KLIMAREGNSKAP BERGEN KOMMUNE

KLIMAREGNSKAP BERGEN KOMMUNE - Klimafotavtrykkanalyse av kommunens virksomhet

INNHOLDSFORTEGNELSE Oppsummering 1 Metode 2 Resultater 3 Per bidrag 3 Per tjeneste 4 Utvikling 4 Hotspot-analyse 6 Scope-fordelt klimaregnskap 7 Drift versus investeringer 8 Sammenligninger 9 Kontakt 10

Oppsummering Klimaregnskapet for Bergen kommune sin egen virksomhet for a r 2015 viser et totalt klimafotavtrykk pa drøyt 269,5 kilotonn (kt) CO 2 ekv. Dette tilsvarer 0,98 tonn per innbygger, og er noe lavere enn det nasjonale snittet pa 1,02 t, men marginalt høyere enn fylkessnittet pa 0,97 t. Tall i tonn CO2 ekv. Admin. Barnehage Grunnskole Helse & Sosial VAR Annet SUM Forbruksvarer 4 224 3 534 10 934 19 360 990 8 507 47 549 Reise og transport 1 456 553 8 542 18 950 194 2 506 32 201 Energi 1 297 889 8 950 7 867 135 10 029 29 167 Bygg og infrastruktur 4 096 3 150 23 157 6 928 24 032 29 406 90 768 Kjøp av tjenester 2 660 22 761 4 010 24 947 11 688 3 792 69 857 SUM 13 732 30 887 55 592 78 052 37 039 54 238 269 541 40000 20000 0 Kjøp av tjenester Bygg og infrastruktur Energi Reise og transport Forbruksvarer Figur 1: Oppsummeringsfigur I figur 1 ser vi strukturen i klimafotavtrykket fordelt pa hovedomra dene pa henholdsvis ulike tjenesteoppgaver og bidragsomra der. For tjenesteomra der ser vi at skole og helse dominerer med til sammen halvparten av klimafotavtrykket. Dette er i tra d med funn fra andre kommuner. Vann, avløp og renovasjon (VAR) og barnehager har ogsa viktige bidrag pa hhv. 37,0 kt og 30,9 kt. Samleposten «Annet» dekker et bredt spekter av andre tjenester, eksempelvis kommunale boliger og kultur og idrett. For bidragsomra der ser vi bidrag fra forbruksmateriell pa 47,5 kt, reise og transport pa 32,2 kt, energi pa 29,2 kt, bygg og infrastruktur pa 90,8 og kjøp av tjenester pa 69,9 kt. Den viktigste hovedkategorien er altsa bygg og infrastruktur, dette er en samlepott som dekker klimafotavtrykket fra all investeringer i nybygg/anlegg, samt drift av eksisterende. Leie av bygg er ogsa inkludert her. Kjøp av tjenester er hovedsakelig rettet mot barnehager (alle private barnehager), private helsetjenester, samt noe VAR-tjenester. I absoluttverdi har klimafotavtrykket til Bergen kommune økt fra 151,1 kt i 2001 kt til 269,5 kt i 2015. Per innbygger har klimafotavtrykket i samme periode økt fra 0,66 til 0,98, en økning pa nær 50 %. Dette er betydelig, og mer enn den nasjonale økningen pa 26 %. A rsaken virker a være at Bergen kommune i utgangspunktet la veldig lavt i klimafotavtrykk per innbygger fra og med a r 2001, men at det fra 2007 har vært økte investeringer i bygg og infrastruktur som bidrar til klimagassutslipp. Det er altsa viktig a se denne økningen i sammenheng med eventuelle forbedringer i kollektivløsninger og nyere mer energieffektive bygg som pa sikt virker positivt pa klimafotavtykket. Side 1

Metode Klimaregnskapet i dette notatet er sa kalt fotavtrykksbasert. Et klimafotavtrykk kjennetegnes med at man tar med alle klimabidrag, ba de direkteutslipp fra forbrenning av fyringsolje og drivstoff (scope 1), men ogsa indirekte gjennom energibruk (scope 2), og indirekte gjennom alle andre kjøp av varer og tjenester (scope 3). Denne inndelingen er mye brukt, blant annet i den internasjonalt anerkjente GHG-protokollen 1, som er utviklet av World Resources Institute (WRI) og World Business Council on Sustainable Development (WBCSD). Motivasjonen for a inkludere scope 3 bidrag i klimaregnskapet er at studier viser at dette utgjør omtrent 4/5-deler av klimafotavtrykket til kommunal tjenesteproduksjon, noe som a pner for nye muligheter i a redusere klimagassutslipp gjennom eksempelvis at kommunen benytter sin innkjøpsmakt til a stille miljøkrav i anskaffelser. Dette Figur 2: Fordeling av bidrag i en klimafotavtrykksanalysen iht. scope-definisjon til GHG-protokollen perspektivet vil dessuten sikre at kommunens faktiske innflytelse over utslipp synliggjøres bedre pa tvers av ulike organisasjonsmodeller og grad av tjenesteutsetting. Klimafotavtrykket for Bergen kommune er beregnet med klimakostmodellen 2. Modellen benytter en kombinasjon av livsløpsanalyse (LCA) for fysiske innsatsfaktorer (typisk kwh energi, liter drivstoff, kg avfall) og miljøutvidet kryssløpsanalyse (EEIOA) for økonomiske innsatsfaktorer. I en miljøutvidet kryssløpsanalyse benyttes utslipp og aktivitetsdata for et standard utvalg næringslivssektorer (SN2007 /NACE rev2) for a beregne utslippene som ligger bak innkjøpene innen hver sektor. Fysiske tall pa energibruk og økonomiske tall pa innkjøp er begge innhentet via KOSTRA-systemet til SSB 3. Resterende fysiske tall hentes fra kommunen direkte. Bruk av økonomiske innsatsfaktorer altsa hvor mye kommunene kjøper inn av matvarer, undervisningsmateriell, byggematerialer, diverse tjenester, osv. har vist seg som en god og effektiv ma te a fa et godt oversiktsbilde av klimafotavtrykket. Begrensingen er at man ma benytte sektorsnitt av typen «matvareproduksjon», og er ikke i stand til a skille mellom ulike produkter innen hver kategori. Til dette trengs det mer detaljerte LCA-analyser. En klimakostanalyse er derfor ment som en innledende analyse av klimafotavtrykk for a identifisere de omra dene som bidrar mest til utslipp av klimagasser. 1 http://www.ghgprotocol.org/ 2 http://klimakost.asplanviak.no/ 3 https://www.ssb.no/offentlig-sektor/kostra/ Side 2

Resultater PER BIDRAG Resultater for Bergen kommune kan deles inn i ulike bidrag til klimafotavtrykket. Bidragsinndelingen er en kategorisering av vare og tjenestekjøp, der fotavtrykket til alle innkjøp blir tillagt hver kategori. Energi benyttet til a produsere forbruksvarer som Bergen kommune kjøper inn blir altsa klassifisert under forbruksvarer, ikke energi, og energibidraget er altsa da kun fotavtrykket til den direkte energibruken i Bergen kommune sin egen virksomhet. Na r vi fordeler klimaregnskapet pa ulike bidrag legger vi først merke til det høye bidraget fra bygg og infrastruktur pa 34 %. Mye av dette skyldes investeringer. I klimakost blir i utgangspunktet alle utslipp ansvarliggjort det a ret investering gjøres, og ikke fordelt over levetid til bygg. Dette er fordi at det er da man har muligheter til a pa virke byggeprosess og materialvalg etc. Over livsløpet kan lavt energiforbruk forsvare utslippene i investeringsfasen, men denne balansen forutsetter at det gjøres gode valg allerede i planleggingsfasen for nye bygninger. Fra og med 2015 vil alle klimaregnskap pa klimakost-web presenteres ba de med og uten investeringer. Forbruksvarer er en blandingskategori med bidrag fra kontor og undervisningsmateriell, matvarer, samt inventar og utstyr. Til sammen ser vi at dette utgjør 17 % av klimafotavtrykket til kommunal virksomhet i Bergen kommune i 2015. Bidraget fra reise og transport i kommunal virksomhet er videre 12 % av det totale klimafotavtrykket. Kategorien inkluderer kjøp av transporttjenester eksempelvis skoleskyss -, drivstoff til egne kjøretøy, samt ogsa hotell og diettutgifter. Ordinære reiser til og fra arbeid for kommunalt ansatte er ikke tatt med da dette regnes som en del av det private klimafotavtrykket. Videre ser vi at energibruk bidrar med 11 % av klimafotavtrykket gitt en nordisk miks av elektrisitet pa 128 g CO2ekv. per kwh. Til slutt ser vi kjøp av tjenester utgjør 26 % av klimafotavtrykket. Dette er i stor grad klimagassutslipp knyttet kjøp av private tjenester, hovedsakelig barnehagetjenester, helsetjenester og VAR-relaterte tjenester. Bidraget fra disse er modellert med mer usikkerhet, og kommunen bør vurdere a innhente klimaregnskap fra de aktuelle leverandørene. 47549; 17 % 69857; 26 % Forbruksvarer Reise og transport 90768; 34 % 32201; 12 % 29167; 11 % Energi Bygg og infrastruktur Kjøp av tjenester Figur 3: Struktur av klimafotavtrykk (tonn ; %) etter bidrag i hovedkategoriene Side 3

PER TJENESTE Klimafotavtrykket kan ogsa deles inn i ulike tjenesteomra der. Her benytter vi de standardiserte KOSTRA-funksjonene som vi grupperer i hensiktsmessige kategorier. Fordeler vi klimaregnskapet per tjenesteomra de ser vi at skole og spesielt helse & sosial har viktige bidrag pa henholdsvis 21 og 29 prosent. Viktigheten til disse to tjenesteoppgavene er i tra d med funn i andre analyser. Tredje viktigst er vann, avløp og renovasjons (VAR)-tjenester pa 14 %. Mye av dette er relatert til investeringer i vann og avløpsnett. «Annet»-kategorien er en samlekategori som inneholder viktige bidrag fra blant annet kultur og idrett, kommunal veidrift og kommunale boliger. Til sammen utgjør denne kategorien 20 % av klimafotavtrykket til kommunal virksomhet. Til slutt ser vi administrasjon og barnehager som bidrar med henholdsvis 5 og 11 %. 13732; 5 % 54238; 20 % 37039; 14 % 30887; 11 % 55592; 21 % Administrasjon Barnehage Grunnskole Helse & Sosial VAR 78052; 29 % Annet Figur 4: Struktur av klimafotavtrykk (tonn ; %) etter bidrag i hovedkategoriene UTVIKLING I absoluttverdi har klimafotavtrykket av Bergen kommunes egen virksomhet økt fra 151,1 kt i 2001 til 269,5 kt i 2015. Per innbygger har klimafotavtrykket økt fra 0,66 t til 0,98 t, en økning pa rundt 50 %, i samme periode. Dette er nær den doble økningen vi finner for det nasjonale snittet pa 26 %. I tillegg til befolkningsøkning ma en økning sees i sammenheng med andre parametere. Analysen tar blant annet ikke hensyn til kvalitet pa tjenester. Det er ogsa viktig a være klar over hvordan ansvarliggjøring av klimafotavtrykk fungerer; det finnes tilfeller der en økning av et kommunalt klimafotavtrykk kan være positivt for klimagassutslipp totalt sett. To eksempler pa dette er en kommunal satsing pa mer matservering i barnehager/skoler og en satsing mot mer kollektivtrafikk. Dette er tiltak som øker klimafotavtrykket av kommunal virksomhet, men som reduserer det private klimafotavtrykket. Økte utslipp gjennom investeringer i nybygg, som klimamessig tilbakebetales gjennom et lavere energibruk er et tredje eksempel pa at høyt klimafotavtrykk ett a r ikke nødvendigvis er negativt pa lang sikt. Vi ser for øvrig at kommuner med lave klimafotavtrykk ofte har svak økonomi og store etterslep mht. investeringer og vedlikehold, noe som kan føre til større klimafotavtrykk og/eller redusert tjenesteproduksjon i fremtiden. Side 4

Figur 5: Utvikling av klimafotavtrykk 2001-2015, fordelt på bidrag Undersøker man tidsserien i mer detalj legger vi først merke til den markante økningen innen byggsektoren i perioden 2006 til 2008. Dette skyldes investeringer inn mot Bybaneutbyggingen. Ellers merker vi oss en at en stadig større del av klimafotavtrykket er bakt inn i kjøp av tjenester. Ogsa klimafotavtrykket fra forbruksvarer og reise/transport øker i perioden. Klimabidraget fra energi har imidlertid en gunstig utvikling, dog med noe usikkerheter rundt datarapportering tilbake i tid. En stadig renere nordisk miks av elektrisitet er ogsa med pa a forklare nedgangen her. Figur 6: Utvikling av klimafotavtrykk 2001-2015, fordelt pa tjenesteomra de Side 5

I figur 6 har vi fordelt klimafotavtrykket pa utvalgte tjenesteomra der. Her har vi hentet ut samferdsel spesifikt for a fa bekreftet at investeringsøkningen innen bygg og anlegg i 2007-2008 var rettet mot dette. Vi ser videre at de fleste tjenesteomra der har hatt en økning over perioden 2001-2015. Skole og helse holder seg jevnt over som de to viktigste bidragene til klimafotavtrykket. Økningen av klimafotavtrykket til barnehager fra 2010 til 2011 skyldes hovedsakelig bare en endring i finansiering og derav av ansvarliggjøring av klimafotavtrykk - i og med at barnehager frem til 2011 ble finansiert gjennom statlige overføringer. HOTSPOT-ANALYSE I en hot-spot-analyse ser vi etter viktige enkeltbidrag. Hvilke skiller seg ut, og pa hvilke tjenesteomra der finner vi dem? Funnene vil indikere hvor det er mest aktuelt a vurdere spesifikke tiltak. I tabell 1 / figur 7 ser vi store forskjeller i struktur mellom de ulike tjenesteoppgavene. Vi ser at skole og helse er tjenester med et bredt utvalg av bidrag, blant annet pa materiell, mat og inventar/utstyr, i tillegg til de mer a penbare bidrag pa energi og bygg. Andre tjenesteoppgaver har en «enklere» struktur, eksempelvis VAR med bidrag hovedsakelig rettet mot bygg og infrastruktur. Videre kan man identifiserer hvor tiltak bør rettes pa en effektiv ma te. Skal man innførte tiltak mot mer miljøvennlig mat ser vi at pleie og omsorg er den tjenesten med desidert størst bidrag. Og hvis administrasjonen i kommunen skal gjennomføre tiltak, ser vi viktigheten av materiell (alt av kontormateriell), adm. tj. (herunder post og telekommunikasjon) og inventar/utstyr. Klimabidraget i hver av disse tre postene er eksempelvis større enn elektrisitetsforbruk for denne tjenesten. 2015, tonn CO2 ekv. Administrasjon Barnehage Grunnskole Kommunal helse Pleie og omsorg Sosial Barnevern VAR Materiell 2467 1980 6688 1285 6953 756 314 840 2234 2915 0 538 10 578 355 22 6 27 942 Matvarer 650 1119 1388 58 7439 252 156 48 63 83 0 13 1 2 56 0 7 11 336 Adm tj. 1700 161 791 103 527 219 44 128 74 262 7 55 364 22 76 2 0 4537 Reise 779 238 797 8072 943 221 2013 49 92 93 0 32 4 8 118 0 2 13 463 Transport 677 315 7745 235 6504 493 469 145 259 341 0 131 2 7 1411 0 4 18 738 Elektrisitet 1027 865 7450 608 4814 452 239 135 649 3111 2 2346 1921 310 365 17 0 24 310 Fjernvarme 217 24 928 0 323 452 0 0 6 716 0 0 0 34 173 43 1 2 562 Fyringsolje 54 0 421 0 64 452 0 0 0 174 0 0 161 0 0 0 0 874 Naturgass 0 0 151 0 1271 452 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 421 Bioenergi 0 0 0 0 0 452 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Inv. & utstyr 1107 436 2858 828 1083 452 66 103 127 1061 0 63 11 69 280 0 11 8 271 Bygg 1465 2461 20884 582 2740 452 289 23858 2498 4567 70 6364 9904 588 360 114 3 77 771 Drift bygg 2631 689 2273 479 1369 452 134 174 346 1261 0 2825 39 59 348 59 0 12 997 Konsulent 959 1275 1965 55 1633 452 195 1453 778 571 0 218 21 114 92 10 0 9 410 Kjøp offent. 0 156 859 22 220 452 2818 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 4 082 Kjøp private 1 21168 394 291 17593 452 143 3885 0 92 1 1 993 33 4 0 0 45 607 IKS og KF 0 0 0 0 0 452 0 6221 0 0 0 0 0 0 0 0 0 6 221 SUM 13732 30887 55592 12618 53477 452 6880 37039 7127 15248 80 12588 13432 1826 3637 268 33 269541 Nærmiljø Kultur Kirke Samferdsel Bolig Næring Brann og ulykke Tjenester ut. komm. ansv. Interkom. SUM Tabell 1: Detaljert fordeling av klimafotavtrykk Side 6

tonn CO2 ekv. 25000 20000 15000 10000 5000 0 IKS og KF Kjøp private Kjøp offent. Konsulent Drift bygg Bygg Inv. & utstyr Bioenergi Naturgass Fyringsolje Fjernvarme Elektrisitet Transport Reise Adm tj. Matvarer Materiell Figur 7: Visualisering av de viktigste elementer i klimaregnskapet SCOPE-FORDELT KLIMAREGNSKAP Ofte er det hensiktsmessig a fordele klimaregnskapet pa de ulike scopene, slik som skissert i metodekapittelet. Komplette scope 3 bidrag anbefales utredet i de tilfeller dette gir store bidrag, slik vi ser for kommunal tjenesteproduksjon. I mange tilfeller er det imidlertid direkteutslipp i tjenesteproduksjon(scope 1) og innkjøpt energi (scope 2 ) som fa r størst oppmerksomhet. En a rsak til dette er at det her er enklere a iverksette tiltak og ma le effekten av dem. De siste a rene har imidlertid miljøkrav i innkjøp av varer og tjenester blitt prioritert høyere i en del kommuner, men oppfølgingen bremses ofte av begrensninger i lov om offentlige anskaffelser. EUs nye direktiver for offentlige innkjøp (Public Procurement Directives) under innføring ser ut til a a pne for scope 3- relaterte kravspesifikasjoner ved innkjøp av varer og tjenester. Na r det gjelder en scope-fordeling av klimagassutslipp er det ogsa verdt a merke seg en utbredt misforsta else av scope-fordelinger: at scope 1 alltid er innen kommunegrensen og derav direkte kompatibel med geografisk fordelte klimainventar, mens scope 3 alltid er utslipp utenfor kommunegrensene. Dette er ikke tilfelle. Opplagt kan et kommunalt kjøretøy med bruk av diesel Side 7

kjøpt inn av kommunen befinne seg utenfor kommunegrensene. Tilsvarende kan en innkjøpt transporttjeneste (scope 3) gi direkteutslipp innen kommunegrensen. Kjøp av renovasjonstjenester er et eksempel pa dette. Scope-fordelingen ma altsa først og fremst sees pa som en organisatorisk-, og ikke geografisk fordeling av utslipp. Scope Bidrag tonn CO2 ekv. % av tot. Scope 1 Forbrenning av bensin i kommunale kjøretøy 1141 0,42 % Scope 1 Forbrenning av diesel i kommunale kjøretøy 1032 0,38 % Scope 1 Km-godtgjørelse transport 1846 0,68 % Scope 1 Bruk av fyringsolje i kommunale bygg 874 0,32 % Scope 1 Bruk av naturgass i kommunale bygg 1421 0,53 % Scope 2 Innkjøpt elektrisitet, nordisk miks 128 g/kwh 24310 9,02 % Scope 2 Innkjøpt fjernvarme, Bergen 121 g/kwh 2562 0,95 % Scope 3 Flyreiser 496 0,18 % Scope 3 Forbruksvarer (materiell, utstyr, mat, etc.) 47549 17,64 % Scope 3 Reise og transporttjenester 27686 10,27 % Scope 3 Bygg og infrastruktur 87533 32,47 % Scope 3 Kjøp av tjenester 69857 25,92 % Scope 3 Avfall 3235 1,20 % Sum scope 1 6314 2,3 % Sum scope 2 26872 10,0 % Sum scope 3 236355 87,7 % SUM alle bidrag 269541 100,0 % Tabell 2: Klimaregnskap fordelt på scope Som i flertallet av kommunale klimafotavtrykksanalyser, dominerer scope 3-bidraget ogsa i Bergen kommune, med 87,7 % av klimafotavtrykket. Ogsa innkjøpt energi gir et viktig bidrag, med nær 10 %. Direkteutslippene (scope 1) er begrenset til kun 2,3 %. Dette er i hovedsak knyttet til bruk av drivstoff og fossil energibruk. Det høye bidraget til scope 3, totalt sett, indikerer det store potensialet miljøkrav i anskaffelser har; ba de innen reisepolitikk, forbruksvarer, tjenestekjøp, og ikke minst: bygg og infrastruktur. DRIFT VERSUS INVESTERINGER Fra og med 2015 vil alle klimaregnskap for kommuner kunne fordeles pa drift og investeringer. I klimakost-web har man derfor mulighet til a veksle mellom resultater som inkluderer eller ekskluderer investeringer. Dette fordi det kan være tilfeller der det er ønskelig a fokusere kun pa «den daglige driften», og ikke la seg pa virke for mye av a r-til-a r variasjoner i investeringer. Ekskluderer vi investeringer for Bergen kommune a r 2015 ser vi i figur 8 at klimafotavtrykket reduseres fra nær 270 kt til knappe 210 kt CO2 ekv. Det meste av reduksjonen skjer innen bygg og infrastruktur, da det er innen denne sektoren de fleste investeringer gjøres. De resterende 38 kt innen denne sektoren er altsa drift av bygg av infrastruktur. Side 8

tonn CO2 ekv. 300000 250000 200000 150000 100000 50000 0 69857 65524 90768 38347 29167 29167 32201 30998 47549 45260 Med investeringer Uten investeringer Kjøp av tjenester Bygg Energi Reise og transport Forbruksvarer Figur 8: Klimafotavtrykk med og uten investeringer for Tromsø kommune år 2015 SAMMENLIGNINGER Sammenligner vi klimafotavtrykket per innbygger i Bergen kommune med resten av fylket og med nasjonale snitt ser vi få overraskelser. Ba de bidrag og tjenestefordelingen er relativt lik, med noen sma nyanseforskjeller. Pa totalniva ser vi at Bergen kommune ligger marginalt over fylkessnittet, men samtidig under det nasjonale snittet. Bergen kommune ligger relativt likt med de fleste andre store kommuner, som med fa unntak plasserer seg nært 1 tonn per innbygger. Sma kommuner har pa den andre siden en mye større variasjon, og i Hordaland varierer resultatene fra 0,7 (Fjell kommune) til 3 (Modalen kommune) tonn per innbygger (tall fra 2012). Figur 9: Sammenligning mot fylkessnittet for år 2015 per bidrag (venstre) og tjeneste (høyre) Side 9

Kontakt Analysen er gjennomført ved gruppe for energi og miljø i Trondheim. Alle data er gjort tilgjengelig pa klimakost-web: http://www.klimakost.no/ For mer informasjon kontakt: Hogne Nersund Larsen Seniorrådgiver Energi og miljø Asplan Viak AS Tempevegen 22 Postboks 6723 7490 Trondheim T: 917 30 952 E: hognenersund.larsen@asplanviak.no T: 417 99 417 www.asplanviak.no Side 10