Lund og Heskestad menighetsblad

Lund og Heskestad menighetsblad - Arve Fitjar med hjerte blant undommene - Knut Arild Hareide om politikk og tro - Da damene dro...

Kjøreplan: Frist for stoff 01. febr. 25. apr. 29. aug. 07. nov. Ut ca. uke 10 uke 21 uke 40 uke 50 Knut Svenning Sokneprest Trefftid: tirs. kl.10.00-12.00 og tors. kl.17.00-18.00 Tlf. privat: 906 93 119 soknepresten@lund.kommune.no DEN NORSKE KIRKE Lund Prestegjeld www.lund.kirken.no Besøksadresse: Moiveien 7, 4460 Moi Postadresse: Moiveien 9, 4460 Moi E-post: menighetssekretaeren@lund.kommune.no 4 << Innhold Lund og Heskestad Nr. 1-2012 2-2012 3-2012 4-2012 Menighetsblad Postadresse: Kirkekontoret, 4460 Moi E-post: gsrettedal@yahoo.no Bankkontonummer: 3213 63 20024 Arne Lindland Stein Rettedal Redaksjon og Layout: Nettversjon: www.menighetsblad.no Trykk: Hegland Trykk A/S Forsidebilde: SR Solvor Kvåle Konstali Organist/kantor Tlf. privat: 416 24 626 organisten@lund.kommune.no Kirkeverge og kateket Henvendelser rettes til kirkekontoret Tlf. 51 40 49.00 kirkevergen@lund.kommune.no Anja Birkeland Haraldstad Menighetspedagog Tlf. jobb: 51 40 49 06 menighetspedagogen@lund.kommune.no Karen Egeland Sekretær Tlf. privat: 51 40 18 08 / 909 96 090 menighetssekretaeren@lund.kommune.no Tone S. Skjærpe Kirketjener Heskestad Tlf. privat: 51 40 08 21 Gretlies Rusdal Kirketjener Lund Tlf. privat: 51 40 23 66 Hjemmeside: www.lund.kirken.no Edith Sandsmark Klokker, Heskestad Tlf. privat: 51 40 09 26 Magnus Stenberg Kirkegårdsarbeider Tlf. privat: 51 40 22 47 KIRKEKONTORET Betjent man.- tors. kl. 08.30-12.30 og tors. kl. 17.00-18.00 Tlf. 51 40 49 00. Faks. 51 40 49 01 LUND SOKN Lund kirke: tlf. 51 40 30 41 Menighetsrådsleder: Elise Eidem, tlf. 51 40 12 28 / 418 70 937 HESKESTAD SOKN Heskestad kyrkje: tlf. 51 40 09 51 Klokkar: Edith Sandsmark, tlf. 51 40 09 26 Soknerådsleder: Bjørg Skjærpe tlf. 51 40 09 23 LUND KIRKELIGE FELLESRÅD Leder: Kjell Erfjord tlf. 51 40 18 49, 913 55 077 KIRKESKYSS TIL GUDSTJENESTENE: Heskestad kyrkje: Dei som ønskjer skyss til gudsteneste må melde frå til Lund kyrkjekontor, tlf. 51 40 49 00, innan torsdagen før gudstenesta. Lund kirke: tlf. 51 40 30 41 mellom kl. 10.00-10.15 samme dag. KIRKESKYSSEN ER GRATIS! AKTUELLE KONTONUMMER: Lund Menighetsenter: bankkonto: 3213 09 30017 Lund Givertjeneste: bankkonto: 3213 63 19875 Heskestad Givarteneste: bankkonto: 3213 20 13925 Lund Menighetskasse: bankkonto: 3213 63 20040 Misjonsprosjekt Lund: bankkonto: 8220 02 85030 Misjonsprosjekt Heskestad: bankkonto: 3000 15 47107 Lyset skinner i mørket og mørket har ikke overvunnet det. Joh 1,5 Ordene fra Johannesevangeliets første kapittel ble sunget for første gang fra Bibel 2011 i Skåre kirke i Haugesund under den store lanseringen av bibeloversettelsen i oktober. Jeg satt og lyttet til Arne Hadlands verk Ordet ble menneske og ble grepet både av utførelsen og av den nye oversettelsen: mørket har ikke overvunnet det. Det er i én sum det vi trenger for å kunne møte de mørke dagene med håp og framtidstro. Vi har alle vært berørt av tragedien som rammet landet vårt 22. juli. I Stavanger bispedømme mistet vi tre ungdommer, og for mange familier vil denne julehøytiden bli preget av savn og sorg. En av de overlevende AUFerne sa til meg at han hadde sett ondskapen i øynene på Utøya. Men han føyde til med overbevisning at hat og ondskap ikke skulle knekke kampen for rettferdighet, fred og forsoning. Når ungdommene selv så sterkt peker på kjærlighetens eget språk, kan vi bekrefte det ut fra Bibelens samlede fremstilling om det største vi har å dele: Kjærligheten. En kjærlighet som fikk ansikt i Jesus Kristus. En kjærlighet som lyser så sterkt at en av verdenslitteraturens vakreste perler, Johannesevangeliets første kapittel, blir vårt vern mot vold og ondskap. Jeg kan ikke tenke meg noen bedre gave i mørketiden enn trøsten og håpet i disse ordene: Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det. Velsignet julehøytid! 2 26 Annonser Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2011 3 << Andre saker 07 08 12 15 16 17 18 26 26 26 28 30 31 32 34 09 14 20 21 22 24 Arve Fitjar og ungdommene 10 Knut Arild Hareide om tro og politikk 18 Program for Lund Kirkes 200 års jubileum Alternative julegaver Gatefeiere Da damene dro Jubileumsbok Lund Kirke Ny gudstjenestereform En annerledes julekalender Jubileumskalender Fellesmøter Gi evangeliet videre i Mali Takk til kirkevergen Mørkets engler Staben på tur til Spania Har vi gitt opp? Apellvenn for de forfulgte Fra bildebrikken FASTE SIDER: Ungdomsklubben Bæluba Møteoversikt Slekters gang Gudstjenesteliste Foto: SR Foto: Gunnhild Sørås Foto: SR Hilsen biskop Erling J. Pettersen Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det. Foto: SR

Intervju v/arne Lindland Med hjertet blant ungdommene Foto: SR Arve Fitjar er ikke en person som stikker seg fram over alt. Men han er likevel overalt der det trengs hjelp i kristne og andre sammenhenger. Han deler mye tid og andre ressurser sammen med ungdommene i menigheten. Arve Fitjar Arve vokste opp på Osterøy nordøst for Bergen. Han studerte til elektronikkingeniør og fikk jobb på Eik jordstasjon (nå Eik Teleport) etter studiet i 1998. Fram til 2004 bodde han i Hovsherad og det året kjøpte han hus på Moi. Han begynte med å montere utstyr og reparere utstyr på båter. Nå arbeider han fast på Eik med planlegging av satellittkapasitet samt utvikling og programmering av interne dataverktøy. Mens han studerte, arbeidet han noen kvelder og helger i metallindustri, mens andre dager som assistent og støttekontakt for psykisk utviklingshemmede. Dette gjorde at studiene tok et ekstra år, men det gav god erfaring og inntekt. -Hvordan ble du en del av menigheten? Jeg kom tidlig med i en bibelgruppe og var også litt innom Sion i starten. Jeg var mye ute og reiste i denne perioden og jeg reiste også mye hjem til Osterøy til familie og venner. Så jeg var derfor ikke så veldig aktiv i menigheten. Men i 2004 fikk Mari Brennsæter meg med som hjelpeleder og ress urs i ungdomsklubben. Jeg har tidligere vært med i ungdomskor og kom også forholdsvis tidlig med i Menighetskoret. Jeg liker å synge og synes det er kjekt og sosialt. PRØVER Å SE PERSONENE UAVHENGIG AV ALDER -Du er sterkt engasjert blant ungdommene i ulike aktiviteter, du kjører ungdommene når det er behov og du har til tider hatt flere biler som ungdommer har fått disponere. Hva er bakgrunnen for ditt engasjement? Jeg har ikke familie her i Lund, så jeg har god tid og anledning til å engasjere meg på fritiden. Jeg trives godt blant ungdommene selv om jeg er litt eldre enn de fleste. Jeg prøver å se personene for dem de er uavhengig av alderen. Jeg trives derfor godt blant voksne og eldre også. Jeg liker godt å være på tur både i naturen eller med bil. På transportsida har jeg mulighet som ungkar å bidra litt for ungdommene. Jeg har et ønske om å være med å lede ungdommene på Veien og støtte og bidra til dette. Økonomisk har jeg også mulighet til å bidra noe. Jeg er ingen taler, men jeg håper jeg kan være med å gi de et fundament for sitt kristne liv. De er vanligvis på Moi noen få år før de reiser ut og studerer og det er da viktig at de får et godt fundament. Jeg blir også et slags bindeledd mellom ungdommene og foreldrene -Du er med i ungdomsklubben nesten hver fredag kveld, chat (bibelgruppe) annenhver uke, konfirmantarbeid, du er med ungdommene på andre aktiviteter, du er med i menighetskoret, du har vært med i menighetsrådet, diakoniutvalg og fellesrådet, du er med på gudstjenester med å styre lyd og bilde, du stiller også opp med pianospill ved enkelte sammenhenger. Hvordan får du tid til alt dette? Blir det noe tid igjen for Arve? -Jeg har trappet ned noe. Det å ha hus krever litt. Jeg liker også å sykle, spille volleyball og ønsker å gå litt mer på ski. Jeg liker å reise, leser litt bøker og jeg leser en del fagstoff i forbindelse med jobben for å holde meg oppdatert innen IT og data. Jeg er sosial og liker å være sammen med folk, men jeg skulle ønske jeg fikk litt mer tid for den enkelte av ungdommene. Når jeg er med i ungdomsarbeidet blir det en del praktisk arbeid og jeg må ha litt overblikk. STYRKE FOR KRISTENLIVET Å VÆRE ENGASJERT Hvordan ble du en kristen? -Jeg er nr. 3 av 4 brødre og de eldste tok oss andre med på søndagsskole, yngres og leirer. Men rundt konfirmasjonsalderen tok jeg et mer bevisst valg. Jeg var veldig engasjert 4 Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4-2011 Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2011 5 Foto: SR

i ungdomsarbeidet hjemme på ulike måter. Det å være engasjert styrker også kristenlivet. Den første tida jeg bodde her var jeg som nevnt ikke så veldig engasjert og jeg ser at det er viktig for kristenlivet å delta. Jeg sier derfor til ungdommene at det er viktig at de finner en tilhørighet når de reiser bort fra ungdomsmiljøet her for videre studier. Det er også viktig at vi ser de som er innom menigheten av og til og prøver å få de engasjerte og invitere dem med. For meg er det et ankerpunkt å være kristen. På en måte hadde det vært greit å ha sett Gud helt klart, men da hadde det jo ikke vært tro. Det å være kristen er ikke problemfritt og jeg har mine problemer, men det er godt å kunne stole på løftene i Bibelen om hva vi har i vente. Det er mye i utviklingen i verden som kan gjøre oss urolige, men da er det godt å ha framtidshåp og snakke med Gud gjennom bønn. SVULSTEN -Du fikk store utfordringer i livet ditt da du fikk kreft. Kan du fortelle om dette? Det kom veldig brått. Sommeren 2000 hadde jeg hatt ferie og hadde akkurat begynt igjen i arbeid. Etter en uke skulle jeg til Brasil i forbindelse med et oppdrag. Jeg mellomlandet i London og mens jeg ventet på flyet videre, følte jeg at jeg plutselig holdt på å besvime. På turen videre til Brasil økte dette på. I det ene øyeblikket følte jeg meg normal og i neste fikk jeg hjertebank. I Brasil arbeidet jeg litt på en båt, men jeg følte meg ikke god. Hendene var slappe og dovnet bort. Jeg tenkte at det kanskje var fordi jeg hadde sovet og spist for lite. Foto: SR Da jeg skulle spise en kotelett klarte jeg imidlertid ikke å skjære den opp fordi jeg hadde mistet styrken i armene. Jeg ble kjørt til sykehus der i Brasil og de tok røntgen av lungene. De fant en svulst på størrelse med en appelsin i lymfeknutene ved lungene og hjertet. Denne trykket på blodårene og stoppet sirkulasjonen. De antok at svulsten trolig var godartet da alle blodprøver var fine. Jeg måtte vente en liten uke på en norsk lege som skulle være med meg på flyreisen hjem til Norge for videre undersøkelser. Jeg ble overført til Stavanger og de tok prøver av svulsten. Svulsten var kreft. Foreldrene mine hadde heldigvis kommet ned til Stavanger. Kreft for meg hadde til da vært synonymt med døden. Heldigvis fortalte mor mi som er sykepleier at prognosene for denne krefttypen var gode og at det ikke var noen dødsdom, men en diagnose jeg hadde fått. Hun sa også at det selvsagt ville bli et langt lerret å bleke, men dette var noe legene hadde behandlet de siste 30 årene. Jeg ringte til mine venner og kjente og forklarte situasjonen for dem. Jeg ble overflyttet til Haukeland sykehus og jeg begynte med cellegift i 4 måneder og stråling i 1 måned. Jeg ble dårlig av cellegiften, men hadde daglig kontakt med jobben gjennom Reidar Eidsheim. Dette gjorde at jeg fikk tankene bort fra sykdommen. Etter 6 måneder begynte jeg på aktiv sykemelding. Jeg trodde jeg skulle være frisk, men det gikk nesten 2 år før jeg følte meg normal igjen. Kreftene var til stede, men utholdenheten var elendig. Etter at jeg var friskmeldt var jeg urolig i kroppen for jeg hadde frykt for tilbakefall. Jeg har imidlertid fått god hjelp fra legekontoret på Moi og fra Haukeland sykehus. Sykdommen har gjort at jeg har blitt aktiv i Ungdomsgruppa til Kreftforeningen. Her har jeg truffet andre i samme situasjon og dette har vært god støtte. Jeg har tenkt en del på hvorfor dette skulle skje meg, men har ikke funnet noe fornuftig svar. Det har imidlertid vært en stor livserfaring. Jeg har fått mye forbønn fra bibelgruppa og fra andre som jeg er takknemlig for. INGEN HAR LIVSTIDSGARANTI Hva har denne utfordringen gjort med livet etter at du ble frisk? Jeg har lært at ingen har livstidsgaranti. Vi vet ikke hva framtida bringer og derfor forsøker jeg å utnytte dagen godt. Jeg hadde nok trolig ikke vært på Moi i dag hvis jeg ikke hadde blitt syk. Det er vanlig at den første jobben bare varer i noen få år før neste jobb søkes. Men siden sykdommen gjorde at jeg ble mer bundet til Eik og ikke reiste lenger, ble jeg værende. Kreften har ikke gjort at troa har blitt svekket. Jeg prøver å være mer optimist og jeg prøver å se at jeg kan være en ressurs for andre i samme situasjon. Gud har hjulpet meg gjennom. Jeg har hatt en forholdsvis god prognose for å bli frisk og jeg har derfor ikke kjent direkte på dødsfrykt. Jeg har mer hatt frykt for en tøff behandling. Det har også ført til at jeg har fått en del refleksjoner om livet. Hvilke planer har du for jula? Jeg reiser hjem til Osterøy og Bergen for å være sammen med familie og venner. Et år reiste jeg opp og ned til Moi 2 3 ganger for å få med meg mest mulig av det som skjedde, men i år blir det nok litt roligere. Jeg trives godt på Moi og jula er ei tid for å treffe eldre ungdommer som er hjemme fra studiene rundt omkring. Før feiret vi jul sammen med besteforeldrene mine og det er gode minner. Min onkel var alltid julenisse. Men et år hadde han alliert seg med naboen om å være nisse hos hverandre. Vi barna visste jo at onkel var nissen, men det var en stor overraskelse da onkel plutselig satt i stolen da nissen var på besøk. Det var en stor frustrasjon å ikke vite hvem nissen var. Arve avslutter med å fortelle at han nok har lett for å bekymre seg. Men jeg har god trøst av å lese Matteus 6.33 og prøve å stole på at Gud har kontroll: Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen, morgendagen skal bekymre seg for seg selv, hver dag har nok med sin egen plage. TID FOR For mange forbindes jula med stress og mas for å kjøpe julegaver. Jo mer vi har, jo større blir anstrengelsene for å finne et eller annet. Jeg tror at mange av oss ville blitt lykkeligere ved å gi og få en julegave som vi visste kanskje kunne redde livet til et www.gaversomforandrerverden.no Kyllingene fra Kirkens Nødhjelp gir både næringsrik føde og inntekter. I små fattige landsbyer har alle det tøft økonomisk, og små kyllinger kan være med på å betale både skolegang og helsetjenester. Kr.100 ALTERNATIVE menneske eller forandre tilværelsen for et menneske. I dag er det veldig enkelt å bestille slike gaver og flere organisasjoner tilbyr dette på nettet. Vi har derfor funnet fram noen organisasjoner og gir et lite innblikk i mangfoldet og mulighetene for dette. JULEGAVER? Tenk hvis slike gaver kunne bli årets store slager! Den glade mottaker av gaven får et kort eller bevis som viser hva giveren har gitt. Under følger en del nettadresser for slike gaver og noen få eksempler på mangfoldet. Utvalget har blitt svært stort etterhvert. Pris: 90,- Gi noen en himmelseng!å ligge under et myggnett gir ikke bare en god natts søvn i en flyktningleir. Malaria er en livstruende sykdom som overføres mellom mennesker og dyr gjennom myggstikk. www.2.verdensgaver.no Mer enn 300 millioner mennesker blir akutt syke av GI EN ALTERNATIV GAVE TIL VERDENS BARN malaria hvert år, og minst en million av disse dør. Kirkens Nødhjelp deler ut myggnett i flyktningleire, Vi sender Verdensgaven til barna som har mest slik at både voksne og barn beskyttes mot malariasmitte mens de sover. Mer skal ikke til for å gjøre en bruk for den, og du mottar et gavebevis som du kan gi videre. simpel matte rett på bakken til en himmelseng. + www.gimedhjertet.no GI VAKSINER www.blagaver.no 6 Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4-2011 Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2011 7 KYLLING MYGGNETTING Pengene for dette gavekortet tilsvarer 30 vaksiner mot meslinger. Meslinger er den mest dødelige av de vaksinerbare sykdommene i verden i dag, og barn under fem år er de som er mest utsatt. Hvert år dør tusenvis av barn og kvinner på grunn av sykdommer som man enkelt kan vaksineres mot. Røde Kors deltar i vaksinasjonsprogrammer verden rundt. Som takk for din støtte vil du motta et kort i posten, som kan gis videre hvis man ønsker å gi bort gaven. Kortet er en symbolsk gave din gave viser at du støtter Røde Kors sitt arbeid. Din gave vil bli brukt til gi mennesker hjelp der behovet til enhver tid er størst. kr 150,00 Blå Kors ønsker å gi barn og unge som vokser opp i familier med rusrelaterte problemer barndommen tilbake. Vi har tre tiltak rettet spesielt mot målgruppen: Barnas Stasjon. Forebyggende tiltak for barnefamilier som sliter med psykiske og/eller rusrelaterte problemer Ferietilbud for foreldre og barn fra hjem med rusproblemer Kompasset, terapeutisk tilbud for unge voksne som er barn av rusmisbrukere

Vivi og Arne Olav Østrem jobber som kjent nå i IBRA Media med base på Kypros. Vi opplever mye, og tar nye skritt inn i arbeidet, selv om det er en langsom prosess. Det tar tid å bygge nye relasjoner, tverrkulturelt. Masse å lære. Vivi sammen med Anne Collen fra Sverige. Foto: Privat Gatefeiere, i Egypt og på Kypros. Jeg ba til Gud om at vi måtte få kjøpe en leilighet i andre etasje eller høyere, for jeg orket ikke tanken på all sopingen av fortau her på Kypros. Kommentaren fikk jeg fra en medarbeider nylig, etter at jeg hadde vært ute og feiet gaten utenfor kontoret. Akkurat nå er det et jevnt dryss av olivener. Duene spiser olivenkjøttet, jeg feier opp steinene! Hver morgen må gaten utenfor huset feies. Det er trær på alle fortau, og vi lærte raskt at på Kypros skal en sette sin ære i å ha et rent fortau utenfor hjemmet. Og jeg har lært mye i de små stundene jeg er gatefeier. Om hvor det beste frukt- og grønnsakmarkedet er i Limassol, om hvorfor det luktet grillet kjøtt over alt en kveld i vår (innledning til fastetiden før påske), om følelser rundt å passe på en mamma med alzheimer i 10 år (da er det godt med en røyk og en prat iblant(!)) Jeg setter pris på gode naboer, og har det både på Østrem og i Limassol! Når Arne Olav og jeg går til kontoret, hilser vi på flere kvinner som allerede er tidlig ute og gjør sin daglige feiejobb. Dette er kvinnene som er nederst på rangstigen på Kypros. Noen av dem er importert fra land i Asia, med arbeidsuker på 6, ofte 7 dager pr. uke, kanskje bare fri 2 timer hver søndag. Noen bor i et skur på taket hos familien de arbeider for. Der er det ikke air-condition som det er i resten av huset Myndighetene tillater opphold i 4 år for disse kvinnene, og de som kan søke om å få en slik hushjelp, må ha et familiemedlem som er over 75 år og har et pleiebehov. Dette er eldreomsorg på Kypros. Dessverre kan disse kvinnene utnyttes til mer De er blitt mine viktige God morgen -venner, disse kvinnene. En er ifra India, og har flere små barn hjemme som mormor tar seg av. Selv er hun glad for muligheten til et lønnet arbeid og å kunne forsørge familien i hjemlandet. Nylig hadde vi en hel uke på nettverkskonferanse. Forskjellige partnere fra regionen presenterte sitt arbeid. 70 av deltagerne var unge mennesker under 30 år. Fra Egypt fikk vi se og høre hva noen kristne ungdommer gjorde under revolusjonen i januar. Spontant organiserte de gatefeiing, malte opp gangfelt og andre markeringer, laget søppelspann av store plastkanner og festet på stolpene langs gatene. Hvorfor gjør dere dette, spurte folk. Fordi vi elsker landet vårt, svarte de. Muslimske ungdommer spurte om de kunne få lov å være med i arbeidet, og slik oppstod det et unikt fellesskap midt i uroen, og ungdom gledet seg over å kunne gjøre noe godt for landet sitt! God jul til dere alle, og Gud velsigne gatefeierne! Hilsen Vivi Østrem v/marte Brennsæter Sving til høyre om 200 m. Hørt det før? Riktig, jeg snakker om stemmen i GPS en i bilen. Damen som vet hvor du skal og hvordan du skal komme deg dit. Hun forteller i god tid når du skal svinge og hvilken vei du skal ta. GPS er en trygghet. Det kan være svært vanskelig å orientere seg på et ukjent sted. Føler du deg usikker på veien kan du bare høre med GPS en. Fantastisk, ikke sant? Denne monotone stemmen er ganske grei å ha med å gjøre også. Du bestemmer selv om du vil la den prate til deg eller ikke. Du kan velge å skru den av hvis du tror du vet bedre selv, men GPS en vil alltid ha fasiten. Hvis du skulle kjøre feil og havne i gal retning vil stemmen fortelle deg: Snu ved nærmeste anledning, du kjører feil veg. Stemmen klikker ikke i vinkel, hopper i taket, skriker og sprenger høytalerne: IDIOT! Jeg sa jo at du skulle svinge høyre! Er det mulig å være så trang i nøtta, jeg gidder ikke mer hvis du skal være så ekstremt tjukk i hue! Nei, stemmen forholder seg rolig og behersket, men fortsetter til du snur. Den gjør det den kan for å hjelpe deg. Du skjønner kanskje hvor jeg vil hen? Vi har alle en stemme vi kan lytte til som forteller oss hvor vi bør gå, hvilken veg vi skal ta. En GPS for bruk i livet. Vi kan la være å lytte til denne GPS en hvis vi tror vi vet bedre selv, men GPSen har fasiten på den beste veien å ta, den beste veien for oss. Den gir oss aldri opp, selv om vi kjører oss fast aldri så mange ganger, men den fortsetter å fortelle oss at vi er på veg i feil retning. Snu, du kjører feil veg. Kanskje den kan være vanskelig å høre og kanskje enda vanskeligere å forstå, men den er alltid der, rolig og behersket. Men valget om å lytte til den ligger på oss. Jeg vil lære deg og vise deg den veien du skal gå. Jeg lar mitt øye hvile på deg og gir deg råd. Salme 32,8 Moi Kristne Ungdomsklubb HVA SKJER? - UK hver fredag kl.20.00 på Menighetsenteret - KRIK i NorDan hallen hver 3. fredag (istedenfor UK) - Lovsangsteam Mandag oddetallsuker kl.17.00 18.30 - Dansegruppe - Chat Torsdag oddetallsuker kl.20.00 (evnt. endringer oppgis på nettstedene våre) VÅRE NETTSTEDER: SJEKK UT! - www.mkuk.net - Facebook (link kommer) -http://www.itro.no -www.oac.no -http://www.p7.no -http://www.kristen.no -http://ul.no SPESIELLE ARRANGEMENTER: -09. des Julegalla -17. des. Julekonsert (samarbeid med Magma og FK) v/ Guro Utne Salvesen LIOTUR: Tradisjonen tro reiste ungdommer fra ungdomsklubben på overnattingstur til Lio i Sokndal. Turen inneholdt blant annet kortspill, snop, gitarspill, grillmat og masse annet sosialt kos! En herlig, avslappende og kjekk tur med herlige folk. 8 Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4-2011 Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2011 9 KONTAKT: Leder: Tina Omdal 90955237 Noe du synes mangler på siden? Guro Salvesen - 97422929 Alle foto: privat

Intervju v/arne Lindland Knut Arild Hareide Leder for KRF med tilknytning til Lund Knut Arild Hareide får tresko og takk fra Kjell Erfjord på et åpent politisk møte på Moi Bedehus 5. mai. Foto: Pål Ravndal Gjennom media har vi blitt kjent med at Knut Arild Hareide har forlovet seg med Lisa Maria Larsen som er vokst opp på Moi. Interessen for Hareide som person og Krf har sikkert ikke blitt mindre i Lund kommune etter dette. Du kjenner sikkert til begrepet Vakre Lund som tidligere ordfører Kjell Erfjord fra KrF lanserte. Er begrepet Vakre Lund (da tenker jeg ikke på damer) valgflesk eller er det noe i begrepet? Jeg har hørt dette begrepet, men jeg visste ikke at det var han som hadde lansert det. Kjell Erfjord har alltid nevnt Vakre Lund i innlegg ved at han kommer fra Vakre Lund eller som han sier: - Hvis du vil oppleve gleden i livet så må du besøke Vakre Lund. Jeg har opplevd dette som et artig begrep og har også fått oppleve at det stemmer. Jeg har fått reist litt rundt i det siste i forbindelse med besøk og jeg besøkte også kommunen tidligere da jeg var miljøvernminister. I 2005 var jeg med å frede Sokndalsstrand og var da også innom Moi. Hva visste du om Lund kommune før du fikk øynene opp for Lisa Maria? BOIE BROGELAND OG KJELL ERFJORD VAR INNFALLSPOR- TER TIL LUND Jeg hadde to innfallsporter til Lund før jeg traff Lisa Maria. Kjell Erfjord var den ene og den andre var Boye Brogeland som jeg studerte sammen med på Handelshøyskolen. Han er jo født og oppvokst på Moi og det var veldig kjekt å bli kjent med han. Da jeg nylig var innom sjukeheimen på Moi for å besøke farmor til Lisa Marie, traff jeg også tanta til Boye. KrF har fått mindre oppslutning de siste årene på landsplan. Blir utfordringen framover å arbeide for saker som kan gi større oppslutning om partiet eller arbeide for verdier som engasjerer færre mennesker. Jeg tror langt flere er enige i mange av våre saker enn de som stemmer på oss. Vår viktigste jobb blir derfor å få fram helheten i vår politikk. Selv om vi ikke er et stort parti tror jeg at KrF er et viktig parti fordi vi tar opp noe av kjernen blant annet i de kristne verdiene. Jeg tror at mange viktige saker vil bli borte i forhold til folks hverdagsliv og viktige verdisaker hvis ikke KrF tar dem opp. Vi må tydeliggjøre hva som er vår helhetlige politikk og vi må ta opp ideologiske verdispørsmål. Dette går på saker som retten til liv, sorteringssamfunn og det ufødte liv for å nevne noen saker. Din forgjenger Dagfinn Høybråten har fått gjennom en røykelov med tiltak som de fleste oss trodde var umulig å få gjennom for få år siden. I disse tider er det voldtekter og drap som blir mye debattert, og fram mot jul vil det sikkert bli debattert og oppfordret til mindre alkoholforbruk. Forskning viser at bruk av alkohol er en av vår tids største utfordringer både innenfor helsevesen, sosialomsorg og ulike typer kriminalitet, men utover kortere skjenketider snakkes det lite om andre tiltak. Kommer du til å fronte kampen mot alkoholens skadevirkninger blant barn, ungdom og voksne framover? KAMP MOT ALKOHOL Vi må fokusere tydeligere på alkoholens skadevirkninger. Det er veldig klokt og veldig viktig. Alkoholen er en av vårt samfunns største utfordringer og det å løfte dette fram er et stort ansvar for Krf. Vi må fronte skadevirkningene, men også komme med politiske tiltak. I forrige uke frontet jeg skjenketidene fordi jeg synes det er meningsløst at politiet skal bruke ressurser på å stoppe slosskamper og voldsepisoder klokka halv fire om natta i taxikøer i stedet for å arbeide med de store og viktige sakene. Vi må gjøre noe med skjenketidende, men også arbeide mer helhetlig med å skape gode rammer for alkoholfrie møteplasser der alkoholen ikke preger ungdommens liv. Nå går vi inn i julebordsesongen der vi vet at det blir brukt mye alkohol. Vi vet også at i jula gruer opp mot 200 000 barn og unge seg på grunn av alkoholbruken i nær familie. I dag står mange tusen rusavhengige i behandlingskø og det er en stor svakhet vi må gjøre noe med. Jeg kan ikke forstå hvorfor ikke vi kan bruke alle frivillige institusjoner og organisasjoner som har et tilbud til disse. 22. juli i år har forandret mye i Norge. Hva har dette gjort med deg som privatperson og politiker? 10 Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4-2011 Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2011 11

Foto: Gunnhild Sørås 12 22. JULI HAR FÅTT MEG TIL Å FOKUSERE PÅ HELHETEN Det har forandret meg og jeg har blitt mer fokusert på å prioritere det som er viktig. Jeg prøver å ikke irritere meg over detaljer, men tenkte mer på de store tingene. Konkret kan dette være å ikke irritere seg over en bil som kjører sakte foran meg eller ikke la en dårlig meningsmåling gå for mye inn på meg. Denne dagen viste at ting kunne forandre ting på svært kort tid og det tar jeg med meg i hverdagen. Det er ting som er viktigere enn politikk og daglige gjøremål. Vi må se mer på helheten. Som politiker prøver jeg også å se stort på ting og ikke være den første til å klage, men se helheten. Jeg føler ikke at denne dagen har lagt så store begrensninger rundt rammene for sikkerheten for meg som politiker, men noen endringer har det blitt. Hva betyr det for deg å være kristen og hvordan er det å være en kristen politiker på høyt nivå? Det å ha en kristentro betyr veldig mye for meg. Det gir meg stor trygghet. Det som skjedde 22. juli var det ingen mening i. Men jeg opplevde likevel styrken i troa veldig sterk i etterkant av denne dagen og det er med på å styre mi tro. For meg er det å få være kristen noe som handler om hele livsperspektivet. De verdiene Jesus gir til oss gjør at vi får et perspektiv som hjelper oss i å løfte fram viktige verdier. På hans tid var det for eksempel ikke så vanlig å løfte fram kvinner og barn. Han viste omtanke for de nærmeste rundt seg. Samtidig får vi et perspektiv utover livet på jorda og det betyr en del. ØNSKER Å BLI SETT SOM POLITIKER OG KRISTEN Jeg tar med meg min kristne tro inn i politikken og jeg håper at de som møter meg gjennom politikken både ser meg som politiker og kristen. Jeg er ikke sikker på at jeg hadde gått inn i den politiske rollen jeg har i dag hvis det ikke var for troa og den tryggheten det gir. Det er faktisk andre ting som er viktigere enn politikken og KrF. I det daglige kan jeg be om styrke og krefter i de oppgavene jeg går inn i. Hvorfor er du kristen? Jeg har vokst opp i et kristent hjem og har fått med meg troa her. Men jeg har gjort mine bevisste valg som voksen og tenkte at dette er noe jeg tror på og som jeg ønsker skal være en del av mitt liv. Det å ha en tro gir livet en rikdom og trygghet. Jeg forsøker å formidle til andre at kristentroa gir livet mye større farge og fokus på de viktige tingene. Som politiker har du det sikkert mer hektisk enn de fleste av oss. Mange av oss sliter med å prioritere bibellesing, bønn og fellesskap med andre kristne. Hvordan klarer du det og har du eventuelt noen gode råd til andre? KrF har felles andakt hver morgen de dagene det er møter på Stortinget. Jeg er mye på reisefot, men jeg forsøker å få med meg gudstjenester når dette er mulig. Jeg vil også anbefale alle å skaffe seg den nye Bibeloversettelsen og gå i gang med å lese denne. Det gir inspirasjon å se gamle tekster på en ny måte. DA DAMENE DRO... PÅ NASJONAL KVINNEKONFERANSE... Årets happening for en gjeng med damer fra Moi, har igjen funnet sted. 14-16 oktober var vi ca 15 damer som fylte opp noen biler, for å reise på Kvinnekonferanse i Kristiansand. For oss som har vært med på dette noen år, er det årets høydepunkt. Det å reise bort ei helg på en slik konferanse, gir ny energi i hverdagen. Det er godt å ta til seg av inspirerende forkynnelse, få sitte i Gudsnærværet, se og oppleve hvordan Gud berører mennesker rundt deg, og kjenne at han møter deg. Her kommer det kvinner fra hele landet, og fra alle kirkesamfunn, i alle aldre. Her sitter vi under samme tak, og tilber samme Gud. Vi er vant med ulik uttrykksformer, og her møter vi de alle. Tenk hvilken stor og mektig Gud vi har. Så er det godt å kjenne på den enheten vi kan ha, og forenes i den samme lengsel om at enda flere skal få oppleve den levende, sanne Gud. Tekst: Ragnhild Irene Drivdal ÅRETS TEMA VAR: «MIN FRED GIR JEG DERE». Selve grunnlaget for denne freden er at vi har fått fred med Gud gjennom Jesu død og oppstandelse. Guds vilje var at hans barn ikke bare skulle være grunnfestet og rotfestet i kjærlighet, men også i Guds fred og Guds glede. Hvem andre enn selve fredsfyrsten, fyrsten over freden, kan bringe oss denne fullkomne freden, en fred som kan fylle hele hjertet, og som ikke forandres pga ytre omstendigheter. Det er fantastisk å få kjenne i hverdagen. Årets talere var Heidi Baker, Linda Bergling, Siri Iversen og Elin Linde Fagerbakke. Ulike forkynnere, med ulik forkynnelse, men som på en fin måte formidlet lengselen etter å kjenne Gud, og søke hans vilje med våre liv. Og igjen hvordan vi kan bære med oss Gudslivet ut i hverdagen der vi er. KUNSTNERE Hvert år er det 2-4 kunstnere som bruker malepenselen for å utrykke Gudsliv. De står å maler på plattformen under møtene, og bildene blir ofte solgt under konferansen. Her løftes den kunstneriske og kreative utrykksformen fram, og mange er vi som opplever at Gud taler til oss gjennom billedbruk og kunstneriske utrykksformer. Det arrangeres også en egen kreativ konferanse i regi av Kvinner i nettverk, for de som ønsker å utvikle dette mer. ULIKE UTRYKKSFORMER Det er alltid like spennede å se hvordan Gud berører mennesker i samlingene, og for noen kan det kanskje virke underlig om man ikke er vant med det. Men det er flott og befriende å se at vi kan søke Gud på ulikt vis, og ha respekt for hverandres måte å respondere til Gud på. Det er flott å kunne velsigne hverandre, og glede oss over at vi har en så raus Gud. Noe av det vakreste med Kvinnekonferansen er å se hvordan kvinner i alle aldre kan samles under samme tak, og samme forkynnelse. Her var det stor aldersspredning, fra 0-100. Den største gruppen var allikevel i alderen 30-45, småbarnsmødre som får bringe dette hjem igjen til barna. Det syns jeg er flott å tenke på. Så om vi var mange kvinner på konferansen, er det enda flere som får merke ringvirkningene av den. Tenk på alle de barna som får hjem igjen Jesus-tente mammaer, som gir det videre til barna sine. JENTER I NETTVERK. Det var også mange jenter på konferansene. I år samlet de ca 300 jenter i alderen 13-20, en herlig gjeng som som elsker Jesus, og ønsker å gjøre han kjent der de bor til daglig. De har sine egne samlinger under konferansen, i tillegg til å delta sammen med oss «damene». De har også dannet egne nettverk rundt om i landet, «jenter i nettverk» som man kan koble seg på om man ønsker å strarte grupper på eget hjemsted. FLINKE MENN. Ja du leser riktig! For her er det ikke bare damer, men også mange menn. Vi møter de på parkeringsplassen, der de hjelper oss å få parkert bilene, de sørger for at det alltid er rene toaletter, de styrer lyd og bilde for å gi oss en maksimal opplevelse av samlingen. De står bak bordene når det serveres mat, og de rydder hallen etter at vi har gått. Ja vi kan vel bare si: Tusen takk for den innsatsen de gjør! DAMER ER DAMER Så er det jo greit at konferansen ligger så nærme Sørlandssenteret, for litt shopping setter jo damer alltid pris på... Så er det deilig med to netter på hotell, for oss som var så heldig å få hotellrom! Og om du lurer... hotellrom til neste år er allerede bestilt!! HVORFOR REISE PÅ KVINNE- KONFERANSE? Jeg er så glad for at jeg har en Gud som er like stor og mektig og like nærværende når jeg kommer hjem. Men det å få litt tid til å stoppe opp litt, og ta tid til å bli enda bedre kjent Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4-2011 Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2011 13 Foto: SR >> Side15

v/ Andreas Steinberg Da Jesus ble født BæLuBa Bilde 1: Mens Augustus var keiser, ga han en gang beskjed om at hele verden måtte skrive seg inn i manntallet. Det var på den tiden da en mann som het Kvirinius var landshøvding i Syria. Alle fikk beskjed om å dra til den byen der de var født, de hadde ikke noe valg. Så de dro av sted (til den byen de skulle skrive seg inn). Maria og Josef også. Bilde 2: Underveis satt Maria for det meste på eselet, for hun hadde stor mage, siden hun ventet det barnet engelen hadde snakket om. Josef, mannen hennes, leide eselet. Det var tungt å gå og det var langt. De var på vei til Betlehem, for det var der Josef kom fra. Er vi ikke snart framme, Josef? Nå skjer det snart! sa Maria. Bilde 3: Da de endelig kom inn i byen, merket Maria at hun skulle føde. Men det var ikke lett å finne et sted å bo. Josef spurte flere steder, men ingen hadde plass! Maria begynte å bli ganske fortvilet. Til slutt var det (endelig) en husvert som sa at han hadde bare plass i en stall. Det er helt greit, sa Josef. Kom, Maria, det er plass i stallen her. Bilde 4: Der i stallen fødte Maria den første sønnen sin, ham som engelen hadde snakket til henne om. De hadde også fått beskjed om å kalle ham Jesus. Bilde 5: Hun pakket ham godt inn i tøy, og la ham i en krybbe som sto der. Gutten skrek slik alle nyfødte gjør. Selv om de bare var i en stall, gledet Maria og Josef seg stort. Jubileumsbok Den 13. september 2012 er det 200 år siden Lund kirke ble vigslet av biskop Sørensen. I forrige nummer av Menighetsbladet kunne vi lese at komiteen arbeidet med å utgi et hefte til jubilèet. Menighetsrådet har vedtatt å gi ut ei jubileumsbok. Boka blir på ca.125 sider og med skikkelig innbinding. Til kirkas 150 års jubileum i 1962 ble det utgitt: Kyrkjeliv i Lund. Olav Heskestad var redaktør og ansvarlig for bokas innhold. Aksel E. Røyland skrev noen av artiklene. Samlingene etter I. Mehus og utkastet til soga om Lundprestane av T. Mauland var til god og utfyllende hjelp. Ellers var det søkt støtte i Riksarkivet og Statsarkivene m.v. Mange av Lunds be- LUND KIRKE folkning i dag er nok ikke kjent med Kyrkjeliv i Lund. Innholdet er av stor historisk verdi, og det meste blir videreført i den nye boka. Komiteen har i arbeidet fått mye god hjelp og hentet opplysninger hos Lund Bygdemuseum og Kulturbank ved Per Chr. Salvesen, som også har skrevet om prestegårdens husmannsplasser. Vi vil også takke ham for god hjelp med bilder og tekst fra det rikholdige bildearkivet musèet rår over. Karl Andreas Moen har skrevet en artikkel om Pinsemenigheten Sion. I tillegg til undertegnede, som har ledet redaksjonskomitèen, har denne bestått av Leiv Otto Dale og Ingvar Vasshus. Vi håper å ha fått fram interessant stoff både om Lund kirke og om livet i bygda relatert til kirka og menighetslivet. Boka er lokal historie, og vi tror den vil være interessant for alle uansett kirketilhørighet. Den vil være av interesse for de som har bodd hele livet her i bygda, og det bør også være av interesse for tilflyttere å gjøre seg kjent med fortida. Redaksjonen ble avsluttet 30. september. Boka er nå til trykking, og den skal presenteres på gudstjenesten 19. februar 2012. Den blir i salg fra samme dato. 14 Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4-2011 Bilde 6: Men et sted i nærheten, utenfor byen, satt det noen gjetere og passet på sauene sine. De hadde tent bålet for å varme seg for det var midt på natten. De visste ingenting om det som nett opp hadde skjedd inne i byen. Bilde 7: Plutselig ble de avbrutt av et kraftig lys. Det sto en engel foran dem og det var den som skinte på dem! Hva er dette for noe?, sa den ene, et spøkelse? De ble veldig redde men den lysende engelen sa rolig til dem: Ikke vær redd. Jeg skal fortelle dere om noe veldig fint og gledelig, noe som gjelder både dere og hele folket. I dag er det født dere en frelser i Davids by, Betlehem. Han er Messias, Herren. Og for at dere skal forstå at dette er sant, så skal dere gå inn i byen. Der vil dere finne et barn som er pakket inn i tøy oppi i en krybbe. Bilde 8: Og så dukket det plutselig opp en STOR flokk med engler det var sikkert sang-engler, for de lovpriste Gud med vakker sang: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker som Gud har velbehag i.» Bilde 9: Da sangen var over, forsvant englene tilbake til himmelen. Og da varte det ikke lenge før gjeterne la på sprang inn mot byen. La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har fortalt oss om, sa de. Bilde 10: Og der inne i byen fant de virkelig Jesus! Det var akkurat slik engelen hadde fortalt dem. Alle som hørte på, kikket forundret på gjeterne da de fortalte hva de hadde opplevd rundt bålet utenfor byen. Maria la godt merke til det som ble sagt om gutten deres, og hun gjemte det dypt inne i hjerte sitt. Alt stemmer, tenkte hun alt som englene sa for lenge siden, og det gjeterne fortalte nå. >> fra side 13 med Han som vi tror på, kan av og til være godt. Tid til å kjenne på Gudsnærværet, tid til å fokusere på oppdraget han har gitt oss, tid til å dele tro med hverandre. Her er det ingen prestasjonskrav, men man kan tilbe Gud slik en kjenner for. Her er det ikke en feministbevegelse som samles i opprør, men damer som syns det er godt å ta tid til å søke Gud, og med et ønske om å gi Guds godhet videre. Jeg har mistet tellingen på hvor mange år jeg har vært på kvinnekonferanse, men jeg vet, det blir flere! KVINNER I NETTVERK Kvinner i nettverk er en Fellesskristen stiftelse. Deres motto er: «å formidle vekkelse, frihet og utrustning til kvinner i Norge. Gjennom arrangementer og nettverksbygging er målet å inspirere den enkelte til helhjertet tilbedelse og etterfølgelse av Jesus Kristus, og formidle et gudsliv som forvandler menneskeliv lokalt og globalt.» Stiftelsen har gjennom mange år knyttet seg opp til ulike misjonsprosjekter, og står bak fadderaksjonen 1000 kvinner hjelper 1000 barn. Det drives misjonsarbeid i Bolivia, India, Mosambik og Ukraina. Daglig leder siden starten har vært Elin Linde Fagerbakke I 1990 startet syv kvinner i Kristiansand den første kvinnekonferansen. Det var da et lokalt arrangement og samlet 68 deltakere. Antallet kvinner som kom, økte etter som årene gikk, og flere og flere fra ulike steder i landet kom sammen. For syv år siden ble konferansen kalt Nasjonal Kvinnekonferanse. Det startet på Quality Hotell, ble så flyttet til Badmintonhallen i byen. På grunn av stor påmelding ble den etter noen år flyttet til Filadelfia Vennesla. I 2003 var det. 1100 deltakere, og for 3 år siden ble konferansen flyttet til Sørlandshallen, og i år telte vi ca 2000 damer i alle aldre. ER DU MER NYSGJERRIG. Besøk gjerne nettsiden: www.kvinnerinettverk.no Her finner du opptak fra årets kvinnekonferanse, samt oversikt over de regionale konferansene som er rundt omkring i landet. 17-18 februar 2012 blir det Regional konferanse på Kverneland i Rogaland. Her finnes også informasjon om «Jenter i nettver» sitt arbeid. I år var vi ca 15 damer som dro fra Moi, neste år håper jeg vi dobler! Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2011 15

16 Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4-2011 Ny gudstjenestereform i Den norske kirke Tekst: Knut Svenning Fra og med første søndag i advent innføres en ny ordning for hovedgudstjenesten i Den norske. Det vil ikke bli så store forandringer nå med en gang, for liturgien skal utarbeides i løpet av det nærmeste året. Det blir en prosess med godkjenning der alle skal få komme til orde, etter som saken skal legges fram på menighetsmøtet, og den skal behandles og godkjennes i menighetsrådet. Menighetsrådet sender så søknad om å få ta i bruk en konkret utformet hovedliturgi til biskopen for endelig vedtak. I tillegg er det utformet en ny dåpsliturgi. Denne kan eventuelt tas i bruk før liturgien for hovedgudstjenesten er ferdig. Alle landets menigheter skal ha tatt i bruk nye liturgier innen første søndag i advent 2012. Arbeidet med å utforme den nye liturgien vil først og fremst foregå i gudstjenesteutvalget for hvert sokn, men det er også viktig med innspill i prosessen. Vi vil derfor også legge opp til at deler av det nye, enten det er utkast til tekster eller musikk, kan presenteres for menigheten i en eller annen form underveis. Den nye reformen tar på alvor at vi både har og ønsker flere frivillige medarbeidere inn i planlegging og gjennomføring av gudstjenestene. Det innføres et nytt begrep, medliturg. Alle som deltar med liturgiske oppgaver som tekstlesere, forsangere, nattverdutdelere, forbedere mm. er medliturger. Den nye reformen gir større variasjonsbredde enn tidligere. Det betyr at det gir den enkelte menighet større frihet til å velge en liturgi gjennom tekster og musikk, en lokal utforming som samsvarer med det man ønsker skal være menighetens profil og særpreg. Dette vil riktig nok gi en noe mindre grad av gjenkjennelighet når man kommer til en annen kirke enn den en sokner til, men enhver gudstjeneste vil fortsatt ha den samme grunnstruktur som vi kjenner fra i dag: 1) Samling, 2) Ordet, 3) Forbønn, 4) Nattverd, 5) Sendelse. Den nye gudstjenesten vil være utformet lokalt, men samtidig være preget av impulser fra den verdensvide kirke. Gudstjenesten vil videreføre mye av det gamle som er kjent og kjært, samtidig som det gis rom for nye musikalske og liturgiske uttrykk. Gudstjenesten skal favne vidt med tanke på hvem som deltar, men gudstjenesten er først og fremst et møte mellom mennesker og Gud. Vi kan ha ulike grunner for å gå til gudstjeneste. Den dypeste grunnen ligger likevel ikke i oss selv, men i at Gud kaller oss sammen. Her tjener Gud oss med sine gaver, og vi gir vårt gjensvar gjennom bønn og lovsang. Alt som skjer i gudstjenesten, preges av at vi er sammen for Guds ansikt. Sammen for Guds ansikt sier noe viktig om hva enhver gudstjeneste er fra begynnelse til slutt. Vi minnes om dette i ordene fra den gamle velsignelsen som avslutter enhver gudstjeneste, velsignelsen som i sin tid ble gitt til Aron og sønnene hans, og i kirkens tid har vært brukt av den nye pakts presteskap: «Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!» 4Mos 6,24-26. Med disse ordene vil vi fortsatt sendes ut til hverdagens tjeneste for Gud, våre medmennesker og alt det skapte. NY BIBELOVERSETTELSE OG NYE TEKSTREKKER 1.søndag i advent blir den nye bibeloversettelsen fra Bibelselskapet tatt i bruk. Samtidig får vi et nytt oppsett på tekstrekker. Tidligere hadde vi to tekstrekker som vi vekslet mellom, pluss noen tilleggstekster til hver søndag. Nå får vi tre tekstrekker. Det gjør at det tar tre år før vi får de samme tekstene lest i kirken. Dette skal sikre et større tilfang av bibeltekster i forkynnelsen. Vi får også noen nye benevnelser på dager i kirkeåret. Første søndag i advent, som var navnet på den første søndagen i det nye kirkeåret, vil fra nå av hete første søndag i adventstiden. Det blir også en forandring i benevnelsen på søndagene etter treenighetssøndag, som per i dag har blitt nummerert som søndager etter pinse. Fra kommende kirkeår av vil disse hete andre, tredje, osv. søndag i treenighetstiden. Vi har latt mannen bak kalenderen, Terje Gilberg, intervjue seg selv for å få en forklaring: -Hva i all verden skal man med en kalender som ikke lover noe som helst? -Jeg tror mange syns desember er en flott måned med mye lys, glede, lengsel og forventning. Og jeg tror vi lengter mot jula, fordi det faktisk er noe stort på gang. Men når vi lengter sterkt er vi samtidig sårbare. For det er så mange som har lyst til å møte våre behov. Særlig de som har noe å selge. Og så blir adventstida ofte en lang sammenhengende kjøpefest og julefeiring med sjokolade og pakker og julegrøt og julebord fra november til 1. juledag. Og hva sitter vi igjen med? Jo, den overmette og litt tomme følelsen: OK, er det dette som er jul? Var det virkelig ikke noe mer? Hvorfor blir det slik? Kanskje fordi vi lar den store lengselen etter den store skatten bli mettet av våre små lengsler etter småpremier. Så får vi en hektisk måned stappfull av små overflatiske gleder, men går kanskje glipp av den store kjærligheten vi egentlig lengter etter. -Hvordan fikk du ideen om å lage denne kalenderen? En annerledes adventskalender Det har akkurat kommet en ny og annerledes adventskalender. Den inneholder ingen pakker. Ikke sjokolade. Og ikke det minste håp om pengepremier. -Den kom fra et helt konkret behov på heimebane. Adventstida blir lett full av pakke- og sjokoladekalendere hos oss også. Og julemysteriet av Jostein Gaarder har vi lest flere ganger. Hva gjør vi da for å komme på sporet av den freds- og gledesfesten som er under oppseiling? Svaret ble for meg å prøve og lage noe selv! Resultatet ble Adrian og Nettet - den lille adventskalenderen som ikke lover noe som helst. Senere begynte jeg å tenke på at dette kunne kanskje flere ha glede av. Så det siste året har jeg videreutviklet kalenderen for å kunne gi den ut i bokform. -Og hva handler boka om? -For det første er det en adventskalender med luker som åpner seg dag for dag. For det andre er det fortellingen om gutten Adrian som ikke gleder seg til jul. Men natt til 1. desember skjer det noe: Han begynner å få merkelige besøk om natta. For det tredje: Da Adrian skal prøve å tegne denne nattgjesten til søsteren sin, oppdager de at det ligner på en slags sudoku. Denne får leseren gradvis hjelpe Fakta Forfatter: Terje Gilberg Adrian med å løse. For det fjerde er det adventslys som tennes. Og hvert lys handler på en forunderlig måte om det som er viktig i livet til Adrian. Sakte men sikkert avsløres enkle, men viktige sammenhenger som for noen av oss nesten har blitt borte. -Hvilken aldersgruppe er boka skrevet for? -Den er ikke beregnet på de aller minste barna, men bortsett fra det tror jeg den kan passe for alle. Det er iallfall ingen øvre aldersgrense. Jeg håper det finnes små gleder og aha-opplevelser i flere lag. Noen får med seg det ene, andre noe annet. På denne måten egner den seg veldig godt å lese sammen på tvers av alder, for eksempel sammen som familie. Menighetspedagog Anja Birkeland Haraldstad har lest boken og har følgende kommentar: Dette er en sjarmerende, sår og varm adventskalender om Adrian og hans møte med Nettet. Kalenderen er annerledes. Man tar seg selv i å undre, se etter sammenhenger og ikke minst reflektere over alle de fine ordene og bibelstedene boka byr på. Kalenderen er full av gode ord om Guds kjærlighet til oss og om forholdet vårt til oss selv, til Gud, til medmennesker og til skaperverket. Boka er lettlest med en morsom oppbygning. Les den gjerne som utgangspunkt for samtale. Tittel: Adrian og Nettet - den lille adventskalenderen som ikke lover noe som helst Tekst og foto: Terje Gilberg Design: Robert Høyem og Ingrid Elise Kirknes Sitat fra: Bibelen og Kristuskransen - øvelser i livsmot, livslyst, ansvar og kjærlighet Forlag: Eget forlag Antall sider: 68 Utsalg: Privat, Lund folkebibliotek, noen bokbutikker Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2011 17

Jubileumskalender for feiringen av Lund kirkes 200 års jubileum Lund kirke ble innviet 13. september 1812. Det betyr at vi i 2012 skal feire 200 års kirkejubileum! Her følger en oversikt over gudstjenester og andre arrangement i jubileumsåret. Legg allerede nå merke til, og sett av datoene fra januar til september 2012! Det er utfordrende å planlegge for et helt år. Vi må ta forbehold om at det kan bli endringer. Følg med i menighetsbladet, aviser og på plakater om tidspunkt og for mer detaljert program! Søndag 8. januar FAMILIEGUDSTJENESTE kl.11 Denne dagen går startskuddet for jubileumsåret! Barnegospel deltar i gudstjenesten. Evy Nyvoll i NMS-U ( Norsk misjonsselskaps ungdom) har andakt. Vi får også besøk av denne dagens sentrale personer: DE HELLIGE TRE KONGER! Søndag 12 august FRILUFTSGUDSTJENESTE I HAIEN kl.11. Denne helga er det Aurefestival og det planlegges konsert søndag kveld slik som vi har hatt de siste årene. Dette året tenker vi at konserten skal få en lokal vri der vi får bidrag fra bygda`s egne musikere. Musikk gjennom 200 år. Torsdag 13. september. MARKERING VED LYS- GLOBEN kl.19 Lund kirke ble vigslet 13 september i 1812. Vi markerer 200 årsdagen med en samling rundt lysgloben med takk og forbønn for kirka som sentrum for menighetsliv som var, som er og som kommer. Søndag 16.september FESTGUDSTJENESTE kl.11 Jubileumsfeiringen avsluttes med denne gudstjenesten. Vi regner med stor festivitas denne dagen med gjester fra fjern og nær! Vi håper at kirka også denne dagen fylles med feststemte mennesker! Etter gudstjenesten blir det kirkekaffe med smørbrød og bløtkake på menighetssenteret! Vårt kirkehus er vakkert! Bygda kan være stolt av kirka der den ligger så fi nt på neset ved Lundevannet! Det fi neste er likevel ikke bygningen, men at kirka rommer levende mennesker som ønsker å møte Gud. Velkommen til kirka i jubileumsåret til frimodige møter med hverandre og den tilgivende Gud! Søndag 19.februar HØYMESSE kl.11 I denne gudstjenesten blir jubileumsboka pre- sentert! Det blir kirkekaffe og salg av boka ved utgangen. Søndag 25 mars G 2 GUDSTJENESTE kl.19.00 Dette blir en gudstjeneste der musikk og lovsang står sentralt. Tirsdag 27. mars KONSERT MED FORESTILLIG kl.10 og kl.18 i Lund kirke. Nygård skole setter opp musikalen Å spille på lag v/ Tore Tomassen. Lørdag 24. mars UNGDOMS- ARRANGEMENT Denne kvelden blir det konsert i kirka med tilreisende gjester. Ungdomsklubben har invitert ungdommer fra Grimstad og Austevoll som de også tidligere har hatt samarbeid med. Onsdag 25. april KULTURKVELD På kyrkjeveg med Sondre Bratland og Annbjørg Lien Samarbeid med kommunens kulturkontor. Torsdag 17. mai. ELEVUTSTILLING med tema: Kirkekunst og ar- kitektur åpnes i Haien.Elever fra Nygård barneskole, Lund ungdomsskole og Kiellands Minde skoler er engasjert til et prosjekt der resultatet blir en spennende utstilling. Søndag 27. mai, 1.pinsedag. PINSEFEST med familiegudstjeneste. Denne dagen håper vi at store og små blir på Moi og kan samles i kirka, selv om det er pinseferie! Vi tenker å lage til bursdagsfest med ballonger og brus! Søndag 10.juni HISTORISK SPEL KL.17 Åpning av utstilling kl.16: Skatter fra kirken, i samarbeid med Lund bygdemuseum og kulturbank. Her får vi se bilder, kunst og gamle gjenstander fra kirka vår. Torbjørn Kjørmo har skrevet et lokalt spel i 3 avsnitt og en jubileumssalme! Reidar Skåland har skrevet musikk til salmen. Denne dagen ser vi for oss at området rundt kirka skal være fritt for biler. Folk oppfordres til å komme gående, ridende eller kjørende til kirka. Andre kan også komme i båt over Lundevannet. Vi skal prøve å oppleve litt av stemningen som må ha hersket da beslutningen om å bygge ny kirke ble tatt, og da kirken ble vigslet i 1812! Lund Bygdekor og Lund Menighetskor skal delta i spelet med sang, samt lokale skuespillere i teksten som Torbjørn Kjørmo har skrevet. Handlingen utspilles på scenen ute i Haien, før vi går inn i kirka og fortsetter der med tekster og salmer fra gudstjenesten da kirka ble vigslet i 1812. 18 Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4-2011 Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2011 19

Lund Menighetsenter Møtene begynner kl 19.30. Bønn kl 19.00 Moi Bedehus Døpte Jesus sier: La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke!. For Guds rike hører slike til! Mark. 10.14 Jordfestet Herre, lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet! Salme 90.12 Desember 07.12 Adventsmøte ved Misjonsringen 14.12 Førjulssamling med asylanter Januar 04.01 Hjerte til hjertemøte 11.01 Bønnemøte for fellesmøteuka 18.01 Møte ved Misjonsselskapet 25.01 Hjerte til hjertemøte Februar 01.02 Møte ved Torbjørn Kjørmo 08.02 Hjerte til hjertemøte 15.02 Møte ved Normisjon 22.02 Askeonsdag. Skriftemålsgudstjeneste i Lund Kirke 29.02 Skuddårsfest Familiesamling. Obs: kl 18.00! Mars 07.03 Hjerte til hjertemøte 14.03 Romerbrevet. Bibeltime ved Knut Svenning 21.03 Romerbrevet. Bibeltime ved Knut Svenning 28.03 Menighetens årsmøte Desember Søndag 11, kl. 19.00: Torsdag 15, kl. 19.30: Mandag 19, kl. 19.00: Torsdag 29, kl. 18.00: Januar Torsdag 5, kl. 19.30: Søndag 8, kl. 19.00: Mandag 9, kl. 19.00: Torsdag 12, kl. 19.30: Søndag 15, kl. 19.00: Torsdag 19, kl. 19.30: Søndag 22, kl. 19.00: Februar Torsdag 2, kl. 19.30: Søndag 5, kl. 19.00: Torsdag 9, kl. 19.30: Søndag 12, kl. 19.00: Torsdag 16, kl. 19.30: Søndag 19, kl. 19.00: Torsdag 23, kl. 19.30: Søndag 26, kl. 19.00: Tirsdag 28 Søndag 4.3: Søndagsmøte. Bønnemøte. Israelskveld. Julefest Indremisj., Søndagskolen Nattverdmøte. Søndagsmøte. Israelskveld. Bønnemøte. Søndagsmøte. Bønnemøte. Søndagsmøte. Nattverdmøte. Søndagsmøte. Bønnemøte. Søndagsmøte. Bønnemøte. Søndagsmøte. Bønnemøte. Søndagsmøte. Møter NLM. Mars Torsdag 8, kl. 19.30: Nattverdmøte. Søndag 11, kl. 19.00: Søndagsmøte. Torsdag 15, kl. 19.30: Bønnemøte. Søndag 18, kl. 19.00: Søndagsmøte. Onsdag 21 Søndag 25: Møter Indremisjonen Torsdag 29, kl. 19.30: Bønnemøte. Yngres: Annenhver tirsdag kl 17.30. Aldersgruppe: Fra 5. klasse Hobbygruppe: Annenhver tirsdag kl. 17.30. Aldersgruppe: Fra 4 år 4. klasse Ungdomskvelder: Annenhver fredag kl. 19.30. Aldersgruppe: Fra 7. klasse Bibelgruppe: Annenhver fredag kl. 19.30. Aldersgruppe: Fra 16 år Lund: 25.09.2011 Matias Omdal Hippe 02.10.2011 Anine Øksendal Birkeland 06.11.2011 Emma Holte 13.11.2011 Brynjar Andrè Moen Omdal Heskestad: 28.08.2011 Luckas Leander Sandsmark Bilstad Det skjer i Heskestad: Julekonsert Heskestad kyrkje Torsdag 15. desember kl.19.00 v/ Heskestadkoret m.f. Frelsesarmeen Heskestad Kulturhus, Eide Åpent hus Tirsdag 14. februar kl. 19.00 Tirsdag 27. mars kl. 19.00 - Andakt - Sang - Kollekt - Kaffe, te og litt attåt Hjertelig vellkomen! Arr. Frelsesarmeen, Egersund korps Lund: 12.08.2011 Karl Gunnar Hamre 16.09.2011 Synnøve Lindland 27.09.2011 Inger Britt Birkeland 23.09.2011 Signe Bjørg Lillehei 04.10.2011 Ragna Sandsmark 11.10.2011 Knut Fossmoen 18.10.2011 Kristofa Albertine Høie 28.10.2011 Ingeborg Gursli 03.11.2011 Borgny Haugan 16.11.2011 Olga Elfrida Gursli Heskestad: 15.09.2011 Jens Bernhard Bilstad 20 Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 2011 Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 2011 21

Søndag er kirkedag Søndag er kirkedag 3. S. I ADVENT 11. DES. LUND KIRKE KL 11.00. Luk 3,7-18. Offer til Maliprosjektet. Lys Våken! 3. S. I ADVENT 11.DES LUND KIRKE KL 18.00 JULEKONSERT 4. S. I ADVENT 18. DES. EIK BEDEHUS, HOVSHERAD KL 11.00 Luk 1,39-45. Familiegudstjeneste. Eik søndagsskole deltar. JULAFTEN 24.DES. HESKESTAD KYRKJE KL. 14.00 Luk 2,1-20. Offer til Diakonitenesta i kyrkjelyden. Sang av Rebecca og Veronika. JULAFTEN 24.DES. LUND KIRKE KL. 14.30 Luk. 2,1-20. Offer til Kirkens Nødhjelp. JULAFTEN 24.DES. LUND KIRKE KL. 16.00 Luk. 2, 1-20. Offer til Kirkens Nødhjelp. JULEDAG 25.DES. LUND KIRKE KL.12.00.OBS! Høytidsgudstjeneste Joh. 1,1-14. Offer til Sjømannskirken. Sang av Menighetskoret. Nattverd. 2.JULEDAG 26.DES. HESKESTAD KYRKJE KL. 11.00. Høgtidsgudsteneste Matt 10,16-22. Offer til Kirkens Nødhjelp. Sang Kameratklubben. Nattverd. NYTTÅRSAFTEN 31.DES. LUND KIRKE KL. 23.00. Joh 14,27. Midnattsgudstjeneste. Offer til Kirkens SOS. KRISTI ÅPENB.DAG 08.JAN. LUND KIRKE KL 11.00 Luk 2,40-52. Familiegudstjeneste. Markering av starten på Lund kirkes 200 års jubileum. Barnegospel deltar. Offer til NMS. 2. S. I ÅPENBARINGSTIDEN 15.JAN. HESKESTAD KYRKJE KL. 11.00 Mark 1,3-11. Nattverd. Takkoffer til Kyrkjelyden. 3.S. I ÅPENBARINGSTIDEN 22. JAN LUND KIRKE KL.19.00. TOMASMESSE Joh 4,4-26. Forbønn. Lovsang. Nattverd. Vitnesbyrd. Offer til Ungdomsarbeidet.. 4.S. I ÅPENBARINGSTIDEN 29.JAN. LUND KIRKE KL 11.00 Joh 9,1-7.35b-38. Offer til Maliprosjektet. Nattverd. BæLuBa. SÅMANNSSØNDAG 05.FEBR. HESKESTAD SAMFUNNSHUS KL. 11.00 Mark 4,26-34. Familiegudstjeneste.Takkoffer til Bibelsselskapet. KR. FORKLARELSESDAG 12. FEBR. LUND KIRKE KL 11.00 Mark 9,2-13. Offer til Menighetsarbeidet. Nattverd. FASTELAVNSSØNDAG 19.FEBR LUND KIRKE KL 11.00 Joh 12,20-33. Presentasjon av kirkejubileumsboka. Nattverd. Offer til Kirkejubileet 2012. BæluBa. ASKEONSDAG 22.FEBR. LUND KIRKE KL19.30 Matt 12,38-42. Skriftemålsgudstjeneste 1.S. I FASTETIDEN 26.FEBR. HESKESTAD KYRKJE, TOMASMESSE kl 19.00 Matt 16,21-23. Lovsang. Forbønn. Nattverd. Vitnesbyrd. Takkoffer til Himal Partners. 2.S. I FASTETIDEN 04.MARS LUND KIRKE KL.11.00.FAMILIEGUDSTJENESTE Luk 7,36-50. Takkoffer til Søndagskoleforbundet i Rogaland. Utdeling av 6-årsbok. 3. S. I FASTETIDEN 11.MARS LUND KIRKE KL 11.00 Mark 9,17-29. Nattverd. Offer til Misjonshøgskolen. BæLuBa. 4. S. I FASTE 18.MARS HESKESTAD KYRKJE KL. 11.00 Joh 3,11-16. Familiegudstjeneste. Utdeling av 6-årsbok. Takkoffer til Søndagskoleforbundet i Rogaland. MARIABUDSKAPSDAG 25.MARS LUND KIRKE KL 19.00. G2-Ungdomsgudsteneste Luk 1,26-38. Nattverd. Offer til Ungdomsklubbens misjonsprosjekt. Velkommen til kirken! 22 Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4-2011 Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2011 23

24 Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4-2011 Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2011 25

Foto: Privat Bjarne Thorstein Grotbæk har sin bakgrunn fra Pinsemenigheten Betania i Notodden. Han er mekaniker av yrke, men begynte i 1977 å reise på heltid som forstander. Denne tjenesten har han hatt på flere steder i landet, og bl. a 16 år i Berøa, Oslo. Der hadde han spesielt mye å gjøre med rusavhengige. I 2008 sluttet han Fellesmøter 2012 Taler: Bjarne Thorstein Grotbæk 26.-29.januar som forstander, og reiser i dag rundt på heltid som forkynner. I tillegg har han også vært leder for pinsevennenes arbeide i Israel fra 1992 til 2008 og sittet i styret for De Norske Pinsemenigheters Ytre Misjon (PYM) i flere perioder. Grotbæk har også i mange år vært med i Evangeliesenteret sitt styre og arbeide. Møter: Torsdag Fredag Lørdag Søndag Sted: Arr.: Sion pinsemenighet, Lund menighet, Heskestad kyrkjelyd, Moi bedehus og Eik bedehus Du er hjertelig velkommen! Sees vi? 26. januar 27. januar 28. januar 29. januar kl. 19.00 kl. 19.00 kl. 19.00 kl. 19.00 Denne gangen blir alle møtene i Lund Kirke Takk for trofast tjeneste! Vidar Bogstad ble ansatt som kirkeverge i Lund og Heskestad menigheter høsten 2008, da han og familien kom tilbake til Moi etter 1 års engasjement i Spania. Helt fra starten som kirkeverge har Vidar Bogstad gjort en god og solid jobb på kirkekontoret. Det har vært mange ting å arbeide med, - økonomi, personale, bygninger, kirkegårder m.m. Videreutviklingen av Trosopplæringen har også vært en av oppgavene. Vidar Bogstad slutter som kirkeverge Vidar Bogstads innsats har vært stor, hans grundighet og dyktighet har vist seg både i saksbehandling og i oppfølging av saker. Vi vil også framheve hans innsats og omsorg for de ansatte. Som leder har han tatt godt vare på sine medarbeidere, og brukt tid for og med personalet. Dette også for å skape et godt arbeidsmiljø, noe både de ansatte og menighetene har stor glede og nytte av. Han har vist gode samarbeidsevner, og samarbeidet med Fellesrådet har vært det aller beste. Foto: SR Vi beklager så meget at Vidar Bogstad har sagt opp sin stilling som kirkeverge fra 01.01.2012 etter over 3 års tjeneste. Samtidig har vi stor forståelse for at han vil bruke sin pedagogiske utdannelse i skolen. Vi takker for fin og trofast tjeneste i Lund og Heskestad menigheter, og ønsker Vidar Bogstad lykke til med nye oppgaver i skolen. Kjell Erfjord fellesrådsleder Lund Menighet er med å støtter Det Norske Misjonsselskap sitt arbeide med å gi evangeliet videre i Mali. Det er mange utfordringer i dette arbeidet og vi bringer her litt om det fra misjonær Frode Brügger Sætre som har sitt virke der. Gi evangeliet videre i Mali Korleis kan me omsetja bodskapen om Jesus på ein slik måte at det gjev meining? Utfordringa er ikkje berre språkbarrieren, men også ulike måtar å tenkja og forstå ting på. Muslimar lærer at Jesus ikkje døyde på krossen, for det er skamfullt, og Gud ville aldri latt det skje med ein ekte profet. Dei lærer at vegen til Gud går gjennom å vera lydige mot Guds lov. Dei veit at Gud har ingen Son, for det er blasfemi. Fulaniar i Mali har dette og mange andre ting i ryggmargen. I tillegg lever dei i ein verden som er full av sjukdom, ånder og ulike farer. Behovet for tryggleik og beskyttelse er sterkt. Dei fleste fulaniar har ein munnleg kultur, og er svært gode til å hugsa ting og fortelja historier. Få kan lesa og skriva godt, så Bibelen vert vanskeleg tilgjengeleg. Korleis gjera bodskapen om Jesus meiningsfull i ein slik samanheng? Her er nokre tankar me har gjort oss: Evangelisering er ein prosess meir enn ein aksjon, der relasjonar og tillit er avgjerande. >> I Mali er det naturleg å snakka om religion. Kulturelt sett er folk vant til at sanningar vert formidla gjennom historier, ordtak og samtale, meir enn gjennom abstrakte dogme. I tråd med dette har me endeleg fått ferdig tilpassa eit evangeliseringsopplegg som vert kalla Munnleg framstilling av Bibelen. Det gjev meir meining for folk når me snakkar om Jesus som Sigerherren og Frigjeraren, som den som overvann djevel, død og synd, enn når me talar om behovet for sonoffer: Han avvæpna maktene og herredø- ma og stelte dei fram til spott og spe då han synte seg som sigerherre over dei på krossen. (Kol 2,15) Ver gjerne med å be for alle dei som kjem til å få høyra bodskapen om Sigerherren det komande året, inkluder dei tre mennene som eg er med og underviser. (Namna deira er Boura, Boura Muusa o g Usuman.) Les mer om det som skjer på www.nms.no 26 Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4-2011 Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2011 27 >>

28 Dette har skjedd: Joar og Alex er 11 år gamle og sammen har de bestemt å hjelpe andre mennesker uten å gi seg til kjenne. I forrige episode bar de inn veden til gamle Maren i mørket. Lokalavisa skrev om dette og Maren sa hun trodde hun hadde hatt besøk av mørkets engler. Guttene begynte å kalle sin hemmelige klubb for Mørkets Engler. POLITIJAKT PÅ MØRKETS ENGLER Joar og Alex hadde hemmelig klubbmøte i vedskjulet hos farfar. De la de siste planene for englenes neste operasjon. Det meste var allerede klart. Guttene hadde i lang tid plukket tomflasker som de hadde pantet. Pengene hadde de samlet i et glass som de hadde gjemt under en golvplanke i vedskjulet. Her hadde de et hemmelig rom hvor de gjemte utstyret sitt i en trekasse. Det nærmet seg jul. Guttene hadde av og til tatt seg en tur i butikken og kjøpt inn småkaker, litt sjokolade, marsipan og litt egg og andre matvarer. De måtte være forsiktige og de kjøpte bare inn litt for hver gang for Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4-2011 MØRKETS ENGLER de måtte skjule varene i klærne sine så ingen skulle få mistanke. Nå var de fornøyde med innkjøpene og de hadde til sammen fylt opp i bæreposer. Målet for operasjonen var familien Sahad. Guttene hadde lest i avisa om familien som hadde kommet til bygda fra Somalia for et par måneder siden. De hadde flyktet fra borgerkrig og nød og hadde bodd i lang tid i en flyktningeleir i Kenya. Nå håpet de på fred i Norge og at de skulle få jobb og at barna skulle få en god oppvekst. Familien hadde 3 barn og eldstegutten Abdirahman var 12 år og hadde begynt i klassen over Joar og Alex. Han hadde det ikke så lett fordi han kunne veldig lite norsk enda. Joar viste at de bodde i et gammelt hus som de leide og at de hadde lite mat. Joar og Alex hadde derfor kjøpt inn varer i flere uker for pantepengene som de ville gi til familien. Men i stil med tidligere operasjoner måtte overleveringen foregå i mørket uten at de gjorde seg til kjenne. Planen for neste kveld var klar. Etter at det ble mørkt skulle de liste seg inn til huset og legge posene med varer på trappa. De hadde skrevet en fin lapp hvor de ønsket familien god jul og hvor de skrev at de ville gi familien noe godt til jul. Lappen skulle de legge på toppen av posene og banke på døra før de skulle forsvinne i mørket uten at noen så dem. Alle posene var pakket. De hadde hentet en ryggsekk fra kjelleren hos Joar for at de skulle få med seg varene. Sekken ble full og de måtte også ha med hver sin pose i tillegg. Alt var klart for neste kveld og guttene satt på hver sin stabbe og snakket Føljetong Tekst: A.L. om hvor overrasket og glade familien ville bli. Begge to var oppglødde og gledet seg til neste dag. Alex hadde fått lov til å være med Joar hjem fra skolen neste dag. Pappa til Joar hadde lovt å kjøre Alex hjem. Ved middagen hjemme hos Joar var de i godt humør og smilte lurt til hverandre. Mamma og pappa ante at noe var på gang, men forstod ikke hva. Etter middagen sa de at de skulle bort til Marius og leke med han. Det var allerede begynt å skumre. Snøen hadde enda ikke kommet selv om det bare var et par uker igjen til jul så det ble temmelig mørkt. Da de var ute av syne fra huset svingte de raskt i retning mot farmor og farfars hus. I stedet for å hilse på dem lurte de seg inn i vedskjulet til farfar. De slo ikke på lyset, men de tente hver sitt stearinlys. De var redde for at lyskjeglen fra lommelykta kunne røpe dem. De kledde på seg mørke klær og de dro en mørk hette over hodet. De bandt også mørke skjerf over ansiktet så bare øynene og nesa vistes. Joar fant fram sekken og de forsøkte å få alle varene nedi sekken, men den ble for liten. De fant derfor ut at de måtte ha med seg hver sin plastpose med noen av varene. Pakken med egg la de på toppen for de var redde for å knuse dem. Joar tok på seg sekken og så fulgte de skogkanten mot familien Sahad. Det var et stykke å gå og det var ganske mørkt selv om de dro fordel av gatelysene langs veien. Etter en god halvtime stod de i skogkanten overfor huset til familien og pustet. De satte seg ned mens de hvilte og for å få et overblikk og forsikre seg om at det ikke var folk i området. De ble derfor sittende en god stund og snakket lavt sammen om planen videre. Inngangen til huset var på baksida. Her var det dårlig med utelys og det passet guttene bra. De så at det var lys inne og av og til hørte de lyder innenfra. Guttene var nervøse. De begynte å gå sakte på huk mot inngangsdøra. De stoppet opp for hver eneste lyd de hørte og nervene var i helspenn. Joar bar ryggsekken på ryggen og Alex hadde fått plass til restene av varene i bæreposen han bar. Endelig var de framme ved døra og Joar bøyde seg over sekken for å ta fram varene. Plutselig hørte de lyder rett innenfor døra. Guttene fikk panikk. Joar som stod helt inntil husveggen kastet sekken over ryggen og begynte å løpe. Han tråkket på en jernrake som stod ved husveggen og skaftet fikk stor fart og traff vindusruta ved siden av inngangsdøra så glasset singlet. Alex fikk også panikk og snublet i Joar og mistet taket på posen slik at eggene falt ut og ble knust. Samtidig gikk døra opp og far til Abdirahman stakk hodet forskremt ut. Guttene løp bortover lyngen og Joar så seg tilbake akkurat da lyset fra en lommelykt traff han i ansiktet et lite øyeblikk før de forsvant bak et tre. De løp og falt, løp og pustet og var livredde. Joar hadde aldri knust noen ruter før og han var veldig skremt. De kom seg opp på en høyde et godt stykke fra huset og satte seg ned og hev etter pusten. Joar begynte å gråte. Han var helt fra seg. Alex var roligere. Han prøvde å trøste Joar og sa at de ikke måtte si noe om dette til noen. Joar roet seg etter hvert litt og de planla hvordan de skulle unngå å røpe hva som hadde skjedd. Alex sa at hvis faren hans fikk vite hva som hadde skjedd ville han få skikkelig juling. De trasket hjemover og gjemte varene og klærne de hadde hos farfar. De gikk deretter en liten tur bort til Marius før de gikk hjem til Joar. Joar følte han dirret for han var så anspent og var livredd for at mor og far skulle se at han var så nervøs. Etter en kort stund sa Alex at han ville hjem. Vil du hjem så tidlig i dag, vil du ikke spise kveldsmat med oss, spurte far. Men Alex ville hjem. Etter kveldsmaten var Joar rask med å legge seg. Neste morgen var Joar veldig trøtt. Han hadde sovet veldig dårlig og tenkte bare på det som hadde skjedd. Han visste han burde si noe, men han var redd for at Alex skulle få juling. Han håpet på at mor og far ikke fikk høre om det som hadde skjedd. Ved frokosten snakket småsøsknene til Joar, Truls og Nina veldig. Joar satt taus. Mor sa at hun hadde snakket med en venninne som hadde sett en politibil med blålys om kvelden. Joar følte han stivnet. Heldigvis begynte Nina og Truls å krangle så det ble ikke mer snakk om det. Joar var glad for at han kunne komme seg av sted på skolen. Joar og Alex snakket litt sammen på skolen, men de turde nesten ikke snakke om det som hadde skjedd for de var så redde for at noen skulle forstå noe. Etter skolen satt Joar ved kjøkkenbordet og ventet på at mamma skulle bli ferdig med middagen. Pappa kom hjem og hadde hentet posten. Han satte seg ved kjøkkenbordet og tok fram avisa. Før han fikk begynt oppdaget Joar et bilde av familien Sahad på første side og han rakk å lese ordet rasisme før pappa begynte å se på framsida. Joar følte hele kroppen dirret og han var helt vettskremt - Hm, noen har skremt vettet av en familie fra Somalia og knust vindu og kastet egg, kom det fra far. - Politiet ser svært alvorlig på saken og ber om hjelp fra noen som vet noe. De har rømt fra krig og forfølgelse og så har de blitt utsatt for dette. Joar ble helt fra seg. Hele kroppen begynte å riste, han storgråt og hikstet fram: - Det var et uhell, det var ikke meningen. Han løp opp på rommet sitt og kastet seg i senga og storgråt. Pappa kom rolig inn på rommet og satte seg i senga og strøk Joar over ryggen. Det gikk flere minutter før pappa ba Joar om å fortelle hva som hadde skjedd. Joar forsøkte å si noe, men det var som om halsen prøvde å hindre han. Det ble bare hikst og spredte ord. Pappa spurte om det var slik at Joar hadde vært hos familien kvelden før og Joar fikk hikstet fram et ja. Det gikk lang tid før Joar klarte å roe seg slik at han fikk stotret fram hva som hadde skjedd. Mamma hadde også kommet inn og Joar klemte seg fast til henne. Joar fortalte om flaskepantingen, innkjøpet av maten og alt om det som gikk galt. Pappa begynte å snakke rolig. - Vi har forstått at det var du og Alex som bar inn veden til Maren. Vi har forstått at Alex ikke har det så godt. Da du tok båten til farfar og Alex løp etter deg og du falt og slo deg, satt jeg med nattkikkert og fulgte med på det som skjedde. I begynnelsen var vi litt skeptiske til at du var sammen med Alex, men vi synes at det er flott at dere er snille med andre. Læreren din har fortalt du har tatt deg av Alex, og at Alex ser ut til å trives mye bedre på skolen. Vi er stolte over at dere har forsøkt å være snille med andre om kveldene selv om det gikk galt denne gangen og dere skremte familien fra Somalia. Joar ble mer og mer overrasket over det pappa fortalte. Han som trodde at det var bare Alex og han som visste om hemmeligheten. Hvordan visste du at jeg var på Langøya og at vi var hos Maren? Farfar fortalte at noen hadde brukt båten hans og han fortalte at han trodde noe ved hadde forsvunnet. Det skjedde samtidig som du sa du var hos Marius. Marius ringte og spurte om du var hjemme, men da hadde du sagt at du var hos Marius. Du spurte litt omkring Alex og du var veldig hemmelighetsfull. Så da jeg forstod at du sannsynligvis skulle ta båten til Langøya hadde jeg lånt en nattkikkert og fulgte med på det som skjedde. Da Maren fikk veden båret inn var du og Alex veldig oppgiret og vi forstod sammenhengen da vi så stykket om Maren i avisa. Joar kastet seg i armene på pappa. Snille gode pappa og mamma som forstod så mye og lot han få lov til å gjøre hemmelige ting på kveldene. Men plutselig begynte han å tenke på politiet som jaktet på dem. Men pappa forstyrret han i tankene. Jeg tror vi skal ringe lensmann Iversen og fortelle hva som har skjedd. Joar begynte å gråte igjen, men forstod at det måtte gjøres. >> Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2011 29

v/ Arne Lindland Har vi gitt opp? Foto: Privat Den siste uka i september var staben ved kirkekontoret på fantastisk fin tur til Spania. Lørdag 24.september reiste vi syv, litt vinterbleke fra Sola med kurs for Málaga. Vi bodde på Sjømannskirken i El Campanario, og deltok bl. annet i det daglige andaktslivet der. Vi fikk med oss mange fine utflukter, deriblant til en flott badestrand i gangavstand fra kirken, men også en lengre tur med minibuss til utsøkte severdigheter som Ronda, Setenil og Ardales. Vi besøkte flere spennende restauranter. Lufttemperaturen lå på behagelige 27 grader. Under oppholdet var det satt av tid til å jobbe med to store temaer, trosopplæring og diakoni. Vi erfarte at det var nyttig å sette av tid til tverrfaglig drøfting og arbeid med viktige temaer for våre lokale menigheter, Lund og Heskestad. Det er ellers sjelden vi i en travel hverdag får an- Tekst: Knut Svenning Stabstur til Spania Staben samlet i byen Ronda ledning til fordypning i slike emner. Dessuten var det fint å bli bedre kjent med hverandre, ved å være i andre omgivelser enn de vanlige. Kirkeverge Vidar Bogstad var kjentmann i Spania, og vår dyktige reiseleder med mye lokalkunnskap. Vi andre var: Tone Skjærpe, Edith Sandsmark, Anja Birkeland Haraldstad, Solvor Kvåle Konstali, Karen Egeland og Knut Svenning. For noen år siden var det nesten uhørt å banne på fjernsynet. Tilgangen til ulike fjernsynskanaler var også begrenset. Etter hvert har vi fått tilgang til et enormt antall fjernsynskanaler som sender døgnet rundt. Hver dag blir vi bombardert av banning, umoral, vold og andre scener som vi ikke ønsker å bli en del av. Grensene flyttes og slike scener blir mer og mer dagligdags. Sterke innslag som tidligere ble sendt seint på kvelden, vises tidligere og tidligere og korte reklame sekvenser av det som skal komme, vises på tider da de fleste barna er våkne. Jeg har mange ganger lurt på hva programledere og skuespillere tenker om det de er med på å formidle. Ønsker de at deres egne barn skal læres opp til banning og bruk av vold for å løse konflikter eller dra egne fordeler. En del av aktørene har sikkert ikke barn enda, men en dag vil de sikkert få det. Tenker de da på at det de formidler også vil påvirke deres egne barn og er det greit? Det virker som om konkurransen gjør at grensene hele tida må tøyes lenger og lenger. Hvis vi ser på banning så er det ikke bare en del av ulike filmer eller serier. Daglig opplever vi at idrettsutøvere, andre personer med kjendisstatus og programledere banner og godtar at andre gjør det. Er det slik vi vil ha det? Barn og unge bruker mer og mer tid foran fjernsyn og dataskjermen. Men hva salgs forbilde er vi? Undersøkelser har vist at voksne også bruker flere timer i snitt hver dag foran skjermen. Hvordan kan vi forvente at barna våre skal være aktive på andre aktiviteter hvis vi ikke selv er gode eksempler? I de siste ukene har vi daglig fått informasjon om drap og voldtekter spesielt i Oslo. En del av de samme mediene som blåser opp store overskrifter på dette, er også de mediene som selv formidler dette som underholdning. Alkoholen forherliges og få er villige til å si høyt at alkohol er et av våre aller største helseproblem, årsaken til veldig mange skader og dødsfall, og en stor utgiftspost for samfunnet på veldig mange områder. Undersøkelser har vist at de aller fleste som utøver vold og de fleste som utsettes for vold er beruset. Hvorfor tør ikke myndighetene gjøre noe med dette? Det er selvfølgelig en menneskerett om folk ønsker å være beruset, men da må vi også være villige til å ta den økte risikoen også. Det blir litt på samme måte som vi selvfølgelig skal ha rett til å kle oss i de klærne vi selv ønsker, men det hjelper lite å legge skylda på bilisten hvis vil blir påkjørt pga. at han ikke så oss i svarte klær. HVORFOR TIER VI? HAR VI GITT OPP? Fjernsynskanaler kaller det en seerstorm hvis flere enn 5 personer har klaget på et program. Så lite skal det til. Hva gjør du og jeg? Tror vi bare at det ikke nytter å si fra? Du kan være med på å forandre media. Vi må ikke gi opp. Send en mail eller et brev til fjernsynsselskapene når du ser noe du reagerer på som kan skade våre barn og unge! Organisasjonen Barnevakten gjør noe med dette og gir gode råd til barn, unge og voksne og hjelper til med å formidle reaksjoner til mediene. Du finner de på nettsida barnevakten.no. Er det tid for å ikke gi opp? La oss kjempe for at gode holdninger skal formidles til våre oppvoksende slekt! >> Pappa gikk ut i gangen og Joar klamret seg til mamma som trøstet han. Han hørte pappa snakket lenge i telefonen før han kom inn igjen. Lensmannen var på kontoret nå og han foreslo at vi skulle ta med Alex og foreldrene hans og komme bort til kontoret med det samme. Du må ikke si noe til foreldrene til Alex for da får han juling. Vær så snill pappa. Pappa tenkte litt. Greit, da foreslår jeg at vi to går bort og snakker med lensmannen. Mange tanker gikk gjennom hodet til Joar. Han var redd, men samtidig var han litt lettet over at han ikke var alene om hemmeligheten. Pappa og Joar kjørte bort på lensmannskontoret. Joar holdt hardt i hånda hans. Det var ikke så skummelt som han hadde trodd hos lens- mannen. Han forstod hva som hadde skjedd og Joar fortalte alt som hadde skjedd helt fra han bestemte seg for å være snill med Alex. Lensmannen satt og lyttet og noterte litt på skriveblokka si. Dette har nok vært et stort uhell for to gutter som bare ville være snille. Familien Sahad har trodd at noen knuste vinduet deres med vilje og ville bruke eggene til å kaste på huset. Jeg skal kjøre bort til dem etterpå og snakke med dem. Joar ble veldig lettet. Lensmannen forstod også at Joar ikke ville at foreldrene til Alex skulle få vite om det enda. Hvis jeg får lov ønsker jeg å være med deg bort til familien etterpå. Jeg kan kjøre Joar hjem først. Jeg tenkte at vi kunne invitere hele familien Sahad hjem til oss i morgen og i tillegg Alex. Hva synes du om det, Joar? Joar klarte ikke si noe, men bare nikket. Tenk at mamma og pappa var så snille. Joar sendte en takk til Gud for dette og for at det som gikk så galt så ut til å gå godt til slutt. Joar ringte til Alex da han kom hjem og fortalte om det som hadde skjedd og om planene for dagen etter. Lørdag ettermiddag ble en spesiell dag hjemme hos Joar. Far hadde ordnet med tolk så de kunne snakke sammen og de ble alle gode venner. Før de forlot hverandre ga Alec og Joar familien matvarene de hadde samlet og da fikk de mange gode klemmer og de ble litt flaue. Joar klarte ikke å sove den kvelden. Det var så mange tanker han måtte tenke. Før han sovnet rant det gode gledestårer ned på hodeputa hans. Årets julepresang 19. oktober kom en ny utgave av Bibelen i salg. Den er oversatt direkte fra gunnspråkene til et moderne norsk der Bibelens rikdom av bilder og poesi er bevart. En bredt sammensatt gruppe av Norges fremste bibelforskere og forfattere står bak Bibelselskapets nye oversettelse. Å fortelle om den levende Gud til levende mennesker krever et levende språk. Den finnes i flere forskjellige innbindinger, både skinn og kunstskinn, og i flere farger og størrelser. Den finnes også i forskjellige oppsett av teksten. BIBEL I2011 Ny bibel til jul? 30 Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4-2011 Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2011 31

Tekst: Lisa Winther Du kan redde livet eller gi friheten til et menneske som er dømt for sin tro! I denne artikkelen får vi informasjon om hvordan oppmerksomhet omkring mennesker som er fengslet for sin tro kan redde liv og friheten til uskyldige mennesker. Det er ganske enkelt og ditt bidrag kan være viktig! Foto: Ellen Lande Gossner Vi byr på en viktig oppfordring: Bli appellvenn! Din tid er dyrebar for andre. Noen minutters innsats kan bidra til liv og oppmuntring for forfulgte mennesker. Appelltjenesten har lenge hatt høy prioritet i Norsk Misjon i Øst. Menneskerettighetsrådgiver Lisa Winther er sentral i arbeidet med appellene, sammen med kollega Ed Brown. Lisa står daglig i forbindelse med NMØs internasjonale partnere, som igjen er i direkte kontakt med enkeltpersoner som utsettes for forfølgelse. FORFULGT! KRISTNE FENGSLES Kontakten med de berørte er veldig viktig, sier Lisa. Vi må vite hva de utsatte selv ønsker at vi skal bidra med. Og det er nødvendig å få saksopplysningene bekreftet, siden de fleste appellsakene har kompliserte hendelsesforløp, og den juridiske konteksten kan være uoversiktlig. Et fellestrekk ved våre appellsaker er juridiske overgrep mot uskyldige mennesker, fordi deres kristne tro eller handlinger ikke tolereres. Men grunnene til at de fengsles, kan være svært forskjellige. I land som Iran og Saudi-Arabia kan apostasi straffes med døden. I andre land dømmes kristne til lange fengselsstraffer under vikarierende motiver, som at de utgjør en trussel mot rikets sikkerhet eller er spioner for Vesten. Apellvenn: Fem minutter for friheten! I sentralasiatiske land har det de siste årene blitt vanligere å bruke falske anklager om narkotikakriminalitet eller pengeutpressing. Slike rettssaker vekker langt mindre internasjonal oppmerksomhet, enn når trosfriheten krenkes åpenlyst. BEHOVET STYRER Å arbeide med appelltjenesten krever evnen til å hive seg rundt med en gang noe skjer. Appelltjenesten er en behovsstyrt tjeneste, forteller Lisa ivrig. Derfor er den uforutsigbar, og vi kan ikke alltid planlegge hva som blir neste appellsak. Ofte er det mange saker vi gjerne skulle ha appellert for samtidig, mens andre ganger kan det ta lang tid å få bekreftet opplysningene. Derfor får vi ikke alltid ut appellene med helt jevne mellomrom, selv om målet er én appellsak hver måned. Men det er meningsfylt å kunne respondere så direkte på en aktuell situasjon, og for en bestemt person. OPPMUNTRINGSBREV I fjor høst ble det introdusert en ny type appellbrev, nemlig oppmuntringshilsener adressert direkte til den fengslede. Før jul ble appellvennene oppfordret til å sende julehilsener til de to fengslede pastorene Y Du og Y Co i Vietnam. Slike oppmuntringsbrev har en tosidig funksjon, forteller Lisa. For det første får de fengslede en sterk påminnelse om at de ikke er glemt, ofte i motsetning til det fengselsmyndighetene vil at de skal tro. Mange har ikke tilgang på bibler eller kristen litteratur, og å få tilsendt kort med bibelvers kan være svært trosstyrkende. For det andre, når det kommer brev etter brev adressert til én spesiell fange i et avsidesliggende fengsel, blir fengselsmyndighetene oppmerksomme på at verden følger med. Også dersom brevene aldri blir overlevert til fangen, kan slik oppmerksomhet føre til bedre soningsvilkår eller hurtigere saksgang. DE PÅRØRENDE Det kan også være krevende å stå nær mennesker som utsettes for urettferdighet og overgrep. Etter at dommen har falt, kan fanger bli sittende årevis i fengsel, og familiemedlemmer må leve med savn og ofte uten inntekt. Historiene til de nevnte pastorene Y Du og Y Co gjør dypt inntrykk. Familiene deres forteller at politiet har lovet dem at mennene vil bli satt fri, hvis de bare slutter å arbeide som pastorer. Kona til Y Du ble lovet et nytt hus hvis hun oppga sin kristne tro. Firebarnsfamilien er fattig, men kona svarte at selv om hun måtte dø, ville hun ikke fornekte troen sin. Lisa utdyper: Utfordringen for oss i Norge er å la oss inspirere av slike vitnesbyrd, uten å tenke at vår appellinnsats er ubetydelig i sammenlikning. Vår tid er dyrebar, ikke minst for andre enn oss selv. Kort sagt: Din underskrift, sammen med mange andres, kan utgjøre en uvurderlig forskjell! Lett for å glemme å sende inn appellbrevene? Da kan du: Gjøre det sammen med familien, som en felles aktivitet for ungdom og voksne. Gjøre det til en fast post på programmet i bibelgruppa eller misjonsforeningen. Kontakt NMØ for å bestille appellabonnement for en gruppe eller forening! BLI APPELLVENN! SMS: Send ROP til 2377 (koster 3 kr per melding du mottar/sender) E-POST eller BREV: Påmeldingsskjema på nettsidene våre. Eller send oss en e-post: post@nmio.no eller ring: 23 40 88 00 for å melde deg inn. Denne artikkelen stod på trykk i Ropet fra Øst nr. 1-2011 IRAN: PÅGÅENDE SAK Youcef Nadarkhani (34), en iransk husmenighetspastor, ble anklaget og funnet skyldig i apostasi (frafall fra islam) i september 2010. Dommen ble anket. Nadarkhani sier at han aldri har forlatt islam, fordi han ikke var praktiserende muslim da han ble kristen som 19-åring. Youcef er gift med Fatemeh, og sammen har de to gutter. (Fatemeh har selv sittet i fengsel, fra juni til oktober i 2010.) NMØ arrangerte appellaksjon for ham i januar 2011. I ankesaken i sommer, ble dødsdommen opprettholdt i Høyesterett. Men saken ble også sendt tilbake til den lokale provinsretten, for nøyere etterforskning av om han hadde vært en praktiserende muslim før konvertering til kristendommen. Dommen fra Høyesterett sa at dødsstraffen skulle annulleres hvis pastor Nadarkhani frasa seg troen. NMØ arrangerte en ny appellaksjon i september 2011. Så avgjorde provinsretten at pastor Nadarkhani ikke var en praktiserende muslim før han ble en kristen. Likevel bestemte de at han er skyldig i apostasi, fordi han er av muslimsk slekt. I løpet av dagene i retten ble Nadarkhani bedt om å frasi seg sin kristne tro for da ville dødsdommen annulleres. Dette nektet han konsekvent, og faren for henrettelse økte dramatisk. NMØ arrangerte så enda en appellaksjon en såkalt hasteappellaksjon med e-postbrev til Irans ambassade i Norge. Fremdeles er saken uavklart. Fra Norsk Misjon i Øst har vi fått oversendt 3 eksempler på at apelltjenesten fungerer. Er du villig til å gjøre en innsats? MEN: Sammen med andre lignende organisasjoner og engasjerte enkeltpersoner over hele verden, har NMØs appellvenner bidratt til at Iran helt tydelig kvier seg for å gjennomføre henrettelsen av Youcef Nadarkhani. Det internasjonale presset er blitt så sterkt. Og per i dag er det ennå ikke kommet noen endelig avgjørelse i saken. Domstolen har bedt Irans øverste leder, ayatollah Khamenei, om å gi råd i saken. Og der står den nå. Selv om Nadarkhani ikke er frikjent og/eller løslatt ennå, så tyder mye på at Iran prøver å finne en slags pussig «juridisk utvei» som gjør det juridisk mulig for dem å «la være» å henrette Nadarkhani selv om dødsdommen fremdeles er der. Det virker som om myndighetene synes det er plagsomt med det kraftige internasjonale presset. Altså: Det nytter! IRAN 2010-2011: TO EKTEPAR Fire kristne i en husmenighet i Iran ble arrestert den 4. september 2010: Pastor Vahik Abramian og hans kone Soni Keshish-Avanessian (bildet), og Arash Kermajani og hans kone Arezo Teymouri. Arrestasjonene var en del av en omfattende politikampanje mot kristne i byen Hamedan. De ble anklaget for å spre kristendommen, for å ha forbindelse med eksil-iranske opposisjonsgrupper og annen såkalt «antistatlig aktivitet». I mars 2011 hadde NMØ en appellaksjon for disse fire. Det samme gjorde mange lignende organisasjoner internasjonalt. Alle unntatt Vahik ble løslatt fra fengsel den 30. april. En stund senere (29. august) ble også Vahik løslatt og samtidig fastslo retten at alle anklager mot de fire kristne ville bli droppet. IRAN 2009-2010: TO KVINNER De to kvinnene Maryam Rostampour (27) og Marzieh Amirizadeh Esmaeilabad (30) ble fengslet 5. mars 2009. De ble plassert i det beryktede Evinfengselet i Teheran. Før de ble arrestert, var begge aktive i kristent arbeid og var med på å dele ut bibler. Under en rettshøring den 9. august 2009 ble de beordret til å frasi seg sin kristne tro, noe de nektet å gjøre. I fengselet pådro Marzieh seg ryggproblemer, en betent tann og intense hodepiner. Maryam fikk en alvorlig matforgiftning den siste måneden. I fengselet var det ingen medisinsk oppfølging. I oktober 2009 arrangerte NMØ en appellaksjon for Maryam og Marzieh. Det samme gjorde mange lignende organisasjoner internasjonalt. Den 18. november ble kvinnene løslatt etter 259 dager bak murene. Da var de blitt frikjent for anklagen om «antistatlig virksomhet», mens anklagen om apostasi (konvertering bort fra islam) og proselyttvirksomhet (forsøk på å omvende andre) ble opprettholdt. Men, endelig: Våren 2011 fikk de vite at de var blitt frikjent for alle anklager. Men Maryam og Marzieh ble av retten samtidig advart om at dersom de vender tilbake til noen som helst form for kristen aktivitet i Iran, vil det få alvorlige konsekvenser. Derfor forlot de hjemlandet Iran, lørdag den 22. mai, og søkte trygghet i et annet land. 32 Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4-2011 Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2011 33

Foto: SR Hanne Mathiassen framfører egne dikt Kai Andreassen med sterke sanger Guro Utne Salvesen med flott sang 1. november var det en spesiell konsert i Lund Kirke: Hanne Mathiassen, som har Down syndrom, framførte flere av sine fine dikt. Sammen med sangerne og musikerne Kai Andreassen, Odd Jakobsen, Guro Utne Salvesen og Solvor Kvåle Konstali sto hun for en spesiell og flott kveld i kirken. Kai Andreassen som hadde vært narkoman i mange år fortalte om sitt nye liv med Jesus. Kvelden dreide seg om det glade og triste, samt om kjærligheten. Fra bildebrikken Alle foto: SR Her er Barnegospel med solister i full aksjon under familiegudstjenesten i Lund Kirke 13.november. På motsatt side er det glimt fra forskjellige aktiviteter under misjonstivoliet etter høstakkefesten søndag den 2. oktober. 34 Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4-2011 Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2011 35

Retur: Lund og Heskestad Menighetsblad, 4460 Moi Det skrå lyset Det skrå lyset er her igjen, kommer inn til meg, fyller dagen min, danser over gulvet. I lyset er forventningene, kortere dager, gleder, minner, lys. Jeg tenker, og vet at snart, snart skal noe skje. I det skrå lyset er slutten og begynnelsen. Slutten på ett år, en sommer som snart har gått, og begynnelsen på noe nytt. Året har gitt meg nye minner, venner. Noen kom, andre dro sin vei. Livets store møter, er sterke og vare, og blir til små øyeblikk på veien. Veien i lyset. Noen dager er lyset svakt, som lyset i ei utgått lykt. Andre dager serkt som juni sol. Lyset på slutten av året, kommer litt på skrå, minner meg om det som var, og det som kommer. Ventetidslyset. Ventetiden på det lille barnet. Barnet som ble lagt i fanget til ei ung, nybakt mor. Kjærlighetsbarn, med håp, glede, fremtid. Fremtid for alle, til alle tider. Jeg håper lyset fra dette barnet, når inn til deg. Det magiske skrå lyset. Lyset som kan være vanskelig å se en kald desemberdag. Lyset som minner oss om at det er noe større, mektigere, dypere enn oss selv. Det gjelder bare å få øye på dette lyset. Lyset i blikket til ett lite barn. Åse Kvinen Røiland