Plantefysiologi. Om plantenes vekst og utvikling. Litt om vinterskader

Like dokumenter
Høstarbeid for å unngå vinterskader på greener

Gressplanter gjennom vinteren

- Gjødsling om høsten gir bedre overvintring

Flervalgsoppgaver: transport i planter

Gressets vanskelige valg: Vekst eller herding?

Planteceller og planter

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i planter

Vinterforeberedelser på greener. Agnar Kvalbein Pensjonert rådgiver & forsker NIBIO Turfgrass Research Group

Jord, drenering, greenkonstruksjon

Reetablering etter vinterskader

Gresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold. Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA

Hvor mye vann bruker graset?

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Bladgjødsel og Biostimulanter - tro eller vitenskap. Planteverndag Blæstad 21.mai 2019

LYS OG VINTEROVERLEVELSE

Gjødsling og vanning på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund

Opptak og transport av vann og næring. Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri

Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff

BINGO - Kapittel 4. Sukkermaskiner i en plantecelle (grønnkorn) Stoff som kan påvises med en jodtest (stivelse)

Vinterhærdning og gødning

Gjødsling av greener og annet sportsgress

Respirasjon, fotosyntese og tilpasning til kulde. Agnar Kvalbein Gresskurset 2012

Nytt om sorter, artsblandinger og konkurranse mellom gressarter på greener

Figurer kap 8: Planter: transport, vekst og utvikling Figur s. 202

Engrapp som greengress?

Naturfag for ungdomstrinnet Celler

BIOS 1 Biologi

Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff

Grunnleggende om gressplanter

Hva er det som skader golfgreenene?

Rask reetablering etter vinterskade

onsdag 3. mars 2010 GA-FA VESTFOLD Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn

i gressmatter Mengden filt er et resultat av to biologiske prosesser produksjon av plantemasse og nedbryting av dødt organisk materiale.

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI

«Filt og filtkontroll"

Kapittel 2: Næringsstoffene

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Hvordan unngå svinn på lager?

OKSYGENMANGEL, VÅRSKADER OG UTFORDRINGER KNYTTET TIL REETABLERING

Reetablering af greener efter vinterskader

Håndbok WINTER STRESS MANAGEMENT

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN

Ugras og plantesykdommer på golfbanen

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Diagnose av en green. Green 1 på 9-hullsbanen satt under lupen i et nytt forskningsprosjekt

Vinteroverlevelse av ulike grasarter - med vekt på isdekke. NGF anleggsseminar, 14.nov 2013

Filtkontroll og mekanisk vedlikehold

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid

Vanning av gress på golfbaner

Klima i plasttunnelar ved økologisk dyrking av bringebær

Del 4: Gjødsling av planter. Agnar Kvalbein, Pensjonert forsker, rådgiver FAGUS FAGUS temadag om jord, september 2019

Kjemien stemmer KJEMI 2

Drammen golfbane. Rapport med anbefaling etter befaring november 2015

BIOS 2 Biologi

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

etter vinterskader Av Agnar Kvalbein, Wendy Waalen og Trygve S. Aamlid, NIBIO og Carl-Johan Lönnberg, SGF

Muligheter for. hundekvein. på golfgreener i Norden

JORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen.

14. Overvintring i eng. Innledning. Klimamønstre som gir store vinterskader. Fysiske skader

Dyreceller. - oppbygning. - celleånding

Lagring av Kålrot. Torgeir Tajet Norsk Landbruksrådgiving Viken

Isfjerning på golfgreener Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group

for minst mulig angrep av skadegjørere på golfbaner Sammendrag

FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING

Biologi og bekjempelse av hekseringer

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering

Drenering og vanning

Kjenner du gressplantene? Riktig gressplante for min bane. Agnar Kvalbein Gresskurset 2012 Hotel Rixos Lares, Tyrkia

Grasarter- og sorter til golfgreener

Nytt fra forskningen. NGF s anleggsseminar 20.nov Trygve S. Aamlid, Bioforsk, Norge

Hvordan kan spalteåpningsfunksjonen hos planter påvirkes og hvordan påvirker dette holdbarheten? Louise Arve og Sissel Torre

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010

Mange av sortene til David Huff kan gi en fantastisk greenkvalitet. (problemet med de beste er at de ikke setter frø!)

Betydning av høsting på vintertap av N og vårvekst hos kvitkløver

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Overvintring av gras. Marit Jørgensen, Liv Østrem, Mats Höglind Bioforsk Nord Holt, Vest Fureneset og Vest Særheim

Planteoppal økologiske grønnsaker. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff

Figurer og tabeller kapittel 7 Kroppens oppbygning og overflate

på greengress Hva kan vi gjøre for å legge til rette for mykorrhiza i greener? Kan mykorrhiza skade plantene?

Nytt fra forskningen NGF s anleggsseminar, 23.nov Trygve S. Aamlid

Rapport etter vurdering av hull 5

Kompost i vekstmedium eller toppdress på USGA-greener

Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade

Flervalgsoppgaver: fotosyntese

Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima

CELLER OG ARV TELLUS 10 KAP 1

ROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD

Hva mener vi med vinterforhold?

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN

4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013

Trollmyra stadion, Siljan

Protein i hvete hvordan treffe riktig nivå?

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»

VEIRAPP - slitasjemesteren! Av Trygve S. Aamlid och Agnar Kvalbein, NIBIO Turfgrass Research Group.

Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade

Transkript:

Gresskurs 2013, Lykia Links Plantefysiologi. Om plantenes vekst og utvikling. Litt om vinterskader Agnar Kvalbein Bioforsk Turfgrass Research Group

Disposisjon Plantenes indre bygning Opptak av vann Fotosyntesen grunnlaget for det hele Lys og plantevekst Respirasjon Tilpasning til vinteren og vinterskader

Plantenes indre liv. Celler og strukturer Celledeling i en rotspiss Snitt gjennom et blad med ledningsvev

Vakuole. Saftfylt blære Stiv cellevegg Myk cellemembran Klorofyllkorn med grønnfarge. Sukkerproduksjon Cellekjerne med arvemateriale. Styrer cella PLANTECELLE MED INNHOLD Mitokondrier. Her forbrennes sukker. Gir energi til andre prosesser. http://www.oup.co.uk/oxed/children/oise/pictures/nature/plantcell/

http://commons.wikimedia.org/wiki/image:plant_cell_structure_svg.svg

Cellene er organisert i ulike typer vev. Her er tverrsnitt av et hveteblad. Spalteåpning (stomata) Styrkevev med fibre Svampvev Palisadevev Hudceller / Epitel Med vokslag «Kutikula»

Vedrør eller xylem er rørsystemer som fører vann med gjødselstoffer opp i planta. Silrør eller phloem Er transportsystem for organiske stoffer som er oppløst i vann, for eksempel sukker eller aminosyrer.

Ledningsvevet ender i spissen av gressbladene. Når det er fuktig luft (om natta), kan rottrykket inni plantene presse ut litt vann. Dette kalles guttasjon. Det må ikke forveksles med dogg.

Opptak av vann og næring Fordamping fra spesielle celler: Spalteåpninger Vann suges opp gjennom planten Vann med næringsstoffer tas opp gjennom røttene

Hva er det som trekker vannet gjennom planten? Vannet fordamper ut gjennom spalteåpninger på bladoverflaten. Ved vannmangel lukker disse seg, opptak av vann og næring stopper opp og temperaturen i plantene stiger. Planten opplever tørkestress!

Fordampingen fra plantene øker med: Temperaturen (solinnstrålingen) Vinden Tørr luft Tilgang på vann En varm vindfull sommerdag kan det i gjennomsnitt fordampe 3-4 millimeter vann fra en golfgreen. Dette må erstattes ved vanning før jordens vannlager er tomt. Ofte vil grasplantene våre lide av midlertidig tørke om ettermiddagene fordi de ikke klarer å ta opp vannet fort nok.

Opptak av vann med næringssalter i en rot Casparys bånd. Viktig for næringsopptak. Se eget tema http://biologi.uio.no/plfys/haa/ plfys/xylem/an068.jpg

Planterøtter hos gressplanter kan bli lange, men mest røtter er det i de øverste 5 cm. Bilde: Rødsvingelrøtter. De er brune i motsetning til de aller fleste andre gressarter, som har hvite røtter.

N, S, Ca Fotosyntese, plantenes energiforsyning Råvarer: CO 2 H 2 O Solenergi Sukker er energikilde for produksjon av alle andre stoffer i planta Produksjons-utstyr: K, Mg,..

Fotosyntesen Klorofyll i plantecellene omgjør solenergi til kjemisk energi Lys Vann Karbondioksyd INN UT Oksygen er for plantene et avfallsprodukt Sukker er plantenes energiforsyning. Brukes til produksjon av andre stoffer

Energi fra lys Det er helt grunnleggende! CO 2 + H 2 O Klorofyll i plantecellene O 2 (oksygen) C 12 H 22 O 11 (sukrose) Sukkeret er energien til plantenes: 1. Livsopphold (ånding) 2. Opptak og transport i planta 3. Tilvekst 4. Blomstring 5. Lekkasje til mikrolivet i jorda 6. Forsvar mot sykdommer

Plantestress: Kampen om energireservene (sukker) Lett å dyrke gras, vanskelig å holde en green Klipper ofte og lavt Tråkker og sliter Høy temperatur (ofte pluss tørke) Vinter med lite lys og lav temperatur Fjerner blader med klorofyll og sukker Skaper sår som gir sukkerlekkasje og reparasjonsbehov Mer respirasjon enn fotosyntese Lite sukkerproduksjon. Forbruk av sukkerreserver

Sør-Norge Nord- USA og Frankrike

57º 30º 20. juni 20.september Skygge av trær i Moss midt på dagen

Hvor lang skygge kaster et tre som er 15 meter høyt i september? Gå inn på kurve nr 4 (mars og september). Solhøyden er 30. Skyggen blir 15 meter / tan 30 = 15 meter / 0.57735026919 = 26 meter

Plantevekst og temperatur Den overjordiske veksten starter ved en jordtemperatur på ca 6 grader. Rotvekst skjer også ved lavere temperatur. Teoretisk veksttid: Antall dager der jordtemperaturen er over 6 grader. Dette varier fra 220 på Vestlandskysten dager til 70 dager i høyfjellet. Røros 628 moh. har ca 110 døgn

LYS Planter kan ikke utnytte fullt dagslys 2000 PAR. Plantevekst ved ulik lysmengde. Blå kurve gjelder for gress, den røde for planter som er tilpasset vekst i skygge

CO 2 1 karbondioksid (CO 2 ) 500 Vann (H 2 O) Begrenser ofte plantenes vekst. 1. Lavt innhold i lufta (0.38%) 2. Spalteåpningene stenges for å spare vann

CO2- konsentrasjonen i luft stiger nå ekstremt raskt, og dette bidrar til raskere plantevekst.

Jordtemperaturen Oppdal, vekstsesongen 2003 Vekstsesongens lengde, ca 125 dager 6 C

Gressvekst Ikke et mål med mye avling, men en sterk gressmatte som tåler tråkk og slitasje. Det betyr fokus også på god rotvekst. Rotvekst reguleres av to forhold: Oksygentilgang og sukkerstatus i plantene

Styring av vekst Veksten påvirkes sterkt av gjødsling, spesielt av nitrogen-nivået i plantecellene Mye nitrogen gir sterk overjordisk vekst på bekostning av rotvekst og energireserver til planta. Planter som har dårlige vekstforhold på grunn av lav klipping, skygge, drukning eller annet må ha mindre N-gjødsel enn de som har gode vekstforhold.

Greenkeeping er lett hvis det ikke var for Golferne (lav klipping) Vinteren De lange skyggene De store nedbørsmengdene

Plantestress Kampen om energireservene Lett å dyrke gras, vanskelig å holde en green Klipper ofte og lavt Tråkker og sliter Høy temperatur (ofte pluss tørke) Vinter med lite lys og lav temperatur Fjerner blader med klorofyll og sukker Skaper sår som gir sukkerlekkasje og reparasjonsbehov Mer respirasjon enn fotosyntese Lite sukkerproduksjon. Forbruk av sukkerreserver

Temperatur, fotosyntese og respirasjon (Mål mg CO2/g tørrvekt * time etter Greulach)

Respirasjon / celleånding En prosess som skjer i alle levende celler, ikke bare i planter Cellen opprettholder livsprosessene ved å forbrenne sukker Respirasjon skjer hele tiden, men øker med temperaturen Respirasjon og fotosyntese har ulik optimal temperatur. Dette er årsak til varmestress hos greengress. Det forbrukes mer sukker enn det produseres.

Varmestress Mye omtalt i land lenger sør. Blir er problem når temperaturen i jorda kommer over ca 25 grader. Sjelden i Norge, men på noen dager er det akuelt å bruse plantene. En kort dusj ca kl 2 på varme dager kan senke temperaturen og redusere varmestresset.

Oppgave: Green 8 ligger lunt i en liten dal. Problemet er at snøen ligger lengst her og gresset er ofte dødt når våren kommer. Bildet er tatt klokken 3 Hva kan årsaken være? Hva vil du anbefale ham å gjøre?

Gressplanters tilpasning til kulde

Planter er i stand til å tilpasse seg endringer i miljø. Vinteren gir plantene minst to store utfordringer: 1. Vannet fryser og utvider seg 2. Lyset blir skadelig ved lave temperaturer Tilpasning til vinter kalles ofte HERDING Godt herda planter overlever vinteren lettere. God herding får vi: god lystilgang gradvis lavere temperatur tilgang på nitrogen Godt herda planter får økt innhold av sukker og noen viktige proteiner. Cellemembranene slipper lettere gjennom vann.

Tråkk på den første rim om høsten gir oftere synlige skader enn tråkk seinere på vinteren. Årsak er usikker, men det har noe med herding å gjøre.

Herding av gressplanter en indre prosess for å tåle kulde/frost Fase 1: Innlagring av sukker (fruktan) i vekstpunkt og stengelutløpere Fase 2: Ombygging av cellemembran slik at vann lettere går gjennom. Uttørking av cytoplasma. Is dannes utenfor cytoplasma. Prosessen styres av kortere dager (?), lavere temperaturer. God herding: mye lys (fotosyntese av sukker) og temperaturer rundt null i 3-4 uker.

Forsøk med avherding av gressplanter T.Espevig, 2013 Naturlig herdede planter i desember 2011: LT 50 Krypkvein -30 Hundekvein -23 Rødsvingel uten utløpere -21 Engkvein -18 Tunrapp -13 Etter 12 dager ved +10 grader: LT 50 Krypkvein -23 Hundekvein -22 Rødsvingel uten utløpere -17 Engkvein -12 Tunrapp - 6

Hva kan greenkeeper gjøre for å Mye lys - Fjerne trær - Fjerne løv - Slippe opp klippehøyden? Har vi i Skandinavia vært for redde for å gi N om høsten? få god herding? Uttørking av cytoplasma - God drenering, X fjerning av lavpunkter på green - Unngå vanning Drenering viktig for å unngå is på greenen, men ikke for bedre herding - Ikke overdrive N- gjødsling X (som gir lavere tørrstoffinnhold og lavere sukkerinnhold)

Utfordring for plantene II: De tåler ikke for mye lys. Særlig ikke når temperaturen blir lav

Elektrokjemisk fase (tidligere kalt lysfasen) Denne reaksjonen er ikke temperaturavhengig Karbohydratsyntese (tidligere kalt mørkefasen) Denne reaksjonen er temperaturavhengig og går tregt ved lav temperatur Lys Vann Karbondioksyd INN UT Oksygen er for plantene et avfallsprodukt Sukker er plantenes energiforsyning. Brukes til produksjon av andre stoffer

Gressplanter øker mengden enzymer som kan produsere sukker. Starter alternative prosesser. Omsetter energi til sukker Planter har mange mekanismer for å hindre skader fra «løse elektroner» Lys Vann Karbondioksyd Fargefilter (solfaktor) Xantofyll (solbriller) Løvtrær feller de skadede bladene om høsten

For å danne nye enzymer behøver plantene god tilgang på nitrogen. Det er årsaken til at høstgjødsling er viktig for gressplanter for å få god overvintring.