Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi Tatt til orientering av instituttstyret 18. oktober 2011 (sak ISTN-IKM 08/11). Instituttets årsrapport for kvalitet 2010/2011 Dato: 10. oktober 2011 1 Organisering av arbeidet med kvalitet på instituttet Denne årsrapport blir noe mangelfull fordi IKM høyst uventet mistet sin instituttleder i februar 2011. Det har vært gjennomført tidligdialog høst 2010 og utfyllende rapport foreligger. Det ble også gjennomført tidligdialog vår 2011 men oppsummerende rapport synes å mangle. 10 emner ble sluttevaluert høst 2010, 6 emner ble sluttevaluert vår 2011. Evalueringene antyder at kvaliteten jevnt over er rimelig. Revisjonen av instituttets studieplaner våren 2011 ble gjennomført ved at prodekanen for undervisning tok over oppgavene til den manglende instituttleder. 2 Studium/studieområder 2.1 Oversikt Instituttet har to bachelorstudier, bygg (studieretning konstruksjonsteknikk) og maskin. Begge disse studier har god søkning og oppfyller måltallene. Tabell Antall studenter utført bacheloroppgave 2009 2010 2011 Bygg konstruksjonsteknikk 36 48 36 Maskin 33 38 37 Instituttet har to masterstudier, Offshoreteknologi (med spesialiseringene marin- og undervannsteknologi / industriell teknologi og driftsledelse) og Konstruksjoner og materialer (med de tre fordypninger i byggkonstruksjoner / offshore konstruksjoner / maskinkonstruksjoner). Studiet i offshoreteknologi gis på engelsk og har eget internasjonalt opptak. Masterstudiene har rimelig god søkning. Tabell Antall studenter utført masteroppgave 2009 2010 2011 Offshoreteknologi - Industriell teknologi og driftsledelse 10 13 13 - Marin- og undervannsteknologi 9 17 12 Konstruksjoner og materialer 19 13 32 - Bygg 16 8 19 - Offshore 0 0 7 - Maskin 2 2 5 - Energi 1 3 1 Master Offshore Technology - Industrial Asset Management 5 4 5
- Subsea Technology 6 7 5 Nøkkeltall 2009 2010 Utvekslingsstudenter (utenlandske som kommer til oss) 5 8 Utvekslingsstudenter (våre studenter som reiser ut) 27 31 Studenter pr faglig tilsatt (*) 20.3 16.9 Kandidatproduksjon ph.d. 5 2 (*) Database for statistikk om høgre utdanning http://dbh.nsd.uib.no/statistikk/ 2.2 Program og emneutvikling Det bebudede masterstudiet i bærekraftig energiteknologi ble trukket høst 2010 fordi det utlyste professorat i energi og miljø ennå ikke var besatt. Som resultat ble studieprogrammet endret ved at fordypningen i energiteknologi (under masterstudiet konstruksjoner og materialer) ble tilbudt en siste gang. Emnet BIM130 Roterende maskiner (5 sp) foreleses siste gang høst 2011. Dette erstattes av et nytt emne MBE150 Roterende maskiner (10 sp) som foreleses første gang vår 2012. Et mål var å ta opp studenter til masterstudiet i Bærekraftig energiteknologi fra høst 2011. Dette er ikke blitt oppnådd. Ved semesterstart var kun 4 studenter registrert på dette masterprogrammet (måltall 15). For å spare ressurser ble det besluttet at den opprinnelige studieplan ikke skulle gjennomføres. 4 studenter på bærekraftig energiteknologi fikk derfor utarbeidet personlig tilpassede studieplaner. Et mål var å få ansatt en professor i energi i miljø. Dette er ikke oppnådd. Stillingen ble utlyst for andre gang 31.08.2010. Status pr. i dag er at det bare gjenstår en søker som kan være aktuell å innkalle til prøveforelesning og intervju. Forutsetningen for å tilby masterstudiet i bærekraftig energiteknologi har vært at denne stillingen blir besatt. Instituttet er karakterisert av et stort antall studenter i forhold til antall vitenskapelig ansatte. Det er 16.9 studenter pr faglig ansatt, som er det høyeste tallet ved fakultetet hvor gjennomsnittet er 12.4 studenter pr faglig ansatt. Instituttet er kritisk underbemannet med hensyn til veiledningskapasitet av bachelor- og masteroppgaver. Instituttet er tvunget til å bruke timelærere i mange emner. Denne situasjonen er ikke holdbar, kvaliteten på instituttets studier kan ikke opprettholdes med mindre antallet vitenskapelig ansatte økes. Et mål var å få minst to nye vitenskapelig tilsatte i bygg konstruksjonsteknikk. Dette målet er bare delvis oppnådd, en ny f.amanuensis i konstruksjonsteknikk ble tilsatt 01.08.2011. Arbeidet med å skaffe folk i de vitenskapelige stiller må derfor fortsette med uforminsket kraft. Instituttet har for tiden lyst ut to stillinger i konstruksjonsteknikk og en prof II stilling i betongteknologi. Det planlegges å lyse ut det ledige professoratet i mekaniske fag innen kort tid (stillingen etter Snæbjørnsson, som sluttet sommer 2011). Et annet viktig mål må være å sikre framtiden for masterstudiet i marin- og undervannsteknologi, som synes å stadig øke i popularitet. Det økende antall studenter, kombinert med 2
aldersfordelingen av det vitenskapelige personalet innen fagområdet, gjør det helt nødvendig å lyse ut stillinger i nærmeste framtid. Fortsette arbeidet med å øke antallet vitenskapelig tilsatte i bygg (konstruksjonsteknikk). Ansette ekstra ("duplisering") i marin- og undervannsteknologi i en overgangsperiode, for å få nok veiledningskapasitet for masteroppgaver og for sikre kontinuitet. 2.3 Rekruttering og opptak Et mål var å se antall tilbud som sendes ut til de tre- og femårige studier i sammenheng. Et mål har vært å oppnå måltallene for masterstudiene. De offisielle opptakstallene fra universitetet gir ikke helt korrekt inntrykk. I tillegg til de som ble tatt opp høst 2011 kommer de interne overgangene fra 3-årig til 2-årig og at noen søkere til femårig masterprogram allerede har bachelorgrad og ønsker starte direkte på et 2-årig masterstudium. Når man tar hensyn til slike effekter finner man at det faktiske antall studenter som følger masterprogrammene er minst lik måltallene. Søkertallene er rimelig gode for masterprogrammene ved instituttet, men antall studenter som faktisk ønsker å starte sine studier er likevel i underkant av måltallet. Man kan vurdere å overbooke i mye større grad enn det vi gjorde i årets opptak. Men da må instituttet ta risikoen med at det kan komme flere enn man har ressurser til. Men tallene fra antall tilbud gitt til antall møtt tyder på at vi kan være langt mer modige her. Til det internasjonale masterstudiet i Offshore technology ble det tatt opp 28 studenter høst 2011 som er nær måltallet 30. Disse fordeler seg slik, 14 industrial asset management, 8 subsea technology og 6 på risk management (IØRP). Et mål har derfor vært å få en jevnere fordeling mellom de ulike fordypningene for masterstudiet i Konstruksjoner og materialer. Her har det vært mange studenter på fordypningene i bygg- /offshorekonstruksjoner og færre studenter på fordypningen i maskinkonstruksjoner. For opptaket høst 2011 har man for første gang prøvd direkte opptak til fordypningene. Dette resulterte i 22 studenter på fordypningene bygg/offshore og 10 studenter på fordypningen maskinkonstruksjoner. Målet om en jevnere fordeling kan derfor sies å ha blitt oppnådd. Ordningen med direkte opptak bør videreføres. Men fremdeles er det ønskelig å få et høyere søkertall til maskinkonstruksjoner. Antall utvekslingsstudenter er som vist i tabell. Merk at innreisende utvekslingsstudenter tar ofte emner på tvers av institutt og studieprogram. Dette gjør at de kan ta emner og følge disse på instituttet, men at de er registrert på et annet institutt/fakultet. Eksakte tall på disse kan derfor være vanskelig å definere instituttvis. Utveksling: H-08 V-09 H-09 V-10 H-10 V-11 H-11 Inn 9 3 2 2 6 2 5 Ut 3 12 15 10 21 8 5 3
Instituttet mottar langt færre utenlandske studenter enn de som reiser ut. Det bør legges til rette for at vi kan motta flere utenlandske studenter ved å studietilbud på engelsk. Fortsette å se antall tilbud som sendes ut til tre- og femårige studier i sammenheng. Fortsette med direkte opptak til fordypningene i konstruksjoner og materialer for å få en jevnere fordeling Vurdere en navneendring av fordypningen i maskinkonstruksjoner for å øke søknadstallet Vurdere engelskspråklig tilbud for masterstudiet i konstruksjoner og materialer. 2.4 Studiestart og studiegjennomføring Et mål var at studiestart og mottak skulle gjennomføres som tidligere år. Studiestarten organiseres hovedsakelig av fakultet og universitet. Ved semesteråpning (tirsdag 16. august 2011) holdt instituttet to møter for de nye bachelorstudentene i bygg og maskin hhv. En uke etter semesteråpning (tirsdag 23. august 2011) holdt instituttet fire møter for de nye masterstudentene i offshore marin- og undervann, offshore industriell teknologi og driftsledelse, konstruksjoner og materialer, bærekraftig energiteknologi). Disse møtene var bortkastet, nesten ingen studenter møtte opp fordi de ikke hadde mottatt noe informasjon. Et mål var å bedre gjennomføringsgraden for ph.d. studenter. Et slikt mål kan bare oppnås på lengre sikt. Gjennom medarbeidersamtaler med ph.d. studenter er det poengtert at de skal fokusere på sitt dr.grads arbeid og ikke delta i annen aktivitet (f.eks. undervisning) med mindre det gagner dr.grads prosjektet. Spesielt skal ingen ph.d. studenter ved instituttet delta i undervisning uten etter ordre fra instituttleder. Videre bør instituttleder, i forbindelse med fordeling av stipendiat-stillinger, ta hensyn til de ulike veilederes forhistorie når det gjelder å få stipendiatene ferdig i løpet av tilsettingsperioden og når det gjelder konflikter mellom veileder og stipendiat som skaper avbrudd eller forsinkelser. Studiestart og mottak gjennomføres som tidligere år, men ingen orienteringsmøter holdes for masterstudenter med mindre de er blitt skikkelig orientert på forhånd. Fortsette det langsiktige arbeid for å oppnå økt gjennomføringsgrad for ph.d. studenter 2.5 Studieavslutning, prøving og resultat Ingen kommentarer 2.6 Læring og studiemiljø Et mål var en aktiv bruk av emnevalueringer. Dette målet kan sies å være oppfylt, evalueringer er gjennomført etter instrukser fra fakultetet og fungerer som stikkprøve kontroller av kvaliteten på undervisningen i de ulike emner. Et mål var å etablere nytt kontorlandskap for ph.d. studenter; evt. også cellekontorer, i tidligere måleteknikk lab. Dette er gjennomført, rom D-208 har i dag 6 arbeidsplasser for ph.d. studenter. Arbeidsplassene er ikke fullgode, man burde f.eks. vurdere å gjøre arbeidsplassene mer skjermet, f.eks. 4 arbeidsplasser i dette rommet. 4
Et mål var å ferdigstille planer inkl. finansiering for nytt laboratoriebygg. Dette mål er i ferd med å bli virkeliggjort, siden universitetets styre nå har vedtatt å starte byggingen av det ny laboratoriebygget. Ved instituttet er det bare 15 PC arbeidsplasser for maskinstudenter på rom D-258. Dette rommet vil utvides ved å slå det sammen med naborommet D-256 (TEM rommet) når det gamle transmisjonselektronmikroskopet fjernes. Utvide PC-laben for maskinstudenter ved å slå sammen D-258 og D-256 (TEM rommet) Framskaffe tilstrekkelig antall gode arbeidsplasser for ph.d. studenter ved (eller nær) instituttet 2.6 Støttende prosesser Instituttet har egen administrasjon i rom E-266. Her har studiekonsulenten kontor og instituttet har egen ekspedisjon for mottak av studenter. Gledelig var at fakultetet opprettet en ny fast sekretærstilling for ekspedisjonen (den var tidligere betjent av en lærling), og stillingen ble besatt august 2011. Det er viktig, både for studenter og instituttets ansatte, at instituttadministrasjonen fungerer godt. Videreutvikle kompetansen av instituttets administrativt ansatte Utvikle gode og effektive arbeidsrutiner i instituttadministrasjonen. Per Skjerpe Instituttleder 5