Program Felles infrastruktur FIA Hans Löwe Larsen KS e-helsedag 1. mars 2017
Bakgrunn og historikk for FIA 2014 2015 2-5 år Lang sikt FIA-programmet Én innbygger én journal Meldingsutveksling er fortsatt papirbasert i stor grad Svakheter med styring, oppfølging og virkemiddelbruk Bedre den elektroniske samhandlingen Byggeklosser for målbildet EIEJ Adresserer utfordringer som er nasjonale Tiltak har tidshorisont på 2-5 år Tiltak har total kostnadsramme på under 100 MNOK 2
Hva er FIA-programmet? Program Styring og koordinering Sterk forankring og involvering Beslutnings- og gjennomføringsevne FIA Felles FIA er samfinansiert Felles prioritering Nasjonale eller sektorielle initiativer Felles realisering Infrastruktur Fokus på fellesmekanismer og - funksjoner Standarder, regler, arkitektur, forvaltning Fremtidige byggeklosser for målbildet 3
FIA er kontinuerlig feilsøking, forbedring og «tuning» Arbeid «under panseret» Skjulte kostnader (og gevinster) Lite «klipping av snorer» Erkjennelse 1: «Alt henger sammen med alt» Erkjennelse 2: «TTT» 4
Hvorfor erkjennelsene? Landskapet Kommunale helse- og omsorgstjenester 4 500 fastleger Fastlege Samhandling og felleskomponenter Spesialisthelsetjenester Fastlege HF/Sykehus 191 legevakter Fastlege Legevakt Helsestasjon/ skolehelse Grunndata Fastlege HF/Sykehus Fastlege HF/Sykehus 4 regionale helseforetak 428 kommuner 1 000 sykehjem Fastlege Sykehjem Fastlege Hjemmetjeneste Øvrige aktører Apotek Apotek Privat sykehus Kjernejournal Meldingsutveksling Fastlege Avtalespesialist Sikkerhetsløsning E-resept Fastlege HF/Sykehus Fastlege AMK/ ambulanse Fastlege Privat sykehus Ca. 1 500 avtalespesialister og institusjon Apotek Privat lab./rad. Andre aktører Helsenorge Nye komponenter 5
FIA-programmet består av tre underliggende prosjekter Program felles infrastruktur Samhandling Papir og doble rutiner skal reduseres Prosjektet skal: Implementere tiltak for enhetlig meldingsutveksling Planlegge forvaltningsmodell Planlegge moderniseringstiltak Effekter: Aktørene skal kommunisere elektronisk, og papir sendes ikke parallelt Sikkerhetsinfrastruktur Manglende og vanskelig tilgang til pasientog brukeropplysninger på tvers av virksomheter og mellom IKT-systemer. Prosjektet skal: Etablere påloggingsløsning for enkel og sikker innlogging til fagsystemer og nettløsninger Muliggjøre engangspålogging Legge til rette enkel og sikker integrasjon av ekstern informasjon i fagsystemene Effekter: Forbedret brukeropplevelse, redusert kompleksitet, og økt samordning og forutsigbarhet Felles legemiddelliste Feil bruk av legemidler som følge av manglende oversikt øker risiko for skader og dødsfall Prosjektet skal: Gi pasient, pårørende og helsepersonell bedre oversikt over pasientens faktiske legemiddelliste Effekter: Riktigere forskrivning og lavere risiko for pasientskader 6
FIA Samhandling 7
Meldinger I 2012 ble det sendt 400.000 medisinske meldinger over Helsenettet.
Hvordan jobbet vi i 2016? PROSJEKTTEAM AKSJONSGRUPPER SEKTOREN PRESISERINGER OPPDATERT ADR.REGISTER NORD 10-15 pers APPREC LØSNING SYKEHUS SAREPTA TJENESTEBASERT ADRESSERING MELDINGS- VALIDERING MIDT 10-15 pers VEST 10-15 pers MÅLBILDET BEHOV LEGEKONTOR KOMMUNE SØR-ØST 10-15 pers etc... 9
IMPLEMENTERING Hvordan skal vi jobbe i 2017? PROSJEKTTEAM AKSJONSGRUPPER SEKTOREN PRESISERINGER NORD +leverandører APPREC OPPDATERT ADR.REGISTER SYKEHUS MIDT +leverandører TJENESTEBASERT ADRESSERING FIA Samhandling VEST +leverandører MÅLBILDET SAREPTA LEGEKONTOR KOMMUNE MELDINGS- VALIDERING SØR-ØST +leverandører etc... 10
IMPLEMENTERING På veien mot målet PROSJEKTTEAM AKSJONSGRUPPER SEKTOREN PRESISERINGER NORD +leverandører APPREC OPPDATERT ADR.REGISTER SYKEHUS MIDT +leverandører @ @ TJENESTEBASERT ADRESSERING FIA Samhandling AR MÅLBILDET SAREPTA VEST +leverandører LEGEKONTOR @ KOMMUNE MELDINGS- VALIDERING SØR-ØST +leverandører etc... MELDINGS- VALIDERING SYNKRONISERT ADRESSEREGISTER 11
FIA Forenklet feilsøking med Meldingsvalidatoren Samhandling Sikkerhet Felles legemiddelliste «Dette er et kjempeflott verktøy for å kunne finne ut hva som er feil og ta dette videre med leverandørene. I kommunene har man ikke denne kompetansen, og klarer ikke finne ut hva som er feil, og da får man ikke gehør.» - Representant fra Lenvik kommune (etter å ha brukt meldingsvalidatoren) 23. JANUAR 25. JANUAR 1. FEBRUAR 8. FEBRUAR HELDAGSWORKSHOP Side 12
FIA FIA Samhandling, hvordan treffer arbeidet kommunene? Samhandling Sikkerhet Felles legemiddelliste 1. Kommunene har en sentral rolle som kommunikasjonspart til andre kommuner og andre aktører i helse- og omsorgstjenesten. 2. En enhetlig elektronisk meldingsutveksling er en forutsetning for at den elektroniske kommunikasjonen er effektiv og sikker, og det vil redusere behovet for overvåkning og manuelt arbeid hos kommunene 3. Med Meldingsvalidatoren får kommunene et verktøy for å dokumentere feil i meldingsutvekslingen, også feil som må rettes hos andre aktører og leverandører. 4. Kommunene deltar aktivt i arbeidet sammen med helseforetak, fastleger og leverandører. 5. Særbehov hos kommunene (f.eks interkommunalt samarbeid) blir dekket for de berørte kommunene og deres samhandlingsparter Side 13
FIA Forvaltningsmodellen definerer kontaktpunkt med kommunene i flere ledd Samhandling Sikkerhet Felles legemiddelliste Helse- og omsorgsdepartementet Direktoratet for e-helse Nasjonalt e-helsestyre (NEHS) Prioriteringsutvalg (NUIT) Fagutvalg (NUFA) Produktstyre (prioriteringsorgan) Forvaltning Koordineringsorgan Kommunene representert Jeg har et behov! Virksomheter i helse- og omsorgstjenesten Leverandører Side 14
FIA Sikkerhetsinfrastruktur
Pasient og brukeropplysninger er lite tilgjengelig på tvers av virksomheter og mellom IKT-systemer Ønskede virkninger Helsepersonell opplever at vesentlige pasientog brukeropplysninger er lite tilgjengelige på tvers av virksomheter og mellom IKTsystemer Politiske målsetninger Normative behov og rammebetingelser Trender og drivere Etterspørselsbaserte behov Dele opp elefanten Mange tiltak - høy kompleksitet Hovedfokus Skape trygghet før realisering Teknisk utprøving og gevinstkartlegging Identitet og tilgangskontroll Tilgang på tvers av virksomheter og mellom IKT-systemer Tett samarbeid Felles prioritering og forståelse 1. Forbedret brukeropplevelse for helsepersonell 2. Lavere kostnader og kompleksitet ved innføring av løsninger 3. Økt samordning rundt bruken av sikkerhetsinfrastruktur 4. Økt forutsigbarhet for videre utvikling av sikkerhetsløsninger Helsepersonell og annet personell med tjenstlig behov skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger, uavhengig av hvor informasjon er lagret Dagens situasjon FIA Sikkerhetsinfrastruktur vurderer og gjennomfører tiltak som kan understøtte det langsiktige målet, og samtidig gi gevinst for sektoren på kort til mellomlang sikt Visjon 17
FIA FIA Sikkerhetsinfrastruktur - hva betyr en felles autentiseringstjeneste for kommunene? Samhandling Sikkerhet Felles legemiddelliste Forventede resultater i 2017 1. Felles innloggingsløsning Felleskomponent for nivå 4 1 pålogging via nettleser og i fagsystemer 2. Felles tillitsanker Muliggjør engangspålogging («single sign-on) på tvers av virksomheter og mellom IKTsystemer. 3. Fellesløsning for beskyttelse av tjenester Muliggjør å beskytte hvordan ekstern informasjon gjøres tilgjengelig på en enhetlig måte Forventede effekter 1. Enkel og sikker innlogging Helsepersonell logger seg inn i EPJ og nasjonale e-helseløsninger på én enhetlig måte 2. Engangspålogging Helsepersonell slipper å forholde seg til flere ofte tidkrevende - pålogginger for å få tilgang til nødvendig informasjon 3. Tett integrasjon Helsepersonell får tilgang til ekstern informasjon som en integrert del av EPJ Konkrete eksempler Sykepleier/lege Kan få nivå 4 pålogging til EPJ med tilgang til andre tjenester integrert eller i nettleser - uten ny pålogging Logger seg inn med BankID, og får tilgang til oppdatert legemiddelinformasjon Kommunal IT-sjef Redusert kompleksitet forbundet innføring av PKI-basert eid Kan få redusert og samlet kostnader forbundet med PKIbasert eid 1 Planlagt støtte for Buypass, Commfides og BankID 18
FIA Felles Legemiddelliste Side 19
«Feil bruk av legemidler fører til en rekke alvorlige bivirkninger og dødsfall i Norge hvert år» Dagens utfordringer Effekter Helsepersonell mangler oversikt over pasientens faktiske legemiddelbruk Mange kilder Tidkrevende å sammenstille informasjonen Varierende kvalitet på opplysningene Oversikt over pasientens faktiske legemiddelbruk Kilde: Meld. St. 28 (2014 2015) «Riktig bruk bedre helse» (Legemiddelmeldingen)
Felles legemiddelliste på kort- til mellomlang sikt (3-5 år) Konseptfasens mandat var å utrede konsept for FLL som kan la seg realisere på kort- til mellomlang sikt (3-5 år) For å kunne realisere FLL på kort- til mellomlang sikt kreves; Gjenbruk av dagens nasjonale løsninger (E-resept og Kjernejournal) Gjenbruk av dagens LIB-melding i e-resept (benyttes for multidose) Realisering av konseptet innebærer behov for regelverksendring. 21
Kort intro til valgt konsept 2a: LiB (M25) til alle E-resept, e-multidose og Kjernejournal innføres nasjonalt hos alle relevante aktører. Pasientens felles Legemidler i bruk (LiB) redigeres i legemiddelmodulen i lokal EPJ og deles via Reseptformidleren En strukturert oversikt over pasientens legemidler i bruk baseres på e-resept M25-meldingen som lagres i Reseptformidleren og kopieres til Kjernejournal Alle leger oppdaterer pasientens felles LiB i Reseptformidleren Alt helsepersonell med tjenstlig behov (ikke-rekvirenter) får aktiv LiB tilgjengelig direkte inn i legemiddelmodulen i lokal EPJ via kjernejournal Helsepersonell kan motta varsler om endret LiB (eller nye resepter) i RF/KJ automatisk i EPJ Pasient og pårørende får elektronisk tilgang til aktuell LiB via helsenorge.no.
Overordnet status hvor er vi Gjennomført Konseptfase fra august 2015 januar 2016, besluttet konsept 2a: LiB (M25) til alle Gjennomført Planleggingsfase fra mars desember 2016: Besluttet oppstart av gjennomføring fase 1: tiltak som ikke krever juridiske endringer Besluttet oppstart av juridisk prosess med HOD: endring av Reseptformidlerforskriften Besluttet oppstart av helsefaglig arbeidsgrupper for å jobbe med rutiner og retningslinjer I gang med første gjennomføringsfase fra januar 2017 Beskrivelse av milepæler og beslutningspunkter Når gjennomføringen starter. 2. Januar 2017 Detaljert løsningsspesifikasjon er klargjort og bestilt til leveranse 17.4 1. Mai 2017 Planlagt ferdig innen dato Akseptansetest gjennomført for Kjernejournal, Forskrivningsmodulen og Helsenorge 24. November 2017 Oppstart utprøving fase 1 Januar 2018 Når endret forskrift trer i kraft 1. Juli 2018 Oppstart utprøvning fase 2 Medio 2018 Side 23
Organisering
Organisering av programmet NEHS Styringsgruppe Leder: Christine Bergland Meetali Kakad Bjørn Nilsen Erik M Hansen Helse Sør-Øst RHF Helse Nord RHF Helse Vest RHF NUIT E-helse Programeier: Inga Nordberg Per Olav Skjesol Håkon Grimstad Jan Arild Lyngstad HEMIT NHN Helsedirektoratet NUFA Program Felles Infrastruktur Programleder: Hans Løwe Larsen Assisterende programleder: Lars Angell Jørgensen Nina Bjørlykke Roger Schäffer Sidsel Sunde-Tveit Egil Rasmussen NIKT FHI KS KS Controller Prosjekteier Hilde Lyngstad Prosjekteier Hanne Merete Glad Prosjekteier Inga Nordberg EPJ-løftet Felles legemiddelliste Samhandling Sikkerhet Infrastruktur Jorunn Kaasin Mosbergvik Georg F. Ranhoff Erik Hedlund Én innbygger, én journal Arbeidsgrupper Arbeidsgrupper Arbeidsgrupper Andre interessenter 25
Spørsmål? 26