Markedet. Tone Ognedal. 18.januar 17

Like dokumenter
Markedet. Tone Ognedal. august 2015

Markedet. Tone Ognedal. january 2016

Etterspørsel, tilbud og likevekt. 24.januar 17

Etterspørsel, tilbud og likevekt H 17

Forelesning 2a: Markedet

Markedet. Tone Ognedal. 18.august 2014

Forelesning ECON Notatet dekker ikke fullstendig det som ble gjennomgått på forelesningen.

Fasit til oppgavesett våren 2015

Oppgave 12.1 (a) Monopol betyr en tilbyder. I varemarkedet betraktes produsentene som tilbydere. Ved monopol er det derfor kun en produsent.

For å svare på disse spørsmålene må vi undersøke hva som skjer i et marked når vi legger på en skatt (avgift) eller utbetaler en subsidie?

1. Kreve inn skatter for å rydde rom for offentlig etterspørsel eller omfordele inntekt.

Mikroøkonomi - Superkurs

1. Kreve inn skatter for å rydde rom for offentlig etterspørsel eller omfordele inntekt.

INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM

Kapittel 3. Kort og godt om markedet. Løsninger. Oppgave 3.1 Tilbudskurven er stigende i et pris-mengde diagram.

Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare:

ECON1210 Oblig. Fredrik Meyer

ECON3730, Løsningsforslag seminar 2

Mulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Fullkommen konkurranse og markedsanalyse

Mikroøkonomi - Superkurs

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)

Løsningsforslag kapittel 2

ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 2

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Econ 2200 H04 Litt om anvendelser av matematikk i samfunnsøkonomi.

Etterspørselselastisiteten

Leseveiledning til forelesning 22.01

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 22. februar Monopol

Oppgaveløsning Oppgave 1. Forklar kort følgende begreper:

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med

Internasjonal økonomi

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?

Følg med på kursets hjemmeside: /ECON1210/h13/

(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3.

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima

Effektivitet og fordeling

Effektivitetsvurdering av fullkommen konkurranse og monopol

Institutt for økonomi og administrasjon

Notater fra forelesningene er lagt ut separat. Produsenten

Fint hvis studenten illustrerer ved hjelp av en figur, men dette er ikke nødvendig for å få full pott

Effektivitet og fordeling

Første sentrale velferdsteorem

Repetisjonsoppgaver m/stikkord til løsning OBS: Oppgavene dekker ikke hele pensum og løsningsforslagene er ikke fullstendige!

Institutt for økonomi og administrasjon

c) En bedrift ønsker å produsere en gitt mengde av en vare, og finner de minimerte

Oppgave 6.1 Konsumentens optimale tilpasning er kjennetegnet ved at marginal substitusjonsrate er lik prisforholdet: U x 1 U x 2

Emnenavn: Eksamenstid: 09:00 13:00 (4 timer) Faglærer: Roswitha M. King. Kontroller at oppgaven er komplett før du begynner å besvare spørsmålene.

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd

Mikroøkonomi - Superkurs

Vi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien:

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse

MONOPOL. Astrid Marie Jorde Sandsør. Torsdag

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Kollektive goder. 1) og 2) gir markedssvikt. Mulige problemer:

Eksamen ECON mai 2010, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Sensorveilednig, inkludert fordeling av prosentandeler på delspørsmål.

Har eierne kontroll? I bedrifter med mange, små eiere får ledelsen ofte stor kontroll. Disse kan ha andre formål de ønsker å fremme.

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel

MARKED OG KONKURRANSE

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

Kollektive goder. Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved:

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3

Produsentens tilpasning II og produsentens tilbud

Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse

Prissetting ved monopolistisk konkurranse. Pris. Y i = D(P i /P, Y) P i2 P i1. Y i2 Y i1. Kvantum

Hvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt.

Forelesning 1. Tone Ognedal. 18.august 2014

Høgskolen i Østfold Mikroøkonomi med anvendelser (10 studiepoeng) Vårsemester 2019

Følg med på kursets hjemmeside: Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked

Internasjonal økonomi

Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd?

Kapittel 8. Inntekter og kostnader. Løsninger

a) Forklar hvordan en produsent kan oppnå monopolmakt i et marked.

Produsentene. Stoffet er også dekket i M&T kap.6, spesielt s Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift:

Obligatorisk innleveringsoppgave - Veiledning Econ 3610, Høst 2013

Enkel markeds- og velferdsteori Anvendelse av enkel markeds- og velferdsteori ved vurdering av reelle hensyn i rettspolitikk og rettsanvendelse.

Knapphet og markeder. Tone Ognedal. 19.januar

MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Kompendium markedstilpasning

Lærebok: Microeconomics, Mankiw&Taylor Øvrig pensum: Se kursets hjemmeside

Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd

Vi bruker alternativkostnad (opportunity cost), som ikke alltid er det samme som regnskapsmessige kostnader:

Seminar 6 - Løsningsforslag

Konsumentenes etterspørsel

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 3. mai 2010

Hva du skal kunne: «Prisoverveltning», «Skatteoverveltning» («tax incidence»)

π = 0. Konkurranse på kort sikt, forts.: Kvantumskonkurranse Pris eller kvantum? - Hva gjør bedriftene? - Hvilken antagelse fungerer? Modell: Duopol.

ECON2200 Obligatorisk Oppgave

FULLKOMMEN KONKURRANSE

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Oversikt over kap. 20 i Gravelle og Rees

c) Forklar hva vi mener med «effektivitetstap ved beskatning» - eller «kostnad ved beskatning».

Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse)

Ricardos modell (1817)

Transkript:

Markedet Tone Ognedal 18.januar 17 1 / 14

Markedet Hvordan skal vi modellere markedet? marked vi ser på: Markedet for tomater Markedet for biler Boligmarkedet Markedet for helsetjenester Aksjemarkedet Markedet for live bandmusikk Hva kjennetegner de ulike markedene? Avhenger av hvilket Antall selgere og kjøpere: Mange, små - eller noen få som dominerer? Varene like eller forskjellige? Merkevarer? Hvor god informasjon har selge og kjøper? Kostbart å bytte selger/kjøper? 2 / 14

Starte med et idealmarked: Fullkommen konkurranse (Competitive market) MT kap. 3 Forutsetninger mange, små kjøpere og selgere - ingen enkelt kjøper eller selger har markedsmakt homogene varer - bare pris som betyr noe full informasjon og ingen transaksjonskostnader - alle kan uten ekstra kostnader kjøpe der prisen er lavest/selge der prisen er høyest 3 / 14

(Nesten) ingen markeder som oppfyller alle forutsetningen. Er da FK-modellen interessant? Referansemodell God nok tilnærmelse til at den kan brukes på mange markeder Etterspørsels- og tilbudsfunksjoner brukes i modeller av mer realistiske markeder 4 / 14

Etterspørsel. MT kap.3 s.43-49 Hva bestemmer etterspørselen etter en vare eller tjeneste i markedet? Pris på varen Pris på andre varer Inntekten til kjøperne smak,vaner, moter etc Hvordan modellere etterspørsel? Mange,små kjøpere. Hver enkelt betrakter prisen som upåvirket av eget kjøp. Da kan vi lage en etterspørselsfunksjon: Forteller hvor mange enheter (x) kjøperne ønsker til ulike priser (p), når vi holder alle de andre faktorene som påvirker etterspørselen konstante. 5 / 14

Etterspørselskurven i markedet Hvor mye som etterspørres av en vare (x) til ulike priser på varen (p) på varen, for gitt verdi på de andre faktorene som påvirker ettersørselen. OBS: Hver kjøper har en etterspørselskurve. Markedets etterspørsel er summen av etterspørselen fra de enkelte kjøperne. Vi summerer etterspurte mengder for hver p-verdi. Se MT figur 3.2! 6 / 14

Skal bare bruke lineære funksjoner: x = ep + d (1) e og d er positive tall (parametre). Tegn kurven i et x,p-diagram for e = 0.5 og d = 40. Se hvordan kurven flyttes hvis e eller d endres. Konvensjon: p på vertikal akse, x på horisontal. 7 / 14

Hvor er det blitt av de andre faktorene (enn p) som påvirker etterspørselen etter varen? Pris på andre varer, inntekten til kjøperne, smak, vaner, moter etc. Endring i disse faktorene vil gi skift i kurven - dvs de andre faktorene er gjemt i e og/eller d. Endring i p gir bevegelse langs E-kurven. Endring i andre faktorer gir skift i E-kurven. 8 / 14

Eksempel: Etterspørsel etter jordbær X = ep + αp a + βq + γy + 100 (2) der p er pris på jordbær, p a pris på andre bær, q pris på fløte og y gjennomsnittsinntekt hos kundene. α > 0, β < 0 og γ > 0 er konstanter (parmetre). Jordbær og andre bær er substitutter. Jordbær og fløte er komplementære. For å kunne tegne i et p,x-diagram definerer vi Og får etterspørselsfunksjonen αp a + βq + γy + 100 = d (3) x = ep + d (4) Endringer i p a, q eller y endrer d - og gir dermed skift i kurven: Endrer X for enhver gitt p. 9 / 14

forts. Etterspørselsfunksjonen x = ep + d (5) Når p øker med èn enhet reduseres x med e enheter. x/ p = e Siden vi har x på horisontal akse vil vi ha p som funksjon av x: Løser (6) med hensyn på p og får p = x/e + d/e (6) For enhver mengde x forteller (6) hva prisen må være for at markedet skal etterspørre akkurat denne mengden Dersom x skal økes med èn enhet må p reduseres med 1/e enheter: p/ x = 1/e kalles stigningstallet til etterspørselskurven (tegnet i diagram med x på horisontal akse og p på vertikal.) 10 / 14

Tilbudsfunksjonen. MT s.76-79 Forteller hvor mange enheter(x) som tilbys i markedet til ulike priser (p) på varen: x = ap b (7) hvor a og b er positive konstanter (tall). Andre faktorer (enn p) som påvirker tilbudt mengde, som lønninger, kapitalkostnader, teknologi etc, påvirker helning og/eller beliggenhet av (7) - dvs påvirker a og/eller b. Når p øker med èn enhet øker tilbudt mengde x med a enheter: x/ p = a Anta at tilbudsfunksjonen er x = 10p 20. Tegn den opp i et x,p-diagram. 11 / 14

Markedslikevekt. MT.50-54 Tilbudt kvantum lik etterspurt kvantum. Dette bestemmer likevektspris og likevektskvantum. Anta at etterspørselfunksjonen er x = 0.5p + 80 og tilbudsfunksjonen er x = p 40. Regn ut likevektspris og -kvantum (mengde). Hvordan endres likevekten dersom etterspørselsfunksjonen endres til x = 0.5p + 110? Anta nå at tilbudt kvantum er x, uavhengig av pris. Hva må p være for at x skal bli solgt når (a) x = 50 og (b) x = 20 12 / 14

Hva du skal kunne: Forklare de viktigste forutsetningene for et FK-marked Forklare hva en etterspørselsfunsjon er Forklare hva en tilbudsfunksjon er Forklare hvordan pris og kvantum bestemmes i et FK-marked Regne ut markedslikevekt med oppgitt T- og E-funksjon Forklare ved hjelp av en figur hva som skjer i markedet ved skift i T- eller E-kurven 13 / 14

Lesestoff utenom læreboka Mange gode introduksjonbøker i mikroøkonomi - som for eksempel P. Krugman, Bernheim and Winston, J.Stieglitz, D.Rubinfeld, Pindyck and Rubinfeld. God ide å ta en titt på flere! På norsk: Espen Moen og Christian Riis: Moderne mikroøkonomi,gyldendal, 2012. 14 / 14