Særutskrift av styremøteprotokoll Gáivuona NSR 15.01.06 Sak 03/06 Høring Nye vedtekter for Ája samisk senter Vedtak: Styret i Gáivuona NSR (GNSR) har i løpet av 2005 gitt flere skriftlige innspill til utviklingen av Ája samisk senter senteret og bl.a. fremmet forslag om vedtektsendringer. GNSR er derfor glad for at forslag til nye vedtekter nå er kommet på høring. I det utsendte høringsforslaget savner vi imidlertid begrunnelser for de endringer som er foreslått. Uten argumenter er det vanskeligere for høringsmottakerne å vurdere forslagene i en bredere sammenheng. GNSR mener at når Ája nå skal stadfeste posisjonen som et nasjonalt sjøsamisk senter gjennom endring av vedtektene må dette gjøres grundig og proffesjonelt. Vedtektene må være fri for uklare punkter og de må være juridisk holdbare. Vi hadde derfor gjerne sett at flere av vedtektene enn de som nå er foreslått, hadde vært vurdert endret. Det er spesielt to sider av vedtektene GNSR mener må overveies grundig. Det gjelder selskapsform og praktiseringen av denne ( 1, jf. 4 og 7) og styrets størrelse og sammensetning ( 12). Vi vil også komme med forslag i forhold til formålsparagrafen ( 2). 1. Selskapsform og stemmerett I 1 kommer det fram at Ája Sámi Guovddáš/Ája Samisk Senter BA er et andelslag med vekslende medlemstall, vekslende kapital og begrenset ansvar. Nærings- og Handelsdepartementets informasjonssider på nettet sier dette om et BA: Samvirkeselskap/andelslag (BA) skiller seg fra andre selskapsformer ved at den er brukereid, brukerstyrt og har brukernytte som formål. Hvem som helst kan starte et BA i form av samvirke, men eierne / foretaket må respektere de ulovfestede samvirkeprinsippene for å unngå at virksomheten reelt er et AS. Et spørsmål i denne sammenheng er derfor om Ájas vedtekter er i tråd med samvirke-prinsippene. Ája ble registrert og godkjent som BA i 1995 (eller 1994), men retningslinjene har blitt skjerpet inn siden den gang. Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF) sier i en artikkel på internett følgende om et av samvirkeprinsippene: Ad b) demokratisk medlemskontroll Dette prinsippet innebærer at hvert medlem i samvirket også kun har en stemme. Dette i motsetning til i aksjeselskaper hvor deltakerne stemmer etter kapitalandel i selskapet. Oppkjøp av andeler i et samvirke for å få bestemmende innflytelse er med andre ord ikke mulig. I forslagets 7 om representantskapet kommer det fram at andelshaver(e) må ha minst fem andeler for å får stemmerett. Selv om poenget med 7 i vedtektsforslaget ikke er at en person skal få flere stemmer er det et betimelig spørsmål om ikke paragrafen ligger utenfor samvirkeprinsippene. Paragrafen innebærer at en person med bare en andel ikke har stemmerett på generalforsamlingen. Om fem personer med en enkeltandel hver går sammen får de en stemme. Men det spesielle er at en av disse kan kjøpe seg fire tillegsandeler og dermed få stemmerett alene. For at vedtektene skal være innenfor samvirkeprinsippene mener GNSR at 7 må strykes og at 8 og 9 kan slås sammen til ny 7.
Forslag: Ny 7 Årsmøtet Årsmøtet er selskapets høyeste myndighet. Det holdes innen utgangen av april måned. Innkalling skjer gjennom lokalpressen, ved brev eller oppslag. Innkalling med foreløpig dagsorden sendes ut minst 1 måned før møtene avholdes. Forslag som ønskes behandlet på møtet, må sendes styret minst 14 dager før møtet avholdes. Endelig dagsorden sendes ut 1 uke før møtene avholdes. Årsmøtet behandler ordinært følgende dagsorden: 1. Valg av møteleder 2. Godkjenning av fullmakter 3. Valg av 2 protokollunderskrivere 4. Styrets beretning og regnskap 5. Styrets forslag til virksomhetsplan 6. Ev. styrets forslag til revidering av budsjett for inneværende år 7. Styrets forslag til budsjett for kommende år 8. Andre saker som er oppført på dagsorden 9. Valg av styremedlemmer, varamedlemmer i henhold til paragraf 12 10. Valg av revisor og kontrollkomite 11. Valg av valgkomite Årsmøtet er beslutningsdyktig med de fremmøtte private representanter, og dersom ¼ del av lags- /forenings- /kommunerepresentantene er til stede. årsmøtet kan ikke treffe beslutninger i andre saker enn de som er oppført på dagsorden. De andelshavere som ikke er representert på årsmøtet, er bundet av de beslutninger som fattes. Andelslagets styre, revisor og kontrollkomite kan delta på årsmøtet med forslagsrett, men uten stemmerett. Over forhandlingene føres protokoll, som ved møtets slutt gjennomgåes og undertegnes av møteleder og 2 møtevalgte underskrivere av protokollen. 10 (ny 8) må følgelig også skifte navn til ekstraordinært årsmøte. En annen mulighet i dette spørsmålet er å endre selskapsform. Styret i GNSR mener det er uaktuelt for Ája å skulle endres til å bli et AS. Derimot kan det være et godt alternativ for Ája å omgjøres til en stiftelse. Den prinsipielle endringen ville da innebære at Ája ikke lengre ville ha noen eiere, bare grunnleggere som velger styremedlemmer. Styret og ikke årsmøtet vil da bli selskapets høyeste myndighet. Andelshavere vil kunne danne en forening for å utnevne styrerepresentant(er). Dersom Ája skal omgjøres til en stiftelse vil det være rimelig at andelshaverne løses ut mot en kompensasjon. Historisk har andelshaverne gjort en stor innsats gjennom reisingen av Ájas opprinnelige bygningsmasse (Manndalen Bygdehus A/L). Men en stiftelse som organisasjonsform vil på mange måter være bedre i tråd med de store verdier det offentlige har skutt inn i senteret. Andelshaverne har i dag ikke krav på andeler av evt. årsoverskudd i selskapet. De fordeler andelshaverne kan imøtese er et samisk senter som på best mulig måte oppfyller formålet om å ivareta og videreutvikle samisk kultur m.m.. En slik tjeneste vil Ája kunne oppfylle også som en stiftelse. Det vil antakeligvis også være lettere å forsvare stiftelsesmodellen når en skal argumentere for statlig finansieringen av full utbygging.
Forslag: 1 Navn Stiftelsens navn er Ája Sámi Guovddáš-Ája Samisk Senter. Om dette forslaget går i gjennom er det flere av de andre paragrafene som logisk sett må endres. Vi tar ikke disse endringene med i vårt forslag. 2. Formål I forslaget til formålsparagraf sies det at en del av formålet skal være å eie senteret. Dersom senteret blir en stiftelse (og ellers også) vil det være unødvendig å ha med dette i formålet. I styrets forslag er det også tatt med mer en det som strengt tatt bør ligge under formålene. GNSR forslår å flytte det meste av andre avsnitt i dette forslaget til 12 om styret. Begrepet samisk historie har vi tatt ut fordi det dekkes av begrepet samisk kultur og fordi en unngår for mye oppramsing ved å utelate det. Vi mener også at bruken av begrepet kompetansesenter om Ája kan virke litt snevert. Det er bedre å bruke det vide begrepet et nasjonalt sjøsamisk senter. Forslag: 2 Formål Formålet med Ája Sámi Guovddáš-Ája Samisk Senter er å drive et nasjonalt sjøsamisk senter som skal ivareta og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv lokalt, regionalt og nasjonalt. Senteret skal formidle kunnskap om samisk- og urfolkskultur nasjonalt og internasjonalt. 3. Styret Antall styremedlemmer Styret i GNSR mener at det beste ville være med fem medlemmer i styret. Det er lettere å få alle til å delta og få et aktivt arbeidende styre med fem styrerepresentanter. Saksbehandlingen i styret er enklere og mer effektiv med fem styrerepresentanter. De fleste selskaper og offentlige institusjoner som det er naturlig å sammenligne seg med har fem styrerepresentanter. Samiske organisasjoner Styret har foreslått at det ikke skal være noen organisasjonsrepresentanter i det nye styret. Etter vårt syn ville være helt bak mål dersom samiske organisasjoner ikke lengre skal være representert i styret på Ája. Dette er jo ikke snakk om et vanlig kulturhus men et samisk senter. For eksempel vår forening, GNSR, har hatt styremedlem i Ája helt siden starten. Det var også GNSR som tok initiativet og begynte arbeidet med å etablere et samisk senter i Kåfjord på midten av 1980-tallet. GNSR har siden den gang arbeidet aktivt med etableringen og utviklingen av senteret. Et annet poeng er at det er de lokale samiske organisasjonene som har gått i bresjen for å bevare og styrke samisk språk, historie og kultur i regionen. Dette gjelder både politiske vedtak, språktiltak og kulturtiltak som f.eks SUF, Lyngenkofta og Riddu Riddu festivalen. De lokale samiske organisasjonene er grunnfjellet og drivkraften i det samiske kulturarbeidet. Det vil derfor være helt uakseptabelt at samiske foreninger ikke skulle få være med i styret. Det sier seg selv at styret i Ája samisk senter også vil få en svekket legitimitet uten at noen av de lokale samiske organisasjonene er med. Når det gjelder styrets tillegg om at bl.a. samiske organisasjoner har forslagsrett til valg av representanter som velges av Kåfjord kommune, Troms fylkeskommune og Sametinget er det bare et forsøk på å tildekke urimeligheten. Ája kan ikke bestemme hvordan andre institusjoner skal velge styrerepresentanter. Kan hende vil de hente inn forslag fra andre og kan hende ikke.
Mest sannsynlig ønsker de offentlige organene å stå helt fritt til å gjøre sine valg. Disse vil naturligvis også måtte ta hensyn til at Ája er et nasjonalt samisk senter. Forslag til regel for balansert kjønnsmessig representasjon i styret er ikke gjennomtenkt godt nok. Den medfører praktiske problemer for forslagsstillerne (3-6 navn) og urimelig stor myndighet for valgkomiteen. Det er bedre med kun prinsippformuleringen og at de som utnevner styrerepresentanter samsnakker slik at 40% regelen overholdes. Ansatte I forslaget til styresammensetning er de ansatte på Ája foreslått å ha en representant i styret. Dette kan i og for seg være ønskelig, men i et styre på kun 5 må det prioriteres. Et spørsmålet er om det strengt tatt er nødvendig at de ansatte er representert i styret. Dette er mer vanlig i store foretak med mange ansatte. I et nasjonalt samisk senter med et ideelt formål bør offentlige institusjoner, eierinteressene og samiske organisasjoner prioriteres. Det burde være tilstrekkelig at de ansatte har møte og talerett i styresaker som angår dem direkte. Leietakere Når det foreslås at leitaker skal være representert med en representant går vi ut fra at dette gjelder en av de som jobber ved Ája. Dette kan i og for seg være ønskelig, men i et styre på 5 mener vi ikke at de kan prioriteres. Leietakende institusjoner er representert gjennom Gáivuona suohkan, Sametingets og Troms fylkeskommunes representanter. Lederen i det foreslåtte fagorganet ( 13) har dessuten møterett på styremøter. Andelshaverne GNSR kan ikke se noen argumenter for at andelshaverne skulle få økt sin andel av styrerepresentantene og få 3 representanter i et styre på 7, som styret foreslår. Andelshaverne har jo tross alt bare 2 representanter i dag med et styre på 11 personer. Bakgrunnen er muligens å forsøke å skape et flertall i det nye styret som dagens styre ser seg tjent med. GNSR mener at ettersom Ája gjennom vedtektene nå skal stadfestes som et nasjonalt samisk senter med et ideelt formål, bør andelshavernes rolle reduseres noe. De offentlige organer som har skutt inn store deler av verdiene i senteret, samt samiske organisasjoner må være representert. I et styre på fem kan derfor andelshaverne ikke få mer enn en representant. Forslag: 12. Styret Styret skal bestå av 5 representanter med varamedlemmer, som fordeles slik: Kåfjord kommune Troms fylkeskommune Sametinget Andelshavere Samiske organisasjoner Styret velges for to år. Ved konstituering etter endring av vedtekter velges to av styremedlemmene for 1 år. Ved opprettelse og avgang utpekes styremedlemmene av de organer og institusjoner som har valgt dem. Styret skal være sammensatt av minst 40% representasjon av hvert kjønn. Styrets leder, samt øvrige verv i styret velges av styret blant de faste medlemmene. Styret er beslutningsdyktig når over halvparten av dets medlemmer, hvorav leder eller nestleder, er til stede. I tilfelle stemmelikhet gjør fungerende leders stemme utslaget.
Styret forestår stiftelsens drift og innehar alle beføyelser som ikke ved disse vedtekter eller ved lov er lagt til annet organ. Styret skal gi Stiftelsestilsynet slik melding som nevnt i Stiftelsesloven. Styret skal hvert år sørge for utarbeidelse av årsoppgjør og årsberetning for stiftelsen. Styret skal se til at virksomheten stimulerer og utvikler et inspirerende miljø, og utvikler Ája som en kulturell møteplass. Styret skal påse at virksomheten legger til rette for et tett samarbeid med senterets selvstendige enheter og eksterne institusjoner.