1 Medlemsundersøkelse 2005 Innledning Medlemsundersøkelse blant forfatterforeningens medlemmer ble gjennomført senhøsten 2005. De siste intervjuene ble foretatt tidlig i januar 2006. Målgruppen for undersøkelsen var alle de av foreningens medlemmer som hadde utgivelse de siste fem år. Til sammen gjaldt dette 302 medlemmer. Det ble utarbeidet et enkelt spørreskjema/ intervjuguide (se vedlegg 1.) til bruk ved datainnsamlingen. Skjemaet ble distribuert elektronisk til de av foreningens medlemmer som hadde oppgitt en e-postadresse. Disse ble bedt om å returnere utfylt skjema til Norsk statistikk. De øvrige aktuelle medlemmer ble kontaktet av Norsk statistikk over telefon. Skjemaet ble da nyttet som intervjuguide og informantenes svar ble punchet direkte etter som telefonintervjuet skred fram. Av de 302 medlemmene som ble invitert til å delta i undersøkelsen oppnådde vi svar fra 136 menn og 84 kvinner, til sammen 220 medlemmer (73 prosent). Av disse besvarte 93 skjemaet over e-post, mens 127 medlemmer ble intervjuet over telefon. Norsk statistikk bidro med viktige råd i utforming av det skjemaet som ble benyttet. Alle intervjuer ble foretatt av Norsk statistikk som også bearbeidet og tilrettela besvarelsene for statistisk analyse. Frekvensfordeling for svar på alle spørsmål framgår av vedlegg 2. Analyser av materialet er utført av Thomas Haaland. Problemstillinger Det sentrale tema i undersøkelsen var forholdet mellom forlag og forfatter: Er det systematiske forkjeller i forlagenes måte å opptre på, slik forfatterne opplever dette? Opptrer forlagene forskjellig i forhold til nye og gamle forfattere? Opptrer forlagene forskjellig når det gjelder redaksjonelt arbeid og når det gjelder markedsføring? Hvor vanlig er det å bytte forlag? Hvilke grunner har man for å bytte? Til disse hovedspørsmålene er knytter underspørsmål: Hva skyldes overgang fra et forlag til et annet? Hvor vanlig er det å bytte redaktør innen samme forlag? Opptrer forlagene forskjellig m.h.t. forskudd? - m.h.t kontraktinngåelse? m.h.t. opplagstall og markedsføring? Og: hvordan vurderer forfatterne praksis på disse (og andre) områder i sitt forlag? Hvor fornøyd/ misfornøyd er forfatterne med ulike sider av sitt forlag? For en rekke slike underspørsmål er det nødvendig å dele materialet opp i underkategorier. I mange sammenhenger vil vi da oppleve at antall observasjoner i hver underkategori blir svært få, og derfor uegnet til statistisk bearbeiding. Når vi i mange av de tabellene som følger gjengir resultatene i prosent vil vi be leseren være oppmerksom på hvor mange observasjoner (N) som danner grunnlag for prosentueringen.
2 Debutforlag, bytte av forlag Medlemmene ble spurt om hvilket forlag de debuterte på, og om hvilke andre forlag de eventuelt hadde utgivelser på. Debutforlag fordelt på kvinner og menn framgår av tabell 1. Tabell 1. Kvinner og menn fordelt etter hvilket forlag de debuterte på. Prosent Kvinner Menn Gyldendal 36 35 Aschehoug 17 19 Cappelen 11 12 Tiden 8 7 Oktober 5 6 Samlaget 13 7 Annet forlag 1 11 14 Sum 101 (n=84) 100 (n=136) Som vi ser av tabellen er det svært små forskjeller mellom kvinner og menn etter hvilket forlag de har debutert på. En litt større andel kvinner enn menn har debutert på Samlaget, mens en noe større andel menn enn kvinner har debutert på annet forlag. Forskjellene er så små at de klart ligger innenfor rammen av det som kan tilskrives statistiske tilfeldigheter. Hvor mange er det så ved de ulike forlag som senere har byttet? Fordelingen for kvinner og menn framgår av tabell 2. Tabell 2. Forfattere som har holdt fast ved, eller senere byttet til andre forlag én eller flere ganger. Kvinner og menn. Prosent. Debutforlag: Gyldendal Kvinner Menn Ikke byttet forlag 47 33 Byttet en gang 20 29 Byttet to ganger 27 28 Byttet tre ganger 7 4 Byttet fire el. flere ganger 0 6 Sum 101 (n=30) 100 (n=48) Debutforlag: Aschehoug Kvinner Menn Ikke byttet forlag 43 35 Byttet en gang 50 31 Byttet to ganger 7 27 Byttet tre ganger 0 4 Byttet fire el. flere ganger 0 4 Sum 100 (n=14) 101 (n=26) Debutforlag: Cappelen Kvinner Menn 1 En detaljert oversikt over hvilke forlag som inngår i annet forlag framgår av vedlegg 2.
3 Ikke byttet forlag 44 56 Byttet en gang 33 13 Byttet to ganger 22 13 Byttet tre ganger 0 13 Byttet fire el. flere ganger 0 6 Sum 99 (n=9 ) 101 (n=16) Debutforlag: Tiden Kvinner Menn Ikke byttet forlag 71 50 Byttet en gang 14 20 Byttet to ganger 0 20 Byttet tre ganger 0 0 Byttet fire el. flere ganger 0 0 Sum 101 (n=7) 100 (n=10) Debutforlag: Oktober Kvinner Menn Ikke byttet forlag 25 63 Byttet en gang 25 13 Byttet to ganger 25 25 Byttet tre ganger 25 0 Byttet fire el. flere ganger 0 0 Sum 100(n=4) 101 (n=8) Debutforlag: Samlaget Kvinner Menn Ikke byttet forlag 55 33 Byttet en gang 27 22 Byttet to ganger 18 33 Byttet tre ganger 0 11 Byttet fire el. flere ganger 0 0 Sum 101 (n=9) 100 (n=11) Debutforlag: Andre forlag Kvinner Menn Ikke byttet forlag 33 42 Byttet en gang 11 21 Byttet to ganger 33 26 Byttet tre ganger 11 11 Byttet fire el. flere ganger 11 0 Sum 99 (n=9) 100 (n=19) Totalt oppgir 152 forfattere (69 prosent) å ha minst en utgivelse på annet forlag enn det de debuterte på. Dette gjelder 71 prosent av mannlige- og 66 prosent av kvinnelige forfattere. I tillegg til at menn oftere enn kvinner har forlatt det forlag de debuterte på, ser vi at menn gjennomgående har flere forlagsbytter enn det kvinner har. Begrunnelser for bytte av forlag Det å bytte forlag forutsetter selvfølgelig mer enn én utgivelse. Samtlige informanter oppgir å ha minst to utgivelser. I gjennomsnitt oppgir mannlige forfatter å ha 3,08 utgivelser bak seg, kvinnelige har 2,83. De forfatterne som har byttet forlag har imidlertid 3,53 utgivelser bak seg, mens de som ikke har byttet bare har halvparten så mange, nemlig 1,77. Dette mønsteret er det samme for begge kjønn.
4 De grunner forfatterne oppgir for bytte av forlag henger delvis sammen med det å ha mange utgivelser. Bytte begrunnes av svært mange ved at ett eller flere senere verk hadde en karakter (eller målgruppe) som brøt med profilen i det forlaget de hadde debutert på. Flere oppgir for eksempel at overgang fra (eller til) det å skrive barne/ungdomsbøker passet bedre med profilen til et annet forlag. Et annet knippe av begrunnelser henger sammen med forespørsel fra, eller oppdrag om å skrive en bestemt bok fra et annet forlag enn der man debuterte. Et tredje (og meget utbredt) sett av begrunnelser har med personlige relasjoner å gjøre. En redaktør eller konsulent man tidligere hadde samarbeidet med byttet forlag. Forfatteren valgte å flytte med. Vi skal nedenfor komme tilbake til oppgitte begrunnelser for å bytte forlag. Her skal vi konstatere at slike relativt nøytrale (og i mange sammenhenger positive) begrunnelser oppgis av flertallet av de forfattere som har byttet forlag. Men 64 personer (42 prosent) begrunner sitt bytte med ett eller flere negative forhold ved det forlaget de debuterte på, eller at relasjonen til dette forlaget hadde utviklet seg negativt. Mest utbredt er kritikk mot det redaksjonelle oppfølgingsarbeidet i utgangsforlaget. Knapt en av fire som har byttet forlag oppgir dårlig redaksjonell oppfølging som begrunnelse. Dårlig markedsføring oppgis som grunn av 8 prosent av de som har byttet, mens dårlige forskuddsbetingelser oppgis av 5 prosent. I tillegg er det 10 prosent av de som byttet forlag som oppgir refusjon som foranledning til bytte. Andre begrunnelser med referanse til negative forhold ved utgangsforlaget er: -alt for lang ventetid på manus -måtte ha flere eks av egen bok enn frieksemplarene. Måtte selv gå i bokhandelen og kjøpe egen bok -(forlaget) ble slaktet av (annet forlag) -følelse av å bli sensurert -følte meg ikke helt hjemme -for tydelig markedsretting -(forlaget) betalte ikke ut honorar -opererte med feilaktig markedsføring -slitasje i samarbeidet gjennom 20 år -trivdes ikke, dårlig kjemi med redaktøren Kvinner og menn som har byttet forlag begrunner byttet med henvisning til negative forhold ved utgangsforlaget i samme omfang. Negative karakteristika ved utgangsforlaget nyttes i samme omfang som begrunnelse for å flytte, uansett hvilket forlag forfatteren forlot. Det er altså her ikke enkeltforlag som i særlig grad skiller seg ut, Andre begrunnelser for forlagsbytte. Som nevnt er det til dels positive, ofte personlige og relasjonelle forhold, eller også tilfeldigheter som oppgis som begrunnelse for skifte av forlag. Av de til sammen 152 forfatterne som har minst et bytte av forlag bak seg, er det 78 som gir slike begrunnelser for byttet. Nedenfor gjengir vi noen av hovedknippene av begrunnelser for forlagsbytte fordelt på kvinner og menn. Henvisning til relasjoner: Fulgte redaktør/ konsulent, ble invitert, hadde gode kontakter, Kvinner Menn
5 andre (kjente) hadde forhold til forlaget 9 16 Henvisning til oppdrag/konkurranse 7 14 Forlagsprofil, skifte av sjanger 4 8 Henvisning til relasjon står sentralt i begrunnelsen for å skifte forlag. Oftest er disse relasjonelle henvisningene til redaktør eller konsulent (som flyttet), men også andre typer relasjoner refereres, bl.a. at man kjenner andre med tilknytning til det forlaget man flyttet til- Oppdrag, stipend eller konkurranse er også en viktig bakgrunn for skifte av forlag, likeens skifte av sjanger. Tilfeldigheter er også en ofte oppgitt begrunnelse. Enkelte forfatter oppgir kombinasjoner av faktorer som medførte flytting til annet forlag. Bytte av redaktør Nær halvparten av forfatteren (48 prosent, samme andel av begge kjønn) oppgir at de har byttet redaktør innen samme forlag. Ytterligere 6 prosent oppgir at da har hatt tanker om å bytte redaktør uten å gjøre alvor av det. De forfattere som har byttet redaktør har klart flere utgivelser enn de som ikke har foretatt bytte. Bytte av redaktør forekommer noe hyppigere blant forfatter som har gitt ut siste bok på Aschehoug, Oktober eller annet forlag. Blant disse finner vi at to av tre har byttet redaktør inne samme forlag, mens det ved andre forlag er om lag en av to som har foretatt slikt bytte. Minst hyppig forekommer redaktørbytte blant forfatter på Tiden forlag, der bare en av fire har foretatt slikt bytte. Hvilket forlag ved siste utgivelse? I tabell 1 ovenfor viste vi fordeling av mannlige og kvinnelige forfattere etter hvilket forlag de debuterte på. Her skal vi vise fordeling av forlag for siste utgivelse etter kjønn. Tabell 3. Kvinner og menn fordelt etter forlag for siste utgivelse. Prosent Kvinner Menn Gyldendal 27 32 Aschehoug 27 13 Cappelen 12 18 Tiden 10 8 Oktober 7 15 Samlaget 12 7 Annet forlag 2 4 8 Sum 99 (n=83) 101 (n=136) Sammenholdt med debutforlag ser vi en til dels betydelig endret fordeling av forlag for siste bok. Annet forlag har en mindre framtredende plass for siste bok. Vi ser at en større andel menn gav ut siste bok på Oktober og Cappelen sammenholdt med forlag for debut. Blant kvinner finner vi en betydelig høyere andel som gav ut siste bok på Aschehoug, og færre som gav ut på Gyldendal, sammenholdt med debutforlaget. Kontraktsforhold m.v. Med ett unntak er alle utgivelser avtalt etter normalkontrakten. 2 En detaljert oversikt over hvilke forlag som inngår i annet forlag framgår av vedlegg 2.
6 På hvilket tidspunkt avtale om betaling av forskudd inngås, samt forskuddets størrelse er til dels svært forskjellig for kvinner og menn. Tidspunkt for avtale om forskuddsbetaling for kvinner og menn framgår av tabell 4. Tabell 4. Forskudd utbetalt før kontraktsinngåelse/ utgivelse, Kvinner og menn. Prosent Kvinner Menn Før inngåelse av kontrakt 1 6 Ved inngåelse av kontrakt 14 23 Ved utgivelsen 60 44 Det varierer 25 27 Sum 100 (n=84) 100 (n=136) I henhold til normalkontrakten er det ved utgivelse at forskudd under ordinære betingelser skal utbetales. Vi ser her at nær hver tredje mannlige forfatter får utbetalt forskudd før utgivelsen, mens dette bare gjelder mindre enn hver sjette kvinnelige. Avvik fra normalkontrakten når det gjelder forskuddsutbetaling omfatter altså oftere menn enn kvinner. For kvinners vedkommende er det ingen sammenheng mellom antall utgivelser og avvik fra normalkontrakten på dette punktet, mens det for menn er helt tydelig at de som mottar forskudd før utgivelse har klart færre utgivelser enn menn som mottar forskudd i overensstemmelse med standardkontrakt ( i gjennomsnitt 2,61 og 3,27 utgivelser). De menn som mottar forskudd før utgivelse skiller seg fra andre mannlige forfattere ved å være: - yngre (gjennomsnittsalder i overkant av 47 år, mot 53 år for øvrige) - kortere tid fra debut til nåtid (henholdsvis 19 og 24,3 år) - større andel av totalinntekt generert gjennom kunstnerisk arbeid (henholdsvis 65 og 50 prosent i gjennomsnitt). Vi finner ikke slike systematiske forskjeller mellom kvinnelige forfattere som mottar forskudd før utgivelse og de som ikke gjør dette. Det er heller ingen sammenheng mellom det å få utbetalt forskudd før utgivelse etter hvor mange utgivelser forfatteren har, eller etter størrelsen på opplag for siste bok. Praksis for utbetaling av forskudd ved ulike forlag Det hersker noe ulik praksis for utbetaling av forskudd ved de ulike forlagene. Om forlaget holder seg til normalkontrakten eller avviker fra denne, framgår av tabell 3. Tabell 5. Utbetaling av forskudd ved ulike forlag Før inngått kontrakt Ved k- inngåelse Ved utgivelse Det varierer Sum Gyldendal 5 17 49 30 101 (n=66)
7 Aschehoug 0 15 65 20 100 (n=40) Cappelen 3 38 38 21 100 (n=34) Tiden 5 26 42 26 99 (n=19) Oktober 11 11 33 44 99 (n=27) Samlaget 0 5 74 21 100 (n=19) Andre 7 29 50 14 100 (n=14) Cappelen ser ut til å utbetale forskudd før utgivelse hyppigere enn andre forlag. Mer enn 40 prosent av forfatterne ved dette forlaget oppgir at utbetaling skjer før utgivelse, mens det ved Samlaget bare er 5 prosent som oppnår dette. Mellom de øvrige forlagene er forskjellene mindre. Forlagsgjeld Til sammen 21 forfattere (knapt 10 prosent) oppgir å ha forlagsgjeld som følge av at boksalget ikke har vært stort nok til å tjene inn igjen allerede utbetalt forskudd. Dette gjelder 9 prosent av mannlige, og 11 prosent av kvinnelige forfattere. Andelen med slik gjeld er tilnærmet den samme ved alle forlag. Vi finner heller ingen sammenheng mellom forlagsgjeld og antall utgivelser den enkelte forfatter har. Agentavtale Tre av fem forfatter oppgir å ha inngått agentavtale for utenlandssalg med sitt forlag. Dette gjelder en noe større andel menn (65 prosent) enn kvinner (54 prosent). To forlag skiller seg ut med lav andel som har inngått slik avtale: Av forfattere med tilknytning til Oktober har bare 37 prosent inngått slik avtale, og forfattere knyttet til andre forlag har 29 prosent slik avtale. Av forfatter knytte til Tiden har 52 prosent gjort slik avtale med forlaget, mens det ved de øvrige er mellom 65 og 73 prosent som har inngått agentavtale. Mer enn halvparten av de forfattere som ikke har agentavtale med forlaget sitt, begrunner dette med at de ikke vil ha slik avtale. Bare 8 personer oppgir at de er misfornøyde med forlaget sitt på dette punktet, og derfor ikke vil ha agentavtale. Disse er fordelt på ulike forlag, og vi finner ingen opphopning av misfornøyde på ett eller to forlag. Forfatter som har inngått agentavtale med forlaget har litt flere utgivelser enn de som ikke har avtale. Dette gjelder begge kjønn. Forskjellene er imidlertid små. Opplagstall Opplagstall (siste bok) viser betydelig sammenheng med antall utgivelser forfatteren har. Forholdet mellom opplagstall og antall utgivelser er framstilt grafisk i figur 1. Figur 1. Gjennomsnittlig opplag for siste bok etter antall utgivelser forfatteren har bak seg. Kvinner og menn
8 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 kvinner menn 1500 1000 500 0 1-4 utgivelser 5-9 utgivelser 10-14 utgivelser 15-19 utgivelsrer 20 eller flere Mønsteret er, som vi ser, det samme for kvinner og menn: gjennomsnittlig opplagstall for siste utgivelse øker systematisk med økende antall utgivelser. Dette mønsteret synes å gå igjen ved alle forlag, unntatt Andre forlag. Når vi som her skal undersøke variasjon i opplagstørrelse etter antall tidligere utgivelser fordelt på enkeltforlag får vi svært få observasjoner i hver underkategori. De førsteopplag som oppgis varierer mellom 0 og 30 000 med et gjennomsnitt på 3000. Mellom de ulike forlagene varierer gjennomsnittlig opplag mellom 4100 (Oktober) og 1800 ( andre forlag ). Gjennomsnittlig opplag for siste bok ved forlagene er som følger: Gyldendal 2240 Aschehoug 3080 Cappelen 3140 Tiden 3970 Oktober 4100 Samlaget 2100 Andre 1800 Som nevnt er det meget stor spredning i opplagsstørrelse. For en forfatter var siste opplag på 35000. Noen få slike ekstreme verdier vil kunne gi stort uslag på det gjennomsnittlige opplagstallet. Det er derfor nødvendig i tillegg å se på spredning. Fordeling av forfattere etter opplagsstørrelse, siste bok, er som følger Opplag Antall Prosent
9 < 1499 18 8 1500-1999 88 40 2000-2499 40 18 2500-2999 19 9 3000-3499 11 5 3500-3999 5 2 4000+ 39 18 220 100 Et opplagstall på 2500 deler forfatterne i to grupper: to tredjedeler vil ha et opplagstall som er lavere enn dette, en tredjedel et opplag som ligger høyere. Hvordan fordeler forfatterne seg på ulike forlag når disse mål for spredning legges til grunn? Fordelingen gjengis i figur 2. Figur 2. Prosentandel av forfatterne ved ulike forlag med opplagstall under 2500, og prosentantall med opplagstall over 3000. Opplag <2500 Opplag >3000 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Gyldendal aschehoug Cappelen Tiden Oktober Samlaget Andre Når det gjelder andel med opplag under 2500 ser vi at Andre forlag klart skiller seg ut. Over 90 prosent av forfattere med slik forlagstilknytning hadde opplag lavere enn 2500 for sin siste bok. Blant andre forlag er det Samlaget og Cappelen som har høyest andel forfattere med opplagstall under 2500, mens Aschehoug og Oktober er de forlag med minst andel. Når det gjelder andel forfattere med opplag over gjennomsnittet (3000), skiller Oktober seg ut med en meget høy andel sammenliknet med andre. Knapt 45 prosent av forfatterne ved dette forlaget har opplag over gjennomsnittet, mens dette ikke gjelder for noen forfattere knyttet til Andre forlag. For øvrige forlag varierer andelen med opplag over gjennomsnittet knapt 15 og 30 prosent.. Det er en tydelig sammenheng mellom opplagstall og andel av opplaget som er solgt. Når vi deler inn opplagsstørrelse i tre kategorier, henholdsvis 1.kvartil, median og gjennomsnitt, og ser andel solgte eksemplarer, får vi en fordeling som framstilt i figur 3. Figur 3. Andel av opplaget som er solgt etter opplagsstørrelse inntil 2500, og opplagstall over 3000. Prosent.
10 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Opplag <2500 Opplag >3000 vet ikke hele opplaget Mer enn halvparten om lag halvparten under halvparten Vi ser at når opplaget er mindre enn 2500 er det i underkant av 10 prosent som har solgt mindre enn halve opplaget. Når opplaget øker utover gjennomsnittet (3000) er det ingen som har solgt så lite. Vi ser også at forfatter med opplagsstørrelse over gjennomsnittet har solgt betydelig større del av opplaget enn andre. Av disse har halvparten solgt hele opplaget, ytterligere 25 prosent har solgt mer enn halvparten av opplaget. Forlagets lansering To av fem forfattere oppgir at de i liten- eller svært liten grad er fornøyd med det arbeid forlaget la ned for lansering av den siste boken, mens 23 prosent oppgir at de er godt- eller svært godt fornøyd med forlaget på dette punktet. Hver tredje forfatter mener at dette arbeidet verken var godt eller dårlig. Misnøyen over forlagets innsats er mest utbredt blant kvinner i det hver andre oppgir å være litt- eller svært misfornøyd med forlagets lansering. Det samme gjelder for i overkant av hver tredje mannlige forfatter. Misnøye med lansering henger klart sammen med opplagsstørrelse. Blant forfattere med minsteopplag på mindre enn 1500 er 50 prosent litt- eller svært misfornøyd med lanseringen, andelen misfornøyde synker til 43 prosent ved opplag 1500-2000, til 38 prosent ved opplag 2500-4000, og kommer ned i 23 prosent når førsteopplaget er over 4000 3. Blant forfattere med siste utgivelse på Gyldendal, Aschehoug og Cappelen finner vi klart flere som oppgir å være misfornøyd enn som er fornøyd med lanseringen av siste bok. Dette gjelder i noen grad også forfattere ved Tiden og Andre forlag. Ved Oktober oppgir et klart flertall av forfatterne at de er godt- eller svært godt fornøyd med lanseringen, mens vi ved samlaget finner samme andel misfornøyde som fornøyde. Vurderinger av ulike sider ved forlagene Forfatterne ble bedt om å si seg enig eller uenig i en rekke påstander om det forlaget de var tilknyttet (se spørsmål 18 i vedlagte spørreskjema). Nedenfor er forfatternes svar på disse spørsmålene gjengitt fordelt etter antall utgivelser. 3 Vi må anta at forlagets markedsføring og forlagets fastsetting av opplag må regnes som uttrykk for to sider av samme sak, nemlig forlagets vurdering av bokens markedsmuligheter.
11 Tabell 6. Andeler som sier seg helt/ litt enig eller helt/ litt uenig i ulike påstander om forlaget fordelt etter antall utgivelser. Prosent Redaktøren har lagt ned mye tid og krefter i arbeidet med mitt siste manus 1-4 utgivelser 41 21 9 23 7 101 (n=44) 5-9 utgivelser 69 20 2 4 4 99 (n=49) 10-14 utgivelser 49 20 12 16 2 99 (n=49) 15-19 utgivelser 43 24 10 19 5 101 (n=21) 20+ utgivelser 53 16 14 14 4 101 (n=57) Alle 52 20 10 15 4 101 (N=220 Redaktøren holder på med svært mange andre ting enn det rent litterære arbeidet 1-4 utgivelser 21 32 16 25 7 101 (n=44) 5-9 utgivelser 10 22 12 49 6 99 (n=49) 10-14 utgivelser 14 20 16 35 14 99 (n=49) 15-19 utgivelser 14 19 5 38 24 100(n=21) 20+ utgivelser 21 12 14 44 9 100(n=57) Alle 16 21 14 39 11 101 (N=220 På mitt folag oppfatter jeg at det er et A og B-lag 1-4 utgivelser 30 27 18 21 5 101 (n=44) 5-9 utgivelser 29 31 16 18 6 100 (n=49) 10-14 utgivelser 43 20 8 22 6 99 (n=49) 15-19 utgivelser 38 24 10 19 10 101 (n=21) 20+ utgivelser 40 18 12 16 14 100 (n=57) Alle 36 24 13 19 8 100 (N=220 Min redaktør er svært lydhør overfor mine innspill og behov 1-4 utgivelser 50 27 7 11 5 100 (n=44) 5-9 utgivelser 67 20 6 0 6 100 (n=49) 10-14 utgivelser 65 20 4 8 2 99 (n=49) 15-19 utgivelser 57 38 0 0 5 100 (n=21) 20+ utgivelser 72 12 5 9 2 100 (n=57) Alle 64 21 5 6 4 100 (N=220 Redaktøren kommer ikke sjelden i klem mellom ledelsens og forfatterens krav 1-4 utgivelser 21 18 16 18 27 100 (n=44) 5-9 utgivelser 25 6 22 18 29 100 (n=49) 10-14 utgivelser 22 14 10 31 22 99 (n=49)
12 15-19 utgivelser 33 14 10 19 24 100 (n=21) 20+ utgivelser 33 26 9 16 16 100 (n=57) Alle 26 16 14 21 23 100 (N=220 Forlaget har endret seg i negativ retning når det gjelder det redaksjonelle 1-4 utgivelser 9 18 9 46 18 100 (n=44) 5-9 utgivelser 8 16 14 55 6 99 (n=49) 10-14 utgivelser 12 25 8 47 8 100 (n=49) 15-19 utgivelser 14 14 10 52 10 100 (n=21) 20+ utgivelser 16 18 7 58 2 101 (n=57) Alle 12 19 10 52 9 101 (N=220 Jeg har gitt ut på ulike forlag og det er små forskjeller når det gjelder redaksjonelt arbeid 1-4 utgivelser 2 5 2 14 77 100 (n=44) 5-9 utgivelser 8 6 14 14 57 99 (n=49) 10-14 utgivelser 20 12 8 35 25 100 (n=49) 15-19 utgivelser 24 5 5 29 38 101 (n=21) 20+ utgivelser 26 18 14 32 11 101 (n=57) Alle 16 10 10 25 40 101 (N=220 Vi finner ingen systematisk sammenheng i forfatternes vurdering av sannhetsgehalten i de ulike påstandene med hvor mange utgivelser forfatterne har bak seg. Unntaket er påstanden om at ulike forlag har samme redaksjonelle praksis. Her har forfattere med få utgivelser og som i mindre grad har byttet forlag unnlatt å svare. Tabell 7 Andeler som sier seg helt/ litt enig eller helt/ litt uenig i ulke påstander om forlaget fordelt etter opplag siste bok Redaktøren har lagt ned mye tid og krefter i arbeidet med mitt siste manus Opplag <1500 50 21 10 15 4 100 (n=48) 1501-2500 50 19 12 14 5 100 (n=113 2501-4000 50 29 7 11 4 102 (n=28 4001-30000 65 13 3 19 0 100 (n=31) Alle 52 20 10 15 4 101 (N=220 Redaktøren holder på med svært mange andre ting enn det rent litterære arbeidet Opplag <1500 17 21 10 42 10 100 (n=48) 1501-2500 16 23 13 36 12 99 (n=113 2501-4000 25 18 29 21 7 99 (n=28) 4001-30000 10 16 7 58 10 101(n=31)
13 Alle 16 21 14 39 11 101 (N=220 På mitt forlag oppfatter jeg at det er et A og B-lag Opplag <1500 33 27 10 17 13 100 (n=48) 1501-2500 37 26 12 20 4 99 (n=113) 2501-4000 43 11 21 14 11 100 (n=28) 4001-30000 29 23 13 23 13 101 (n=31) Alle 36 24 13 19 8 100 (N=220 Min redaktør er svært lydhør overfor mine innspill og behov Opplag <1500 65 19 6 4 6 100 (n=48) 1501-2500 58 24 5 9 4 100 (n=113 2501-4000 68 25 4 4 0 101 (n=28) 4001-30000 81 13 3 3 0 100 (n=31) Alle 64 21 5 6 4 100 (N=220 Redaktøren kommer ikke sjelden i klem mellom ledelsens og forfatterens krav Opplag <1500 27 21 13 17 23 101 (n=48) 1501-2500 25 16 16 20 23 100 (n=113 2501-4000 25 18 11 21 25 100 (n=28) 4001-30000 32 10 10 26 23 101 (n=31) Alle 26 16 14 21 23 100 (n=220 Forlaget har endret seg i negativ retning når det gjelder det redaksjonelle Opplag <1500 8 17 10 46 19 100 (n=48) 1501-2500 12 23 8 51 6 100 (n=113 2501-4000 21 21 18 32 7 99 (n=28) 4001-30000 10 3 7 81 0 101 (n=31) Alle 12 19 10 52 8 101 (n=220 Jeg har gitt ut på ulike forlag og det er små forskjeller når det gjelder redaksjonelt arbeid Opplag <1500 15 21 13 13 40 102 (n=48) 1501-2500 12 6 8 32 42 100 (n=113 2501-4000 29 14 14 11 32 100 (n=28) 4001-30000 19 4 7 29 42 101 (n=31) Alle 16 10 10 25 40 101 (n=220 Vi finner heller ingen systematisk variasjon i forfatternes vurdering av de ulike påstandene etter hvordan størrelsen på opplag for siste bok var. Når vi ser på bunnlinjen ( Alle ) i svarfordelingene for hver av påstandene, ser vi at flertallet av forfatterne på de fleste spørsmål stiller seg positivt til fortlaget, men det er også en varierende, men forholdsvis stor andel som stiller seg kritisk. Vi har konstruert en additiv indeks der svarene på de seks første påstandene er summert. Avhengig av om det å være enig i påstanden refererer til et positivt forhold er det å si seg enig eller uenig gitt ulik verdi, slik:
14 Redaktøren har lagt ned mye tid og krefter i arbeidet med mitt siste manus Helt enig =+2, litt enig= +1, litt uenig= -1 og helt uenig0-2 På mitt forlag oppfatter jeg at det er et A og B-lag Helt enig=-2 litt enig= -1 Litt uenig=+1 og helt uenig=+2. Når vi summerer svarene på de første seks påstandene, kan man altså oppnå mellom -12 og +12 poeng på en slik samleindeks. Vi finner betydelig variasjon i score på en slik skala etter hvilket forlag forfatteren er på. Gjennomsnittscore for alle er 2, 88 poeng, men fordelt på forlag varierer scoren som følger: Gyldendal Aschehoug Cappelen Tiden Oktober Samlaget Andre 1,26 poeng (n=58) 2,60 poeng (n=40) 2,67 poeng (n=34) 4,47 poeng (n=19) 5,48 poeng (n=27) 1,85 poeng (n=20) 5,08 poeng (n=12) Forskjellene forlagene er så store at de ligger utenfor rammen av det som kan tilskrives statstiske tilfeldigheter. Som vi ser gir forfattere med tilknytning til Gyldendal svært lav score, og er følgelig de som kommer med sterkest kritikk av sitt forlag uttrykt ved de 6 påstandene. På den andre ytterkanten finner vi forfattere knyttet til Oktober med en gjennomsnittscore på mer enn 5 poeng. Også andre forlag og Tiden oppnår score godt over gjennomsnittet, mens alle øvrige oppnår score under gjennomsnittet. Fordelingene mellom forlagene kommer bedre til uttrykk når samleindeksen omkodes til en karakterskala der sterkt negativ score (mellom -12 og -4 poeng) er kodet lite godt, poengscore mellom -2 og +3 er kodet noenlunde, score på mellom 4 og 9 poeng er kodet godt til meget godt, mens score på 10 og høyere er kodet svært godt. Fordelingen på denne karakterskalaen går fram av tabell 8. Tabell 8. Forfattere på ulike forlag fordelt etter hvilken karakter de gir forlaget. Prosent Lite godt Noenlunde Godt/ Svært Sum meget godt Gyldendal 26 29 41 3 99 (n=58) Aschehoug 15 38 45 3 101 (n=40) Cappelen 18 35 38 9 100 (n=34) Tiden 5 37 42 16 100 (n=19) Oktober 4 22 56 19 101 (n=27) Samlaget 20 30 50 0 100 (n=20) Andre forlag 17 8 58 17 100 (n=12) Fra denne tabellen ser vi at bidraget til den lave gjennomsnittscoren for forfattere knyttet til Gyldendal i særlig grad er å finne at en meget høy andel av forfatterne gir negativ score (dvs mellom -12 og -3 poeng) på samleindeksen). Dette gjelder hver fjerde forfatter på dette forlaget. For Oktobers del seg vi at tre av fire forfattere gir positiv score til sitt forlag, og at hver femte gir karakteren svært godt, altså 10 el. flere poeng på samleindeksen. Det er altså betydelige forskjeller forlagene imellom etter hvilke vurderinger forfatterne gir av sitt forlag for utgivelse av siste bok.
15 Kvinner og menn gir nokså ulike vurderinger av sitt forlag. Mens menn i gjennomsnitt gir 3,15 poeng på samleindeksen, gir kvinner bare 1,87 poeng. De forfattere som hadde et sisteopplag godt i overkant av gjennomsnittet gir mer enn dobbelt så mange poeng til sitt forlag sammenliknet med de øvrige. Man kan tenke seg at de store forskjeller mellom forlagene kan skyldes ulik sammensetning av forfattere etter kjønn, opplagsstørrelse, antall utgivelser m.v. Så synes ikke å være tilfelle. Forskjellene mellom forlagene består når vi kontrollerer for sammensetning av forfattere etter disse kjennetegnene. Vurderingene av forlaget er basert på erfaringene fra utgivelse av siste bok. Vi finner et meget sterkt sammenfall mellom hvilken karakter forfatterne gir av sitt forlag på vår samleindeks, og den vurdering forfatterne gjør av forlagets arbeid i forbindelse med utgivelsen av denne. På et slikt mål rangeres forlagene i hovedtrekk som etter samleindeksen. I de følgende tre figurer viser vi a) hvor lang tid det tok før redaktøren kom med tilbakemelding på manus, b) i hvilken grad forfatteren ble involvert i lanseringen, samt c) i hvilken grad informanten er fornøyd med lanseringen, alt fordelt etter forlag. Figur 4. Hvor lang tid redaktøren brukte på å komme med tilbakemelding å på manus, ulike forlag. Prosent 100 90 80 70 60 50 40 30 < 2 uker 2-4 uker 4-8 uker >8 uker 20 10 0 Gyldendal Aschehoug Cappelen Tiden Oktober Samlaget andre Figur 5 Om forfatteren ble for lite, for mye eller passe involvert i lansering av siste bok. Ulike forlag. Prosent
16 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % Passe 50 % Mindre 40 % 30 % Mer 20 % 10 % 0 % Gyldendal Aschehoug Cappelen Tiden Oktober Samlaget andre Figur 6 Hvor fornøyd forfatterne var med lanseringen av siste bok. Ulike forlag. Prosent 100 % 90 % 80 % 70 % godt fornøyd 60 % 50 % 40 % 30 % Verken fornøyd el. misfornøyd Ikke fornøyd 20 % 10 % 0 % Gyldendal Aschehoug Cappelen Tiden Oktober Samlaget andre Vi ser at de tre figurene i hovedtrekk viser samme tendens: dersom målet er å få rask tilbakemelding på innlevert manus, stiller forfattere ved Oktober i en særklasse, idet nesten 90 prosent oppgir å ha fått tilbakemelding før det er gått to uker. Nest best er Tiden, der nær 60 prosent får så rask tilbakemelding. Samlaget er det forlag som her kommer dårligst ut, idet bare vel 20 prosent av forfatterne har fått tilbakemelding innen to uker. Også når det gjelder medvirkning til lansering er det forfatterne ved Oktober som har de mest positive erfaringene. Blant disse gir to av tre uttrykk for å ha vært passe involvert. Også ved andre forlag er det et flertall som mener å ha vært passe involvert. Ved Gyldendal, Aschehoug og Cappelen er det imidlertid et flertall som mener at dette ikke var tilfelle. De fleste mener at de ble for lite involvert i lanseringen. Også når det gjelder vurdering av lanseringen er det forfatterne ved Oktober som er mest fornøyd. Ved dette forlaget oppgir halvparten av forfatterne at de er godt fornøyd med lanseringen, mens bare 20 prosent gir uttrykk for at de er misfornøyde. Ved Gyldendal,
17 Aschehoug og Cappelen er det mindre enn 20 prosent som oppgir at de er fornøyd med lanseringen, mens mer enn 40 prosent oppgir å være misfornøyde. Til slutt har vi bedt informantene gi en helhetsvurdering av forlagets arbeid med siste bok. Fordeling går fram av tabell 9. Tabell 9 Mener du at forlaget alt i alt gjorde en god eller dårlig jobb i forbindelse med utgivelse av din siste bok, fordelt etter forlag. prosent Svært Dårlig Verken God Svært Sum dårlig jobb jobb eller jobb god jobb Gyldendal 5 14 35 36 10 100 n=58 Aschehoug 5 15 35 35 10 100 n=40 Cappelen 3 9 50 35 3 100 n=34 Tiden 0 11 26 47 16 100 n=19 Oktober 0 11 4 56 30 101 n=27 Samlaget 5 20 5 50 20 100 n=20 Andre forlag 8 8 8 42 33 99 n=12 Oktober kommer klart best ut i det mer enn fire av fem mener at forlaget gjorde en god eller svært god helhetsjobb i forbindelse med siste lansering. Vi ser at også Tiden og andre forlag har klart flertall som vurderer dette arbeidet som godt eller svært godt. Ved Gyldendal, Aschehoug og Cappelen er det et mindretall som gir så positiv vurdering av forlagets innsats. Blant forfattere med tilknytning til Samlaget, Gyldendal og Aschehoug finner vi at minst hver femte gir uttrykk for at forlaget gjorde en svært dårlig- eller dårlig jobb i forbindelse med siste bok. Siste bok tilknytning til forlaget Vi har her bedt om forfatternes vurdering av det forlaget vedkommende gav ut sin siste bok. Vi har tidligere vist at svært mange forfattere har utgivelser på flere forlag. Forlag for siste bok er ikke nødvendigvis det vedkommende forfatter føler sterkest tilknytning til, eller lojalitet overfor. Vi har ett grovt økonomisk mål for hvor sterkt informanten er knyttet til det forlag hun eller han sist utgav på gjennom følgende spørsmål: Hvor stor andel av inntekten din genereres gjennom forlaget (for siste utgivelse, min anmerkning)? Score på vår samleindeks der forfatternes vurdering av de seks påstandene om forlagets arbeid inngår, varierer svært mye med hvor stor andel av inntekten det er som kommer fra det forlag hvor forfatteren gav ut bok sist. Gjennomsnittscore på vår poengskala for forfattere med inntil 25, 50, 75 og 100 prosent av inntekten fra dette forlaget er som følger: Gjennomsnitt, poeng 0-24 prosent av inntekten 1,22 (n=95) 25-49 prosent 3,18 (n=59) 50-74 prosent 5,65 (n=26) 75-100 prosent 3,13 (n=23) Alle 2,58 N=203 Vi ser en klar sammenheng mellom hvor fornøyd forfatteren er med forlag for siste bok og hvor tett forfatteren økonomisk er knyttet til forlaget. Vi ser at 95 forfatter (47 prosent) har mindre enn 25 prosent av sin samlede inntekt fra sitt siste forlag. Disse gir meget lav score på
18 vår fornøydhetsindeks, mens forfattere som har en høy andel (>50 prosent) av sine inntekter fra forlaget gir vesentlig bedre score. Hvor stor andel av forfatterens samlede inntekter som stammer fra forlaget hvor siste bok er utgitt er uttrykk for noe langt mer enn grad av økonomisk avhengighet til dette forlaget. Når andelen av samlet inntekt som stammer fra forlaget er høy, har forfatteren flere utgivelser bak seg enn når det er en liten andel av inntektene som kommer fra forlaget. Forfattere med en høy andel av inntekten fra forlaget har dessuten vært virksomme lengre (lengre tid siden debut) enn andre. Det er med andre ord grunn til å anta at forfattere som har en stor del av sin samlede inntekt fra det forlag hvor siste bok ble utgitt har vært knyttet til dette forlaget over lengre tid og gjennom flere utgivelser, og derfor også har hatt tid til å bygge viktige relasjoner til redaktør og andre sentrale personer i forlaget. Det er store forskjeller på grad av tilknytning uttrykt ved hvor stor andel av inntektene som kommer fra forlag for siste utgivelse. Tabell 10. Forfattere med mer enn halvparten/ mindre enn halvparten av samlede inntekt fra forlaget der siste bok ble utgitt, fordelt etter forlag Andel av Gyldendahoulaget Asche- Cappelen Tiden Oktober Sam- Andre inntekt < halvparten 83 76 55 94 54 89 91 > halvparten 17 24 45 6 46 11 9 Sum 100 100 100 100 100 100 100 Vi ser at ved Cappelen og Oktober har 45 prosent av forfatterne mer enn halvparten av sin samlede inntekt fra forlaget. Ved Aschehoug har om lag en av fire forfattere en så høy andel av inntekten fra forlaget, mens dette gjelder for mindre enn hver femte forfatter ved øvrige forlag. Som vi har vist er det store forskjeller etter hvor fornøyd forfatterne er med det forlaget de sist utgav bok på. Noen av disse forskjellene kan tilskrives ulik sammensetning av forfattere forlagene imellom etter hvilken grad av forfatterens samlede inntekt som kommer fra forlaget. Men selv når vi kontrollerer for ulik tilknytning til forlaget består forskjellene i vurdering av ulike forlag i alt vesentlig etter samme mønster som vist i tabell 8.