Potensial og strategi

Like dokumenter
Kulde- og varmepumpetekniske prosesser Mandag 5. november 2012

BioCarb+ NFR KPN prosjekt MNOK. Enabling the biocarbon value chain for energy

Geotermisk energi. Inga Berre

Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign

Smarte Hjem & Bygg Kan vi lage bygninger uten utslipp av klimagasser?

IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg

Anvendt Prosessteknologi

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE)

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Hvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd

Fremtidens energisystem

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator

Best Practice FTI - HighLift

Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor.

Energiprogrammet. Norwegian Clean Energy Cluster. Energirike konferansen Energiprogrammet «Norwegian Clean Energy Cluster»

Rekrutteringsstrategi for SFI-SIMLab (og SFI-CASA)

CO 2 -håndtering har den en fremtid?

Innspill fra NTNU. Arne Bredesen Leder TSO Energi, NTNU. Renergis Dialogmøte NTNU, 27. september 2011

Refleksjoner om kunnskapsstrategi, regional rolle og utvikling

En bred og samlende FoU-strategi for energisektoren!

Enovas industrisatsing

Virkemidler for bærekraftig prosessindustri. PROSIN konferansen Fevik august 2012 Spesialrådgiver Tor Mühlbradt

Energi21- energiforskning for det 21 århundre

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?

Stortingsmelding om energipolitikken Oppstartmøte

Hvordan ruster NTNU seg til økende Bilde krav om samfunnsansvar og impact? NARMA 5 mars 2019

Bioenergilandslaget strukturert forskning for å nå 14 TWh-målet

FoU-aktiviteter i NCE Smart-nettverket. Stig Ødegaard Ottesen

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Akademisk frihet under press

Kunnskap for en bedre verden 1

strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter

Energiframskrivning mot 2050

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen

Compact and efficient technology for particle separation Trondheim, 5. mai 2017 Jo Terje Lestum Project controller

Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU

ENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill. Eline Skard, ENERGIX-programmet

Innsatsgruppe Fornybar termisk energi. IG Leder Mats Eriksson, VKE Energiforskningskonferansen

Innovasjonssenteret COIN Utvikling av attraktive bygg og anlegg i betong

Finansieringsmuligheter i EU - noen eksempler

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Cleantuesday. Hybrid Energy AS. Waste Heat Recovery: Technology and Opportunities. Hybrid Høytemperatur Varmepumpe. 11 Februar 2014.

Forslag til. KMB-prosjekt vedr. miljøvennlig nettregulering

FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Hvordan få bedriftspartnere aktivt med i senterets virksomhet

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Drypp fra forskning innen produksjon, prosessering og transport

Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? -

Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Presentasjon av HPC og HET teknologien. Av Sjur A Velsvik Eldar Eilertsen

INTPART. INTPART-Conference Survey 2018, Key Results. Torill Iversen Wanvik

Enovas Industrisatsing. Teknologisk Møteplass 22. oktober 2010 Marit Sandbakk Enova SF

Smarte prosumenter. Om hvordan et effektivt samspill mellom teknologi og marked/forretningsmodeller kan skape merverdier

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft

Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER. Jørn Stene

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet

Bedre design ved hjelp av modellering og simulering

Bruk av brenselceller til fremdrifts- og kraftforsyning i skip

ABB May 21, Slide 1

Centre for environmental design of renewable energy. Arnt Ove Eggen CEDREN Centre Manager

Hvordan kan Europas energirevolusjon påvirke nordisk og norsk skogsektor?

Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur "Norske investeringer i infrastruktur i et internasjonalt perspektiv"

Grønn vekst. Konferanse om energiøkonomisering Longyearbyen

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Horisont 2020 Sikker, ren og effektiv energi- Workshop utlysninger Energy efficiency. Mari Lyseid Authen NCP Energi, Forskningsrådet

CREATE Senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi. CREATE Merdmiljø workshop 4. november 2010

Energiutfordringen og behovet for kompetanse. Reidar Müller Olje- og energidepartementet

Motivasjonen for Styr Smart i Smart Grid

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll

Transkript:

Forskningsbasert innovasjon for energieffektivisering i industrien Potensial og strategi Energiuka 2010, 4. februar 2010 Seniorforsker Grethe Tangen, SINTEF Energi CREATIV prosjektleder

Potensial for reduksjon i CO2 utslipp Energy efficiency offers the biggest scope for cutting emissions End-use efficiency is the largest contributor to CO2 emissions abatement in 2030, accounting for more than half of total savings in the 450 Scenario, compared withthe Reference Scenario. IEA WEO 2009

Enovas Potensialstudie for energieffektivisering i norsk industri: 14 Betydelig potensial for energieffektivisering er identifisert 12 10 8 TWh 6 12 TWh 10 TWh 4 5 TWh 2 0 Lønnsomt Lønnsomt med infrastruktur Ikke lønnsomt

Potensial for energieffektivisering innen områder fokusert i CREATIV

CREATIV Fakta Formålet med CREATIV er å demonstrere at det norske stasjonære energiforbruket i industrien og klimagassutslippene kan reduseres med 25% innen 2020 Utvikle ny kunnskap og innovativ teknologi for utnyttelse av overskuddsvarme samt effektive varme- og kuldeprosesser Utdanne spesialister innen energieffektivisering Formidle eksisterende og ny kunnskap til industri og akademia nasjonalt og internasjonalt KMB prosjekt støttet av Norges Forskningsråd og industripartnere Totalt budsjett 52 MNOK pluss 26 MNOK egeninnsats Prosjektperiode 2009-2013

Forskningsmessig grunnlag for energieffektivisering i industrien Energieffektivisering ved bruk av varmepumpende teknologier Store mengder overskuddvarme Behov for varme og kulde Behov for strøm Potensial for mer effektiv energibruk Vitenskapelige utfordringer: Elektrisitetsproduksjon fra overskuddsvarme Utnyttelse av termisk energi Industriell ventilasjon Lagring av termisk energi Kjøling Termisk prosessering Anvendelsesområder Metallurgi Treforedling og papir Fiskeri Matproduksjon Supermarkeder Metoder: Teoretiske studier og analyser Modellering, simulering og optimalisering Eksperimenter i laboratoriene Bygging av prototyper Utprøving i industriens anlegg

Technology innovation and exploitation of results (SP1) Electricity production from surplus heat (SP2) m2.wnymedia.net/files/2009/11/innovation.jpg ORMAT Education program (SP5) Utilisation of thermal energy (SP3) Efficient heating and cooling (SP4)

m2.wnymedia.net/files/2009/11/innovation.jpg SP1 Technology innovation and exploitation of results Identifisere og fremme muligheter for innovasjon og verdiskaping i CREATIV, og sikre relevans og hensiktsmessig gjennomføring av forskningen Definere og tilrettelegge innovasjonsprosesser i CREATIV Koordinere valg av relevante casestudier blant industripartnernes prosesser/anlegg Evaluere potensialet i teknologier under utvikling

SP2 Electricity production from surplus heat Utvikle lønnsomme og bærekraftige løsninger for kraftproduksjon basert på lavtemperatur varme 20 % bedre virkningsgrad ved utnyttelse av overskuddsvarme med T < 200 C Naturlige arbeidsmedier Utvikle og teste komponenter kritiske for ekspansjonsmaskiner ORMAT øre/kwh Redusere kapitalkostnader ved å bidra til mer kompakte systemer Forbedret prosessintegrasjon og mer optimal design Etablere grunnlag for industrielle pilotanlegg som kan videreføres som spin-off prosjekter Dagens energi pris 100 C for væske 200 C for gass Varmekilde temperatur

SP3 Utilisation of thermal energy Energieffektiv utnyttelse av LT varme til industrielle formål Nye konsepter for produksjon av kulde og varme fra overskuddsvarme Oppdatert kunnskap om varme/kuldebehov i industrien Nye løsninger for tilpasset bruk av overskuddsvarme innen ulike industriområder og i samspill mellom industriområder. Ny kunnskap om fundamentale egenskaper for ulike arbeidsmedier Mulighetsstudie for kuldeakkumulering i CO2 issørpe Energianalyse av ulike industriprosesser Velge industrianlegg og/eller prosesser for casestudier Nært samarbeid med industribedriftene

SP4 Efficient heating and cooling Energieffektive varme- og kuldesystemer knyttet til sluttbruk* Kjølesystemer og varmepumpesystemer med mindre energibruk og redusert utslipp av klimagasser Komponenter og systemer basert på naturlige kjølemedier. Optimal systemintegrasjon og regulering. Prototyper på komponenter Konsepter for energieffektiv konservering og tørking som ivaretar produktkvalitet Konsepter for energieffektiv kjøling og frysing Grunnleggende forskning på varme-massetransport i produkt og utstyr Konsepter for varme- og luftdistribusjon i rom, samt behovsstyrt ventilasjon * 15 % av elektrisitetsproduksjonen i verden er brukt i varmepumpende systemer for kjøling/frysing, luftkondisjonering og varmepumper.

SP5 Education program Frembringe ny kunnskap og nye løsninger for effektivt sluttbruk av energi med lave utslipp av klimagasser og utdanne eksperter innen området til nytte for industri og akademia Utdanne 4 PhD og 2 postdoc kandidater innen fagområder dekket av CREATIV Engasjere masterstudenter til å utføre prosjekt- og masteroppgaver i samarbeid med forsknings- og industripartnere Arrangere forelesninger, kurs og seminarer Publisere resultater i nasjonale og internasjonale tidsskrifter og presentere resultater ifm relevante konferanser og møter.

CREATIV partnere Industri partnere Danfoss Hydro Aluminium John Bean Technology Corporation Norske Skog Fiskeri- og havbruksnæringens Landsforening (FHL) REMA 1000 Systemair TINE FoU og utdanning Doshisha University IFE Institutt for energiteknikk ITRI - Industrial Technology Research Institute KTH Royal Institute of Technology NGI Norwegian Geotechnical Institute NTNU og NTNU Samfunnsforskning Obrist Engineering Shanghai Jiao Tong University SINTEF TLK-Thermo Norges Forskningsråd finansierer prosjektet sammen med industripartnere

CREATIVs posisjon og rolle i innovasjonsprosessen

Nøkkelen til suksess

Oppsummering Betydelig potensial for økt energieffektivisering gjennom utvikling og implementering av ny teknologi Forventede resultater av CREATIV er Ny kunnskap for industri- og forskningspartnere Teknologi og løsninger for energieffektive prosesser og produkter av høy kvalitet Tilgang på kompetent personell fra utdanningsprogrammet og fra deltakelse i forskningsaktivitetene Synlighet og bidra til å rekruttere nye talenter Grunnlag for nye satsinger For å utløse det fulle potensialet må mange flere bidra

Acknowledgement This presentation forms a part of the CREATIV project, performed under the strategic Norwegian research program RENERGI. The author acknowledge the Research Council of Norway (195182/S60) and the industry partners Danfoss, Hydro Aluminium, John Bean Technology Corporation, Norske Skog, the Norwegian Seafood Federation (FHL), REMA 1000, Systemair and TINE for their support.