Premissnotat BIM. Sunnaas Sykehus Nytt tverrbygg Oppdragsnr.:

Premissnotat BIM Sunnaas Sykehus Nytt tverrbygg 2013-03-04 Oppdragsnr.: 5102493

F 01 2013-03-14 For godkjennelse hos oppdragsgiver HRELL KAOSA WIUM Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 626, NO-1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika 2013-02-27 Side 2 av 15

Innhold 1 BIM strategi 4 2 Bestemmelser 6 2.1 Dokumentasjon av BIM 6 2.2 Rettigheter 6 2.3 Leveranse av modell 6 2.4 Kodeverk 7 2.5 Krav til modellen 8 2.6 Krav til objekter 8 2.7 Spesielt om rom 9 3 Spesielle krav til egenskaper og egenskapssett 10 3.1 Generelt 10 3.2 Funksjonskrav til bygningsdeler 10 3.3 Identifikasjon av systemer og typer, TFM nummer 11 3.4 Leveranser av FDV data 13 3.5 Krav til fysisk merking på komponenter 13 4 Arbeidsprosess 14 4.1 BIM håndbok14 4.2 Kvalitetssikring 14 4.3 Bruksområder for modell i analyse og produksjon 15 2013-02-27 Side 3 av 15

1 BIM strategi Oppdragsgiver har en forventning om at det skal benyttes BIM i prosjektet, ref. Helse Sør Øst sin BIM strategi. Prosjekteringsgruppen har som hovedmål å produsere oversiktlige og enkle IFC modeller slik at modellene kan benyttes i nedstrømsapplikasjoner i senere faser. 2013-02-27 Side 4 av 15

Prosjekteringsgruppen ønsker å bruke BIM til; 1. Å hente ut tegninger, skjema og lister 2. Tverrfaglig innsyn og kvalitetskontroll (Kollisjonskontroll mm.) 3. Visualiseringer 4. Kontroll opp mot romfunksjonsprogrammet i drofus 5. 4D og 5D: Beskrivelse og kalkyle, og kobling opp mot fremdriftsplan (Eller å legge til rette for at BIModellene kan brukes til dette i en senere fase) 6. Å legge til rette for bruk av fagmodellene til FDV 2013-02-27 Side 5 av 15

2 Bestemmelser 2.1 DOKUMENTASJON AV BIM Alle som bidrar til modellen, dvs de prosjekterende, entreprenøren og eventuelle underentreprenører og -leverandører, skal vedlikeholde et eget dokument som dokumenterer varlg som er gjort og eventuelle avvik. Det kalles BIM-DOK videre i teksten. 2.2 RETTIGHETER Sunnaas Sykehus HF / Helse Sør-Øst RHF skal ha eierskap og alle rettigheter til alt arbeid som er gjort i forbindelse med prosjektet, også mht. alle data som ligger i BIM (inkl. objektbibliotek) og FDV dokumentasjon og andre leveranser utviklet og fremskaffet av de prosjekterende og entreprenørene / leverandørene. Helse Sør-Øst skal ha full bruksrett til fabrikatspesifikke opplysninger for gjenbruk innen statens helseforetak og forvaltning. Avtalepart skal sikre at Helse Sør-Øst RHFs rettigheter knyttet til dette oppdraget videreføres og sikres i avtaler med underentreprenører og leverandører. 2.3 LEVERANSE AV MODELL Ved ferdig forprosjekt, ferdig arbeidstegninger og på et kontraktsfestet tidspunkt før endelig overtagelse (as built), skal følgende leveres: Komplett modell i IFC format (ISO 16739) hensiktsmessig oppdelt i fagdisipliner, bygninger og fløyer Komplett modell i den oppdeling og det format modellene / de enkelte deler av modellen er modellert i 2013-02-27 Side 6 av 15

Dokumentasjon av objekttyper i form av lister over alle objekttyper i modellen med TFM identifikasjon Objektbibliotek med alle tilsvarende objekter. (I noen formater ivaretas dette i modellfilen. Ved leveranse av Revit prosjektfiler (.rvt) er alle objekter tilgjengelige via denne.) Dokumentasjon av filstruktur for modell både i opprinnelig format og IFC format med angivelse av versjonsnummer i nødvendig detalj. Hvis oppdelingen av modellen er forskjellig i opprinnelig filformat og IFC format, skal sammenhengen mellom opprinnelige filer og IFC filer framgå. Med komplett modell menes i tillegg til tradisjonelle fagmodeller fra de forskjellige prosjekterende disipliner, også entreprenørens, underleverandørers og leverandørers modellering for produksjon, f.eks. modellering for prefabrikkering av betongelementer etc. Alle modelleveranser skal anses som en del av den totale leveransen og være en forutsetning for at total leveranse er gjort rettidig og således inngå som grunnlag for eventuelle dagmulktberegninger. Dersom ferdige arbeidstegninger ikke er én leveranse, skal det etableres en milepælsplan for når grupper av arbeidstegninger og tilsvarende deler av modellen kal leveres. Tilsvarende, hvis overtagelse gjøres som delovertagelser for f.eks. prøvedrift av systemer eller geografiske avsnitt, skal det etableres en milepælsplan for disse leveransene. 2.4 KODEVERK Alle som bidrar til modellen, skal følge alle deler av byggherrens kodeverk, som f.eks felles nullpunkt/origo, navnekonvensjoner m.m. Slike regler som er felles for alle byggherrens prosjekter er samlet i HF`ets generelle kodeverk, og prosjektets kodeverk (se dokument: «BIM-instruks for Nytt Tverrbygg Sunnaas»). BIM instruksen inneholder informasjon om Kartreferanse og nullpunkt Navnekonvensjon for modellfiler og tegninger Fagkoder Navngivning og nummerering av rom, etasjer og bygg Nummerering / navngivning av objekter / bygningsdeler for identifikasjon og merking (utgangspunkt i Statsbyggs tverrfaglige merkesystem TFM) i modell System og kodeverk for prosjektdokumenter og FDV dokumenter behandles i et annet dokument. 2013-02-27 Side 7 av 15

2.5 KRAV TIL MODELLEN Enhet i modellen skal være millimeter. Alle referanser mellom delmodeller skal være relative. Prosjektet stiller i utgangspunktet samme krav til modell leveranse som Statsbyggs BIM-manual versjon 1.2 og de mer detaljerte krav til egenskaper som er angitt i Statsbyggs BIM-manual versjon 1.1 vedlegg A, B, C og D. Alle bygningsdeler skal være modellert med riktig 3D form og utstrekning. Bygningsdelene skal i prinsippet være modellert som de bygges. Som en konsekvens av dette, skal objektene i modellen ha riktig dimensjon og kunne være grunnlag for uttrekk av riktige mengder. Vegger skal være tette, bygningsdeler skal slutte seg til hverandre riktig, romobjekter skal ligge inntil gulv-, vegg- og himlingsobjekter mm. og de skal ha riktig Ifc klasse / type. Tekniske systemer skal være modellert som systemer. Eventuelle kollisjoner mellom objekter i modellen skal være dokumentert og begrunnet i BIM- DOK. 2.6 KRAV TIL OBJEKTER Alle objekter skal ha type ID og eventuell unik ID i samsvar med TFM (Statsbyggs tverrfaglige merkesystem Statsbyggs PA 0802), se dette. Det stilles derfor ikke andre krav til navnsetting av objekter, men det oppfordres til å bruke de samme numrene i størst mulig grad. Der ID skal på tegning, som f.eks. veggtyper eller dørtyper eller unike dørnummer, skal dette samsvare med TFM nummeret eller en del av TFM nummeret. Normalt brukes komponentdelen av TFM nummeret til slik merking på tegninger. Leverandøren står fritt til å legge ekstra egenskaper på objektene for egen bruk til f.eks. produksjonsplanlegging og styring, oppfølging av krav i TEK10 etc. Slik ekstra egenskapsinformasjon skal dokumenteres i BIM-DOK. 2013-02-27 Side 8 av 15

2.7 SPESIELT OM ROM Alle rom skal være modellert og stemme overens med drofus. Dette gjelder også tekniske rom og kommunikasjonsarealer som ikke er programmert i drofus. Rom skal være modellert med IfcSpace fra gulvoverflate (dvs. etasjens kotehøyde) til himling. I tekniske sjakter, heissjakter og trapperom skal det være ett romobjekt pr. etasje fra overkant gulv til overkant gulv. Egenskaper som forteller om rom er rømningsvei skal være riktig utfylt. Alle BIM verktøy håndterer foreløpig ikke navngivning (bruken av "Name") riktig, og det er ikke alltid mulig å overstyre dette for bruker. Det stilles derfor krav om at alle romobjekter skal bære med seg romnummer som egenskaper i et egenskapssett. Romnumrene "eies" av drofus. BIM modellen skal være synkronisert mot drofus. Property set: HSO_Romnr Navn på egenskapsfelt HSO_RomNrFun k HSO_RomNrGe o HSO_RomNrBru ks Beskrivelse Funksjonsromnummer ihht. drofus eller kodeverk. Skal om mulig ligge på IfcSpace.name. Geografisk romnummer ihht. drofus eller kodeverk Bruksromnummer ihht. drofus eller kodeverk 2013-02-27 Side 9 av 15

3 Spesielle krav til egenskaper og egenskapssett Egenskaper (Properties) og egenskapssett (Propertysets/Psets) 3.1 GENERELT Bruken av egenskaper (Properties) er under utvikling. Det skjer en standardisering både i Norge og internasjonalt som blir implementert i BIM programvare. Her er det listet opp noen kritiske egenskaper som skal være fylt ut i den ferdige modellen. Disse vil mest sannsynlig bli standardisert i Norge og implementert i BIM programvare i prosjektperioden. I så fall aksepteres det å benytte de egenskapsnavnene som er implementert i programvaren. Hvis det ikke skjer en slik implementering skal egenskapsnavnene i dette avsnittet benyttes. Hvis dette ikke lar seg styre i programvaren, skal det dokumenteres hvor disse egenskapene ligger og hva de heter i BIM-DOK. 3.2 FUNKSJONSKRAV TIL BYGNINGSDELER For en del kritiske egenskaper er det aktuelt at objektene bærer med seg informasjon både om hvilket krav som stilles og hvilket krav som objektet oppfyller med den aktuelle løsningen. Dette gjelder f.eks. brannegenskaper, akustiske egenskaper etc. Mange Ifc objekter har standard egenskapssett med slike egenskaper, men det er ikke entydig angitt om disse skal inneholde krav eller oppfyllelse. Dette skal benyttes slik at typens standard Ifc propertyset alltid skal vise hva den aktuelle typen oppfyller. Kravene legges i et eget egenskapssett som skal hete NO_NorskeKrav. Der skal alle krav til slike egenskaper legges med samme egenskapsnavn som den opprinnelige (ikke entydige) Ifc egenskapen med ett prefix NoKrav_ (for norske krav). Datatype skal være like den standardiserte Ifc egenskapen. Dvs. at kravet til f.eks. egenskapen brannklasse på en vegg beskrives i egenskapen "NoKrav_FireRating" i egenskapssettet "NO_NorskeKrav", mens hvilken brannklasse objektet oppfyller beskrives i den standardiserte Ifc egenskapen "FireRating" i egensskapssettet "Pset_WallCommon". Egenskapssettet "NO_NorskeKrav" skal ligge kun på forekomst av objektene. Denne metoden og navnekonvensjonen skal benyttes for alle objekter og egenskaper hvor dette er aktuelt. 2013-02-27 Side 10 av 15

Eksempel på egenskaper i Property set: NO_NorskeKrav for vegger: Navn på egenskapsfelt NoKrav_AcousticRating NoKrav _FireRating NoKrav_Combustible NoKrav_SurfaceSpreadOf Flames NoKrav_ThermalTransmitt ance NoKrav_LoadBearing NoKrav_Compartmentatio n Beskrivelse Krav til lydreduksjon ihht vanlig klassifisering Krav til brannklasse ihht vanlig klassifisering Brennbarhetsklasse ihht vanlig klassifisering Krav vedrørende flammespredning Krav til U-Verdi Krav / reell situasjon om objektet er bærende Krav / reell rolle vedrørende brannskille En del objekter blir av forskjellige praktiske hensyn modellert av to fag, f.eks. modellerer ARK søyler og bærevegger før RIB. Modelltekniske hensyn i forbindelse med vinduer og dører kan føre til at disse må beholdes også hos den aktøren som ikke er ansvarlig for objektet. For enkelt å kunne filtrere vekk disse objektene, skal slike objekter i modellen til den aktøren som ikke har ansvaret for objektet ha en egenskap som forteller at de er en dublett. Navn på egenskapsfelt HSO_Dublett Beskrivelse Alle slike objekter skal ha fyllt inn 'True' på denne egenskapen for enkelt å kunne sorteres ut for å unngå konflikter 3.3 IDENTIFIKASJON AV SYSTEMER OG TYPER, TFM NUMMER Alle objekter som representerer bygningsdeler i modellen, skal ha egenskaper som identifiserer hvilket system i prosjektet objektet tilhører og som viser hvilken type komponent objektet er en forekomst av. De prosjekterende skal etablere lister over systemer og komponenttyper. Dette er ikke vanlig klassifikasjon, en komponent kan høre til ett system som har ett annet bygningsdelsnummer enn komponenten, og både systemer og komponenter må ha løpenummer som identifiserer de konkrete systemene i prosjektet. Komponenter kan eventuelt også være felles for flere prosjekter hos en byggherre. Alle typer skal registreres med FDV dokumentasjon. Objektene skal også bære med seg informasjon om romnummer. 2013-02-27 Side 11 av 15

Property set: no_tfm_2011_forekomst: Navn på egenskapsfelt TFM_Samlet TFM_Lokasjon TFM_LokKommu ne TFM_LokKomple ks TFM_LokBygnin g TFM_LokFloy TFM_LokEtasje TFM_System TFM_SysGruppe TFM_SysLNR TFM_Komponent TFM_KompGrup pe TFM_KompLNR TFM_KompType Unik TFM_RomNrFun k TFM_RomNrGeo TFM_RomNrBru ks Beskrivelse Eventuelt komplett TFM kode med alle fortegn (+, =, -). (Det stilles ikke krav om at dette er aggregert.) Eventuelt sammensatt lokasjonsdel uten fortegn (+).(Det stilles ikke krav om at dette er aggregert.) Prinsipper for lokasjon må være etablert for prosjekt eller bygningskompleks Prinsipper for lokasjon må være etablert for prosjekt eller bygningskompleks Oppdeling i bygninger må være definert og dokumentert Underoppdeling i fløyer eller avsnitt må være definert og dokumentert. Prinsipper for hvordan systemer og komponenter gis lokasjon må være definert. Etasjer må være definert og dokumentert. Prinsipper for systemer knyttes til etasje må være definert. Eventuelt sammensatt systemdel uten fortegn (=).(Det stilles ikke krav om at dette er aggregert.) NS 3451:2009 3 siffer Løpenummer for å definere systemet i prosjektet Eventuelt sammensatt komponentdel uten fortegn (-).(Det stilles ikke krav om at dette er aggregert.) Komponentgruppe, to karakterer fra Statsbyggs komponenttabell, feks: UP, CR. Vil normalt være lik TFM- Type-Gruppe. Skal arves fra komponenttype (TFM-Type- Gruppe) hvis det er typeunikt. Løpenummer for type arvet fra komponenttype (TFM-Type- LNR) hvis det er typeunikt, ellers unikt innenfor det enkelte system, f.eks. løpenr på buss, branndetektor etc. 'T' for typeunik eller tom Funksjonsromnummer ihht. drofus eller kodeverk Geografisk romnummer ihht. drofus eller kodeverk Bruksromnummer ihht. drofus eller kodeverk Typen må være definert på typeobjektet. 2013-02-27 Side 12 av 15

Property set: no_tfm_2011_type: Navn på egenskapsfelt TFM_Type TFM_TypeGrupp e TFM_TypeLNR TFM_TypeSyste m Beskrivelse Samlet komponent type ID. Komponentgruppe, to karakterer fra Statsbyggs komponenttabell Komponenttypeløpenummer. Prosjektets eller byggeiers løpenummer for identifisering av denne typen. Komponentens normale tilhørighet til bygningsdel / system (NS 3451). Brukes for kvalitetsikring mot forekomst. 3.4 LEVERANSER AV FDV DATA Modellen med dokumentasjon av objekttyper med riktig TFM nummer, vil være utgangspunkt for FDV dokumentasjon. Entreprenøren vil stå fritt til å levere FDV dokumentasjon gjennom modellen, i form av at modellen er beriket med riktig leverandørspesifikk informasjon på hvert enkelt objekt (dvs. for hvert enkelt produkt), eller ved å skrive informasjonen inn i byggherrens verktøy for innsamling av FDV dokumentasjon, TIDA. Det forventes uansett at en del dokumentasjon, vil ligge på pdf dokumenter. Disse skal legges inn i byggherrens verktøy for innsamling av FDV dokumentasjon, TIDA, og kobles opp mot de aktuelle bygningsdelene eller objektene, lokasjon og rom. 3.5 KRAV TIL FYSISK MERKING PÅ KOMPONENTER Det vil bli utviklet et veiledningsdokument for TFM nummerering av de enkelte komponenttyper. Dette veiledningsdokumentet vil også spesifisere hvilke deler av TFM nummeret som skal angis på tegninger og på fysisk merking ute på bygget. De fleste tekniske installasjoner skal merkes fysisk med merkeskilt eller etiketter. Dette skal være ivaretatt i RIV og RIE sin beskrivelse. 2013-02-27 Side 13 av 15

4 Arbeidsprosess 4.1 BIM HÅNDBOK Totalentreprenøren utarbeider en BIM Håndbok, gjerne videreutviklet fra BIM-instruksen benyttet i forprosjektet. BIM håndboken skal inneholde informasjon om krav til modellene, både geometri og informasjon, og si noe om prosjekteringsgruppens arbeidsprosesser. Dette inkluderer rutiner for produksjon og kvalitetssikring, bruk av forskjellige verktøy/formater og kommunikasjonsmetoder. Det er vanlig å stille krav til informasjonen i modellen i form av en egenskapsmatrise, der egenskapsnavn, tillatte verdier og til hvilken tid informasjonen skal være tilgjengelig er beskrevet. 4.2 KVALITETSSIKRING Samtlige fag skal benytte BIM i prosjekteringsarbeidet, og det stilles krav både til geometri og informasjon i modellene som må kvalitetssikres. Kvalitetssikringen skal som hovedregel baseres på totalentreprenørens kvalitetssystem. Dette ivaretar Plan- og bygningsloven, Byggesaksforskrift, samt TEK10 med veiledning. Kvalitetssystemet må tilpasses modellbasert prosjekteringsarbeid, og det må benyttes et passende verktøy som kan kontrollere både informasjonen og geometrien i modellene. Solibri Model Checker er foretrukket som verktøy, da det er et fleksibelt og tverrfaglig KS verktøy. Kvalitetssikring av modellene består av både: 1. Intern fagkontroll Intern fagkontroll utføres på hver fagmodell i forkant av en tverrfaglig kontroll, eller ved en del-leveranse. Her skal det kontrolleres at det ikke finnes duplikate objekter, midlertidige objekter, eller grove geometriske feil i modellen. Det bør også kontrolleres at nødvendig informasjon er inkludert i objektene. Hvilken informasjon som er nødvendig til enhver fase må spesifiseres i BIM Håndboken. 2. Tverrfaglig kontroll En tverrfaglig kontroll gjennomføres på samme måte som en intern fagkontroll, men nå med alle fagmodellene satt sammen til en fullstendig modell. I tillegg til å se etter geometriske feil og mangler, vil man se etter kollisjoner og problemområder mellom 2013-02-27 Side 14 av 15

fagene i modellen, samt kjøre en grundig kontroll av informasjonen som ligger i modellene. Kontrollene skal resultere i en rapport med bilder av forskjellige situasjoner og kommentarer. Ved bruk av Solibri eller et tilsvarende verktøy vil disse rapportene sikre sporbarhet. Solibri kan også benyttes til kvalitetssikring av andre krav, som universell utforming, rømning osv. Byggherre kan være behjelpelig med opplæring i Solibri. 4.3 BRUKSOMRÅDER FOR MODELL I ANALYSE OG PRODUKSJON Det er forventet at entreprenør bruker modellen til mengdeuttak, kalkulasjon, beskrivelse og produksjonsplanlegging. Andre anvendelser som kan være aktuelle, er energisimulering, LCC analyse, klimagassregnskap, simulering av fremdrift osv. Totalentreprenøren og personer som skal utføre arbeid, bør før igangsetting av produksjon sette seg inn i hva kommende arbeider består av ved hjelp av den digitale modellen og derigjennom bidra til å sikre byggbarhet på løsninger - en digital byggeplassbefaring. Den tverrfaglige modellen bør derfor gjøres tilgjengelig for alle på byggeplass. 2013-02-27 Side 15 av 15