Informasjon om bispekandidater Kristine Sandmæl
BISPENOMINASJON I NIDAROS CURRICULUM VITAE NAVN: KRISTINE SANDMÆL PERSONLIGE OPPLYSNINGER Fullt navn: Kristine Sandmæl Fødselsdato: 04.02.1970 Adresse: Nordtjønnveien 15, 8312 Henningsvær Mobiltelefon: 99436315 Sivilstatus: Gift Nåværende stilling: Prost i Lofoten Ordinasjonsdato: 22.6.1997 E-post: prost@lofotkatedralen.no Ordinasjonssted: Moss kirke UTDANNING Årstall Studium Studiested Karakter 1997 Praktisk teologisk utdanning Det teologiske menighetsfakultet Bestått 1996 Cand. theol. Det teologiske menighetsfakultet 2.1 1991 Kristendom grunnfag Det teologiske menighetsfakultet 2.2 1990 Examen Philosofhicum Universitetet i Oslo 2.3 ANDRE KURS OG ANNEN FAGKOMPETANSE MED RELEVANS FOR BISPETJENESTEN 2015 Pastoral lederutvikling Universitetet i Oslo Bestått 2009 Modul for tillitsvalgte Presteforeningen 2002 Joint pastoral reflection Presteforeningen 2002 Veien inn til kirken - dåpssamtalen ARBEIDSERFARING Årstall Stillingsbetegnelse Arbeidsgiver 2016 - Prost i Lofoten Biskopen i Sør-Hålogaland 1998-2016 Sokneprest i Vågan, Henningsvær og Gimsøy Biskopen i Sør-Hålogaland 1998 Sokneprest i Sørfold Biskopen i Sør-Hålogaland 1997-1998 Prostiprest i Lofoten Biskopen i Sør-Hålogaland 1996 Prestevikar i Vågan Biskopen i Sør-Hålogaland 1994-95 Hjelpelærer i gresk Det teologiske menighetsfakultet 1989-90 Ettåringstjeneste KFUK/KFUM Nordland
RELEVANTE VERV Årstall Verv/rolle Kommentar 2016- Leder i Mellomkirkelig råd 2014-2016 Nestleder Mellomkirkelig råd 2014-2016 Medlem det norske bibelselskaps representantskap 2012-2016 Medlem Mellomkirkelig råd 2013-2015 Nestleder Sør-Hålogaland bispedømmeråd 2011-2015 Medlem Sør-Hålogaland bispedømmeråd 2011-2016 Nestleder Norsk kvinnelig teologforening 2010-2011 Boligutvalget i Presteforeningen 2004-2009 Stiftsstyreleder Presteforeningen i Sør-Hålogaland 2001-2003 Nestleder Presteforeningen i Sør-Hålogaland 1999-2001 Boligombud Sør-Hålogaland stiftsstyre 1994-1997 Medlem Mellomkirkelig råd 1994-1997 Medlem Borg bispedømmeråd VIKTIGE PUBLIKASJONE R (EVT.) 2015 Refleksjon Fattigdoms- og rettferdighetsbibelen 2008 Keltisk spiritualitet - åndelighet for nye generasjoner Studiehefte til bruk på bispedømmets studietur 2008 Fra opprører til apostel. Hans Egedes liv og kirken på Grønland Redaktør. Bok. 1999 Gjenfødelsens sted Dåpssyn hos førstefødteretningen av den læstadianske bevegelse Fagartikkel i "Vårherres verden" 1997 De førstefødte og dåpen Fagartikkel i Tidsskrift for teologi og kirke 1995 Was Jesus Christ a sexual being? Fagartikkel i Ung teologi SPRÅK Norsk - morsmål Engelsk - Leser, snakker og forstår meget godt. Kan skrive lengre tekster. Tysk- Snakker litt. Forstår og leser godt. Kan skrive kortere tekster ANDRE OPPLYSNINGER, PROSJEKTER E.L. 2006-2008 Initiativtaker og styremedlem Hans Egede 1708-2008 Sør-Hålogaland bispedømme 2000-2004 Leder for lokalkomiteen "Hålogaland bispedømme 200 år"
BISPENOMINASJON I NIDAROS SVAR PÅ SPØRSMÅL NAVN: KRISTINE SANDMÆL 1. HVORFOR HAR DU LYST TIL Å BLI BISKOP I NIDAROS BISPEDØMME? For meg er en avgjørende faktor at bispedømmerådet i Nidaros ønsker å vurdere meg til denne tjenesten. Gjennom det kjenner jeg kirkens kall. Nidaros bispedømme framstår dessuten som et bispedømme som lever et kirkeliv det for meg er lett å identifisere meg med. Hele bredden av kirkeliv og fromhetstradisjoner har opp gjennom bygget kirke sammen. Folkekirka står sterkt og den åndelige og kulturelle arven går hånd i hånd. Man er seg bevisst den internasjonale og økumeniske arv og fokuset på økumenikk og religionsdialog er synlig i flere deler av bispedømmet. Nidaros fremstår som et spennende bispedømme hvor jeg tror jeg kunne bidra positivt som biskop. 2. HVA ER ETTER DIN OPPFATNING BISKOPENS VIKTIGSTE OPPGAVER? 1 i Tjenesteordning for biskoper uttrykker veldig konkret hva en biskops viktigste oppgave er, mest av alt handler det om å se, slik det også ligger i ordet episkope, en som ser eller har tilsyn. ( se forøvrig spm. 6) 3. HVA ER DIN FORSTÅELSE AV BISKOPENS ROLLE I KIRKEN? Biskopen har en sentral rolle i kirken, som leder i kirken og medlem av bispedømmeråd. Biskopen leder prestetjenesten og skal veilede, rettlede og inspirere ansatte og frivillige i kirken. Bispeembetet er enhetens embete. Her har den enkelte biskop og bispemøtet som helhet en viktig oppgave i en kirke med stort mangfold i teologiske ståsted, særlig de siste 20 årene konkretisert ved diskusjonen om homofili og homofilt samliv, å arbeide for denne enheten i kirken. Også internasjonalt og i økumeniske sammenhenger er det viktig å holde fram bispeembetet som enhetens embete. En biskop bør også være oppmerksom og se utfordringer og muligheter for kirken. 4. HVA MENER DU EN BISKOP I NIDAROS BISPEDØMME BØR PRIORITERE? En biskop i Nidaros bør prioritere å holde fram og ivareta folkekirka. En biskop i Nidaros bør prioritere å inspirere, oppmuntre og veilede medarbeidere, både ansatte og frivillige. En biskop i Nidaros bør prioritere å ivareta de ulike kristne trostradisjoner i bispedømmet og sørge for at mennesker med ulikt teologisk ståsted føler seg ivaretatt og sett, samtidig som biskopen aldri må være redd for å profilere eget standpunkt i spørsmål.
5. HVA ER KIRKENS HOVEDUTFORDRINGER I DAG, OG I TIDEN FRAMOVER, SLIK DU SER DET? Nye generasjoner må utrustes til å finne en trygg forankring i kristen tro, bare på den måten kan kirken nå sitt mål om et blomstrende gudstjenesteliv og økt dåpsprosent. Kirke og samfunn er i stor endring. Den norske kirkes rolle i samfunnet er i endring som følge av nye relasjoner mellom stat-kirke og økende religiøs og kulturell pluralisme. Vi lever i et livsynsmangfold hvor det er viktig for kirken å framstå som både troverdig og aktuell for mennesker. Folkekirken må synliggjøres på en god måte og være en relevant kirke i folks liv til fest og i hverdag, i glede og i sorg. Den norske kirkes oppdrag i samfunnet er det samme selv om vi ikke lenger er statskirke. Kirken må ikke gi slipp på sin egenart. Hva betyr det å være og hvordan kan vi på en god måte være en bekjennende, åpen, tjenende og misjonerende folkekirke i dagens verden? Kirken må søke mot det som gjør kirken til kirke, mot sentrum. Og sentrum er der ordet forkynnes og sakramentene deles ut. Det er der vi utrustes, styrkes til tjeneste for nesten. Kirken må fremme respekt, likeverd og toleranse. Med forankring i troen og frimodighet i Kristus kan kirkens folk stå trygt i egen identitet midt i det livssynsåpne samfunn, og delta i dialog og samhandling med både dem som tror annerledes enn kirkens tro og dem som ikke tror. 6. HVA VIL DU LEGGE MEST VEKT PÅ FOR Å IVARETA BISKOPENS ROLLE SOM KIRKELIG LEDER MED TILSYNSANSVAR I BISPEDØMMET? For meg innebærer dette å se til menigheten og de ansatte i menigheten, å inspirere og oppmuntre, å se det enkelte menneske og den enkelte medarbeider, å hjelpe til å holde motet oppe i ei tid hvor kirken er i store omveltninger, å framsnakke kirken både internt og eksternt, å se mangfoldet blant oss og gi det rom, å se Gud i min neste og handle deretter. Det innebærer selvsagt også ansvaret for å se til at Ordet blir forkynt klart og rent og sakramentene rikelig utdelt til alle som ønsker dem. En biskop skal også se samfunnet rundt oss, - og følgelig også engasjere seg med utfordringer og bidra med svar. 7. HVA VIL DU LEGGE MEST VEKT PÅ FOR Å IVARETA BISKOPENS ROLLE SOM INSPIRATOR OG VEILEDER OVERFOR PRESTENE, MEDARBEIDERE, MEDLEMMER AV VALGTE RÅD, SAMT OVERFOR MENIGHETENE OG KIRKE NS MEDLEMMER? Hvis jeg blir biskop, ønsker jeg å være en biskop som er tilgjengelig for medarbeiderne, både prestene, de andre tjenestegruppene og frivillige medarbeidere, en biskop som ser sine medarbeidere. Jeg vil at de skal oppleve at deres leder kan inspirere til tjeneste og innsats, oppmuntre og gi hjelp til å holde motet oppe hvis det trengs, og som også går foran som et godt forbilde i å ta seg tid til å selv finne styrke for tjenesten i studier, bønneliv, rekreasjon og fritid. For å kunne se, inspirere, oppmuntre og gi hjelp til å holde motet oppe, må jeg selv søke til kilder for styrke og inspirasjon. En biskop må være et forbilde i å ta seg tid til å søke åndelig fornyelse i sitt eget liv. Selv har jeg funnet mye inspirasjon i den keltiske fromhetstradisjon som med sitt livsnære språk om troens og hverdagens og naturens samhørighet taler godt inn i mitt liv. Gjennom visitas, medarbeidersamlinger og annen kontakt, samtaler og innspill i media må en biskop oppmuntre til og gjerne også selv ta initiativ til å sette eksistensielle og åndelige spørsmål på dagsorden. Jeg ønsker å bruke både personalavdeling, proster og meg selv til å sørge for at medarbeidere opplever seg sett og verdsatt. Jeg er opptatt av presters mulighet for etter- og videreutdanning, både som enkeltprester, men også for prestene i bispedømmet som gruppe.
8. HVA ER KJERNEN I DIN FORKYNNELSE? Kjernen i min forkynnelse er håpet i Kristus. Jeg er på mange måter en håpsprest. Jeg har ofte et sosialetisk fokus med basis i evangeliet. Som kristne er vi frigjort ved Guds nåde til å arbeide for rettferd, fred og forsoning. I troen på at Gud har forsonet oss med seg selv, er vi selv frigjort til å tjene andre. Jeg er tydelig på at kirken står på de undertrykte og marginaliserte side. Det er grunnleggende for meg å være økumenisk. Å være økumenisk er for meg ikke et valg, men en gave. Vi er som kirker kalt i Kristus til å bære fram felles vitnesbyrd til verden både i ord og i handling. 9. HVORDAN VIL DU BESKRIVE DEG SELV SOM FORKYNNER OG HVA LEGGER DU VEKT PÅ Å FORMIDLE? Jeg er en forkynnersom legger vekt på det kontekstuelle. For meg er det viktig at forkynnelsen taler inn i det livet og den sammenhengen tilhørerne lever. Jeg har fått tilbakemeldinger på at jeg snakker et språk som folk forstår. Jeg legger vinn på å være meg selv på prekestolen. Jeg er kreativ i formidlingen og har jobbet spesielt mye med formidling til barn og formidling i gravferd. Jeg vil at mennesker skal gå oppreist og rakrygget ut av kirken. Med blikket rettet mot håpet. Og så ønsker jeg å gi et bilde av den Gud jeg selv ble vist i tenårene. Den Gud som reiser opp, som ansvarliggjør og som elsker. For meg handler tro om å balansere intellektuelle refleksjoner med våre følelser og vår selvfølelse i relasjon til Gud og medmennesket. En av kirkens største utfordringer handler om å fylle språket med et innhold som mennesker opplever som meningsfullt og utfordrende. Kirken må snakke sant og troverdig om livet og om Gud. Når vi lykkes har vi klart å fylle ordene om Jesus med et innhold som er relevant for folkekirken i dag. Det handler mye om å ta mennesker på alvor og stille dem til ansvar for sitt eget liv. Jeg tror at når vi blir utfordret opplever vi at vi blir tatt på alvor. 10. HVILKE VISJONER HAR DU FOR NIDAROS BISPEDØMME OG DEN NORSKE KIRKE FRAMOVER? Nidaros bispedømmes egen visjon om Kirka i Nidaros - her hører vi til er en visjon jeg kan gjøre til min. Den skaper gjenklang i mitt eget liv og kirkesyn. En kirke som makter å leve i nær folket og sette mennesker i sentrum gjennom tilstedeværelse og en forkynnelse som gir mennesker et møte med Kristus, virkeliggjør på mange måter Den norske kirkes visjon om Meir himmel på jorda. Nidaros bispedømme er et bispedømme med tunge tradisjoner i forhold til Olavsarv og pilegrimsarven, dette forplikter og jeg vil gjerne være med på å fortsatt løfte fram og forsterke posisjonen til disse perspektivene både i Nidaros, i Den norske kirke forøvrig og gjerne i forhold til det verdensvide kirkefellesskap. For kirken i Nidaros og for Den norske kirke som helhet ønsker jeg at den må befeste sin posisjon som folkekirke, en kirke nær folket og et folk nær kirken, med fellesskap på tvers av og positivt preget av det teologiske og kulturelle mangfold i vår kirke. Mitt ønske for kirken er at den skal framstå som troverdig, modig og tydelig. En kirke som møter folket med en livsnær forkynnelse med Kristus i sentrum. En kirke som søker til sentrum, til gudstjenestens fornyende kraft og som der henter utrustning til tjeneste for nesten. Den norske kirke må være et sted folk fortsatt kan komme med sine gleder og sorger, med sine spørsmål og sin undring, komme ofte og komme sjeldent, komme med sine liv og bli godt tatt i mot. En folkekirke som gir rom for mangfoldige erfaringer og som bæres av kjærlighet og nåde. 11. HVA VIL VÆRE DITT SÆRLIGE BIDRAG INN I BISPETJENESTEN I NIDAROS BISPEDØMME? Jeg er glad i mennesker og jeg er glad i gudstjenesten. Jeg mener selv at jeg er en bevisst liturg, jeg er opptatt av liturgisk teologi og messer godt. Jeg kjenner og setter pris på folkekirkekulturen og føler nærhet til de
trosbeskjedne. Jeg har god kompetanse på en fromhetstradisjon som også er representert i deler av Nidaros, den læstadianske bevegelse, og kjenner til livet i krysningspunktet mellom folkekirka og denne bevegelsen. Jeg vil komme til Nidaros med et utenfra-blikk, noe som av og til kan være sunt. Jeg har en god evne til å se mennesker og til å lytte til deres erfaringer. Skulle jeg bli biskop ønsker jeg å være en nærværende og tilstedeværende medvandrer med folket i kirken. 12. HVORDAN VIL DU SOM BISKOP I NIDAROS BISPEDØMME IVARETA DET TEOLOGISKE MANGFOLDET I BISPEDØMMET? Jeg bærer i meg en dyp respekt for mennesker som tenker annerledes enn det jeg gjør. Det teologiske mangfoldet er en berikelse og et av folkekirkens mest positive trekk. Jeg er interessert i hva andre mener og hvorfor de mener det. Det er viktig å sette ord på uenighet og ulik forståelse, og våge å snakke åpent og respektfullt sammen om dette. Jeg ønsker en kirke hvor mennesker med ulikt teologisk ståsted skal oppleve seg sett og ivaretatt, og som en naturlig og viktig del av det folkekirkelige mangfold. 13. HVORDAN VIL DU BIDRA TIL Å REALISERE FOLKEKIRKEN I NIDAROS BISPEDØMME? Å realisere folkekirken i ei ny tid, er en stor oppgave som vi må stå felles om i kirken. På mange måter er folkekirken allerede realisert, den eksisterer i seg selv som en organisme som realiserer seg selv. Som biskop vil jeg ønske å bidra til det viktige arbeidet med å fortsatt realisere folkekirken ved å være lyttende og la meg prege av møtet med mennesker. Jeg vil holde høyt en forkynnelse om en Gud og en kirke som ønsker alle velkommen som ønsker å være en del av kirkens fellesskap, og som ikke stenger noen ute. Jeg ønsker å gi rom for menneskers ulike erfaringer av tro, også den ordløse tro. 14. HVILKEN KJENNSKAP HAR DU TIL LANDSDELEN, HERUNDER TIL BISPEDØMMET OG DE KRISTNE OG KULTURELLE TRADISJONENE HER, INKLUDERT SØR-SAMISK KIRKE- OG KULTURLIV? Jeg har slektsrøtter til landsdelen, min oldemor var fra Hitra. Min kjennskap til Trøndelag og Nidaros utover dette, er først og fremst knyttet til kortere besøk og det jeg har skaffet meg av kunnskap gjennom bøker. Særlig har Olavsarven og Nidarosdomen alltid vært noe som har fascinert meg, men jeg har også latt meg inspirere annen kultur og historie fra trønderfylkene, alt fra Falkbergets univers til revyfestival på Høylandet. Nidaros fremstår som et bispedømme som er seg bevisst sin mangslungne historie og hvilke muligheter denne arven gir for dagens kirkeliv og som et bispedømme der folkekirken og folkekirkebevisstheten står sterkt. Jeg er glad for at Kirkemøtet har opprettet Saemien Åalmege som en permanent menighet, og det var en sterk opplevelse å få være med på Kirkemøtet å bevitne hvor mye dette betyr for den Sør-Samiske befolkningen. Samisk språk og kultur er en berikelse for hele kirken vår, ikke bare for den samiske delen av befolkningen. De samiske miljø er viktige for og bidragsytere til bispedømmets kulturelle og kirkelige mangfold. Den nye salmeboka gir oss et godt redskap for å integrere samisk språk og samiske salmer i menighetenes gudstjenester, også i områder hvor det samiske språket har gått tapt. Tradisjonell samisk kultur- og naturforståelsen har mye å lære oss om tilnærming til og forvaltning av naturens ressurser. Dessverre snakker jeg ikke selv noen av de samiske språkene, men det er noe som kan rettes på. 15. HVA KAN DU MED DIN KOMPETANSE TILFØRE BISPEKOLLEGIET OG BISPEMØTET? Jeg bringer inn kompetanse på og interesse for og erfaring fra økumenikk, diakoni og samfunnsspørsmål. Jeg har en solid erfaring fra prestetjeneste i lokalmenighet og nærhet til folkekirkens folk på grunnplanet. Jeg har lang erfaring fra tillitsverv i fagforening. Jeg har gode strategiske evner og god systemforståelse. Jeg er en dyktig liturg og predikant.
Jeg bringer med meg min kompetanse på ulike former for kontekstuell teologi og på læstadiansk fromhetsliv. Jeg bærer med meg en minoritetserfaring fra eget liv. 16. BESKRIV KORT DIN TEOLOGISKE PROFIL OG DITT STÅSTED I DEN NORSKE KIRKE? Teologisk er jeg preget av ulike former for kontekstuell teologi, som frigjøringsteologi og feministteologi. Jeg prøver å la min tjeneste bæres av tro, håp og kjærlighet. Jeg er Kristussentrert, står fast på kirkens bekjennelse og er radikal i min forståelse av evangeliet i møtet med mennesker. Jeg tror på en Gud som lar seg bevege, og som aldri er uberørt i møte med menneskers livserfaringer. Min kirkelige bakgrunn er folkekirkelig og i ungdommen knyttet til KFUK/KFUM. Jeg har gjennom tjenesten som prest i Sør-Hålogaland fått befestet kjærligheten til folkekirka med dens lave terskel og full tilhørighet gjennom dåpen. Jeg deler og kjenner meg godt igjen i Den norske kirkes visjon om å være en bekjennende, åpen, tjenende og misjonerende folkekirke, og i valgspråket Meir himmel på jorda. Jeg står godt plantet i folkekirken. 17. HVORDAN VIL DU FORHOLDE DEG TIL AT DET I DEN NORSKE KIRKE ER TO SYN PÅ KIRKELIG VIGSEL AV LIKEKJØNNEDE, OG HVORDAN VIL DU SOM BISKOP FORHOLDE DEG TIL DE SOM IKKE HAR SAMME SYN SOM DEG? Jeg vil forholde meg lojal til Bispemøtets og Kirkemøtets vedtak om vigsel av likekjønnede. Jeg er selv gift med en kvinne, og har kjent konflikten og diskusjonen i kirken på kroppen. Jeg vet hvor viktig det er å bli ivaretatt som den jeg er, og mener at den samme ivaretakelsen må gjelde i forhold til dem som ikke deler mitt syn på homofilt samliv. Jeg ønsker å gi rom for og vise respekt for ulike teologiske ståsted også i dette spørsmålet. Jeg vil bidra til å skape ordninger som gjør at personer med ulikt teologisk ståsted gis rom for å følge sin samvittighet. Jeg vil bidra til og sørge for avklarte premisser for tjenestelig samarbeid og fellesskap. Er man trygg på eget ståsted, er man ikke redd for uenighet. Man må ikke være enige for å høre sammen. Også innad i Den norske kirke kan vi leve etter mottoet "Enhet i forsonet mangfold". 18. HVORDAN VIL DU KARAKTERISERE DEG SELV SOM PERSON? Jeg vil beskrive meg selv som et menneske som er varm, klartenkt, tålmodig, ryddig, raus, prinsipiell, saklig, en god strateg med god systemforståelse, jeg er åpen, en god lytter og er humoristisk med godt utviklet selvironi. Jeg liker å bygge relasjoner. Jeg har evnen til å se folk, og liker å involvere medarbeidere i prosesser.