Etiske retningslinjer for Arbeidsforskningsinstituttet (AFI)

Etiske retningslinjer for Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) Innhold: Forord God forskningspraksis o Oppdragsforskning og forskerens integritet o Publisering, forfatterskap og medforfatterskap o Vitenskapelig uredelighet o Beskyttelse av mennesker involvert i forskning Forretningsetikk og ansattes rettigheter og plikter o Ansattes rettigheter og plikter o Gaver og innkjøp Organisasjonskultur og arbeidsmiljø o Kommunikasjon med AFIs interessenter, samarbeidspartnere og offentligheten Oppfølging, revisjon og vedlikehold av retningslinjene AFIs etiske retningslinjer kilder og prosess

Forord AFI har en lang tradisjon som verdibasert forskningsinstitutt, der verdier som demokrati, medvirkning og dialog er sentrale. Samtidig opererer AFI og instituttets ansatte i en kompleks omverden som krever en bredere bevissthet om etiske problemstillinger. Dette er problemstillinger knyttet både til forretningsdrift, utøvelsen av forskning, kollegiale forhold, utøvelse av lederskap, osv. Som mennesker og samfunnsborgere har vi alle med oss en grunnleggende etikk. Allikevel kan det være nyttig å støtte denne grunnleggende etiske dømmekraften med et kart over de viktigste etiske problemstillingene vi må forholde oss til i vårt arbeid på et privat forskningsinstitutt. AFIs etiske retningslinjer er ment å gi en slik støtte. De tar opp de viktigste etiske problemstillingene på alle områdene av AFIs virksomhet. Mye av innholdet i retningslinjene gjelder generelt for alle forskningsinstitusjoner eller for all forretningsdrift. Andre problemstillinger er mer direkte knyttet til det som er spesifikt for AFI virksomhet og tilnærminger. Noen av normene som oppgis i retningslinjene er regulert i lovverk, mens andre representerer den type kultur vi ønsker å ha på AFI. For å unngå at dokumentet blir unødig voluminøst refereres det til ytterligere ressurser, som f.eks lovverk, som spesifiserer de etiske hensynene ytterligere og gir mer spesifikke prosedyrer for hvordan disse skal håndteres. Selv om noen normer er ufravikelige, vil mange av dem være gjenstand for skjønnsvurdering og må tilpasses den konkrete kontekst og ofte avveies mot andre normer. Det er viktig at det er et kollegialt felleskap der man kan diskutere slik skjønnsvurdering. De etiske retningslinjene er altså avhengig av å bli gjenstand for en levende diskusjon. For å unngå at dokumentet blir for overveldende er det utformet som datablader som kan leses separat. Samlet er det ment å dekke alle deler av virksomheten. Fordi AFIs virksomhet er mangfoldig vil det alltid være problemstillinger som vil falle utenfor dokumentet. Ønsket er at dette dokumentet kan peke på såpass mange hensyn at det vil støtte skjønnsvurderinger også på problemstillinger som ikke er inkludert i dokumentet. AFIs etiske retningslinjer er utviklet i en slik dialogisk prosess med alle ansatte, og er også vurdert av styret. De skal være gjenstand for kontinuerlig diskusjon og utvikling, og danne et grunnlag for den etiske diskusjonen på AFI. Det er både instituttets og den enkelte medarbeiders ansvar at denne diskusjonen holdes levende. Oslo, oktober 2009

God forskningspraksis AFI tilslutter seg de etiske retningslinjene utarbeidet av Den Nasjonale Forskningsetiske Komiteen for Samfunnsvitenskap og Humaniora. Det henvises til det fulle dokumentet tilgjengelig på http://www.etikkom.no/forskningsetikk/etiske-retningslinjer/samfunnsvitenskap-jus-oghumaniora/. Bevissthet om forskningens nytte og konsekvenser AFI skal være en kritisk og konstruktiv bidragsyter til utviklingen av et bærekraftig arbeidsliv. Instituttets forskningsvirksomhet skal i hovedsak utføres i tett nærhet til det praktiske arbeidsliv. AFIs forskning skal bistå de som fatter beslutninger og løser oppgavene i bedriftene, organisasjonene og i forvaltningen. Den overordnede forskningsoppgaven dreier seg om å styrke mulighetene for økt verdiskaping, økt deltakelse i arbeidslivet og økt deltakelse i utviklingen av virksomhetene. Samtidig skal ikke AFIs normative grunnlag stå i veien for selvkritisk refleksjon over våre antagelser og verdier, eller hindre dialog med representanter for andre ideologiske og vitenskapelige ståsteder. Redelighet, upartiskhet og åpenhet for egen feilbarlighet. Uavhengig av hvilken forskningstilnærming AFIs forskere velger skal redelighet i dokumentasjon være et ufravikelige krav. Forskere bør som hovedregel gjøre data tilgjengelig for etterprøving av fagfeller. Forskning skal være bygget på teoretisk og metodologisk innsikt og skal utformes og gjennomføres i en kontinuerlig kritisk refleksjon over teori- og metodevalg. AFIs forskning skal være preget av faglig uavhengighet og være gjenstand for kvalitetssikring bl.a. fagfellekontroll. AFIs forskere skal vise respekt for forskere som arbeider i andre fagtradisjoner og ut fra andre forutsetninger.

Oppdragsforskning og forskerens integritet For å bevare forskningens troverdighet må man være bevisst relasjonen til oppdragsgivere (som er viktige enten for enkeltforskere eller for instituttet): Hensynet til oppdragsgivers interesser må ikke kompromittere forskningens integritet. AFIforskere skal ikke utelate systemkritikk når det hører naturlig med til oppdragets art. Det skal herske åpenhet om hvem som finansierer forskningen, og bindinger gjøres rede for i publikasjoner. Dersom det gjennom forskningen avdekkes lovstridige forhold og den ansvarlige institusjon ikke retter opp forholdene etter å ha blitt informert om dem kan det være nødvendig å varsle om disse forholdene eksternt. Innenfor AFIs virksomhet er det flytende grenser mellom konsulentvirksomhet og oppdragsforskning. I begge tilfeller skal det legges til rette for frihet i utformingen av oppgaveløsningen slik at den blir faglig forsvarlig: oppdragsforskning skal gjennomføres uten at det legges eksterne føringer på resultatene av forskningen. AFIs standardkontrakt for oppdragsforskning skal i utgangspunktet brukes. Til tross for risikoen for at det dannes avhengigheter, er tett kontakt mellom forsker og oppdragsgiver viktig for å sikre relevans, empirinærhet og en hensiktsmessig metodeanvendelse. En god innledende prosess mellom forsker og oppdragsgiver der en rekke problemstillinger avklares (som offentlighet, tilgang til feltet, publisering, osv.) er viktig for å unngå problemer senere i prosessen. Mange av AFIs oppdrag er av en praktisk karakter, som praktiske utviklingsprosjekter, konfliktløsningsprosjekter, fasiliteringsoppdrag, osv. Det er ofte ikke lagt inn tid til å skrive vitenskapelige publikasjoner i slike oppdrag. Allikevel er det viktig for forskningens samfunnsnytte at også resultater og erfaringer fra slike oppdrag formidles både til forskersamfunnet og offentligheten. Dette ansvaret påhviler både instituttet og den enkelte forsker. Fordi AFI er et verdibasert forskningsinstitutt som i stor grad anvender medvirkningsbasert metode vil en del oppdragsgivere som deler dette verdigrunnlaget kunne ha forventninger om at forskningen vil bli lagt opp på en måte som støtter deres interesser. Dette vil i mange tilfeller være uproblematisk, men AFI-forskere bør være bevisste på hvordan de kan fungere som instrument for ulike interesser. Det må herske åpenhet om forutsetningene for prosjekter og AFI-forskere må motstå press på å tilpasse eller ti stille om resultater som viser seg å gå i mot forventningene til oppdragsgiver. En skal ikke gå på akkord med kravet til sannferdighet og fullstendighet av hensyn til framtidige oppdragsmuligheter. Når AFIs forskning er ment å danne informasjonsgrunnlag for beslutninger må forskerne i sine forsknings- og konsulentoppdrag bestrebe seg på å levere sannferdig informasjon til sin oppdragsgiver der viktig informasjon ikke er utelatt. Det er viktig tydelig å gjøre rede for

hvilke forutsetninger som ligger til grunn for prosjektet, hvilken usikkerhet som hefter ved resultatene, og peke på eventuell mangel på kunnskap, og hva dette betyr for konklusjoner og praktiske implikasjoner.

Publisering, forfatterskap og medforfatterskap Forskeren skal respektere andre forskeres bidrag og følge standarder for forfatterskap og samarbeid. Individuelle ansvarsforhold bør avklares så tidlig som mulig i prosessen og i fellesskap blant alle involverte. Medarbeidere som har bidratt vesentlig til arbeidet skal ikke utelates som medforfattere. Æres medforfatterskap er uakseptabelt. En som er medforfatter til en artikkel må ha deltatt i arbeidet i en slik utstrekning at han/hun kan ta offentlig ansvar for den angjeldende del av innholdet. I følge Vancouverkonvensjonen (www.icmje.org), skal rett til medforfatterskap baseres på tre hovedkriterier som alle skal oppfylles for at forfatterskap skal være legitimt: a) Vesentlige bidrag til idé og utforming, eller datainnsamling, eller analyse og tolking av data. b) Utarbeiding av selve manuskriptet eller vesentlige deler an manuskriptet eller kritisk revisjon av artikkelens intellektuelle innhold c) Godkjenning av artikkelversjon som skal publiseres. Kreditering av institusjoner må være rettferdig, særlig i forhold til ansatte med to arbeidsgivere. Det er forskerens ansvar å oppgi den forfatteradresse som han eller hun mener er rettferdig i forhold til det arbeidet som er gjort. Innenfor de grenser som fortrolighet og taushetsplikt setter, skal det tilstrebes at resultatene blir publisert og formidlet til offentligheten både i vitenskapelig og popularisert form. Ulik tilgang til vitenskapelig kunnskap er et problem, og man bør vurdere publisering i tidsskrifter med åpen tilgang eller eventuelt vurdere å legge inn kostnader til kjøp av open access i forskningssøknader.

Vitenskapelig uredelighet Enhver form for fusk er fullstendig uakseptabelt. Vitenskapelig uredelighet omfatter brudd med god forskningspraksis. Det omfatter, men er ikke begrenset til, forfalskning eller fabrikasjon av data, plagiat og grov uaktsomhet i søknadsfase, gjennomføring eller rapportering av forskning. I tillegg kommer: - bevisst tilbakeholdelse av uønskede resultater; - bevisst villedende anvendelse av statistiske metoder; - bevisst villedning om hvem som har bidratt til forskningen og hvor mye deltagerne har bidratt; - forsettlig eller grovt uaktsom tilbakeholdelse av detaljer i metodikk; - bevisst feilinformering om vitenskapelige kvalifikasjoner i søknader; - bevisst destruering av forskningsmateriale for å hindre undersøkelser ved mistanke om uredelighet i forskning. Uredelighet må skilles fra feil i forsking og den interne kritikk og etterprøvingen av forskningsfunn som foregår i det vitenskapelige miljø. AFI bør ikke bidra til spredning av uberettigede mistanker eller overdimensjonering av saker. Ansatte som er mistenkt for uredelig vitenskapelig atferd har krav på en grundig og rettferdig behandling. Saksbehandlingen bør gjennomføres slik at den beskytter både innklagede og innklager i samsvar med hensyn til personvern. De ansatte ved AFI har rett og plikt til å varsle om vitenskapelig uredelighet. Det finnes regler for behandling av saker knyttet vitenskapelig uredelighet. Det henvises her til Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning: http://www.lovdata.no/all/nl-20060630-056.html. Ytterligere ressurser finnes i Nasjonalt utvalg for granskning av redelighet i forskning (Granskningsutvalget): http://www.etikkom.no/fbib/praktisk/forskningsetiske-enheter/utvalg-for-gransking-av-redelighet-i-forskning/. I kvalitativ forskning vil det i visse tilfeller være riktig å endre på sitater av personvernhensyn. Dette må skilles fra forfalskning av data.

Beskyttelse av mennesker involvert i forskning AFIs forskere må gjøre seg godt kjent med forskningsetiske regler for beskyttelse av mennesker involvert i forskning. Dette dreier seg om temaer knyttet til: o informantenes integritet, frihet og medbestemmelse o kravet om frivillighet, informert samtykke og rett til å trekke seg o anonymisering og avidentifisering, samt fremstilling og publisering av resultatene o forskning på sårbare grupper og grupper/individer med redusert/ingen samtykkekompetanse o oppbevaring av lydbåndopptak, videoopptak og kodelister som kan bidra til å identifisere informanter o innhenting av nødvendige godkjenner hos Personvernombudet for forskning (http://www.nsd.uib.no/personvern/), Datatilsynet (http://www.datatilsynet.no/), REK (http://helseforskning.etikkom.no/xnet/public) eller lignende. En stor mengde relevant informasjon finnes på Forskningsetiske Komiteers nettsted, www.etikkom.no. Aksjonsforskning reiser spesielle problemstillinger når det gjelder beskyttelse av mennesker involvert i forskning siden forskningen utføres i tett samarbeid med dem det forskes på. AFI som institusjon bør legge til rette for refleksjon omkring relasjonen som oppstår mellom forsker, de som er involvert i forskningen og eventuelt oppdragsgiver. En viktig skjønnsmessig avveining fra forskerens side er i hvilken grad hun/han positivt skal involvere seg i informantene og i hvilken grad det skal opprettholdes en avstand som ligger i relasjonen forsker informant. Forskeren vil i noen tilfeller kunne ha eller bli forventet å ha innflytelse på informantenes situasjon (for eksempel med hensyn til å lette saksbehandling hos NAV eller lignende). Et annet eksempel der det kan være vanskelig å opprettholde nøytralitet er i situasjoner der AFI er rådgivere i konfliktsaker. Det må være forskerens ansvar å vurdere hva som skal være forholdet mellom partsidentifikasjon, empatisk innlevelse og det å velge en mer tilbaketrukket rolle. Likevel viser erfaring at å bestrebe eller opprettholde for mye avstand til informantene kan være direkte dysfunksjonelt i et følgeforskningsperspektiv, hvor det å bli kjent med informantene er en viktig del av forskningsprosessen. I tillegg til å følge vanlige formelle kriterier for opprettelse av kontakt med informanter, kan det være svært nyttig å avklare rollene i de innledende fasene i et feltarbeid, en følgeforskningssituasjon eller i et intervju. Rolleavklaring kan innebære å gjenta for informantene de viktigste spørsmålene/temaene forsker vil stille i intervjuet/samtalen, avtale hvor lang tid intervjuet skal ta, fortelle at det er forskerens ansvar å stille spørsmål, si litt om antakelser om resultatet av forskningen, og å gi informantene beskjed om hva de kan forvente av eventuell oppfølging fra forskerens side. Det er viktig å avklare med alle typer informanter hva slags prosesser og utfordringer informasjons- og kunnskapsinnhentingen innebærer. Det kan også være nyttig å gjenta for informanten at han eller hun kan la være å

svare på spørsmål/temaer som forskeren er interessert i. Det samme gjelder å avklare taushetsplikt/anonymitet og eventuelt snakke med informantene om hvordan dette skal håndteres i konkrete tilfeller. Når en forsker intervjuer svært marginaliserte personer, eller unge mennesker og barn, kan et viktig grep være å følge nøye med på informantenes kroppsspråk under samtalen/intervjuet. Ikke alle er gode til å sette grenser for seg selv og vil strekke seg langt for å imøtekomme forskerens forventning om å bli gitt kunnskap. Knyttede hender, armene bundet hardt over brystet, risting med føttene eller unnvikende blikk kan alle være tegn på at en informant føler ubehag eller press. Når forskeren legger merke til dette bør han/hun gjenta for informanten at hun/han selv bestemmer hva hun/han vil og ikke vil svare på/snakke om. I spesielle tilfeller kan det også være nyttig å klargjøre hvilke personer informanten kan henvende seg til etter intervjuet dersom samtalen har utløst følelser/minner som trenger bearbeiding. Den type forskning AFI bedriver innebærer at informantene i mange tilfeller vil lese publikasjonene fra forskningen. Dette krever en balansering mellom det å vise finfølelse og respekt overfor informantene, samtidig som man unngår å tilpasse forskningen på en måte som ikke er vitenskapelig forsvarlig. Å presentere noe som forskning/forskningsresultater kan være en kraftfullt virkemiddel. Det er viktig å være ydmyk og selvkritisk i forhold til sikkerheten ved egne funn og analyser, og være bevisst på hvilke effekter kommunikasjonen av resultatene kan ha, spesielt i forskning på marginaliserte grupper.

Forretningsetikk og ansattes rettigheter og plikter Ansattes rettigheter og plikter Det henvises forøvrig her til AFIs personalhåndbok og hovedoverenskomst (http://intranet.afiwri.no/modules/module_136/handbook_view.aspx). Ansatte ved AFI skal overholde taushetsplikt som angitt i arbeidskontrakten, respektere personvernet i tråd med Personopplysningsloven http://www.lovdata.no/all/hl-20000414-031.html, og håndtere konfidensiell informasjon med aktsomhet. Sirkulering av konfidensielle dokumenter per internpost eller epost kan kompromittere konfidensialitet og skal unngås. Det forutsettes at konfidensielle opplysninger i sentrale registreringssystemer som lønn, Instipro, server reg (AD) etc. brukes korrekt. Det er viktig å ha et bevisst forhold til form og innhold i e-poster som sendes på vegne av AFI (se også AFIs personalhåndbok). Materiale som kan virke krenkende eller utilbørlig skal aldri lastes ned, lagres eller videreformidles fra AFIs datasystemer. AFIs infrastruktur skal ikke brukes til personlig kommersiell eller politisk virksomhet. De ansatte har en plikt til å være lojale mot institusjonen og ikke i tjenestesammenheng opptre på en måte som kan virke krenkende. Kjøp av seksuelle tjenester er i strid med målsettingen om å motvirke handel med mennesker og er uakseptabelt når ansatte opptrer på vegne av eller som ansatt ved instituttet, eller reiser for midler som er stilt til disposisjon fra instituttet. Alle medarbeidere har anledning til å reservere seg mot å delta i prosjekter med et innhold som strider mot den enkeltes religiøse eller moralske overbevisning. AFI ser det som positivt at instituttets ansatte deltar i faglig virksomhet ved siden av arbeidet. Arbeidstakere kan inneha bistillinger, bierverv, styreverv eller andre lønnende oppdrag. Alle slike bierverv skal meddeles ledelsen. Det er ikke lov å påta seg lønnede oppdrag eller prosjekter som vil stå i konkurranseforhold til AFIs virksomhet. Tvilstilfelle må tas opp med daglig leder.

Ansatte ved AFI bør ikke opptre på en måte som kan svekke tilliten til AFIs upartiskhet. Private forhold som for eksempel slektskap, samboerskap, ekteskap og vennskap, eller nære samarbeidsrelasjoner, skal ikke influere på en utilbørlig måte på handlinger i arbeidssammenheng eller gi grunnlag for mistanker om dette. Det er den enkeltes plikt å opplyse om mulig inhabilitet.

Gaver og innkjøp Ansatte ved AFI skal ikke bruke sin stilling til å skaffe seg selv eller andre en uberettiget fordel i dersom gaven er egnet til å skape et avhengighetsforhold eller kunne gi grunnlag for mistanke om dette. Medarbeiderne bør kun motta gaver av mindre verdi, og da i full åpenhet. AFIs medarbeidere bør heller ikke gi eller tilby gaver eller andre fordeler som er egnet eller ment til å påvirke mottakerens handlinger. Moderate former for gjestfrihet og sosialt samvær hører med til høflig forretningsomgang. Graden av slik oppmerksomhet må imidlertid ikke utvikles slik at den påvirker beslutningsprosesser, eller kan gi andre grunn til å tro dette. Hyppighet og grad av oppmerksomhet må stå i rimelig forhold til det forretningsmessige/tjenestelige behov. Ved tvil bør saken tas opp med linjeleder. Når leverandører og næringslivet for øvrig tilbyr besøk i private bedrifter, reiser til utstillinger o.l, er det en forutsetning at AFI dekker utgiftene til reise og opphold. Medarbeidere som har vesentlige eierandeler i virksomheter som har et kunde- eller leverandørforhold til AFI, melder fra om dette til nærmeste linjeleder. Det samme gjelder personer som står medarbeiderne nært. Skaper et eierforhold tvil om medarbeiderens lojalitet eller uavhengighet, kan det kreves at det avvikles. Ansatte som har en personlig interesse i en anskaffelse, økonomisk eller på annen måte, direkte eller ved nærstående personer, skal unngå å delta i, eller på noen måte påvirke anskaffelse gjennom beskrivelser og beslutninger av et anskaffelsesbehov som kan oppfattes som, eller forårsake en interessekonflikt. Ved instituttets anskaffelsesprosesser har ansatte anledning til å komme med tilbud i forhold til utsendt anbudsgrunnlag. Det skal imidlertid være gjort gjeldende helt spesielle forhold før ansattes tilbud kan komme i betraktning, og da kun som et resultat av en ordinær, åpen anskaffelsesrutine. AFI skal sette miljøverdier høyt, også i sin innkjøps- og avhendingspolicy. AFI skal så langt praktisk mulig benytte produkter der det kan vises at FNs menneskerettigheter og ILOs kjernekonvensjon er oppfylt i hele verdikjeden.

Organisasjonskultur og arbeidsmiljø Det henvises her til Arbeidsmiljøloven (http://www.lovdata.no/all/nl-20050617-062.html) og AFIs personalhåndbok og hovedoverenskomst (http://intranet.afiwri.no/modules/module_136/handbook_view.aspx). En av de viktigste arbeidsmiljøutfordringene ansatte på et oppdragsforskningsinstitutt er å balansere spennet mellom ulike typer oppgaver, som for eksempel inntjening, publisering og deltakelse i kollektivet. AFI arbeider for en organisasjonskultur som støtter medarbeiderne til å mestre dette spennet. Alle ansatte på AFI har en plikt til å ivareta medarbeidernes velferd og trivsel. De bør være støttende i forhold til kollegers arbeidssituasjon og arbeidsoppdrag, få frem styrken hos andre og gi rom for feil. Ledere må være spesielt oppmerksomme på sin funksjon som rollemodeller i forhold til dette, samt i forhold til etterlevelse av lover og regler, herunder de etiske retningslinjene. Ledelsen skal legge til rette for medvirkning i form av prosesser der ansatte blir hørt og involvert i beslutningsprosesser. Samtidig bør det utvises lojalitet overfor de beslutninger som er tatt av styrende organer. Uenighet og konflikter bør håndteres med vilje til å finne egnede løsninger. AFI etterstreber et godt ytringsklima med rom for kritisk diskusjon av AFIs virksomhet. Saker skal kunne tas åpent opp slik at det ikke blir behov for varsling. Instituttet skal etterstrebe et arbeidsklima hvor medarbeidere ikke skal måtte være redde for konsekvensene av å ta opp saker til diskusjon. Instituttet skal også etterstrebe et klima hvor faglig uenighet omkring forskning på AFI tas opp internt. Uenighet skal tas opp internt før man går ut offentlig med kritikk. Tildeling av forskningsmidler eller andre goder ved AFI skal skje på et saklig grunnlag. Disponering av midler skal foretas på en åpen måte. Kriterier for tildeling skal være åpent tilgjengelig internt, og konkrete tildelinger skal begrunnes.

Kommunikasjon med AFIs interessenter, samarbeidspartnere og offentligheten AFI anerkjenner viktige prinsipper i offentlighetsloven, selv om loven ikke gjelder for institusjonen. AFI skal alltid gi korrekte og fullstendige opplysninger til myndigheter, selskaper, organisasjoner eller innbyggere. Dette skal likevel ikke være i konflikt med krav om konfidensialitet. AFIs kommunikasjon med omverdenen bygger på prinsippene om en fri, åpen informasjon bygget på saklighet, etterrettelighet og balansert fremstilling. AFIs publisistiske virksomhet skal ivareta hensynet til samfunnsansvaret og hensynet til personvernet. I sin publisistiske virksomhet følger AFI redaktørplakaten (http://presse.no/pressens_faglige_utvalg_pfu/redaktorplakaten/), Vær Varsom-plakaten (http://presse.no/pressens_faglige_utvalg_pfu/var_varsom-plakaten/) og Fagpressens etiske rammeverk. AFIs ansatte oppfordres til å bidra til den offentlige debatt med faglig basert argumentasjon, men å være klare på hva som eventuelt er AFIs standpunkter i en sak og hva som er forskerens egne standpunkter. Ansatte ved AFI har rett til å ytre seg kritisk om organisasjonens virksomhet og andre forhold av offentlig interesse. AFI verdsetter sine ansatte og samarbeidspartnere høyt, og respekterer deres integritet. AFIs medarbeidere skal ha respektfull og redelig omgang med alle samarbeidspartnere. Medarbeidere som er involvert i prosjekter i andre land eller i samarbeidsprosjekter med utenlandske organisasjoner bør skaffe seg kunnskap om og respektere kultur, normer og vaner i disse landene, såfremt ikke disse strider mot andre av AFIs etiske retningslinjer (for eksempel når det gjelder å gi eller motta gaver eller andre fordeler).

Oppfølging, revisjon og vedlikehold av retningslinjene AFI skal dyrke frem en organisasjonskultur for felles refleksjon over etiske dilemmaer. Dette kan gjennomføres i form av at temaet jevnlig settes på dagsorden i faggruppemøtene og administrasjonsmøtene, eller at det tas opp på egne etikksamlinger for hele instituttet. I tillegg til at det er utviklet etiske retningslinjer som vil fungere som utgangspunkt for slike diskusjoner, er det også ønskelig å utvikle ytterligere ressurser for å støtte slik refleksjon, for eksempel case historier eller dilemmaer samt en litteraturdatabase -, som kan gjøres tilgjengelig for alle ansatte. Daglig leder er ansvarlig for at de etiske retningslinjene for instituttet samt retningslinjene og direktivene fra de andre dokumentene det er vist til i teksten - etterleves, og vurderes løpende. Ledelsen kan selv eller på oppfordring fra andre ta opp spørsmål om overtredelser, og skal innhente råd fra det nasjonale utvalget for granskning av uredelighet i forskning eller andre forskningsetiske komiteer når det er aktuelt. Daglig leder har ansvar for å koble inn politiet når sakens karakter tilsier det og har ansvaret for informasjon i saker som vedrører grove brudd på de etiske retningslinjene. Alle saker skal i utgangspunktet behandles med diskresjon og med respekt for de involverte. Overtredelser av retningslinjene vil vurderes ut fra overtredelsens alvorlighetsgrad, men kan i visse tilfeller få konsekvenser for arbeidsforholdet. I særlige alvorlige tilfeller kan overtredelser medføre oppsigelse eller avskjed i henhold til lover og bestemmelser som gjelder i arbeidslivet. AFIs etiske retningslinjer er vedtatt av styret. Saker som vedrører de etiske retningslinjene kan fremmes for behandling i styret. Forslag om revisjon av retningslinjene fremmes av daglig leder. Endringer i dokumentet vedtas av instituttets styre.

AFIs etiske retningslinjer - kilder og prosess Det er viktig at etiske prinsipper og retningslinjer oppfattes som rimelige og i tråd med det som gjelder i andre, tilsvarende institusjoner. I utarbeidelsen av dokumentet har man derfor tatt utgangspunkt i allerede eksisterende etiske retningslinjer: - Etiske retningslinjer for UMB - Etiske retningslinjer for statstjenesten, utarbeidet av Moderniseringsdepartementet, 2005 - Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora, utarbeidet av Den Forskningsetiske Komiteen for Samfunnsvitenskap og Humaniora (NESH), 2006 - Etikk i SINTEF, SINTEF Media 2006 - Etiske retningslinjer fra Universitetet i Stavanger - UiOs Etiske retningslinjer for ansatte i forbindelse med innkjøp og ved kontakt med leverandører av varer og tjenester. - UiOs Retningslinjer for Veiledning - Noragric s Code of Conduct I tillegg har man brukt følgende dokumenter for innspill: - Heen, H. 2004. Avhengighet og kvalitet. En drøfting av noen etiske problemstillinger knyttet til forskning ved samfunnsfaglige oppdragsinstitutter. Hjemmeeksamen i AKSU 6121. - Anonym. 2009. Veiledning for forskningsetisk og vitenskapelig vurdering av kvalitative forskningsprosjekt innen medisin og helsefag. Distribuert av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk. - Kaiser, M.: "Forskningens verdier" (Sist oppdatert: 03. juni 2009). De nasjonale forskningsetiske komiteer. [Online]. Tilgjengelig på http://etikkom.no/fbib/introduksjon/systematiske-og-historiske-perspektiver/forskningens-verdier/. [Lastet 04.juni 2009]. Etiske retningslinjer skal samtidig være forankret blant de som omfattes av dem. Det ble derfor gjennomført en bredt anlagt rådgivningsprosess i forbindelse med utvikling av retningslinjene der bl.a. følgende var hørt: - AFIs styre - Lederteamet - Alle ansatte i AFIs to fagavdelinger - De administrativt ansatte