Budsjett-innst. S. nr. 2

Budsjett-innst. S. nr. 2 (2002 2003) Budsjettinnstilling til Stortinget fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen St.prp. nr. 1 (2002-2003) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1, 4, 7, 9 og 14 (2002-2003) Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2003 vedkommende Arbeidsog administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Sosialdepartementet

INNHOLD Innledning... 5 1. Oversikt over kapitler og poster - rammeområde 1... 5 2. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 1... 10 2.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 1... 10 2.1.1 Hovedprioriteringer fra Høyre og Kristelig Folkeparti... 10 2.1.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet... 11 2.1.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet... 12 2.1.4 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti... 14 2.1.5 Hovedprioriteringer fra Senterpartiet... 15 2.2 Kap. 1 H.M Kongen og H.M Dronningen... 16 2.3 Kap. 2 H.K.H Kronprinsen og H.K.H Kronprinsessen... 16 2.4 Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn... 16 2.5 Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)... 16 2.6 Kap. 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500)... 17 2.7 Kap. 1502 Tilskudd til kompetanseutvikling (ny)... 18 2.8 Kap. 1503 Midler til tjenesteorganisasjonenes opplærings- og utviklingsfond... 18 2.9 Kap. 1507 Datatilsynet (jf. kap. 4507) (ny)... 19 2.10 Kap. 1510 Fylkesmannsembetene... 19 2.11 Kap. 1520 Statskonsult (jf. kap. 4520)... 20 2.12 Kap. 1522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522)... 20 2.13 Kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier... 21 2.14 Kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse... 21 2.15 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte... 23 2.16 Kap. 1550 Konkurransetilsynet (jf. kap. 4550)... 23 2.17 Kap. 1560 Pristilskudd... 24 2.18 Kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen... 24 2.19 Kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål (jf. kap. 4581)... 24 2.20 Kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet... 24 2.21 Kap. 1583 Utvikling av Pilestredet Park (jf. kap. 4583)... 25 2.22 Kap. 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445)... 25 2.23 Kap. 2470 Statens Pensjonskasse (jf. kap. 5470)... 26 2.24 Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen til statsansatte... 27 3. Oversikt over kapitler og poster - rammeområde 2... 27 4. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 2... 30 4.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2... 30 4.1.1 Fellesmerknad fra Arbeiderpartiet,... 31 4.1.2 Hovedprioriteringer fra Høyre og Kristelig Folkeparti... 32 4.1.3 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet... 32 4.1.4 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet... 34 4.1.5 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti... 34 4.1.6 Hovedprioriteringer fra Senterpartiet... 36 4.2 Kap. 800 Barne- og familiedepartementet (jf. kap. 3800)... 37 4.3 Kap. 830 Foreldreveiledning og samlivstiltak... 38 4.4 Kap. 840 Tilskudd til krisetiltak... 38

4.5 Kap. 841 Familievern og konfliktløsning... 40 4.6 Kap. 844 Kontantstøtte... 40 4.7 Kap. 845 Barnetrygd... 41 4.8 Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv.... 43 4.9 Kap. 847 Likestillingssenteret... 44 4.10 Kap. 848 Likestillingsombudet... 45 4.11 Kap. 850 Barneombudet (jf. kap. 3850)... 46 4.12 Kap. 852 Adopsjonsstøtte... 46 4.13 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 3854)... 46 4.14 Kap. 856 Barnehager... 48 4.15 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak... 51 4.16 Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familieforvaltning (jf. kap. 3858)... 53 4.17 Kap. 859 UNG i Europa (jf. kap. 3859)... 54 4.18 Kap. 860 Forbrukerrådet (jf. kap. 3860)... 54 4.19 Kap. 862 Positiv miljømerking... 55 4.20 Kap. 865 Forbrukerpolitisk tiltak og internasjonalt samarbeid... 56 4.21 Kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning (jf. kap. 3866)... 56 4.22 Kap. 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger... 56 4.23 Kap. 3859 UNG i Europa (jf. kap. 859)... 57 5. Oversikt over kapitler og poster - rammeområde 3... 57 6. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 3... 60 6.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 3... 60 6.1.1 Hovedprioriteringer for Høyre og Kristelig Folkeparti... 62 6.1.2 Hovedprioriteringer for Arbeiderpartiet... 62 6.1.3 Hovedprioriteringer for Fremskrittspartiet... 66 6.1.4 Hovedprioriteringer for Sosialistisk Venstreparti... 70 6.1.5 Hovedprioriteringer for Senterpartiet... 75 6.2 Kap. 300 Kultur- og kirkedepartementet (jf. kap. 3300)... 77 6.3 Kap. 305 Lotteritilsynet (jf. kap. 3305)... 77 6.4 Kap. 320 Allmenne kulturformål (jf. kap. 3320)... 78 6.5 Kap. 321 Kunstnerformål... 90 6.6 Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322)... 92 6.7 Kap. 323 Musikkformål (jf. kap. 3323)... 95 6.8 Kap. 324 Teater- og operaformål (jf. kap. 3324)... 97 6.9 Kap. 325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer (jf. kap. 3325)... 100 6.10 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326)... 100 6.11 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328)... 103 6.12 Kap. 329 Arkivformål (jf. kap. 3329)... 106 6.13 Kap. 334 Film- og medieformål (jf. kap. 3334)... 107 6.14 Kap. 335 Pressestøtte... 110 6.15 Kap. 336 Informasjonsberedskap, Norsk rikskringkasting... 113 6.16 Kap. 3305 Inntekter fra spill og lotterier (jf. kap. 305)... 113 7. Forslag fra mindretall... 114 8. Komiteens tilråding... 130

Budsjett-innst. S. nr. 2 (2002-2003) Budsjettinnstilling til Stortinget fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen St.prp. nr. 1 (2002-2003) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1, 4, 7, 9 og 14 (2002-2003) Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2003 vedkommende Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Sosialdepartementet Til Stortinget INNLEDNING Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2003 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområdene 1, 2 og 3, ved Stortingets vedtak 15. oktober 2002, jf. Innst. S. nr. 1 (2002-2003). Når det gjelder kapitlene som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag. 1. OVERSIKT OVER KAPITLER OG POSTER - RAMMEOMRÅDE 1 Nedenfor følger en oversikt over Regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 1 (Statsforvaltning) slik de fremkommer i St.prp. nr. 1 (2002-2003) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-15 (2002-2003). 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet. I Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-15 Utgifter i hele kroner Det kongelige hus 1 H. M. Kongen og H. M. Dronningen... 100 850 000 1 Apanasje... 7 000 000 50 Det Kgl. Hoff... 93 850 000 2 H. K. H. Kronprinsen og H. K. H. Kronprinsessen... 9 665 000 1 Apanasje... 4 700 000 50 H. K. H. Kronprinsens og H. K. H. Kronprinsessens stab mv.... 4 965 000 Regjering 20 Statsministerens kontor (jf. kap. 3020)... 53 480 000 1 Driftsutgifter... 53 480 000 21 Statsrådet (jf. kap. 3021)... 102 700 000 1 Driftsutgifter... 102 700 000

6 Budsjett-innst. S. nr. 2 2002-2003 Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-15 24 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 3024)... 42 260 000 1 Driftsutgifter... 36 130 000 21 Spesielle driftsutgifter... 6 130 000 Sosialdepartementet 664 Pensjonstrygden for sjømenn... 388 600 000 70 Tilskudd... 388 600 000 666 Avtalefestet pensjon (AFP)... 686 000 000 70 Tilskudd... 686 000 000 Arbeids- og administrasjonsdepartementet 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500)... 258 865 000 1 Driftsutgifter... 154 172 000 21 Spesielle driftsutgifter... 104 693 000 1502 Tilskudd til kompetanseutvikling... 25 000 000 70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 1... 25 000 000 1503 Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings- og utviklingsarbeid 146 378 000 70 Tilskudd... 106 654 000 71 Bidrag fra arbeidstakerne... 39 724 000 1507 Datatilsynet (jf. kap. 4507)... 18 349 000 1 Driftsutgifter... 18 349 000 1510 Fylkesmannsembetene (jf. kap. 4510)... 920 693 000 1 Driftsutgifter... 920 693 000 1520 Statskonsult (jf. kap. 4520)... 111 697 000 1 Driftsutgifter... 98 921 000 21 Spesielle driftsutgifter... 12 776 000 1522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522)... 343 387 000 1 Driftsutgifter... 246 624 000 21 Spesielle driftsutgifter... 32 143 000 22 Fellesutgifter for R-kvartalet... 48 937 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres... 15 683 000 1530 Tilskudd til de politiske partier... 211 767 000 70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner... 119 367 000 71 Tilskudd til kommunepartiene, overslagsbevilgning... 19 800 000 72 Tilskudd til kommunestyregruppene, overslagsbevilgning... 15 600 000 73 Tilskudd til fylkespartiene, overslagsbevilgning... 46 500 000 74 Tilskudd til fylkestingsgruppene, overslagsbevilgning... 6 000 000 76 Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner, overslagsbevilgning... 4 500 000 1541 Pensjoner av statskassen... 14 926 000 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning... 14 926 000 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse... 4 491 665 000 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning... 4 402 733 000 70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning... 88 932 000 1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden... 275 945 000 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning... 270 589 000 70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning... 5 356 000 1546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 4546)... 40 000 000 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning... 40 000 000 1547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 4547)... 69 224 000 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning... 69 224 000 1550 Konkurransetilsynet (jf. kap. 4550)... 64 947 000 1 Driftsutgifter... 64 947 000

Budsjett-innst. S. nr. 2 2002-2003 7 Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-15 1580 Bygg utenfor husleieordningen... 933 290 000 31 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres... 881 600 000 32 Prosjektering av bygg, kan overføres... 43 400 000 36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres... 8 290 000 1581 Eiendommer til kongelige formål (jf. kap. 4581)... 25 807 000 1 Driftsutgifter... 19 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres... 6 807 000 1582 Utvikling av Fornebuområdet... 125 100 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres... 3 800 000 30 Investeringer på Fornebu, kan overføres... 121 300 000 1583 Utvikling av Pilestredet Park (jf. kap. 4583)... 26 200 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres... 4 900 000 30 Investeringer Pilestredet Park, kan overføres... 21 300 000 Statens forretningsdrift 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445)... 68 401 000 24 Driftsresultat:... -550 813 000 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning... -2 433 148 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning... 967 171 000 3 Avskrivninger... 588 835 000 4 Renter av statens kapital... 16 596 000 5 Til investeringsformål... 600 000 000 6 Til reguleringsfondet... -290 267 000 30 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres... 32 100 000 31 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres... 380 700 000 32 Prosjektering av bygg, kan overføres... 55 030 000 33 Reserve for byggeprosjekter, kan overføres... 4 200 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres... 87 154 000 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres... 60 030 000 2470 Statens Pensjonskasse... -5 538 000 24 Driftsresultat:... -31 656 000 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning... -292 124 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning... 224 722 000 3 Avskrivninger... 31 043 000 4 Renter av statens kapital... 1 727 000 5 Til reguleringsfond... -3 790 000 6 Til investeringsformål... 6 766 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres... 26 118 000 Sum utgifter rammeområde 1 9 549 658 000 Inntekter i hele kroner Inntekter under departementene 3024 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 24)... 3 220 000 1 Erstatning for utgifter i rettssaker... 2 700 000 3 Oppdrag... 520 000 4500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 1500)... 611 000 2 Salg av personalhåndboka... 611 000 4510 Fylkesmannsembetene... 800 000 70 Refusjon av kontrollutgifter... 800 000 4520 Statskonsult (jf. kap. 1520)... 37 017 000 2 Andre inntekter... 1 761 000 3 Inntekter fra prosjektoppdrag... 1 896 000 5 Inntekter fra sentral opplæring... 21 312 000 6 Inntekter fra rådgivning... 12 048 000

8 Budsjett-innst. S. nr. 2 2002-2003 Kap. Post Formål: II Merinntektsfullmakt Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2003 kan: St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-15 4522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 1522)... 59 640 000 1 Inntekter fra generell rådgivning overfor departementene innen EDB-drift... 143 000 3 Driftsvederlag - Akademika... 1 039 000 4 Inntekter - Norsk lysingsblad... 56 495 000 5 Inntekter fra publikasjoner... 794 000 7 Parkeringsinntekter... 1 169 000 4546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 1546)... 56 405 000 1 Premie yrkesskadeforsikring... 56 405 000 4547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 1547)... 23 933 000 1 Premieinntekter gruppelivsforsikring... 23 933 000 4581 Eiendommer til kongelige formål (jf. kap. 1581)... 104 000 1 Ymse inntekter... 104 000 4583 Salg av eiendom i Pilestredet Park (jf. kap. 1583)... 70 000 000 39 Salg av eiendom... 70 000 000 Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv. 5445 Statsbygg (jf. kap. 2445)... 600 000 000 39 Avsetning til investeringsformål... 600 000 000 5446 Salg av eiendom, Fornebu... 318 307 000 1 Leieinntekter, Fornebu... 2 494 000 2 Refusjoner og innbetalinger - Fornebu... 32 813 000 40 Salgsinntekter, Fornebu... 283 000 000 5470 Statens Pensjonskasse (jf. kap. 2470)... 6 766 000 30 Avsetning til investeringsformål... 6 766 000 Renter og utbytte mv. 5607 Renter av boliglånsordningen til statsansatte... 995 440 000 80 Renter... 995 440 000 Sum inntekter rammeområde 1 2 172 243 000 Netto rammeområde 1 7 377 415 000 overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 1507 post 1... kap. 4507 post 1 kap. 1522 post 1... kap. 4522 postene 1 og 2 III Omdisponeringsfullmakter Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2003 kan overskride bevilgningen under kap. 2470 Statens Pensjonskasse post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, med inntil 3 mill. kroner mot dekning i reguleringsfondet. IV Fullmakt til nettobudsjettering Stortinget samtykker i at: 1. Det enkelte departement som et ledd i ordningen med bonus og rabatter, i 2003 kan nettoføre som utgiftsreduksjon på vedkommende utgiftspost tilbakebetalt bonus og rabatt, også om tilbakebetalingen refererer seg til kjøp i tidligere år. 2. Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2003 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1510 Fylkesmannsembetene post 21 Spesielle driftsutgifter, refusjoner av utgifter til fellestjenester der fylkesmannen samordner utgiftene. 3. Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2003 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1520 Statskonsult post 1 Driftsutgifter, refusjoner som Statskonsult mottar for oppdrag utført for andre statlige virksomheter.

Budsjett-innst. S. nr. 2 2002-2003 9 V Fullmakter til å overskride Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2003 kan: 1. Avvike Statsbyggs driftsbudsjett mot dekning i reguleringsfondet. 2. Overskride kap. 2445 Statsbygg postene 30-49 med inntil 175 mill. kroner, mot dekning i reguleringsfondet. 3. Overskride kap. 2445 Statsbygg postene 30-49 med beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer, samt medregne ubenyttede inntekter fra salg av eiendom ved beregning av overført beløp. 4. Overskride andre departementers byggebevilgninger som stilles til disposisjon for Statsbygg mot tilsvarende innsparing under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen/kap. 2445 Statsbygg post 33 Reserve for byggeprosjekter. VI Omdisponeringsfullmakter Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2003 kan omdisponere: 1. Mellom postene 30-38 under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen, 2. mellom postene 1 og 45 under kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål, 3. mellom postene 30-49 under kap. 2445 Statsbygg, 4. fra post 21 Spesielle driftsutgifter til post 30 Investeringer på Fornebu under kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet, og 5. fra post 21 Spesielle driftsutgifter til post 30 Investeringer Pilestredet Park under kap. 1583 Utvikling av Pilestredet Park. VII Fullmakter til å igangsette eller utvide byggeprosjekter Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2003 kan iverksette nye prosjekter eller utvide igangsatte prosjekter der bruker/fagdepartement har nødvendige leiemidler innenfor eget budsjett på følgende vilkår: 1. For prosjekter inntil 25 mill. kroner (fullmaktsprosjekter) er fullmakten begrenset til å inngå forpliktelser innenfor en samlet ramme på 150 mill. kroner til igangsetting av prosjekter utover bevilgningen under kap. 2445 Statsbygg postene 30-49. 2. For kurante prosjekter er fullmakten begrenset til å inngå forpliktelser innenfor en samlet ramme på 1 000 mill. kroner til videreføring/ferdigstilling av prosjekter som igangsettes innenfor bevilgningen under kap. 2445 Statsbygg post 30 Igangsetting av byggeprosjekter. VIII Diverse fullmakter Stortinget samtykker i at: 1. Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2003 kan: a) Godskrive det enkelte bygge- og eiendomsprosjekt med innbetalt dagmulkt, konvensjonalbot og erstatning for misligholdt entreprise, ved at innbetalingen blir postert i statsregnskapet på vedkommende investeringspost som en utgiftsreduksjon. b) Godkjenne salg av statens eiendom på Vestbanetomten i Oslo. c) Godkjenne salg, makeskifte og bortfeste av eiendom som forvaltes av Statsbygg eller av andre statlige etater som ikke har egen fullmakt til å avhende eiendom, til en verdi av 250 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle og for inntil 800 mill. kroner totalt i terminen. d) Godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet for inntil 150 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle, og for inntil 300 mill. kroner totalt, utover bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg post 49 Kjøp av eiendom. e) Overdra til underpris eller vederlagsfritt eiendommer og bygninger som har vært disponert av statlige spesialskoler, grunnskoler og videregående skoler, til kommuner og fylkeskommuner. Fullmakten gjelder kun når ansvaret for virksomheten overtas av kommunen/fylkeskommunen eller det ikke er mulig å oppnå full pris. f) Foreta bortfeste, salg og makeskifter av eiendommer som er nødvendig ved disponering av statens eiendommer på Fornebu for inntil 500 mill. kroner, samt reinvestere inntekter ved bortfeste, salg og makeskifte i samme område for inntil 25 mill. kroner. g) Godkjenne at staten v/statsbygg i forbindelse med etterbruksarbeidet på Fornebu inngår i selskapsdannelser med formål å påvirke en gunstig eiendomsutvikling på Fornebu, slik at den langsiktige økonomiske avkastning for staten øker. h) Foreta de salg og makeskifter som er nødvendig ved disponering og avvikling av statens eiendommer i Pilestredet Park. i) Feste bort til underpris en nærmere spesifisert statlig eiendom i Pilestredet Park og/eller på Haugerud (begge i Oslo) til Studentsamskipnaden for utbygging av studentboliger. 2. Kongen i 2003 kan avhende statlig eiendom til lavere pris enn markedspris der særlige hensyn tilsier det. IX Fullmakt til overskridelse Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i 2003 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for statsministeren og regjeringens øvrige medlemmer.

10 Budsjett-innst. S. nr. 2 2002-2003 2. STORTINGETS VEDTAK OM RAMMESUM FOR RAMMEOMRÅDE 1 Ved Stortingets vedtak 2. desember 2002 er netto utgiftsramme 1 endelig fastsatt til kr 5 171 615 000, jf. Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 1 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden 19. 2.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 1 Flertallets forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltning), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene. Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-15 H, FrP &KrF Ap Utgifter (i hele tusen kroner) 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500)... 21 Spesielle driftsutgifter 104 693 104 693 (0) 1507 Datatilsynet (jf. kap. 4507) 1 Driftsutgifter... 18 349 18 349 1530 Tilskudd til de politiske partier... 70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner... (0) 119 367 163 567 (+44 200) 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse 1 Driftsutgifter... 4 402 733 2 207 733 (-2 195 000) 1580 Bygg utenfor husleieordningen 31 Videreføring av byggeprosjekter... 881 600 881 600 (0) 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445) 30 Igangsetting av byggeprosjekter... 32 100 42 100 (+10 000) Sum utgifter rammeområde 1... 9 549 658 7 408 858 (-2 140 800) 102 693 (-2 000) 20 349 (+2 000) 163 567 (+44 200) 2 207 733 (-2 195 000) 866 600 (-15 000) 57 100 (+25 000) 7 408 858 (-2 140 800) Inntekter (i hele tusen kroner) 5446 Salg av eiendom, Fornebu 40 Salgsinntekter, Fornebu... 283 000 348 000 (+65 000) 348 000 (+65 000) Sum inntekter rammeområde 1... 2 172 243 2 237 243 (+65 000) 2 237 243 (+65 000) Sum netto rammeområde 1... 7 377 415 5 171 615 (-2 205 800) 5 171 615 (-2 205 800) Sum rammeområde 1 - rammevedtak... 2 205 800 0 0 2.1.1 Hovedprioriteringer fra Høyre og Kristelig Folkeparti Komiteens medlemmer fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, og fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke, støtter Regjeringens arbeid for et enklere Norge, mer makt til brukerne og et offentlig servicetilbud tilpasset den enkelte. Offentlig sektor skal drives så effektivt som mulig, slik at folk får mer velferd igjen for hver skattekrone. Samtidig vil en effektiv, moderne og veldrevet offentlig sektor være et konkurransefortrinn for norsk næringsliv og norske arbeidsplasser. For at offentlig sektor skal kunne nå disse målene mener disse medlemmer at det offentlige i større grad må ta i bruk konkurranse som virkemiddel. Disse medlemmer er positive til at staten bruker sin innkjøpsmakt til å skape markeder og konkurranse der hvor dette ikke, eller i kun mindre grad, har vært tilfellet før. Disse medlemmer mener avgjørelser bør fattes så nær brukerne av offentlige tjenester som mulig. Disse medlemmer vil derfor fristille offentlige

Budsjett-innst. S. nr. 2 2002-2003 11 etater og delegere ansvar og ressurser til laveste mulige nivå. Sammen med resultatstyring, konkurranseutsetting og brukervalg vil dette gi bedre service og mer velferd for brukerne av offentlige tjenester. Disse medlemmer vil fjerne unødvendig lovverk og overflødige forskrifter. Disse medlemmer viser til at antallet forskrifter ble kraftig redusert i 2002, og er positive til at dette arbeidet fortsetter. Disse medlemmer mener hele Norge må tas i bruk, og støtter derfor at offentlige etater kan flyttes ut av hovedstadsområdet. En forutsetning for dette må være at utflytting skjer fordi hensyn til kompetanse, arbeidsmiljø, rekruttering og kostnader kan ivaretas like godt eller bedre ved ny lokalisering. Disse medlemmer støtter Regjeringens arbeid med et inkluderende og stimulerende arbeidsliv. Det må utvikles en mer aktiv personalpolitikk, hvor ansatte i det offentlige har arbeidsplasser som er spennende, utfordrende og utviklende, og samtidig føler trygghet og delaktighet i jobbsituasjonen. I tillegg må staten gå foran som inkluderende arbeidsgiver i forhold til eldre, yrkeshemmede og etniske minoriteter. 2.1.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, vil understreke at en god offentlig sektor er garantien for at enkeltmennesker i hele Norge skal kunne leve gode liv. Disse medlemmer vil understreke at det første og fremst er befolkningens behov og forventninger, særlig i form av krav til flere, bedre og mer individuelt tilpassede offentlige tjenester, bl.a. som følge av mer fokus på individet og den teknologiske utviklingen med stadig nye tjenestetilbud og muligheter. Som skal ligge til grunn for de politiske valg en foretar. Dette tilsier at offentlig sektor må legge større vekt på å møte folks behov på en bedre måte, herunder å desentralisere oppgaveløsningen slik at brukerne av offentlige tjenester lettere kan påvirke. Disse medlemmer mener derfor at evnen til omstilling og nytenkning, og vilje til å utvikle fleksible løsninger som treffer nye og ulike behov, vil være forutsetninger for fornyelse, både på individ- og virksomhetsnivå. Dette må selvsagt ikke gå på bekostning av rettssikkerheten til brukerne av offentlige tjenester. Disse medlemmer vil understreke at når vi snakker om fornyelse av offentlig sektor, er vi opptatt av hvordan vi kan gjøre de ansatte og virksomhetene i stand til å møte nye utfordringer på en god måte. Dette skjer gjennom strategisk kompetanseutvikling, fokusering på holdninger, god ledelse mv. Men vi er også opptatt av å utvikle de formelle rammene slik at virksomhetene og de ansatte får det nødvendige rom til å finne frem til hensiktsmessige og effektive løsninger, samtidig som behovet for styring ivaretas. Disse medlemmer mener at arbeidet med forenkling av regelverk og delegering av fullmakter fortsetter slik at det gis større rom for skjønn og lokale beslutninger. Det er et mål at tjenesteytingen skal være individuelt tilpasset, at saksbehandlingstiden er så kort som mulig, at det er god tilgjengelighet på de offentlige tjenestene og at myndighetsutøvelsen skjer på riktig måte. Dette stiller krav til forvaltningens evne til å møte nye behov og ulike krav fra brukerne innenfor fastsatte rammer. Disse medlemmer vil understreke at omstilling og modernisering av offentlig sektor til brukernes beste kommer ikke av seg selv. Disse medlemmer har merket seg at som ledd i brukertilpassingen, er etablering av offentlige servicekontorer (OSK) lokalt et slikt virkemiddel. OSK skal gjøre det mulig for brukerne å få både kommunale og statlige tjenester utført på ett sted, og gi en bedre samordning av tjenestetilbudet. Disse medlemmer mener at en rekke andre tiltak vil gi økt brukervennlighet og bedre tjenester for befolkningen. Innføring av serviceerklæringer i alle statlige virksomheter, med bl.a. fastsettelse av saksbehandlingstid, vil bidra til bedre kvalitet og større bevissthet om de tjenestene som ytes. Skjemaforenkling, herunder elektronisk innrapportering fra næringslivet, effektiviserer arbeidet både for avsender og mottaker, hever datakvaliteten og øker potensialet for datagjenbruk og utveksling. Arbeidet med gjennomgåelse av forskriftsverket for å få et mer oversiktlig og brukervennlig regelverk må fortsette. Arbeidet med "Døgnåpen forvaltning", vil være et viktig bidrag til å gjøre elektronisk tjenesteyting til en sentral samhandlingsform med brukerne, ved at forvaltningen blir tilgjengelig hvorfra og når brukerne har behov for det. Disse medlemmer viser til at likestilling mellom kjønnene skal være et prioritert, felles mål for alle sektorer, og at dagens likestillingspolitikk innebærer integrering av kjønnsperspektiv på alle samfunnsområder. Disse medlemmer mener derfor det i tiden framover må arbeides videre med å integrere kjønnsperspektivet i budsjettarbeidet. Disse medlemmer viser til at hensikten med å utvikle et kjønnsperspektiv på budsjettarbeidet er å få fram konsekvensene for begge kjønn med hensyn til mål, strategiutforming og gjennomføring, og mener dette er en naturlig del av fornyelsesprogrammet i offentlig sektor. Disse medlemmer mener at Avtalefestet pensjon (AFP) gir folk som velger denne ordningen en mulighet til å kombinere arbeid og trygd. Da ordningen ble innført, kunne de som valgte å benytte seg av AFPordningen tjene inntil folketrygdens grunnbeløp (1 G) ca. kr 51 000 før de ble trukket i pensjonen. Denne ordningen var positiv inntil regjeringen Bondevik I endret dette beløpet slik at personer som tok ut AFP kun fikk tjene kr 4 000. Denne reduksjonen stemte Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet imot, men det ble flertall for denne reduksjonen. Disse medlemmer fikk i forrige års budsjettforhandlinger gjennomslag for å sette grensen til kr 15 000 for inneværende år, og har sett på dette som et skritt på veien. Disse medlemm e r mener at det er svært viktig at mennesker som har stått på i arbeidslivet i mange år og som ønsker å avslutte sitt yrkesaktive liv på en verdig måte får mulighet til å tjene inntil folketrygdens grunnbeløp ca. kr 51 000. Dette vil være i tråd med arbeidslinjen. Disse medlemmer mener også at det er viktig å stimulere til deltakelse i lokalpolitikk og i samfunnsnyttige verv, og mener at dagens ordning ikke tar hensyn til dette.

12 Budsjett-innst. S. nr. 2 2002-2003 Disse medlemmer viser til at det arbeidet som de politiske partiene utfører er en nødvendig forutsetning for at vårt demokratiske styresett skal kunne fungere. Det må derfor være en viktig offentlig oppgave å bidra til å finansiere partienes virksomhet. Partienes uavhengighet og legitimitet kan bare sikres gjennom en offentlig finansiert støtteordning. Disse medlemm e r vil understreke at uten slik støtte vil det være en fare for at partiene kan bli mer avhengig av rike og mektige interesser, og risikoen for politisk korrupsjon vil være større. Det er således ikke partiene i seg selv som skal støttes, men den virksomheten partiene driver for demokratiet. Disse medlemmer viser til forliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet hvoretter sluttpakker istedenfor ventelønn skal være hovedregel. Disse medlemmer er ikke enige i en slik omlegging. Disse medlemmer vil opprettholde dagens ventelønnsordning med de endringer som nylig er gjennomført med en avgrenset ventelønnsperiode og med krav til den enkelte om aktiv jobbsøking for å beholde ventelønnen. Disse medlemmer viser til at ansvaret for arbeidstakere på ventelønn er overført Aetat og vil understreke viktigheten av at disse arbeidstakerne følges opp slik at de snarest kommer tilbake i arbeid. Disse medlemmer vil ikke avvise sluttpakker som virkemiddel i særlige tilfeller, men mener at slike avtaler bør avtales med de ansattes organisasjoner. Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet på ramme 1 innebærer et kraftig kutt i bevilgningen til Statens Pensjonskasse. Disse medlemmer viser til sine merknader under dette kapittelet. 2.1.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet Fremskrittspartiets primære forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltning), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-posten inngår ikke i kapitlene. Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-15 FrP Utgifter (i hele tusen kroner) 1 H. M. Kongen og H. M. Dronningen 1 Apanasje 7 000 6 312 (-688) 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500) 1 Driftsutgifter 154 172 154 162 (-10) 1510 Fylkesmannsembetene (jf. kap. 4510) 1 Driftsutgifter 920 693 866 258 (-54 435) 1520 Statskonsult (jf. kap. 4520) 1 Driftsutgifter 98 921 93 921 (-5 000) 1522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522) 1 Driftsutgifter 246 624 225 624 (-21 000) 21 Spesielle driftsutgifter 32 143 29 143 (-3 000) 22 Fellesutgifter for R-kvartalet 48 937 44 937 (-4 000) 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 15 683 12 683 (-3 000) 1530 Tilskudd til de politiske partier 70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner 119 367 114 367 (-5 000) 1550 Konkurransetilsynet (jf. kap. 4550) 1 Driftsutgifter 64 947 66 947 (+2 000) Sum utgifter rammeområde 1 9 549 658 9 455 525 (-94 133) Inntekter (i hele tusen kroner) Sum inntekter rammeområde 1 2 172 243 2 172 243 (0) Sum netto rammeområde 1 7 377 415 7 283 282 (-94 133)

Budsjett-innst. S. nr. 2 2002-2003 13, Ulf Erik Knudsen og Jan Koløy, er av den oppfatning at det er et viktig politisk mål å redusere og effektivisere det offentlige byråkrati, for derved å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke den enkelte innbyggers innflytelse, og for å redusere det offentliges utgifter. Disse medlemmer er av den oppfatning at Arbeids- og administrasjonsdepartementets arbeidsoppgaver kan rasjonaliseres betydelig. Administrasjon av statsapparatet må gjøres så enkel og så kostnadseffektiv som mulig. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til at Norge er helt i verdenstoppen når det gjelder antall offentlig ansatte og offentlig administrasjon. Disse medlemmer ønsker igangsettelse av en rasjonalisering av offentlig sektor, og mener alle etater i og under Arbeids- og administrasjonsdepartementet bør pålegges en generell effektivisering og innsparing. Departementet og underliggende etater må se på sine kostnader og arbeidsoppgaver, og nøye vurdere hvor det kan spares inn og kritisk vurdere hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres. Disse medlemmer foreslår at Arbeids- og administrasjonsdepartementet blir en pådriver i å konkurranseutsette funksjoner fra statsapparatet. Departementet skal i samråd med de ulike fagdepartementene identifisere aktiviteter som egner seg for konkurranseutsetting, og fremme planer for hvordan dette kan gjøres og hvilke gevinster som kan oppnås. For å gå foran med et godt eksempel, bør Arbeids- og administrasjonsdepartementet selv konkurranseutsette enkelte funksjoner, slik som Statskonsults arbeid for å "Utvikle utviklings- og resultatorienterte ledere". Et slikt tiltak vil kunne forventes å ha en nøytral budsjettmessig effekt første år (2003), men siden føre til besparelser. Disse medlemmer er imot særordninger for ansatte i offentlig sektor. Innføring av slike særordninger må finansieres gjennom offentlige midler, som igjen er tatt inn ved skatter og avgifter. Dette betyr indirekte at ordningene finansieres av arbeidstakere utenfor offentlig sektor, som ikke får tilgang til ordningene. Disse medlemmer er derfor imot ventelønnsordningen. Disse medlemmer registrerer at det innenfor offentlig forvaltning de senere år har vist seg at en rekke prosjekter har betydelig budsjettoverskridelser. Dette ser disse medlemmer som et resultat av manglende kompetanse og ansvarsfraskrivelse hos ledere i den offentlige forvaltning. Disse medlemm e r ønsker derfor at det igangsettes en prosess for å fordele ansvar i større grad innen statsforvaltningen. Disse medlemmer mener at ansvar for budsjettoverskridelser etc. i større grad må få konsekvenser for de ansvarlige ledere. Disse medlemmer mener det må være et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning, der denne ikke er meget godt begrunnet. Disse medlemmer ser på det voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet, på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. Disse medlemmer mener derfor det er på høy tid med en forvaltningsreform. Disse medlemmer er av den oppfatning at offentlige virksomheter i større grad må ta i bruk virkemidler som anbud, privatisering og konkurranseutsetting, og at det må foreligge en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige virksomheter. Disse medlemmer ønsker en åpnere offentlig forvaltning. Med de muligheter dagens informasjonsog kommunikasjonsteknologi gir, bør det offentlige i langt større grad åpne sin saksbehandling slik at berørte borgere, andre saksparter og offentligheten får innsyn, uten at det går på bekostning av personvern eller taushetsplikt. Slik kan saksbehandlingen bli gjenstand for en kontinuerlig vurdering og effektivisering til innbyggernes beste. Disse medlemmer registrerer at offentlige virksomheter i liten grad er opptatt av kost-/nyttevurderinger, og at slike sjelden blir lagt til grunn for de prioriteringer som gjøres. Slike vurderinger er sterkt nødvendige for at virksomhetene skal kunne bli effektive og målrettede, samtidig som de kan slankes. Derfor bør kost-/nyttevurderinger i stadig større grad benyttes i resultatstyringen av offentlig sektor. På denne måten vil man også synliggjøre de store kostnadene som er forbundet med reguleringskåthet og millimeternøyaktighet. Disse medlemmer foreslår en "modell for gevinstdeling" ved effektivisering i offentlige virksomheter. De virksomheter som ved eget initiativ oppnår besparelser vil kunne få "beholde" noe av denne gevinsten til ytterligere moderniserings- og utviklingstiltak. Dette forutsetter at virksomheten samtidig opprettholder samme nivå på eller øker kvaliteten og omfanget av sine utadrettede tjenester. Disse medlemmer ønsker at apanasjen til Det kongelige hus for fremtiden skal bli mer forutsigbar over tid. Dette kan best gjøres ved en indeksering av apanasjen, på samme måte som Regjeringens lønninger er foreslått gjort det. På denne måten oppnår man også en sterk signaleffekt om ledermoderasjon, og for en likere fordeling av godene. Disse medlemmer viser for øvrig til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett reduserer ramme 1 med 93 133 000 kroner.

14 Budsjett-innst. S. nr. 2 2002-2003 2.1.4 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti Sosialistisk Venstrepartis primære forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltningen), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene. Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-15 Utgifter (i hele tusen kroner) 1 H. M. Kongen og H. M. Dronningen 50 Det Kgl. Hoff 93 850 88 850 (-5 000) 1510 Fylkesmannsembetene (jf. kap. 4510) 1 Driftsutgifter 920 693 950 693 (+30 000) 1530 Tilskudd til de politiske partier 70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner 119 367 147 587 (+28 220) 71 Tilskudd til kommunepartiene 19 800 24 575 (+4 775) 72 Tilskudd til kommunestyregruppene 15 600 19 760 (+4 160) 73 Tilskudd til fylkespartiene 46 500 50 530 (+4 030) 74 Tilskudd til fylkestingsgruppene 6 000 7 515 (+1 515) 76 Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner 4 500 6 000 (+1 500) 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445) 32 Prosjektering av bygg 55 030 110 030 (+55 000) Sum utgifter rammeområde 1 9 549 658 9 673 858 (+124 200) Inntekter (i hele tusen kroner) Sum inntekter rammeområde 1 2 172 243 2 172 243 (0) Sum netto rammeområde 1 7 377 415 7 501 615 (+124 200) SV Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, er opptatt av å opprettholde en sterk og vital offentlig sektor som sikrer tilgang til velferdstjenester ut i fra behov, uavhengig av kjønn, alder, etnisk bakgrunn, økonomiske eller sosiale ressurser og dermed lik rett til deltakelse i samfunnet. Regjeringens moderniseringssamfunn vektlegger effektivisering og virkemidlene er konkurranseutsetting og privatisering av kjerneoppgaver. Dårlig kommuneøkonomi over flere år har ført til redusert drift og kontinuerlig omstilling i flere kommuner. Kommuner og fylker har fått dårligere økonomi samtidig som oppgavene har økt. Eksempler på oppgaveøkning er 6-åringer inn i skolen, eldrebølgen, økt antall rusmisbrukere og psykiatriske pasienter, økt antall kreftpasienter, det behandles flere sykdommer enn før, og det er gjennomført flere store reformer som ikke er fulgt opp med midler i tilstrekkelig grad. Effektivisering og omstilling av offentlig sektor går på helsa løs, meldes fra psykologer, leger og organisasjoner. Sykefraværet er høyt i offentlig sektor og antall kvinner i omsorgsyrker som får behov for uføretrygd er skremmende. Dette er meget kostbart og dårlig samfunnsøkonomi. Disse medlemmer vil bemerke at den viktigste ressursen vi har i vår tjenesteyting er de ansatte. Det må føres en arbeidsgiverpolitikk som gjør det mulig å rekruttere arbeidskraft til offentlig sektor. Det er umulig å sette inn en robot til å stelle og løfte tunge brukere. Roboter brukes i bedrifter til tunge arbeidsoperasjoner. Statsråd Victor Norman kan ikke effektivisere omsorg ved å bytte ut menneskelig kontakt med roboter. Vi er enig med statsråden i at den største trusselen for velferdsstaten er mangelen på hoder og hender. Det må føres en arbeidsgiverpolitikk hvor likelønn, arbeidstid, karrieremuligheter og mulighet til kompetanseutvikling er sentrale elementer. Deltidsstillinger som ikke gir trygderettigheter må avskaffes. Daglig redusert

Budsjett-innst. S. nr. 2 2002-2003 15 arbeidstid med lønnskompensasjon vil gjøre det mulig for flere kvinner å ha heltidsstillinger. Det må føres en offentlig arbeidsgiverpolitikk som fremmer likestilling. Kvinner må få delta i arbeidslivet på lik linje med menn og ikke bli fratatt en personlig utvikling grunnet omsorgsansvar og et stadig økende press. Disse medlemmer vil sette fokus på arbeidsgivers ansvar for å følge den nye likestillingslovens pålegg om å legge frem likestillingsregnskap og legge planer fremover for å oppnå likestilling. Det må i større grad settes i gang prøveprosjekter for å møte det store sykefraværet, bemanningskrisen i offentlig sektor og det må undersøkes hvorfor offentlige ansatte opplever økende stress og helseplager på jobben. Forsøk med 6-timersdagen, økt grunnbemanning og bedre lønns- og arbeidsgiverpolitikk vil disse medlemmer hevde er grunnleggende for å nå målet om redusert sykefravær og en bedre og mer vital offentlig sektor. 2.1.5 Hovedprioriteringer fra Senterpartiet Senterpartiets primære forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltningen), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene. Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-15 Utgifter (i hele tusen kroner) 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500) 1 Driftsutgifter 154 172 152 172 (-2 000) 1507 Datatilsynet (jf. kap. 4507) 1 Driftsutgifter 18 349 20 349 (+2 000) 1530 Tilskudd til de politiske partier 70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner 119 367 163 567 (+44 200) 1560 Fraktilskudd frukt og grønt 70 Fraktilskudd frukt og grønt 0 5 000 (+5 000) 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445) 32 Prosjektering av bygg 55 030 85 030 (+30 000) Sum utgifter rammeområde 1 9 549 658 9 628 858 (+79 200) Inntekter (i hele tusen kroner) 5446 Salg av eiendom, Fornebu 40 Salgsinntekter, Fornebu 283 000 348 000 (+65 000) Sum inntekter rammeområde 1 2 172 243 2 237 243 (+65 000) Sum netto rammeområde 1 7 377 415 7 391 615 (+14 200) Sum rammeområde 1 - rammevedtak 2 205 800 2 220 000 Sp Komiteens medlem fra Senterpartiet, Ola T. Heggem, vil vise til at en god offentlig sektor er en nødvendig forutsetning for en positiv utvikling i samfunnet. Dette medlem mener offentlig sektor skal være effektiv og brukerorientert. Enkeltmennesket skal bli møtt med respekt i sitt møte med det offentlige, enten det gjelder forvaltning eller tjenesteproduksjon. Dette medlem mener det er et betydelig potensial for å gjøre offentlig sektor bedre enn i dag. Samtidig vil dette medlem påpeke at det også i dag blir utført svært mye godt arbeid både i stat, kommune og fylkeskommune for at den enkelte skal få den hjelp og rettledning som trengs når det er behov for det. Dette medlem vil påpeke at vi i Norge har mange gode forutsetninger for å lykkes: profesjonell og nøktern forvaltningstradisjon kort vei fra innbyggerne til politiske beslutningstakere dyktige og velkvalifiserte medarbeidere i stat og kommune

16 Budsjett-innst. S. nr. 2 2002-2003 en finansiell handlefrihet som gir oss tid og muligheter til å skape en bedre offentlig sektor og et bedre tjenestetilbud til den enkelte. Dette medlem vil påpeke at disse mulighetene overskygges av dagens situasjon der det ikke er tilstrekkelig midler i offentlig sektor i forhold til pålagte oppgaver. Dette medlem registrerer videre at Regjeringens privatiseringsiver gir seg stadig nye utslag, og vil understreke at å innføre konkurranseutsetting primært på et ideologisk grunnlag uten gode utredninger i forkant, kan være uheldig og gi utilsiktede konsekvenser. Erfaringer av konkurranseutsetting som virkemiddel så langt viser at administrasjonen i kommunene ofte vokser betydelig med en forvalter/produksjonsmodell, og at det i anbud må påregnes ekstrautgifter til dette. Dette medlem mener derfor at det forut for beslutninger om å bruke konkurranseutsetting bør gjennomføres utredninger om konsekvensene av utsetting. Dette medlem viser til at Regjeringen har foreslått en kraftig reduksjon i bevilgningene til videreføring og prosjektering av byggeprosjekter. Dette medlem viser til at flere prosjekter er forespeilet prosjekteringsmidler og startbevilgninger i 2003. For å imøtekomme noen av disse behovene, foreslår dette medlem å øke bevilgningene til Statsbygg med 30 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Dette medlem viser til at bortfallet av frakttilskudd for frukt og grønt i Nord-Norge har resultert i at frukt og grønnsaker er blitt dyrere og vanskeligere tilgjengelig for forbrukerne i landsdelen. I tillegg har abonnementsordningen for frukt og grønt falt bort ved enkelte skoler som en direkte følge av endringen. Dette medlem foreslår derfor å gjeninnføre frakttilskuddet for frukt og grønt ved å bevilge 5 mill. kroner til ordningen i 2003. 2.2 Kap. 1 H.M Kongen og H.M Dronningen Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til de fremlagte forslag til bevilgninger til HM Kongen og HM Dronningens apanasje samt utgifter til Det Kgl. Hoff. Flertallet ser positivt på det arbeid som gjøres for ivaretakelse av de kulturhistoriske verdier de kongelige eiendommer representerer. viser til H.M. Kongens uttalelser om "en likere fordeling av godene", som "må være en prioritert oppgave" (Nyttårstalen 2001), samt den pågående debatt om moderasjon blant ledere når det gjelder lønn. Ved å legge økningen på samme prosentsats som blir Regjeringen til del (og som igjen følger av lønnsoppgjøret i offentlig sektor), skapes forutsigbarhet. Disse medlemmer anbefaler at dette gjøres i fremtidige budsjettbehandlinger. Post 50 Det Kgl. Hoff Venstreparti reduserer bevilgningen til Det Kgl. Hoff med 5 mill. kroner. Det er lagt inn en økning på kongehuset på 26 pst. i Regjeringens budsjett. Denne økningen er urimelig stor, når man har lagt inn ulike, meget usosiale kutt og maner til moderasjon i offentlig sektor, kommuner og fylker. 2.3 Kap. 2 H.K.H Kronprinsen og H.K.H Kronprinsessen Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgninger hva angår apanasje, samt utgifter til stab, for HKH Kronprinsen og HKH Kronprinsessen. 2.4 Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn Komiteen registrerer at det på grunn av statens garantiansvar er nødvendig å øke bevilgningen for 2003 med 200 mill. kroner til dekking av underskudd som følge av ubalansen mellom antall aktive sjømenn og antall pensjonister. Komiteen har merket seg at de årlige underskuddene fram til nå har vært dekket av reguleringsfondet som en regner med vil være oppbrukt i løpet av kommende budsjettår. Komiteen viser til proposisjonen og støtter Regjeringens forslag. 2.5 Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP) Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, understreker at det alltid skal lønne seg å arbeide. Arbeidslinjen må videreføres. Det vil virke urimelig på mange arbeidstakere dersom det blir mer lønnsomt å motta AFP-pensjon enn å arbeide, i tillegg til muligheten til å kunne motta ett grunnbeløp i arbeidsinntekt uten samsvarende avkortning i pensjonsutbetaling. Flertallet viser til at det av administrative hensyn er vedtatt en toleransegrense for biinntekt til AFP på 15 000 kroner. mener at Avtalefestet pensjon (AFP) gir folk en viktig mulighet til å gå av ved fylte 62 år. Da ordningen ble innført, kunne de som valgte å benytte seg av AFP-ordningen tjene inntil folketrygdens grunnbeløp (1 G) kr 54 170 før de ble trukket i pensjonen. Denne ordningen var positiv, men regjeringen Bondevik I endret dette beløpet slik at personer som tok ut AFP kun fikk tjene kr 4 000. Denne reduksjonen stemte Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet imot, men det ble flertall for denne reduksjonen. Disse medlemmer fikk i forrige års budsjettforhandlinger gjennomslag for å sette grensen til kr 15 000 for inneværende år, og har sett på dette som et skritt på veien til å heve grensen til 1 G. Disse medlemmer mener at det er viktig at mennesker som har stått på i arbeidslivet i mange år og som ønsker å avslutte sitt yrkesaktive liv på en verdig måte får mulighet til å tjene inntil folketrygdens grunnbeløp, kr 54 170. Dette vil være i tråd med arbeidslinjen. Disse medlemmer mener også at det er viktig å stimulere til deltakelse i lokalpolitikk og i samfunnsnyttige verv, og mener at dagens ordning ikke tar hensyn til dette.

Budsjett-innst. S. nr. 2 2002-2003 17 Disse medlemmer vil understreke behovet for å utjevne forskjellene mellom pensjonister, og ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at avtalefestet pensjon kan kombineres med mulighet for arbeidsinntekt inntil 1 G. Disse medlemmer foreslår følgende: "Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at avtalefestet pensjon kan kombineres med mulighet for arbeidsinntekt inntil 1 G." er imot særordninger for ansatte i offentlig sektor. Innføring av slike særordninger må finansieres gjennom offentlige midler som igjen er tatt inn ved skatter og avgifter. Dette betyr indirekte at ordningene finansieres av arbeidstakere utenfor offentlig sektor som ikke får tilgang til ordningene. Disse medlemm e r er derfor imot AFP-ordningen. På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå følgende: "Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem sak om mulig fjerning av AFP-ordningen for offentlige ansatte." 2.6 Kap. 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500) Personal-, ledelse- og organisasjonsutvikling Komiteen er tilfreds med at departementet har videreført arbeidet for å styrke den målrettede kompetanseutviklingen i staten og følger opp kompetansereformen, og at partene ved tariffoppgjøret 2002 satte av 50 mill. kroner til virksomhetsrettet kompetanseutvikling i tariffperioden. Komiteen vil understreke viktigheten av at det blir utarbeidet en handlingsplan for rekruttering av funksjonshemmede i offentlig sektor, og ber om å bli orientert om planen på en hensiktsmessig måte. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at det er foretatt endringer i de personalmessige rammebetingelser knyttet til gjennomføringer av større omstillinger i staten, i samråd med hovedsammenslutningene i arbeidslivet. Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er positiv til at departementet har gjennomført et program for traineer i 2001-2002 og at det etter en evaluering vil bli vurdert å ta inn et nytt kull. Dette flertallet er svært tilfreds med at prosjektet "Kvinner, kvalitet og kompetanse i staten" har gitt gode erfaringer, og at det er etablert en kvinnebase for å øke tilfanget av kvinnelige styre- og lederkandidater. Dette flertallet vil understreke at Kvinnebasen er et viktig verktøy i dette arbeidet, og ber om at Stortinget blir orientert om resultatet av evalueringen i Revidert nasjonalbudsjett 2003. Dette flertallet har merket seg at departementet sammen med hovedsammenslutningene har prioritert en rekke tiltak for å fremme likelønn mellom kjønnene. Dette flertallet har også merket seg og er fornøyd med at mentorprogrammet for kvinner vil bli videreført og at møteplassen for kvinnelige mellomledere i departementene vil fortsette. Dette flertallet er tilfreds med at arbeidet med å rekruttere og integrere personer med minoritetsbakgrunn er videreført. mener det må føres en arbeidsgiverpolitikk i offentlig sektor hvor likelønn, arbeidstid, karrieremuligheter og muligheter for kompetanseutvikling er sentrale elementer. Likelønn er vedtatt av Stortinget og tempoet å oppnå det må økes. Disse medlemmer mener at bruk av deltidsstillinger som ikke gir trygderettigheter må reduseres i offentlig sektor. Daglig redusert arbeidstid med lønnskompensasjon vil gjøre det mulig for flere kvinner å ha heltidsstillinger. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen sikre fremdrift for likelønnsutvikling i offentlig sektor." Arbeidsliv Komiteen viser til at Stortinget i forbindelse med trygdeoppgjøret for 2002 ba Regjeringen legge fram en sak om retningslinjene for trygdeoppgjøret i forkant av oppgjøret i 2003. Komiteen sier seg fornøyd med at departementet vil legge denne saken fram for Stortinget tidlig i vårsesjonen 2003. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, er enig i at hovedutfordringen i den økonomiske politikken er å sikre en balansert utvikling i norsk økonomi med sikte på fortsatt å opprettholde en høy sysselsetting og videreføre velferdssamfunnet. Flertallet vil understreke at det inntektspolitiske samarbeidet må inngå som et av hovedelementene i denne sammenheng. ser med dyp bekymring på Regjeringens anslag om at vi i 2003 vil komme opp i 100 000 arbeidsløse. Hovedmålet i den økonomiske politikken må være å sikre arbeid til alle. For å oppnå dette bør det utarbeides en helhetlig politikk hvor en solidarisk inntektspolitisk, en rettferdig fordelingspolitikk og en aktiv arbeidsmarkedspolitikk er hovedelementene. Statens kulturhistoriske eiendommer Komiteen viser til at regjeringen Stoltenberg planla en gjennomgang av statens eiendommer for å legge grunnlaget for en politikk for eierskap og forvaltning av statens kulturhistoriske eiendommer. Komi-