Forstå NS-EN bedre

Forstå NS-EN 206-1 bedre Generell veiledning til NS-EN 206-1 Bruk av betongfamilier: Enkel veiledning basert på CEN / 13901: 2000 Revidert utgave juni 2005

Utgitt av: FABEKO Norsk Fabrikkbetongforening Dronning Mauds gate 15 Postboks 2312 Solli, 0201 Oslo Tlf. 22 94 76 48 / Fax. 22 94 75 01 www.fabeko.no Vi takker Norcem as for bistand med utarbeidelse av denne veiledningen Produksjon: SB Grafisk, Asker Opplag 1500, desember 2003 Opplag 1500, Revidert utgave juni 2005 Ettertrykk kun med tillatelse av FABEKO Norsk Fabrikkbetongforening.

Innhold Bakgrunn/Innledning... side 3 Forord... 3 2 Normative referanser... 4 3 Definisjoner... 4 4 Klassifisering... 4 5 Krav til betong og verifikasjonsmetoder... 5 6 Spesifikasjon av betong... 7 7 Levering av fersk betong... 7 8 Samsvarskontroll og samsvarskriterier... 8 9 Produksjonskontroll... 9 10 Evaluering av samsvar... 9 11 Betegnelse for egenskapsdefinert betong... 9 Tillegg til veiledningen... 10 BRUK AV BETONGFAMILIER Enkel veiledning basert på CEN / CR 13901:2000 11 Innledning... 11 Betongfamilier hva er det?... 11 Hvorfor bruke familier?... 11 Kontroll med den enkelte betongsammensetning... 12 Valg av betongfamilier... 12 Antall betongprøver... 12 Overgang fra NS 3420 til NS-EN 206-1... 12 Hovedprinsippet ved bruk av betongfamilier... 12 Valg av referansebetong... 13 Fremgangsmåte ved bruk av trykkfasthet i familie... 13 Referanser... 13 Eksempel... 13 Bakgrunn/ Innledning Hensikten med dette dokumentet er å gjøre brukeren av ny standard NS-EN 206-1 bedre i stand til å forstå terminologien og uttrykkene som brukes i standarden. Heftet er på ingen måte tenkt som erstatning for NS-EN 206-1, men kun som et supplement for å lette forståelsen av standarden. FABEKO, Norsk Fabrikkbetongforening, står bak oppsettet og utgivelsen og den har hatt assistanse av T. Noason AS ved utarbeidelsen av den generelle veiledningen. Heftet gir kun forklaring til de punkter i standarden som arbeidskomiteen mener kan være vanskelig å forstå eller som kan misforstås. Resultatet av dette er forelagt en rekke personer for uttalelse og de har hatt muligheter til å uttale seg i korrigerende retning. Det har ført til at FABEKO føler at de forklaringer som heftet gir, har bred støtte i fagmiljøet. Hensikten med heftet er å bidra til en enklere hverdag for betongprodusentene, og at det, sammen med øvrige dokumenter (NS-EN 206-1 og Nasjonalt tillegg), kan lede til enhetlig forståelse av hvordan dokumentasjon av produksjon og kvalitet skal foregå. En del ord og uttrykk i den nye standarden er ny terminologi for brukeren. Disse ord og uttrykk er enten satt inn i kapittel 3, definisjoner, eller er utførlig forklart under det kapittelnummer som tilsvarer standardens kapitteloppsett. Hvis man mener at det er dissens mellom standardens forklaring og heftets forklaring, går standardens forklaring foran. Dette dokumentet har tilslutning fra Kontrollrådet. 3 Veiledning til standarden: Forord Ordene normative referanser skal forstås: Referanser som skal følges ved utøvelse av standard, dvs. at de er en del av bestemmelsene som skal følges når standarden følges. Ordene informative referanser skal forstås: Referanser som kun informerer, enten som ren informasjon eller som veiledning med bør som sterkeste uttrykk. Orientering NB! Vær oppmerksom på nest siste avsnitt i kapitlet som omhandler merknader og fotnoter.

4 2 Normative referanser Følgende dokumenter bør minimum foreligge på en betongstasjon: NS-EN 206-1 Betong Del 1: Spesifikasjon, egenskaper, fremstilling og samsvar. Standarden inkluderer nasjonalt tillegg. NS-EN 12350-1 Prøving av fersk betong Del 1: Prøvetaking NS-EN 12350-2 Prøving av fersk betong Del 2: Synkmål NS-EN 12350-6 Prøving av fersk betong Del 6: Densitet NS-EN 12350-7 Prøving av fersk betong Del 7: Luftinnhold Trykkmetoder NS-EN 12390-1 Prøving av herdnet betong Del 1: Form, mål og andre krav til prøvelegemer og former NS-EN 12390-2 Prøving av herdnet betong Del 2: Støping og herdning av prøvelegemer for fasthetsprøving NS-EN 12390-3 Prøving av herdnet betong del 3: Prøvelegemers trykkfasthet NS-EN 12620 Tilslag til betong Pronorm AS har gitt ut samlehefter med utvalg av prøvningsstandardene for henholdsvis prøving av fersk betong (NS-EN 12350-serien) og herdnet betong (NS- EN 12390-serien). Standardene kjøpes av Pronorm AS. For FABEKOs medlemmer kan aktuelle standarder utenom de to samleheftene kjøpes med rabatt. Se www.fabeko.no linker. Følgende Norsk Betongforenings publikasjoner (gjeldende versjon): Publikasjon nr 5:2003 Prosjektering og utførelse av betongkonstruksjoner i vann Publikasjon nr 7:2003 Sprøytebetong til fjellsikring Publikasjon nr 21:2004 Bestandig betong med alkalireaktivt tilslag Ovennevnte publikasjoner kjøpes av Norsk Betongforening, www.betong.net. I tillegg bør standarder som er relevant for produksjon på stedet foreligge. Eksempelvis hvis produsenten bruker eget tilslag, skal alle aktuelle prøvningsstandarder for tilslag foreligge. 3 Definisjoner Kap. 3.1.10 Tabell NA.2 og NA.3 i nasjonalt tillegg definerer trykkfasthetsklassene relatert til prefiks B. Det betyr ikke at det kun er de oppgitte klassene som kan brukes. Mellomklasser som for eksempel B40 (terningfasthet 50), B50 (terningfasthet på 60) osv. som angitt i NS-EN 206-1 kan brukes. Standard Norge har likevel ønsket å bidra til at bransjen prøver å begrense de klassene som er aktivt i bruk tilsvarende det en i dag benytter. Kap. 3.1.23 Ordene tilnærmet inert (type I) skal forstås: Materiale, som ikke vil delta i noen form for kjemisk reaksjon ved bruk i betong. Eksempel: mineralsk filler. Ordene latent hydrauliske (type II) skal forstås: Tilsetningsmateriale, som reagerer kjemisk med vann, men må ha en katalysator (for eksempel sement) for å starte / holde i gang reaksjonen. Eksempel: Slagg. Ordet pozzolane skal forstås: Materiale som ikke er hydraulisk, men reagerer med kalsiumhydroksid, som dannes når sement og vann reagerer. Eksempel: Flygeaske og silika. Kap. 3.1.31 Masseforhold er vann / (sement + (k tilsetningsmaterialer))-forhold. Masseforhold erstatter uttrykket vann/sement-forhold. Alle materialer måles i masse, dvs. vekt. (Se kap. 5.2.5.2.2 i NT.) Summen av sement + k tilsetningsmateriale kalles effektiv bindemiddelmengde. Kap. 3.1.42 Identitetsprøving bør forstås som vanlig stikkprøvekontroll på støpestedet, hvor betongen som det tas prøve av, identifiseres med tid for prøveuttak og plassering i konstruksjonen. 4 Klassifisering Kap. 4.2.1 Vær oppmerksom på at tabell 6, Utbredningsklasser, refererer til utbredning ved prøvemetoden i NS-EN 12350-5 og må ikke forveksles med metoden som brukes ved konsistensmåling av selvkomprimerende betong (SKB). Kap. 4.3.1 Trykkfasthetsklassene ifølge det nasjonale tillegget betegnes med enkeltnotasjon (sylinderfasthet) og prefiks B, mot tidligere enkeltnotasjon (terningfasthet) og prefiks C. Endringen til B gjøres for ikke å forveksle gamle og nye betegnelser. På grunn av nye krav til karakteristiske fastheter for noen fasthetsklasser (se tabell 7 og 8 i NS-EN 206-1), kan det være behov for justering av enkelte betongsammensetninger eller ny proporsjonering. Eksempler: B30 med sylinderfasthet/ terningfasthet = 30/37, tilsvarer ca. tidligere C35. Her kan det bli nødvendig å justere C35 betongsammensetningen litt opp. B40 med sylinderfasthet/ terningfasthet = 40/50. Vi havner midt mellom C45 og C55. Ny proporsjonering eller justering av tidligere betongsammensetning er nødvendig.

5 Krav til betong og verifikasjonsmetoder Kap. 5.1.1 Generell egnethet for materialer betyr at materialet generelt er egnet til bruk i betong og tilfredsstiller de krav som stilles i vedkommende standard, samt oppfyller samsvarskrav i tekniske forskrifter. Det trenger ikke å bety at materialet er egnet til spesialbetonger hvor man kan kreve for eksempel: ekstra styrke tetthet støpelighet andre egenskaper For slik egnethet må materialet undersøkes spesielt. Kap. 5.1.3 Tilslag fra leverandør som er sertifisert i samsvar med NS-EN 12620, har dokumentert egnethet. Det er ingen garanti for at dette tilslaget har en egnethet i alle typer betong. Dette må undersøkes opp i mot de krav som stilles til den betongen som er bestilt. Eksempel: Høyfast betong kan kreve mekanisk sterkt og kubisk tilslag, som har god gradering og er lite vannkrevende. Egenprodusert tilslag som inngår kun i egen betongproduksjon krever ikke sertifisering, men produsenten må dokumentere tilslaget i samsvar med NS-EN 12620. Kap. 5.2.3.2 Samfengt tilslag er tilslag som består av en blanding av grovt og fint tilslag. Dette tilslaget kan produseres direkte, eller det kan produseres ved å kombinere grovt og fint tilslag. Eksempel på samfengt tilslag kan være tilslag som er siktet med tanke på å sikte ut overstein (over 22 mm). Deretter brukes materialet som tilslagsfraksjon 0 22 mm. Det har ikke vært vanlig å bruke samfengt tilslag i betong i Norge med unntak til sementstabilisert grus. Kap. 5.2.3.4 NB-Publikasjon Nr 21 (NB 21) er normativ og gir metoder og krav for hvordan man kan løse problemene med alkalireaktivitet. I pkt. 1.4 i NB 21 presiseres det at det er den som produserer betong som skal være i samsvar med norsk standard som har ansvaret for å påse og dokumentere at betongens delmaterialer og sammensetning oppfyller kravene til ikke-alkalireaktiv betong gitt i NS-EN 206-1. Ved leveranse av betong som oppfyller kravene til ikkealkalireaktiv betong kun ved at den plasseres i permanent tørt miljø, skal følgeseddelen merkes med Alkalireaktiv. Sammensetninger for betong tiltenkt allmennbruk skal anses å bli eksponert i fuktig miljø, dvs. sikring mot alkalireaksjoner må skje i henhold til kravene gitt i NB 21, pkt. 3, 4 eller 5. Kap. 5.2.4 Ved bruk av resirkulert vann bør man være oppmerksom på at innholdet av fine partikler kan/vil variere. Dette må man ha kontroll med hvis slikt vann brukes. Finstoffet vil influere på betongens støpelighet (konsistens). Kap. 5.2.5.1 Ekvivalente betongegenskaper se kap. 5.2.5.3. Kap. 5.2.5.2 Generell egnethet for sementtyper er satt opp i tabell NA 9. I tabellene NA6, NA7, og NA8 er det angitt egnethet for sementtyper (når disse brukes) i kombinasjon med flygeaske, silika og slagg. NB! Man bør være oppmerksom på at standarden ikke har satt begrensninger mot bruk av tilsetningsmaterialene i betong, men det er satt begrensning på hvor mye av tilsetningsmaterialene som kan beregnes med i masseforholdet og effektiv bindemiddelmengde. Kap. 5.2.5.2.2 Største mengde flygeaske som det kan tas hensyn til, er flygeaskemasse (kg)/ sement-masse (kg) 0,33. Flygeasken inkluderer da også det som er innblandet i sementen fra før av. Ved beregning av masseforhold ved bruk av flygeaskesement, har flygeasken i sementen en k- verdi lik 1,0 (denne flygeasken er allerede en del av sementen). Men om en benytter flygeaske sammen med flygeaskesement, får den tilsatte flygeasken en annen k- verdi, avhengig av sementfastheten. Eksempel: Standardsement Betongsammensetning: 300 kg sement (CEM I 42,5) 50 kg flygeaske Masseforhold 0,55 Flygeaske (kg) / sement (kg) = 50 / 300 = 0,167 0,33 OK. Masseforhold = v / [c + (k flygeaske)] = v / [300 + (0,4 50)] = v / 320. Masseforhold 0,55 gir da mengde vann lik v = 0,55 320 = 176 liter. Eksempel: FA-sement (inneholder 20% flygeaske) Betongsammensetning: 300 kg sement (CEM II/A-V- 42,5)* 50 kg tilsatt flygeaske Masseforhold 0,55 Flygeaske (kg) / sement (kg) = (50 + 60) / 300 = 0,37 > 0,33 (Vi kan ikke regne med all flygeasken i masseforholdet.) Flygeaske (kg) / 300 kg = 0,33 gir flygeaske = 0,33 300 = 99 kg (som vi totalt kan regne med i masseforholdet.) Da vi har 60 kg flygeaske i sementen er det kun 39 kg ekstra vi kan regne med. Det gir: Masseforhold = v / [c + (k flygeaske)] = v / [300 + (0,4 39)] = v / 315,6 Masseforhold 0,55 gir da mengde vann lik v = 0,55 315,6 = 173,6 liter * inneholder 300 0,2 = 60 kg flygeaske 5

6 Det er verdt å merke seg at det minste sementinnholdet som kreves for en aktuell bestandighetsklasse, kan maksimalt reduseres med k (minste sementinnhold 200) kg/m 3. Innblanding av flygeaske ut over den delen som det er tillatt å ta hensyn til i masseforholdet kan benyttes, men da kun som filler. Eksempel: Vi har en betongsammensetning for B25, M60 betong med 250 kg sement som for øvrig er den minste sementmengde vi kan ha ifølge standarden. Vi ønsker å redusere sementmengden ytterligere ved bruk av flygeaske. Med CEM I 42,5 sement kan reduksjonen maksimalt bli: 0,4 (250 200) = 20 kg. Sementreduksjonen må da erstattes med minimum 20 kg flygeaske da totalmengden sement + flygeaske ikke kan underskride 250 kg. Kap. 5.2.5.2.3 Det legges begrensning på hvor mye silika vi kan regne med i masseforholdet. Bestemmelsen om k-verdi finnes i nasjonalt tillegg. Eksempel I: Betongsammensetning: B30, M60 (maks. masseforhold = 0,60, altså k-verdi = 1,0), 15 % silika 280 kg sement 42 kg silika 180 liter vann Vi kan kun regne med 280 0,11 = 31 kg silika i masseforholdet Masseforhold = v / [c + (k s)] = v / [280 + (1,0 31)] = v / 311 Med 180 liter vann blir masseforholdet = 180 / 311 = 0,58 Maks. tillatt vann blir da v = 0,60 311 = 186,6 liter Eksempel II: Betongsammensetning: B40, M45 (maks. masseforhold = 0,45, altså k-verdi = 2,0), 15 % silika 340 kg sement 51 kg silika Største tillatte masseforhold = 0,45 Vi kan regne med 340 0,11 = 37 kg silika i masseforholdet Masseforhold = v / [c + (k s)] = v / [340 + (2 37)] = v / 414. Maks. vanninnhold v = 0,45 414 = 186,3 liter NB! Mengde sement + k silika skal ikke være mindre enn minimums sementmengde for den aktuelle bestandighetsklassen. Minimum sementmengde totalt sett skal ikke reduseres med mer enn 30 kg/m 3 i betong som brukes i bestandighetsklasser hvor minste effektive bindemiddelmengde er 300 kg/m 3. Innblanding av silika utover den delen som det er tillatt å ta hensyn til i masseforholdet kan benyttes, men da kun som filler. Kap. 5.2.5.2.4 Største mengde slagg man kan regne med er slagg/ sement 0,8 uavhengig av sementstyrken. Eksempel: 200 kg sement 200 kg slagg Velger bestandighetsklasse M60 200/200 = 1,0 Ikke all slagg kan regnes med i masseforholdet, kun 0,8 200 = 160 kg Masseforhold = v / [c + (k slagg)] = v / [200 + (0,6 160)] = v / 296 Tillatt vannmengde v = 296 0,60 = 178 liter Innblanding av slagg utover den delen som det er tillatt å ta hensyn til i masseforholdet kan benyttes, men da kun som filler. Kap. 5.2.5.3 Standarden åpner for muligheten til å fravike hovedregelen både hva angår minste sementmengde og største masseforhold. Dette krever da at betongens egenskaper skal utførlig dokumenteres å være like god eller bedre enn tilsvarende betonger som er spesifisert i henhold til standardens krav. Dette vil kreve omfattende og langvarig prøving med hensyn til miljøbelastninger og bestandighet. Kap. 5.2.6 Dersom total mengde tilsetningsstoffer overskrider 3 l/m 3 skal alt vannet i tilsetningsstoffene medregnes ved bestemmelse av masseforhold. Det må foreligge klare rutiner til sjåfør med hensyn til tilsetting av tilsetningsstoff på byggeplass. Tilsetting av tilsetningsstoff på byggeplass må alltid føres opp på følgeseddel. Det anbefales at det i betongsammensetningen tas høyde for totalt vanninnhold ved tilsetting av tilsetningsstoff på byggeplass dersom tilsatt total mengde tilsetningsstoff medfører at vann i tilsetningsstoffet må medregnes. Total mengde etterdosering av tilsetningsstoff på byggeplass bør tilpasses hele kanner. Det stilles ikke toleransekrav til doseringen av etterdosert tilsetningsstoff så lenge etterdoseringen er mindre enn maksimal grense for etterdosering. Kap. 5.2.7 Ved utregning av kloridinnhold må det tas hensyn til alle kloridkilder, f.eks. i tilslag, tilsetningsstoff, sement, tilsetningsmateriale og eventuelt i vann (se deklarasjon for de enkelte delmaterialer). Se eksempel øverst på neste side. Kap 5.3.2 Definisjon av bestandighetsklassene finnes i tabell NA 9 i Nasjonalt tillegg.

Eksempel på utregning av kloridinnhold (kap. 5.2.7.): Delmaterialer Mengde kg Cl-innhold (%) Utregning Norcem St. 350 0,08 350 0,08 % = 0,280 kg Sand 1000 0,0008 1000 0,0008 % = 0,008 kg Singel 850 0 850 0 = 0 P-stoff 3 0,1 3 0,1 % = 0,003 kg SP-stoff 2 0 2 0 = 0 Tot.: 0,291 kg Dette resulterer i at: (0,291 / 350) 100 % = 0,0831 % < 0,1 % Kap. 5.4.1 I kap. 5.4.1 angis det at målinger av konsistens foretas på betongens bruks-/ leveringstidspunkt. I praksis kan det bety at prøvinger foretas på byggeplass. I punkt 8.1 (4. og 5. avsnitt) og 8.2.1.2 (2. avsnitt) gis det likevel åpning for at måling av konsistens kan foretas på produksjonsstedet. Ved måling av konsistens på produksjonsstedet må konsistenstap i forbindelse med transport tas hensyn til. Man kan på forhånd bestemme om konsistensen skal uttrykkes ved konsistensklasse eller ved tilsiktet verdi. For tilsiktede konsistensverdier er toleransene gitt i tabell 11. For konsistensklasser (iht. kap. 4.2.1) er toleransene gitt ved ytterverdiene for hver klasse. Kap. 5.4.4 Hvis ikke annet er spesifisert, er det etter NS-EN 12620 tillatt å levere korn med størrelse inntil 2 ganger kornstørrelse D. Tillatt mengde overkorn vil fremgå av tabell i NS-EN 12620. 6 Spesifikasjon av betong Kap. 6.2.2 At spesifikasjonen skal inneholde krav om samsvar med NS-EN 206-1, betyr at produsenten garanterer at betongproduktet samsvarer med kravene i standarden. Det er ikke nødvendig å oppgi eksponeringsklasse når bestandighetsklasse i henhold til tabell NA9 er oppgitt. Kap. 6.2.3 Hvis tilleggskrav til betongens egenskaper er definert, f.eks. herde sakte, størkne senere eller lignende, kan leverandør spesifisere hvilke tiltak han har satt i verk for å oppnå dette. 7 Levering av fersk betong Kap. 7.2 Opplysninger til bruker, som er nytt i forhold til gammel Standard, kommer i form av betongens fasthetsutvikling. Produsent må da i sine innledende prøver og produksjonsprøver finne fastheten etter 2 døgn og 28 døgn ved 20 C. Det er forholdet 2 døgns / 28 døgns trykkfasthet som tilkjennegir fathetsutviklingen. Dette kan ha stor betydning for valg av herdetiltak og hvor lenge slike tiltak trenger å pågå. Det presiseres samtidig at det kreves stor nøyaktighet i behandlingen av 2 døgns prøven, lagringsforhold, lagringstemperatur og prøving etter 48 timers herdning. Normalt vil det være tilstrekkelig å dokumentere fasthetsutviklingen (f cm,2 /f cm,28 ) for enkelte representative betongsammensetninger (f.eks. ytterverdier) og gjøre resultatene gjeldende for alle betongsammensetninger med samme sementtype. De fleste betongsammensetninger i Norge vil havne i kategorien hurtig. Eksempelvis kan en dokumentere fasthetsutviklingen for betong M60 og M40, hver med 2 forskjellige sementtyper. Dersom disse ligger i samme fasthetsutviklingskategori, ansees det for dokumentert at all normalbetong hos produsenten med samme typer sement har den samme fasthetsutviklingen. Bruker har ikke krav med hjemmel i standarden om å få levert fullstendig betongsammensetning. Betongsammensetning ut over opplysninger angitt i kap. 7.2, for eksempel antall kg delmaterialer, har ikke bruker krav på å få etter standarden. Det er frivillig for produsenten å oppgi slike data. Tilsiktet vann-/ sement-forhold anses som tilsiktet masseforhold (se kap. 5.2.5.2). Kap. 7.3 Samsvarserklæringen er kun en henvisning til at betongen (type / betongsammensetningnummer / andre opplysninger) er i samsvar med de kriterier som er lagt opp og utprøvd iht. NS-EN 206-1. Samsvarserklæringen kan eksempelvis formuleres som følger: Denne betongen er levert i samsvar med NS-EN 206-1. Spesifikasjonen for betongen kommer da eksempelvis som B30, M60, Cl0.4, D max 16, S4 (kfr. kap. 11). I stedet for å angi eksponeringsklasser på følgeseddelen, er det naturlig å angi bestandighetsklasse i henhold til nasjonalt tillegg. Kap. 7.5 Konsistensen ved levering har toleransegrenser iht. konsistensklasse (4.2.1, grenseverdier) eller konsistensverdier (5.4.1, tabell 11). Samsvarskriteriene for konsistens som kommer til anvendelse, er gitt i tabell 18 og 19b. Her 7

8 Forut for prøveperioden beregnes σ (sigma standardavvik) av de siste 35 prøvene. Denne verdien brukes så i produksjonsperioden. Standardavviket for de neste 15 prøvene (S 15 ) skal holde seg innenfor 0,63 σ S 15 1,37 σ. Hvis standardavviket ligger utenfor disse grenseoppgis hvilke absolutte yttergrenser man har å forholde seg til når samsvarskriteriene skal overholdes. Det tillates justering av konsistens på byggeplass. Standarden tillater å justere med vann eller tilsetningsstoff for å oppnå nødvendig konsistens, men da under produsentens ansvar. Hvis tillatt mengde vann eller tilsetningsstoff overskrider spesifikasjonen for betongen, bør det anmerkes med ikke samsvar på følgeseddelen. Se for øvrig kap. 5.2.6 i NS-EN 206-1. 8 Samsvarskontroll og samsvarskriterier Kap 8.1 Produsenten kan bruke alle sine produksjonsprøver i samsvarskontrollen. I tillegg, hvis det er formålstjenlig, kan de prøver som bruker tar i samsvar med gjeldende standarder, innlemmes i samsvarskontrollen. Kap. 8.2.1.1 Det er valgfritt å definere betongsammensetningene i familie eller i individuelle sammensetninger. Valg av familie gjør det enklere å oppnå nødvendig antall prøver i innledende fase, for så å gå over i produksjonsfasen. Mer om betongfamilier på side 11 15. Kap. 8.2.1.2 Prøver som tas på produksjonsstedet anses å bli tatt under samme forhold. Om ønskelig kan produsenten velge å anvende prøvetaking og prøving og kriteriene for den innledende produksjonen også for kontinuerlig produksjon for enkeltsammensetninger eller betongfamilier. Man kan la ett prøvelegeme være en prøve. Hvis man har resultater fra to eller flere prøvelegemer i samme prøve, kan ikke forskjellen mellom høyeste og laveste enkeltresultat være større enn 15 %. Eksempel I: 31 N/mm 2 } 37 N/mm 2 gjennomsnitt 34 N/mm 2 34 N/mm 2 Forskjellen mellom høyeste og laveste = 6 N/mm 2 (6 / 34) 100 % = 17 %, som er for høyt og prøven må forkastes. Eksempel II: 32 N/mm 2 37 N/mm } 2 gjennomsnitt 34,5 N/mm 2 Forskjellen mellom høyeste og laveste = 5 N/mm 2 (5 / 34,5) x 100 % = 14,5 %, som er innenfor tillatt grense. NB! Til tabell 13. En produksjonsuke tilsvarer 5 produksjonsdager. En produksjonsdag defineres som en dag hvor det produseres 20 m 3 eller mer av den aktuelle betongen. Ved lavere produksjon enn 20 m 3 pr. dag, kan volumene adderes inntil volumet har nådd 20 m 3. Den dagen det akkumulerte volumet når 20 m 3 regnes som en produksjonsdag, og volumakkumulering til ny produksjonsdag starter påfølgende dag. Dersom denne definisjonen benyttes, forutsettes det at det ved samsvarsvurdering normalt tas minimum 1 prøve per kalendermåned med produksjon. Kap. 8.2.1.3 Vi kan benytte inntil 12 måneder gamle resultater ved samsvarsvurderingen. Ved vurdering av samsvar skal gjennomsnittet av 3 ( n ) prøver forholdes til kriterium 1. Når man har flere enn 3 prøver (for eksempel 1 9), buntes disse i bunter på 3 prøver og sammenlignes opp mot kriterium 1. Buntes prøvene 1 3, 4 6, 7 9, kalles prøvene (buntene) ikke overlappende prøver. Bunter man derimot 1 3, 2 4, 3 5 osv., kalles dette overlappende prøver. Vurderes samsvar på grunnlag av familie, skal referansebetongen være vurdert ut fra kriterium 1. Den betongen som vurderes skal være fullstendig omregnet, dvs. at alle sammenlignbare egenskaper skal omregnes til standardbetong med gitte faktorer. Se for øvrig veiledningen på side 11 15. Når tilhørighet til familien sjekkes, tas gjennomsnittresultatene for hver enkelt betong og sammenlignes mot kriterium 3 (tabell 15). Hvis de kriterier ikke tilfredsstilles, tilhører ikke betongen familien og må vurderes enkeltvis for samsvar. Se for øvrig veiledningen på side 11 15. Som en tilnærming til tabell 15, basert på prinsippet i den britiske rapporten Guidance on the applcation of the EN 206-1 conformity rules (http://www.qpa.org/pro_rea), kan en anvende følgende tabell for vurdering mot Kriterium 3 når prøveantallet overstiger 6: Antall n Kriterium 3 prøvingsresultater Gjennomsnittet av n resulfor trykkfasthet tater (f cm ) for én enkelt for én enkelt betong som tilhører familien betong N/mm 2 2 f ck 1,0 3 f ck + 1,0 4 f ck + 2,0 5 f ck + 2,5 6 f ck + 3,0 7, 8 og 9 f ck + 3,5 10, 11 og 12 f ck + 4,0 13, 14 og 15 f ck + 4,5 > 15 f ck + 5,0 Her er det, for antall prøver n over 15, valgt å bruke kriterium 1 for innledende prøving.

verdiene, må man ta de siste 35 prøvene og beregne nytt standardavvik (ny sigma). Kap. 8.2.3.2 Tabell 17 gir kriteriene for vurdering av andre egenskaper enn fasthet. Her gis største tillatte avvik for densitet, v/c-forhold (masseforhold), sementinnhold, luftinnhold og kloridinnhold. Masseforholdet og begrensningen for det er gitt av bestandighetsklassen. For eksempel har M45 et masseforhold 0,45. Tillatt avvik er enkeltverdier på inntil + 0,02. Tabell 19a regulerer hyppigheten av tillatte avvik. Ved samsvarskontroll av v/c-forhold (masseforhold) skal dette beregnes på innveide mengder og målt fukt i tilslaget ved den aktuelle prøven. Tidligere etablert praksis i forhold til NS 3420 følges altså fortsatt. N/mm 2 Stigende 9 Produksjonskontroll Kap. 9.1 For å få til produksjonskontrollen bør denne forankres i eksisterende produksjonskontrollsystem (PKS). Kap. 9.5 Med vesentlig endring menes for eksempel skifte av leverandør nytt materiale, endrede egenskaper etc. (se tabell 22 og 24). Mindre vesentlige endringer er for eksempel justering av kurve (tilslag). Interpolasjon betyr å søke verdier som ligger på linjen mellom kjente punkter. Ekstrapolasjon betyr å søke verdier på linjen i forlengelse av kjent område. Ekstrapolert Kjent verdi Interpolert Stigende Kjent verdi Ekstrapolert Kap. 9.6.2.2 Krav til nøyaktighet av veieutstyr er gitt i tabell NA 10 i Nasjonalt tillegg. For toleranser for utmåling av delmaterialer henvises til kapittel 9.7. Kap. 9.7 Ved utmåling av delmaterialer gjelder tabell 21 hva angår tillatte maksimale avvik, enten det er enkeltsats eller lass. v/c Kap. 9.8 Når det i bilen, etter at betongen er ferdig blandet, tilsettes tilsetningsstoff som ikke omhandles av kap. 9.8 (for eksempel retarder), bør det anmerkes som ikke samsvar. Gi samtidig forklaring på hva som forårsaker ikke samsvar ved å opplyse om tilsetningsstoffet. Kap. 9.9 Standardens tabell 22, 23 og 24 gir krav til minste hyppighet av kontroller, men ingen direkte krav til tillatte avvik. Hva angår delmaterialer (tabell 22) forutsetter standarden at produsenten av delmaterialer har foretatt alle de nødvendige dokumentasjonene og samsvarskontroller før leveransen. Hvis produsenten produserer eget tilslag kun til eget bruk, skal han selv sørge for dokumentasjon av egenskaper og egnethet i henhold til NS-EN 12620. Minste hyppighet for utstyrskontroll er gitt i tabell 23. For prøving av veienøyaktighet av veieutstyr forutsetter standarden at det foreligger nasjonale krav. Slike nasjonale krav er ikke utarbeidet i Norge. Fabrikkens PK-system skal angi hyppigheten for utstyrskontrollen. En vurdering av intervaller (les periodevis i tabell 23) bør bestemmes på bakgrunn av resultater fra tidligere utførte kontroller. Ved tvil anbefales at intervallene blir som tidligere praksis (i Kontrollrådets tekniske bestemmelser). Tabell 24 gir god oversikt over kontrollene av betongen. Her fremheves at densiteten av den ferske betongen skal tas en gang pr. døgn. Det anbefales at den også tas ved hver fasthetsprøving, da dette gir en god indikasjon på om betongen er i rett leie eller ikke. Vær oppmerksom på at tillegg H kan brukes (informativt) ved produksjon av betong med høy fasthet. 10 Evaluering av samsvar Kap. 10.1 (10.2) Betongprodusenten (fabrikken) skal overvåkes av et utpekt inspeksjons-/sertifiseringsorgan, for eksempel Kontrollrådet. 11 Betegnelse for egenskapsdefinert betong Egenskapsdefinert betong i Norge oppgis i henhold til NS-EN 206-1 og Nasjonalt tillegg med: trykkfasthet bestandighetsklasse kloridklasse største nominelle steinstørrelse densitet konsistens NB! Hvis ikke densitetsklasse er oppgitt, anses betongen som normalbetong, se punkt 3.1.7 i standarden. Eksempel I Eksempel II B30, M60, Cl0.40, D max 22, S4 LB30, M60, Cl0.10, D max 16, D1.8, S4 9

Tillegg i standarden Tillegg A A1 Etableres det ny betongsammensetning, f.eks. i forbindelse med et nytt prosjekt, kan man bruke data fra den type betong som den nye betongsammensetning bygger på, som erstatning for innledende prøving. 10 A4 Det er klare fordeler (prøvingsmessig) å opprette en eller flere betongfamilier, hvor hele produksjonen eller deler av produksjonen kan erklæres innbefattet, med unntak av de begrensninger som standarden setter til f.eks. spesialbetonger. Tillegg B Det kan forekomme at prosjektet krever å få uttatt prøver av betongen på forskjellige strategiske plasser i byggverket (byggplasskontroll). Dette kan for eksempel være for å identifisere betongen og/eller sjekke samsvar. I slike tilfeller kommer tabell B.1 til anvendelse ved vurdering av trykkstyrke. I Normal Kontroll er det frivillig om entreprenøren gjennomfører identiteskontroll. I Utvidet Kontroll er entreprenøren pålagt å gjennomføre identitetsprøving, jfr. NS 3465. Tillegg C Kontrollrådet er et organ som er akkreditert for inspeksjon og sertifisering. Tillegg E Ønsker man å utvikle en betong som enten erstatter sement med tilsetningsmateriale eller benytter tilsetningsmateriale i tillegg til sementen i en bestemt betongsammensetning, gir dette tillegget en veiledning om fremgangsmåten. Tillegg G I krav til nøyaktighet for doseringsutstyr er det varslet at det vil bli åpnet for nasjonale krav. Inntil videre anbefales det å se bort fra Tillegg G.

BRUK AV BETONGFAMILIER Enkel veiledning basert på CEN/CR 13901:2000 Innledning I NS-EN 206-1:2001 introduseres begrepet Betongfamilier for første gang i en norsk standard. For mange betongprodusenter vil bruk av betongfamilier i samsvarskontroll og -vurderinger føre til en forenklet dokumentasjonsprosess i forhold til å dokumentere den enkelte betongsammensetning separat. Dette dokumentet gir en kort veiledning i hvordan familiebegrepet kan brukes for å lette arbeidet med dokumentasjon av samsvar. Dokumentet bygger på CENrapport: CEN/CR 13901:2000 The use of the concept of concrete families for the production of conformity control of concrete. Dokumentet er ikke ment å erstatte deler av NS-EN 206-1, og skal kun være en hjelp til praktisk anvendelse av betongfamiliebegrepet ved samsvarskontroll. Kun samsvar for fasthet er behandlet i denne veiledningen. Betongfamilier hva er det? Betongfamilier som begrep i standard ble tatt inn i den nye betongproduksjonsstandarden EN 206-1 (NS-EN 206-1:2001 i Norge). Bruk av betongfamilier ved produksjonskontroll har vært kjent i mange europeiske land i en rekke år i noen land i over ti år. I NS-EN 206-1:2001 er betongfamilier definert som gruppe av betongsammensetninger der det er påvist og dokumentert et sikkert forhold mellom aktuelle egenskaper. I kapittel 8.2.1.1 står blant annet følgende om betongfamilier: For normalbetong og tungbetong i fasthetsklasse C8/10 til C55/67 eller lettbetong i fasthetsklasse LC8/9 til LC55/60, skal prøvetaking og prøving utføres på individuelle betongsammensetninger eller på betongfamilier med påvist egnethet (se 3.1.14) slik produsenten har fastsatt, med mindre annet er avtalt. Begrepet familie skal ikke anvendes på betong med høyere fasthetsklasser. Lettbetong skal ikke inngå i familier som inneholder normalbetong. Lettbetong med påvist tilsvarende tilslag kan grupperes i en egen familie. MERKNAD For veiledning om valg av betongfamilier, se tillegg K. Nærmere opplysninger om anvendelsen av begrepet betongfamilie er gitt i CENrapport (13901). For betongfamilier skal produsenten ha kontroll over alle betongsammensetninger som inngår i familien, og prøvetakingen skal utføres på tvers av hele rekken av betongsammensetninger som produseres innenfor familien. Ved samsvarsprøving av en betongfamilie velges enten den vanligste betongen eller en fra det midlere fasthetsområdet innenfor betongfamilien som referansebetong. Forholdet mellom hver enkelt betongsammensetning i familien og referansebetongen påvises slik at prøvingsresultatene for trykkfasthet fra den enkelte betongprøving kan overføres på referansebetongen. Forholdene skal revurderes på grunnlag av data fra prøving av opprinnelig trykkfasthet for hver vurderingsperiode og ved vesentlige endringer i produksjonsforholdene. Ved samsvarsvurdering av familien skal det i tillegg bekreftes at den enkelte betongsammensetning tilhører familien (se 8.2.1.3). Bruk av familie forutsetter at det finnes dokumenterte forhold mellom aktuelle parametre. Hvorfor bruke familier? Med utvidelse av antall fasthetsklasser, nye eksponeringsklasser, prøving for hver sementtype og forskjellig tilslagssammensetning ville det ha ført til et stort prøvningsomfang dersom det ble kjørt prøveserier på hver av disse. Dersom en ikke bruker familier, skal det i prinsippet taes prøve av hver enkelt betongsammensetning (resept). Dette vil gi et mer omfattende system enn tidligere. Ved å bruke familier kan en oppnå et prøvningsomfang som gir et sikrere grunnlag for å bedømme den totale produksjonens spredning (beregnet som standardavvik). Dette reduserer prøveomfanget både i den innledende og kontinuerlige fasen, samtidig som kravene til betongegenskapene vil være oppfylt i samsvar med NS-EN 206-1, når dette er dokumentert. Omfanget av spesialbetonger kan til en viss grad reduseres hvis noen spesialbetonger kan påvises å tilhøre en av de valgte familier. Endringer i kvaliteten hos et delmateriale kan påvirke kvaliteten på alle betongsammensetningene som inneholder dette materialet. Normalt skal dette fanges opp ved materialleverandørenes deklarasjoner, men vil ellers raskt oppdages i betongfamiliesystemet ved at det oppdages endringer i referansebetongen. Tilfeldige endringer over kort tid vil man ikke klare å påvise. Når en signifikant endring har blitt registrert, kan alle betongfamiliens betongsammensetninger justeres ved hjelp av kjente eller allment aksepterte forhold mellom den enkelte betongsammensetning og referansebetongen. Det relativt store antallet prøveresultater som fås for referansebetongen ved at alle resultater omregnes til denne ved bruk av betongfamilier, fører til at signifikante endringer i et delmateriales egenskaper eller andre signifikante endringer oppdages raskere enn ved prøving av enkelte betongsammensetninger separat. 11

12 Kontroll med den enkelte betongsammensetning Ukritisk bruk av betongfamilier kan føre til at betongprodusenten kan miste fokus på den enkelte betongsammensetning, og hva som skjer med denne. For å ha god kontroll med den enkelte betongsammensetning slik at denne kan være optimal til enhver tid, er det viktig at betongprodusenten løpende vurderer resultatene fra den enkelte betongsammensetningen i tillegg til de totale resultatene fra betongfamilien. Jevnlig revisjon av betongsammensetningene er et krav i standardens kap 9.5. Valg av betongfamilier I NS-EN 206-1:2001 Pkt 8.2.1.1 og Tillegg K er det gitt regler og anbefalinger for valg av familier. Begrepet familie skal ikke anvendes på betong med høyere fasthetsklasser enn B55 for normalbetong og LB55 for lettbetong. Lettbetong skal ikke inngå i familier som inneholder normalbetong. Lettbetong med påvist tilsvarende tilslag kan grupperes i en egen familie. I utgangspunktet anbefales følgende betonger plassert i samme familie: Betong inneholdende sement med samme fasthetsforløp Betong med begrenset antall fasthetsklasser Betong med tilslag fra samme forekomst Alle konsistensklasser samles i samme betongfamilie Hver sin familie anbefales for: Endring fra lignosulfonat til SP-stoffer eller copolymerer Betong som inneholder pozzolaner (silika) eller latente hydrauliske tilsetningsmaterialer (slagg) bør grupperes i en egen familie Betong med og uten tilsatt luft skal være i forskjellige familier Ved vesentlige endringer i dosering eller type tilsetningsstoffer bør familietilhørighet vurderes. Disse begrensningene gjelder likevel ikke absolutt dersom sikre relasjoner påvises. Betongfamiliebegrepet skal ikke brukes for betong med høyere fasthetsklasser enn hhv. B55 eller LB55. Lettbetong skal ikke inngå i familier som inneholder normalbetong. Bruk av begrepet betongfamilie kan anvendes når produksjonen flyttes fra ett anlegg til et annet, men råvarene er de samme. Type blandemaskin er underordnet når betongen har tilstrekkelig blandetid. Betong som inneholder tilsetningsstoffer som kan virke inn på trykkfastheten, f.eks. sterkt vannreduserende/ superplastiserende, akselererende, retarderende eller luftinnførende tilsetningsstoffer, bør behandles som enkeltstående betongsammensetninger eller separate familier. Ved valg av familie til produksjons- og samsvarskontroll må produsenten ha kontroll over alle betongsammensetningene i familien. Før familiebegrepet ovenfor brukes eller familiene utvides, bør forholdene prøves på tidligere produksjonsdata for å påvise at de gir en egnet og effektiv produksjons- og samsvarskontroll. Antall betongprøver Antall betongprøver (innledende eller kontinuerlig produksjon) for den enkelte betongfamilie styres av tid (produksjonsuker) og produsert betongvolum som vist i Tabell 13 i NS-EN 206-1. En produksjonsuke (tabell 13) tilsvarer 5 produksjonsdager. Overgang fra NS 3420 til NS-EN 206-1 Produsenter som har hatt kontroll etter NS 3420, kan analysere disse resultater (oppnådd i riktig tidsperiode) på grunnlag av familiebegrepet og beregne hvilket standardavvik produksjonen har, og så bruke dette i sitt prøveprogram. De kan så gå direkte over til en kontinuerlig produksjon etter NS-EN 206-1, hvis de har minst 35 prøver iht. kravene i standarden. Dagens rutiner for proporsjonering og ajourføring av betongresepter kan beholdes. Metoden over er uavhengig av hvilke fasthetsklasser en har produsert, men prøveuttaket må være slik at en får prøver av alle produserte resepter. En ny fasthetsklasse innen en familie (for eksempel B30 (C30/37)) vil således ha kjent standardavvik ved proporsjoneringen. Tilsiktet fasthet for hver fasthetsklasse angis ut fra tidligere erfaring før ny produksjon starter. Avviket mellom oppnådd fasthet og tilsiktet fasthet for hver prøve behandles videre i den aktuelle familie. Hovedprinsippet ved bruk av betongfamilier Betongsammensetninger som kan relateres til hverandre grupperes sammen i familier i henhold til prinsippene i NS-EN 206-1 (omtalt over). I hver betongfamilie velges det en referansebetong (se neste avsnitt). Når en betong i familien prøves, overføres resultatene fra denne prøvingen over til referansebetongen som en ekvivalent verdi. Alle overførte ekvivalente verdier for referansebetongen behandles sammen i produksjonskontrollsystemet ved dokumentasjon og vurdering av overensstemmelse. For trykkfasthet kan for eksempel tilsiktet fasthet for hver fasthetsklasse angis ut fra tidligere erfaring før ny produksjon starter. Avviket mellom oppnådd fasthet og tilsiktet fasthet for hver prøve behandles videre i den aktuelle familie. Referansebetongens tilsiktede fasthet tas som utgangspunkt og enkeltresultatet blir summen av referansebetongens fasthet og avviket. Når alle prøver innen familien behandles på denne måten, blir middelfastheten i nærheten av tilsiktet fasthet for referansen og standardavvik kan beregnes på normal måte.

Valg av referansebetong For hver betongfamilie velges en referansebetong som alle betongfamiliens enkeltbetong-sammensetninger refereres til. Som referansebetong kan velges den mest anvendte betongen i betongfamilien eller en betong som ligger i midtspennet i familien. Referansebetongen inneholder den mest brukte sementen og tilslaget i betongfamilien. Fremgangsmåte ved dokumentasjon av trykkfasthet i familie En referansebetong for den aktuelle betongfamilien velges. Basert på eksisterende prøvingsdata fastsettes referansebetongens børverdi. Børverdi for den enkelte av betongfamiliens betongsammensetninger fastsettes basert på eksisterende prøvningsdata. Uttak og prøving av betongresepter foretas i henhold til NS-EN 206-1 og aktuell prøvningsstandard. Prøvene bør dekke hele spennet innen betongfamilien, men de velges i praksis fra betongsammensetninger som produseres. Prøvetakingsfrekvens for trykkfasthet tillempes betongfamilien. Prøvehyppighet for betongfamilien bestemmes ut fra kriteriene i NS-EN 206-1, tabell 13. Hvert enkelt prøveresultat kontrolleres mot Kriterium 2 i NS-EN 206-1, tabell 14 ( f ck 5), før det overføres til referansebetongen. Videre kontrolleres det at den enkelte betongsammensetningen tilhører betongfamilien. Dette bekreftes ved at middelverdien av de enkelte betongsammensetningenes trykkfasthetsverdier oppfyller Kriterium 3 i tabell 15 i NS-EN 206-1. Fra/ til referansebetongens børverdi adderes eller subtraheres forskjellen mellom det enkelte resultat for den prøvede betongsammensetningen og denne betongens børverdi. Dette kan beskrives ved følgende formel: f Rekv = f Rb + (f ci f b ) hvor: f Rekv = Ekvivalent trykkfasthetsverdi for referansebetongen f Rb = Referansebetongens børverdi f ci = Trykkfastheten for den aktuelle prøvede betongsammensetningen f b = Den aktuelle prøvede betongsammensetningens børverdi For kontroll av overensstemmelse kontrolleres at verdiene som overføres til referansebetongen oppfyller Kriterium 1 i tabell 14 ( f ck + 5 for innledende prøving og f ck + 1,48σ for kontinuerlig prøving) i NS- EN 206-1. Standardavvik siste 15 prøver (s 15 ) må kontrolleres. Standardavviket de siste 15 prøvene skal ikke avvike vesentlig fra det standardavviket som er brukt. Dette ansees å være oppfylt når 0,63σ < s 15 < 1,37σ i henhold til NS-EN 206-1, punkt 8.2.1.3. Referanser CEN/TC 104/SC1: CR 13901:2000 The use of the concept of concrete families for the production of conformity control of concrete. SINTEF Bygg og miljø: Rapport STF22 F03601 NS-EN 206-1 Betongfamilier brukt for kontroll og samsvarskriterier. April 2003 13 EKSEMPEL Betongsammensetningene i eksempelet inneholder alle silika, Sp-stoffer og sementer type CEM I 42,5R eller CEM IIA/V 42,5R (Standardsement eller Standard FA-sement). Betongreseptene har tilslag fra samme forekomst. Tidligere beregnet standardavvik er 2,3 N/mm 2. Betong- Trykkfasthets- Slump- Masse- Silika % TSS og Stein- % red. Børverdi sammen- klasse klasse forhold av sement TSM % av størrelse stein- N/mm 2 setning nr. sement D max mm innhold (terningfasthet) 1 B20 (C20/25) S3 S4 0,72 3 0,8 22 0 28,5 2 B20 (C20/25) S3 S4 0,72 3 1,0 22 0 28,5 3 B20 (C20/25) S3 S4 0,68 3 1,0 10 100 28,5 4 B20 (C20/25) S3 S4 0,72 3 1,0 16 25 28,5 5 B30 (C30/37) S3 S4 0,60 3 1,3 16 0 41,0 6 B30 (C30/37) S5 (220) 0,58 3 1,15 16 0 41,0 7 B30 (C30/37) S5 (220) 0,60 3 1,3 16 0 41,0 8 B30 (C30/37) S3 S4 0,58 3 1,0 16 0 41,0 9 B30 (C30/37) S3 S4 0,60 2 1,0 22 25 41,0 10 B30 (C30/37) S3 S4 0,58 2 0,8 22 50 41,0 11 B35 (C35/45) S3 S4 0,45 3 1,0 25 0 55,7 12 B35 (C35/45) S3 S4 0,45 3 1,3 25 25 55,7 13 B45 (C45/55) S3 S4 0,42 4,4 1,4 25 0 62,0

14 Som referansebetong velges enten den betongen som er mest brukt av betongfabrikken eller en betong som ligger i midtspennet i familien. I dette eksempelet velges betongsammensetning nr. 8. Dette er en betong i fasthetsklasse B30 (C30/37), synkklasse S3 S4, 3 % silika, D max = 16 mm. Ut fra erfaringsdata settes børverdien for denne betongen = 41,0 N/mm 2. Børverdi for de andre betongsammensetningene bestemmes også på grunnlag av erfaringer. I eksempelet forutsettes det at det er tatt ut minst 35 prøver fra en periode større enn 3 måneder den siste tolvmånedersperioden fra betongfamilien i henhold til NS- EN 206-1:2001, Tabell 13. Vilkårene for kontinuerlig produksjon gjelder derfor. Standardavviket for de siste 15 prøvene beregnes og vurderes i henhold til NS-EN 206-1:2001, Tabell 13. Ved vurdering av resultatene må det følgelig være min. 15 prøver. Hvert enkelt prøveresultat kontrolleres mot Kriterium 2 i NS-EN 206-1, tabell 14 ( f ck 5), før det overføres til referansebetongen. Videre kontrolleres det at den enkelte betongsammensetningen tilhører betongfamilien. Dette bekreftes ved at middelverdien av de enkelte betongsammensetningenes trykkfasthetsverdier oppfyller Kriterium 3 i tabell 15 i NS-EN 206-1. Forskjellen mellom det enkelte resultat for den prøvede betongsammensetningen og denne betongens børverdi adderes/subtraheres til referansebetongens børverdi. Dette kan beskrives ved følgende formel: f Rekv = f Rb + (f ci f b ) hvor: f Rekv f Rb f ci f b = Ekvivalent trykkfasthetsverdi for referansebetongen = Referansebetongens børverdi = Trykkfastheten for den aktuelle prøvede betongsammensetningen = Den aktuelle prøvede betongsammensetningens børverdi Prøveresultater med overførte verdier: Dato Betong Børverdi Prøve- Prøveresultat Referansebetongs Overført Vilkår 2 sammensetning resultat minus børverdi børverdi verdi f ck 5 1 28,5 28,1 0,4 41,0 40,6 20 1 28,5 28,6 0,1 41,0 41,1 20 1 28,5 29,1 0,6 41,0 41,6 20 5 41,0 43,2 2,2 41,0 43,2 32 6 41,0 41,6 0,6 41,0 41,6 32 7 41,0 39,3 1,7 41,0 39,3 32 3 28,5 31,5 3,0 41,0 44,0 20 3 28,5 25,9 2,6 41,0 38,4 20 8 41,0 41,8 0,8 41,0 41,8 32 5 41,0 41,2 0,2 41,0 41,2 32 2 28,5 28,7 0,2 41,0 41,2 20 6 41,0 41,1 0,1 41,0 41,1 32 4 28,5 28,4 0,1 41,0 40,9 20 4 28,5 30,7 2,2 41,0 43,2 20 9 41,0 42,1 1,1 41,0 42,1 32 10 41,0 39,2 0,8 41,0 40,2 32 7 41,0 41,5 0,5 41,0 41,5 32 8 41,0 39,8 1,2 41,0 39,8 32 12 55,7 57,0 1,3 41,0 42,3 40 12 55,7 57,4 1,7 41,0 42,7 40 1 28,5 27,8 0,7 41,0 40,3 20 2 28,5 29,2 0,7 41,0 41,7 20 11 55,7 57,4 1,7 41,0 42,7 40 11 55,7 57,9 2,2 41,0 43,2 40 11 55,7 53,1 2,6 41,0 38,4 40 13 62,0 62,5 0,5 41,0 41,5 50 9 41,0 41,0 0 41,0 41,0 32 10 41,0 41,6 0,6 41,0 41,6 32 12 55,7 56,2 0,5 41,0 41,5 40 13 62,0 65,4 3,4 41,0 44,4 50 12 55,7 53,4 2,3 41,0 38,7 40 Middelverdi siste 15 prøver 41,4 Standardavvik siste 15 prøver 1,62

I dette eksempelet forutsettes et standardavvik på 2,3 N/mm 2. Kontroll Kriterium 1 (NS-EN 206-1:2001, Tabell 14): f cm f ck + 1,48σ f cm = 41,4 f ck = 37 N/mm 2 σ = 2,3 41,4 37 + 1,48 2,3 = 40,4 Kriterium 1 er tilfredsstilt. Kontroll standardavvik i henhold til NS-EN 206-1:2001, pkt. 8.2.1.3: 0,63σ <s 15 < 1,37σ s 15 = 1,62 σ = 2,3 0,63 2,3 < 1,62 < 1,37 2,3 1,45 < 1,62 < 3,2 Antatt verdi av standardavviket, σ, er tillatt. Kontroll av kriterium for bekreftelse av familietilhørighet i henhold til NS-EN 206-1:2001, Tabell 15: Betongsammensetning Antall prøver Middelverdi Vilkår 3 Vilkår 3 trykkfasthet formel beregnet 1 4 28,4 f ck + 2,0 27 OK 2 2 29,0 f ck 1,0 24 OK 3 2 28,7 f ck 1,0 24 OK 4 2 29,6 f ck 1,0 24 OK 5 2 42,2 f ck 1,0 36 OK 6 2 41,4 f ck 1,0 36 OK 7 2 40,4 f ck 1,0 36 OK 8 2 40,8 f ck 1,0 36 OK 9 2 41,6 f ck 1,0 36 OK 10 2 40,4 f ck 1,0 36 OK 11 3 56,1 f ck + 1,0 46 OK 12 4 56,0 f ck + 2,0 47 OK 13 2 64,0 f ck 1,0 54 OK 15 Alle betongsammensetningene tilfredsstiller vilkår 3 i Tabell 15, og kan derfor tilhøre familien.

www.fabeko.no