: Grunnundersøkelser. Alt.C gjennom Drevja SAMMENDRAG

Like dokumenter
Gang- og sykkelveg fra Vikersund til Modum bad Avkjørsel fra Rv 35 Alt 2 Modum kommune. Geoteknisk rapport

Geoteknikk. E6:Kulstaddalen nord - Åkvika Deponiområder. Ressursavdelingen. Nr Region nord. Geo- og laboratorieseksjonen

Løkkatoppen boligfelt i Sande kommune Vestfold fylke. Geoteknisk rapport

Rv154 Nordbyveien. Nygård - Ski. Te Ressursavdelingen. Nr Region øst Ressursavdelingen Seksjon Veg- og geoteknikk:

Geoteknikk. Fv476/175 Auli - Haga Grunnundersøkelser for gs-veg. Ressursavdelingen. Nr. 16/ Fv476 Hp 01 Km 1,3

Notat G11 Stabilitet.doc Side 2/4

M U L T I C O N S U L T

OMRÅDEPLAN LER - ALTERNATIVE VEITRASEER. GEOTEKNISK NOTAT

R.1671 Råvegen Bratsbergvegen, TBK

dir srr dir REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Geoteknikk. Fb 685 gs-veg Trømborg Grunnundersøkelser. Ressursavdelingen. Nr Region øst. Veg- og geoteknisk seksjon

R.1612 Vikåsen vanntunnel - adkomstveg

Innholdsfortegnelse. Tegninger. Vedlegg. Fv 802 Valset bru - Vigdalsmo Geoteknisk rapport

R.1665 Amundsbekken - Solemsbekken, rørbru

Geoteknikk. Rv36 Skyggestein Skjelbredstrand, geoteknisk vurdering. Veglinje Profil Ressursavdelingen. Hd-1123 A 18.

Veger og parkeringsplasser kan etableres ved utlegging av vanlige fyllmasser.

DATARAPPORT. 1 Innledning Utførte grunnundersøkelser grunnforhold Stabilitet Bibliography... 4

R.1596 Burslia, OV-ledning

D2-4 Sammenstilling av grunnundersøkelser

1 Innledning. Figur 1: Lokalisering av planlagte omsorgsboliger på Klæbu (

R Ristan, bekk 8

Rv.41/ rv Ny veg til Kristiansand lufthavn, Kjevik

R.1649 Klæbuveien fortau

NOTAT FV. 42 BJØRKÅSTUNNELEN, SIRDAL KOMMUNE GEOTEKNISKE VURDERINGER I FORBINDELSE MED NY VEGFYLLING/ MASSEDEPONI. 1. Orientering

FINNEIDFJORD UNDERSJØISKE RAS MULIGE KONSEKVENSER. av Arild Sleipnes geotekniker Statens vegvesen region Nord

R.1617 Bratsberg. Nye vann- og spillvannsledninger

Geoteknikk. E6 Aslakheimen-Hjemmeluft Geoteknisk byggeplanrapport. Ressursavdelingen. Nr Region nord

Datarapport G, Rapport 01, Datarapport Voll Massetipp, igjenfylling av ravinedal Gnr/bnr 29/1 og 29/2 Melhus Kommune

Geoteknikk. Rv. 502 Hovlandsvegen. G/S-vei Rapport reguleringsplan OPPDRAG. Oppdrag. Teknologiavdelingen.

R.1557 KIRKERINGEN/ MARIT FLADAAS VEG

Geoteknikk. Fv16 Lierskogen-Akershus grense, gang- sykkelveg. Ressursavdelingen. Fd861A nr.1. FV 16 hp 1, meter 3369, Lier kommune

Statens vegvesen. Stabilitetsvurdering av deponi på Stormyra etter grunnbrudd

2 Terreng og grunnforhold. 3 Myndighetskrav. 4 Geoteknisk vurdering. Geoteknisk vurdering for reguleringsplan

E6 Alta vest Trasévalg i utfordrende terreng

R.1569 Lillegårdsbakken. Nytt overløp.

R.1670 Amundsdalvegen pumpestasjon, alt. 1

Kort geoteknisk vurdering av foreliggende datarapport.

Bakgrunn og hensikt Malvik kommune skal utføre en detaljregulering av feltene B14 og B15 i Svebergmarka.

DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE

Geoteknikk. Fv 503 Finstadvegen. Grunnundersøkelser for gs-veg. Ressursavdelingen. Nr.16/ Fv 503 Hp 01 m 1000

Geoteknikk. Fv30 Nystrandvegen, GS-veg. Ressursavdelingen. Nr HP02 meter , Porsgrunn

R.1672 Ladebekken Rosenborg, VA

gangs utsendelse av notat Signe Gurid Hovem Roar Skulbørstad Arne Vik REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

R.1685 Tillerbrua-Kambrua. Trase langs veg

Som grunnlag for vår geotekniske vurdering har følgende notater og rapporter benyttets:

NOTAT. 1 Innledning. 2 Områdebeskrivelse og grunnforhold SAMMENDRAG

R.1572 Kammen. Nytt fortau.

E6 Helgeland sør: Parsell 5. Reguleringsplan

Norconsult AS Kongens gt 27, NO Steinkjer Notat nr.: RIG - 01 Tel: Fax: Oppdragsnr.

NOTAT. 1 Innledning. 2 Grunnforhold SAMMENDRAG

Områdestabilitet for Hoeggen- og Nidarvoll kvikkleiresone er vurdert av Rambøll Norge AS, ref. /3/ og /4/.

Dette notatet tar for seg geotekniske vurderinger for den planlagte vegens profil 0-600, samt avkjørsel (profil 0-90) plassert sør for KV19.

Statsbygg. Vabakken, Stord. Grunnundersøkelser Datarapport Oppdragsnr.:

DETALJREGULERINGSPLAN RV. 111 RUNDKJØRING RÅDHUSVEIEN

Geoteknikk og geologi

RAPPORT. Hurum Eiendomsselskap KF. Hurum, Reguleringsplan Klokkarstua Grunnundersøkelser og anbefalinger. Geoteknisk rapport r1

Notat RIG-02. Adkomstveg til KILA. Vurdering av behov for geotekniske tiltak for å muliggjøre bygging som beskrevet i foreliggende traséforslag

GANG-/SYKKELVEG LANGS FV 461

1) Avklare hvor nøyaktig utredningen skal være: Denne saken gjelder områderegulering.

Vår dato Vår referanse Deres dato Deres referanse. 1. juni.17 P.nr. IAS2187 Knut Endre Øyri Tlf Anleggsveg Sundevja-Kirkeveien

Geoteknisk rapport Sveis nr

Notat RIG04 Riiser, nydyrking og deponi Grunnforhold og innledende vurderinger

R.1677 Høgskoleringen Strindvegen

R.1679 Olaf Bulls veg - separering

DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE

R.1576 Blomsterbyen kvikkleirekartlegging

TEKNISK NOTAT. Sektor Gruppen AS v/tarjei Sandnes. Cowi AS v/cathrine Fosen. GrunnTeknikk AS

Ved bruk av Leca Lettklinker for økt stabilitet, skal følgende parametre vurderes:

Utarbeidet Astrid T. Øveraas Espen Thorn Espen Thorn REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Geoteknikk. E16 Hønenkrysset, ny rundkjøring OPPDRAG. Oppdrag. Teknologiavdelingen. Ressursavdelingen. Nr

RAPPORT. Sandar IL. Sandefjord. Sandar idrettshall Grunnundersøkelser. Geoteknisk datarapport r1

R.1633-rev.01 Rydningen kvikkleiresone

KOPI ANSVARLIG ENHET 1018 Oslo Geoteknikk Samferdsel og Infrastruktur

PROSJEKTLEDER. Steinar Lillefloth OPPRETTET AV. Geoteknisk vurdering for detaljregulering. Snuplass for buss Losavegen/Lebergsvegen, Melhus kommune

R rev.01 Blomsterbyen, supplerende grunnundersøkelser

DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE

KIRKEVEIEN GEOTEKNISK NOTAT

Geoteknisk utredning Oppdrag G

R.1661 Teknologitomta, vest for Sentervegens forlengelse

GeoSuite Stability. Erfaringer fra to prosjekter: - Horten havn utfylling i sjø - Kjevik lufthavn kvikkleirekartlegging

NOTAT. Geoteknisk vurdering. Oppdrag: VA Sanering Skrellen Vår ref.: GBTh Side: 1 av 6 Oppdragsgiver: Fredrikstads Kommune Rev: 1 Dato:

Statens vegvesen. Foreliggende geotekniske vurderinger er basert på tilgjengelige grunnlagsdata består av:

Statens vegvesen. Detaljregulering Fv. 900, Holmestrand Sentrum

DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE

Statens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen

NOTAT STORENESET VURDERING AV SKREDFARE. 1. Innledning. 2. Krav til kvikkleireutredning. 3. Grunnundersøkelser

Studentboliger Kjølnes, Porsgrunn

RAPPORT. Jarlsberg Hovedgård. Tønsberg, Kjelle næringsområde Grunnundersøkelser. Geoteknisk datarapport r1

M U L T I C O N S U L T

RAPPORT. Asplan Viak AS. Tønsberg. Kjellengveien støttemur Grunnundersøkelser. Geoteknisk datarapport r1

Geoteknikk Geoteknisk rapport E8 Halsebakken

Foreliggende notat inneholder overordnende stabilitetsvurderinger og generelle vurderinger/råd vedr. fundamenteringsforhold i området.

NOTAT 1 INNLEDNING VURDERING AV LØSMASSER OG STABILITET

Geoteknikk. Rv. 5 Kletten, G/S-tunnel, tiltak 17, geoteknisk rapport for reguleringsplan. Ressursavdelinga GEOT-1

Transkript:

ADrevja.wp Emne Arkiv Oppdragsnr. A : Grunnundersøkelser : Wh-04 : Wh-04-06 Ev6:Mosjøen-Finneidfjord Rapport nr.1 Rev.06.02.95 SAMMENDRAG Grunnforholdene i veglinjen er antatt på grunnlag av NSB's geotekniske rapporter fra forskjellige områder omkring jernbanelinjen. Det foreligger ikke lengdeprofil(fyllingshøyder og skjæringsomfang). Horisontaltraseen er tegnet med "grov" tusj på kart i målestokk 1:5000 og viser at avstanden mellom jernbanelinjen og veglinjen er omkring 20-30m. NSBs undersøkelser er foretatt på nedsiden (venstre side)av jernbanelinjen. Det vil derfor være behov for omfattende grunnundersøkelser for veglinjen som er planlagt på høyre side av jernbanelinjen fram til kryss med ny Rv78. Derfra og fram til kryssing av Drevjaelva ved ca. pr.15600 ligger veglinjen på venstre side av jernbanelinjen. På strekningen fra nordre tunnelpåhugg for Bergsnev tunnel og fram til ca.pr.13800 foreligger det ingen undersøkelser fra NSB. Mellom ca.pr.13800 og parselldelet ved Forsmo har NSB utført grunnundersøkelser i 3 områder. Den planlagte trase antas på denne strekningen å være byggbar såfremt det gjennomføres stabiliserende tiltak. Omfanget av disse tiltakene er avhengige av avstanden mellom jernbanen og vegen samt fyllings-og skjæringshøyder. Det kan forventes setninger på jernbanefyllingen ved liten avstand mellom denne og vegen. Mellom parselldelet ved Forsmo og kryss ny Rv.78 ved ca.pr.2730 er det utført grunnundersøkelser av NSB i 10 områder. På strekningene ca.pr.300-pr.450 og ca.pr.1650-pr.1670 har det skjedd utglidninger h.h.v. i 1971 og 1972. Det anbefales minimale terrenginngrep i disse områdene. På strekningen ca.pr.1760-pr.1790 er det registrert kvikkleire og det anbefales å legge vegen utenfor dette området. På strekningene ca.pr.550-pr.620 og ca.pr.1060-pr.1080 antas traseen å være byggbar såfremt fyllingshøyden ikke overskrider høyden på jernbanefyllingen. På de andre strekningene antas den planlagte trase å være byggbar såfremt det gjennomføres stabiliserende tiltak. På strekningen ca.pr.15900-pr.16500 for ny Rv.78 er grunnforholdene meget dårlige. Det har tidligere gått ras i skråningen mot elven mellom ca.pr.16120-pr.16180. Det er registrert stor mektighet av kvikkleire i området.

B Det anbefales ikke vegbygging på denne strekningen. For vurdering av stabilitetsforholdene ved en flytting/justering av linjen utenfor den planlagte trase kreves grunnundersøkelser. Alt.kryssingssteder med jernbanelinjen er beskrevet. OMRÅDET KM 422.18-KM 422.32(NSB). Dette er et fyllingsområde som tilsvarer PR.13800-PR.14030 for veglinjen. Fyllingshøyden er ca.6m. Intern melding NSB(26.07.94): "Under grøftearbeid mellom km 422.18-km 422.32 oppdages flytende grunn som er vanskelig å traffikere. Nivellement viser store setninger." Rapport GK3704(22.12.78): "På begge sider av fyllingen er vanntrykket meget høyt." En bekk krysser NSB i pr.km 422.334 Pr.13975. I 1966-67 utførte NSB grunnundersøkelser i denne profilen. I hovedsak leire med Su=45-68kPa og w=25% på nedsiden og Su=35-50kPa og w=30% på oppsiden. Løsmassene er ikke spesielt sensitive. Antas flatt terreng kan veglinjen bygges i samme høyde som jernbanefyllingen. Ved skrånende terreng må fyllinghøyden reduseres og følgende antas nødvendig: -Vegens fyllingsfot legges nært jernbanens fyllingsfot(motfyllingseffekt). -Med avstand mellom fyllingsføttene antas det å være behov for motfylling. Det antas å oppstå setninger på jernbanen ved vegfylling nært inntil jernbanefyllingen. OMRÅDET OMKRING KM 422.673(NSB). Dette er et fyllingsområde og tilsvarer PR.14220-PR.14400 for

C veglinjen. Fyllingshøyde er ca.10m. Rapport GK3705(02.11.68): "Jernbanen går på en 10m høy jordfylling.den beregningsmessige skjærspenning i området er 28kPa. Det er funnet et 1-2m tykt lag av bløt leire i dybden 6-8m under terreng. Dette laget regnes å være konsolidert under jernbanefyllingen. Fyllingens stabilitet antas å være tilfredsstillende." Jernbanefyllingen ligger på hellende terreng. De målte skjærstyrker er lavere på oppsiden enn nedsiden. En veglinje med samme høyde som jernbanefyllingen antas å inneha en for liten sikkerhet mot utglidning. For å bedre stabilitetsforholdene for vegfyllingen antas følgende: -senking av fyllingshøyden -vegfyllingen ikke berøre jerbanefyllingen -motfylling på nedsiden av jerbanefyllingen Det er mulig at vegfyllingen kan føre til setninger av jernbanefyllingen. OMRÅDET OMKRING KM 423.02(NSB). Dette er et fyllingsområde og tilsvarer PR.14650-PR.14750. Fyllingshøyden er ca.5m. Rapport Gk3706(02.11.68): "Grunnen består av kvabb med noe grus og sand nærmest fjell. Fjellappell er registrert i dybder fra 1-10m." Vegfyllingen ligger i en bekkedal. Rapporten nevner også faren for utvasking og ravinedannelser som kan representere en risiko for jernbanen. Jernbanefyllingen ligger i skrånende terreng med fall mot venstre. Det er ikke utført skjærfasthetsbestemmelser i området. Det er registrert leire i dybden. En begrenset oppfylling(3-4m i fyllingsfot) antas å inneha C

D tilstrekkelig sikkerhet mot utglidning såfremt at fyllingsfoten legges i nærheten av jernbanefyllingens fyllingsfot (motfyllingseffekt). Blir avstanden større antas det nødvendig å legge ut motfylling mellom jernbanefylling og vegfylling. OMRÅDET OMKRING KM.423.10(NSB). Dette er et fyllingsområde og tilsvarer PR.0-PR.80. Fyllingshøyden er ca.5m. Rapport GK3707(29.11.68): "Grunnen består av kvabb,leire ned til 3-4m dybde. Derunder er det sand og grus. Fjellappell er registrert 5-8m dybde. Fyllingens stabilitet anses å være tilfredsstillende." Terrenget stiger på oppsiden av jernbanefyllingen. En veglinje med sammme høyde som jernbanefyllingen vil medføre skjæring i terrenget. Stabiliteten for en skjæring er usikker. En høyere veglinje(kombinert fylling/skjæring) antas å inneha en for liten sikkerhet mot utglidning. OMRÅDET OMKRING KM 423.37-KM 423.50(NSB). På strekningen,som tilsvarer PR.330-PR.450 for veglinjen,ligger jernbanen på fylling og i skjæring. Rapport GK3708,1-4(29.11.68): "Det er utført dreiesondering og slagboring i 6 profiler. Grunnen består av kvabb og sand. Ved elvekanten,som ligger ca.50-60m fra jernbanen,er fjellappell registrert D

E i dybder fra 1-2.5m. I skråningen er fjellappell registrert i 4-7m dybde ved km 423.502. Grunnforholdene kan betegnes som gode og fyllingens stabilitet anses tilfredsstillende." Det er ikke utført boringer på oppsiden av jernbanelinjen. Framover mot PR.505 ligger jerbanen i en stor skjæring. Det er ikke utført boringer i denne. Det gikk et ras i skjæringen i 1971 ved km.423.56(ca.pr.500). På bakgrunn i NSB sine undersøkelser antas grunnforholdene brukbare for å framføre en veg i området såfremt linjepålegget ikke forårsaker store terrenginngrep. Raset i 1971 tyder,imidlertid,på at skjæringsmassene er er ustabile og vil kreve stabiliserende tiltak(f.eks. avslaking 1:2). OMRÅDET OMKRING KM 423.63(NSB). I dette området,som tilsvarer CA.PR.550-PR.620 for veglinjen,går jernbanen på en 4m høy fylling. Rapport GK3709,1-3(29.11.68): "Boringene er i hovedsak utført i elvekant. Løsmassene består av kvabb,sand og grus. Linjens stabilitet anses tilfredsstillende." Ved km.423.63 stiger terrenget på oppsiden av jernbanen. Her vil veglinjen sannsynligvis gå i skjæring. Forøvrig synes det at veglinjen vil ligge på fylling. Det synes mulig å framføre vegen i dette området. OMRÅDET OMKRING KM 423.73-KM 423.84(NSB). E

F Jernbanen ligger på en 6m høy fylling på denne strekningen som tilsvarer PR.650-PR.760 for veglinjen. Rapport GK3710,1-2(30.01.69): "Skinnegangen har i lengre tid vært utsatt for setninger. Grunnen består av kvabb til ca.1.5m. Derunder er det kvabbig leire med skjærfasthet 22-30kPa. Fjellappell er registrert i dybder fra 9-12m. Mobilisert skjærspenning er 21kPa. Det foreslås utlagt kontrafylling av grus på linjens venstre side." Jernbanefyllingen ligger i skråterreng. NSB har hatt problemer med bekkeløpet og stikkrenner. Det er utført dreiesonderinger langs fyllingsfot venstre side. I km.423.818 er det tatt opp en prøveserie. En vegfylling i området vil sannsynligvis kreve stabiliserende tiltak. I det mest skrånende terrenget foreslås veglinjen ikke for nær jernbanefyllingen fordi en slik plassering kan forverre stabiliteten for denne. OMRÅDET OMKRING KM.43.897(NSB). Jernbanen ligger på en 9m høy fylling i dette området som tilsvarer PR.790-PR.830 etter veglinjen. Rapport GK3711(24.11.72): "Det er boret i et profil. Foruten dreiesondering er det utført en vingeboring og tatt en prøveserie. Grunnen består av kvabbig leire med skjærfasthet 15-25kPa. Fjellappell er registrert i dybder på 8-11m. Fyllingen er beregningsmessig stabil." Terrenget er svakt skrånende. F

G Med de registrerte skjærstyrker vil det kunne bygges ei fylling med maks.høyde lik 4-5m på flatt terreng. I skrånende terreng må denne høyden reduseres og stabiliserende tiltak sannsynligvis benyttes. OMRÅDET OMKRING KM.423.962(NSB). Jernbanen går på 3m høy fylling i omådet som tilsvarer PR.870-PR.885 etter veglinjen. Rapport GK3712(29.11.68): "Det er tatt 5 dreiesonderinger og 2 prøveserier. Den ene av prøveseriene er tatt ved fyllingsfot venstre side og den andre er tatt ved elvekanten. Ved jernbanefyllingen består grunnen av leire med skjærfathet lik 20-30kPa til 11m dybde. Linjens stabilitet er tilfredsstillende." Jernbanen ligger i skråterreng. En fylling ikke høyere enn jernbanefyllingen innehar sannsynligvis tilstrekkelig sikkerhet mot utglidning. OMRÅDET OMKRING KM.424.113(NSB). Jernbanen går på 6m høy fylling i området som tilsvarer PR.1060- PR.1080 etter veglinjen. Rapport GK3713(29.11.68): "Det er utført dreiesondering i et skråprofil parallelt med stikkrenne. grunnen består av kvabbleire med middels fasthet. Fyllingens stabilitet ansees tilfredsstillende." Terrenget er svakt skrånende. G

H En vegfylling i nivå jernbanefyllingen vil sannsynligvis inneha tilstrekkelig sikkerhet mot utglidning. OMRÅDET OMKRING KM.424.665(NSB). Jernbanen går på en 4m høy jordfylling i dette området som tilsvarer PR.1560-PR.1590 etter veglinjen. Rapport GK3714(29.11.68): "Grunnen består av kvabb og leire. Ved 15-17m dybde er det sand og grus. Boringene indikerer middels faste masser. Fjellappell er ikke registrert i dybden fra 13-18m. Fyllingens stabilitet anses tilfredsstillende." Terrenget er bratt skrånende opp fra elvebredden som ligger ca.55m fra jernbanefyllingen. Ved km.424.56 i en stor skjæring skjedde det en utglidning i 1972. Konklusjonen for veglinjen: P.g.a. terrengets helning og at jernbanen også stedvis ligger i skjæring synes det som om vegen vil gå i skjæring. Med bakgrunn i ovennevnte utglidning synes skjæringsmassene å være ustabile. For å unngå dette og samtidig legge vegen høyere må avstanden til jernbanen økes. OMRÅDET OMKRING KM.424.725(NSB). Jernbanen går på en 8m høy fylling i dette området som tilsvarer CA.1615-PR.1655 etter veglinjen. Rapport GK3715(29.11.68): "Undersøkelsen omfatter dreiesondering samt 1 vingeboring H

ved fyllingsfot venstre side. grunnen består antagelig av leire. Registrert skjærfasthet er 20-30kPa. Vingeboringen er ført ned til 12.5m dybde og skjærfastheten er tiltagende med dybden. Fjellappell er registrert i 16m dybde i et borhull ca.midt mellom jernbanelinjen og elven. Det er poreovertrykk i de to hullene nærmest elven. Fyllingens stabilitet ansees tilfredsstillende under forutsetning av at det ikke foregår noen tiltakende erosjon i elvekanten." Det er fall på terrenget fra fyllingsfot til elven. Det gikk ras i fyllingen i 1941. I denne forbindelsen ble det utlagt motfylling. Betongrørene har korrodert kraftig og NSB vurderte å kontakte Kjemisk laboratorium for å finne ut årsaken. Det er ikke påvist kvikkleire. Det antas at veglinjen kan legges på fylling i en avstand fra jernbanefyllingen som gjør det mulig å benytte denne som motfylling. Tosidig motfylling kan være aktuell. I OMRÅDET OMKRING KM.424.87(NSB). Jernbanen går på en 6m høy fylling i dette området som tilsvarer CA.PR.1760-PR.1790 etter veglinjen. Rapport Gk3716(29.11.68): "Grunnundersøkelsen i området omfatter 2 dreiesonderinger og 1 prøveserie. Grunnen består ovenfra av 0.3m matjord. Derunder er det leire til 4m. Fra 4-12m består grunnen av kvikkleire med skjærfasthet lik 19kPa. Fjellappell er registrert i 6.5-12m dybde. Dybden til antatt fjell er størt ved fyllingsfot og avtar utover fra fyllingen. Fyllingens stabilitet er ikke tilfredsstillende. Det foreslås utlagt kontrafylling på fyllingens venstre side." Terrenget har svakt fall mot venstre. Det har sannsynligvis gått et ras på dette sted og det skal i den forbindelse være utlagt en kontrafylling fra km.424.90-km-424.98. I

J Grunnforholdene er meget vanskelige. Det anbefales å legge vegen i et område med bedre grunnforhold. NY RV.78. OMRÅDET OMKRING KM.425.87-KM.426.42(NSB). Denne strekningen tilsvarer CA.PR.15900-PR.16500. Linjen krysser NSB ved ca.pr.16450. Mellom ca.pr.15900 og dette krysningpunktet ligger veglinjen på elvebredden nedenfor jernbanefyllingen. Rapport GK3718,1-8(06.02.69): Dette er den mest omfattende rapporten av alle de gjennomgåtte. Det er boret i tilsammen 21 profiler. "På strekningen km.425.99-km.426.22 er dreiesonderingene avsluttet i dybder fra 14-21m uten at fjellappell er registrert. I km.426.130 ved elvekanten består grunnen fra 2m og nedover av kvikkleire med skjærfasthet 12-24kPa. Ved elvekanten km.426.165 og 426.220 består løsmassene i hovedsak av kvabbleire med skjærfasthet ca.20kpa. Ved km.426.165 er det dog et ca.4m tykt kvikkleirelag i dybden 2-6m med Su=20kPa. På strekningen km-426.230-km.426.420 er dreiesonderingene avsluttet i dybder fra 12-20m uten at fjellappell er registrert. under et 1m gruslag består løsmassene av kvabbig leire med skjærfasthet 30kpa." Videre konkluderer rapporten med følgende: "Grunnforholdene på hele den undersøkte strekningen mellom km.425.87-km.426.42 må generelt karakteriseres som mindre gode. Det har tidligere gått ras i skråningen mot elven mellom km.426.165-km.426.220. Ved km.426.220 er det vannsig gjennom fyllingen. Sikringsarbeider på denne strekningen må ha meget høy prioritet. Det må utføres elveforbygning som hindrer fortsatt erosjon." J

K På bakgrunn i NSBs undersøkelser anbefales ikke vegbygging på denne strekningen. ALTERNATIV KRYSSING OVER DREVJAELVA VED CA.KM.426.920(NSB). Til vurdering av kryssingspunkt er det benyttet 3 rapporter fra NSB på strekningen km.426.715-km.427.100. Rapport GK3719(14.01.71) omhandler km.426.715: "Det er utført dreiesondering i et profil. Grunnen er relativt fast og boringene og boringene indikerer at jordarten består av sandig leire med underliggende sand og grus. Dreiesonderingene er ført ned til maksimum 9m. Ved et av borhullene er fjellappell registrert i 2.6m dybde. Jernbanelinjens stabilitet ansees tilfredsstillende." Rapport GK3720,1-2(14.01.71) omhandler km.426.748-km.426.840: "Dreiesonderingene indikerer at grunnen overveiende består av sand og grus,fast lagret. Fjellappell er registrert i dybder fra 1-5m. Ved elvekanten er det fjell i dagen både ved km.426.790 og veg km.426.840. Fyllingens stabilitet ansees tilfredsstillende." Rapport GK3721,1-2(14.01.71) omhandler km.427.020-km.427.100: "Fyllingen raste ut under anlegget. Dreiesonderingene indikerer at grunnen består av sandig leire,relativt løst lagret nærmest elven. Boringene som er utført midtveis mellom jernbanen og elven indikerer at grunnen er relativt fast. Linjens stabilitet ansees tilfredsstillende." Alle boringene er foretatt på nedsiden av jernbanefyllingen. De beste grunnforholdene synes å opptre mellom km.426.715 og km.426.840. Muligheten antas å være tilstede for en kryssing på planlagt sted. K

L ALTERNATIV KRYSSING OVER DREVJAELVA VED CA.KM.425.070(NSB). Dette kryssingspunktet tilsvarer ca.pr.1950 etter veglinjen. De nærmeste undersøkelsene til dette området er beskrevet i rapport GK3716. Undersøkelsene er brukt til vurdering mellom vegprofilene 1760-1790(se side 8). På bakgrunn i undersøkelsen i rapport GK3716 anbefales ikke denne kryssingen. Denne undersøkelsen er,imidlertid,utført omkring 150m sør for kryssingen og er således ikke representativ for grunnforholdene i kryssingsområdet. Bare grunnboringer kan avgjøre muligheten av å krysse i dette området. Nordland vegkontor Laboratorieseksjonen Saksbehandler: Avd.ing.G.Flaathe Mosjøen 01.02.1995 L