RegionaltMiljøProgram for landbruket i Oslo og Akershus

Like dokumenter
Regionale miljøprogram - hva er oppnådd i O/A og Østf. -tilpasninger til EU s vanndirektiv

Tilskudd til regionale miljøtiltak for landbruket i Oslo og Akershus 2013

KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN

NASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD

Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke?

Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren, Haldenvassdraget og Morsa, Oslo, Akershus og Østfold

En smakebit av Regionalt miljøprogram for jordbruket (RMP) Oslo og Viken PURA seminar 14. februar 2019

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus

Denne forskriften er hjemlet i forskrift om produksjonstilskudd 8.

Follo landbrukskontor

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter

Antall bønder og jordbruksareal i Follo. Sum Follo

Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv

Beskrivelse av tilskuddsordninger tiltak

Landbrukets ansvar for godt vannmiljø

RMP LIKHETER OG FORSKJELLER I FORURENSNINGSTILTAK UNDER MARIN GRENSE. Johannes Martin Eriksen, Trøgstad kommune. (og bonde)

Nytt Regionalt Miljøprogram for Oslo og Viken

Hvordan skal Norges Bondelag bidra til å nå målene om godt vannmiljø?

Rullering av regionalt miljøprogram i jordbruket. Vestfold og Telemark Møte i RMP-gruppa i Tønsberg

Revidert regionalt miljøprogram

Vannområde Leira - Nitelva Sekretariat Skedsmo kommune

Regionalt miljøprogram for landbruket i Østfold

Landbruket og vannforskriften

Miljøplan. Grendemøter 2013

Landbrukets verktøykasse for bedre vannmiljø. Vannmiljøkonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Bjørn Huso

MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017

Regionalt miljøpram for jordbruket viktig for vannmiljøet

KVEKA. Nye adresser i kommunen. Tilskudd til skogkultur. NR. 3 september 2012

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Orientering om gjeldende planer og regelverk

Hvilke verktøy har vi i jordbruket?

Innspillskonferanse - evaluering av vanndirektivet

- Jordbrukstiltak for vannmiljøet i ny RMP

Evaluering av regionale miljøprogram (RMP).

NASJONAL FORSKRIFT FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD. Workshop med FM-embetene

Tilskudd til regionale miljøtiltak 2014 for jordbruket i Østfold. Veileder med foreløpige satser Søknadsfrist 20. oktober

Ny rapporteringsstruktur for jordbrukets miljøinnsats. Samling utvalgte kulturlandskap

Landbrukets bidrag til renere vassdrag

Regionale miljøtilskudd for jordbruket i Buskerud Endringer i veilederen. Per Rønneberg Hauge Landbruks- og miljøvernavdelingen

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

BEDRE VANNMILJØ - NOEN PÅGÅENDE PROSESSER. Bjørn Huso, Landbruksdirektoratet

Digitalisering av miljøtiltak hva kan vi få ut av dataene? Landskapsovervåkning, 27.november 2013 Turid Trötscher

Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer

Søknad om regionalt miljøtilskudd i Østfold, Oslo og Akershus og Buskerud Side 1 av 5

Høringsuttalelser til RMP i O/A

Sommer på næringskontoret GOD SOMMER! Trøgstad kommune Teknikk og næring. Landbruksinfo Nr. 1, juli Innhold i nr

Ha en aktiv rolle ved rullering av RMP (Regionalt miljøprogram), ved deltakelse fra Landbrukskontoret i arbeidsgruppe.

Landbrukets ansvar for godt vannmiljø

Tiltaksdel LANDBRUK

Tilskudd til regionale miljøtiltak 2013 for jordbruket i Østfold

Rådgiving i landbruket

TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i kommunestyret XX. april

Hva og hvorfor Miljøprogram. Regionale MiljøProgram (RMP) Organisering av RMP

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Vannområde Leira Nitelva arbeid og status

Veileder for tilskudd til miljøtiltak for jordbruket i Telemark 2015

VEDLEGG 2 - REGIONALT MILJØPROGRAM FOR JORDBRUKET I BUSKERUD

TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I ULLENSAKER KOMMUNE. Vedtatt i Formannskapet

Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus

MILJØPLANER TORMOD SOLEM LANDBRUKSKONTORET I FOLLO.

REGIONALT MILJØPROGRAM

REGIONALT MILJØPROGRAM

Transkript:

RegionaltMiljøProgram for landbruket i 2013-2016 Trond Løfsgaard

Bærekraftig landbruk Bærekraft på flere nivåer, ikke bare miljø! Miljømessig bærekraft: Miljø- og ressursforvaltning Arealer, kulturlandskap, biomangfold Optimal tilpasning Sosial bærekraft: Landbrukets samfunnsbidrag Mat, trevirke, bioenergi, grønne tjenester, klima Økonomisk bærekraft: Driftsøkonomi Priser, tilskudd, velferdsordninger 2

Korn og gras i fylkene. 1200000 1000000 800000 600000 400000 200000 Korn Grovfór 0

Arealbruk Akershus 2000-2011 700000 600000 500000 400000 300000 Dekar Korn Dekar Grovfór 200000 100000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Akershus 2000-2011 3000 2500 2000 1500 Antall foretak Korn Antall foretak Grovfór 1000 500 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Embetsoppdrag 2012 Gå gjennom miljøprioriteringer og tilskuddsordninger i regionalt miljøprogram (RMP) og fremme forslag til program for perioden 2013-2016, i samråd med fylkeslagene til Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag Oppdatere regelverk for RMP, formidle informasjon til brukere, allmennheten og andre

Fullmaktsbrev 2012 Nytt fagsystem RMP tas i bruk 2013 Nasjonalt miljøprogram vil bli oppdatert i etterkant av jordbruksoppgjøret 2012 Virkemidlene i RMP skal velges fra en meny Sentral godkjenning av RMP innen utgangen av 2012 Behov for ytterligere samordning av like ordninger på tvers av fylker Nye føringer for resultatrapportering

Nasjonalt miljøprogram Rammer for de regionale miljøprogram Foretaket skal ha Miljøplan trinn 1 En uspesifik regel om prosentvis avgrensing av arealet innenfor et vannområde/foretak som ikke skal jordarbeides om høsten anses ikke å være tilstrekkelig målrettet Vil bli utdypet/presisert i eget brev fra LMD og MD

Miljøprioriteringer Landbrukets oppgave er å øke matproduksjonen 1 % årlig Produksjonen skal være bærekraftig 1. Videreutvikle åkerbruket slik at erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer og punktkilder reduseres 2. Utnytte beiteressursene og bevare det biologiske mangfoldet

Prinsipper for rulleringen Ikke for omfattende Videreføre det som fungerer godt Stabilt og forutsigbart Forbedre Forenkle Harmonisere

Virkemidler i RMP RMP-tilskudd Betaling for miljøgoder landbruket produserer. Innsats for å møte de prioriterte miljøutfordringene i regionen. Produksjonstilskudd PT-forskrift 8 Miljøkrav Fylkesmannen kan bestemme at foretak som har arealer som ligger i områder med erosjonsfare og spesielt sårbare.. må følge bestemte jordarbeidingsrutiner eller gjennomføre lignende tiltak. Tiltakene kan fastsettes i forskrift Informasjon

RMP-tilskudd Fylkesmannen i

RMP-pott - fordeling Fylkesmannen i

Forurensing/vannmiljø = ordningene er vurdert tatt ut eller endret vesentlig Gras på erosjonsutsatt/ flomutsatt areal & buffersoner & i dråg Ugrasharving Kakestykker som er trukket ut fra sirkelen = mindre endringer Fangvekster Arealer som ikke jordarbeides om høsten Lett høstharving Direktesådd høstkorn Skjøtsel av arealer med miljøtiltak 14

Oppslutning ikke jordarbeiding om høsten 450 000 400 000 350 000 300 000 Totalt kornareal i 2011-609.000 da 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Regionale miljøkrav Forskrift om PT 8

Prioriterte vassdrag RMP 2013-2016

Prioriterte vannområder i 120 Akershus 100 80 60 40 4 3 2 1 20 0 Morsa i A HV i A Leira PURA 19

Morsa - Ingen Jordarbeiding 18 000 16 000 14 000 13 972 Høstkornarealer er ikke inkl. i arealene som ikke er jordarbeidet 2005 2006 12 000 2007 2008 Antall daa 10 000 8 000 2009 2010 2011 Potesielt 6 000 5 707 4 000 2 372 2 000 594 0 1 2 3 4 Erosjonsklasser

Haldenvassdraget - Ingen jordarbeiding 60 000 57 100 50 000 41 779 Høstkornarealer i AH ca 7150 daa, er ikke inkl. i arealene som ikke er jordarbeidet 40 000 2005 2006 Antall daa 30 000 2007 2008 2009 20 000 16 500 2010 2011 10 000 11 248 9 689 11 500 2 200 potensielt 1 972 0 1 2 3 4 Erosjonsklasser

PURA - Ingen Jordarbeiding 30 000 25 000 26 700 Høstkornarealer er ikke inkl. i arealene som ikke er jordarbeidet 2009 2010 20 000 2011 Antall daa 15 000 potensielt 10 000 6 500 5 800 5 000 0 1 2 3 4 Erosjonsklasser 80

Leiravassdraget - Ingen Jordarbeiding 35 000 30 000 Høstkornareal er er ikke inkl. i arealene som ikke er jordarbeidet 25 591 25 000 2006 2007 2008 Antall daa 20 000 15 000 18 186 15 399 2009 2010 2011 potensielt 10 000 7 812 5 000 0 1 2 3 4 Erosjonsklasser

Ingen jordarbeiding om høsten Forslag til mål for de ulike vannområdene i planperiode 1 innen 2016 Erosjons-klasse Erosjonsutsatte dråg Haldenvassdraget Morsa (V/H) Leira PURA 1 69 = 88 = 53 = 64 = 2 73 90 80 90 65 = 60 80 3 84 100 90 100 77 100 57 100 4 90 100 99 100 64 100 78 100 For statistikk over status og utvikling i RMP se: ww.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=4981&amid=3574213 Gras Gras Stubb/gras Stubb/gras Flomutsatt areal Stubb/gras Stubb/gras Stubb/gras Stubb/gras Vassdragsnært Stubb/gras Stubb/gras Stubb/gras Stubb/gras areal Sorte tall: Andel areal som ikke jordarbeides om høsten i Oslo/Akershus, 2011 Røde tall: Mål for andel areal som ikke skal jordarbeides om høsten innen 2016 = Minst opprettholde innsatsen 24

Morsa, Haldenvassdraget og PURA 1. Dråg skal ikke jordarbeides om høsten. På arealer som har mer omfattende jordarbeiding enn lett høstharving gjennom vinteren, skal drågene ha permanent grasdekke. 2. Flomutsatte arealer skal ikke jordarbeides om høsten. 3. Det skal være buffersone langs alle vassdrag som mottar avrenning fra jordbruksareal. 4. Arealer med stor eller svært stor erosjonsrisiko (erosjonsrisikoklasse 3 og 4) skal ikke jordarbeides om høsten. Lett høstharving tillates likevel til høstkorn på arealer som ikke er omtalt i miljøkrav punkt 1, 2 og 3 5a. Minst 60 % av foretakets fulldyrkede areal som ligger innenfor vassdragets nedbørfelt skal overvintre med plantedekke tilsvarende stubb, gras eller direktesådd høstkorn 5b. Minst 80 % av foretakets arealet i erosjonsridikoklasse 2+3+4 skal ikke jordarbeides om høsten. Lett høstharving tillates likevel til høstkorn på arealer som ikke er omtalt i pkt 1,2,3 og 5

Leira Særnorsk vannområde som er spesielt krevende mhp optimale jordbruketiltak Høringsuttalelser og argumentasjon fra kommuner og næringsorganisasjoner Trenger mer tid på å komme fram til hvordan målrettingen av tiltakene kan økes Pilotprosjekt gjennomføre 2013 2016 Vannområdet forskyves til 2. planperiode

Leira 1. Dråg skal ikke jordarbeides om høsten. På arealer som har mer omfattende jordarbeiding enn lett høstharving gjennom vinteren, skal drågene ha permanent grasdekke. 2. Flomutsatte arealer skal ikke jordarbeides om høsten. 3. Det skal være buffersone langs alle vassdrag som mottar avrenning fra jordbruksareal.

Noen utfordringer Mer kunnskap om effekt på vannkvalitet av ulike tiltak på jordbruksarealer Motiverte og kunnskapsrike næringsutøvere Bedre kvalitet på karakterisering og tiltaksanalyser Kompetanse og ressurser i forvaltningen

Takk for oppmerksomheten!