Idrettsråd OG SVØMMEANLEGG
Organisasjon
Idrettsråd Fellesorgan for idretten i kommunene Organisert i NIF gjennom idrettskretsene og underlagt NIFs lover og vedtekter. Idrettsrådene består av alle idrettslagene i kommunen som er medlemmer av NIF. Alle kommuner med flere enn tre idrettslag skal ifølge NIFs lovverk ha et idrettsråd. Idrettslag med medlemskap i NIF blir automatisk medlem i idrettsrådet i sin kommune.
Idrettsråd Idrettsrådet består altså av idrettslagene i kommunen, og idrettsrådets styre velges på idrettsrådets årsmøte. Alle saker som er av felles interesse for idretten skal sendes til kommunene gjennom idrettsrådet. Bedriftsidretten er knyttet til idrettsrådet gjennom representasjonsretten i lovnorm for IR 9.
Idrettsråd Idrettsrådet skal arbeide for best mulige forhold for idretten i kommunen. Idrettsrådet skal være en arena for samarbeid mellom lagene, mellom lagene og de kommunale myndigheter og mellom lagene og idrettskretsen. Arbeidet skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. All idrettslig aktivitet skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet.
Idrettsråd I mange kommuner fungerer idrettsrådet svært bra, men på landsbasis gjenstår en del før idrettsrådet gjennomgående kan fremstå som det kraftfulle organ på lokalplanet som det bør være. Godt fungerende idrettsråd. Bla. som idrettens talerør overfor det offentlige på kommunenivå, er av avgjørende betydning for om vi skal lykkes med å utvikle idretten og styrke idrettslagenes aktivitetstibud, rammevilkår og idrettens rolle i samfunnet.
Idrettsråd Blant idrettsrådets oppgaver er formidling av idrettslagenes anleggsbehov til kommunale myndigheter, og sammen med kommunen prioritere anlegg. Fordele tilskuddene til Lokale aktivitetsmidler (LAM).
Lokal betydning Der idrettsrådene fungerer har disse stor betydning for den lokale aktivitetsutvikling i kommunen. Idrettsrådet er det organisasjonsledd som har størst nærhet til idrettslagene, og som har best kompetanse til å ivareta den helhetlige utviklingen av idretten lokalt. Idrettsrådene skal sammen med kommunen gjøre prioriteringer i forhold til Kommunedelplan for anlegg til idrett og friluftsliv.
Lokal betydning Jobbe med kommunene for å styrke idrettens rammebetingelser Økonomisk - kommunal støtte Anlegg til trening og konkurranser Legge til rette for mangfoldet i idretten. Vi får flere og flere særidrettslag, det er derfor viktig å ha et organ som ser helheten i idrettspolitikken på lokalt nivå. Forankre NIFs politikk lokalt
Anlegg Kommunedelplan for anlegg for idrett- og friluftsliv. Alle kommuner skal ha en slik plan, rulleres ofte hver 2 eller 4 år. Alle anlegg som skal ha tippemidler må være oppført i denne planen. Idrettsrådet er kommunens samarbeidspartner i utarbeidelse og prioritering.
Svømmeanlegg Svømmeanlegg er kostnadskrevende anlegg. Når denne type anlegg prioriteres inn vil det ta store deler av kommunens idrettsbudsjett, og tippemidler. Det er derfor viktig å ha idretten med når dette skal rulleres inn på prioriteringslistene, for å skape forståelse av viktigheten av et slikt anlegg. Og øke den totale potten til idretten i perioden. Idrettsrådet SKAL sørge for allsidighet i aktiviteten. Som sagt i vår anleggsundersøkelse så klarer vi ikke å legge til rette for alle våre grener heller, vi mangler anlegg.
Hvordan formidle behovet Det er viktig å utarbeide en argumentasjonsliste. Her belyses Hvorfor svømmebasseng Dokumenter avvik mellom anleggsdekning og behov. Svømmeidrettens fortreffelighet Klubbens skryteliste Hva har vi behov for Type basseng Treningsbassen eller konkuransebasseng. Det er viktig å være realistisk her, men anlegget MÅ dekke idrettens behov i forhold til trening. Plassering Finansiering
Svømmeanlegg mer enn idrettsanlegg Svømmeklubbene bruker bare 10% av brukstiden i et anlegg. Finansieringen bør derfor ikke taes fra idrettsbudsjettet alene, men i de aller fleste tilfeller er det det som skjer. I forhold til mange andre anlegg trekker et svømmeanlegg ut mange spillemidler, men i forhold til totalkostnadene på anlegget er dette ikke mange %.
Spillemidler Basseng (opplæringsbasseng) 12,5 x 8,5 m Tilskudd: 1/3 inntil kr 2 500 000 Basseng (treningsbasseng) 25,0 x 12,5 m Tilskudd: 1/3 inntil kr 10 000 000 Basseng (konkurransebasseng) 25,0 x 15,5 m Tilskudd: 1/3 inntil kr 12 000 000 Basseng større enn 25m: Tilskudd etter særskilt vurdering av departementet
Spillemidler Det er en del tilleggsmidler å hente ut for særskilte tiltak. Opplæringsbasseng Rullestolrampe Styrketreningsrom Hev- og senkbare bunner Sikkerhets-/overvåkningsutstyr Stup Sosiale rom
Samarbeidspartnere Skole er en av de store brukerne av bassengene. Helse og rehabilitering Svømmebasseng er utmerket som rekreasjon for folk i alle aldre, i tillegg til opptrening etter skade. Kommunal eller privat driftsoperatør. De større bassengene har uten unntak tilbud for publikum.
Hvem er den store bidragsyteren Kommunen er den parten som legger mest midler i anlegget. Det er derfor viktig å få idrettsrådet med på laget når anlegg skal prioriteres inn på kommunedelplanen. Begynn tidlig med informasjon og påvirkning, det kan ta flere år å få rullet inn anlegget. Har idretten en samlet prioritering er sannsynligheten for å få gjennomført prosjektet stor.
Ta del i debatten Det er viktig for svømmeklubbene å engasjere seg i beslutningsprosessene. Sørg for å komme i posisjon til å være med i debatten. Send inn forslag til valgkomiteen til idrettsrådet og foreslå representanter fra svømmemiljøet.