forurensningstilsyn 2008 Tordis Side 1 av 31
Side 2 av 31
Innhold 1 Status...6 1.1 Generelt...6 1.2 Status forbruk og produksjon...8 1.3 stillatelser 2008...10 1.4 Overskridelser av utslippstillatelsen...10 1.5 Status nullutslippsarbeidet...11 1.6 Kjemikalier som skal prioriteres for utfasing...11 2 fra boring...12 3 av oljeholdig vann...13 3.1 av olje og oljeholdig vann...13 3.2 av tungmetaller...13 3.3 av løste komponenter i produsert vann...13 4 Bruk og utslipp av kjemikalier...14 4.1 Samlet forbruk og utslipp...14 4.2 Bore- og brønnkjemikalier...15 4.3 Produksjonskjemikalier...16 4.4 Injeksjonskjemikalier...16 4.5 Rørledningskjemikalier...16 4.6 Gassbehandlingskjemikalier...16 4.7 Hjelpekjemikalier...17 4.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen...17 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder...17 4.10 Reservoarstyring, vannsporstoff...17 5 Evaluering av kjemikalier...18 5.1 Samlet forbruk og utslipp...18 5.2 Bore- og brønnkjemikalier...21 5.3 Produksjonskjemikalier...21 5.4 Injeksjonskjemikalier...21 5.5 Rørledningskjemikalier...21 5.6 Gassbehandlingskjemikalier...21 5.7 Hjelpekjemikalier...22 5.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen...22 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder...22 5.10 Reservoarstyring...22 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser...23 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser...23 6.2 Forbindelser som står på prioritetslisten, St.melding nr 25 (2002-2003), som tilsetninger og forurensninger i produkter...23 Side 3 av 31
7 til luft...24 7.1 Forbrenningsprosesser...24 7.2 ved lagring/lasting av råolje...24 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering...24 7.4 Bruk av gassporstoffer...24 8 Akutte utslipp...25 8.1 Akutte utslipp av oljer...25 8.2 Akutte utslipp av kjemikalier og borevæsker...26 8.3 Akutte utslipp til luft...26 9 Avfall...27 9.1 Farlig avfall...27 9.2 Kildesortert avfall...27 10 Vedlegg...28 Side 4 av 31
Innledning Rapporten omfatter utslipp til sjø og luft for året 2008. Island Frontier foretok en LWI (lett brønnintervensjon) på Tordisfeltet i brønnene 34/7-I-2 AH og 34/7-I-11 H (den 23. -31. juli). Rapporten er bygd opp i henhold til SFTs retningslinjer for årsrapportering fra petroleumsvirksomheten (Opplysningspliktforskriften). Alle utslipp knyttet til produksjonen finner sted på Gullfaks C, ref AU-EPN OWE GF-00116. Side 5 av 31
1 Status 1.1 Generelt Tampenområdet, som ligger om lag 150 kilometer vest for Florø, er fra naturens side en av de rikeste olje- og gassprovinsene på norsk sokkel. I tillegg til Snorrefeltet med satelittene Vigdis og Tordis ligger også Gullfaks, Statfjord og Visund feltene i dette området. Sandsteinslagene ligger på 2.300 2.700 meters dyp og har oljebelter med varierende utvinningsgrad. Resultatenheten Snorre består av lisensene Snorre Unit og PL089. Feltet ble først bygget ut med strekkstagsplattformen Snorre A i 1992. Snorre B, en halvt nedsenkbar bore-, produksjo ns- og boligplattform, ble satt i produksjon i 2001. Tordis er bygget ut med alt utstyr på havbunnen knyttet til Gullfaks C, og har produsert siden 1994. Vigdis er en havbunnsinnretning knyttet til Snorre A, og har produsert siden 1997. Vigdis Extension er en utvidelse av Vigdisfeltet, og startet produksjonen ved årsskiftet 2003/2004. Feltet Tordis ligger mellom Statfjord, Gullfaks og Snorre/Vigdis-feltene. Havdypet er ca 200m. Produksjonen på Tordis startet i 1994 og oljen føres til Gullfaks C for videre lasting til tankskip. Forventet levetid var 12 år. Siden den gang har man utvidet havbunnsanlegget to ganger. Tordis Extension 1 (J-Template) kom i 1996, og Tordis Extension 2 (K-Template) i 1999. En studie gjort i 2002 konkluderte med at levetiden for feltet kan utvides frem til 2020 forutsatt at man iverksetter en del nødvendige tiltak. Plan for utbygging og drift ble sendt til myndighetene høsten 2005, og godkjent samme år. Eksisterende rørledninger ble koblet fra Tordis Central Manifold og knyttet til en Pipeline Inline Manifold (PLIM), og installert sommeren 2006. PLIM en ble så koplet til Tordis Central Manifold med fleksible rør under en revisjonsstans i 2006 og produksjonen ble så gjenopptatt. Verdens første fullskala havbunnsanlegg for separasjon og injeksjon av vann og sand fra brønnstrømmen ble startet opp på Tordis vinteren 2007. Utskilt vann og sand ble pumpet direkte fra undervannsinstallasjonen inn i Hordaland skifer formasjonen som ligger under Utsira-formasjonen for lagring. Separasjon på havbunnen skulle bety at store mengder vann unngår transportetappen til Gullfaks C, noe som medfører redusert energiforbruk. Oppsprekking til havbunnen førte i mars-mai 2008 til at det injiserte produserte vannet lekket til sjøen. Den 14. mai ble det observert olje på havoverflaten ved Gullfaks C, og dette utløste søk etter kilden. Den 30.mai ble det funnet en utstrømming av oljeholdig vann fra havbunnen 60 m fra nærmeste Tordis bunnramme, og beliggenheten sannsynliggjorde en sammenheng mellom injisert produsert vann fra Tordis og utslippet. Injeksjonen ble stengt ned natt til 31. mai, og utslippet stoppet ca 1 døgn senere. Side 6 av 31
Figur 1-1 Feltskisse topside og subsea - Tordis og Gullfaks Gjenværende reserver: 12,40 mill Sm 3 olje 1,6 mrd Sm 3 gass 0,4 mill tonn NGL Rettighetshavere: StatoilHydro ASA 28,22 % (operatør) Petoro 30 % StatoilHydro Petroleum ASA 13,28 % ExxonMobil 10,5 % Idemitsu 9,6 % Total 5,6 % RWE-DEA 2,8 % (Kilde Oljedirketoratets fakatsider 14.02.2009) Side 7 av 31
1.2 Status forbruk og produksjon Forbruks- og produksjonsdata er gitt av Oljedirektoratet, og omfatter ikke diesel brukt på flyttbare innretninger (dvs ikke avgiftspliktig diesel). Dette forklarer avvik mellom dieselmengder i kapittel 1. og 7. Netto produksjon er leveranser av tørrgass, kondensat og NGL etter prosessering i landanlegg. Tabell 1.1 og Tabell 1.2 oppsummerer forbruks- og produksjonsstatus for feltet i rapporteringsåret. Det ble injisert 1,5 mill. m 3 sjøvann i 2008 mot 2,5 mill. m 3 sjøvann i 2007 (3,9 mill. m 3 i 2006). Oljeproduksjonen økte fra 1,7 mill. m 3 i 2006 til 2,4 mill. m 3 i 2007, for så å gå ned igjen til 1,6 mill m 3 i 2008, ref Figur 1-1 som viser historisk og prognosert produksjon for Tordis. Volumet av produsert vann økte mindre enn ventet som følge av redusert produksjon etter at injeksjon til Hordaland-formasjonen (trykkstøtte) måtte stanses i mai. Tabell 1.1 Status forbruk Måned Injisert gass Injisert sjøvann Brutto faklet gass Brutto brenngass Diesel (l) Januar 0 228 118 Februar 0 192 910 Mars 0 234 507 April 0 224 341 Mai 0 202 151 Juni 0 85 873 Juli 0 89 709 August 0 35 173 September 0 0 Oktober 0 38 392 November 0 102 968 Desember 0 52 572 0 1 486 714 0 0 0 Side 8 av 31
Tabell 1.2 Status produksjon Måned Brutto olje Netto olje Brutto kondensat Netto kondensat Brutto gass Netto gass Vann Netto NGL Januar 193 568 193 629 0 0 22 356 137 1 782 000 424 189 1 357 Februar 170 670 170 588 0 0 19 596 005 235 000 450 525 189 Mars 166 985 166 867 0 0 18 771 830 0 475 005 0 April 165 241 165 241 0 0 18 765 611 0 504 040 0 Mai 185 354 185 354 0 0 21 301 655 166 000 676 815 136 Juni 103 585 103 585 0 0 11 468 028 0 297 990 0 Juli 107 030 107 030 0 0 12 056 777 0 317 696 0 August 104 283 104 283 0 0 11 593 398 0 244 250 0 September 97 544 97 526 0 0 11 060 159 0 213 654 0 Oktober 105 776 105 776 0 0 12 066 060 0 280 922 0 November 100 250 100 250 0 0 11 472 079 0 283 763 0 Desember 112 513 108 675 0 0 12 450 968 0 324 728 0 1 612 799 1 608 804 0 0 182 958 707 2 183 000 4 493 577 1 682 6,000 Tordis 5,000 4,000 MSm3 3,000 2,000 1,000 0,000 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Oljeproduksjon 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Vannproduksjon 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Figur 1-1 Utvikling i produksjon for Tordis, historikk og prognose (ihht RNB2009 inkl RK4) Side 9 av 31
1.3 stillatelser 2008 Snorre inklusiv Tordis og Vigdis mottok utslippstillatelse 23. desember 2002 basert på de nye forskriftene (jf brev fra SFT av 27. desember 2001), og som akseptert fra SFT overtok StatoilHydro denne tillatelsen ved operatørovertakelsen. Snorre sendte ny søknad om oppdatering av rammetillatelse 19. juni 2006 (M-TO SN 06 0042) med nye oppdateringer i januar 2008 og mottok endring av utslippstillatelse den 15. april 2008. Siste endring av utslippstillatelse boring og produksjon på Snorrefeltet er datert 16. januar 2009, med utslippsgrense for NOx fra energianlegg og etablering av program for dokumentasjon på utslipp, Deres ref; 2008/521-26 448.1. Tabell 1.3 Gjeldende utslippstillatelser Type tillatelse Dato gitt Varighet Rammetillatelse (02/405-10 448.1) (med endringer av 3.6.2003 og 23.12.02-27.6.2003) Tillatelse til utslipp av kjemikaliebehandlet vann ifm Tordis 11.04.06 Til operasjon er utført utbyggingskonsept (Tordis IOR) (2002/405 448.1) Oppdatert rammetillatelse for Snorrefeltet (2008/521-5 448.1) 15.04.08 - Endring av utslippstillatelse boring og produksjon på Snorrefeltet (2008/521-26 448.1) 16.01.09 Inntil ny tillatelse 1.4 Overskridelser av utslippstillatelsen stillatelsens ramme/ Myndighe tskrav Overskridelse av rammetillatelse (2008/521-5 448.1) av 15. april 2008. Det ble søkt om og gitt tillatelse for årlig utslipp av 310 kg svart stoff fra hydraulikkvæsken, Oceanic HW540 på Tordis. Avv ik Det ble i 2008 sluppet ut 34 kg svart stoff fra Oceanic HW 540 utover gitte tillatelse. Tordis ligger innenfor omsøkte mengder ifm endring av Gullfaks sin rammetillatelse, AU-EPN OWE GF-00114, sendt den 5. januar 2009. Eventuelt StatoilHydro henviser til møte med SFT 2. februar 2009, hvor det ble gitt en status vedrørende utfasing av sorte og røde subsea kontrollvæsker. Produksjonen på Tordis startet i 1994. I denne perioden er havbunnsanlegget utvidet to ganger, Tordis Extension 1 (J- Template) og Tordis Extension 2 (K-Template) henholdsvis i 1996 og 1999. Tordis subsea anlegg bruker hydraulikkvæsken Oceanic HW540 på ventiler. I tillegg til at utstyret er gammelt, er forbruket forhøyet ved et høyere aktivitetsnivå de siste årene. I juli 2008 var det også en lekkasje, hvor væsken gikk inn i brønn. Hendelsen ble varslet til Petroleumstilsynet. Gullfaks har søkt om at Tordis hydraulikkvæske inkluderes i Gullfaks sin rammetillatelse (etter ønske fra SFT). De oppdaterte mengdene det søkes om her, skal ta høyde for normalt årlig forbruk (foreløpig ikke innvilget). StatoilHydro planlegger videre bytting av kontrollvæskesystemet til Tordis i 2009-2010 og i den forbindelse vil en forsøke å gå bort fra bruk av Oceanic HW 540 til fordel for mer miljøvennlige kjemikalier. Side 10 av 31
1.5 Status nullutslippsarbeidet Alle utslipp knyttet til produksjonen utover hydraulikkvæskeforbruk, finner sted på Gullfaks C og rapporteres der, AU-EPN OWE GF-00116. Nullutslippsarbeidet vedrørende kjemikaliebruk og utslipp fra Gullfaks C knyttet til prosessering av olje og gass fra Tordis omtales også i årsrapporten for Gullfaks. Arbeid med utfasing av hydraulikkvæske samt bore- og brønnkjemikalier er gitt i denne rapporten, Kapittel 1.7. 1.6 Kjemikalier som skal prioriteres for utfasing Tabell 1.4 viser hvilke kjemikalier som skal prioriteres for substitusjon i henhold til SFTs krav. Halliburton har kontrakten for kjemikalier til boring, sementering og komplettering, men siden det ikke har vært boreaktivitet på feltet i rapporteringsåret er ikke disse kjemikaliene tatt med i utfasingsplanen. Status for produkter som vil være aktuelle i eventuelle kommende operasjoner er imidlertid gitt i årsrapporten for Snorre A og B. Utfasing av gjengefett og hydraulikkvæske ivaretas gjennom sentrale utfasingsprogram i StatoilHydro. Her ivaretas arbeidet med å fase ut Oceanic HW540. Vi henviser til møte med SFT 08. juni 2007 og 2. februar 2009, hvor det ble gitt en status vedrørende utfasing av sorte og røde kjemikalier. Tabell 1.4 Kjemikalier som prioriteres for substitusjon i 2009 Substitusjonskjemikalier Hje lpekjemikalie r Oceanic HW 443 Oceanic HW540 Vilkår stilt Brønnoperasjoner m.m. Biogrease LTLV 13.02.03 01.02.06 Status utfasing Når nytt produkt er kvalifisert Når nytt produkt er kvalifisert Dato ikke fastsatt Nytt kjemikalie/kommentar Ny korrosjonshemmer (gul) er identifisert. Testprogram for å kvalifisere mer miljøvennlige wirelinegrease pågår. Rapportert første gang i årsrapporten for 2006. Side 11 av 31
2 fra boring Det har ikke vært utført boring på Tordis i 2008. Side 12 av 31
3 av oljeholdig vann 3.1 av olje og oljeholdig vann Oljeholdig vann fra undervannsinnretninger prosesseres på Gullfaks C, der det blir renset før utslipp. Island Frontier har installert en lensevannsseparator med innebygd en sensor for avlesing av oljeinnholdet i vannet. Dersom oljekonsentrasjonen i vannet er mindre enn 15 ppm, slippes vannet automatisk til sjø. Dersom sensoren viser høyere verdi, rutes vannet til ny rensing gjennom separatoren eller for oppsamling sammen med øvrig oljeholdig slop for ilandsending. Tabell 3.1 - av olje og oljeholdig vann Vanntype Total vannmengde Dispergert oljekonsentrasj on til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vannm engde Vannvolu m til sjø Eksportert vannmengde Importert vannmengde Vann i olje eksportert Produsert 0 0 Fortregning 0 0 Drenasje 11 0 0 15 11 0 0.000165 0.000165 0 11 0 0 0 0 11 0 0 0 3.2 av tungmetaller Rapporteres fra Gullfaks C i årsrapport 2008 for Gullfaks hovedfelt. 3.3 av løste komponenter i produsert vann Rapporteres fra Gullfaks C i årsrapport 2008 for Gullfaks hovedfelt. Side 13 av 31
4 Bruk og utslipp av kjemikalier Fra og med år 2003 har Snorres satellittfelt levert egne årsrapporter til SFT. Før den tid ble forbruksog utslippsmengder fra satellittfeltene rapportert sammen med hovedfeltet. Brannskum (AFFF) og drikkevannsbehandlingskjemikalier inngår ikke oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier som angitt i kapittel 4, 5 og 6, samt vedlegg. I vedlegg 10 tabell 10.5.1 og 10.5.6 er det vist massebalanse for kjemikaliene innen hvert bruksområde etter funksjonsgruppe med hovedkomponent. For historikk fra tidligere år henvises det til årsrapporter fra installasjonen. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 gir en samlet oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra feltet i 2008. Kjemikalieforbruk og -utslipp i forbindelse med prosessering av olje og gass fra Tordis inngår i årsrapport 2008 for Gullfaks hovedfelt. Unntak er forbruk av hydraulikkvæske som tilsettes fra Gullfaks C plattformen, men slippes ut på bunnrammen ved operasjon av ventiler. Både forbruk og utslipp av denne inngår i årsrapporten for Tordis. Figur 4-1 på neste side viser utviklingen for det samlede forbruk og utslipp av kjemikalier i perioden 1998 til 2008. Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier 17.3 5.2 0 B C D E Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier 40.1 33.4 0 G H K Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring 57.3 38.6 0 Side 14 av 31
7000 6000 5000 Tonn 4000 3000 2000 1000 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Forbruk Figur 4-1 Samlet oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier Utviklingen gjenspeiler aktiviteten på feltet i 2008 sammenlignet med tidligere år. 4.2 Bore- og brønnkjemikalier Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som benyttes i bore- og brønnoperasjoner er gitt i tabell 4.2.1. Mengdene er oppgitt som handelsvare, og er fordelt på SFTs standard funksjonsgrupper. Alle verdiene er oppgitt i tonn. Forbruk og utslipp av borekjemikalier og sementkjemikalier er basert på miljøregnskapet etter ferdigstilling av hver seksjon eller sementjobb. av kjemikalier er beregnet på bakgrunn av massebalanser av borevæske og mengde kaks som er sluppet ut. I disse tallene er det en unøyaktighet fordi det ikke er mulig å måle den eksakte mengden av borevæske som er sluppet til sjø som vedheng til kaks. Kjemikalier som benyttes ved komplettering er også basert på rapportert forbruk for hver enkelt jobb. Det har i rapporteringsåret kun vært utført 2 LWI ved bruk av fartøyet Island Frontier. Tabell 4.2 inkluderer kun kjemikalier som er brukt og sluppet ut til sjø i forbindelse med disse operasjonene. Tabell 4. 2.1 - Samlet forbruk og utslipp av bore og brønnkjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 9 Frostvæske 9.68 2.00 0 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 5.78 2.02 0 11 ph regulerende kjemikalier 1.07 1.07 0 24 Smøremidler 0.17 0.05 0 26 Kompletteringskjemikalier 0.53 0.00 0 27 Vaske- og rensemidler 0.04 0.04 0 17.30 5.19 0 Side 15 av 31
Figur 4-2 viser historisk oversikt over forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier fra Tordisfeltet. Utviklingen gjenspeiler aktiviteten på feltet i 2008 sammenlignet med tidligere år. 7000 6000 5000 Tonn 4000 3000 2000 1000 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Forbruk Figur 4-2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier 4.3 Produksjonskjemikalier Produksjonskjemikalier doseres og slippes ut fra Gullfaksfeltet og rapporteres i årsrapport for Gullfaks. 4.4 Injeksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier doseres fra Gullfaksfeltet og rapporteres i årsrapport for Gullfaks. 4.5 Rørledningskjemikalier Ikke aktuell for Tordis, Tordis Øst og Borg. 4.6 Gassbehandlingskjemikalier Ikke aktuell for Tordis, Tordis Øst og Borg. Side 16 av 31
4.7 Hjelpekjemikalier Tabell 4.7 gir en oversikt over hjelpekjemikalier på Tordis i 2008. Det høye forbruket i 2006 gjaldt kjemikaliebehandlet vann i forbindelse med klargjøring og oppstart av Tordis IOR i tillegg til bruk av hydraulikkvæske. Tabell 4.7 Samlet forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 40.1 33.4 0 40.1 33.4 0 140 120 100 Tonn 80 60 40 20 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Forbruk U tslipp Figur 4-3 Historisk oversikt over forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier 4.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Ikke aktuell for Tordis, Tordis Øst og Borg. 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Ikke aktuell for Tordis, Tordis Øst og Borg. 4.10 Reservoarstyring, vannsporstoff Det ble ikke benyttet vannsporstoff på Tordis i 2008. Side 17 av 31
5 Evaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er i henhold til den klassifisering som ligger til grunn for datasystemet Chems. Testkjemikalier og enkelte andre produkter ligger ikke inne i Chems, og evaluering av disse er basert på tilsendt informasjon fra leverandør. I Chems-databasen er det laget en rutine for klassifisering av kjemikalier ut fra stoffenes: o Bionedbrytbarhet o Bioakkumuleringspotensiale o Akutt giftighet o Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: o Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) o Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) o Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") o Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert mht mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). I HOCNF oppgis nedbrytbarheten. Komponenter som oppnår mellom 20 og 60% nedbrytbarhet skal klassifiseres som Y-1, Y-2 eller Y-3. Y-1 forventes å brytes fullstendig ned, Y-2 vil degradere til ufarlige komponenter og Y-3 antas å ha miljøfarlige nedbrytningsprodukter. I tillegg til fokus på miljøfarlige kjemikalier, skal også substitusjon vurderes for gule og grønne kjemikalier. Det pågår en kontinuerlig dialog og et tett samarbeid med leverandørene for å kartlegge Y-klassingen og substitusjon innen disse. Aktivitetene vil dokumenteres i leverandørspesifikke substitusjonsplaner der hvert produkt vurderes. Det vil også foregå et substitusjonsarbeid innen enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter. Sammen med leverandørbransjen vil man fokusere på mulige erstatninger for metanol og MEG. Videre vil man vurdere mulighetene for å redusere eksponering for respirabel kvarts inne bore- og sementeringskjemikalier. 5.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 5.1 på neste side gir en oversikt over samlet forbruk og utslipp til sjø av kjemikalier på Tordis i 2008 fordelt etter kjemikalienes miljøegenskaper. av svart stoff kommer fra hydraulikkvæsken Oceanic HW540. av rødt stoff stammer også i hovedsak fra Oceanic HW540. StatoilHydro planlegger å bytte kontrollvæskesystemet til Tordis i 2009-2010 og i den forbindelse vil en forsøke å gå bort fra bruk av Oceanic HW 540 til fordel for mer miljøvennlige kjemikalier. Side 18 av 31
Tabell 5.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fordelt etter miljøegenskaper SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 28.0000 21.7000 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 25.5000 14.2000 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 1 Svart 2 Svart 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart 0.4130 0.3440 To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød 0.4230 0.3470 Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 0.0007 0.0003 Andre Kjemikalier 100 Gul 2.9700 2.0100 57.3000 38.6000 Figur 5-1 viser fordeling av kjemikalieutslipp med hensyn til miljøkategoriene for rapporteringsåret. ene domineres av kjemikalier i grønn kategori (PLONOR) og vann. 1 % 5,2 % 36,8 % 0,1 % 56,2 % Vann Kjemikalier på PLONOR listen Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier Figur 5-1 av kjemikalier i 2007 fordelt på SFTs fargekategorier. Figur 5-2 på neste side viser utviklingen i utslipp av kjemikalier med innhold av stoffer i grønn og gul kategori fra 2003 til 2008, mens figur 5-3 viser utviklingen av utslipp til sjø av stoffer i rød og svart Side 19 av 31
kategori. Den historiske oversikten viser kun utslipp for 2003 og utover. Før 2003 ble Tordisfeltet rapportert sammen med Snorre. Generelt reflekterer variasjonen i forbruk og utslipp aktiviteten på feltet fra år til år. 1000 900 800 700 600 Tonn 500 400 300 200 100 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Grønn Gul Figur 5-2 Historisk utvikling i utslipp av kjemikalier i grønn og gul kategori 0,6 0,5 0,4 Tonn 0,3 0,2 0,1 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Rød Svart Figur 5-3 Historisk utvikling i utslipp av kjemikalier i rød og svart kategori Side 20 av 31
Den store reduksjonen i utslipp av grønne og gule kjemikaler skyldes redusert boreaktivitet. av røde og svarte kjemikalier holder seg stabilt da dette stammer i hovedsak fra hydraulikkvæsken Oceanic HW540. 5.2 Bore- og brønnkjemikalier I tabell 5.2 er det gitt en samlet oversikt over bruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier fordelt etter kjemikalienes miljøegenskaper. Det vises til vedlegg 10.5.1 for flere detaljer mht navngitte produkter og til utfasingsplanen i kapittel 1.6. Tabell 5.2 Miljøevaluering av bore- og brønnkjemikalier etter deres miljøegenskaper SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 3.2400 1.0100 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 13.1000 3.8900 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød 0.0095 0.0029 Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 0.0007 0.0003 Andre Kjemikalier 100 Gul 0.9010 0.2870 17.3000 5.1900 5.3 Produksjonskjemikalier Ikke aktuell for feltet. 5.4 Injeksjonskjemikalier Ikke aktuell for feltet. 5.5 Rørledningskjemikalier Ikke aktuell for feltet. 5.6 Gassbehandlingskjemikalier Ikke aktuell for feltet. Side 21 av 31
5.7 Hjelpekjemikalier Tabell 5.3 viser miljøevaluering av hjelpekjemikalier. Alle utslipp av hjelpekjemikalier stammer i sin helhet fra hydraulikkvæske Oceanic HW540 som tilsettes fra Gullfaks. StatoilHydro planlegger å bytte kontrollvæskesystemet til Tordis i 2009-2010 og i den forbindelse vil en forsøke å gå bort fra bruk av Oceanic HW 540 til fordel for mer miljøvennlige kjemikalier. Tabell 5.3 Miljøevaluering av hjelpekjemikalier etter deres miljøegenskaper SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 24.8 20.6 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 12.4 10.3 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 1 Svart 2 Svart 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart 0.4 0.3 To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 6 Rød 0.4 0.3 Andre Kjemikalier 100 Gul 2.1 1.7 7 Rød 8 Rød 40.1 33.4 5.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Ikke aktuell for feltet. 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Ikke aktuell for feltet. 5.10 Reservoarstyring Kjemikalier for sporstoffinjeksjon for reservoarstyring ble ikke benyttet på Tordisfeltet i 2008. Side 22 av 31
6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser i henhold til kategori 1-8 i Tabell 5.1. Datagrunnlaget er etablert i EW på stoffnivå. Siden informasjonen er unndratt offentlighet er tabellen ikke vedlagt rapporten. For kjemikalier som slippes til sjø er det stor fokus på å fase inn miljøvennlige produkter. Likevel vil man i tiden fremover vurdere den miljømessige totalgevinsten av kjemikaliebruk. For kjemikaliebruk i prosessanlegget skal man finne de mest effektive produktene for å redusere olje i vann. I enkelte tilfeller vil lav-dose og høy-effektive kjemikalier gi den beste miljøeffekten selv om de iboende egenskapene til kjemikaliene kan være miljøfarlige. Dette er forhold som vil bli vurdert lokalt og i hvert enkelt tilfelle når kjemikalieregimet optimaliseres. Brannskum (AFFF) inneholder fluorholdige surfaktanter. Dette er produkter som har høy giftighet, lav nedbrytbarhet og representere en type kjemikalier som gjenfinnes i naturen og kan derfor også mistenkes for å bioakkumulere i næringskjeden. Brannslukkingskjemikalier basert på PFOS (Perfluoroktylsulfonat) er fjernet fra installasjonene samtidig som det pågår aktiviteter for å fase inn fluorfrie skum. Flere alternativer er identifisert, men videre kvalifiseringstester samt risikovurderinger og mulige modifikasjoner gjenstår før substitusjon av fluorholdige produkter kan ta til. 6.2 Forbindelser som står på prioritetslisten, St.melding nr 25 (2002-2003), som tilsetninger og forurensninger i produkter Det har ikke vært tilsetning av miljøfarlige forbindelser i produkter i 2008. For enkelte installasjoner brukes miljøfarlige forbindelser som for eksempel kopper i gjengefett dersom kriteriene for dispensasjon er oppfylt. av kobberholdig gjengefett er lavt, og bruken er strengt kontrollert. Når gule produkter vil medføre økende mengde farlig manuelt arbeid eller fare for vesentlig tap av boreutstyr at man vil akseptere bruk av miljøfarlige produkter. I Tabell 6.3 inngår ikke nikkel og sink. Disse er utelatt fra 2004. Organohalogener av type fluorsilikoner er inkludert i henhold til klassifisering i Chems uten å ta stilling til stoffenes miljøegenskaper. Tabell 6.1 og 6.3 er utelatt i årets rapport da det ikke ble brukt kjemikalier med miljøfarlige forbindelser som tilsetninger i 2008 eller miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter. Side 23 av 31
7 til luft 7.1 Forbrenningsprosesser fra forbrenning på Tordis i 2008 som vist i Tabell 7.1b skyldes dieselforbruk på brønnintervensjonsfartøyet Island Frontier. til luft som følge av prosessering av olje og gass fra Tordis skjer fra Gullfaks C, og rapporteres i årsrapport 2008 for Gullfaks hovedfelt. Det er benyttet OLFs standard omregningsfaktorer for flyteinnretningen og fartøyet. Tabell 7.1b til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB PAH dioksiner til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Fakkel Kjel Turbin Andre kilder Motor 141 0 447 9.88 0.706 0 0.141 0 0 0 0 0 Brønntest 141 0 447 9.88 0.706 0 0.141 0 0 0 0 0 7.2 ved lagring/lasting av råolje Ikke aktuell. 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Tordis, Tordis Øst og Borg produserer til Gullfaks, det vil si at alt utslipp til luft forbundet med prosessering, lagring og lasting skjer på Gullfaks C. 7.4 Bruk av gassporstoffer Ikke brukt i 2008. Side 24 av 31
8 Akutte utslipp Akutte utslipp følger definisjon gitt i forurensningsloven, og kriterier for mengder som skal defineres som varslingspliktige akutte utslipp er gitt i interne styrende dokumenter (WR0015 Håndtering av uønskede hendelser og HMS-data i EPN). Alle utilsiktede utslipp rapporteres internt, og behandles som uønskede hendelser. Hendelsene følges opp og korrektive tiltak iverksettes. 8.1 Akutte utslipp av oljer Tabell 8.1 gir en oversikt over akutt oljeforurensning i løpet av rapporteringsåret, og tabell 8-2 gir en detaljert beskrivelse av hendelsen. Figur 8-1 gir en oversikt over utviklingen for utilsiktede utslipp av olje i perioden 2000-2008. Tabell 8.1 - Oversikt over akutt oljeforurensning i løpet av rapporteringsåret Type Antall < 0,05 Antall 0,05 - Antall > 1 Totalt Volum < 0,05 Volum 0,05-1 Volum > 1 Totalt volum søl m3 1 m3 m3 antall Råolje 1 1 100 100 0 0 1 1 0 0 100 100 Tabell 8-2 Oversikt over akutte oljeutslipp med kort beskrivelse hentet fra Synergi Dato og nr. 31.05.2008 1016988 Plattform/ Innretning Tordis Undervanns anlegg Årsak Ka tegori Volum (lite r) Tiltak To rdis Subsea Sepa ratio n Boosting and Råolje 100 000 Gra ns kning Inje ction (SSBI) ble starte t opp sist initiert på Nivå vinter. Enhe ten separerer det produse rte 1, dvs av COA vannet i havbunnsinnretninge n fø r det INV injiseres i en brønn so m leder vannet til (Ko nserngrans Utsiraformasjonen. 14. mai ble det fra kning) Gullfaks C varslet om en oljefilm på havet so m ma n anto k at kunne stamme fra To rdis -feltet. 30. mai fant ma n en gro p på havbunnen ca 60 mete r fra nærme ste To rdis -bunnra mme. Det s trømmet tilsynela tende olje fo rure nset vann o pp av gropen. Inje ksjo nen ble natt til 31. mai stengt ned og vannutstrømmingen ha r de re tter a vtatt for nå å være stoppet helt. Side 25 av 31
120 100 80 m 3 60 40 20 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Figur 8-1 Utilsiktede oljeutslipp fra Tordis 8.2 Akutte utslipp av kjemikalier og borevæsker Ikke aktuell. 8.3 Akutte utslipp til luft Ikke aktuell. Side 26 av 31
9 Avfall Alt avfall registreres i StatoilHydro s miljøregnskapssystem, Teams. Avvik registreres også i Synergi. Avfall rapportert på Tordisfeltet i 2008 er registrert i forbindelse med operasjoner utført med fartøyet Island Frontier. Avfallsdata for fartøy registreres en gang i måneden på det felt der fartøyet sist opererte før avfall ble levert. Island Frontier kan typisk operere på flere felt i løpet av en måned. Generert avfallsmengde for de to LWI er derfor registrert på Snorre A. 9.1 Farlig avfall Inngår i tabell 9.1 i årsrapporten til Snorre. 9.2 Kildesortert avfall Inngår i tabell 9.1 i årsrapporten til Snorre. Side 27 av 31
10 Vedlegg Tabell 10.4.1 - Månedoversikt av oljeinnhold for produsert vann Månedsnavn Vann mengde Mengde injisert vann til sjø Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Tabell 10.4.2 - Månedoversikt av oljeinnhold for drenasjevann ISLAND FRONTIER Månedsnavn Januar Februar Mars April Mai Juni Vann mengde Mengde injisert vann til sjø Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Juli 4 0 4 0 0 15 0.000060 August 7 0 7 0 0 15 0.000105 September Oktober November Desember 11 0 11 0 0.000165 Tabell 10.4.3 - Månedoversikt av oljeinnhold for fortregningsvann Månedsnavn Vann mengde Mengde injisert vann til sjø Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Tabell 10.4.4 - Månedoversikt av oljeinnhold for jetting Månedsnavn Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Side 28 av 31
Tabell 10.5.1 - Massebalanse for bore og brønnkjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent ISLAND FRONTIER Handelsnavn Hovedkomponent Funksj. gruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert SFT farge klasse Biogrease LTLV 24 Smøremidler Periodisk 0.17 0 0.05 Rød Citric acid Citric acid 11 ph regulerende kjemikalier Periodisk 1.07 0 1.07 Grønn CLEANRIG HP MEG 27 Vaske- og rensemidler Periodisk 0.04 0 0.04 Gul 9 Frostvæske Periodisk 9.68 0 2.00 Grønn OCEANIC HW 443 v2 Amine Corrosion Inhibitor 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Periodisk 5.78 0 2.02 Rød RX-72TL Brine Lubricant Anionic surfactant 26 Kompletteringskjemikalier Periodisk 0.53 0 0.00 Gul 17.30 0 5.19 Tabell 10.5.2 - Massebalanse for produksjonskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert SFT farge klasse Har erstattet Tabell 10.5.3 - Massebalanse for injeksjonskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert SFT farge klasse Har erstattet Tabell 10.5.4 - Massebalanse for rørledningskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert SFT farge klasse Har erstattet Tabell 10.5.5 - Massebalanse for gassbehandlingskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert SFT farge klasse Har erstattet Side 29 av 31
Tabell 10.5.6 - Massebalanse for hjelpekjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Handelsnavn Hovedkompone nt Funksj. gruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert SFT farge klasse OCEANIC HW 540 Amine Corrosion Inhibitor 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Periodisk 40.1 0 33.4 Svart 40.1 0 33.4 Tabell 10.5.7 - Massebalanse for kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert SFT farge Har erstattet klasse Tabell 10.5.8 - Massebalanse for kjemikalier fra andre produksjonssteder etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert SFT farge Har erstattet klasse Tabell 10.5.9 - Massebalanse for reservoar styring etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert SFT farge klasse Har erstattet Tabell 10.6 - til luft i forbindelse med testing og opprensking av brønner fra flyttbare innretninger Brønnbane Total oljemengde Gjenvunnet oljemengde Brent olje Brent gass Tabell 10.7.1 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjons- Konsentrasjon i Analyse Dato for grense prøven (g/m3) laboratorium prøvetaking (kg) Tabell 10.7.2 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjon- Konsentrasjon i Analyse Dato for sgrense prøven (g/m3) laboratorium prøvetaking (kg) Tabell 10.7.3 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjons- Konsentrasjon i Analyse Dato for grense prøven (g/m3) laboratorium prøvetaking (kg) Tabell 10 7.4 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) pr. innretning Side 30 av 31
Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjons- Konsentrasjon i Analyse Dato for grense prøven (g/m3) laboratorium prøvetaking (kg) Tabell 10.7.5 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjons- Konsentrasjon i Analyse Dato for grense prøven (g/m3) laboratorium prøvetaking (kg) Tabell 10.7.6 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjons- Konsentrasjon i Analyse Dato for grense prøven (g/m3) laboratorium prøvetaking (kg) Tabell 10.7.7 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) pr. innretning Innretning Gruppe Forbind- Metode Teknikk Deteksjons- Radioaktivt Analyse Dato for Radioaktivt else grense konsentrasjon laboratorium prøvetaking utslipp i prøven (bq) (bq/l) Side 31 av 31