Velkommen til Bibliofil brukermøte 9. og 10. mai!

Infobrev 1 / 2017 Velkommen til Bibliofil brukermøte 9. og 10. mai! Lørenskog bibliotek er vertsbibliotek for brukermøtet på Thon Hotel Arena, Lillestrøm. Losby gods i Lørenskog. ebokbib satser for fullt LES MER PÅ SIDE 2 Kundepresentasjon: Ringerike fengselsbiblioteket LES MER PÅ SIDE 3 1+1+1 > 3 : ser mulighetene i sammenslåingen LES MER PÅ SIDE 4

LEDER ebokbib satser for fullt Det har vært et merkelig år for ebokbib. På den ene siden har det vært full stans i utvikling av ny funksjonalitet. Det årlige brukermøtet ble avlyst og kun feilretting har vært gjennomført. På den andre siden opplever vi stadig nye rekorder i antall utlån i ebokbib. Det er ingen tvil om at ebokbib blir brukt og satt pris på. Grunnen til dette året på sidesporet i henhold til utvikling, har vært Nasjonalbibliotekets forslag til ny modell for innkjøp og utlån av e-bøker i folkebibliotekene som kom i mai 2016. Den foreslåtte modellen var kompleks og brøt fullstendig med eksemplarmodellen som hadde vært operativ i to år. Vi var skeptiske til den nye modellen, noe lederen i Infobrev nr. 2/2016 gir et utvetydig inntrykk av. Vi var ikke alene om å være skeptiske. Også bibliotekene, andre systemleverandører og ikke minst Kulturrådet hadde innvendinger mot modellen. Det siste medførte at Nasjonalbiblioteket og Forleggerforeningen satte seg ned og tok fatt i oppgaven på nytt. Resultatet av dette arbeidet forelå rett før jul. Den nye modellen er betydelig forenklet sammenlignet med anbefalingen fra mai 2016. Eksemplarene fra innkjøpsordningen til Kulturrådet er blant annet tatt ut av modellen. Hovedtrekkene fra anbefalingen i mai 2016 ligger imidlertid fast. Man anbefaler en modell hvor bibliotekene betaler pr. utlån. Vi har tidligere varslet at vi ville sette oss på gjerdet og vente til endelig modell forelå før vi bestemte oss for hva vi ville gjøre videre med ebokbib. I mellomtiden har vi samarbeidet med andre aktører og fremmet forslag til alternative modeller. Vi har blitt hørt, men det har ikke resultert i at våre forslag har blitt en del av den anbefalte løsningen. Velkommen til Bibliofil brukermøte 9. og 10. mai Bibliofilforeningens Arbeidsutvalg ønsker deg velkommen til Bibliofil brukermøte på Thon Hotel Arena på Lillestrøm. Årets vertsbibliotek er Lørenskog bibliotek, men grunnet renovering av Lørenskogs eneste hotell avholdes møtet på Lillestrøm. Hilde Høgås fra Nasjonalbiblioteket kommer for å snakke om Biblioteksøk og autoritetsregister. I tillegg vil Catharina Nes fra Datatilsynet holde foredraget Nå er det personlig - personvern og persontilpassede tjenester. Horten bibliotek og Sandefjord bibliotek vil fortelle om erfaringer med WagnerGuide og Digitale hyller. Bibliotek-Systemer As vil presentere nytt og nyttig fra Bibliofil. Lørenskog bibliotek inviterer til mottakelse tirsdag ettermiddag. Deretter blir det omvisning og festmiddag på Losby Gods. Mandag 8. mai vil Bibliotek-Systemer As holde kurs. Les mer om dette på www.bibsyst.no. Påmelding kan gjøres på e-post til kurs@bibsyst.no Påmeldingsfrist og endelig program vil kunngjøres på AUs hjemmesider og på Forum. Vi håper å se deg på brukermøtet! Arbeidsutvalget Festmiddagen blir holdt på Losby Gods. Med den nye modellen på plass, har det vært på tide å klatre ned fra gjerdet og gjøre seg opp en mening om hva vi vil med ebokbib i framtida. Det er gode argumenter for å terminere, det er blant annet tildels kompleks utvikling som venter. Et omfattende administrasjonsarbeid må påregnes for videre drift, både hos oss og hos bibliotekene, og ikke minst en kostnadsstruktur som virker avkjølende på bibliotekenes ønske om å formidle e-bøker. Alt dette for utlån av e-bøker som totalt dreier seg om ca. 2% av bibliotekenes totale utlån. På den annen side er det også gode argumenter for å fortsette. Med versjon 3 av ebokbib fikk vi et brukergrensesnitt og funksjonalitet som falt i smak både hos bibliotek og lånere. ebokbib har en enestående posisjon i markedet for utlånsløsninger for e-medier, og vi er attraktive samarbeidspartnere for leverandører av innhold. Vi ser at ebokbib også er en tjeneste som er med på å markedsføre bibliotekene på en positiv måte. Det er et moderne, digitalt tilbud som kan være et virkemiddel for bibliotekene til å komme i kontakt med nye brukergrupper. Vi ser også at selv om den nye modellen er kompleks, er den fullt mulig å implementere. Det er faglig stimulerende å planlegge og gjennomføre den tilpasningen som kreves. ebokbib har et godt teknisk fundament, med en gjennomarbeidet sikkehetsarkitektur som gjør at ebokbib er godt forberedt for framtida. Vi har derfor bestemt oss. Vi legger tidligere tvil bak oss, og satser for fullt videre på ebokbib. Vi tror at framtida for ebokbib er lys. Catharina Nes fra Datatilsynet er en av årets foredragsholdere. 2 Ola Thori Infobrev Kogstad, 3/2015 daglig leder

Biblioteket i Ringerike fengsel. Kundepresentasjon: Ringerike fengselsbibliotek Tekst: Sissel Haugen, fagansvarlig bibliotekar, Ringerike bibliotek, avd. Ringerike fengsel Foto: Frank Werner Olsen, fritidsleder, Ringerike fengsel Velkommen til Ringerike fengselsbibliotek, eller rettere sagt, til Ringerike bibliotek, avdeling Ringerike fengsel. Vi befinner oss på Tyristrand, godt innenfor murene. Ringerike fengsel har plass til 160 innsatte og er et fengsel med høy sikkerhet. Det er kun menn som er innsatt her. På biblioteket er vi to som jobber, i halvannen stilling. Vi er en del av det nasjonale biblioteknettverket, og etterstreber å gi det samme tilbudet til våre brukere som et hvert annet folkebibliotek utenfor murene. Bibliotektjenesten er et statlig ansvar, men leveres av det lokale folke- eller fylkesbibliotek. Det er hele 42 fengsler som har en slik bibliotektjeneste. Ringerike fengselsbibliotek hadde sin spede begynnelse i 2001. Til å begynne med delte vi lokalet med fengselspresten, men de siste årene har vi fått være for oss selv. Den siste tida, har biblioteket gått igjennom en del modernisering. Fra å ha utlån via ei luke fra kontoret, har vi nå egen skranke! Høsten 2016 la vi om til RFID, noe som gjør at utlånsarbeidet har blitt mye enklere. På arrangementssiden, samarbeider vi med skole, prest og fritidsavdelingen. Det har ført til mange gode opplevelser kino, konserter og filosofigruppe. Siste konsert var en operakafé der fire operasangere kom, sang og vant nye tilhengere! Det sier seg selv, at vi ikke kan tilby alt. For eksempel må man se langt etter e-medier her inne. Men vi strekker oss langt for å skaffe det som etterspørres med de begrensningene et fengsel har. Det lånes en del bøker helst krim (!), men også selvhjelpsbøker, kokebøker og treningsbøker. Og selvfølgelig litteratur med 2. verdenskrig som tema. Selv med mange tilgjengelig tv-kanaler er film og tv-serier usedvanlig populært og på utlånstoppen hos oss. Bare under fotball-em kunne vi merke en ørliten nedgang. Som i andre folkebibliotek skaffer vi det vi ikke selv har, fra annet hold. Ikke minst blir medier på minoritetsspråk lånt inn. Rett før jul fikk vi inn flere depoter fra Det Flerspråklige Bibliotek, en av lånerne kunne velge blant «nye» filmer og musikk på sitt språk. Rød i kinna og blank i øya, la han den ene hånda på brystet og utbrøt «I m so happy!». Slikt varmer et bibliotekarhjerte! Slagordet til bibliotekene i Møre og Romsdal, «Biblioteket, en verden av drøm og fakta» stemmer også veldig godt for vår virksomhet. Vi har skaffet bøker om alt fra «Kjøpmannen i Venedig» (på engelsk) til hvordan lage din egen havseiler. Her inne finnes det mange drømmer! Vi er veldig populære! Men vi opplever utlånsøktene som veldig hektiske. I et vanlig bibliotek kommer og går folk som de vil, mens her kommer brukerne gruppevis. Utlånet skjer samtidig med trening eller handling. Det vil si at opptil 40 menn skal levere og låne omtrent samtidig! Utlånet på en to-timers økt kan ligge på 200 medier så det sier seg selv at det er hektisk. Lånerne våre er som lånere flest, på godt og vondt. Men stort sett er de fornøyde med tilbudet og gir uttrykk for det. Vi lever lenge på tilbakemeldinger som «Du er helt fantastisk! Vit at du betyr en forskjell for mange i deres hverdag.» Da takler vi en hektisk utlånsøkt til! Lesekrok i fengselsbiblioteket. Krim og spenning er populært i fengselsbiblioteket. Infobrev 1/2017 3

1+1+1 > 3 ser mulighetene i sammenslåingen Tekst og foto: Thomas Overvik, Sandefjord bibliotek B iblioteksjefene kastet ikke bort tiden da det ble klart at kommunene Stokke, Andebu og Sandefjord skulle slås sammen fra 2017. De tok kontroll over egen prosess og begynte straks å jobbe for at 1+1+1 skulle bli mer enn 3. Vestfold, januar 2017. Andebu kommune finnes ikke lenger, men Andebu bibliotek står fortsatt, tilsynelatende nesten besyndelig uberørt. Om en time, når dagens første besøkende kommer inn fra vinterkulda, vil de kanskje tenke over at bare omrisset og skruehullene henger igjen på veggen etter det gamle kommunevåpenet. Ellers er alt som før. På overflaten. De endringsvillige Så... er det alt? Får ikke sammenslåingen andre følger for det lille biblioteket ved åkerkanten, lillebroren med bare 2,12 årsverk mot Sandefjord biblioteks 17? Joda. For selv om både revolusjon og undergang har uteblitt og mye fortsetter som før, er forandringene på vei. Både små og store. Noen knapt merkbare for brukerne, mens andre kanskje vil omdefinere deres forhold til biblioteket. Men målet er at de skal være til det bedre. Bibliotekene er endringsdyktige og endringsvillige. De speiler samtiden og evner å møte utfordringer, for de er ikke museale institusjoner. Dette kommer vi til å klare, sier Bjarne Sætre, rykende fersk seksjonsleder for nye Sandefjord kommunes tre bibliotek. Viktig synliggjøring Kommunene Stokke, Andebu og Sandefjord ble de første som fant sammen som følge av kommunereformen, da de 6. februar 2015 leverte søknaden om sammenslåing. Men på det tidspunktet hadde de relativt små bibliotekene i Andebu og Stokke allerede fått signaler om at de ikke trengte frykte effektiviseringskniven. I sin utredning av desember 2014 hadde det politiske forhandlingsutvalget slått fast at det skal være bemannede bibliotekfilialer i Stokke og Andebu. Bibliotekene i Stokke, Andebu og Sandefjord ivaretas som samlingssted og kulturutvikler. Men dette kom ikke av seg selv, mener Hans Gjerløw, biblioteksjef i Sandefjord fram til nyttår, nå seksjonsleder kultur. Biblioteklederne har et ansvar for å informere om og synliggjøre bibliotekene for politikerne. Og en trenger ikke finne på noe: De aller fleste, når de får vite hva biblioteket faktisk driver med, ser hvor viktig det er i lokalsamfunnet. Det ble ekstremt viktig i denne prosessen, sier Gjerløw. Tok styringen selv Forhandlingsutvalgets utredning var avgjørende. Den gav ro. Vi slapp å ta den kampen, sier Bjarne Sætre. Biblioteksjefene i de tre kommunene møttes umiddelbart for samtaler. De tok initiativ og styring med prosessen, så ikke ballen skulle havne hos folk som ikke kan bibliotek. Nei, vi satt ikke og ventet på at noen skulle spørre oss. Det er viktig å være på hogget for å påvirke så tidlig som mulig, sier Hans Gjerløw. PÅ TUR: Ansatte fra Andebu, Stokke og Sandefjord bibliotek har hatt flere sammenkomster før kommunesammenslåingen. Her på bli-kjent-tur i Stokke. Foto: Thomas Overvik NY KOMMUNE: Enhetsleder Jørgen Hovde og seksjonsleder Bjarne Sætre med kommunevåpenet til nye Sandefjord kommune. 4 Infobrev 1/2017 FELLESSAMLING: Fellessamlingen i mai 2016 ble arrangert for å informere og involvere de bibliotekansatte i Sandefjord, Stokke og Andebu i prosessen.

Og vi så på mulighetene med en gang. Vi tenkte at nå som vi skal slå sammen ressursene våre, har vi sjansen til å styrke bibliotektilbudet, forteller Jørgen Hovde, tidligere biblioteksjef i Andebu, nå enhetsleder. Kan 1+1+1 bli mer enn 3? Bibliotekene søkte midler for å styrke sammenslåingsprosessen, og våren 2016 fikk de tildelt 200.000 kroner fra Nasjonalbiblioteket til prosjektet «Hvordan 1+1+1 = mer enn 3». Dette muliggjorde en mer inkluderende prosess med grundigere kartlegging og bredere diskusjon av problemstillinger og mulige løsninger, forteller Hovde, som er prosjektleder. Prosjektets andre mål har vært å dokumentere prosessen. Vi tenkte at siden vi er først ute, får vi også vise vei, sier Hovde. Erfaringsbanken er tilgjengelig som en blogg på www.sasbib.no, som oppdateres jevnlig med møtereferat, intervju og reportasjer. Involverte de ansatte I mai 2016 ble første skritt tatt for å involvere de ansatte direkte i prosessen. På et felles informasjonsmøte på Sandefjord bibliotek fikk alle møtt hverandre og dessuten diskutert sentrale problemstillinger knyttet til sammenslåingen. Alle kan ikke bestemme alt, men deltagelse er viktig for å skape tilknytning, sier Hovde. Målet med plenumsdiskusjonen var å finne ut hva som måtte prioriteres tidlig i prosessen. For hasteområdene ble det i ukene som fulgte nedsatt arbeidsgrupper med én representant fra hvert bibliotek. Deres oppgaver har vært å kartlegge praksis og rutiner og å legge fram konkrete løsninger på problemstillinger. Rutinene våre må samkjøres, slik at brukerne møtes likt, enten de kommer til et bibliotek på landet eller i byen. Og det handler om å finne ut hvor vi kan frigjøre ressurser, slik at vi kan gi brukerne våre et bedre tilbud, forklarer Hovde. Felles biblioteksystem Andebu og Stokke bruker Micromarc. Sandefjord har Bibliofil. Systemgruppa ble nedsatt først og fremst for å stake ut veien mot ett felles biblioteksystem. Hvis vi skal fungere som ett bibliotek, er det ikke noe annet alternativ, slår Hovde fast. Arbeidsgruppa kom fram til at de to minste bibliotekene skulle bytte til Bibliofil. Bibliotek-Systemer As har startet arbeidet med å konvertere og slå sammen databasene, men dette er en langvarig prosess, som vil kreve mye kommunikasjon mellom leverandør og bibliotek. Målet er at felles system skal tas i bruk i løpet av våren 2017. Systemgruppa har også jobbet med rutiner for purringer og erstatningskrav, felles lånekort, selvbetjeningsenheter og innføring av RFID i Andebu og Stokke, blant annet. Fokus på arrangement Arbeidsgruppa for arrangement var blant de første som ble nedsatt. I nye Sandefjord kommune er bibliotekseksjonen plassert under samme kommunalområde som by- og stedsutvikling, og det er sterkt fokus på å videreutvikle dem som møteplasser og arenaer for formidling, debatt og samfunnsutvikling. Arrangement blir en prioritet for det nye biblioteket. Det kommer klare politiske signaler på at det forventes mer aktivitet på dette feltet, forklarer Hovde. Gjennom arbeidsgruppa er det etablert et nært samarbeid om planlegging, booking og markedsføring av arrangement. Felles program ble innført fra desember 2016, og arrangement gjenbrukes på flere av bibliotekene. Ble kjent på drømmedag En arbeidsgruppe har sett på det praktiske rundt innkjøp, katalogisering og klargjøring av bøker og andre medier. På dette området er det stort behov for å kartlegge og samkjøre praksiser. For å frigjøre ressurser er en del arbeidsoppgaver blitt samlet i Sandefjord, og det jobbes med å effektivisere ytterligere. Og sist, men ikke minst, har bli-kjent-gruppa jobbet for å lage fellesskap på tvers av de geografisk adskilte bibliotekenhetene. Dette er noe av det viktigste å tenke på i en fusjonsprosess, mener Jørgen Hovde. I oktober 2016 arrangerte gruppa en Drømmedag med bibliotekkolleger, med omvisning på alle tre bibliotekene, tur i skogen, felles lunsj - og oppfordringer om å sette seg ved siden av noen man ikke kjente på bussen. Et overgangsår Bibliotekene har kommet langt med samordningen og vært flinke til å finne løsninger og gode samarbeidsformer. Og det er helt i bibliotekets ånd. Samtidig gjenstår mange detaljer, så 2017 blir å betegne som et overgangsår, sier seksjonsleder Bjarne Sætre. For eksempel er det et mål å utvide åpningstidene i Stokke og Andebu, og Meråpent bibliotek er satt på agendaen, i første omgang i Andebu. Hvordan dette gjennomføres, vil i stor grad avhenge av samspillet med de publikumsrettede servicetorgene, som trolig samlokaliseres med bibliotekene i løpet av våren. Og så var det alt man ble enige om at ikke hastet like mye: Arbeidsgrupper for arbeidsorganisering, samlingsutvikling, formidling og markedsføring på sosiale medier starter arbeidet i løpet av vinteren. Skal bli gode sammen Prosessen så langt har gått nesten overraskede fint og har ikke vært konfliktfylt - selv om vi selvsagt ikke er enige i alt. Det er lagt trygge og gode rammer for prosessen videre, sier Jørgen Hovde. Og som leder på det minste av bibliotekene er han fornøyd med måten bibliotekene er organisert på i den nye kommunen: I bibliotekseksjonen er vi tre organisatorisk likestilte enheter. Jeg tar det som et signal om at bibliotekene fortsatt skal stå sterkt i Andebu og Stokke. Vi er tre selvstendige enheter, som skal bli skikkelig gode sammen, sier Hovde. SYSTEMMØTE: Arbeidsgruppa for system i møte med Bibliotek-Systemer As for å diskutere veien mot felles biblioteksystem. Fra venstre: Veslemøy Grinde, Wenche Roald Naas, Jørgen Hovde, Ola Thori Kogstad, Reidar Bjerkseth, Gunnar Monsen og Henriette Thoner. Infobrev 1/2017 5

ebokbib og ny modell for innkjøp Nasjonalbiblioteket kom 21. desember 2016 med sin nye anbefalte modell for innkjøp og utlån av e-bøker i folkebibliotek. Hva består denne modellen i, og hvordan vil den påvirke ebokbib? Den nye modellen innebærer en total endring i hvordan kjøp og utlån av e-bøker organiseres sammenlignet med eksemplarmodellen som har vært i drift i omtrent tre år. I eksemplarmodellen eier, eller leier, bibliotekene for en periode rettighetene til å låne ut eksemplarer tilsvarende utlån av fysiske bøker. Den nye modellen gir ingen slik rettighet. Bibliotekene skal i stedet betale for hvert lån som gjennomføres. Den nye modellen redefinerer også hva som regnes som et utlån. I denne modellen skal det først regnes som utlån når minimum 10% av sidene i boka er åpnet. Selve modellen baserer seg på at en tittel inngår i en av to ordninger for innkjøp, bestemt av alderen på tittelen. Titler som er nyere enn to år kan kjøpes med et klippekort, hvor man har forhåndskjøpt 10 utlån. For titler som er eldre enn to år, kan bibliotekene kjøpe enkeltutlån, i det som er en klikkmodell. Den nye modellen omfatter ikke eksemplarer fra Kulturrådets innkjøpsordning. Alt tyder på at disse eksemplarene fortsetter å bruke eksemplarmodellen slik de gjør i dag. ebokbib vil altså med dette gå fra å støtte én modell til å støtte tre modeller for kjøp og utlån av e-bøker: eksemplarmodellen, klippekortmodellen og klikkmodellen. Hvilke utfordringer gir dette for ebokbib og bibliotekene? Klippekortmodellen ligner på eksemplarmodellen i det at bibliotekene forhåndskjøper eksemplarer. Slik sett har bibliotekene kontroll på utgiftene sine. Utlån etter klikkmodellen innebærer at bibliotekene ikke har denne kontrollen, og det må legges inn andre mekanismer som sikrer bibliotekene kontroll på utlån og dermed utgiftene. ebokbib må begynne å telle utlån på en annen måte enn tidligere. Dette er fullt mulig, da vi har full kontroll på klient og tjener i ebokbib. Faktisk kan dette føre til interessante statistikker knyttet til ebokbib-brukernes lesevaner. Dette er informasjon som vi vil kunne frikoble fra lånerne ved innlevering, og som vil kunne gi verdifulle grunnlagsdata om noen ønsker å kikke nærmere på dette. DFB fortsetter med Bibliofil Det flerspråklige bibliotek, DFB, har i det siste halvåret gått fra å dele husvære og bibliografisk base med Deichmanske bibliotek til å bli en del av Nasjonalbiblioteket (NB). Vi er svært glade og stolte over at DFB har bestemt seg for å fortsette å bruke Bibliofil også etter at de nå har blitt en del av NB. En stund før Deichmanske bibliotek skiftet biblioteksystem høsten 2016, ble DFB skilt ut i en egen Bibliofilinstallasjon. Et samliv medfører alltid kompromisser, og oppsplittingen gjorde det mulig å iverksette opprydding i katalogposter og autoritetsregistre. Noe er allerede gjort og noe arbeider vi med, i tett dialog med DFB. Med bakgrunn i behov fra DFB har mange funksjoner knyttet til fjernlån, depothåndtering og originalspråk i katalogpostene gjennom årene blitt utviklet som standard funksjonalitet i Bibliofil. Bibliofil er på sett og vis skreddersydd for DFB. En vesentlig endring ved flyttingen til NB, er at DFBs ek 6 Infobrev 1/2017 Klippekortmodellen innebærer at bibliotekene for en periode har tittelen i sin mediebase, slik de har med eksemplarer i eksemplarmodellen i dag. Men hva med titler som kjøpes og lånes ut i klikkmodellen? Er disse en del av bibliotekenes mediebase? Vi må muligens tenke nytt her, og gjøre det mulig å inkorporere søk i ebokbib sømløst med søk i bibliotekenes mediebase. Med den nye modellen vil ikke lenger bibliotekene gjøre bokvalg og deretter slippe fritt utlån av innkjøpte eksemplarer. De vil fremdeles gjøre bokvalg i klippekortmodellen, men for titler i klikkmodellen må det legges inn en form for bokvalg i begrensningene av utlånet. Her har vi forslag til det vi mener er gode mekanismer for begrensning, som vi ser fram til å diskutere med fagutvalget for ebokbib. Klikkmodellen setter også nye krav til håndtering av reserveringer. Her kan det bli en form for global reservering på alle titlene. Dette kan bli komplekst, men vil sørge for en rettferdig fordeling av reserveringskøen. Å forutsi når låneren kan forvente å få en reservert tittel, blir imidlertid i praksis umulig. Dette kan være en pedagogisk utfordring overfor lånerne. Hurtiglån vil i praksis kun fungere for kulturfondseksemplarer. Utlån i klippekort- og klikkmodellen er betalt fullt ut, og da gir det ikke mening i å oppfordre til tidlig innlevering. Ved utlån vil ebokbib hele tiden forsøke å finne det økonomisk gunstigste alternativet for bibliotekene. Ledige kulturfondseksemplarer vil alltid bli forsøkt utlånt framfor bruk av klippekortlån. Likeledes vil gjenværenede klippekortlån alltid prioriteres framfor utlån etter klikkmodellen. ebokbib vil ikke forholde seg til priser for utlån og budsjetter. Dette er det innholdsleverandørene, de som selger e-bøker til bibliotekene som holder orden på. ebokbib vil også forespørre innholdsleverandørene om en tittel er tilgjengelig i klikkmodellen. Lånerne vil ikke merke stor forskjell på ebokbib i dag og slik ebokbib vil oppføre seg med den nye modellen. Utvalget av tilgjengelige e-bøker vil bli større, noe som er den største fordelen med denne nye modellen. På den annen side blir altså reserveringer enda vanskeligere å forstå. ebokbib vil fortsette å være den fullt integrerte løsningen for utlån og lesing av e-bøker. Bibliotekene vil få flere mekanismer for å styre utlånet, og en mer detaljert dokumentasjon av hvert utlån. Dette skal gjøre bibliotekene i stand til å tilby utlån av e-bøker etter den nye modellen til sine lånere, og samtidig ha god kontroll på utlånsmengden til enhver tid. En vesentlig endring ved flyttingen til NB, er at DFBs eksemplarer skal ha tilhold i NBs automatlager i Mo i Rana når de ikke er utlånt til bibliotekene. Dette innebærer at Bibliofil må utvides med funksjonalitet for å kommunisere med automatlageret. I det denne artikkelen skrives, er vi i gang med å gjennomføre de siste fullstendige testene av Bibliofils integrasjon med automatlageret, og alt går etter planen. Vi er optimistiske med hensyn til den videre framdriften. Vi synes det er stas at NB har valgt å videreføre avtalen om bruk av Bibliofil for DFB. Vi skal sørge for at DFB er i stand til å fortsette og levere fjernlån og depoter til bibliotek over hele landet, på samme måte som DFB har gjort i årevis. Nasjonalbibliotekets automatlager i Mo i Rana. Foto: Nasjonalbiblioteket

Katalogposter fra Bokbasen Nå får alle landets bibliotek katalogposter fra Bokbasen til hjelp i katalogiseringen. og ferdig katalogiserte katalogposter. Vi ser at Bokbasen er tidlig ute med å katalogisere forhåndsposter, og har til enhver tid et stort antall forhåndsposter i sine leveranser. Dette er helt klart en fordel for bibliotekene, men det er nytt for oss. Utfordingen har vært at det i eksternbasen i Bibliofil ikke har vært lett å se forskjell på forhåndsposter og ferdig katalogiserte poster. Nasjonalbiblioteket har gjennom Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018 fått i oppgave å stille bibliografiske data fra en sentral kilde til rådighet for folke- og skolebibliotek. Det er mange fordeler ved at alle bibliotek bruker de samme katalogdataene. De mest åpenbare er at bibliotekene kan spare tid og ressurser på katalogiseringsjobben, samt at felles søkeløsninger som Biblioteksøk får et mer ensartet datagrunnlag. Dette igjen betyr enklere jobb med deduplisering og høyere kvalitet på datagrunnlaget. Nasjonalbiblioteket gjennomførte i 2016 en anbudskonkurranse for kjøp av bibliografiske data som endte opp med Bokbasen som vinner. Mot slutten av 2016 var det klart for de første testene med levering av katalogposter fra Bokbasen. Vi bruker eksternbasen som en marcbrønn for katalogposter som er aktuelle å bruke i katalogisering i Bibliofil. Løsningen vi valgte for håndtering av katalogposter fra Bokbasen, er basert på automatisk innlasting av katalogposter fra Bokbasen til en sentral base hos oss i Larvik. Vi bruker OAI-PMH til dette, og får da hver dag endringer og tilvekst av katalogposter fra foregående dag. De endrede og nye katalogpostene videresender vi automatisk til alle Bibliofil-bibliotekene, hvor de legger seg inn i eksternbasen. 16. januar i år satte Bokbasen tjenesten i drift. Innholdet ved oppstart var drøyt 2200 katalogposter for utgivelser fra og med 1. januar 2017. De første par dagene slet Bokbasen med et tegnsettsproblem i OAI-PMH-tjenesten, men da dette ble rettet, startet vi opp utsendigen av katalogposter fra Bokbasen til alle Bibliofil-bibliotekene. For bedre å støtte dette har vi tatt to grep. For det første blir tag *000 nå indeksert i eksternpostene. I posisjon 17 i tag *000 ligger verdien 5 for forhåndsposter og verdien 1 for ferdige poster. Fra trefflisten i eksternregisteret er det dermed mulig å se i marcformatet for den enkelte tittel, hva slags verdi dette feltet har. I tillegg blir også disse verdiene tatt med til katalogisering når man velger en eksternpost. For at informasjonen om at en katalogpost er en forhåndspost skulle komme enda tydeligere fram, er katalogprogrammet justert slik at forhåndsposter blir vist i kursiv i trefflisten for eksternposter. På den måten kan man med ett blikk se hvilke titler i trefflisten som er forhåndsposter og hvilke som er ferdige poster. Når Bokbasen leverer en ferdig katalogisert tittel, vil denne overskrive en eventuell forhåndspost i eksternregisteret. Samme tittel vil altså ikke forekomme både som forhåndspost og ferdig post i katalogpostene fra Bokbasen. Innfasingen av katalogposter fra Bokbasen i eksternbasen i Bibliofil har ikke bydd på problemer. Det er en foreløpig uavklart situasjon rundt katalogisering av nasjonalitet på personer, hvor det er forskjellig praksis mellom de dominerende leverandørene av katalogposter. Dette regner vi med løser seg ganske raskt, og vi vil sørge for å foreta gjennomgående rettinger i alle Bibliofil-basene, slik at de blir konsistente i henhold til koder for nasjonalitet. Nasjonalbiblioteket har gitt et viktig bidrag til effektivisering av katalogiseringsoppgaven ved alle landets bibliotek ved å frikjøpe og stille til rådighet nye katalogposter fortløpende. Det fortjener Nasjonalbiblioteket honnør for. Alle katalogpostene fra Bokbasen legger seg i samme fil i eksternbasen. I Katalogprogrammet kan man via parameterinnstillinger vise kilden for eksternposten. For katalogpostene fra Bokbasen vises bokbasen som kilde. Katalogpostene fra Bokbasen inneholder både forhåndsposter, som i mange tilfeller inneholder kun det nødvendigste av informasjon, Katalogposter fra Bokbasen vises med blå skrift i eksternbasen. Forhåndsposter er kursivert. Infobrev 1/2017 7

Meråpent bibliotek i Gjerdrum Tekst og foto: Ingunn R. Jørgensen, biblioteksjef Gjerdrum bibliotek TIPS- HJØRNET Torsdag 5.januar kl. 11 ble Meråpent bibliotek i Gjerdrum offisielt åpnet, som det første biblioteket på Romerike med dette tilbudet til sine brukere. Med det var ett år med planlegging og arbeid avsluttet og neste fase kunne starte. Gjerdrum bibliotek ble Meråpent 5. januar i år Skreddersydde tips Bibliotekansatte blir i mange tilfeller godt kjent med lånerne sine og ofte kommer man over bøker man tror passer midt i blinken for enkeltlånere. I Bibliofil har man mulighet til å sende slike konkrete tips direkte til låneren. Gjerdrum er en av de miste kommunene i Akershus, med ca. 6000 innbyggere, med beliggenhet ca. 4 mil nord for Oslo. Det er en typisk pendlerkommune der mange jobber utenfor bygda. Her er et rikt kulturliv, og et kulturhus med bibliotek som er bygd på dugnad. Vi ønsket å bli Meråpent for å kunne tilby brukerne et utvidet tilbud, særlig på kveld og i helgene. Med kveldsåpent kun én kveld i uka, og lørdagsåpnet annen hver uke var det mange som sa de slet med å få kommet seg til biblioteket i åpningstiden. Biblioteket er som sagt plassert i Kulturhuset i Gjerdrum, et hus som blir brukt mye på ettermiddag- og kveldstid og vi så at folk var i huset uten å kunne komme inn i biblioteket. Biblioteket har egen inngang fra utsiden og lokalet er slik at det fysiske lå til rette for at det enkelt og på en rimelig måte kunne bli Meråpent. Økte personalressurser for å utvide åpningstiden var urealistisk, men en engangsinvestering for å tilrettelegge for Meråpent gikk igjennom i kommunestyret. Vi fikk bevilget 250 000 kr av kommunestyret til Meråpent bibliotek i 2016, og vi har klart å holde oss til dette, nesten på krona. Da hadde vi fra før av én utlånsautomat. Det vi har brukt pengene på er RFID-brikker, enkel ombygging av dør og dørlås, tidsinnstilling for lys, kameraer, høyttalere og det tekniske utstyret man trenger for å bli Meråpent fra Bibliotek-Systemer As. Selve det fysiske arbeidet med å bli Meråpent startet sommeren 2016 med kassering, ommøblering og RFID-brikking av medier. Videre fortsatte det med teknisk ombygging og innstallering utover høsten. Det har i perioder vært mye jobb for de ansatte, men også gøy, fordi vi så at det vi gjorde forbedret biblioteket for brukerne. Logger man seg inn som bibliotek i MappaMi (nasjonalt biblioteknummer og pinkode) kan man sende tips om konkrete titler direkte til låner. Skjemaet vises under postvising i websøket og under trefflista, hvis den er på under én side. Låneren får tilsendt tipset på e-post. Det vil også vises i websøket og under «Mine lån» i MappaMi når låneren er innlogget. Låner kan enkelt velge å reservere seg mot å motta e-poster med skreddersydde tips fra websøket/mappami eller via lenke i e-posten. Man kan også tipse enkeltlånere fra Bibliofil på web, og lånerens mottatte tips er synlig når man slår opp låner i Bibliofil på web. For å få tilgang til Meråpent bibliotek har vi valgt at man må skrive under en avtale med biblioteket. Aldersgrensen har vi satt til 18 år. Biblioteket er da tilgjengelig fra kl 07 om morgenen til kl 21 om kvelden, med samme stengetid som Kulturhuset. Etter et par uker i gang må vi si oss fornøyd, alt fungerer som det skal og folk har tatt tilbudet veldig positivt imot. Jobben framover blir å markedsføre tilbudet enda mer, og vi håper at folk tar det i bruk og at det blir til glede og nytte for Gjerdrums befolkning. Biblioteksøk er overlevert Utviklingen av Biblioteksøk har vært en sentral aktivitet for Bibliotek-Systemer As i 2016. Det har vært et krevende, men også givende prosjekt, med betydelig teknologiutvikling som også har kommet Bibliofil til gode. I et såpass komplekst prosjekt er det ikke til å unngå at man støter på noen uforutsette problemer. I dette prosjektet er det særlig faktorer som har vært utenfor vår kontroll som har bydd på utfordringer. Kontrakten med Nasjonalbiblioteket forutsatte overlevering av Biblioteksøk i løpet av 2016, og 22. desember 2016 ble Biblioteksøk formelt overlevert NB. Vi er nå inne i en periode med omfattende testing av løsningen. Parallelt med dette, arbeides det med utvikling av noe tilleggsfunksjonalitet som ikke var en del av kravspesifikasjonen, men som er nødvendig å få på plass før tjenesten lanseres. Vi vil berømme Nasjonalbiblioteket som alltid har vært tilstede som diskusjonspartner under utviklingen, som har vært pragmatiske og løsningsorienterte, og som har bidratt til å «sette trykk» slik at nødvendig utvikling i bibliotekmiljøet forøvrig har blitt satt på agendaen. Vi gleder oss til lansering av tjenesten, og vi har god tro på at Biblioteksøk blir et nyttig verktøy for både lånere og bibliotek. Odd Arne Jensen og Roger Niva har overlevert Biblioteksøk til Nasjonalbiblioteket. Bibliotek-Systemer As Postadresse: Boks 2093, 3255 Larvik Besøksadresse: Faret 8, 3271 Larvik Telefon: 33 11 68 00 E-post: firmapost@bibsyst.no www.bibsyst.no Tekst og foto: Bibliotek-Systemer As Redaktør: Marie Chetwynd Eikeland - Trykk: LOS Digital AS (404691)