Informasjonsinfrastruktur som basis for digital forvaltning Temaer: Hva er en [informasjons]infrastruktur» Hva skiller en informasjonsinfrastuktur fra et IS Noen viktige egenskaper ved II» Infrastrukturer har alltid en installert base Hva kan vi lære av Internet Hvorfor er II-perspektivene viktig» Utvikling/drift og vedlikehold forutsetter en annen tilnærming og» er mer krevende en for IS Infrastruktur og nettverksøkonomi Sammenkobling av infrastrukturer, Litt om arkitektur for elektronisk samhandling se forelesningen på seminaret 1210 Hva er en infrastruktur? En generell definisjon (Webster dictionary) A substructure or underlying foundation; esp., the basic installations and facilities on which the continuance and growth of a community, state, etc. depends as roads, schools, power plants, transportation and communication systems, etc. Eksempler på tradisjonelle infrastrukturer Fysiske infrastrukturer:» Veier, jernbane, flyplasser, strøm-, vann-, søppelhåndtering, kloakk, Tradisjonelle kommunikasjoner:» Telefon, radio, TV, Kunnskapsinfrastrukturer» Skoler, biblioteker, universiteter og forskningsinstitusjoner, etc FINF4001 Forelesning 12.10.06 Arild Jansen, AFIN, UiO 1 FINF4001 Forelesning 12.10.06 Arild Jansen, AFIN, UiO 2 Eksempler på nye elektroniske (digitale) infrastrukturer Hva skiller infrastrukturer fra informasjonssystemer Nasjonale (basis) kommunikasjonsinfrastrukturer» Telekommunikasjonsnett: ISDN, Internet, GSM, UMTS. Nasjonal basis informasjonsinfrastruktur» Internett med WWW-applikasjoner Sektorvise informasjonsinfrastrukturer» Privat: Transport/reiseliv,, banksektoren (BBS++)» Offentlig: Nasjonalt helsenett, Nødnettet, Bedrifts- og konsernspesifikke infrastrukturer» Hydro, Statoil, dagligvarekjedene, Servicefunksjoner som infrastrukturer :» Elektroniske Betalingssystemer [PKI: Public Key Infrastructure] Informasjonssystemer Bestemt, avgrenset formål Toppstyrt utvikling Begrenset levetid Kan erstattes med et nytt (gjennom revolusjon ) Baseres på sentral kontroll Standardisering etter behov Infrastrukturer Generelt, bredt formål Delvis utviklet neden i fra Ingen start- eller dødsdag Alltid en forhistorie Må utvikles skrittvis (evolusjonært) Ingen har full kontroll» Ofte uventede sideeffekter Standardiserte grensesnitt og ofte standard formater/protokoller FINF4001 Forelesning 12.10.06 Arild Jansen, AFIN, UiO 3 FINF4001 Forelesning 12.10.06 Arild Jansen, AFIN, UiO 4 1
Hva karakteriserer en informasjonsinfrastruktur I Da USA (Clinton/Gore) etablerte en nasjonal II, basert på Internett og WWW), ble disse prinsipperlagt til grunn : Åpen (ikke lukket) Felles for alle (som den er ment for) Deles av mange (kan også være et problem: trafikkkork, spam, virus) Muliggjørende (enabling) Gjennomsiktig Standardisert ofte lagdelt Lang levetid (evigvarende?) Sosio-teknisk konstruksjon Hva karakteriserer en infrastruktur - II Ruhleder og Star peker også på disse egenskapene : Heterogen mange ulike typer komponenter Hele tiden under utvikling (evolving) Bygger på en installert base Integrert del av praksis og daglige arbeidsrutiner Usynlig, først synlig ved sammenbrudd Kan ikke konstrueres, må gradvis utvikles Kilder Hanseth ( 2002), McGarthy (1996) FINF4001 Forelesning 12.10.06 Arild Jansen, AFIN, UiO 5 FINF4001 Forelesning 12.10.06 Arild Jansen, AFIN, UiO 6 Installert base Infrastrukturer kan aldri bygges på bar bakke» Noe eksisterer allerede Den installerte basen omfatter» Node i nettverket; utstyr og programvarer,» Leverandører, vedlikehold- og driftspersonell» Prosedyrer og rutiner, arbeidspraksis» Protokoller, standarder, standardiseringsorganer,» Kunnskap, kompetanse og erfaringer, dokumentasjon, Den installerte basen er et heterogent nettverk av menneskelige og tekniske komponenter» Kan bare bli modifisert og utvidet aldri helt glemt Eks: Qwerty tastaturet, sporbredden på togskinner Strategi for utvikling/vedlikehold: Drifting og kultivasjon (jf Ciborra) Noen generelle informasjonssystemer får etter hvert karakter av informasjonsinfrastrukturer De åpner seg mot flere brukermiljøer og bruksmåter som en felles basis De kan brukes mot ulike systemløsninger De oppviser stabilitet over tid De oppfattes som standard og får en standardiserende effekt Kan møte nye behov hos både tilbydere og (for)brukere Eks : Felles bookingssystemer, BBS &bankterminaler, digitale pasientjournaler, samordnet opptak, studentweb en, osv Hva innebærer dette i praksis for arbeidet med videreutvikling og drift? FINF4001 Forelesning 12.10.06 Arild Jansen, AFIN, UiO 7 FINF4001 Forelesning 12.10.06 Arild Jansen, AFIN, UiO 8 2
Noen eksempler i norsk forvaltning: Kan disse sies å ha II-egenskaper og hvilke? Statens tverrsektorielle nett :» Fellesbetegnelse på Depnett- SSI + SRI + Helsenettet http://www.shdir.no/index.db2?id=330 Skolenettet.no http://skolenettet.ls.no/ Kulturnett: http://bibliotek.kulturnett.no/ Skolenett : http://www.skolenett.no/ Forsvarets felles EPR-system (FISBasis) Samordna opptak (http://www.samordnaopptak.no). Er dette Internett? Logisk nettverks arkitektur OSI modellen FINF4001 Forelesning 12.10.06 Arild Jansen, AFIN, UiO 9 FINF4001 Forelesning 12.10.06 Arild Jansen, AFIN, UiO 10 Eller er dette Internett? Ulike lag i Internetts arkitektur forenkelt Bruker-orienterte. anvendelser (applikasjoner) Basistjenester, f eks. e- post, filoverføring, www Brukerdefinerte protokoller SMTP, Telnet, FTP, DNS, HTTP, Bruker-orienterte anvendelser (applikasjoner) Basistjenester, f eks. e- post, filoverføring, www Ende-til-ende utveksling av Transport: TCP data Internett: IP Adressering og ruting Ende-til-ende utveksling av data, Adressering og ruting Kontroll av linjer/forbindelser,. Lokalnett, ISDN, ASDL, Kontroll av linjer/forbindelser FINF4001 Forelesning 12.10.06 Arild Jansen, AFIN, UiO 11 FINF4001 Forelesning 12.10.06 Arild Jansen, AFIN, UiO 12 3
Er Internett en informasjonsinfrastruktur? Åpen Ja Felles for alle Ja, både tilbydere og brukere Deles av alle Ja, prinsipielt av alle Muliggjørende Ja Hele tiden under utvikling Ja Gjennomsiktig og usynlig Stort sett ja Standardisert og lagdelt Ja Lang levetid: Ja, vi håper det? Integrert del av praksis For mange, ja Sosio-teknisk konstruksjon Ja Installert base Ja : men hva var den? Internett må sies å oppfylle nær alle krav en II Infrastrukturer og nettverksøkonomi Økonomiske fordeler øker med størrelsen» Verdien øker ved vekst i antall brukere» F eks. verdien (nytten) av en standard øker med antall brukere Nettverks eksternaliteter» Skjer ved at en markedsaktør påvirker andre uten at det blir betalt noen kompensasjon» Positive og negative eksternaliteter + Nye tjenester øker verdien for andre tilbydere og brukere - Spam, virus, kø/kapasitetsproblemer Sti-avhengighet og Innlåsning (lock-ins)» Tidlige designvalg kan ha svært uheldige konsekvenser» Låst til eksisterende standard løsninger, eks Querty- tastaturet, sporbredden på toget (installert-base problemeatikk) Tidlig standardisering kan føre til dårlige løsninger De beste alternativer går ikke alltid av med seieren, jf kampen om universell video-standarder, og nå ulike digitale signatur-løsninger FINF4001 Forelesning 12.10.06 Arild Jansen, AFIN, UiO 13 FINF4001 Forelesning 12.10.06 Arild Jansen, AFIN, UiO 14 Installed base som en aktør Re-enforcing mechanisms» In order to work, it must be aligned with the existing Further adoption Larger installed base More complements produced Greater credibility of standards Reinforces values to users Integrasjon og sammenkobling To grunnleggende ulike typer integrasjon eller sammenkobling av infrastrukturer» Vertikal integrasjon, som innebærer at applikasjoner knyttes til en bestemt infrastruktur,» Typisk i telenettene, som f eks. SMS som en integrert del an mobiltelefonnettet» Horisontal integrasjon, dvs samvirke mellom nettverk på ulike lag,» Internett, LAN - WLAN Såkalt konvergens er blant annet knyttet til integrasjon på ulike nivåer FINF4001 Forelesning 12.10.06 Arild Jansen, AFIN, UiO 15 FINF4001 Forelesning 12.10.06 Arild Jansen, AFIN, UiO 16 4
Vertikal integrasjon Horisontal Integrasjon (samvirke) Nettverk Lag Nett A Applikasjoner Tjenester Nett/Transport -laget Linjelag Fysisk lag Karakteristiske trekk Konverterer (oversetter) Nett B Applikasjoner Tjenester Nett/Transport -laget Linjelag Fysisk lag Nettverk Lag Applikasjoner Tjenester Nett/Transport -laget Linjelag Nett A Nett B Konverterer C Konverterer B Konverterer A -Hver nett har egne løsninger på alle nivåer, som regel lukket -Datautveksling mellom nett forutsetter konvertering på alle lag Fysisk lag FINF4001 Forelesning 12.10.06 Arild Jansen, AFIN, UiO 17 FINF4001 Forelesning 12.10.06 Arild Jansen, AFIN, UiO 18 Noen sentrale prinsipper Lagdeling :» Programmene er delt i vertikale lag som bygger på hverandre, men utveksler data gjennom enkle formater Eks. E-post (SMTP) bygger på TCP, som bygger på IP, Modularisering» Funksjoner og tjenester atskilles i programmer som arbeider selvstendig Eks: e-post, filoverføring og WWW er helt adskilte tjenester Minimumsløsninger» Hver tjeneste er så enkel som mulig Dekomponere informasjonsinfrastrukturer Strukturer og lag av infrastrukturer FINF4001 Forelesning 12.10.06 Arild Jansen, AFIN, UiO 19 FINF4001 Forelesning 12.10.06 Arild Jansen, AFIN, UiO 20 5
Ulike tilnærminger til utvikling av infrastrukturer Topp-styrt utvikling Målet er den rasjonelle og fullstendige, perfekte løsningen» Søker å inkludere alle gode ønsker og behov Spesifikasjonsdrevet: fossefallsmetoden» Lukket verden og sentralisert kontroll» Monolittisk organisasjon Som regel implementert revolusjonært (alt på en gang) Nedenfra-opp utvikling eksperimentell og iterativ Involverer flere bruker og miljøer Starter med minimumsløsninger» Akseptere kompromisser og søker pragmatiske løsninger Det gode er ikke det bestes fiende Internett modellen The TCP/IP tilnærmingen» Utgangspunkt i behovet for å knytte sammen ulike nett Basert på lagdeling og horisontal integrasjon Minimumsfunksjonalitet på nett-laget og lavere lag» Balansere standarder og fleksibilitet Åpenhet Dubleringer og konvertere (oversettere/gateways)» Minimale standarder Foreløpige, gradvis forbedringer» Hvilke aspekter er relevante Både tekniske og menneskelige» Internet har gradvis fått gjennomslag og vokst gjennom sjølforsterkende effekter (installert base positive eksternaliteter FINF4001 Forelesning 12.10.06 Arild Jansen, AFIN, UiO 21 FINF4001 Forelesning 12.10.06 Arild Jansen, AFIN, UiO 22 Noen lenker Bakgrunnslitteratur: - Ciborra et al: From Control to drift, kap. 2,4 and 5 - Hanseth, Ole: From Systems to Networks and infrastructures http://www.ifi.uio.no/~oleha/publications/ib_isr_3rd_resubm2.html Offentlige dokumenter : ODIN: http://odin.dep.no/odin/norsk/index-b-n-a.html Standardisering/NOSIP: http://www.statskonsult.no/prosjekt/standsekr/index.htm Samferdselsdepartementet:, f eks.» http://odin.dep.no/sd/norsk/publ/rapporter/028021-220008/index-dok000-b-n-a.html POst- og teletilsynet» http://www.npt.no/servlet/page?_pageid=140&_dad=web&_schema=portal30 Helsenett:» Det nasjonale helsenettet bygges opp gjennom regionale helsenett i de 5 helseregionene.. http://www2.telemed.no/telemed_i_bruk/tjenester/helsenett.html Utdanning.no http://www.utdanning.no/dep/portal/.cmd/resetpage/_pagr/104/_pa.104/111?res et=true Hvorfor en teorier om infrastrukturer viktig En teori gir en mer presis beskrivelse av egenskapene ved en II» Eks hva skiller en infrastrukturer fra informasjonssystemer i En teori kan gi bedre forståelse av hvordan infrastrukturer utvikles og endres» Internet, OSI, ERP -systemer Kan derved også gi oss kunnskap og erfaringer hvordan vi kan utvikle/vedlikeholde nye infrastrukturer, f eks.» Hvordan lykkes med å skape arkitektur for elektronisk samhandel» hvordan etablere en felles elektronisk pasientjournal» Hvordan etablere felles digitale signaturer/pki FINF4001 Forelesning 12.10.06 Arild Jansen, AFIN, UiO 23 FINF4001 Forelesning 12.10.06 Arild Jansen, AFIN, UiO 24 6