Stavanger Museums Årshefte, Årg. 47(1936-1937), s. 89-97 VINTERFUGL PÅ REVTANGEN. Der hvor Jærens milelange sandstrender skyter et nes av blankskurte ruilestein lengst ut i Nordsjøen, ligger nå Stavanger Museums ornitologiske stasjon på Revtangen, eller Jærens Rev som det undertiden feilaktig blir kalt av fremmede. Stedet er berømt for sitt fugletrekk, som både var og høst gang på gang har lokket våre ornitologer derut, og sommerens fauna er også godt kjent. Men Revtangen har meget å vise fuglevenner også i den mørke årstid, hvad der forhåpentlig vil fremgå av den følgende oversikt, som er bygget på mine dagboksnotater fra en rekke turer ditut i løpet av de siste vintre fra 1932. Noen fullstendig liste over de arter som finnes der ute pi den årstid kan jeg ikke gi, bare en oversikt over hvad jeg selv har sett og hvad hvem som helst kan få se der en vintersdag.
De aller fleste observasjoner skriver sig fra strandegnen fra Sele og Reve til forbi Revtangen og fra det nærmeste av landet innenfor, med Orrevatnet og dets omegn. Enkelte supplerende oplysninger fra andre steder er - som nærmere angitt i teksten - også tatt med. Vinteren 1932133 kom jeg ikke til Revtangen før 29. januar, en fin dag med sol og svak bris. Langs hele stranden fra Skarsteinen (Reve) til Revtangen lå fugl, og på land - særlig ytterst på tangen, hvor det som alltid lå opskyllet en del tare mellem steinene og på sanden - var det ennu flere. Av. småfugl kan nevnes 4-5 kystpiplerker og noen snespurv (på et jorde oppe på selve Reve en flokk på 20). Vadere var det lite av, bare 2 fjærepist og en myrsnip. Uken før (22. jan.) hadde konservator Schaanning på Revtangen sett bl. a. 6 fjærepist og 4 steindreiere, dessuten av snespurv ca. 30. Av måker var her en flokk på vel goo, derav en hel del ungfugl, av alle de fire vanlige arter, mest fiskmåke og sæing, noen sildemåker og svartbak. Enkelte lom lå spredt langs stranden. I alt talte jeg 6-7 smålom og 3 av den store arten. Flere ender optrådte i ganske stort antall, av bergand var det således en flokk på omtrent 50, videre 30 kvinender, 18-20 sildender og like mange isender. Spredt langs hele stranden lå mange svartender, og av ærfugl var det ialt flere hundre. Litt innenfor strandbeltet sås en spurvehauk. Tidligere på vinteren, 16. des., blev en sneugle skutt lierute på Revtangen og sendt inn til Stavanger Museum. Neste vinter tilbragte jeg dagene 28.-30. des. (1933) på Reve. På veien ned så jeg bl. a. på Bore en tårnfalk 9 og en flokk på 20 knøtter. Det var disse dager skyet, surt vær med frisk sydost bris. Som vanlig var det også nu en mengde kråker hernede, mest på slettene innenfor Revtangen, mot Orrevatnet, og sammen med kråkene var også 5-6 ravner. På de samme slettene og til dels på selve tangen en del heipiplerker. Derimot var det meget lite fugl på selve stranden. Vadere fantes ikke, og måker var det lite av. Av endene var ærfuglen den almindeligste, om enn ikke så tallrik som vinteren før. Av isand var her bare et par stk., likeså av sildand. Utenfor Revtangen lå hver dag 2-3 lom. Ifølge avisnotiser skal viben denne vinter være sett flere steder nedover Jæren, således også på Reve. Selv si jeg den ikke her, men så 2 stk. ved Hafrsfjord 28. jan, (1934). Vinteren 1934135 hadde jeg ikke anledning til noen turer til eller ophold på Revtangen, men den følgende vinter var jeg dernede flere ganger i tiden 26. des. til 8, jan., optil 3-4 dager i trekk.
Denne vinter bød på adskillig av interesse. Det var (<kongleår#, og som følge derav en ren invasjon av fugl som grankorsnebb og flaggspett. I det hele tatt var smifuglene meget tallrike, og det henger vel til dels sammen hermed at også rovfuglene var så almindelige i distriktet vinteren igjennem. Men tilbake til Revtangen og landet deromkring. 26. des. var det mildvær efter noen dagers frost. På Revtangen og innenfor var det også nu så mange kråker at en kunde bli fristet til å bruke uttrykket amasseri). Av ravn så jeg her ganske mange, dessuten ogsi 3-4 stk. mellem Bore og Reve, siste sted også 4 kornråk, Stæren var ganske tallrik utover Jæren, således også på Revtangen, hvor det gikk noen flokker i tarehaugene. Her var også noen kystpiplerker, gulspurv og et par gjerdesmutt, mellem sandkulene innenfor en del knøtter i flere småflokker på optil 15-20 fugl, og i plantningene på Maleneset SAS noen grankorsnebb. Oppe på Reve var av småfugl dessuten 18-20 snespurv og blandede flokker av spurv og pilfink på jordene, Enkelte rovfugl sås hist og her mellem marhalrnshaugene og i skogplantningene, bl. a. flere spurvehauker på Maleneset. Her var også en hubro, som efterat den var blitt skremt op, fløi langsomt utover mot sjøen, hvor den forsvant mellem sandhaugene. Av ender var det forbausende lite på Revtangen, men i kikkerten kunde jeg se mange flokker og spredte fugl ute på sjøen. Inne ved land lå bare noen kvinender, og fra vasspyttene innover skremte jeg flere ganger op en del stokkender. På stranden var det noen vadefugler, som imidlertid var så sky at det var vanskelig å komme dem nær. De eneste jeg klarte å bestemme med sikkerhet var noen steindreiere. Inne mellem sandkulene kom jeg over en enkeltbekkasin ved et vannhull, Omkring årsskiftet var jeg på Reve hver dag fra 29. des. til 3. jan. Det vilde føre for vidt å nevne alle observasjoner som da blev gjort, sh jeg skal nøie mig med B gi en sividt mulig summarisk oversikt. Kråkene var som alltid meget tallrike. Ved Skarsteinen var det store mengder opskyllet tare på stranden, og her var alltid 100-150 stk. foruten adskillige andre fugl. Ravn så jeg daglig 2-3 stk. av. Stær var også ganske almindelig herute ved sjøkanten, og av smafugl siis ellers småflokker av knatter både i sandkulene og innover slettene mot Maleneset og Orrevatnet, 29. des. var fremdeles en liten flokk snespurv på Reve og omtrent 30 stk. på Revtangen. Begge piplerkeartene sh hver dag, heipiplerken mest spredt innover land, kystpiplerken helst i sjøkanten og taren.
I skogplantningene innenfor Revtangen var også andre smifugl. Som allerede nevnt var grankorsnebb meget almindelig på denne tid, og fantes praktisk talt i hver gran- eller furuplantning hvor det var kongler, således også på Bore (70 stk. 30. des.) og Reve (60 stk. I. jan.) og på Maleneset. Da flokken på Bore en gang blev skremt op av en hønsehauk, bar mange av korsnebbene kongler med sig i nebbet under hele flukten og fortsatte å pille frsene ut, da de så slo sig tilro igjen. Svartmeis, kjøttmeis og fuglekonge så jeg ogd daglig på Bore, Reve og Malenes, gjerdesmutt og gulspurv likeledes. På Malenes var 2. jan. en enkelt rdstrup, og på et jorde ved skremte jeg samme dag flere ganger op en lerke. Av trostene var solsort ofte å se i strandkanten, og i skogplantningene var alltid noen gråtrost. Flaggspett forekom i de fleste plantninger med ikke for smi trær. Ved Bore kirke holdt en eller to fugl sig stadig, og endog helt ut mot Revtangen fant jeg (29. des.) et ekspl. Den allerede nevnte hubro så jeg igjen flere ganger, sist 6. jan., da den var ytterst ute på Revtangen. Mellem steinene her satt 30. des. en enslig hegre. 2. jan. sås ogsi en. Stokkanden var nu ganske tallrik her, satt gjerne i flokker på 40-50 stk. på pynten eller i tarehaugene ved Skarsteinen sammen med kråker, måker og smilfugl. Innover land var spredte par og ekspl. overalt hvor det fantes åpent vann, og i Orrevatnet var også mange. Kvinand, isand og toppand var det alltid noen av langs stranden, men ingen større flokker. Svartanden lot til å være den tallrikste. Ute på sjeen li den i flokker på 50-60 stk., og spredte fugl lå langs stranden og dukket helt inne i brenningene. Antallet av ærfugl varierte noksi meget, fra noen få stk. til hele flokker, men jevnt over var den ganske tallrik. Sildand så jeg derimot bare noen få av (29. des.). På stranden litt syd for selve Revtangen fant jeg 2. jan. en lomvi liggende et lite stykke fra vannkanten. Den var nesten helt oversmurt med skibsolje (avfall) så begge vingene og den ene foten var helt fastklistret til kroppen. Stor bevegelsesfrihet hadde den således ikke, og den var da også helt avkreftet (vekt 950 gr., ad. Q). Litt nordenfor Reve, utenfor Selesanden, lå 29. des. 2 teister og minst 4-5 lom. Av denne siste sås samme dag også et par ved Revtangen, og senere hver dag I a 2 stk. Smålom sås derimot slett ikke. 2. jan. var på Reve også en toppskarv. På stranden ved Revtangen siis hver dag noen steindreiere og fjærepist (30. des. henh. 10 og g, 2. jan. 6-7 og 4). Sammen med disse var ogd en ganske liten vader, sannsynligvis Cal. minuta. Artene holdt sig oftest adskilt
n6r de furasjerte i strandkanten, men blev de skremt, fløi alle fuglene op i samlet flokk. Av måkene var det fremdeles bare fiskmdke og sæing som var almindelige. Mitt siste besøk på Reve denne vinter var fra 6. til 8. jan. Ved veien mellem Sele og Bore si jeg en tårnfalk 6. jan., og dagen efter ennu en, som satt i en av haugene ved Skarsteinen. Den siste var en gammel han. I skogplantningene p6 Maleneset var de vanlige smhfugl, bl, a. en liten flokk grankorsnebb, som gang på gang blev skremt op av en hønsehauk.. På Revtangen var de vanlige ender, med stokkand og svartand som de tallrikste. Denne gang var her også noen sjø-orrer i stranden, bare 8-10 stk. Av vadere sås også nu noen steindreiere (7) og fjærepist (6), dessuten ogs8 2 myrsniper. Ravn si jeg flere av; de var forbausende meget mindre sky enn kråkene. Det var stadig en del sdugl langs stranden. Bade i taren og under bordbiter, stein og andre gjenstander ps sanden satt tett i tett av fluer, som utvilsomt klekkes i den ritnende taren og tjener som næring for mange av fuglene her. Rovfugl var det fremdeles noen av, men det var sjelden de kom si nær at de kunde ses tydelig. En dvergfalk skremte jeg op like innenfor Revtangen (8. jan.), og to dager tidligere fløi en våk (Buteo sp.) over. Vinteren 1936137 innbød ikke nettop til noen turer langs stranden ved Revtangen, dertil var det for surt vær. De fleste husker nok stormperioden utover i ny-året. Heller ikke var det stort å reise ut efter. De par ganger jeg var nede pd Reve, viste det sig at stranden bokstavelig talt var blåst ren for fugl. 10, jan. var der således bare noen få kråker, noen gulspurv og fi måker. Ute på sjøen li enkelte fugl hist og her, langt fra land. Noe tidligere, 27. nov. 1936, hadde jeg vært der ute en dag i følge med konservator Schaanning. Da var fuglelivet omtrent det vanlige, mange kråker og stær, noen knetter og piplerker, et par gjerdesmutt, adskillige ender, deriblandt mange ærfugl i større flokker, ogsi flere sildender og stokkender. Innenfor Revtangen skremte vi op en enkeltbekkasin, men p8 selve stranden fantes ikke en vader, På veien ned hadde vi ved Hafrsfjord sett bl. a. 3 lappspover (forsinket trekk?). På grunn av den oprørte sjø lot det til at fuglen for en stor del trakk innover land eller til roligere farvann. Således var det en del fugl ved Tungenes, mellem holmene og i fjorden innenfor, hvor sj~en gikk roligere. Her så jeg 27. des. bl. a, en hel del ærfugl, noen isender og flere teister, videre 3 toppskarv, en jaktfalk, 2 viber og adskillig småfugl i stranden. Nedenfor fyret 16 en nylig
ded alke, og utenfor fløi enkelte alkekonger forbi. Av denne siste art sås utover januar og februar stadig noen helt inne på havnen og i fjordene innenfor byen, sannsynligvis jaget dit inn av den oprerte sjø utenfor. 7. febr, f. eks. talte jeg i lepet av en 2-25 minutters dampskibstur mellem estre havn og Li omtrent ga alkekonger som passertes på nært hold. I Orrevatnet opholdt sig - da Bernhoft-Osa og jeg 8. jan. 1937 var en tur utover - en mengde ender. I Horpestadvatnet som i Orrevatnet lå en hel del kvinender nokså spredt. Men mellem Nese og Reve lå ender tett i tett, i lange rader og over store deler av vatnet, såvidt vi så mest kvinender og stokkender, tilsammen henimot tre tusen fugl. Ellers var her ogsa en smilom og på en sandrevle ute i vatnet noen svartbak. Litt lenger inne, på Klepp, var adskillig småfugl, bl. a. en flokk på vel 50 bjerkfink, en art som hele vinteren var meget tallrik i hele distriktet, foruten noen bokhk og sisik. Den 26. des. 1937 var en riktig sur dag ute på Revtangen, kald vind og overskyet. Av maker sås bare et par sæing og fiskmåker og en svartbak eller to. Langs stranden li en del svartender (Melanitta sp.), en del kvinender og sild- ender. På selve Revtangen var som vanlig en kråkeflokk og en del stokkender. Foruten en del kystpiplerker og en flokk på 18-20 snespurv, gikk henimot 30 steindreiere og 6-8 fjærepist i strandkanten, og sammen med disse også en polarleper. Det ene benet var skadet, så den hinket nokså møisommelig omkring, men på vingene var den like rask som de andre. Innover land var likeledes en del stokkender, ved Voll 40-45 stk. et sted. På Tungenes SA jeg 23. des. to storspover, toruten 4-5 fjærepist, som ved siden av steindreier alltid synes å være den vanligste~ovemintrende vader. Pi vei til Revtangen så jeg 4. jan. 1938 på et jorde på Malmei 10 lerker foruten en hel del gulspurv. Ved Bore kirke hoppet 4 skjærer omkring like i veikanten, og i en sving på elven like bortenfor lå i en råk 2 sangsvaner, den ene grå årsunge, og 4-5 stokkender. Det var nesten vindstille denne dagen, og sol og varmt vær. Særlig småfugl var det meget av nå. På Reve var en flokk på 12 snespurv, og på Revtangen 45-50 fjellerker og snespurv sammen (noe over halvparten lerker). 20-25 kystpiplerker og noen heipiplerker sprang omkring i tarehaugene i strandkanten og meliem sandkulene, hvor det forøvrig var mange gulspurv og en flokk på vel et halvt hundre knetter og grønnfink. Gulspurven var idag meget almindelig såvel her som overalt på slettene innover og på Maleneset, knetter, grønnfink og snespurv sås også flere ganger innover de vide jordene.
Av vadere var her bare ro fjærepist, av ender det vanlige, ærfugl, noen sje-orrer, isender og flere. Langs stranden - som regel litt utenfor - gikk et stadig måketrekk nordover, spredte fugl og flokker på optil 5-60, roo-200 fugl forbi i løpet av et kvarter til tyve minutter, nesten uavbrudt. En liten falk kastet sig ut fra toppen av dagmerket og forsvant innover, og like ved skapte et øieblikk en fjellvåk forvirring i finkeflokkene. Noe bortenfor slo en jaktfalk 2-3 ganger efter en flokk knøtter og gulspurv, men klarte ikke å ta noen, og satte sig til slutt op på en gjerdestaur i solskinnet. Her innover var enkelte kråker - på Revtangen bare 3-4 - og en del gråtrost. Trost var det ellers meget av på flatene ved Orrevatnet, ved Maleneset og likeledes i skogen her. Av gråtrost var det sikkert et par hundre, og en hel del rødving. En dvergfalk slo efter en gråtrost, fikk tak i ryggen, men måtte slippe den igjen og forsvant henimot skogen med et par skjellende trost efter sig. Med tapet av et par ryggfjær forlot den første trosten valplassen med en likefrem forbausende fart. Også her var en fjellvåk, som kom over skogen med kurs mot sjøen. I plantningene var litt fugl, kjøttmeis og løvmeis, et par martmeis, fuglekonger og en trekryper, og naturligvis en del gulspurv og trost. De siste observasjoner er fra 11. jan. 1938. På Revtangen var omtrent det samme som sist. Den 4. jan. foregikk en ganske livlig tarekjøring fra tangen, og dette hadde øiensynlig skremt en hel del fugl bort, først og fremst kråkene. Nu var her rolig, og 9-35 stokkender og en større flokk kråker delikaterte sig i taren. Av småfugl var også nu mange snespurv og fjellerker, tilsammen henimot et hundre fugl. Piplerker pep alle steder, hist og her hoppet noen knøtter og grønnfink, og et par ganger hørtes gråsisik over sandkulene. Av vadere sås 3-35 steindreiere og fjærepist. Utenfor stranden lå de vanlige ender, dessuten 4 lom, Inne fra slettene lød et par ganger ravneskrik, og kråker manglet heller ikke. Derimot fantes. det idag ikke trost her, og gulspurven var likeledes omtrent forsvunnet. På flatene ved Orrevatnet, hvor det en uke tidligere hadde vært så mange gråtrost og rsdving, var idag helt dødt. Den stive, kalde sydosten hadde øiensynlig drevet fuglene inn til lunere trakter. I skogen ved Malenes var en del meiser, ikke så få svartmeis og et par granmeis. 4 sisik slo sig ned i grantoppene, og en spurvehauk lettet og forsvant bak skogen. Nær dagmerket var en vandrefalk, men fokuten disse to sås idag ikke en rovfugl, sannsynligvis fordi det nu så å si ikke fantes småfugl eller trost innover de store slettene. All småfugl
var samlet enten i Maleneset eller på Revtangen. Utenfor disse steder siis bare noen få stk. Idag trakk en del måker sydover langs stranden, men langt fra så mange som i uken forut drog nordover. På Bore var et sted 1-12 bokfink, og litt bortenfor satt en rødstrup på et steingjerde ved veikanten. I elven nedenfor Id 12 sangsvaner, like mange gra årsunger som utfargede fugl. Noen stokkender og en eller to sothøns var her og. Om morgenen samme dag lå en flokk på 82 sothøns i Hafrsfjord, ved Grannes, like i strandkanten bare 8-10 meter fra hovedveien. I skumringen sås mange stokkender, enkelte par og småflokker, som slo sig ned på jordene innover Bore, Voll og flere steder, særlig på stubbåkrene. --- Til slutt følger en liste over de fugl som er nevnt ovenfor, med deres systematiske navn tilføiet. I () er opført noen arter som ikke er nevnt i teksten, men som jeg har iakttatt overvintrende på nærliggende steder i omegnen av Stavanger, likeledes i tidsrummet 1932-1938 (ialt 88 forskjellige fuglearter): Ravn. Cowus c. corax L. W e. C. c. comix L. Kornrak. C. f. frugilegus L. (K?ie. Coloeus m. monedula (L)). Skjære..Pica p. pica (L.). (Nettskrike. Garrulus glondarius (L.)). Stær. Sturnus vulgaris L. Grennfink. Chloris c. chloris (L.). Sisik. Spinus spinus (L.). Knetter. Amthis flavirostris (L.). Grbisik. A. l. linaria (L.). Grankonnebb. Loxia curvirostra L. (Furukorsnebb. L. pytyopsittacus Borkh.). (Dompapp. Pyrrhula p. pyrrhula (L.)). Bokfink. Fringilla c. coelebs L. Bjerkfink. Fr. montifringilla L. Spurv. Passer d. domestiw (L.). Pilfink. P. m. montanus (L.). Gulspurv. Emberiza c. citrinella L. Snespurv. Plectrophenax nivalis (L.). Lerke. Alauda a. arvensis L. Fjellerke. Otocorys alp. pava Cm. Heipiplerke. Anthus pratensis (L.). Kystpiplerke. A. spinoletta littoralis Brehm. (Linerle. Motacilla a. alba L. rg. des. 1937). Tfeiuyper. Certhia f. familiaris L. Kjettmeis. Pam m. major L. (Blheis. P. c. caeruleus L.). Svartmeis. P. a. ater L. (Toppmeis. P. c. crktatus L.). Levmeis. P. p. palustris L. Granmeis. P. atrica illus borealis Sel.-Longch. (Stjertmeis. ~egit~los c. cuudatus (L.). Fuglekonge. Regulus r. regulus (L.). (Silkehale. Bombycilla gamlus (L.)). Gritrost. Turdus pilaris L. Mhltrost. T. ericetorum philomelos Brehm. Rsdving. T. m. musicus L. Solsort. T. m. merula L. RBdStrup. Erithacus r. mbecula (L.). ernspurv. Prunella m. modularis (L.)). e jerdesmutt. Troglodytes troglodytes (L.). Flaggs ett. Dryobates m. major (L.). ~neug. Nyctea nyctm (L.). Hubro. Bubo b. bubo (L.). Vandrefalk. Falco. peregrinus Tunst. Jaktfalk. F. rustico&s L. Dver falk. F. columb. aesalon Tunst. ~~rnfalk. F. t. tinnunculus L. Fjellvak. Triorchis lago us Briinn. Hansehauk. Astur genfik (L.). S urvehauk. Accipiter n. nuus (L.). d' egre. Ardea c. cinerea L. Sangsvane. Cygnus c. cygnus (L.).
Stokkand. Anas platyrhynca L. Toppand. Nyroca juligula (L.). Bergand. N. m. marila (L.). Kvinand. Glaucionetta c. clanlpula (L.). Isand. Clangula hyemalis (L.). Svartand. Melanitta n. nigra (L.). Sjø-orre. M. fusca (L.). Ærfugl. Somateria mollissima (L.). (Laksand. Mergus m. merganser (L.)). Sildand. M. serrator (L.). Toppskarv. Phalacrocorax a. aristotelis (L.). Lom. Colymbus arcticus L. Smiilom. C. stellatus Pont. Alke. Alca torda L. Lomvi. Uria alge Pont. Teist. U. g. grylle (L.). Alkekonge. Alle alle (L.). (Ringdue. Columba p. palumbus L.). Sæing. Larus a. argentalus Ponl. FiskmAke. L. c. canus L. Sildemike. L. fuscus L. Svartbak. L. marinus L. (Hettemake. L. r. ridebundus L.). Vibe. Vanellus vanellus (L.). Steindreier. Arenaria i. interpres (L.). Myrsnip. Calidris alpina (L.). Fjærepist. C. maritima (Bliinn.). Polarlsper. Crocethia alba (Pall.). Storspove. Numenius a. aquata (L.). La pspove. Limosa l. lapponica (L.). ~k~tbekkasin. ~ape~~a g. ga~~inago (L.). (Vandkse. Rallus a. aquaticus L.). Sothene. Fulica a. atra L. (Sivhone. Gallinula c. chloropus (L.)).