ali smith Begge deler Oversatt av Merete Alfsen MNO FORLAGET OKTOBER 2016
Begge deler Hvem sier at en historie må leses av alle på samme måte? Denne romanen kan leses på to måter og denne e-boken gir deg begge. I en versjon, kommer ØYE før KAMERA. I den andre, kommer KAMERA før ØYE. Historien er identisk i begge versjoner, bare rekkefølgen er forskjellig. Øye, Kamera. Kamera, øye Valget er ditt
krediteringer og takk Øye- og kamerasymbolene er formgitt av Francesco del Cossa og Sarah Wood Takk til Daniel Chatto, Polly Dunn, Robert Gleeson, Jamie McKendrick, Cathy Moore, Sarah Pickstone, Matthew Reynolds, Kadya Wittenberg og Libbi Wittenberg En spesiell og kjempestor takk til Kate Thomson Takk til Andrew og Tracy og alle i Wylie s Takk, Simon, og takk, Anna Takk, Xandra Takk, Mary Takk, Emma Takk, Sarah
sitater og tillatelser Utdrag fra «Introduction» av Hanna Arendt fra Illuminations av Walter Benjamin. Copyright Hanna Arendt 1968. Gjengitt med tillatelse fra Houghton Mifflin Harcourt Publishing Company. Alle rettigheter reservert. Oversatt av Merete Alfsen. Tekst fra «Being Boring» av Neil Tennant og Christoper Lowe, utgitt av Sony/ATV Music Publishing (UK) Ltd. Utdrag fra diktet «L anguilla» (Ålen), oversatt av Tommy Watz. Fra samlingen La Bufera e altro, 1956, av Eugenio Montale. Utdrag fra Giorgio Bassani: «Una lapide in via Mazzini», Cinque storie ferraresi, 1956, oversatt av Tommy Watz. Utdrag fra «Le Testament» (tekst av Gilles Thibaut) Société d éditions Musicales Internationales (S.E.M.I.), 5 rue Lincoln, Paris (8e), Frankrike. Med tillatelse fra Société d éditions Musicales Internationales (S.E.M.I.). Sitatet fra William Shakespeares Som dere vil ha det er hentet fra André Bjerkes oversettelse, Aschehoug 1972, og ørlite bearbeidet for formålet.
Til Frances Arthur og alle som skapte henne, til erindring om Sheila Hamilton, vandrende kunstverk, og til Sarah Wood, kunstner.
Et ricordare suplicando a quella che io sonto francescho del cossa il quale a sollo fatto quili tri canpi verso lanticamara : den grønne sjelen som søker liv der hvor bare tørken og trøstesløsheten biter, gnisten som forteller at alt begynner når alt synes å bli til kull Eugenio Montale / Tommy Watz Francesco del Cossa J ai rêvé que sur un grand mur blanc je lisais mon testament Sylvie Vartan Selv om det levende er underlagt tidens tann, er forråtnelses prosessen samtidig en krystalliseringsprosess, slik at visse ting av alt som en gang var levende, og som synker ned i havet og går i oppløsning, gjennomgår en forvandling og overlever i nye krystalliserte former og skikkelser som forblir immune mot elementene, som om de bare ventet på perledykkeren som en dag skal komme ned til dem og hente dem opp fra det levendes verden Hannah Arendt Han forsvant brått, uten å etterlate seg det minste spor, som en romanfigur. Giorgio Bassani / Tommy Watz
Tenk litt på denne moralske nøtten, sier moren til George til George, som sitter i passasjersetet. Ikke sier. Sa. Moren til George er død. Hvilken moralske nøtt? sier George. Passasjersetet i leiebilen er rart, det er på den siden der førersetet er hjemme. Dette må være litt sånn som det er å kjøre, minus selve kjøringen, da. Ok. Du er kunstner, sier moren. Er jeg? sier George. Når ble jeg det? Og er det en moralsk nøtt? Ha ha, sier moren. Vær med på dette nå. Forestill deg det. Du er kunstner. Denne samtalen finner sted i mai, da moren til George fremdeles er i live, så klart. Hun har vært død siden september. Nå er det januar, eller mer nøyaktig like over midnatt på nyttårsaften, så det er altså nettopp blitt året etter året da moren til George døde. Faren til George er ute. Det er bedre enn at han er hjemme og står dritings på kjøkkenet eller går rundt i huset og slår ting av og på. Henry sover. Hun har akkurat vært inne og sett til ham; han var død for denne verden, men ikke så død som ordet død betyr når det betyr, altså, død. Dette blir det første året moren ikke er i live siden det året moren ble født. Det er så opplagt at det er teit bare å tenke det, og likevel så forferdelig at man ikke kan la være å tenke det. Begge deler på en gang. Uansett bruker George de første minuttene av det nye året til å slå opp teksten til en gammel sang. Det er en elendig tekst. Let s twist again like we did last summer. Let s twist again like we did last year. Så kommer det et skikkelig dårlig rim, et rim som egentlig ikke er noe rim i det hele tatt. Do you remember when