236 Studiehåndboka for humanistiske fag

236 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 MUSIKKTEKNOLOGI Musikkteknologi dominerer moderne produksjon og distribusjon av musikk, og har i dag sterk innflytelse på hele kjeden fra musikken skapes til den klingende lyden når øret. Lyden på innspilt musikk, de aller fleste livekonserter, dataspill og tv, er på en eller annen måte bearbeidet og formidlet ved bruk av musikkteknologiske verktøy og teknikker. I vid forstand kan man si at musikkteknologi innbefatter teknologi og metodikk knyttet til utøvelse, skapende aktivitet, opplevelse, analyse og syntese av musikk. Slik forstått er musikkteknologi ikke bare et nytt "motefag". I samspillet mellom musiker og musikkinstrument ligger det alltid en vekselvirkning mellom musikalsk uttrykksevne og teknologisk innsikt i hva som er bestemmende for at instrumentet låter som det gjør. I et slikt perspektiv har musikkteknologi en historie som er like gammel som musikkinstrumentets historie. Det humanistiske fakultet tilbyr et bachelorprogram og et masterprogram i musikkteknologi. Musikkteknologistudiene gir en generell innføring i musikk og informasjonsteknologi, studioteknikk, dataprogrammering, musikkteknologiens historie, persepsjon av lyd, lyd for multimedia, digital komposisjon og framføring, bygging av digitale instrumenter, scenelyd og lydkunst, samt innføring i arrangering og komponering. Både på bachelor- og masternivå inneholder studiet også flere valgbare påbyggingsemner. Studiet i musikkteknologi er tverrfaglig og gir bred kompetanse innenfor fagområdet. Det er et relevant fagstudium for alle som har interesse for tverrfaglige koplinger mellom teknologi og musikk, og yrkesmessig vil det være særlig relevant for ulike oppgaver knyttet til utøvelse, produksjon og formidling av musikk, studioteknologi, multimedia, lyd- og instrumentdesign, kunstteknologi, akustisk konsultasjon, forskning og undervisning. Se også teksten om humanistisk kompetanse på side 8 i studiehåndboka. BACHELOR I MUSIKKTEKNOLOGI Læringsmål Programmet gjenspeiler musikkteknologiens tverrfaglige karakter, der musikkteknologi representerer et møte mellom estetiske, utøvende og teknologiske fag, mellom humanistiske fag og naturvitenskap. Følgende læringsmål gjelder: 1. Kandidatene skal tilegne seg grunnleggende faglig innsikt som legger til rette for reflektert, kreativ og selvstendig bruk av musikkteknologi som instrument, musikalsk verktøy og analyse-/ synteseredskap. 2. Kandidatene skal være kvalifisert for opptak til masterstudiet i musikkteknologi og inneha faglige kvalifikasjoner som er relevante for forskjellige yrkesretninger hvor musikkteknologi inngår. Kunnskaper Bachelorkandidatene i musikkteknologi har bred kunnskap om sentrale temaer, problemstillinger, prosesser, programvare, instrumenter, verktøy og metoder innenfor musikkteknologi er kjent med sentrale utviklingstrekk innenfor det musikkteknologiske praksisfeltet kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet har kjennskap til musikkteknologiens historie, egenart og plass i samfunnet

Musikkteknologi 237 Ferdigheter Bachelorkandidatene i musikkteknologi kan beherske relevante faglige verktøy, instrumenter, teknikker og uttrykksformer kan anvende faglig kunnskap og metoder til kunstnerisk utøvelse av musikkteknologi og oppgaver innenfor utøvelse/ produksjon/ formidling av musikk, studioteknologi og multimedia kan reflektere over og drøfte egen praksis og begrunne fagbaserte valg har styrket bevissthet rundt lytting og lydkvalitet Generell kompetanse Bachelorkandidatene i musikkteknologi har innsikt i relevante etiske, estetiske og samfunnsrelaterte problemstillinger kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe kan formidle sentralt fagstoff, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet, og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis Opptak I tillegg til kravet om generell studiekompetanse, gjelder en egen tilleggsprøve for opptak. Tilleggsprøven leveres digitalt via et eget nettskjema. Alle som har søkt studiet via Samordna opptak innen 15. april blir tilskrevet med informasjon om prøven og en lenke til skjemaet. I tilleggsprøven skal søkeren sende inn følgende: 1. Dokumentasjon av eget musikkteknologisk arbeid. Dette kan for eksempel være: musikkproduksjon lyddesign for film, spill, og lignende låtskriving egenutviklet programvare lydinstallasjoner performance/fremføring Dokumentasjonen leveres som lyd-, bilde- eller datafil. Total varighet 10-15 min. 2. Beskrivelse av valg og refleksjoner rundt det leverte arbeidet, og beskrivelse av utstyr brukt i arbeidet (maks 400 ord tilsammen) 3. Vurdering av erfaring og kompetanse innen ulike områder av musikkteknologi (spørsmål i skjema). 4. Beskrivelse av bakgrunn og motivasjonen for å søke (maks 400 ord). Søkerne vurderes først på tilleggsprøven. Vurderinga gjøres av en egen opptakskomité nedsatt av programrådet for musikkteknologi. I vurderinga teller dokumentert materiale og beskrivelsen av valg/ refleksjoner 70 %, mens motivasjonsbrev og kompetanseskjema teller 30 %. De søkerne som etter ei faglig vurdering av opptakskomitéen viser et tilfredsstillende nivå og potensial, anses som kvalifiserte og konkurrerer videre om en studieplass på grunnlag av karakterer og poeng.

238 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 Emneoversikt Emner basisnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsvitenskap 7,5 Høst Ja 1) EXFAC0016 Lyttestrategier som redskap i musikkvitenskap og musikkteknologi 7,5 Høst Ja 2) MUST1050 Grunnleggende musikkteknologi 1 7,5 Høst Ja 4) MUST1053 Studioteknikk 15 Høst/vår 3) Ja 4) MUST1055 Grunnleggende arrangering og komponering 7,5 Vår Ja 4) MUST1058 Musikkteknologi i et historisk lys 7,5 Vår MUST1060 Grunnleggende musikkteknologi 2 7,5 Vår Ja 4) TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs 7,5 Høst TT2010 Musikk og sansning 7,5 Høst Emner påbyggingsnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering MUST2058 Scenelyd 7,5 Vår Ja 4) MUST2059 Lydkunst og installasjoner 7,5 Høst Ja 4) MUST2060 Lyd for multimedia 7,5 Vår Ja 4) MUST2061 Bacheloroppgave: Musikkteknologi i møte med publikum 15 Vår Ja 4) MUST2062 Digital komposisjon og framføring 7,5 Vår Ja 4) 1) Forutsetter opptak til et humanistisk eller samfunnsvitenskapelig bachelor- eller lektorutdanningsprogram. 2) Forutsetter opptak på årsstudiet eller bachelorprogrammet i musikkvitenskap eller musikkteknologi. 3) Undervisningen i dette emnet går over to semestre. 4) Forutsetter opptak til bachelorprogrammet i musikkteknologi. Én til to plasser forbeholdes studenter fra bachelorprogrammet i film- og videoproduksjon, utøvende musikk eller siv.ing.-programmet i elektronikk med studieretning akustikk. Emnene kan ha øvrige forkunnskapskrav se emnebeskrivelsene for mer informasjon.

Musikkteknologi 239 Strukturtabell Bachelor med fordypning i musikkteknologi Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 6 V MUST2061 Bacheloroppgave: Valgbare emner Musikkteknologi i møte med publikum 5 H Valgbare emner/mulighet for utveksling 4 V MUST2060 Lyd for multimedia MUST2058 Scenelyd MUST2062 Digital komposisjon og framføring Perspektivemne/ valgbart emne 3 H TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsvitenskap MUST2059 Lydkunst og installasjoner Perspektivemne/ valgbart emne 2 V MUST1055 Grunnleggende arrangering og komponering MUST1058 Musikkteknologi i et historisk lys MUST1060 Grunnleggende musikkteknologi 2 MUST1053 Studioteknikk 1 H TT2010 Musikk og sansning EXFAC0016 Lyttestrategier som redskap i musikkvitenskap og musikkteknologi MUST1050 Grunnleggende musikkteknologi 1 Oppbygging og struktur Emner i fordypningen Obligatoriske emner (105 sp.): MUST1050 Grunnleggende musikkteknologi 1 (7,5 sp.) MUST1060 Grunnleggende musikkteknologi 2 (7,5 sp.) MUST1053 Studioteknikk (15 sp.) MUST1055 Grunnleggende arrangering og komponering (7,5 sp.) MUST1058 Musikkteknologi i et historisk lys (7,5 sp.) TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs (7,5 sp.) MUST2058 Scenelyd (7,5 sp.) MUST2059 Lydkunst og installasjoner (7,5 sp.) MUST2060 Lyd for multimedia (7,5 sp.) MUST2061 Bacheloroppgave: Musikkteknologi i møte med publikum (15 sp.) MUST2062 Digital komposisjon og framføring (7,5 sp.) TT2010 Musikk og sansning (7,5 sp.) Det er anbefalt at studentene tar emnene i rekkefølgen strukturtabellen viser. Mange emner bygger på hverandre og har tidligere emner som forkunnskapskrav.

240 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 Valg av perspektivemne Studenter på bachelorprogrammet i musikkteknologi kan velge blant følgende perspektivemner: Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering KULT1101 Digitale kulturer 7,5 Høst TPD4142 Design Thinking 7,5 Høst KULT1102 Innovasjon, kultur og næring 7,5 Vår TPK4115 Prosjektplanlegging og styring 7,5 Vår Valgbare emner Nærmere om valgbare emner og anbefalinger blir opplyst ved semesterstart samt på nettsidene til bachelorprogrammet: www.ntnu.no/studier/bmust. Utenlandsopphold Det er mulig å avlegge deler av bachelorgraden ved et utenlandsk universitet. Fagmiljøet ved musikkteknologi har utvekslingsavtaler med følgende læresteder i utlandet: Det Kongelige Danske Musikkonservatorium i København. National University of Ireland Maynooth. Utrecht School of Music and Technology. Technische Universität Berlin. Universität der Künste, Berlin. National and Kapodistrian University of Athens. Studenter fra musikkteknologi kan også velge å reise som «free mover» til et utenlandsk universitet etter eget ønske. Instituttet er behjelpelig med avklaring av faglige spørsmål rundt utreiseønsker. Videre studier ved NTNU En bachelorgrad i musikkteknologi gir mulighet for opptak til master i musikkteknologi, og kan i tillegg kvalifisere til andre masterprogram ved NTNU (for eksempel europastudier, studier av kunnskap, teknologi og samfunn og likestilling og mangfold). MASTER I MUSIKKTEKNOLOGI Læringsmål Masterprogrammet i musikkteknologi har to hovedmål: 1. Kandidatene skal oppnå en faglig fordypning på høyt nivå knyttet til arbeid med musikkteknologi i kunstnerisk utøvelse/produksjon, vitenskapelig forskning, eller pedagogisk/ metodisk anvendelse. 2. Kandidatene skal oppnå et grunnlag for videre forskerutdanning, eller en karriere der kunstnerisk utøvelse og utviklingsarbeid utgjør en vesentlig del av virksomheten.

Musikkteknologi 241 Kunnskaper Masterkandidatene i musikkteknologi har avansert kunnskap om sentrale temaer og metoder innenfor musikkteknologi og spesialisert innsikt i et avgrenset fordypningsområde kan anvende kunnskap på nye områder innenfor fagfeltet har kjennskap til sentrale og aktuelle forskningstemaer og -resultater knyttet til fordypningsområdet har kunnskap om estetiske og analytiske perspektiv på musikk og teknologi Ferdigheter Masterkandidatene i musikkteknologi kan gjennomføre selvstendige og avgrensede FoU-prosjekter under veiledning kan reflektere kritisk over eget og andres bidrag til fagområdet, og over teknologiens rolle innenfor musikkfeltet kan utvikle faglige idéer og problemstillinger, innhente, anvende og presentere fagstoff, forfatte fagtekster og rapporter og foreta faglige evalueringer kan anvende musikkteknologikunnskaper og -metoder på faglige og kulturpolitiske arenaer og treffe begrunnede valg Generell kompetanse Masterkandidatene i musikkteknologi har innsikt i relevante etiske, estetiske og samfunnsrelaterte problemstillinger kan formidle selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer kan kommunisere faglige problemstillinger, kunstneriske uttrykk og produksjoner, analyser og konklusjoner innen fagområdet, både med spesialister og til allmennheten Opptakskrav Opptak til masterprogrammet i musikkteknologi krever fullført bachelorgrad i musikkteknologi eller tilsvarende godkjent utdanning, eller annen kvalifisert bakgrunn. Fullført bachelorgrad i musikkproduksjon ved Westerdals Høyskole Oslo School of Arts, Communication and Technology vår 2015 eller senere, kvalifiserer til masterprogrammet i musikkteknologi. Søkere med bachelorgrad i musikkteknologi rangeres etter gjennomsnittskarakteren for emnene som utgjør den obligatoriske delen av bachelorgraden. Det vil si alle emner med MUST-kode, samt TT2010 Musikk og sansning og TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs. Det stilles minstekrav om et gjennomsnitt på karakter C eller bedre i det faglige opptaksgrunnlaget (det vil si de tellende emnene). Alle søkere skal i tillegg levere et motivasjonsbrev (maks. 1 A4 side) der de kort redegjør for hvorfor de søker og hva de ønsker å fordype seg i. På bakgrunn av skissen kan det bli aktuelt å innkalle søkere til intervju. Opptak til masterprogrammet forutsetter at fordypningsplanen er godkjent av Institutt for musikk.

242 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 Emneoversikt Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsbegrensning MUST3053 Gehørbasert digital signalprosessering 7,5 Høst Ja 1) MUST3054 Estetiske og analytiske perspektiver på musikk og 7,5 Høst Ja 1) teknologi MUST3055 Studioproduksjon 7,5 Høst Ja 1) TT3010 Audioteknologi og romakustikk 7,5 Høst Ja 1) MUST3050 Masteroppgave i musikkteknologi 60 Vår/Høst/ Ja 3) Vår 2) HIP3000 Humanister i praksis 7,5 Vår Ja 4) 5) AVS3010 Prosjektledelse og kommunikative prosesser 7,5 Høst Ja 4) 6) 1) Forutsetter opptak til masterprogrammet i musikkteknologi. Dersom det er plass på emnet utover dette, kan det etter søknad til Institutt for musikk gjøres opptak på grunnlag av individuell, faglig vurdering. 2) Emnet går over tre semestre. 3) Forutsetter opptak til masterprogrammet i musikkteknologi. 4) Emnene er for studenter som ønsker prosjektorientering/arbeidslivsretting av masterstudiet se mer informasjon under «Oppbygging og struktur» 5) Emnet har eget opptak. Se ntnu.no/hip 6) Emnet krever opptak til et masterprogram ved Det humanistiske fakultet Strukturtabell Nedenfor følger en oversikt over oppbygging og struktur i en mastergrad i musikkteknologi: Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4 V MUST3050 Masteroppgave 3 H Valgbart emne 1) MUST3050 Masteroppgave 2 V Valgbart emne 1) Eksperter i team MUST3050 Masteroppgave 1 H MUST3053 Gehørbasert digital signalprosessering MUST3054 Estetiske og analytiske perspektiver på musikk og teknologi MUST3055 Studioproduksjon 1) Valgemnene skal utfylle fordypninga i masteroppgaven, og velges i samråd med veileder. TT3010 Audioteknologi og romakustikk Oppbygging og struktur Det stilles formelle krav til valgemnene i mastergraden, og de skal derfor velges i samråd med veileder. Emnene skal være relevante for masteroppgavens innhold, og på tilstrekkelig høyt faglig nivå. Vi anbefaler den oppgitte strukturen med 15 studiepoeng i andre semester og 7,5 i tredje, men dersom det viser seg vanskelig å innpasse relevante emner, kan man fordele valgemnene på annen måte. Nærmere om valgbare emner og anbefalinger blir opplyst ved semesterstart samt på nettsidene til bachelorprogrammet: www.ntnu.no/studier/mmust. Emnet Eksperter i team (EiT) er et prosjektbasert obligatorisk fellesemne i masterprogrammene ved NTNU. Emnet ligger i masterprogrammets andre semester (vår). Det kreves oppmøte hver onsdag i

Musikkteknologi 243 vårsemesteret eller hver dag i de tre første ukene av samme semester. Se nærmere beskrivelse av Eksperter i team i eget avsnitt på side 13 i studiehåndboka, samt på EiTs egne nettsider: www.ntnu.no/ eit. Emnet kan erstattes av HIP3000 Humanister i praksis (se under). For studenter som ønsker et mer prosjektorientert og/eller arbeidslivsrettet masterstudium, finnes følgende muligheter: Studentene kan søke opptak til emnet HIP3000 Humanister i praksis (HIP) som erstatning for Eksperter i team. Emnet legges til andre semester (vår). Det er eget opptak til HIP3000 med særskilte opptakskriterier og begrenset antall plasser (se www.ntnu.no/hip). Studentene kan velge emnet AVS3010 Prosjektledelse og kommunikative prosesser i tredje semester (høst). Se nærmere beskrivelse nedenfor. Studentene kan velge å skrive masteroppgaven sin knyttet til eller i samarbeid med en bedrift eller organisasjon. Prosjekt velges i samråd med faglig veileder ved instituttet. Det er viktig å starte dialogen med veileder om muligheter for arbeidslivsrettet masteroppgave så tidlig som mulig i masterløpet. Mer om emnene HIP3000 Humanister i praksis Emnet fokuserer på bruk av humanistisk fagkompetanse i arbeidslivet. Emnet er en treningsarena der studentene anvender kompetansen sin på aktuelle problemstillinger, og får erfaring med å arbeide i tverrfaglige team. HIP gjennomføres som et intensivstudium i første halvdel av vårsemesteret (2. semester), og det kreves at studentene følger normal arbeidstid på den praksisplassen der de er utplassert i 15 arbeidsdager. I forkant av praksisperioden avvikles inntil tre kursdager med obligatorisk oppmøte. I etterkant kreves én dag oppmøte på avsluttende muntlig presentasjon. AVS3010 Prosjektledelse og kommunikative prosesser Emnet har fokus på prosjektledelse og kommunikative prosesser som følger med arbeid i prosjektgrupper. Studentene får praktisk erfaring og faglig kunnskap knyttet til prosjektledelse og arbeidsprosesser faglige identiteter og tverrfaglige praksiser kommunikasjon på tvers av fagbakgrunner og kompetanser arbeidsverktøy for planlegging, presentasjon og rapportering Det er obligatorisk oppmøte på undervisninga på emnet. Utenlandsopphold Fagmiljøet ved musikkteknologi har utvekslingsavtaler med følgende læresteder i utlandet: Det Kongelige Danske Musikkonservatorium i København. National University of Ireland Maynooth. Utrecht School of Music and Technology. Technische Universität Berlin. Universität der Künste, Berlin. National and Kapodistrian University of Athens. Studenter fra musikkteknologi kan også velge å reise som «free mover» til et utenlandsk universitet etter eget ønske. Instituttet er behjelpelig med avklaring av faglige spørsmål rundt utreiseønsker.

244 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 Permisjon og deltidsstudier Masterstudiet er organisert som et heltidsstudium med to års normert studietid (120 studiepoeng). Normal studiebelastning for ett semester er beregnet til 30 studiepoeng (60 studiepoeng per studieår.) Studenter som ikke planlegger å studere på heltid (det vil si ønsker å gjøre avtale om deltidstudier), eller som av andre grunner (for eksempel sykdom eller permisjon) ikke vil bli ferdig i løpet av fire semestre, må kontakte instituttet så tidlig som mulig. Det er anledning til å avlegge masterstudiet som deltidsstudium over fire år med minimum 50 prosent av normert studieprogresjon. Søknad om deltidsstudier sendes til instituttet. Studenter som ønsker å studere på deltid, må få dette godkjent etter søknad til instituttet. Søknad om permisjon sendes til instituttet. Permisjoner må også godkjennes av instituttet. Permisjon og deltidsstudier er hjemlet i forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), med utfyllende regler for Det humanistiske fakultet (se eget avsnitt i studiehåndboka). Deltidsstudier og permisjoner skal også nedfelles i masteravtalen, som alle masterstudenter skal inngå i løpet av sitt første semester (innen 15. september ved opptak i høstsemesteret/15. februar ved opptak i vårsemesteret).