Norges forskningsråd Boks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Oslo, 21.05.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/5205 Saksbehandler: Linn Bryhn Jacobsen, Christoffer Grønstad Innspill til Forskningsrådets veikart for bilateralt samarbeid med Russland, Japan, Kina, India, Brasil, Sør-Afrika, USA og Canada Miljødirektoratet viser til invitasjon på forskningsradet.no, og takker for muligheten til å komme med innspill til Norges forskningsråds nye veikart for samarbeid med åtte land som også Miljødirektoratet samarbeider med. Generelt er vi glade for at miljøovervåking og forskning på miljø og miljøteknologi er nevnt som prioriterte områder for mange av landene. Samtidig er det forskningsområder på miljøsiden vi savner i noen av veikartene. Vi har valgt å gi innspill til alle utkastene til veikart unntatt Japan. Vi har etterstrebet at innspillene for hvert enkelt land ikke skal overskride begrensningen på 2 000 tegn, men kan naturligvis utdype innspillene dersom det er ønske om det. Kina Kina er det landet i verden som har de største samlede utslippene av klimagasser og også av enkelte miljøgifter, som for eksempel kvikksølv. Dette gjør Kina til en nøkkelaktør i arbeidet med å gjennomføre globale miljøkonvensjoner og oppnå utslippsreduksjoner. Et styrket kunnskapsgrunnlag om miljøutfordringene i Kina er derfor sentralt for hvilke miljøforbedringer vi kan oppnå både i Kina og globalt. Miljødirektoratet har merket seg, og verdsetter, at klima og miljø er sentrale forskningsområder i utkastet til veikart for det bilaterale forskningssamarbeidet mellom Norge og Kina, og at porteføljen på klimaområdet ser ut til å være mer helhetlig enn i utkastene til veikart for samarbeidet med de fleste andre landene. Miljødirektoratet støtter videre innspill fra forskningsinstituttene om at forskning på byutvikling, særlig knyttet til luftforurensning, bør prioriteres i et nytt program. Fra våre kinesiske partnere forstår vi at det er behov for mer forskning på helseeffektene av ulike typer luftforurensninger og også behov for miljøovervåking for å kunne vurdere effektene av tiltakene kinesiske myndigheter iverksetter. Forskning på mulige løsninger for mer bærekraftige og miljøvennlige byer vil være viktig både for Kina og for det globale miljøet. Fra våre kinesiske partnere forstår vi at det også er behov for å kartlegge energibruken og energimiksen i rurale husholdninger i Kina. Ved oppstart av samarbeid om forskning på marine områder og akvakultur bør det settes av ressurser til forskning på økosystemer og påvirkning på økosystemer. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1
Kina er et land med svært rikt biologisk mangfold. Det er fra kinesisk side innledet samarbeid med Miljødirektoratet om ivaretakelse av biomangfold og økosystemtjenester, herunder tema som synliggjøring/verdsetting av økosystemtjenester og avveininger mellom hensyn til biomangfold og produksjon av fornybar energi. Her er det behov for ytterligere kunnskap. Miljødirektoratet har i flere år samarbeidet med kinesiske myndigheter om en handlingsplan for biomangfold og klima i Sichuanprovinsen. Det er ytterligere behov for forskning i forhold til bruk av natur i klimasammenheng. Russland: Arktisk råd er en viktig ramme for norsk-russisk forskningssamarbeid på miljøområdet, og Sustained Arctic Observing Network (SAON) kan være et godt verktøy for å initiere et mer omfattende forskningssamarbeid med Russland. Universitetet i Tromsø har under Arktisk råd samarbeidet med russiske forskere for å studere helseeffektene av forurensning i Nord-Russland. Det kan være aktuelt med tilsvarende studier av eventuelle helseeffekter på befolkningen rundt Nikel. Generelt vil Miljødirektoratet foreslå å fortsatt prioritere forskning på helseområdet og å synliggjøre koblingene til miljøforskning. Klimaendringer og miljøgifter og andre forurensninger må ses i sammenheng. Klimaendringene antas å endre miljøfordelingen av forurensninger, samt at stoffenes biotilgjengelighet og organismers mottakelighet for farlige stoffer endres. Det er derfor viktig å ha fokus på hvordan klimaendringene påvirker helse og miljø. Når isen smelter, antar vi at miljøgifter som har vært lagret lenge i isen frigjøres og gjenintroduseres i miljøet. Miljøgiftene er spådd å påvirke evnen organismer, populasjoner, samfunn og økosystemer har til å tåle og/eller tilpasse seg tilstrekkelig til klimaendringer. Et fokus på kortlevde klimadrivere (for eksempel kilder, spredning, lokale helseeffekter, effekt på klima) vil være viktig i forskningssamarbeidet med Russland. Fram til nå har Russland fokusert på helseeffekter, og vært skeptisk til det vitenskapelige grunnlaget for klimaeffekter. Et forskningssamarbeid kan være med på å bygge tillit og styrke det felles kunnskapsgrunnlaget på klimaområdet. I tillegg til å se på rollen til skogen og permafrosten som karbonlagre bør man vurdere å se på tareskog og alger som lever nær kysten, eventuelt andre karbonlagre i havet. Forurensende stoffer er nevnt men ikke satt i noen bestemt kontekst. Det kunne være fornuftig å se på forurensningsnivåene som knytter seg til utfordringer vedrørende overskridende grenseverdier for mattrygghet i sammenheng med forurensningsnivåer som knytter seg til negative helseeffekter hos ulike organismer. Miljøgifter har effekter på ikke-høstede bestander (toppredatorer). Det er viktig å opparbeide kunnskap om koblinger der miljøgifter har forårsaket en negativ effekt. Populasjonsutviklingen hos mange arter bør sees mer i sammenheng med flere av stressfaktorene som organismegruppene og deres ulike evolusjonære grener utsettes for og reagerer på. Havforsuring er et område der norsk forskning har en del å bidra med. Effekter på biota som følge av forsuring kan være arena for nybrottsarbeid. Vi lurer også på om det kunne være aktuelt med et norsk-russisk forskningssamarbeid på mer miljøvennlige løsninger i akvakulturnæringen. Sør-Afrika: Miljødirektoratet har merket seg at SANCOOP er et viktig program for forskning på klima- og miljøspørsmål, og vi håper dette fortsatt vil være prioriterte områder i forskningssamarbeidet med Sør-Afrika. Sør-Afrika og Norge har spilt viktige roller i arbeidet med etableringen av det nye naturpanelet (Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Sevices, IPBES), som skal sammenstille og evaluere tilgjengelig kunnskap om det komplekse forholdet mellom naturmangfold, økosystemtjenester og mennesker. Naturpanelet skal 2
Brasil: India: levere sin første globale hovedrapport i 2018, og regionale utredninger vil være sentrale komponenter i dette arbeidet. Det bilaterale forskningssamarbeidet kan styrke de tematiske utredningene naturpanelet skal levere. For eksempel er det behov for et styrket kunnskapsgrunnlag om fremmede arter, jordforringelse og pollinering, modellering og scenarioer, samt verdsetting av økosystemtjenester. Kapasitetsbygging er en sentral komponent i arbeidet til naturpanelet, blant annet for å styrke utviklingslands evne til å produsere kunnskap og gjøre denne kunnskapen tilgjengelig for beslutningstakere. Som en del av vårt arbeid med naturpanelet vil Norge etablere en teknisk støtteenhet for kapasitetsbygging i Trondheim. Sør-Afrika spiller en viktig rolle for kapasitetsbygging i sørlige Afrika, og et forskningssamarbeid vil kunne styrke både Sør- Afrikas og Norges roller og leveranser som bidragsytere til kapasitetsbygging på området. Sør-Afrika og Norge er også viktige bidragsytere til den generelle klimaforskningen og til arbeidet med rapportene til FNs klimapanel. Miljødirektoratet har gode erfaringer med å samarbeide med sør-afrikanske partnere i arbeidet med å gjøre forskningen tilgjengelig for beslutningstakere, og vi håper det vil være rom for å prioritere klimaforskningen også framover. Vi har merket oss at utkastet til veikart sier at "Satsingen innen klima og miljø forventes å føre til økt engasjement også av samfunnsforskere fra begge land innenfor disse temaene, ikke minst når det gjelder tilpasning til klima- og miljøendringene". Vi tror en bevisst prioritering av forskning på klimatilpasning vil være hensiktsmessig. Miljødirektoratet samarbeider med brasilianske miljømyndigheter om å styrke reguleringen av olje- og gassektoren og om å styrke arbeidet med forvaltning av brasilianske havområder. Vi diskuterer også et mulig samarbeid på klimaområdet. Vi ser behov for at samarbeidet om klima- og annen miljøforskning videreføres og styrkes. Vi forstår fra våre brasilianske partnere at det er behov for videreutvikling av miljøovervåkingen og beredskapen i brasiliansk olje- og gassektor. Et styrket kunnskapsgrunnlag om utvinning av olje og gass på dypt hav vil være nyttig. En rekke tema listes som aktuelle for et mulig samarbeid om klimaforskning, og Miljødirektoratet synes det er positivt om det kan legges til rette for et bredt samarbeid her. Det er koblinger mellom avsnittene om forskning på miljø og klima og om marin forskning, og disse kan med fordel ses i sammenheng. Kunnskap om klimasystemet, effekter av og tilpasning til klimaendringer, karbonsyklus med mer er viktig for å sikre en helhetlig og økosystembasert forvaltning av marine områder og ressurser. Norsk miljøforvaltning er opptatt av at marin forvaltning skal være helhetlig og økosystembasert. I forhold til veikartets omtale av fiskeri og akvakultur, både på land og til havs, ville det være positivt om et forskningssamarbeid kunne gi rom for å se bredt på disse temaene. Norge og Brasil forvalter store havområder. Et mer spesifikt forskningssamarbeid på havforvaltning, inkludert overvåking, kunne se på bruk av indikatorer, samlet påvirkning og konsekvenser. Brasil og Norge er begge viktige aktører i naturpanelet (Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Sevices, IPBES), som skal sammenstille og evaluere tilgjengelig kunnskap om det komplekse forholdet mellom naturmangfold, økosystemtjenester og mennesker. Brasil og Norge har blant annet et nært samarbeid på kapasitetsbygging under naturpanelet. India er et viktig utslippsland både når det gjelder klimagasser og miljøgifter. India har også et omfattende naturmangfold. Miljødirektoratet ser at forskning på disse områdene bør være framtredende i Norges forskningsråds veikart for samarbeid med India. Klima- og energispørsmål er tett sammenbundet, og som på energiområdet har India solide forskningsmiljøer på klimaområdet. Det har Norge også, noe som har ført til godt 3
USA: samarbeid, blant annet i FNs klimapanel. Et klimaprogram, eller en klimakomponent som del av et forskningsprogram, bør åpne for samarbeid på et bredt spekter av klimarelatert forskning, inkludert klimasystemet, mulige virkemidler for utslippsreduksjoner, miljøteknologi, effekter av klimaendringer og behov for og evne til klimatilpasning. India er et land i rask utvikling, og omfattende framvekst av industri har ført til økt press på miljøet. Miljøovervåking og forskning på miljøgifter og konsekvenser av utslipp av miljøgifter (blant annet fra avfallshåndtering) er viktige og aktuelle områder for et bilateralt forskningssamarbeid. Biodiversitet er omtalt i regjeringens strategi for samarbeidet mellom India og Norge under overskriften "Klima, miljø og ren energi for å fremme bærekraftig utvikling". Miljødirektoratet samarbeider med Indias National Biodiversity Authority i Chennai om oppretting av et senter for biologisk mangfold. Senteret skal blant annet gi råd til myndighetene om nasjonal forvaltning og lovgivning på naturmangfoldsområdet. En prioritering av biodiversitet i det bilaterale forskningssamarbeidet ville både kunne styrke dette arbeidet og bidra til å utvikle et styrket kunnskapsgrunnlag og et bedre utgangspunkt for forvaltning av naturressursene i India. India og Norge er begge viktige aktører i naturpanelet (Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Sevices, IPBES), som skal sammenstille og evaluere tilgjengelig kunnskap om det komplekse forholdet mellom naturmangfold, økosystemtjenester og mennesker. Naturpanelet skal levere sin første globale hovedrapport i 2018, og regionale utredninger vil være sentrale komponenter i dette arbeidet. Det bilaterale forskningssamarbeidet kunne styrke de tematiske utredningene naturpanelet skal levere. Aktuelle områder for forskningssamarbeid på naturmangfoldsområdet inkluderer effektene av arealendringer, overhøsting, forurensning, klimaendringer og fremmede arter. Det er også behov for et styrket kunnskapsgrunnlag om jordforringelse og pollinering, modellering og scenarioer, samt verdsetting av økosystemtjenester. Som utkastet til veikart for forskningssamarbeidet mellom Norge og USA påpeker, er USA en viktig aktør når det gjelder forskning generelt og særlig når det gjelder polarforskning. Miljødirektoratet er opptatt av et fortsatt godt samarbeid med USA om både miljø- og polarforskning. Det er etablert et samarbeid mellom den arktiske forskningsorganisasjonen IASC og Arktisk råd, Sustained Arctic Observing Network (SAON), som kan være et godt verktøy for å initiere et mer omfattende forskersamarbeid med USA. Denne organisasjonen skal blant annet lette arktisk forsker- og ekspertsamarbeid og sikre gjenbruk av data. Under Arktisk råd samarbeides det i to grupper om helseutfordringer knyttet til forurensninger og om allmenne helsespørsmål, og USA deltar aktivt i dette samarbeidet. Norske forskere bidrar også til NOAAs arbeid med Arctic Report Card http://www.arctic.noaa.gov/reportcard/, som årlig oppdaterer verden på de siste internasjonale forskningsresultatene knyttet til Arktis. Utkastet til veikart foreslår at økt deling og bruk av data bør være prioritert i samarbeidet med USA. I denne sammenheng kan det være en idé å inngå en intensjonsavtale om samarbeid mellom USA og Norge vedrørende tilgang til miljøprøvebanker og lignende knyttet til retrospektive analyser i forskningsprosjekter. Canada: Som utkastet til veikart for forskningssamarbeid mellom Norge og Canada påpeker, er Canada en vesentlig bidragsyter når det kommer til forskning på og i Arktis. En stor del av denne forskningen er miljøforskning, og Miljødirektoratet er opptatt av et fortsatt godt samarbeid med Canada når det gjelder miljø- og polarforskning. Det er etablert et samarbeid mellom den arktiske forskningsorganisasjonen IASC og Arktisk råd, Sustained Arctic Observing Network (SAON), som kan være et godt verktøy for å initiere et mer omfattende forskersamarbeid med Canada. Denne organisasjonen skal blant annet lette arktisk forsker- og ekspertsamarbeid og sikre gjenbruk av data. 4
Under Arktisk råd samarbeides det i to grupper om helseutfordringer knyttet til forurensninger og om allmenne helsespørsmål, og Canada deltar aktivt. Norge ved professor Jon Øyvind Odland er co-chair med Canada i forurensningsgruppen under AMAP. Et mulig område for videre forskningssamarbeid er helse, miljø, sikkerhet og utvikling av teknologi og standarder for operasjoner under krevende arktiske klimatiske forhold etterhvert som petroleumsaktiviteten øker nordover i islagte farvann. Det kan være en idé å inngå en intensjonsavtale om samarbeid mellom Canada og Norge vedrørende tilgang til miljøprøvebanker og lignende knyttet til retrospektive analyser i forskningsprosjekter. Vi håper innspillene over kan være av nytte i ferdigstillingen av de nye veikartene. Spørsmål knyttet til innspillene kan rettes til forskningskoordinator Linn Bryhn Jacobsen (linn.bryhn.jacobsen@miljodir.no / 992 48 968) og Christoffer Grønstad (christoffer.gronstad@miljodir.no / 901 18 286). Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Yngve Svarte avdelingsdirektør Anne Sundbye seksjonsleder Kopi til: Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO 5