MISJONERUTDANNELSE OG MISJONSINSTITUTTER I DEN ROMERSK-KATOLSKE KIRKE

MISJONERUTDANNELSE OG MISJONSINSTITUTTER I DEN ROMERSK-KATOLSKE KIRKE IV NILS BLOCH-HOELL I sin kommentar ti1 det annet Vatikankonsil betegner Oscar Cullmann dekretet om prestenes utdannelse som et av de beste og viktigste, et av de beste fordi det rykker Skrift-studiet i forgunnen. Og szrlig viktig er det fordi det mer enn alle andre dekreter er egnet ti1 i Gve innflytelse pi fremtidens katolske kirke.1 Dekretet gjelder utdannelsen av alle fremtidige prester i den romersk-katolske kirke og omfatter dermed ogsi utdannelsen av alle kommende misjonsprester. Selv om de reformer av preste- og misjonaerutdannelsen som Vaticanum I1 har vedtatt overhodet ikke er kommet fiem i norsk debatt og referater om konsilet - 0. G. Myklebust er en hederlig unntagelse, Tidsskrift for Teologi og Kirke 1966 s. 250 ff. -, s% stir vi her overfor en sak av livsviktig betydning for den katolske kirkes liv og virke i de gamle og nye kirker. I Nordish Teologisk Uppslagsbok defineres misjonaer som ausandebudu (av lat. missio, sandning), i kristet sprikbruk en person med uppgift att predika evangelium bland icke kristna folkn.2 For si vidt pi samme linje, men mer dynamisk og aktuell er Bengt Sundklers definisjon: asand av kyrkans Herre gir missionaren ut med evangeliets inbjudan till varlden, med upp draget att i ord och garning oversatta budskapet om ffilsning i Jesus Kristus..3 Icatolske teologer vil ikke vzre uenige i de definisjoner vi her har gjengitt, men devil anse dem som ufullstendige. N5 er det jo unektelig i evangelisk terminologi, i det minste i Skandinavia, forskjell mellom misjondr og misjonsprest, idet den farste betegner enhver utsending Era en kirke, menighet eller misjonsselskap som har ti1 oppgave i virke i evangeliets tje- 22

neste blant ikke-kristne folk.4 I det cvangeliske Tyskland er i\lissio?lcr~ den vanlige betegnelsc, uansett om vedkotninentle er ordinert eller ikke. Pi eiigclsk kan Inan omtale anglikanske misjonslxester soln missionary priests, rnen bruker lreller omskrivning, for eksempel the Rev..., ~nissionary to, eller - i statistikker og lignende - ordained ~nissionary.~ Den kjcirte katolske rnissiologen Josef Glnzik clefinerer inisjonreren so111 inisjonssobjekt, den so111 er senrlt av den kompetcnte kirkelige autoritet for 2 utbre og bcfestc troen i de ikkc-kristne (ikke-katnlske) land ved forkynnelse og sakra~nentforvaltiring. Derfor er misjonrerer i egentlig lorstantl bare de utsendinger som er syldig innviete prester (aqoi I-ite sacris initiati Iuerinta, 1x0 XI11 i encyklikaen Sancta Dei Civitas av 1880). Misjonsbrflclre- og s@tre ng misjnns- Iljelpere er, sl<j@nt nunnvrerlige, misjonxrer bare i avlcdet betydning." katolsk sprikbrltk er alts2 misjonrer egentlig et hierarkisk og kirkeretrslig begrep. ICatolikker kan ogs5 tale om misjoasl~i-este~ (hlissionspriester Pretres hlissionaires). Teoretisk betyr dette n@yaktig det samrne som ~nisjon;er, Inen i praksis er det gans1:e W katolske lliisjonsinstitr~sjoi~er som o~ntaler sine utsendingcr soin ~rrisjonsprester.~ ICatolske legfolk kan goclt ointale uordinerte misjonsarbeidere soln misjonrerer, og Inan kan ogs2 lios missiologer av fag se en slik utvidelse av det katolske misjonxrl~egrep, o: (let endog i en tlefinisjon: amissiofln~ und Missionarin sind jene Miinner und Frauen, die die Missionstiitigkeit als LehcnsberuE ausiiben i~nd sicli grundsiitzlicll auf LeDeizszeit in ihveii Dielist st ell en^.^ Dct Jigger p5 linje med en slilc utvidelse av det katolske misjonzrbegrep nir den satnrne misjoirsforsker, J. A. Otto, ointaler misjonsprester som for et kortere tidsrom sj@r inisjnnstjeneste, soin misjonshjelpere. Men ogs5 Otto nevner at de egentlige misjonrerer er prester, og fastllolder at legfolk er ~nisjo~crer hare i avledet forstand.wan Cinner alts2 en viss vakling i tern~inologieir. Nir s2lecles Ailtoil Freitng i sin inisjons- Irere helst broker betegnelsen misjonsprest og prestemisjonxr, er dette et vitnesbyrd orn at betegnelsen misjonzer ikke oppfattes so111 tilstrekkelig tydelig.10 En kjent katolsk ~nisjonsforsker so111 Thontns Ohm gj@r seg likefrem ti1 talslnann for den oppfatning 23

at den vanlige (katolske) bruk av ordet misjonzr er for snever. En ntvidet bruk av ordet misjonzr finner vi i annet Vatikankonsils misjonsdekret, der det tales om ~alle missionzrer - przsster, bredre, sestre og lzgfolk.~~~ Vi stir overfor typisk katolsk sprikbruk nir misjonzrene ogsi omtales som aapostoliske mennn, xapostoliske misjonzrers eller aapostoliske arbeidere*.lz Men betegnelsen apostel er fra midten av forrige irhundre, pi ny, blitt brukt ikke bare om misjonzrer og andre prester, men ogsi om legfolk med omsorg for Guds rike.i3 Det er vel apostolattanken som har fitt katolikker ti1 fremheve at misjonzrer er slike som drar ut for ueine Kirche zu begriinden,,, selv om de ogsi har andre viktige oppdrag.14 Katolske misjonsforskere betoner ellers som en forutsetning at inisjonzren ikke bare mi ha et ytre, men ogsi et indre kall, og misjonsdekretet taler om at Gud oppvekker i enkeltes hjerter kallet ti1 i vzre misjonzr.16 Hvordan utdannes si katolske misjonzrer? Man kunne svare: hvordan utdannes katolske prester? Presteutdannelse og misjonzrutdannelse faller for en vesentlig del sammen. Allerede i oldtiden fantes det en slags presteskoler, ikke sjelden ledet av en biskop. Men kravene ti1 prestenes utdannelse var smi. Fra den tid da universitetene ble opprettet og ut igjennom hele middelalderen ntdannet universitetenes teologiske fakulteter i regelen mer eller mindre lzrde teologer, ikke sjeles@rgere. Det fantes unntagelser, da helst dike som senere kom inn i h@ye geistlige stillinger.'"en lzrdom den vanlige inenighetsprest i middelalderen hadde, var nok heyst nedterftig, selv om katedralskolene, klosterskolene og xkorskolenea gav mange av dem et godt grnnnlag. Reformasjonen brakte presteutdannelsen i sekelyset, og i 1563 gav Tridentinerkonsilet nye regler for denne.17 Det ble ni slitt fast som hovedregel at hvert stift sknlle ha sitt seminar eller kollegium. Biskopen sto ansvarlig for dette. I smi og fattige stift kunne biskopen tillates 5. sende prestelzrlingene ti1 et annet stift, eventuelt ti1 et regionalstift. Der det var mulig og nedvendig, skulle det innrettes to eller flere seminarer, for eksempel 24

et pt~tteseiniiiar og et presteseminar. I guttese~iiinaret eller detlille seminar, skolle clevene komme inn fra tle var 12 ir, og ved bege seminarer skullc clevene bo i internat, ikke bare a\. praktiske hetrsyn, lnen ogsi for at tle vordende prestcr skulle bli ett ~ned kirkens 2ndelige liv. Vecl lrvert seminar skal det vxre en rcktor eller regens sorn stir for den ytre ledelse og alltid er prest, en (Ikonom, en spiritual cller sjelesyirger, ininst en skriftefar og endclig 1x1-ere. Denne ordningcn, soin p3 ~nange initer bare \Tar en nyregrtlcring og alinen gjennomf~ii-ing a!, middelaldcrens praksis, st21 fremdeles ved lag i liovedtrekkcne.'s Det tok ellers tid i gjennotnfore nyordningen av PI-estet~tdannelsen, og sclvsagt lrar leseplanene for bide g~tttesemiirarenc og prestese~nillarcrle Mitt revidert gjentatte ganger. Annet Vatikankonsil trakk opp retningsli~~jer so111 vil f@re ti1 meget viktige forandringer i opplegget lor prestentdannelsen. Gt~tteseminarene eller de smi seminarer, seniinaria minora, kalles av og ti1 for gnttckonvikter. De kan vzre nfriez, ledet av kirlieligc foreninger og kongregasjoner, eller ayrkesbondner, ledet av en nitiiikeorden eller av sekularprcster, dct vil si prester soin ikke hflrer ti1 en orden, og tar tla atrykkelig sikte pi rekruttering av presteskap og derined ogsi misjon;erstal~.lqjeg l~atlde i jnni 1966 anletlning ti1 i sette ~ncg inn i oppleggct for slike rekruttcringsseminarer da jeg besriktc 1lIissio1i.r-.Yeriii11(11 SI. Ollilien, IIuii~rrnistisclres Gynt?insiiini utcnfor Miinchen. Gyrnnaset h@rer ti1 et benctliktiilerkloster, Sankt Ottilierr so111 er inoderkloster og erkeabbedi for en inisjonskon~regasjo~~. Kong~egasjonen ble g~-~-unnlagt i 1587 i dell hensikt i gjeninnf@re det gamtrrelbeiiedikti~~ske misjonsideal. Congregatio Ottilieirsis OSU pro missionibus exteris llar over 1 300 inedlemtner, Ilvorav ca. 560 h@rer ti1 moderklosterct. Av de siste er over 200 aktive inisjonxrcr. Sclve klosteret, ~ned stort girdsbruk og et fint bihliotek pi over 100 000 bind, er vel verdt ct be~@k.~o Det lrumanistiske gylnnas i Tyskland legger stor vckt pi latin og pesk og er for si vidt \,el egnet som forskole ti1 et teologisk studium.?l St. Ottilien haddc i 1966 239 elever. Elevene blir i altninnelighet opptatt ctter fullfflrte Cjerde ir i folkeskolcn. Det 25

er elever som kan tenkes i gi inn i misjonsarbeidet, klosterlivet eller menighetsprestetjenesten, eller som i alle fall ikke utelukker disse muligheter, som blir opptatt. Et prospekt som St. Ottilien har utarbeidet, fremhever at barn i fjerde klasse pi folkeskolen ikke har en klar forestilling om en kallsoppgave. Viktigere enn ensket om H bli prest eller misjonzr er derfor: ekte fron~hetssinn, tilstrekkelig intellektuell utrustning (skolevitnesbyrd) - det er konkurranse om i komlne inn pi slike gymnas -, god karakter, det vil si viljekraft og oppriktighet (vandelsattest) og god helbred (legeattest). Man legger vekt pi at elevene kommer fra gode kristne hjem. udas erste Priesterseminar ist die gute christkatholische Familie~, som det heter med et sitat av kardinal Faz~lhaber i et prospekt fra St. Ottilien Missionsseminar. Det understrekes at en av seminarets hovedoppgaver er i hjelpe elevene ti1 i finne ut hva som er Guds vilje med deres liv. Hvis eleven kommer ti1 at han ikke passer inn i skolemilj@et eller ikke ensker H gi inn i kirkens tjeneste, stir det selvsagt foreldrene fritt i flytte ham ti1 en annen skole. De f@rste tre mineder ved skolen regnes, ha begge sider, som en prevetid, og de tre minedene innledes med en tre dagers test. Bide regens og de ewige Izrere jeg talte med gav uttrykk for at man ensket 2 unngi alt som hadde karakteren av et press. Man $nsket i $re hver enkelt frem ti1 et fritt og personlig valg. De gode benediktinere talte om denne oppgaven pi en mite som uvilkirlig minnet meg om det man kan lese om miljeet ved engelske metodistcolleges i tidligere tider. En misjonsforsker som Thomas Ohm har forevrig klaget over at det valg som det her dreier seg om lett kan fi karakteren av et yrkesvalg, si det indre valg trer i bakgrunnen.22 Ohm peker utvilsomt pi en realistisk mulighet. Det lot likevel ti1 at miljeet ved St. Ottilien nettopp la forholdene ti1 rette for i unngi en yrkesbetont oppfatning av misjonarkallet. Skolens kostpenger er meget rimelige, og elevene fir line de fleste skolebeker. Likevel faller det pi hver elevs foreldre et irlig utlegg ti1 skolen pi ca. DM 1800. Etter ni irs undervisning ved seminaret avlegger elevene sin Abitur, studenteksamen.

Ved siden av undervisning etter samme krav som ved statsgymnasene legges det naturligvis vekt pi det religi@se liv. Men selv om elevene lever under en relativ streng husorden, fikk jeg inntrykk av at atmosfzren var naturlig og hyggelig. - Jeg overh@rte, pi noen avstand, flere samtaler mellom regens og elever og mi si at tonen var hestemt, men Hpen og vennlig. De fleste av elevene hlir aldri misjonzrer, eller overhodet munker eller prester. Bare 30-40 prosent gir videre ti1 universitet eller teologisk h@yskole (presteseminar), og omtrent halvparten av disse hlir presteviet. Det kan svinge atskillig fra kull ti1 kull, og Fra seminar ti1 seminar. Ved St. Ottilien regnet man med at fra ti ti1 tyve prosent av et kull knnne ende som misjonzrer. Det regnes ved slike seminarer for H vzre et uvanlig gunstig resultat. Elevinternatet ved St. Ottilien ligger srerdeles vakkert til, passe langt Fra storbyens uro og med gode muligheter for 5 drive idrett. Musikkliv og andre fritidssysler var det tilsynelatende god anledning ti1 i dyrke. Men det er kirke og misjon som preger skolens and. Klosteret har sitt eget misjonsmuseum, vesentlig etnografisk orientert, men ogsi med ypperlige misjonskart og plansjer. St. Ottilien er kanskje det mest kjente av de tyske gutteseminarer som tar sikte pi misjonssaken. Det er forbundet med en filosofisk h@yskole, har sitt eget organ, St. Ottilien Missionsbliitter og klosterets erkeabbed er foreleser ved universitetet i Miinchen. Foruten St. Ottilien finnes det 40 andre gntteseminarer i Tyskland og 31 presteseminarer. Til sammenligning kan anf@res at Italia har 277 gutteseminarer og 119 preste~eminarer.~b Det er det szregne Hndelige og misjonsrnettede milj@ ved gutteseminarene som gj@r dem ti1 rekrutteringsorgan for kirkens misjon. - Ved St. Ottilien var relativt hyppige misjonzrbes@k med lysbilder, film og fortellinger fra misjonsmarken av stor positiv betydning, som de ogsi har vat i virt eget land. - Minst like viktig er det vel at misjonen ved misjonsseminarene er integrert i kristendomsundervisningen, som ved St. Ottilien ogsi inklu- derte en kort, men velvillig omtale av den @kumeniske bevegelse. Det l~ar ellers vzrt klaget over at misjonen har vzrt skj@vet i 27

bakgrunnen i katekismeundervisningen i de katolske skoler i Ty~kland.~' Men det gj@res i alle fall energiske fors@k pi i rette pi dette. Vi sikter ikke da ti1 det som gjgres utenfor skolen for i skape en levende interesse for misjon blant katolske barn. Jeg tenker pi den pedagogiske og kateketiske fornyelse i den katolske kirke, noe som ogs% kommer misjonen ti1 gode.25 I denne sammenheng vil jeg kort omtale et bokverk som er utgitt pi Patmos Verlag i serien Schriften zur katechetischen Unterweisung. Fem bgker i denne serien bzrer tittelen Die mi!ssionarische Erziehung in der Volksschule.26 Disse fem bind er hindb@ker for religionslzrere og er beregnet pi de f@rste ni skoleir. Fgrste bind tar sikte pi Unter- und Mittelstufe og inneholder en sikalt religions- Izre og tallrike misjonsfortellinger. Annet bind er beregnet pi Oberstufe 1 og slutter seg ti1 bibel- og katekismeundervisningen. Det har en rekke artikler av fsemragende fagfolk som missiologen Josef Glazik (Mission Gottes in der Kirche), gammeltestalnentleren Fritz Andreae (Der Missionsgedanke im Alten Testament) og nytestamentleren Ludwig Leitheiser (Der Missionsgedanke im Neuen Testament). Lzrere og dosenter gir undervisningsskisser lned bibelteologisk eller misjonshistorisk utgangspunkt eller med tilknytning ti1 gndstjenesteliv og kirkear. Det er tatt med en del misjonzrbiografier og oversikt over de pavelige misjonshjelpeorganisasjoner. Tredje bind for Oberstufe 2 fortsetter dette opplegget og konsentrerer seg om den tanken at oppclragelse ti1 misjon mi ta sikte pi Einiibung in die Kirche. De som vil utrette noe for misjonen m% f@rst og fremst vzre modne, ansvarsbevisste og aktive medlemmer av kirken. Boken fremhever betydningen av misjonssanger og gir eksempler pi katekese over slike sanger. Fjerde bind gir verdensmisjonens historie og tar med mange misjonsfortellinger. Ogsi det evangeliske misjonsarbeid er tatt med i en velvillig oversikt. Femte bind har en geografisk orientert fremstilling av de viktigste katolske misjonsmarker. Nir vi betenker at hvert av fern bind er pi et par hundre sider, forstir vi at tyske katolske lzrere har fitt et szrdeles grundig og solid hjelpemiddel ti1 3 integrere misjonen i kristendomsundervisningen. Interesserte lmere vil sikkert ogsi

I holde Schule und Mission, og har dessuten en kateketisk misjonslitteratur.27 Tyske katolikker mener imidlertid at man i Frankrike er kommet lenger med denne sak.28 Det kan ikke vzre tvil om at de katolske selninaria minora som ledes av misjonsordener har hatt stor betydning, ikke bare som rekrutteringsorgan, men som forstadium for den egentlige (preste-) misjonrerutdannelse. Likevel har gutteseminarene vrert gjenstand for atskillig kritikk ut fra det synspunkt at et slikt lukket internatmilja lett kan skape en kunstig drivhusatmosfrere som kan gi grunnlag for dype frustrasjoner i en senere livsetappe. Se~ninaria minora ble derfor omtalt med et visst forbehold av Vaticanum 11, og konsilet understreket at elevene mi gis anledning ti1 unormal human activities, and have frequent contact with their own families.~ Det fremheves ogsi at seminaria minora mi fylle de adekvate krav ti1 almen utdannelse ogsi for dem som ikke blir pre~ter.~o Ikke-katolikker tenker seg gjerne den romersk-katolske kirke soln en fasttamret enhet uten variasjoner. I virkeligheten er Romerkirken et complexio oppsitorum. Den rommer spenningsfylte motsetninger og en uendelighet av varianter. Dette gjelder i noen grad ogsi misjonrerutdannelsen. En katolikk kan 2 sin presteutdannelse ved et statsuniversitet eller et kirkelig universitet, et biskopelig stiftsseminar eller et regionalseminar. De institusjoner som her er nevnt, utdanner farst og fremst sekular- eller sverdenspresteru, og disse utgj@r bare en liten del av den katolske misjonrerstab. I 1924 leverte ordensgeistligheten et par og nitti prosent av de katolske misjonsprester, og forholdstallet er neppe vesentlig forandret siden da, selv om antallet misjonsprester er mer enn fordoblet.30 De katolske ordener og kongregasjoner har gjerue en ordensh@yskole i hver provins. Ordensh#yskolen, som ogs% kan kalles studiekloster, seminarium majorum, skolastikat eller studentat, har de samme minimnmskrav som de evrige katolske teologiske fakulteter og akademier. I mange tilfeller gir ordensh@yskolene utvidede utdannelsesmuligheter, slik ogs% en del universiteter gj@r. Den katolske kirkerett bestemmer, i Codex iuris canonici, can- 29

on 1365, at alle prestekandidater mi gjennomgi to irs studier i filosofi og fire ir i teologi. Filosofien er Eremdeles den skolas. tiske og omfatter logikk, noetikk, metafysikk, kosmologi, psykologi, teodice og etikk.31 Det har vzrt en del utilfredshet med denne filosofiundervisningen fordi den ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn ti1 nyere filosofi. Det annet Vatikankonsils dekret om presteutdannelsen varsler forandring her. Trening i tradisjonell filosofi skal opprettholdes, men studentene ashould also be conversant with contemporary philosophical investigations, especially those exercising special influence in their own country, and with recent scientific progress^.^^ Noen ordener, for eksempel dominikanerne og jesuittene, krever tre irs filosofistudium.3a F@r prestekandidatene tar fatt pi filosofistudiet, gir de igjennom et eller to irs novisiat. Dette skal ikke vzre studieir, men innlevelse i ordenens fromhetsliv og disiplin. Men kandidatene kan motta noen teoretisk undervisning ogsi i novisetiden.34 De fire irene tned teologistudium omfatter dogmatikk, apologetikk, etikk, hibelsk innledningsvitenskap (isagogikk), bibelkunnskap, kirkerett - som ansees som et viktig fag - og liturgikk.35 Den samlede studietid blir Era seks ti1 ni ir. Det siste gjelder dominikanere og uhvite fedrex, som szrlig virker i AErika, mens jesuittene kan strekke studietiden ut i mange ir til. Sammenlignet med tilsvarende studieplan for lutherske kirker mi man si at eksegese og bibelteologi har tridt sterkt tilbake i katolsk presteutdannelse, og at dogmatikken har atskillig preg av middelalderskolastikk. Noen tall vil belyse dette. Ved Urbaniana-universitetet i Roma er det ansatt noen og femti professorer. Av dem er 20 offisielt professorer i teologi. I tillegg kommer 18 professorer ved universitetets misjonsinstitutt. Av de 20 teologiprofessorene er en professor i isagogikk, en ordinzr professor i Bibel-eksegese og en professor adiunctus i Bibel-eksegese.a6 Et lignende forhold finner vi ved jesuittenes berpmte Roma-universitet, Gregoriana. Ved Gregorianas teologiske fakultet foreleser ikke mindre enn 82 professorer, hvorav forresten flere tilhprer universitetets misjonsinstitutt. Av de 82 er bare en professor i isagogikk og eksegese, en i eksegese og to hjelpeprofessorer i ek~egese.~l Da b@r man riktignok ta i LI 30

betraktning at Gregorianas bibelinstitutt har 24 professorer. Ved de andre katolske universiteter som jeg besekte sommeren 1966, nemlig Freiburg i Sveits, Nijmegen i Holland og Miinster i Westfalen, var forholdene omtrent de samme. Etter det annet Vatikankonsil vil dette bli annerledes. De detaljerte bestemmelser foreligger enni ikke. Og nir de kommer, mi man vente i mange ir fer de kan gjennomf$res. Bide mi staben av Bibel-forskere utvides radikalt, og nye lzrebeker i eksegese og bibelteologi mi utarbeides. SH meget er imidlertid sikkert: studieordningen ved seminaria majora skal revideres i overensstemmelse med konsilets dekreter og andre vedtak. De dokumenter som da i ferste rekke kommer i betraktning, er konstitusjonene om kirken og om liturgien, pastoralkonstitusjonen om kirken i den moderne verden, dekretene om ekumenikk, om prestenes liv og tjeneste og om presteutdannelsen og for misjonzrenes vedkommende dekretet om misjonsaktiviteten. I det siste stir det blant annet at de prestestuderende skal lzre H kjenne misjonens historie og metode og oppdras i $kumenismens 2nd. Stort sett kan vi si at den katolske preste- og misjonzrutdannelse vil bli modernisert, med tydelig aksentforskyvning i retning av ekumenisk innstilling og den evangeliske teologi. Fruktene av den liturgiske bevegelse og Bibel-bevegelsen vil komme presteseminarene ti1 gode, og nye eller delvis nye fag vil bli foredratt, for eksempel konfesjonskunnskap, ekumenikk, religionshistorie og misjonsvitenskap, fag som hittil ikke har vzrt integrert i den vanlige preste- og misjonzrutdannelse. Skjent nettopp misjonrerene har jo pi disse omrider fitt mer enn andre prester, og det har lenge eksistert professorater i alle disse disipliner.38 Et hovedsynspunkt kommer frem i felgende passus fra dekretet om presteutdannelsen:.in the study of sacred Scripture, which ought to be the soul of all theology, students should be trained with special diligencex. Det tales om opplzring i eksegetisk metode og om i inotta sinspiration and nourishtnent from reading and meditating on the sacred books day by Vi har nevnt at missiologien blir innlemmet i det teologiske studium. Like viktig er det kanskje at misjonsdimensjonen skal gjare seg gjeldende ogsi i de andre disi-

pliner. Et sitat f~a misjonsdekretet, i dansk oversettelse, vil vise dette: aprofessorerne ved przsteseminarierne og ved universiteterne skal fremstille verdens og Kirkens sande situation for de unge, si de bliver klar over, at en mere intensiv udbredelse af evangeliet ti1 de ikke-kristne er n@dvendig, og de vokser i deres iver herfor. I fremstillingen af de dogmatiske, bibelske, moralteologiske og historiske fag mi de drage de missionsmzssige aspekter, der findes i dem, frem i lyset for pi denne mide at udvikle missionsbevidstheden hos de vordende pr~ster.x~~ Selve den grunnleggende presteutdannelse vil altd bli grundig revidert. Men presteutdannelse og misjonzrutdannelse er ikke uten videre identiske. En vanlig katolsk misjonsprest har i alminnelighet en lengre og bedre utdannelse enn en menighetsprest. Dette har lange tradisjoner. Det er ikke min oppgave her i gi en historisk oversikt over den tilleggsutdannelse som katolske misjonzrer har fitt gjennom tidene. Den har sikkert i mange tilfelle vzrt ytterst sparsom og tilfeldig, og har nok ofte manglet helt. Men vi vet at allerede kardinal Brancati (1612-93) i sitt virke for propagandakongregasjonens Collegium Urbanum hevdet n@dvendigheten av at misjonzrene skulle fi gode kunnskaper om det folket de skulle virke blant, og han anbefalte at alle misjonaa skulle ha med seg Thomas a Jesu's misjonsh%ndbok De Procurando Salute Omnium Gentium som utkom f@rste gang i 1610.41 Thomas a Jesu er betegnet som forl@per for den moderne mis~iologi.~~ Flere paver, spesielt Leo XIII, Pius X, Benedict XV og Pius XI1 oppfordret ti1 at misjonzrene skulle fi spesialutdannelse eller at denne skulle forbedres. Tilleggsstudiet tar generelt sikte pi det eller de sprog som brukes pi vedkommende misjonsfelt. Steyler-misjonzrene (SVD) behandler for eksempel inngiende misjonslandenes geografi og historie og undervises i etnologi og sykepleie. ICongregasjonen av den Hellige And (CSSp) legger vekt pi tropehygiene, og pallottinerne (SAC) lzrer missiologi med etnografi og etnologi,mens St. Ottilien-benediktinerne (OSB) fir med bide misjonskunnskap, kolonirett, tropehygiene og bokf@ring.43 De hvite fedre (PA) har helt ha begynnelsen av fitt et 2rs tilleggsundervisning ved tidligere misjonzrer

blant annet i alminnelig tnisjonslzre, misjonskatekese, misjonspastorallzre, antropologi (Volkerkunde), sprog Dette er eksempler p% hvordan noen kjente ordener serger for vanlig ekstraundervisning for sine misjonierer. Noen ordener har dessuten szrlig tilleggsutdannelse, ofte i utlandet, for enkelte av sine misjonspatres.*j. Svakheten ved den ferkonsiliare ordning av misjonzrutdannelsen var den at det ble overlatt ti1 de enkelte misjonsordener selv i ordne sin spesialutdannelse, uten at det foreli noenlunde faste standardbestemmelser. F$lgen av dette er skarpt formulert av fransiskaneren dr. Bernward Willeke i 1963: <Man muss befurchten, dass auch heute noch viele Jungmissionare ausgeschickt rverden, die nicht mehr mitbekommen als die ubliche Ausbildung fur die Heimatseelsorge. Wie rvenig wissen viele Missionare uber die Geschichte und Kultur eines Landes, das ihre zweite Heimat werden sol1 und rvie wenig uber die geschichtliche Eigenart der jungen Kirche, die sie dienen wollen. Und wie rvenig sind diejenigen, die vor der Ansreise Gelegenheit haben, sic11 mit den theologischen Grundlagen der Mission oder einer missionarischen Spiritualitat vertraut werden. Ob rvir uns nicht in Deutschland fiir unsere Jungmissionare eigene Ausbildungszentren schaffen sollten, rvenigstens in Form von Kursen, und Zwar fur jeden, der auszieht?~~~ Nir vi leser denne kritikken, b@r vi huske at de mangler den fremhever ikke gjelder de katolske misjonsordener generelt, men en orden i et enkelt land. Vi merker oss videre at ordene ble skrevet f@r dekretene om misjonen, presteutdannelsen og $kumenikken ble promulgert. Kanskje vi og b@r overveie hvordan det st& ti1 med misjonzrutdannelsen i evangeliske kirker? Under mitt besek ved forskjellige katolske universitet i 1966 kunne jeg konstatere at man arbeidet energisk med nye studieplaner. Det kjente informasjonsorgan Herder Correspondence forteller om et interessant fors$k som er i gang i Roertnund i Nederland. Redemptoristene, Picpusmisjonzrene og *Society for African Missionsu, som vel mi bety nde hvite fedre,), har gitt sammen med vedkommende stift og med universitetet i Nijmegen om en ny studieordning. I stedenfor det tidligere toirige

filosofistudium og fireirige teologistudium leses ni teologi og filosofi parallelt. Man begynner med et irs propedevtisk filosofisk-teologisk kurs og fortsetter med fire ir kombinert filosofi og teologi. Tredje studieavdeling skal vzre av varierende lengde og er bare beregnet p% utdannelse av ~pesialister.48~ At den postkonsiliare studieomlegning kan fpire ti1 krisesituasjoner, har man eksempler pi i Spania, hvor den reaksjonzre biskop av San Sebastian stengte sitt stiftseminar fordi studentene krevde reformer, og fra Brasil, hvor reformene ved regionalseminaret i Recife farte ti1 at flere eldre professorer sekte avskjed i prote~t.~g" I munkeklostre finnes bide patres og fratres, ordinerte munker og legbr@dre. De siste er i avgjort mindretall. De av dem som reiser ti1 misjonsmarken,kalles misjonsbr@dre(brudermissionare). Vi kan regne med at den romersk-katolske kirke hadde ca. 6 000 misjonsbr6dre i 1959.47 Det finnes legbradre innen de store og kjente ordener som benediktinerordenen, dominikanerordenen og fransiskanerordenen. Men det er ogd legbrpidre som er tilsluttet legbrorskap. Omtrent en tredjedel av alle misjonsbrnre danner selvstendige bradrekongregasjoner som szrlig tar seg av skolearbeidet, sykepleie og annen sosial virksoml1et.~8 Den mest kjente av disse sammenslutninger har vel de franske skolehrpidre, Freres des Ecoles chretiennes, (FSC) som ble grunnlagt allerede i 1681 av den unge adelsmannen Jean Baptiste de la Salle.40 Dette brorskap tellet i 1964 ca. 18 000 medlemmer. Av dem var 11 prosent, eller nzr 2 000 i misjonens tjeneste.50 Enda flere misjonsbr@dre har Marist-skolebr@drene sendt ut. I 1964 var det ca. 3 750 av dem i misjonens tjeneste, men jeg er ikke kjent med hvor mange av disse som kommer fra de unge kirker og hvor mange som er utenlandske misjonarer.51 Bide disse og andre brorskaper har egne utdannelsesanstalter. De fleste av disse brpidrene utdannes ti1 here i Eolkeskolen, noen ogs% for den l@yere skole. Andre misjonsbrodre, ikke minst fra de eldre munkeordener, er utdannet ved klosterverksteder som hindverkere og blir i de unge kirker dels satt ti1 praktisk arbeid og dels ti1 i undervise ved hindverksskoler. I den jevne katolikks bevissthet stir vel

misjonsbr@dre ikke si h@yt, og det t@r vaere hovedarsaken ti1 at rekrutteringen av disse svikter. Derimot star det glans av nutvikling~bjelpernen.~~ Saken er vel den at de misjonsbrodre som er virksomme i den sosiale sektor, altsi utviklingshjelpere, som regel har en f#rsteklasses fagutdannelse og dessnten en innsatsvilje som verken regner med timebetaling eller kort arbeidsdag, men ser gjerningen som en livsvarig kallsoppgave." Men det er neppe tvil om at selve spesialutdannelsen for misjonen har tr%dt for sterkt i bakgrnnnen. Den siste gruppen av mannlige katolske utsendinger er legmisjonasrer. De er verken prester (sekularpres. ter eller ordensprester) eller lege mnnker, og bar dledes ikke avlagt de livsvarige lfifter om kyskhet, fattigdom og lydighet. Feller ikke er de medlemmer av en av de mange nyere kongregasjoner. De er rett og slett legfolk som stiller seg ti1 tjeneste for misjonen, som regel for et bestemt antall ir. I en tysk hindbok for misjon er det nevnt to slike brorskap, Gemeinschaft St. Johannes og Schonstatter Marienbriider." Den f@rste sammenslutningen tar sikte pi det teknisk-h%ndverksmessige arbeid ved oppf@relser av l~ospitaler og pi sykepleie. Den andre har kateketrekrnttering som formil. Endelig mi nevnes katolske foreninger som tar sikte pi i forberede og sende ut legepersonale ti1 misjonsmarken. Den eldste av disse er Das missionsartzliche Institut i Wiirzburg, grnnnlagt i 1922. Dette sikalte institutt hadde i 1961 over 200 medlemmer som badde forpliktet seg ti1 ti Brs tjeneste i de unge kirker. Lignende foreninger eller institusjoner finnes i Frankrike, Belgia, Eire, England, Italia, Nederland, Sveits og USA.55 Det er langt mere kvinner enn menn som arbeider i katolsk ytre misjon. I f@lge J. Bettray arbeidet i 1957 70743 misjonss@stre i Propagandaens omrader. Som kjent er noen av de omrider som sorterer under Propagandakongregasjonen ikke det vi evangeliske forstir ved misjonsomrhder. Pi den annen side er det langt st@rre virkelige misjonsomrider som ikke ligger under Propagandaen. Halvparten av det oppgitte antall sfistre er utsendinger, de andre s@strene kommer Era de unge kirkene. Misjonss@strene hjelper ti1 med i grnnnlegge kvinnelige ordener i 35

de unge kirker og aarbeiten in der Wortverkundigung, im Religionsunterricht, in der Vorbereitung auf die Sakramente.ns6 - Opplysningen om sgstrenes deltagelse i forkynnergjerningen fant jeg s2 betydningsfull at den burde gjengis uten oversettelse. - Men misjonssgstrene har ogs2 andre oppgaver. De underviser i barnepleie, husholdning og hindverk og gjgr tjeneste som sykepleiersker og husholdersker.57 De fleste misjonss@stre tilhgrer en nonneorden eller kongregasjon. Ti1 tross for at de kvinnelige katolske misjonsarbeidere utfgrer en szrdeles betydningsfull del av den katolske misjonsoppgave, er litteraturen om deres utdannelse ytterst mager. Ni gjelder dette ogsi for mannlige misjonzrers vedkommende, men hva disse angir er jo i alle fall den grunnleggende presteutdannelse kjent.58 Den religigse utdannelse er den samme for misjonssgstrene som for andre nonner. De begynner med et halvt irs prgvetid, postulat, og gir i tilfelle si igjennom et eller som regel to irs novisiat.59 Den skolemessige, og for si vidt religigse, utdannelse begynner for mange i en internatskole som noenlunde tilsvarer gutteseminarene og som fgrer frem ti1 middel- eller realskoleeksamen, eller i noen tilfelle ti1 examen artium. De tyske <<misjonss@strene av det kostbare bled> har i Neuenbeken en misjonsskole som stir i forbindelse med universitetet i Oxford og som fgrer frem ti1 General Certificate of Education, ordinav eller advanced level. Og misjonsbenediktinerinnene har en lignende ordning med London universitet.60 Det fremheves generelt, bide for kvinnelige og mannlige utsendinger, at de ubetinget mi ha god helse. Enda viktigere er likevel de indelige forutsetninger. Bare den, heter det, som er ngye bundet sammen med Gud og som opprettholder kontakten med Ham i bgnn, er skikket ti1 i dra ut.61 Klostertiden skal hjelpe de unge frem ti1 et Kristo-sentrisk trosliv. For novisesgstrene er dette uttrykt slik: <Die Novizinnen miissen zu einer personalen Begegnung mit Christus, dem Ewigen Worte des Vaters, gefiihrt werden, der in seiner Kirche konkrete Gestalt annimmt und in Liturgie und Sakrament unmittelbar ihr Leben erreicht. Aller Unterricht muss Hinfuhrung zu Christus sein, 36

muss gipfeln in seiner grosseren Erkenntnis und Liebe.aG2 S@stre som skal ti1 misjonsmarken har, kanskje med unntagelse av kontemplative nonner, en yrkesutdannelse. NHr det gjelder sykepleie, f@dselshjelp og husholdning, gis utdannelsen nesten alltid i vedkommende ordens egne institusjoner. Det gjelder ogsi de ganske f% kvinnclige misjonsleger.63 Utdannelse ti1 lzrerinne eller lektor gis ofte ved statsakademier. - Dette gjelder ikke USA., hvor den katolske kirke har egne universitet i stgirre utstrekning enn i Europa. - S@stre som skal undervise i kristendomskunnskap, kan gjennomgi et teologisk studium, men at de gj@r det, hgrer ti1 sjeldenhetene.64 Det har vzrt atskillig kritikk mot den utdannelse misjonss@strene fir. De fhr ikke tilstrekkelig kunnskap om den verden de lever i, og deres tro mangler teologisk fundering. Den mest alvorlige innvending gjelder mangelen pi misjonsundervisning. Det eksisterer i Tyskland minst 66 s@sterordener- og kongregasjoner som har sendt ut misjonzrer, foruten sekularinstitusjoner, men bare to av dem, misjonsbenediktinerinnene i Tutzing og xtjenerinnene av den Hellige Andx (Steyl) har regelmessig og systelnatisk misjonsundervisning. Som lzreb@ker brukes Sixta Kasbauer's kompendium og Karl Miillers Die Weltmission eller Anton Freitags Die neue Mission~ara.~~ Steyler-misjonss@strene har fgilgende spesialfag: den Hellige Skrift, troslzre, etikk, kateketikk, liturgikk, apologetikk, kirkehistorie, missiologi, tysk, engelsk, sang, musikk, psykologi, pedagogikk, didaktikk og metodel~re.~~ Den misjonsundervisning som de andre misjonssgstre far, er tilfeldig, besthr kanskje bare av foredrag ved misjonzrbesgik, eventuelt supplert med en nkes misjonskurs. I enkelte tilfelle kompletteres utdannelsen med sprogkurs og andre kurs ph misjonsmarken. En vesentlig mangel er her, som for de mannlige misjonzrers vedkommende, at den spesielle misjonsutdannelse har vzrt overlatt den enkelte orden eller kongregasjon. Det er szrlig lederne for de forskjellige ordener og kongregasjoner som har motsatt seg en koordinering som kunne f@re ti1 en mer effektiv standardutdannelse. De enkelte ordener er redde for H miste sitt spesielle fromhetspreg.g' Etter Vaticanum I1 vil dette matte bli anner- 37

ledes. Det finnes allerede visse felles tiltak, som for eksempel die Arbeitsgemeinschaft der Superiorinnen missionierender Orden und Genossenschaften." Det tales i de senere ir om at misjonssfistrene kan ha del i det direkte apostolat. Med det menes ffirst og fremst at noen av sfistrene skal vzre ungdomsledere, sjelesfirgerhjelpere og kateketer, og delta i forkynnelsen. Disse trenger mer enn andre en missiologisk utdannelse.69 Vi har nevnt at misjonss@strenes utdannelse kan fortsettes pi misjonsmarken. Det gjelder selvsagt bide kvinnelige og. mannlige misjonzrer, bide med henblikk pa sprog og med tanke pi det mer faglige, for eksempel kurser eller konferanser i kateketikk.70 Som eksempel kan nevnes Missiological Research Institute i Lumku, Queensto~vn, SGr-Afrika, hvor patres av Jesu hjerte ordenen i seks av irets mineder arrangerer innlgringskurser for unge misjonzrer og resten av iret driver forskning.71 Et annet eksempel er det kateketiske senter De Nohili College i Poona, India fra 1955, hvor det ogsi gis etterutdannelseskurser.~~ Misjonierer pi besfik i hjemlandet, noe katolske misjonzrer bare ganske nylig har begynt i praktisere, tar gjerne med seg et teologisk eller missiologisk oppfriskningskurs, om anledningen byr seg. Det kan dreie seg om [anisjonsukerr eller andre former for undervisning. Disse arrangeres gjerne av de katolske misjonsinstitutter, og vi vil derfor kort omtale disse. Et katolsk institutt i misjonens tjeneste kan vzre si mangt. Det ser ut ti1 at det er mer eller mindre tilfeldig om det kalles institutt, college, studiesenter eller man velger en annen betegnelse. Det finnes rundt om i Asia og Afrika en rekke misjonsinstitutter som St. Xavier's Catechetical Institute, Bombay, St. Margaret's Cateclietical Institute, Bombay og Secular Institute for the Catechists of Mary, Virgin and Mother, Nagoya, Japan, Institute of Mission Apologetics, Manila og Missiological Research Institute i Queenstown, SC-Afrika.73 Et misjonsinstitutt kan altsi vzre et undervisnings- eller studiesenter med ulike spesialoppgaver i de unge kirker. Denne betydningen av ordet misjonsinstitutt tar ikke Anton Freitag med i sin leksikonartikkel

om 1~Iissiot~sinstitute.7~ Men han regner opp fire andre slag misjonsinstitutter. For det fprste nevner han de ordensfamilier sol11 er virksomme for misjonen, og for det annet sekularprestenes misjonsinstitutter. Det tenkes da ph disse som rekrutteringsog utdannelsesinstitusjoner for katolsk misjon. For det tredje anfpres nlisjonslegeinstituttet i Wurzburg. Endelig kommer misjonsvitenskapelige forskningsinstitutter. Her er det ikke plass ti1 noen historikk, bare en oversikt. Den katolske kirke var senere ute med H bygge nt misjonsvitenskapelig forskning enn evangeliske kirker. F#rst i 1911 ble das Internationale Insitut fiir missio~lsruissenschaftliclze Forscht~ngen i Munster opprettet. Samme Sr fikk instituttet sitt eget organ, Zeitschrift fiir Missionnvissenschaft, fra 1928 Zeitschrift fiir Missionnvissenschaft und Religions~vissenschaft. Den f#rste redakt6ren var en av banebryterne for katolsk misjonsforskning, den energiske og temperamentsfulle Josefih Schmidlin som Hret i forveien hadde fitt i oppdrag?i forelese i misjonsvitenskap ved universitetet i Munster.75 Schmidlin fikk avskjed av nazistene i 1934, og professoratet ble inndratt. F#rst etter 2. verdenskrig ble instituttet reorganisert og professoratet pi ny besatt, da med den kjente forsker Thomas Ohm. Instituttet i Munster er pi samme tid universitetsinstitutt og internasjonalt institutt. Dets nhvzrende leder er den frernragende kjenner av den ortodokse kirkes misjon, Josef Glazik. Ved sin side har han to vitenskapelige assistenter, hvorav den ene, dr. Werner Promper har gjort seg kjent ved sin bok om prestenpden i Latin-Amerika. Det er dessuten en kvinnelig sekretzr i full stilling. Instituttet har rommelige lokaler i Munster universitet. I et stort forvzrelse eller vestibyle er det montre med gjenstandcr ha misjonsmarken og en mer enn mannsh#y globus som det bare finnes maken ti1 i Vatikanet. Foruten fire kontorer er det en lesesal tned 25 sitteplasser. Den brnkes ogsi som auditorium. Det holdes nemlig regelmessige forelesninger ved instituttet, som oftest for ganske fi tilh#rere som tar sikte ph spesialisering. Ved siden av lesesalen er biblioteket med 7-8 000 bind og 70-80 ly)pende tidsskrifter. Gulvplassen er godt utnyttet med hyller,

og kartoteksystemet er meget enkelt. Det er inndelt slik: A. Allgemeines, B. Bibeln, C. Catechismen, D. Dokumenten, G. Geschichte, H. Hilfsrvissenschaften, K. Kunst, L. Lehre, M. Methode, R. Recht, S. Sammlungen, V. Verschiedenes, Z. Zeitschriften. Missionsinstituttet i Miinster formidler akademisk undervisning, men er f$rst og fremst forskningssenter. I instituttets jubileumsskrift fra 1961 er det f$rt opp 23 misjonsvitenskapelige dissertasjoner og promosjoner ti1 dr. theol. I denne listen finner man ikke fi av den katolske kirkes mest kjente ~nisjonsforskere, som Anton Freitag, L. Kilger, Benno Biermann, Johs. Thauren, Johs. Rommerskirchen, Fr. Schappi, Josef Glazik og Karl Muller. Her stir vi overfor noe overmite sentralt i institnttets virksomhet, det nemlig H fostre nye forskere i rnissiologi."o Tross det store avbrekket i Hitler-tiden bar instituttet i de f$rste 50 irene utgitt 25 misjonsvitenskapelige avhandlinger og tekster og 9 misjonsvitenskapelige studier. Til dette kommer, som nevnt, tidsskriftet og serien Bibliotheca Missionzim (R. Streit).77 F$r avbruddet under Hitler arrangerte instituttet en rekke misjonsvitenskapelige kurser og rnisjonskongresser som kunne vare opptil en uke.fra 1953 har instituttet igjen satt i gang misjonsstudieuker med to-tre irs mellomrom.78 Opplegget for slike studiekurs er omtrent det salnme som i f$lgende program for en studieuke som Katholischer Missionsrat arrangerte for misjonzrer og ~Missionarinnen~ i Konigstein 10.-16. juli 1966. Det trykte programmet ser i hovedtrekkene slik ut: 10. juli ip ningsmgte; den 11. professor J. Michl orienterte om nyere ekseges, szrlig Jesu-liv-forskning og hermenevtiske problemer; den 12. Dr. H. Rennings behandlet kirken og liturgien spesielt med tanke pi dekretet om liturgien. Om kvelden var det samtale om hjemmemisjonsarbeidet, altsh misjonens finansiering; den 13, behandlet dosent K. Tilmann kateketikk og misjon og eninet ble f@rt videre neste formiddag. Den 15. behandlet professor G. Ziegler misjon og moralteologi, om aftenen var det samtale om kirke og utviklingshjelp. Den 16. holdt professor J. Auer tre forelesninger med etterf$lgende samtale: tilbakevenden ti1 bi-

belsk trosforstielse, kirkens selvforstielse pi det annet Vatikankonsil, og de krav den nye kirkeforstielse stiller ti1 vir kristelige selv- og verdensforstielse. Det var daglig gudstjeneste, og selv om det gjerne dreiet seg om dobbeltforelesninger, var det tid ti1 en ekskursjon, samtaler og avkobling med spaserturer. Dette kurset var uttrykkelig beregnet pi misjonzrer og skulle sette dem i stand ti1 i ffilge ined i det som foregir i den teologiske verden for pi den miten bedre enn tidligere i kunne representere den postkonsiliare misjonerende kirke. Det f#rste misjonsvitenskapelige kurs i den katolske kirke fant sted i Tyskland i 1916, og den ffirste internasjonale misjonskongress i Utrecht i 1922. Det store katolske universitet i Louvain (Lowen), som forresten enni ikke har ordinzrt professorat i missiologi, har helt siden 1923 hvert ir avholdt sine aseinaines de Missiologies. Lignende misjonsuker har vzrt holdt i Canada (Ottawa) fra 1935. I Spania (Barcelona, senere Burgos) fra 1930, ved Fordham University i USA. fra 1953.'9 Og eksemplet har bredt seg ti1 England, Frankrike, Italia, Portugal og leilighetsvis ti1 de unge kirker, for eksempel i Leopoldville i 195G.s0 Fremragende fagfolk tilkalles som foredragsholdere ved disse misjonsukene. Ved misjonsuken i Louvain deltok siledes i 1965 blant andre Jean Daniklou, Yves Congar og M. J. Le Guillou. Blant emnene nettopp ved dette arrangementet kan nevnes: nytenkning om misjonen, misjon og nytestamentlig eksegese, inisjon i kirkens teologi, misjon og @kumenisk and, frelse ved egod troa og ikke-kristne religioners frelsesverdier, hvordan en afrikaner (inder, en fra det fjerne Qsten) oppfatter kristendommen, hvordan misjonssfistrene (Misjonshr#drene) oppfatter sin oppgave i dag, legfolks frihet og ansvar i misjonsarbeidet.81 Det er visstnok mest vanlig at det gis anledning ti1 i diskutere de oppsatte einner. Men kursene kan ogsi legges opp som rene forelesningsrekker, bare supplert med friere samvzr og ofte en ekskursjon. Denne linjen er fulgt av misjonsinstituttet ved universitetet i Freiburg i Sveits. Her kalles arrangementet, som avholdes hvert annet ir, for Freiburger Woche fiir Fragen der Weltkirche, og man bar holdt seg ti1 mer alment opplysende emner som utviklingshjelp

og inisjon, virkeliggj@relse av kirken i misjonen av i dag, inisjonsirets planleggelse og iitforming, medlemsskap i kirken som vesensgrunn for det hjemlige misjonsarbeid og oikumene og verclenskirkelig bevissthet. Institut fiir Missions~vissenschaft der Universitat Freiburg i Sveits ble grunnlagt i 1944 og har som sin leder en religionshistoriker, dominikaneren J. Mic1zel.r. Nir man betrakter det beskjedne biblioteket pi kanskje to tusen bind ved misjonsinstituttet i Freiburg, fir man inntrykk av at religionshistorien dominerer. Et blikk pi instituttets (iiniversitetets) trykte forelesningsprograrnmer for em semestre bekrefter inntrykket. Forelesningene er hver gang inndelt i tre grupper, missiologi, hjelpevitenskaper (religionshistorie og etnologi) og sprog. Hver gruppe har fra to ti1 seks forelesere. I vintersemesteret 1964/65 var det syv ukentlige forelesninger i missiologi, ti i religionshistorie og fire eller flere i sprog. Vintersemesteret 1965 166 b@d pi ti ukentlige forelesninger i missiologi, ni i religionsliistorie og fire i sprog. De missiologiske emner var vintersemesteret 1966 disse: misjonsteologi, innfering i en teologi om religionene, seminar@velser over utvalgte emner, misjonsrett, verdenskirkens problemer i Afrika, misjonslegfolket og Chinas historie i nitiden. - Akkurat som ved instituttet i Miinster kan man i Freiburg fi tildelt et diplom etter i ha fiilgt et toirig kursus. I 1948 ble Missiologisch Irlstitzrut ved Katholieke Universiteit, Nijmegen i Nederland opprettet med den fremstiende misjonsllistoriker Alf~hoiis Mulders som leder. Den nivzrende leder er den utmerkede kjenner av Islammisjon, A?-nulf Camps, en fransiskaner, tidligere misjonzr. Instituttet har forel@big noksi dirlige lokaler og mangler kontorhjelp, noe som forresten ogsi var tilfelle i Freiburg. Men jeg har sterkt inntrykk av at det hollandske misjoiisinstitutt er i et godt spor. Jeg skal ellers ikke gi neyere inn pi forelesningsprogrammer og lignende, men vil nevne at forelesningene tar sikte pi i f@re teologiske kandidater frem ti1 cloctorandus miss. (lisensiat) i lapet av to ir og ti1 doktorgrad i l@pet av ca. tre ir. F@r jeg kort omtaler to misjonsinstitiitter i Roma, vil jeg nevne at lignende institutter ogsi finnes i Wien, Burgos, Ford- 42

ham University, USA, og Ottawa. Enkelte ordener har institusjoner som meget vel kan kalles misjonsinstitutter, for eksempel Societas Verbi Divini's Anthropos Institut St. Augustin i Siegburg og stndiesentret i Techny, Illinois.8" 1 1627 opprettet Urban VIII Collegiuln U~banu117, egentlig Collegio Urbanu de Propaganda Fide, i Roma. Dette skal vxre et internasjonalt collegium for alle riter og alle ~nisjonsland og er ferst og fremst beregnet pi de omrider som ikke har egne tnisjonsselninarer eller presteseminarer. I praksis har de fleste studenter ikke kommet fra de egentlige misjonsland.83 Benedict XV bestemte i encyclikaen Maximum illud av 1919 at det skulle opprettes et professorat i misjonsvitenskap ved Collegium Urbanum.84 Og i 1932 ble Pontificiuln Instittrtlim missiona ale Sclentificu17z opprettet.8~isjonsinstituttet er selvstendig institusjon, men tilknyttet U~liversitas Urbaniana. Instituttet fgirer frem ti1 lisensiatgrad eller doktorgrad, men er ogsi ipent for slike som vil Jyktiggj@re seg for oppgaver pi misjonsmarken. Her har stuclenter og forskere pi mange miter ginskevilkir. De fleste av studentene bor pi Collegil~m Urbannm, et navn som er beholdt for studentinternatets vedkommende. Urbaniana stir under Propagandakongregasjonen, selv om denne tilknytning ikke lenger kommer frem i det offisielle navn. Selve nniversitetsbiblioteket er ikke pi mer enn vel 50 000 bind, men ti1 dette kommer Pontificia Bibliotheca Missionunz og i tilknytning ti1 det Propagandaens enorme arkiv og 400-500 lgipende tidsskrieter.80 En fortegnelse over avhandlinger som er fullf@rt ved misjonsinstituttet fra dets grunnleggelse ti1 og med 1949 omfatter 39 numre, skrevet pi forskjellige sprog. Avhandlingene er sjelden trykt, som regel bare mangfoldiggjort i 30 eksemplarer. Noen fi har fitt betegnelsen summa cum laude. Om gjennomsnittsniviet for de andre avhandlingers vedkommende mi det sies at dette ligger avgjort under hva man krever ved en norsk doktoravl~andling.~' Pontificia Universitas G~egoriana het opprinnelig Collegiu~n Romanum og ble grunnlagt i 1551 av Ignatins Loyola. Det er jesuittenes hoveduniversitet, men bes@kes ogsi av studenter som hgirer ti1 de forskjelligste andre ordener. I 1958159 fulgte ca. 43

2 600 studenter forelesn~nger ved universitetet. Fra 1932 har det et eget misjonsvitenrkal~elig fakultet. Normalt skal de som studerer ved misjonsfakultetet f@st ha bak seg den ordinzre filosofiske og teologiske skolering som kreves. Man har si adgang ti1 toirige lisensiatkurs som avsluttes med lisensiateksamen. I et tredje tilleggsir blir en eventuell doktoravhandling utarbeidet. Det finnes ogsi et etirig kurs, anno speciale intensivo, som avsluttes med diplom. De fleste av tilh9rerne h$rer egentlig ti1 et av de andre fakulteter og f@lger bare enkelte forelesninger. Utvalget av forelesninger er overmite stort, det fyller 26 trykte sider. Det skilles mellom hovedfag, hjelpedisipliner, spesialfag og evelser. I hovedfag kan det undervises i innf$ring i missiologien, misjonshistorie, begrepsbestemmelse, samlet overblikk, misjonsinnretninger, nytten av misjon, dogmatisk misjonsteologi, bibelsk misjonsteologi, patristisk misjonsteologi, misjonsetikk, misjonsrett og misjonsgeografi, Hjelpefagene kan omfatte historiemetodologi, antropologi, enkelte misjonsomrider som India osv., Islam, land med primitiv knltur. Spesialfagene kan vzre arkivkunnskap, statistikk, relegionshistorie og religi~nspsykologi.~~ De enkelte katolske misjonsprester, misjonss$stre- og br9dre kan ha noksi forskjellig spesialskolering for misjonzroppgaven. En adekvat sain~nenligning mellom katolsk og ikke-katolsk misjonzrutdannelse er ikke mulig, dertil er utdannelsen i de evangeliske kirker og samfunn alt for ueusartet. Noen refleksjoner kan man likevel gj@re pi grunnlag av den unders@kelse jeg her har lagt frem. Som helhet betraktet vil den katolske misjonzrutdannelse sti som meget elzhetlig og av h$y standa~d. Dette hetyr ikke at alle katolske misjonsprester har n9yaktig samme utdannelse. Forskjellene gjer seg gjeldende allerede f9r prestekandidatene begynner pi3 seminar eller universitet. Kravene ti1 studenteksamen m% vel sies i ligge srerlig heyt i Frankrike og Tyskland, noe som selvsagt ogsi kommer mange evangeliske misjonzrer ti1 gode. Den filosofiske skolering er overalt den samme i den katolske kirke, og avgjort mer solid enn i noe evangelisk samfunn, selv om ogsi enkelte anglikanske prester kan ha et utmerket g~unnlag i filosofi. Den grunnleggende teologiske