Elevers fagvalg i videregående opplæring 2008 2009 Utdanningsdirektoratet presenterer her en analyse av elevenes valg av utdanningsprogram, programområder og programfag i videregående opplæring etter innføringen av Kunnskapsløftet. Et utvalg av tallene presenteres også i Skoleporten, under innholdsområdet Skolefakta. Privatister, lærlinger og elever på utenlandsskoler er ikke inkludert i tallene; det er heller ikke elever registrert på studieretninger fra Reform 94 eller på alternativ opplæring. I tillegg vil det være elever som er registrert som elever i SSBs registre, men som ikke er registrert med noen av fagene som omtales her. Disse er utelatt fra denne analysen, og dette medfører at summen av elevtallet i noen tilfeller avviker fra SSBs statistikk. Kunnskapsløftet ble gradvis innført i videregående opplæring; først på Vg1 i 2006, deretter på Vg2 i 2007, og til slutt på Vg3 i 2008. Dette betyr at det er en overlapping mellom Kunnskapsløftet og Reform 94 de to første årene. Faginndelingen og valgmulighetene i de to reformene er ikke alltid direkte sammenlignbare, noe som gjør det vanskelig å gi eksakte tall for elevenes fagvalg disse to årene. Dette betyr også at det er for tidlig å si noe om trender ennå. Et fåtall elever er registrert på Reform 94-fag også i 2008 2009, men disse er ikke inkludert i denne analysen. For fag med få elever er det ikke aktuelt å vurdere endringer fra ett år til neste. Fag som ikke har registrert noen elever i perioden det rapporteres på, er ikke med i tabellene. Oppsummering Antallet elever på en del programfag på Vg3 studiespesialisering er lavere enn antallet som startet med faget på Vg2. Særlig gjelder dette fysikk, hvor en tredjedel av elevene velger å ikke fortsette fra fysikk 1 til fysikk 2. Det er få elever som tar teoretisk matematikk som fellesfag på Vg2 dette skyldes blant annet at mange av de aktuelle elevene velger programfag i matematikk i stedet. Det er noe usikkerhet i tallene for fremmedspråk, grunnet feilkodinger. Vi kan allikevel se at det er få elever som velger programfag fremmedspråk. De største fremmedspråkene, utenom engelsk, er spansk, tysk og fransk. På de yrkesfaglige utdanningsprogrammene viser elevtallene relativt stor stabilitet etter innføringen av Kunnskapsløftet. Innen helse og sosialfag var helsearbeiderfaget det største programområdet på Vg2 målt i antall elever, både i 2007 2008 og 2008 2009. Programområdet er i vekst og hadde en økning i antall elever på 17 prosent fra 2007 2008 til 2008 2009. Antall elever på Vg2 utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk har økt noe til tross for en generell nedgang i bransjen. Alle programområdene innen Vg2 bygg- og anleggsteknikk har hatt en liten økning i antall elever fra 2007 2008 til 2008 2009. 1
Utdanningsprogram Høsten 2008 var det 186 821 elever i videregående opplæring. Av disse var det 3 301 elever som fikk alternativ opplæring. Tabellen nedenfor viser at det var en nedgang i elevtallet fra 2007 2008 til 2008 2009 for Vg1, mens det var en økning for Vg2. 46 prosent av elevene som begynte på første trinn i videregående opplæring høsten 2008, begynte på et studieforberedende utdanningsprogram. Av tabellen går det også fram at antall elever som velger et studieforberedende utdanningsprogram, øker på Vg3. Det må ses i sammenheng med at mange ved de yrkesfaglige utdanningsprogrammene velger å ta påbygging til generell studiekompetanse etter Vg2. Antall elever med yrkesfaglig utdanningsprogram synker vesentlig fra Vg2 til Vg3, fordi de fleste av elevene på yrkesfag enten begynner som lærlinger eller går over til påbygging til generell studiekompetanse etter å ha fullført Vg2. Fordelingen av elever på utdanningsprogram og nivå i videregående opplæring, 2005 2006 til 2008 2009 Grunnkurs/Vg1 VKI/Vg2 VKII/Vg3 Studieforberedende Yrkesfaglig Studieforberedende Yrkesfaglig Studieforberedende Yrkesfaglig 2005 2006 32 378 41 911 26 709 34 626 36 371 9 805 2006 2007 34 061 39 483 29 068 35 165 39 381 10 501 2007 2008 34 318 39 071 29 683 33 871 41 067 10 187 2008 2009 33 359 38 821 30 236 33 812 41 345 5 947 Kilde: SSB/Utdanningsspeilet 2008 På Vg1 var det skoleåret 2008 2009 flest elever på utdanningsprogram for studiespesialisering (26 956 elever), og 45 prosent gikk på studieforberedende utdanningsprogrammer (elever i alternativ opplæring er ikke inkludert i beregningen). Blant de yrkesfaglige utdanningsprogrammene var det flest elever på helse- og sosialfag og teknikk og industriell produksjon. På Vg2 var det også flest elever på studiespesialisering, og 47 prosent gikk på studieforberedende utdanningsprogrammer (elever i alternativ opplæring er ikke inkludert i beregningen). I 2008 2009 var det lavest elevtall på utdanningsprogrammene naturbruk, musikk, dans og drama og restaurant- og matfag. På Vg3 gikk 34 345 elever på studiespesialisering (inkluderer her påbygging til generell studiekompetanse) og totalt 88 prosent på studieforberedende programmer (elever i alternativ opplæring er ikke inkludert i beregningen). Årsaken til det er at de fleste som tar yrkesfaglige programmer, går over til opplæring i bedrift etter Vg2. Av de yrkesfaglige programmene var det flest elever på medier og kommunikasjon. Det skyldes at mange som tar dette utdanningsprogrammet, ønsker studiekompetanse. Dette er også en mulighet innen naturbruk. Videre er det mange som tar yrkeskompetanse i skole på elektrofag, helse- og sosialfag og naturbruk. Det var færrest elever på restaurant- og matfag og bygg- og anleggsteknikk. Siden dette var det første året elevene på Vg3 følger den nye strukturen i Kunnskapsløftet, er det vanskelig å si noe om eventuelle endringer etter reformen. Men en kan slå fast at det er en forskyvning fra de yrkesfaglige til de studieforberedende utdanningsprogrammene. 2
Elever i videregående opplæring per 1. oktober 2008, etter utdanningsprogram Vg1 Vg2 Vg3 i skole Alle programmer 75 306 64 009 45 180 Idrettsfag 3 938 3 632 3 492 Musikk, dans og drama 2 133 2 021 1 878 Studiespesialisering* 26 956 24 602 34 345 Bygg- og anleggsteknikk 5 619 4 696 137 Design og håndverk 3 272 2 287 333 Elektrofag 4 776 3 830 842 Helse- og sosialfag 7 487 7 383 826 Medier og kommunikasjon 3 544 2 938 2 048 Naturbruk 1 604 1 499 856 Restaurant- og matfag 2 667 2 067 32 Service og samferdsel 3 217 3 795 174 Teknikk og industriell produksjon 6 774 5 259 217 Alternativ opplæring 1 882 686 751 Andre tilbud** - - - *Inneholder også påbygging til generell studiekompetanse på Vg3. **Omfatter tilbud som gir både yrkes- og studiekompetanse: helse- og sosialfag med allmennfag, naturbruk med allmennfag, elektrofag med allmennfag, bygg- og anleggsteknikk med allmennfag, teknikk og industriell produksjon med allmennfag. Kilde: SSB/Utdanningsspeilet 2008 Programområder i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene På de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er mulighetene til valg av programfag begrenset, da alle elever må ta de felles programfagene som gjelder for det programområdet de har valgt på Vg2. Derfor omtales som hovedregel ikke valg av programfag på yrkesfag her, kun valg av programområder. Fagopplæringen omfatter normalt to års opplæring i skole (Vg1 og Vg2) og ett års opplæring (Vg3) fordelt over to års læretid i bedrift (hovedmodellen). Vi konsentrerer oss her om Vg2. Det finnes imidlertid utdanningsløp som avviker fra hovedmodellen. Noen har kun ett års opplæring i skole, og tre år i lære, såkalt særløp. Noen utdanningsløp blir avsluttet med Vg3 i skole i stedet for lære. Det er stor variasjon i elevtallet mellom de ulike programområdene på yrkesfagene. Noen programområder hadde ingen elever i perioden vi rapporterer på (2006 2007 til 2008 2009). Disse er ikke tatt med i tabellene. Et eksempel på et slikt programområde er smed. Helse og sosialfag Tabellen viser at det på Vg2 i 2008 2009 var flest elever på helsearbeiderfag og barne- og ungdomsarbeiderfaget. Antall elever på helsearbeiderfag økte med 439 elever (17 prosent) fra 2007 2008 til 2008 2009. Tabellen viser også at andelen elever på barne- og ungdomsarbeiderfag gikk ned fra 2007 2008 til 2008 2009 sammenlignet med de andre programområdene på helse- og sosialfag. Fotterapi og ortopediteknikk og ambulansefag var de to programområdene med færrest elever på Vg2-nivå i 2008 2009. 3
Det var i tilegg 399 elever som gikk på Vg3 helse- og sosialfag i skole. Disse fordeler seg på 165 elever som gikk på apotekteknikk, 122 på tannhelsesekretær og 52 på fotterapi. Programområder Vg2 helse- og sosialfag Ambulansefag 157 2,44 190 2,58 Barne- og ungdomsarbeiderfag 2506 38,97 2560 34,78 Fotterapi og ortopediteknikk 79 1,23 105 1,43 Helsearbeiderfag 2605 40,51 3044 41,36 Helseservicefag 772 12,00 956 12,99 Hudpleie 312 4,85 505 6,86 TOTAL 6431 100,00 7360 100,00 Teknikk og industriell produksjon Figuren viser at for utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon var det flest elever i 2008 2009 som valgte produksjons- og industriteknikk. Antall elever som valgte dette programområdet steg med 20 prosent (314 elever) fra 2007 2008 til 2008 2009. Programområdet kjøretøy hadde også mange elever i 2008 2009. 1452 elever eller 28 prosent av elevene innen teknikk og industriell produksjon valgte kjøretøy som programområde på Vg2. Programområder teknikk og industriell produksjon Arbeidsmaskiner 255 5,53 285 5,40 Bilskade, lakk og karosseri 378 8,19 333 6,31 Industriell møbelproduksjon 19 0,41 18 0,34 Industritekstil og design 12 0,26 - Kjemiprosess 342 7,41 474 8,98 Kjøretøy 1308 28,35 1452 27,50 Laboratoriefag 53 1,15 46 0,87 Maritime fag 548 11,88 622 11,78 Produksjons- og industriteknikk 1564 33,90 1878 35,57 Brønnteknikk 134 2,90 172 3,26 TOTAL 4613 100,00 5280 100,00 Bygg- og anleggsteknikk Tabellen viser at antall elever på de ulike programområdene på Vg2 bygg- og anleggsteknikk varierer mye. Et stort flertall av elevene går på programområdet byggteknikk. I 2008 2009 tok 1 av 7 elever på Vg2 bygg- og anleggsteknikk programområdet byggteknikk. Programområdene med færrest elever i 2008 2009 var treteknikk og overflateteknikk. 4
Programområder bygg- og anleggsteknikk Anleggsteknikk 409 9,54 457 10,10 Byggteknikk 3063 71,45 3174 70,17 Klima-, energi- og miljøteknikk 596 13,90 631 13,95 Overflateteknikk 160 3,73 166 3,67 Treteknikk 59 1,38 95 2,10 TOTAL 4287 100,00 4523 100,00 Elektrofag På utdanningsprogrammet elektrofag er det på Vg2-nivå flest elever som valgte programområdet elenergi. 2147 elever valgte elenergi som programområde i 2008 2009; det var over halvparten av elevene på elektrofag. Alle programområdene på elektrofag fikk flere elever i 2008 2009 enn i 2007 2008 bortsett fra kulde- og varmepumpeteknikk som hadde uendret elevtall. Programområder elektrofag Automatisering 547 15,59 660 16,28 Data og elektronikk 870 24,80 1078 26,60 Flyfag 79 2,25 89 2,20 Kulde- og varmepumpeteknikk 79 2,25 79 1,95 Elenergi 1933 55,10 2147 52,97 TOTALT 3508 100,00 4053 100,00 Medier og kommunikasjon Vg2 medier og kommunikasjon har kun ett programområde, medier og kommunikasjon. Det var 2908 elever som var registrert på Vg2 medier og kommunikasjon i 2008 2009, en økning på 9 prosent (244 elever). I tillegg var det i 2008 2009 1918 elever som var registrert med fag fra studieforberedende Vg3 innen medier og kommunikasjon og 30 elever som tok mediedesign på Vg3. De fleste elevene på medier og kommunikasjon ser ut til å velge studieforberedende Vg3 fordi det er vanskelig å få læreplass. Programområder Vg2 medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon 2664 2908 Design og håndverk Antall elever innen design og håndverk steg med 6 prosent fra 2007 2008 til 2008 2009. Det er to programområder innen design og håndverk som skiller seg ut med flest elever. Det er frisør og interiør og utstillingsdesign. Disse programområdene hadde henholdsvis 923 og 856 5
elever i 2008 2009. Vi merker oss at det er nesten like mange elever som tar interiør og utstillingsdesign som det er elever som tar frisør. 70 prosent av elevene på utdanningsprogrammet design og håndverk går på disse to programområdene. Programområder design og håndverk Aktivitør 75 3,18 84 3,35 Båtbyggerfag - 14 0,56 Blomsterdekoratør 176 7,46 149 5,94 Børsemaker 7 0,30 - Design og duodji - 9 0,36 Design og gullsmedhåndverk 29 1,23 54 2,15 Design og tekstil 339 14,36 319 12,72 Design og trearbeid 119 5,04 88 3,51 Frisør 896 37,97 923 36,82 Interiør og utstillingsdesign 707 29,96 856 34,14 Pianostemming og pianoteknikk 3 0,13 4 0,16 Ur- og instrumentmaker 9 0,38 7 0,28 TOTAL 2360 100,00 2507 100,00 Service og samferdsel Alle programområdene innen service og samferdsel hadde en liten økning i antall elever fra 2007 2008 til 2008 2009. For utdanningsprogrammet service og samferdsel var det på Vg2 flest elever i 2008 2009 som valgte programområdet salg, service og sikkerhet. Programområdet IKT-servicefag var det nest mest populære programområdet. Programområder service og samferdsel IKT-servicefag 919 26,84 1004 27,39 Reiseliv 446 13,03 506 13,80 Salg, service og sikkerhet 1597 46,64 1611 43,94 Transport og logistikk 462 13,49 545 14,87 TOTALT 3424 100,00 3666 100,00 Restaurant og matfag Antall elever på Vg2 på utdanningsprogram for restaurant og matfag har gått ned fra 2007 2008 til 2008 2009. Nedgangen var størst i prosent for matfag. Det var i 2008 2009 flest elever på Vg2 som valgte programområde kokk- og servitørfag, 76 prosent. 6
Programområder restaurant og matfag Matfag 568 26,91 473 24,21 Kokk- og servitørfag 1543 73,09 1481 75,79 TOTALT 2111 100,00 1954 100,00 Naturbruk Naturbruk, som er det minste yrkesfaglige utdanningsprogrammet, hadde en vekst i antall elever på Vg2 fra 2007 2008 til 2008 2009 på 13 prosent (165 elever). Alle programområdene på Vg2 hadde økning i antall elever. Det var flest elever på Vg2 som valgte landbruk og gartnernæring, 595 elever. Det nest største programområdet innen naturbruk var heste- og hovslagerfaget, som om lag en av fire elever på naturbruk valgte i 2008 2009. Programområder naturbruk Akvakultur 83 6,35 120 8,15 Anleggsgartner- og idrettsanleggsfag 176 13,46 186 12,63 Fiske og fangst 87 6,65 98 6,65 Heste- og hovslagerfag 368 28,13 385 26,14 Landbruk og gartnernæring 524 40,06 595 40,39 Reindrift 9 0,69 12 0,81 Skogbruk 61 4,66 77 5,23 TOTALT 1308 100,00 1473 100,00 Programområder i de studieforberedende utdanningsprogrammene Av de 91863 elevene som i dette datamaterialet var registrert på de tre studieforberedende utdanningsprogrammene i 2008 2009, var det 74843 som gikk på studiespesialisering (3409 med og 71434 uten formgivning), 10963 som gikk på idrettsfag, og 6057 på musikk, dans og drama. I tillegg kommer 9302 elever på Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, 2001 elever på studieforberedende Vg3 medier og kommunikasjon og 414 elever på studieforberedende Vg3 naturbruk. Av de 23772 elevene som var registrert på utdanningsprogram for studiespesialisering på Vg2 var det flest elever på programområde for språk, samfunnsfag og økonomi, med over halvparten av elevene. Formgivingsfag var klart minst. Programområder Vg2 studiespesialisering 2008 2009 Antall Andel Formgivingsfag 1070 4,5 Realfag 9575 40,3 Språk, samfunnsfag og økonomi 12687 53,4 7
Av de 2025 elevene som var registrert på utdanningsprogram for musikk, dans og drama på Vg2 var det klart flest på programområde for musikk, 1182 elever (58 prosent). Programområder Vg2 musikk, dans og drama 2008 2009 Antall Andel Musikk 1182 58,4 Dans 331 16,3 Drama 484 23,9 Utdanningsprogram for idrettsfag er ikke inndelt i programområder på Vg2 og Vg3. Programområde for realfag De største programfagene innen programområde for realfag er matematikk, fysikk og kjemi, fulgt av biologi og informasjonsteknologi. Noe mindre er fagene teknologi og forskningslære og geofag. For de to sistnevnte er det flere elever som velger X-varianten av faget, med 84 årstimer, enn de ordinære 140-timersfagene. X-varianten skal i hovedsak brukes av elever som har valgt programfag matematikk på Vg2 i stedet for fellesfaget matematikk Vg2T/P, slik at de får tilstrekkelig timetall (se nedenfor). Alle realfagene som bygger på et tilsvarende fag på lavere nivå (fysikk 2, kjemi 2, matematikk R2 og matematikk S2) opplever en viss nedgang i elevtallet fra nivå 1 til nivå 2. Størst nedgang er det fra fysikk 1 til fysikk 2, hvor en tredel av elevene velger å ikke fortsette med faget på Vg3. På kjemi er det en fjerdedel som velger bort faget mellom Vg2 og Vg3, mens en femtedel av elevene forsvinner i overgangen fra nivå 1 til nivå 2 på matematikkfagene. En del elever tar fag på nivå 1 når de går på Vg3. Dette gjelder for eksempel 701 av elevene på fysikk 1. Dette kan være elever som tar faget om igjen, eller elever som tar faget i tillegg til de fagene de har fordypning i. For noen av nivå 1-fagene er det derfor vanskelig å si om veksten fra 2007 2008 til 2008 2009 er reell. Ser vi bare på antallet elever på Vg2 på disse fagene, viser det seg at matematikk S1 og teknologi og forskningslære 1 er de eneste fagene med en vesentlig økning, med henholdsvis 35 og 28 prosent økning i elevtallet fra 2007 2008 til 2008 2009. 8
Programfag innen realfag Biologi 1 4528 5907 Biologi 2 79 4403 Fysikk 1 6952 7809 Fysikk 2-4603 Geofag X 1118 1041 Geofag 1 368 556 Geofag 2 1 456 Informasjonsteknologi 1 3061 4016 Informasjonsteknologi 2 26 2704 Kjemi 1 6319 6934 Kjemi 2 7 4596 Matematikk X 479 309 Matematikk R1 8451 8698 Matematikk R2 62 6930 Matematikk S1 3780 5957 Matematikk S2-2996 Teknologi og forskningslære X 963 1287 Teknologi og forskningslære 1 619 967 Teknologi og forskningslære 2-327 En nærmere titt på matematikkfaget viser at det er flere elever som velger den praktiske (P) enn den teoretiske (T) varianten av fellesfaget matematikk på Vg1 og Vg2. Dette gjelder særlig elever på yrkesfaglige utdanningsprogram. En svært stor andel av elevene som var registrert på matematikk Vg1T yrkesfaglig skoleåret 2006 2007 gikk på utdanningsprogram for studiespesialisering, idrettsfag eller musikk, dans og drama, til sammen 80 prosent av elevene på faget. Dette er feilregistreringer, og det kan skyldes at de studieforberedende og de yrkesfaglige elevene på mange skoler ble undervist sammen. På de studieforberedende utdanningsprogrammene er den praktiske og den teoretiske varianten mer likt fordelt på Vg1, men på Vg2 er den praktiske varianten klart størst. Fellesfaget matematikk er avsluttende på Vg1 for yrkesfagelevene. Elevene på studieforberedende utdanningsprogram kan på Vg2 velge enten å fortsette med fellesfaget, eller i stedet ta programfag i matematikk. Dette er antakelig noe av forklaringen på at så få elever tar den teoretiske matematikkvarianten på Vg2. Mange av de aktuelle elevene har i stedet valgt programfaget. Det høye antallet elever på Vg3 som tar matematikk Vg2P består nesten utelukkende av elever på påbygging til generell studiekompetanse, studieforberedende Vg3 medier og kommunikasjon og studieforberedende Vg3 naturbruk. Fellesfag matematikk 2006 2007 Vg1 Vg1 Vg2 Vg1 Vg2 Vg3 Matematikk Vg1P 45500 47174 419 48586 461 442 Matematikk Vg1T 20097 18744 218 18300 23 22 Matematikk Vg2P 1253 155 14315 385 15383 9323 Matematikk Vg2T 29 1 1454 44 714 626 Blant de elevene som velger programfaget matematikk på Vg2 og/eller Vg3 er det flere som velger matematikk for realfag (R) enn matematikk for samfunnsfag (S). Det er i hovedsak 9
elever på programområde for realfag som velger realfaglig matematikk, mens det er mer likt fordelt mellom programområde for realfag og programområde for språk, samfunnsfag og økonomi på den samfunnsvitenskapelige matematikken. I tillegg er det en del elever fra andre utdanningsprogram som velger programfag i matematikk, flest fra de studieforberedende utdanningsprogrammene idrettsfag og musikk, dans og drama. Programfag matematikk 2006 2007 Vg1 Vg1 Vg2 Vg1 Vg2 Vg3 Matematikk X 54 2 477 4 262 43 Matematikk R1 13 44 8399 241 8086 371 Matematikk R2 - - 58 17 56 6857 Matematikk S1-1 3779 1 5833 123 Matematikk S2 - - - - 10 2986 Programområde for språk, samfunnsfag og økonomi Fremmedspråk De klart største fremmedspråkfagene er spansk, tysk og fransk. I neste rekke kommer italiensk med 367 elever, russisk og nordsamisk med 117 og mandarin med 101. De fleste elevene er registrert på fellesfag, kun et fåtall tar programfag i språk. Henholdsvis 802, 176 og 246 elever var registrert på programfag i spansk, tysk eller fransk i 2008 2009. Tallene for elevers valg av fremmedspråk må anses som usikre og omtrentlige. På grunn av omfattende feilrapportering av språkkoder for Kunnskapsløftet for 2006 2007 vises ingen tall for dette året. Overlappet mellom Reform 94 og Kunnskapsløftet, samt fortsatte tilfeller av feilkoding de neste to årene, gjør at også de øvrige tallene må betraktes som usikre, og det er ikke mulig å si noe om trender i valg av språk ennå. Det er viktig at eventuelle feilkodinger rettes opp på skolene, for å unngå feil føring av kompetansebevis og vitnemål. Et antall elever er fjernet fra statistikken på grunn av det vi har identifisert som feilkoding (227 elever i 2007 2008 og 39 i 2008 2009; disse var registrert med fellesfag i sørsamisk eller lulesamisk, men skulle sannsynligvis hatt programfag tysk eller spansk). Hvor stort omfang feilkodingen har utover dette er ikke kjent. Fremmedspråk (fellesfag og programfag) Reform 94 Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet Spansk 3192 18162 22985 Tysk 2970 22941 22024 Fransk 1984 14357 13871 Engelsk Fellesfaget engelsk har samme læreplan for studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram, men tas normalt over ett år på studieforberedende og to år på yrkesfag. En del elever på yrkesfag er allikevel registrert på den ettårige engelskvarianten, se tabellen. I 2008 2009 var det 7 prosent av elevene på faget som gikk på yrkesfaglige utdanningsprogram. Det er derimot få elever på studieforberedende program som er registrert på den toårige engelskvarianten. 10
Engelsk for Vg1 studieforberedende utdanningsprogram 2006 2007 Bygg- og anleggsteknikk 21 1234 339 Design og håndverk 15 544 191 Elektrofag 15 988 281 Helse- og sosialfag 10 1697 533 Idrettsfag 3815 3896 3823 Musikk, dans og drama 1851 1953 2060 Medier og kommunikasjon 130 818 128 Naturbruk 14 377 233 Påbygging til generell studiekompetanse - - 450 Restaurant- og matfag 5 533 96 Studiespesialisering med formgiving 1468 1236 1164 Studieforberedende Vg3 Medier og kommunikasjon - - 1 Studieforberedende Vg3 Naturbruk - - - Språk, samfunnsfag og økonomi (Studiespesialisering Vg2) - - 65 Realfag (Studiespesialisering Vg2) - 40 49 Service og samferdsel 25 847 218 Studiespesialisering Vg1 22566 23299 24559 Teknikk og industriell produksjon 34 1293 425 Sum alle utdanningsprogram 29969 38755 34615 Programfaget engelsk i programområde for språk, samfunnsfag og økonomi på studiespesialisering består av tre separate fag: Internasjonal engelsk, samfunnsfaglig engelsk og engelskspråklig litteratur og kultur. Samfunnsfaglig engelsk og engelskspråklig litteratur og kultur kan tas uavhengig av hverandre og bygger hver for seg på internasjonal engelsk. Mens det var 6722 elever som tok internasjonal engelsk på Vg2 i 2007 2008, var det bare 5233 elever som fortsatte på samfunnsfaglig engelsk eller engelskspråklig litteratur og kultur året etter, det vil si en nedgang på 22 prosent. Programfag engelsk Alle Vg1 Vg2 Vg3 Alle Vg1 Vg2 Vg3 Internasjonal engelsk 6737 12 6722 3 10588 34 8617 1937 Samfunnsfaglig engelsk 7-7 - 3084 4 19 3061 Engelskspråklig litteratur og kultur 170-170 - 2184 1 11 2172 Reiseliv og språk 481 elever tok faget reiseliv og språk i 2008 2009. 209 av elevene gikk på Vg2, 272 på Vg3. Kommunikasjon og kultur Dette programfaget i programområde for språk, samfunnsfag og økonomi på studiespesialisering består av tre separate fag. Kommunikasjon og kultur 2 og 3 kan tas uavhengig av hverandre og bygger hver for seg på kommunikasjon og kultur 1. Mens 884 elever tok kommunikasjon og kultur 1 på Vg2 i 2007 2008, var det bare 798 elever som gikk videre til kommunikasjon og kultur 2 eller 3 året etter. 11
Kommunikasjon og kultur Alle Vg2 Vg3 Alle Vg2 Vg3 Kommunikasjon og kultur 1 884 883 1 1423 1142 281 Kommunikasjon og kultur 2 53 53-413 25 388 Kommunikasjon og kultur 3 - - - 410-410 Antikkens språk og kultur Svært få elever tar latin eller gresk. Gresk og latin 2006 2007 Gresk 1-8 1 Latin 1 32 51 51 Latin 2-10 24 Politikk, individ og samfunn Sosialkunnskap var det mest populære programfaget på fagområdet politikk, individ og samfunn i 2008 2009, tett fulgt av politikk og menneskerettigheter. Programfag for politikk, individ og samfunn Alle Vg1 Vg2 Vg3 Alle Vg1 Vg2 Vg3 Sosialkunnskap 372 1 370 1 4579-330 4249 Samfunnsgeografi 259-259 - 368-236 132 Sosiologi og sosialantropologi 5939 3 5932 4 9680 26 6339 3315 Politikk og menneskerettigheter 142-142 - 4561 2 290 4269 Økonomi Av de valgfrie programfagene innen økonomi var det markedsføringsfagene som hadde flest elever. Det gikk i 2008 2009 4 525 elever på markedsføring og ledelse 1 og 3061 elever på markedsføring og ledelse 2. Entreprenørskap og bedriftsutvikling 2 skiller seg ut ved å ha færre elever enn de andre programfagene i 2008 2009. Tabellen viser at det har vært noe bortvalg i overgangen mellom Vg2 og Vg3 på fagene som bygger på tilsvarende fag på lavere nivå (entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 og 2, markedsføring og ledelse 1 og 2 og samfunnsøkonomi 1 og 2). Størst nedgang i elevtallet fra Vg2 til Vg3 er det fra samfunnsøkonomi 1 til samfunnsøkonomi 2 hvor omkring 15 prosent av elevene ikke fortsetter med programfaget. 12
Programfag for økonomi Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 Entreprenørskap og bedriftsutvikling 2 Markedsføring og ledelse 1 Markedsføring og ledelse 2 Vg1 Vg2 Vg3 Vg1 Vg2 Vg3-864 6 144 1457 419-39 - - 65 845 18 3512 4 31 3772 722-29 - - 5 3056 Økonomistyring - - - - 2495 711 Økonomi og ledelse - - - - 22 1904 Samfunnsøkonomi 1 1 2312 5 13 2728 321 Samfunnsøkonomi 2 - - - - 1 1968 Programområde for formgivingsfag Programområde for formgivingsfag har felles- og valgfrie programfag. De valgfrie programfagene for formgivingsfag er visuell kultur og samfunn, scenografi og kostyme, trykk og foto og samisk visuell kultur. Trykk og foto er det valgfrie programfaget med flest elever. Omkring 530 av elevene på trykk og foto kommer fra andre programområder, hovedsakelig språk, samfunnsfag og økonomi, påbygging til generell studiekompetanse og realfag. Valgfrie programfag spesielt utarbeidet for formgivingsfag Alle Vg1 Vg2 Vg3 Alle Vg1 Vg2 Vg3 Visuell kultur og samfunn 42-42 - 715-59 656 Scenografi og kostyme 277-277 - 791 1 209 581 Trykk og foto 817-817 - 1302 16 697 589 Samisk visuell kultur - - - - 9 - - 9 Musikk, dans og drama Musikk, dans og drama har ett fellesfag på Vg1 og er inndelt i tre utdanningsprogrammer på Vg2 og Vg3: programområde for musikk, programområde for dans og programområde for drama. Musikk har flest elever av de tre programområdene. For en detaljert oversikt over elevtall for de valgfrie programfagene på alle de tre programområdene viser vi til tabellene under. Valgfrie programfag spesielt utviklet for drama Alle Vg1 Vg2 Vg3 Alle Vg1 Vg2 Vg3 Teaterproduksjon fordypning 1 419-419 - 511-480 31 Teaterproduksjon fordypning 2 - - - - 425 - - 425 Teaterensemble 537 489 48-662 509 78 75 13
Valgfrie programfag spesielt utviklet for dans Alle Vg1 Vg2 Vg3 Alle Vg1 Vg2 Vg3 Scenisk dans fordypning 1 274-274 - 313-313 - Scenisk dans fordypning 2 - - - - 265 - - 265 Danseteknikker 349 308 41-418 306 34 78 Bevegelse 876 875 1-934 933 1 - Valgfrie programfag spesielt utviklet for musikk Alle Vg1 Vg2 Vg3 Alle Vg1 Vg2 Vg3 Musikk fordypning 1 970 1 968 1 1054 2 1043 9 Musikk fordypning 2 - - - - 934-21 913 Lytting 1074 1074 - - 1197 1197 - - Idrettsfag Idrettsfag er ikke delt inn i ulike programområder på Vg2 og Vg3. Elever på idrettsfag skal ha de felles programfagene fra eget utdanningsprogram, og skal i tillegg velge tre programfag fra de studieforberedende utdanningsprogrammene. Av de valgfrie programfagene fra eget utdanningsprogram var det i 2008 2009 flest elever som tok toppidrett 1 (4 035 elever) og breddeidrett 1 (3 767 elever). Det er en del elever fra andre utdanningsprogram som velger idrett programfag som valgfag/tileggsfag. Dette er først og fremst elever fra studiespesialisering, innen programområdene realfag og språk, samfunnsfag og økonomi. Det valgfrie programfaget friluftsliv er et eksempel på dette. På friluftsliv 1 er det flere elever fra andre utdanningsprogram enn idrett. 319 av 606 elever går ikke på utdanningsprogrammet idrettsfag. Også friluftsliv 2 har en stor andel elever som ikke på idrettsfag. Programfagene breddeidrett 1 og 2 og toppidrett 1, 2 og 3 har mange elever fra andre utdanningsprogrammer. Toppidrett 1 har for eksempel 1 684 elever som ikke har idrett som utdanningsprogram. For idrettsfag er det vanskelig å si noe om bortvalg av programfag fra Vg2 til Vg3 ut fra disse dataene, fordi så mange elever på andre utdanningsprogram velger programfag fra idrett som valgfag eller tilleggsfag. Valgfrie programfag for idrettsfag 2006 2007 Vg1 Vg2 Vg3 Vg1 Vg2 Vg3 Vg1 Vg2 Vg3 Toppidrett 1 3094 26 18 3442 592 18 3359 496 180 Toppidrett 2 - - - 27 2543 58 33 2579 474 Toppidrett 3 - - - - - 6 40 40 2133 Breddeidrett 1 2293 - - 1978 800-1930 1176 661 Breddeidrett 2 - - - 16 1332 2 43 1355 610 Breddeidrett 3 - - - - - - - 1 1011 Friluftsliv 1 4 - - 21 361 5 11 403 192 Friluftsliv 2 - - - - 14 - - 3 179 Lederutvikling 1 30 - - - 100 - - 37 59 Lederutvikling 2 - - - - - - - - 13 14
15