Martin Wåhlberg OPPLYSNINGENS SORTE FÅR Jean-Jacques Rousseau (1712 1778)
Humanist forlag 2011 Martin Wåhlberg Omslag: Asbjørn Jensen Tilrettelagt for ebok av Prograph as ISBN: 9788282820295 ISBN: 9788292622834 (trykk) Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond og Fritt Ord For mer informasjon om forlagets bøker: www.humanistforlag.no Bli venn med Humanist forlag på Facebook http://twitter.com/humanistforlag Eller kontakt: Humanist forlag Postboks 6744 St. Olavs plass 0130 Oslo E-post: forlag@human.no
INNHOLD Forord Innledning Motstand Kapitlene FØRSTE DEL: MOTSTANDSPRINSIPPET Kapittel 1: Motstand og dyd Avhandling om vitenskap og kunst Motstandsprinsippet: En avgjørende impuls Motstandsprinsippet: Reaksjonen En hyllest til antikkens moral Vitenskap og kunst for de få utvalgte ANDRE DEL: ROUSSEAUS POLITISKE FILOSOFI Kapittel 2: Rousseau mot naturretten Avhandling om ulikheten mellom menneskene Naturrettstradisjonen
Pufendorfs klassiske oppstilling av naturretten Rousseau og naturrettslæren Rousseau mot naturrettslæren Rousseaus tre kritikker av naturrettslæren Opprinnelsen til ulikheten mellom menneskene Kapittel 3: Statens organisering Om samfunnspakten Om slaveriet Fra naturtilstand til samfunnstilstand Samfunnspakten Folket som suveren maktinstans: Om allmennviljen Faren ved politiske partier og fraksjoner Loven i folkets hender Statens regjeringsform Utøvelsen av makten Arven etter Rousseaus samfunnspakt TREDJE DEL: FILOSOFI OG OPPDRAGELSE Kapittel 4: Filosofi som oppdragelse Emile eller Om oppdragelsen Motstandsprinsippet i Emile
Med samtidens leger Med samtidens filosofer Rousseaus oppdragelsesteorier Mot pedagogene Mot filosofene Mot likhet mellom kjønnene FJERDE DEL: ROUSSEAU SOM ROMANFORFATTER Kapittel 5: De ømme sjelers roman Julie eller Den nye Héloïse Romantradisjonen Mot romantradisjonen En ny Héloïse? En brevroman Lykkens dialog idealsamfunnet i Clarens Førromantikk Romanens mottakelse i samtiden I Julies fotspor FEMTE DEL: ROUSSEAU SOM SELVBIOGRAFISK FORFATTER
Kapittel 6: På innsiden og under huden Bekjennelser Oppfordringer Rousseaus barn Den avgjørende impulsen Rousseau og Augustin Rousseau som memoarforfatter «La dommedagstrompeten lyde når den vil» Barndommens lykke De tre innrømmelsene Skrivningens camera obscura Kapittel 7: Alene mot alle Dialoger og Drømmerier Konflikt og motstand Dialoger på alteret i Notre-Dame Dialogformen Drømmerier Sjelens barometer Vandringer Viktige årstall i Jean-Jacques Rousseaus liv Bibliografi Noter
FORORD Man møter forfatteren, filosofen og komponisten Jean-Jacques Rousseau (1712 1778) der man minst venter det. For eksempel i en anmeldelse av en bok om norsk rock. Midt i bokomtalen, trykket i Morgenbladet i november 2009, gir journalisten Lasse Midttun følgende treffende karakteristikk av Rousseaus forfatterskap: «Jean-Jacques Rousseau er jo filosofen som innfører ideen om at mennesket fra naturens side er godt, men perverteres av samfunnet og kulturen.» Boken om norsk rock er ifølge Midttun som Rousseaus filosofi: Den beskriver et forfall, den risser opp en historisk linje som går fra en gyllen urtid til en korrumpert nåtid. Hordan kommer Rousseau frem til en slik paradoksal samfunnstenkning? Hvilke forutsetninger er det som skal til for å kunne hevde at det er samfunnet, altså menneskenes fellesskap, som gjør mennesket ondt? Hvordan kan en slik tilsynelatende menneskefiendtlig filosofi ha dannet utgangspunktet for et av de mestselgende forfatterskapene i sin samtid og et av de mest innflytelsesrike bidragene for tankene om frihet og demokrati i våre moderne vestlige samfunn? Hvordan utvikler Rousseau dette filosofiske og skjønnlitterære forfatterskapet? Det er disse spørsmålene som skal tas opp i denne boken. Midt på 1700-tallet, midt i den perioden som har fått navnet opplysningstiden, da forfattere og filosofer, særlig i Frankrike, hyllet vitenskapen, fremskrittet og troen på mennesket, midt i denne tiden oppnådde altså den ambisiøse Jean-Jacques Rousseau verdensomspennende berømmelse ved å hevde at fremskrittet er fordervende og at det er det menneskelige samkvem i seg selv som er
opphavet til alt ondt. Dette forhindret ikke Rousseau i å dele mange av de franske opplysningsfilosofenes viktigste ideer. Selv om han tilsynelatende var imot fremskrittet og teknologien, var han nemlig for mange av deres andre standpunkter. Han var brennende opptatt av frihet, av demokrati og av en kritisk tilnærming til Kirkens maktdominans. De franske opplysningsfilosofene ble lest, oversatt og beundret over hele Europa. Rousseau ble oppfattet som en opplysningstenker av lesere i Paris, i Frankrike for øvrig og i andre land på det europeiske kontinentet. Men hans voldsomme brudd med de andre opplysningsfilosofene i Frankrike, først og fremst med Diderot og Voltaire, gjorde at han ble stående alene. Han ble forfulgt av Kirken og av de statlige myndighetene for sin kritikk av Kirken og av kongemakten. Opplysningsfilosofene overlot ham til seg selv. Han ble opplysningens sorte får. Men hvordan kan man forstå Rousseaus tilsynelatende motstridende standpunkt? Rousseau ble allerede i sin samtid kalt paradoksenes forfatter. Mange har vært svært ivrige med å påpeke alle motsetningene hos Rousseau. Men hans tanker om fremskrittets farer, hans grunnleggende ideer om demokrati som har hatt så mye å si for all demokratiutvikling i vår moderne tid, hans tanker om oppdragelse og hans skjønnlitterære forfatterskap henger nøye sammen. Det finnes mange røde tråder i hans verker. Målet med denne boken er å trekke frem enkelte av disse røde trådene slik at man kan oppdage helheten i hans tenkning, og slik at det blir lettere å lese hans tekster. Rousseau skrev om mange ulike emner, og navnet hans dukker i dag opp i samfunnsdebatter av ganske ulik karakter. Enkelte feminister trekker for eksempel frem Rousseau som opphavet til moderne kvinneundertrykkelse og mener at dette står i sterk kontrast til Rousseaus betydning som forløper for de vestlige demokratier. I andre sammenhenger fremheves han som en teoretiker som kan betraktes som forsvarer av totalitære regimer. Slike posisjoner har ingen støtte i
Rousseaus egne tekster. Argumentasjonen i hvert av Rousseaus hovedverker vil i denne boken bli gjennomgått i detalj slik at de ulike passasjene som ofte presenteres som paradoksale, kan tre frem i et helhetlig lys. Det blir da klart at Rousseau ikke kan forstås som opphavet til moderne kvinneundertrykkelse, at hans tanker om demokrati er ganske annerledes enn de vi har i dag, selv om de har hatt stor betydning for demokratiutviklingen i Vesten, og at han på ingen måte kan sees på som teoretikeren bak holocaust eller Stalins totalitære maktregime.