GRØNØRA VEST RISIKIOVURDERING AV SEDIMENTER, TRINN 1

Oppdragsgiver Trondheim Havn IKS Rapporttype Datarapport 2015-2-6 GRØNØRA VEST RISIKIOVURDERING AV SEDIMENTER, TRINN 1

RISIKIOVURDERING AV SEDIMENTER, TRINN 1 2 (17) GRØNØRA VEST RISIKIOVURDERING AV SEDIMENTER, TRINN 1 Oppdragsnr.: 1350003780-004 Oppdragsnavn: Grønøra Vest Havn Orkanger. Risikovurdering av sedimenter, Trinn 1. Dokument nr.: Filnavn: M-rap-001-1350003780-004 Revisjon Dato 2015-2-6 Utarbeidet av Ulf Hauptfleisch Kontrollert av Guro Thue Unsgård Godkjent av Guro Thue Unsgård Beskrivelse Risikovurdering Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Mellomila 79 NO-7493 TRONDHEIM T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no

SEDIMENTUNDERSØKELSERRISIKIOVURDERING AV SEDIMENTER, TRINN 1 SAMMENDRAG I forbindelse med planarbeid knyttet til næringsutvikling ved Orkanger havn, har Rambøll utført en trinn 1 risikovurdering av marine sedimenter i område aktuelt for mudring og utfylling av kaiområde i sjø. Det er utført kjemiske analyser av 15 sedimentprøver fra området og gjennomført toksisitetstester på tre blandprøver innenfor tre delområder. Det kan konkluderes med at området er forurenset med hensyn på kobber og benzo(g,h,i,)perylen i nivåer som utgjør en miljørisiko. Det er også registrert nivå av TBT som utgjør en miljørisiko (tilstandsklasse IV), men påviste verdier er likevel innenfor fastsatt grenseverdi for trinn 1 risikovurdering. Prøvetakingen har vist at det kan forventes å finnes lommer med hot spots med høyere forurensningsnivå på deler av sjøbunnen. Det antas at sjøbunnens overflate med forhøyninger og fordypninger bidrar til at det vil kunne oppsamles høyre nivå av miljøgifter lokalt. Mudring og dumping er regulert i forurensningsforskriftens kapittel 22 og vil uansett forurensningsgrad utløse krav om tillatelse fra myndighetene. Ved valg av tiltaksmetode og utarbeidelse av søknad om tillatelse til mudring og utfylling av kaiområdet, må det tas hensyn til at området er forurenset for å hindre uønsket spredning av miljøgifter.

4 (17) SEDIMENTUNDERSØKELSER RISIKIOVURDERING AV SEDIMENTER, TRINN 1 INNHOLD 1. INNLEDNING... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Områdebeskrivelse... 5 1.3 Myndighetskrav... 6 1.4 Rapportens innhold... 6 2. KILDEKARTLEGGING/HISTORIKK... 7 3. SEDIMENTUNDERSØKELSER... 9 3.1 Prøvetaking... 9 3.2 Kjemiske analyser, kornfordelingsanalyser og toksisitetstester... 9 3.3 Risikovurdering trinn 1... 10 4. RESULTATER... 11 4.1 Observasjoner i felt... 11 4.2 Vanndybde... 11 4.3 Grunnforhold... 11 4.4 Kjemiske analyser... 11 4.5 Toksisitetstester... 12 4.6 Totalt organisk karbon (TOC) og korngradering... 13 5. RISIKOVURDERING, TRINN 1... 14 6. REFERANSER... 17 TEGNINGER Tegn.nr. Rev.nr. Tittel Målestokk M101 00 Oversiktskart 1:70 000 M102 00 Situasjonsplan 1:5 000 M103 00 Situasjonsplan 2 1:5 000 VEDLEGG 1. Profilbeskrivelser 2. Analyseresultater sammenstilt med Miljødirektoratets tilstandsklasser for sedimenter (TA-2229/2007) 3. Analyserapport fra Eurofins Norsk Miljøanalyse AS Rambøll

SEDIMENTUNDERSØKELSERRISIKIOVURDERING AV SEDIMENTER, TRINN 1 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Trondheim Havn IKS ønsker å utvikle og bygge en regionhavn på Grønøra Vest i Orkanger. Formålet er å kunne håndtere tre samtidige skip og behandle lastene effektivt. Det er lagt til grunn en snittstørrelse på 170 meter per skip ved planlagt kaiutforming, som gir behov for en hovedkai på minst 360 meters lengde og et tilsvarende stort manøverbasseng. Forskjellige utbyggingsstrategier vurderes (Figur 1). Alle varianter omfatter utfylling i planlagt kaiområde vest for Orkla og mudring i planlagt manøverbasseng /1/. Figur 1. Utbyggingsstrategier for Grønøra Vest i Orkanger. Opprinnelig forslag alternativ 1 er vist til venstre. Forslag til tilpasninger av løsningen er vist i midten (GV 1) og til høyre (GV 2), hvor omrisset av de opprinnelige alternativene 1 og 2 er stiplet på for sammenlikning /1/. Til høyre på tegningene er Orklas kanaliserte utløp (tegningene er ikke i målestokk). Trondheim Havn har engasjert Rambøll til å bistå med rådgivningstjenester som omfatter blant annet miljøtekniske undersøkelser av bunnsedimentene i Grønøra Vest. Tidligere undersøkelser, informasjon om historiske aktiviteter og fysisk utforming av området benyttes som bakgrunn for den miljøtekniske undersøkelsen. Oppdraget utføres som en trinn 1 risikovurdering i henhold til Miljødirektoratets veileder TA 2802/2011. 1.2 Områdebeskrivelse Planområdet Grønøra Vest er lokalisert på sørvestsiden av Orkdalsfjorden. Arealet som vil berøres av tiltaket er ca. 150 000 m 2 og defineres i henhold til Miljødirektoratets veileder for håndtering av forurensede sedimenter /9/ som et stort tiltak (>30 000 m 2 ). Berørt område i sjø og på land er illustrert i Figur 2. Området er avgrenset av Orklas kanaliserte utløp og deler av industriområde Grønøra i øst og sør, Skjenaldelvas munning i sør, Skjenaldelvas hovedstrømningskanal i vest og kanten på marbakken i nord. Ramboll

6 (17) SEDIMENTUNDERSØKELSERRISIKIOVURDERING AV SEDIMENTER, TRINN 1 Figur 2. Kommuneplan, revidert forslag fra Trondheim havn IKS, ikke i målestokk. 1.3 Myndighetskrav I sedimentsaker er det flere lover og forskrifter som er relevante; forurensningloven, forurensningsforskriften, vannforskriften, avfallsforskriften, havne- og farvannsloven, plan- og bygningsloven, naturmangfoldloven og kulturminneloven. Mudring og dumping er regulert i forurensningsforskriftens kapittel 22 og vil uansett forurensningsgrad utløse krav om tillatelse. Tiltaket ved Grønøra vest har et omfang og art (utfylling og mudring, > 30 000 m 2 ) som gjør at det før tillatelse kan gis forventes stilt krav fra myndighetene om kildekartlegging, sedimentundersøkelser, risikovurdering og naturkartlegging. 1.4 Rapportens innhold Denne rapporten inneholder en gjennomgang av historikk/kildekartlegging, resultater fra de miljøtekniske sedimentundersøkelsene og en risikovurdering (trinn 1). Undersøkelsene omfatter uttak av sedimentprøver for kjemiske analyser og toksisitetstester fra utvalgte stasjoner ved Grønøra Vest, og vurdering av resultatene i tråd med veileder for risikovurdering av forurenset sediment, TA 2802/2011 /17/. Rambøll

SEDIMENTUNDERSØKELSERRISIKIOVURDERING AV SEDIMENTER, TRINN 1 2. KILDEKARTLEGGING/HISTORIKK Sjøbunnen i planområdet er preget av en rekke fordypninger med mellomliggende rygger (Figur 3) som gjenspeiler tidligere bruk av område som masseuttak i sjø/2/. Vanndybde varierer mellom 5-10 m. Sørlig og sørøstlig del av planområdet er lokalisert i tidevannssonen, og blir delvis tørrlagt under fjære sjø. Vestlig del av planområdet er kjennetegnet av høy strømningshastighet og vanndybde som varierer mellom 1-5 m. Marbakken i nord begynner omtrent ved enden av dagens utløp for Orkla og terrenget faller bratt ned til 50 m vanndybde/3/. Figur 3. Sjøbunnskart av planområdet, røde og blå punkter representerer planlagte geo- og miljøtekniske undersøkelsespunkter (tegning er ikke i målestokk). Planområdet er del av et elvedelta, oppbygd av sedimenter som Orkla og Skjenaldelva har fraktet med seg og avsatt i sjøen utenfor sitt utløp (Figur 4, høyre bilde). Tidligere geotekniske undersøkelser har påvist friksjonsmasser av varierende kornstørrelse, hovedsakelig grus og sand men også enkelte siltpartier /4, 5, 6/. Orklas vassdrag dekker et nedbørområde på 3092 km 2 og elven har sitt utløp ved Orkdalsfjorden. Elven frakter med seg organisk materiale og sedimenter, samt metaller fra tidligere gruvedriftsområder oppstrøms /7/. Orkla er registret som et gruvepåvirket vassdrag pga. tilførsler av kobber og sink fra gamle gruveområder på Løkken /8/. Indre Orkdalsfjorden er Ramboll

8 (17) SEDIMENTUNDERSØKELSERRISIKIOVURDERING AV SEDIMENTER, TRINN 1 registrert som en vannforekomst med antatt stor grad av påvirkning fra utslipp fra punktkilder og avrenning fra diffuse kilder /8/. Figur 4. Ortofoto fra hhv. 2013 (venstre) og 1965 (høyre). På venstre bildet sees suspendert materiale som Orkla frakter til sjøs. Høyre bildet viser Orklas elvedelta. Kilde: Norge i bilder. Målestokk samsvarer ca. 200 m. Området hvor det er aktuelt med tiltak er ikke registrert som forurenset i Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabase, men i nærheten er det flere eiendommer som er registrert på grunn av forurensning 253/103; 257/1, 316, 323; 10/36, 665, 668 og 1/26, 400, 462, 466, 471) /8/. Forurensningen på alle disse lokalitetene er vurdert å være akseptabel med dagens areal- og resipientbruk, men det påpekes at det er knyttet usikkerhet til enkelte av disse forurensningenes omfang. GeoSubSea AS har i 2012 foretatt uttak og analyse av sedimentprøver i 4 stasjoner ved Grønøra Vest. Prøvedypet varierer mellom 4,3 m og 10,3 m. Alle prøvene ble tatt som overflateprøver med grabb. Analyseresultatene viser forurensning av benzo(a)pyren i tilstandsklasse II («God») i 3 av 4 prøver (rapporten angir ikke hvilke prøver). I en prøve ble det påvist forurensning med kobber i tilstandsklasse IV(«Dårlig») i overflatesediment med høy andel av silt (77 %). Det antas at kobberinnhold er knyttet til sedimentasjon av slam i en fordypning i sjøbunnen. PAH og TBT ble påvist i tiltsandsklasse I («Bakgrunn»), PCB ble ikke påvist /2/. Plassering av prøvepunktene er vist sammen med Rambølls prøver i situasjonsplan M102. Østlig del av planområdet er registrert i Miljødirektoratets database som et viktig bløtbunnsområde i strandsonen /8/. For mer omfattende beskrivelse av naturmiljø henvises til separat rapport: Miljøkonsekvenser ved utvikling av havneområdene ved Grønøra øst og Grønøra vest, Rambøll, 1350003780-005, 19.6.2014. Rambøll

SEDIMENTUNDERSØKELSERRISIKIOVURDERING AV SEDIMENTER, TRINN 1 3. SEDIMENTUNDERSØKELSER Undersøkelsene ble utført 13.-14.11.14 og 20.11.14 av miljørådgiverne Ulf Hauptfleisch og Geir Frode Langelo fra Rambøll. Prøvetaking av sediment er utført i tråd med Miljødirektoratets veileder for risikovurdering av forurenset sediment /12/. Det ble tatt ut totalt 15 sedimentprøver (M01-M12 og B01-B03) i forbindelse med undersøkelsen. To av prøvene er plassert utenfor det avgrensede tiltaksområdet (M06 og M08). Hensikten med disse prøvene er å få en oversikt over forurensningssituasjonen også i de tilgrensende områdene. 3.1 Prøvetaking Sedimentprøvene er tatt opp med en 20l Van Veen grabb /13/ i 12 stasjoner (M01-M12) fra båt. For hver stasjon er det laget en blandprøve, sammenstilt av 4 parallelle enkeltprøver (grabbhugg) tatt i tilfeldige posisjoner innenfor arealet for stasjonen. Blandprøvene fra hver stasjon representerer overflatesediment (0-10 cm) fra området og er pakket i 0,5 l glassemballasje og oppbevart kjølig før innsending til laboratoriet for kjemiske analyser. For uttak av prøvemateriale til toksisitetstester, ble det valgt ut tre områder. Områdene ble inndelt basert på fremtidig bruk og sedimentets egenskaper: Område 1 (B01)- representerer planlagt kaiområde, stasjon M04 (sandig sediment) Område 2 (B02) - representerer planlagt kaiområde, stasjon M01, M02, M03, M05 og M09 (leirholdig sediment) Område 3 (B03) - representerer planlagt manøverbasseng, stasjon M07, M10, M11 og M12 (leirholdig sediment) Prøvene ble i likhet med øvrige sedimentprøver tatt opp med en 20l Van Veen grabb fra båt. I område 1 ble det laget en blandprøve, sammenstilt av 4 parallelle enkeltprøver (grabbhugg) tatt i tilfeldige posisjoner innenfor arealet for stasjon M04. I område 2 og 3 ble det tatt 1 enkeltprøve ved hver stasjon, som deretter ble samlet til en blandprøve. Prøvematerialet ble pakket i 30 liters plastspann og oppbevart kjølig før innsending til laboratoriet. Prøvetatte stasjoner er koordinatfestete med GPS og er vist på situasjonsplan, M102. Vanndybde er avlest på stedet og korrigert med hensyn til tidevann på prøvetakingstidspunkt. Alle dybder i rapportens tekst og tabeller refererer seg til sjøkartnull i Sjøkartverkets høydesystem. 3.2 Kjemiske analyser, kornfordelingsanalyser og toksisitetstester Alle de femten sedimentprøvene er analysert for ulike kjemiske parametere og kornfordeling: Arsen (As) og tungmetallene krom (Cr), kobber (Cu), nikkel (Ni), kadmium (Cd), sink (Zn), bly (Pb) og kvikksølv (Hg). Tributyltinn (TBT) PAH16 PCB7 Totalt organisk karbon kornfordeling (<63m og < 2m). I tillegg ble tre sedimentprøver (B01, B02 og B03) analysert for porevannets toksisitet. Toksisitetstester på porevann inkluderer standardiserte tester med larver av østers Crassostera gigas (Thunberg, 1793) og DR-CALUX celler. Sistnevnte DR-CALUX test oppgir toksisitetsekvivalenter (TEQ) til Dioxin. Ramboll

10 (17) SEDIMENTUNDERSØKELSERRISIKIOVURDERING AV SEDIMENTER, TRINN 1 Kjemiske analyser og toksisitetstester er utført av Eurofins Norge, som er akkreditert for alle utførte analyser. Fullstendig analyserapport fra Eurofins er gitt i vedlegg 3. 3.3 Risikovurdering trinn 1 Trinn 1 er en forenklet risikovurdering hvor miljøgiftkonsentrasjon og toksisitet av sedimentet sammenlignes med grenseverdier for økologiske effekter ved kontakt med sedimentet. Trinn 1 dekker bare risiko for økologiske effekter, ikke risiko for human helse. Grenseverdiene for de kjemiske analysene samsvarer med grense mellom klasse II og III i Klifs system for miljøkvalitetsklassifisering av marine sedimenter (TA- 2229/2007). TBT er kunstig fremstilte tinnorganiske forbindelser og har vært i brukt siden 60-tallet som skipsimpregnering. Forbindelsene er klassifisert som miljøskadelig og giftig for mennesker. TBT finnes på grunn av høy persistens mot nedbrytning ofte i høye konsentrasjoner i havnesedimenter og kan akkumuleres i organismer /15/. TBT utgjør et særproblem i risikovurderingen. TBT er meget giftig overfor flere typer marine organismer, men bare moderat nedbrytbart i sedimenter. Det er derfor forventet overskridelser over grensen mellom klasse II og III (5 µg/kg) svært mange steder. Mye tyder også på at det enda ikke er kontroll over kildene til TBT i det marine miljøet. Det er derfor grensen for hva som regnes som akseptabelt nivå av TBT er hevet fra 5 til 35 µg/kg i veilederen til risikovurderingen (trinn 1). Toksisitetstester er inkludert i risikovurderingen for å dekke risiko fra samvirke mellom miljøgiftene og effektene av eventuelle toksiske stoffer som ikke er kjemisk identifisert. Dersom grenseverdiene overskrides, er den potensielle risiko av sedimentene ikke ubetydelig /17/. Rambøll

SEDIMENTUNDERSØKELSERRISIKIOVURDERING AV SEDIMENTER, TRINN 1 4. RESULTATER 4.1 Observasjoner i felt Værforholdene under feltarbeidet var sol og delvis skyet, lufttemperatur 4 C og svak vind (13./14.11). Den 20.11.14 var det under feltarbeidet sol og delvis skyet, lufttemperatur 0 C og svak vind. 4.2 Vanndybde I prøvetatte stasjoner varierte vanndybde mellom 0,52 og 10,82 m. Nøyaktige dybder for de ulike stasjonene er angitt i vedlegg 1. 4.3 Grunnforhold I stasjoner M01, M02, M03, M05, M07, M09, M10, M11 og M12 ble det registrert sediment med høyt innhold av finstoff, klassifisert som slam/14/. Sedimentet var plastisk og besto av et ca. 0,5-1 cm lysbrunt lag på overflaten, med en gråblå bunn. Prøvene var luktfrie, bare i stasjon M09 ble det registrert svak H2S-lukt i alle fire enkeltprøver. Mellom stasjonene viste sedimentet veldig liten variasjon i kornstørrelse, konsistens, farge og lukt. Det samme gjaldt for enkeltprøvene fra stasjonene, som også viste veldig liten variasjon. Figur 4. Sandsjømus (Echinocardium cordatum), stasjon M1(venstre). Sedimenter med høyt innhold av finstoff (slam) og noe skall og skallfragmenter av muslinger, stasjon M3 (høyre). I stasjon M04 og M08 (tørrfallsområdet) og M06 (Skjenelvas hovedstrømningskanal) ble det registrert relativt grove sedimenter. Prøvematerialet ble klassifisert som siltholdig sand (M04), grusholdig sand (M08) og sand, grus og steiner (M06)/14/. Enkeltprøvene fra stasjonene M04, M08 og M06 viste visse variasjoner i kornstørrelse, men liten variasjon i konsistens, farge og lukt. Profilbeskrivelser for samtlige stasjoner er gitt i vedlegg 1 og tegnet inn i M103. 4.4 Kjemiske analyser Analyseresultatene for sedimenter er sammenstilt med Miljødirektoratets system for klassifisering av sedimenter /11/, som angir fem tilstandsklasser basert på forurensningsgrad (Tabell 1). Tabell 1 Tilstandsklasser iht Miljødirektoratets veileder TA-2229/2007 Tilstandsklasse Beskrivelse I II III IV V Bakgrunn God Moderat Dårlig Svært dårlig Ramboll

12 (17) SEDIMENTUNDERSØKELSERRISIKIOVURDERING AV SEDIMENTER, TRINN 1 Analyseresultatene finnes sammenstilt med tilstandsklassifiseringen i vedlegg 2. Originale analyserapporter fra laboratoriet finnes i vedlegg 3. Resultatene viser konsentrasjoner av PCB7, arsen og tungmetallene krom, kadmium, bly, sink og kvikksølv innenfor tilstandsklasse I i alle de femten prøvene. Kadmium, nikkel, PAH16 og benso(a)pyren er påvist med konsentrasjoner innenfor tilstandsklasse II i henholdsvis en, sju, tre og tolv av prøvene. Analyseresultatene viser konsentrasjoner av kobber og TBT innenfor tilstandsklasse IV i stasjon M01. Blandprøve B02 er tatt fra område 2, som er det samme delområdet som stasjon M01 befinner seg (planlagt kaiområde, leirholdige sedimenter). I denne prøven er det også registrert konsentrasjon av kobber i tilstandsklasse IV, mens TBT er registrert noe lavere i tilstandsklasse 3. Den forholdsmessig høye konsentrasjonen av kobber i blandprøven fra område 2 skyldes trolig en kombinasjon av sjøbunnens struktur, med fordypninger og forhøyninger, og tilfeldigheter ved sted for kast av grabb for prøvetakingen. Blandprøvene fra de øvrige områdene klassifiseres innenfor tilstandsklasse I (B01) og tilstandsklasse II (B03). 4.5 Toksisitetstester Resultater fra toksisitetstesten med larver av Crassostera gigas (Thunberg, 1793) og DR-CALUX celler er vist i Tabell 2 og Tabell 3. Originale rapporter fra laboratoriet finnes i vedlegg 3. Testresultatene viser at grenseverdiene for DR-CALUX er tilfredsstilt. Resultatet for Crassostera gigas testen viser at konsentrasjonen av miljøgifter i vandig ekstrakt etter utlekking må overstige 10 g/l for å få en effekt på 50 % av populasjonen. Jo høyere verdi oppnådd, jo mindre toksisk er sedimentene. Til sammenligning er NOEC (no observed effect concentration) for denne testen 1,8 g/l. Sedimentene har ved tester vist lav toksisitet, og ansees dermed å utgjøre en ubetydelig risiko. Tabell 2 Resultater fra toksisitetstest sammenholdt med No Observed Effect Consentration (NOEC). Prøvenr. Prøvenr. Eurofins EC50-24h NOEC B01 439-2014-11250158 >10 g/l 1,8 g/l B02 439-2014-11250168 >10 g/l 1,8 g/l B03 439-2014-11250135 >10 g/l 1,8 g/l Tabell 3 Resultater fra DR-CALUX test sammenholdt med grenseverdiene for trinn 1 i risikovurdering av forurenset sediment (TA2802/2011). Prøvenr. Prøvenr. Eurofins Resultat Grenseverdi, trinn 1 B01 439-2014-11250158 0,38 ng/kg TEQ <50 mg/kg B02 439-2014-11250168 0,59 ng/kg TEQ <50 mg/kg B03 439-2014-11250135 2,1 ng/kg TEQ <50 mg/kg Rambøll

SEDIMENTUNDERSØKELSERRISIKIOVURDERING AV SEDIMENTER, TRINN 1 4.6 Totalt organisk karbon (TOC) og korngradering Totalt organisk karbon (TOC) sier noe om forholdet mellom tilførsel og nedbrytningshastighet av organiske partikler i sedimentene. Høy verdi for TOC viser høyt innhold av organiske materiale, som igjen tyder på dårlig forhold for nedbrytning og lavt oksygeninnhold i sedimentet. Organiske miljøgifter (hydrofobe) bindes lett til partikler/organiske partikler. Høyt TOC-innhold kan derfor innebære at organiske miljøgifter er godt bundet til sedimentene, og dermed er mindre tilgjengelige for eksponering. Tabell 4 Korngradering og totalt organisk karbon (TOC) i stasjoner M1-M12 og B01-B03 Stasjon Område <2m (leire) <63m (silt) TOC M01 2 6,9 10,7 1,4 M02 2 6,1 10,8 1,4 M03 2 6,5 10 1,8 M04 1 1,9 2,4 1,2 M05 2 5,5 10,7 1,8 M06-2,9 4,6 0,5 M07 3 6,3 11,7 1,4 M08 - <1 1,1 0,6 M09 2 4,9 7,9 1,4 M10 3 5,7 8,5 1,2 M11 3 6,7 13,2 2,0 M12 3 3,4 6,5 0,9 B01 1 1,1 1,2 <0,1 B02 2 8,7 15,8 2,0 B03 3 7,2 10,9 1,2 Resultatet av korngraderingen viser at det øverste laget av bunnmassene i tørrfallsområdet(stasjon M04 og M08) og Skjenelvas hovedstrømningskanal(m06) har en lav andel finstoff <63 m (1,1-7,5 %). I de resterende delene av prøvetatt område (stasjon M01, M02, M03, M05, M07, M09, M10, M11, og M12) finner vi en høyere andel finstoff <63 m (9,9-24,5 %) i det øverste laget av bunnmassene. Maksimalt innhold av TOC er lavt i alle stasjoner 2 %). Ramboll

14 (17) SEDIMENTUNDERSØKELSERRISIKIOVURDERING AV SEDIMENTER, TRINN 1 5. RISIKOVURDERING, TRINN 1 Prøvetatte sedimenter fra område 1 (M4), område 3 (M7, M10, M11 og M12), M6 (Skjenelvas hovedstrømningskanal) og M8 (tørrfallsområdet) klassifiseres innenfor tilstandsklasse II. Påvist forurensing i område 2 omfatter TBT og kobber og knyttes til finkornede partikler i sedimentet ved siden av Orklas kanaliserte utløp. Forurensningen er hovedsakelig forårsaket av utslipp fra maritim virksomhet (TBT og kobber) og avrenning fra tidligere gruvevirksomhet (kobber). Toksisiteten av sedimentet har vist tilfredsstillende resultat. I henhold til Miljødirektoratets veileder TA 2802/2011 ansees sedimentene å utgjøre en ubetydelig risiko dersom: Gjennomsnittskonsentrasjonen for hver miljøgift over alle prøvene er lavere enn grenseverdien for trinn 1, og ingen enkeltkonsentrasjon er høyere enn den høyeste av: 2 x grenseverdien Grensen mellom klasse III og IV for stoffet Toksisiteten av sedimentet tilfredsstiller grenseverdiene for alle testene Gjennomsnittskonsentrasjoner er sammenlignet med grenseverdien for trinn 1 i Rambøll

SEDIMENTUNDERSØKELSERRISIKIOVURDERING AV SEDIMENTER, TRINN 1 Tabell 5. Halv deteksjonsgrense er benyttet der enkeltparametere ikke er påvist over deteksjonsgrensen. Tabellen viser at alle gjennomsnittskonsentrasjonene er lavere enn grenseverdiene for trinn 1. Variasjonen i konsentrasjonene mellom prøvene viser at forholdet mellom medianverdien og den høyest observerte verdien er mindre enn 2 for metallene. For de fleste PAH forbindelsene samt for TBT er forholdet større enn 2. Dette gir en indikasjon på at det kan finnes hot spots med høyere konsentrasjoner av forurensninger i området. Det antas at sjøbunnens overflate med forhøyninger og fordypninger bidrar til at det vil kunne oppsamles høyre nivå av miljøgifter lokalt. Det er registrert overskridelser av grenseverdiene i trinn 1 risikovurderingen for kobber og benzo(g,h,i,)perylen. Overskridelsene er henholdsvis 1,31 og 1,81 x grenseverdien. Det er dermed ikke registrert overskridelser større enn 2 x grenseverdien for analyserte parametere i undersøkelsen. De høyeste enkeltverdiene for benzo(g,h,i)perylen er 0,033 mg/kg (M11) 0,038 mg/kg (M05). Disse er høyere enn grensen mellom tilstandsklasse III og IV for benzo(g,h,i,)perylen. De høyeste enkeltverdiene for kobber er 67 mg/kg (B02) og 63 mg/kg (M01). Disse konsentrasjonene er høyere enn grensen mellom tilstandsklasse III og IV for Kobber (55 mg/kg) /11/. Grunnet påvist innhold av kobber og benzo(g,h,i)perylen kan området ikke friskmeldes etter en trinn 1 risikovurdering. Mudring og dumping er regulert i forurensningsforskriftens kapittel 22 og vil uansett forurensningsgrad utløse krav om tillatelse fra myndighetene. Ved valg av tiltaksmetode og utarbeidelse av søknad om tillatelse til mudring og utfylling av kaiområdet, må det tas hensyn til at området er forurenset for å hindre uønsket spredning av miljøgifter. Ramboll

16 (17) SEDIMENTUNDERSØKELSERRISIKIOVURDERING AV SEDIMENTER, TRINN 1 Tabell 5 Gjennomsnittskonsentrasjoner sammenlignet med grenseverdi for trinn 1 risikovurdering. Stoff Målt sedimentkonsentrasjon i Trinn 1 grenseverdi forhold til trinn 1 grenseverdi (antall ganger): (mg/kg) C sed, max (mg/kg) C sed, middel (mg/kg) Maks Middel Målt sedimentkonsentrasjon Antall prøver Arsen 15 7,3 4,21733333 52 0,14 0,08 Bly 15 11 7,62666667 83 0,13 0,09 Kadmium 15 0,28 0,14166667 2,6 0,11 0,05 Kobber 15 67 39,54 51 1,31 0,78 Krom totalt (III + VI) 15 63 43,5333333 560 0,11 0,08 Kvikksølv 15 0,022 0,01386667 0,63 0,03 0,02 Nikkel 15 39 28,2666667 46 0,85 0,61 Sink 15 100 68,2 360 0,28 0,19 Naftalen 15 0,005 0,005 0,29 0,02 0,02 Acenaftylen 15 0,005 0,005 0,033 0,15 0,15 Acenaften 15 0,005 0,005 0,16 0,03 0,03 Fluoren 15 0,005 0,005 0,26 0,02 0,02 Fenantren 15 0,04 0,01473333 0,50 0,08 0,03 Antracen 15 0,005 0,005 0,031 0,16 0,16 Fluoranten 15 0,094 0,03486667 0,17 0,55 0,21 Pyren 15 0,073 0,03013333 0,28 0,26 0,11 Benzo(a)antracen 15 0,028 0,0152 0,06 0,47 0,25 Krysen 15 0,039 0,01986667 0,28 0,14 0,07 Benzo(b)fluoranten 15 0,047 0,02373333 0,24 0,20 0,10 Benzo(k)fluoranten 15 0,017 0,0072 0,21 0,08 0,03 Benzo(a)pyren 15 0,04 0,0196 0,42 0,10 0,05 Indeno(1,2,3-cd)pyren 15 0,028 0,014 0,047 0,60 0,30 Dibenzo(a,h)antracen 15 0,014 0,0056 0,59 0,02 0,01 Benzo(ghi)perylen 15 0,038 0,0176 0,021 1,81 0,84 Tributyltinn (TBT-ion) 15 0,026 0,00328 0,035 0,74 0,09 Rambøll

SEDIMENTUNDERSØKELSERRISIKIOVURDERING AV SEDIMENTER, TRINN 1 6. REFERANSER /1/ Trondheim Havn IKS. 10.07.14. Høringsuttalelse til kommuneplanens arealdel 2014-2025, Orkdal kommune. /2/ GeoSubSea AS. 16.10.12. Miljøtekniske grunnundersøkelser: Grønøra vest og Grønøra øst, Orkanger, Trøndelag. Rapport. /3/ GeoSubSea AS. 09.08.13. Modellering og areal-/volumenberegninger, Grønøra vest, Orkanger. Rapport. /4/ Rambøll Norge AS. 04.07.11. Trondheim Havn. Havneutbygging Grønøra Vest, Orkanger. Rapport nr. G-rap-001 6100340. /5/ Multiconsult AS.19.12.12. Trondheim Havn. Grønøra øst og vest. Rapport nr. 415493 RIG-RAP-001. /6/ Rambøll Norge AS. 25.04.14. Utbygging av havne- og industriområde nordover. Geoteknisk Vudering. Memo 01 1350003780 Grønøra, version 0. /7/ Rådgivende Biologer AS. 2009. Miljøundersøkelse i Orkdalsfjorden 2008-2009. Rapport nr. 1225. /8/ www.miljostatus.no, sist besøkt 02.01.2015 /9/ Klima- og forurensningsdirektoratet 2012. Veileder for håndtering av sedimenter. TA- 2960. /10/ Miljøverndepartementet 1983. Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven), kap 2, 11. /11/ Klima- og forurensningsdirektoratet 2007. Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. TA-2229. /12/ Klima- og forurensningsdirektoratet 2007. Veileder for risikovurdering av forurenset sediment. TA-2230. /13/ Ursing, E. 1954. Efficiency of marine bottom samplers of the van Veen and Petersen types. Medd. Danmarks fiskeri og havundersøgelse, Ny Ser. 1:1-8. /14/ www.ngu.no/mareano/kornstorrelse.html, sist besøkt 02.01.15 /15/ Norsk institutt for vannforskning 2006. Forurensning i bunnsedimenter i sjøområder med havner i Hordaland, Møre og Romsdal, og Sør Trøndelag 2004. TA-2142. /16/ http://www.miljostatus.no/tema/ferskvann/miljogifter_ferskvann/avrenning-fra-gruver/, sist besøkt 02.01.15 /17/ Klima- og forurensningsdirektoratet, Veileder, Risikovurdering av forurenset sediment, TA 2802/2011. Ramboll