MILJØOVERVÅKING HYME OG MORVIN A 2015 Sedimenter. Statoil Petroleum. Rapport Nr.: , Rev. 01 Dokumentnr.: 1MBBN7K-19 Dato:

MILJØOVERVÅKING HYME OG MORVIN A 2015 Sedimenter Statoil Petroleum Rapport Nr.: 2016-0137, Rev. 01 Dokumentnr.: 1MBBN7K-19 Dato: 2016-09-7

Innholdsfortegnelse 1 RESYMÉ / RESUMÉ... 1 1.1 Resymé 1 1.2 Resumé 3 2 INNLEDNING... 5 3 MATERIALE OG METODER... 6 3.1 Feltarbeid 6 3.2 Biologiske analyser 8 3.3 Kjemiske analyser og sedimentkarakterisering 11 3.4 Avvik fra program/retningslinjer 17 4 RESULTATER... 17 4.1 Hyme 17 4.2 Morvin A 28 4.3 Anbefalinger 37 5 REFERANSER... 38 Utbrettskart med stasjonsplassering for hvert av feltene Appendiksrapport på CD Appendiks A - Toktrapport Appendiks B Prøvingsrapport og kvalitetssikring - biologi Appendiks C Analyserapport (kjemi) inkl. resultater fra kvalitetssikring Appendiks D Undersøkelsesprogram DNV GL Rapport Nr. 2016-0137, Rev. 01 www.dnvgl.com Side ii

Forord Undersøkelsen er utført i fellesskap av DNV GL (tidligere Det Norske Veritas) og SINTEF MOLAB, og koordinert av Statoil v/ Rolf Chr. Sundt. Rapporten beskriver resultatene av de kjemiske/fysiske analysene av sjøbunnsedimentene samt analyser av bløtbunnssamfunnet. Følgende personell deltok i undersøkelsen: Tokt: Sam Arne Nøland (DNV GL), toktleder Øyvind Fjukmoen (DNV GL), skiftleder Jon Kristian Haugland (DNV GL), skiftleder Rozemarijn Keuning (DNV GL) Anders Ommundsen (DNV GL) Lex Pearce (Lexecology) Thomas Trulsen (SINTEF Molab) Til å operere prøvetakingsutstyret deltok følgende personell: Bjørn Serigstad (Havforskningsinstituttet) Kenneth Loven (Argus) Dag Rune Nedrevåge (Argus) Marius Nilsen (Argus) Espen Aren (Argus) John Roddy (Argus) Halvor Mohn (Nearshore) Personellet fra Argus berømmes for iherdig innsats for å få både VAMS og ROV til å fungere. Vi vil også takke mannskapet om bord på Christina E. for et positivt og knirkefritt tokt. Kjemiske analyser/sedimentkarakterisering: Kornstørrelsesfordeling: Terje Kolberg, Eli Ellingsen Totalt organisk materiale: Karl Olav Bratland, Terje Pedersen Metaller: Terje Pedersen, Hanne Skog Lillevik, Gunn Mari Michaelsen, Lene Sivertsen, Maja L. Olsen, Anne Berdal, Pål Torgersen, Amela Liajic THC: Harald Borud, Anita Wolff Kalstad, Amela Liajic, Helene Tvete PAH/NPD: Elena Petrovich, Helene Tvete DNV GL Rapport Nr. 2016-0137, Rev. 01 www.dnvgl.com Side iii

De kjemiske analysene er utført hos SINTEF MOLAB AS, avdeling i Oslo, Mo i Rana og i Porsgrunn. Kornstørrelsesfordelingen er bestemt hos SINTEF MOLAB AS, avdeling Glomfjord. Totalt organisk karbon er bestemt hos SINTEF MOLAB AS, avdeling Mo i Rana. Biologiske analyser: Krepsdyr: Jon Kristian Haugland Pigghuder: Amund Ulfsnes Bløtdyr: Amund Ulfsnes Børstemark og varia: Anders Ommundsen Sortering er utført på DNV GLs Biolaboratorium på Høvik. Ludvig Søgnen Jensen, Kasper Nøland, Jørgen Nordstrøm, Tuva Østby, Jacob Jensen og Ingeborg Weråker har vært ansvarlig for sortering av biologiske prøver. Univariate analyser: Multivariate analyser: Lucy Brooks Fredrik Melsom Utarbeidelse av rapport: Kjemi: Biologi: Hovedrapport: Verifikasjon: Helene Tvete, Hege Karlsen Lucy Brooks, Fredrik Melsom, Sam-Arne Nøland Sam-Arne Nøland Øyvind Fjukmoen Prosjektleder: Sam-Arne Nøland DNV GL Rapport Nr. 2016-0137, Rev. 01 www.dnvgl.com Side iv

1 RESYMÉ / RESUMÉ 1.1 Resymé Sedimentundersøkelsen ved Hyme og Morvin 2015 viser: Sedimentene er karakterisert som silt og leire ved Morvin A, og som silt og leire og veldig fin sand ved Hyme. Innholdet av organisk karbon (TOC) varierer fra 0,54 0,70 % ved Morvin A, og 0,46 0,73 % ved Hyme. Konsentrasjonene av hydrokarboner (THC) varierer fra 1 57 mg/kg ved Morvin A, og 1 396 mg/kg ved Hyme. Det er påvist forhøyet innhold av hydrokarboner på én stasjon ved hvert av feltene, 94 m fra utslippet ved Morvin A og 88 m fra utslippet på Hyme. På Morvin A er det påvist forhøyet PAH og NPD 341 m nord for utslippet (CTS). Konsentrasjonene av Ba varierer fra 462 6600 mg/kg ved Morvin A, og 268 3213 mg/kg ved Hyme. Ved begge feltene er det forhøyede konsentrasjoner ved alle stasjonene. På HY1, som er den eneste stasjonen der det tidligere er analysert barium, er konsentrasjonen uendret siden 2013. Ved HY1 er det forhøyet innhold av Cu, og ved MO1 er det forhøyet innhold av Cd, Cr og Cu. På Hyme skiller faunaen på HY1 seg ut med lavere indekser, en annen fordeling av sensitive/opportunistiske arter og artssammensetning enn de øvrige stasjonene. Denne stasjonen betraktes som forstyrret, mens faunaen på de andre stasjonene ansees som sunn og uforstyrret. På Morvin A skiller bunnfaunaen på MO1 seg ut med lavere individtetthet og diversitetsindekser. Sett i sammenheng med feltobservasjoner, sedimentkarakteristikk og resultatene fra de kjemiske analysene betraktes bunnfaunaen her som forstyrret. På resten av stasjonene betraktes bunndyrsamfunnet som sunt og uforstyrret. De viktigste parameterne og variasjonen på hvert felt: Hyme Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 1 396 Det er påvist THC > LSC ved HY1, 88 m fra CTS. Ba (mg/kg) 268 3213 Det er påvist Ba > LSC ved alle stasjoner. Det er ingen endringer sammenliknet med tidligere ved stasjonen som tidligere er undersøkt (HY1). H ES 100 4,3 6,2 29-55 HY1 betraktes som forstyrret. Morvin A Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 1 57 Det er påvist THC > LSC ved MO1, 94 m fra CTS. Ba (mg/kg) 462 6600 Det er påvist Ba > LSC ved alle stasjoner. H ES 100 4,2 6,2 28-53 MO1 betraktes som forstyrret. DNV GL Rapport Nr. 2016-0137, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 1

Slik leses boxplottene intervall med minimum- og maksimumverdi (eksklusiv uteliggere og ekstremverdier) medianverdi Statistiske uteliggere 50% - intervall Statistisk ekstremverdi dvs. at 50 % av alle stasjonene har middelverdier i dette intervallet Kornstørrelse og totalt organisk karbon (TOC) n=5 n=5 Sedimentene er karakterisert som silt og leire ved Morvin A, og som silt og leire og veldig fin sand ved Hyme. Innholdet av TOC varierer fra 0,54 0,70 % ved Morvin A, og 0,46 0,73 % ved Hyme. Totalmengde hydrokarboner (THC) n=5 n=5 Konsentrasjonene av THC varierer fra 1 57 mg/kg ved Morvin A, og 1 396 mg/kg ved Hyme. Det er påvist THC > LSC ved MO1 og HY1. Med unntak av HY1 og MO1 er konsentrasjonene lave, og konsentrasjonsintervallet lite. Konsentrasjonsaksen er endret mellom 3, 55 og 300 mg/kg for å synliggjøre hele konsentrasjonsområdet. Barium - Ba n= n= Konsentrasjonene av Ba varierer fra 462 6600 mg/kg ved Morvin A, og 268 3213 mg/kg ved Hyme. Ved Morvin og Hyme er det påvist Ba > LSC ved alle stasjoner. Det er kun ved HY1 det er tidligere analysert for Ba, og konsentrasjonen er uendret sammenliknet med 2013. Det er påvist Cu > LSC ved HY1, og Cd, Cr og Cu > LSC ved MO1. DNV GL Rapport Nr. 2016-0137, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 2

1.2 Resumé The 2015 sediment survey at Hyme and Morvin A shows: The sediments are characterized as silt and clay at Morvin A, and as silt and clay and very fine sand at Hyme. The content of organic carbon (TOC) varies from 0.54 0.70 % at Morvin A, and 0.46 0.73 % at Hyme. The concentrations of hydrocarbons (THC) vary from 1 57 mg/kg at Morvin A, and 1 396 mg/kg at Hyme. It is found elevated content of hydrocarbons at one station at each of the fields, 94 m from the Morvin A CTS and 88 m from Hyme CTS. At Morvin A elevated levels of PAH and NPD are found 341 m from the CTS. The Ba concentrations vary from 462 6600 mg/kg at Morvin A, and 268 3213 mg/kg at Hyme. At both fields all stations have elevated levels of Ba. At HY1, the only station previously analyzed, the concentration of Ba has not changed since 2013. It is found elevated concentrations of Cu at HY1, and of Cd, Cr and Cu at MO1. At Hyme the fauna at HY1 differs from the other stations with lower indices, a different distribution of sensitive / opportunistic species and species composition. This station is considered to be disturbed, while the fauna on the other stations are regarded as healthy and undisturbed. At Morvin A the benthic fauna at MO1 differs from the other stations with lower abundance and diversity indices. Seen in conjunction with field observations, sediment characteristics and the results of the chemical analyzes, the benthic fauna here is considered to be disturbed. At the rest of the stations the benthic community is considered as healthy and undisturbed. The most important parameters and the variations of each field: Hyme Variation Description of field THC (mg/kg) 1 396 It is found THC > LSC at HY1. Ba (mg/kg) 268 3213 It is found Ba > LSC at all stations. There are no major changes compared to the previous survey at HY1. H ES 100 4.3 6.2 29-55 HY1 is considered as disturbed. Morvin A Variation Description of field THC (mg/kg) 1 57 It is found THC > LSC at MO1 Ba (mg/kg) 462 6600 It is found Ba > LSC at all stations. H ES 100 4.2 6.2 28-53 MO1 is considered as disturbed. DNV GL Rapport Nr. 2016-0137, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 3

Interval with minimum-and maximum value (exclusive outliers and extrema) How to read the boxplots medianverdi Statistical outliers 50% - intervall Statistical extreme i.e. 50 % of all stations have medians in this interval Grainsize distribution and total organic carbon (TOC) n=5 n=5 The sediments are characterized as silt and clay at Morvin A, and as silt and clay and very fine sand at Hyme. TOC varies from 0.54 0.70 % at Morvin A, and 0.46 0.73 % at Hyme. Total hydrocarbons (THC) n=5 n=5 The THC concentrations vary from 1 57 mg/kg at Morvin A, and 1 396 mg/kg at Hyme. It is found THC > LSC at MO1 and HY1. The concentrations are low with exception from HY1 and MO. The concentration interval is small. The axis has been altered between 3, 55 and 300 mg/kg. Barium - Ba The Ba concentrations vary from 462 6600 mg/kg at Morvin A, and 268 3213 mg/kg at Hyme. It is found Ba > LSC on all stations at Morvin A and Hyme. The only previous survey has been on HY1, and the concentration of Ba has not changed compared to the survey in 2013. It is found Cu > LSC at HY1, and Cd, Cr and Cu > LSC at MO1. DNV GL Rapport Nr. 2016-0137, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 4

2 INNLEDNING Feltene Hyme og Morvin A inngår i Region 6 Haltenbanken, men var i 2015 ikke inkludert i programmet for Region 6 av praktiske hensyn. Feltene ble i stedet inkludert i et dypvannstokt utført av DNV GL i samarbeid med Havforskningsinstituttet og Argus, og var del av et større tokt som omfattet innsamling av sedimenter på dypt vann i Norskehavet, der sedimentprøvene ble samlet inn med en type utstyr som ikke er benyttet i Norge tidligere - VAMS (Video Assisted Multi Sampler). Både ved Hyme og Morvin er det forekomster av korallrev, og det ble også utført visuelle undersøkelser. Disse er rapport separat (DNV, 2016). Ved å gjøre visuelle observasjoner ved feltene og deretter benytte VAMS (som gjør det mulig å observere havbunnen og prøvetakingen) var det mulig å minimere risikoen for å skade koraller i området. Hyme (PL348), tidligere kalt Gygrid, ble funnet på Haltenbanken i juni 2009, 19 kilometer nordøst for Njord A plattformen. Det er knyttet opp mot eksisterende infrastruktur på Njord A. Feltet er bygget ut med en produksjonsbrønn og en vanninjeksjonsbrønn via en havbunnsramme med fire brønnslisser. Feltet kom i produksjon i 2013. Morvin er et oljefelt, med noe assosiert gass i Norskehavet, og omfatter utbygging av brønnrammer på havbunnen som er knyttet opp mot Åsgard B. Feltet ligger i produksjonslisens PL134B blokk 6505/11, 15 km nordvest for Åsgard A-plattformen og 21 km nord for Kristinplattformen. Morvin ble påvist i 2001 og er bygd ut med to havbunnsrammer og fire produksjonsbrønner som er knyttet opp mot plattformen på Åsgard B. Feltet kom i produksjon i 2010. Gass fra Morvin blir eksportert via Åsgard Transport rørledning til Kårstø, mens olje overføres til Åsgard C for videre eksport med skytteltankere. Begge felt ligger i et område der det finnes kaldtvannskoraller. Oppsummering av relevant informasjon fra tidligere undersøkelser samt utslipps- og boreaktiviteter er presentert i resultatkapittelet. Program Det nye prøvetakingskonseptet VAMS muliggjorde kontrollert prøvetaking av sediment ved korallrev. I programmet er det inkludert 5 stasjoner mellom utslippspunktene (CTS) og hvert av de visuelt undersøkte revene «MRRE» og «GRR 11» på henholdsvis Hyme og Morvin. På bakgrunn av at substratforholdene ved revene er svært heterogene, ble endelig stasjonsplassering først bestemt etter at den visuelle undersøkelsen var gjennomført, og informasjon fra denne var tilgjengelig. DNV GL Rapport Nr. 2016-0137, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 5

3 MATERIALE OG METODER 3.1 Feltarbeid Feltarbeidet ble utført av DNV GL og Sintef Molab som en del av et større tokt som omfattet innsamling av sedimenter på dypt vann samt visuelle undersøkelser i Norskehavet. På Hyme og Morvin A ble stasjonene i Tabell 3.1-1 undersøkt. Stasjonene for de to områdene er vist kart i resultatkapitlene. Tabell 3.1-1 Sedimentstasjoner, Hyme og Morvin A, 2015. Stasjon Retning Avstand Dyp ED50 UTM, sone 32 ( ) (m) (m) E N Hyme CTS 430857 7137923 HY1 352 88 255 430845 7138010 HY2 357 200 255 430846 7138123 HY3 357 400 257 430836 7138322 HY4 355 817 250 430785 7138737 HY5 359 823 258 430849 7138746 Morvin A CTS 382156 7226372 MO1 274 94 348 382102 7226376 MO2 331 105 347 382105 7226464 MO3 347 189 348 382113 7226556 MO4 346 325 350 382075 7226687 MO5 0 341 349 382157 7226713 Sedimentprøvene ble samlet inn med en type utstyr som ikke er benyttet i Norge tidligere - VAMS (Video Assisted Multi Sampler). I tillegg ble det gjennomført visuell kartlegging ved hjelp av ROV på enkelte lokaliteter. Feltarbeidet ble gjennomført i henhold til Miljøovervåking av petroleumsvirksomheten til havs (Miljødirektoratet M300/2015) og DNV GLs akkrediterte metoder for denne type arbeid (Test 083). Undersøkelsen omfattet innsamling av sedimenter for kjemiske og biologiske analyser, samt karakterisering av sedimentene. Innsamlingen foregikk fra det kombinerte fiske- og forskningsfartøyet «Christina E.» (Figur 3.1-1). Toktet som helhet foregikk i perioden 13. til 29. april, sedimentundersøkelsen på Hyme og Morvin ble utført 24-26. april. På begge feltene ble det også gjennomført visuelle undersøkelser. Resultatene fra disse er rapportert i en separat rapport (DNV GL, 2016). Navigasjon ble besørget skipets faste Kongsberg Seatex DPS200/122 GPS/GLONASS-mottakere som er tilkoblet skipets DP-anlegg og HiPAP. Disse mottok «Fugro Seastar» korreksjonssignaler og ga posisjonsnøyaktighet på desimeternivå. I tillegg ble det montert en frittstående Trimble BX982 GNSS mottaker som benyttet SBAS-korreksjoner for nøyaktighet innenfor 0,5-0,85 m (95 %). For detaljer, se Appendiks C i vedlagte toktrapport. For posisjonsbestemmelse av ROV og VAMS i forhold til båten ble det benyttet fastmontert Kongsberg HiPAP-500 USBL undervannsnavigasjonssystem. Dette består av en kontrollpult på bro som via et svingerhode under båten beregner posisjonen til transponder montert på undervannsfarkosten(e). Systemet mottar data fra Kongsberg Seatex DP-120 (GPS1), Anschütz gyrokompass og Kongsberg MRU DNV GL Rapport Nr. 2016-0137, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 6

bevegelsessensor. Teoretisk relativ nøyaktighet for HiPAP-500 er spesifisert til +/- 4,7m på 1000 m vanndyp. For detaljer vedrørende navigasjon og posisjonering, se Appendiks C i vedlagte toktrapport. VAMSen er avbildet i Figur 3.1-1. Den er utviklet av Havforskningsinstituttet og Argus, og består av én enhet der 5 kombigrabber tar havbunnsprøver i ett «hugg», noe som innebærer at man sparer mye tid, spesielt på dypt vann hvor det tar lang tid å senke/heve prøvetakingsutstyr. Operasjonen observeres med en ROV som er plassert på samme enhet, noe som gjør det mulig å se an bunntypen på lokaliteten samt overvåke selve prøvetakingen (der hver grabb opereres fra fartøyet ved hjelp av hydraulikk). Fire av grabbene på VAMSen var standard kombigrabber (modifisert van Veen, 0,15 m 2 overflateareal, tar kjemi- og biologiprøver i samme hugg) og den siste grabben er en standard van Veen (0,10 m 2 overflateareal) som kun ble benyttet til faunaprøver. Figur 3.1-1 T.v.: Fiske- og surveyfartøyet Christina E. T.h.: VAMS fra Havforskningsinstituttet/ Argus Opparbeiding av prøvene ble utført som vanlig for denne type undersøkelser, dvs. i henhold til M300/2015, ISO 16665 og DNV GLs akkrediterte metoder. De biologiske prøvene ble tilsatt formalinløsning (bufret med hexamin) med fargestoff (bengalrosa). Prøvene ble oppbevart på plastspann, og lagret i finérkasser. Sedimentprøver til kjemiske analyser ble oppbevart i rilsanposer eller i plastbegre. Dypfrysere ble benyttet for lagring av kjemiske prøver. DNV GL Rapport Nr. 2016-0137, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 7

3.2 Biologiske analyser 3.2.1 Makrobenthos en introduksjon Bunnfauna er dyr som lever på og i sediment (sand, silt eller leire) og inkluderer følgende taksonomiske dyregrupper: børstemark (Polychaeta), krepsdyr (Crustacea), bløtdyr (Mollusca), pigghuder (Echinodermata) og Varia (samlegruppe for øvrige grupper). Kun dyr større enn 1 mm (makrobenthos) ble tatt med i undersøkelsen. Metodene som er benyttet er i overensstemmelse med Miljøovervåking av petroleumsvirksomheten til havs (M300 2015) og prosedyrene er beskrevet i DNVs Biolab Management System. Et flytdiagram som viser de forskjellige trinn i opparbeidelsen av makrofauna er vist i Figur 3.2-1. 3.2.2 Sortering og artsbestemmelse Under feltarbeidet ble prøvene vasket og siktet på 1 mm sikter. På laboratoriet ble prøvene vasket i 1 mm sikter for å fjerne formalin og rester av sedimentet. Sikteresten ble overført til en bakk. Deretter ble individene plukket ut for hånd under lupe. Dyrene ble delt inn i taksonomiske hovedgrupper og oppbevart i 70 % sprit før artsbestemmelse. Med unntak av dyregruppene som er nevnt under, ble alle individer bestemt til lavest mulig taksonomisk nivå (fortrinnsvis til artsnivå). Nematoda, Foraminafera og kolonidannende dyr (f.eks. Porifera og Bryozoa) er ikke inkludert i analysene. Noen grupper (f.eks. Platyhelminthes, Nemertini, Tunicata, Tanaidacea) ble kvantifisert, men ikke bestemt videre til art. Små individer som ikke lot seg artsbestemme fordi karaktertegn manglet, ble registrert som juvenile. Det er utarbeidet en egen referansesamling for undersøkelsen. Sammensetningen av bunndyrsamfunn gir informasjon om effekt av utslipp rundt oljeinstallasjoner. Grunnen til at bunndyr foretrekkes i denne typen undersøkelse er at de fleste artene er relativt stasjonære (de kan ikke flykte fra utslipp), noe som gjør at forandringer i artssammensetning og tetthet relativt lett kan påvises. De forekommer også i relativt høyt antall, noe som er gunstig ved statistisk behandling. Sammensetningen av faunaen kan relateres til naturlig variasjon av miljøparametere som dyp og sedimenttype, samtidig som den kan relateres til forurensningsparametere som f.eks. metall- og hydrokarboninnhold i sedimentet. Bunnfauna nær olje- og gassinstallasjoner påvirkes av en rekke faktorer som kan spores tilbake til installasjonenes utslipp (borekaks, borevæske, olje og andre kjemikalier) samt fysiske forstyrrelser. Med utslipp menes både planlagte og ikke-planlagte utslipp. DNV GL Rapport Nr. 2016-0137, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 8

F E L T A R B E I D Siktet på 1 mm (runde hull) Mindre dyr (børstemark, Mindre dyr (børstemark, krepsdyr, pigghuder og små krepsdyr, pigghuder og små mollusker) mollusker) Prøvetaking Prøvetaking Sikting i felt Sikting i felt (under vann) (under vann) Fiksering og farging Fiksering og farging (formalin og rosa bengal ) (formalin og rosa bengal) Siktet på 5 mm (runde hull) Færre, men store Færre, men store eksemplarer (børstemark, eksemplarer (børstemark, mollusker eller pigghuder) mollusker eller pigghuder) L A B O R A T O R I E A R B E I D Langtidslagring Langtidslagring Mellomlagring Mellomlagring Utvasking av formalin og saltvann Utvasking av formalin og saltvann (med ferskvann) (med ferskvann) Sortering av dyr til Sortering av dyr til hovedgrupper hovedgrupper Konservering Konservering (sprit) (sprit) Identifikasjon Identifikasjon Referansesamling Referansesamling Innlegging av data Innlegging av data Figur 3.2-1 Flytdiagram fra prøvetaking til innlegging av artsdata i programvare. 3.2.3 Statistiske metoder Følgende matematiske og statistiske metoder er brukt som verktøy til å tolke resultatene: Antall arter pr. arealenhet. Antall individer pr. art. Shannon-Wieners diversitetsindeks, H` (Shannon & Weaver 1963). Indeks for artsmagfold. Forventet antall arter i per 100 individer (ES100) (Sanders rarefaction 1968). Indeks for artsmangfold. Nytt av året er at Pielous jevnhetsindeks (J) er utelatt, og enkelte standarder fra vannrammedirektivet er inkludert: o NSI og ISI: Sensitivitetsindekser som er tilpasset norsk fauna (Rygg og Norling 2013), beskriver i hvilken grad faunasamfunnet består av tolerante eller følsomme arter. o NQI1: Gir et samlet mål for artsmangfold og førsomhet, basert på AMBI-indeksen for faunaforstyrrelse (Borja et al. 2000) og antall arter og individer i en prøve. DNV GL Rapport Nr. 2016-0137, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 9

De nye indeksene er oppgitt sammen med eksisterende indekser, men er ikke normalisert for bruk i vannrammedirektivets klassifiseringssystem for tilstandsklasser ettersom dette ikke relevant for offshoreundersøkelser. Alle analysene er basert vedlagte artslister (på CD). Det er i tillegg benyttet ulike multivariate analyseteknikker (se nedenfor). Faunalikhet mellom stasjonene ved hjelp av Bray-Curtis likhets indeks jk (Bray & Curtis 1957). Likhetsmatrisen ble benyttet i multivariate analyser for å se på gradienter og grupperinger stasjonene i mellom. Metodene som ble brukt var hierarkisk grupperingsteknikk som grupperer stasjoner etter gjennomsnittlig likhet (hierarchical agglomerative classification) (Lance & Williams 1967), og ordinasjon med non-metric Multi-Dimensjonal Scaling (MDS), (Kruskal and Wish 1978). Klassifikasjon, MDS- og PCA-ordinasjon samt BIOENV og SIMPER ble gjennomført med programpakken PRIMER (Plymouth Routines In Multivariate Ecological Research). Tabell over de 10 tallmessig dominerende arter ved hver stasjon. Rådata er lagret i miljøovervåkingsdatabasen (MOD) og finnes i appendiks B på vedlagte CD. 3.2.4 Kvalitetssikring Kvalitetssikringen av resultater og rapport er basert på egensjekk og intern verifikasjon. Prosedyrer inkl. rutiner for kvalitetskontroll i forbindelse med opparbeiding, artsbestemmelse og registrering av bløtbunnsprøver, er gitt i Biolaboratory Management System (for metoden Prøvetaking av marint sediment og bløtbunnsanalyser ). I korte trekk ble følgende gjennomført: I felt ble stasjonsposisjoner sjekket ved hjelp av to ulike systemer, alle grabbhugg journalført og prøvene dobbeltmerket. Prøvene ble fraktet i spesialkasser, og i laboratoriet ble all sortering loggført (hvem som sorterte når, tidsforbruk for hver prøve, antall glass til oppbevaring, spesielle observasjoner). Hver prøve ble kontrollert av en på forhånd godkjent kontrollør. Hver artsbestemmer har utarbeidet en egen referansesamling som ved tvil ble sammenlignet med DNV GLs referansesamling. Ved tvil i artsbestemmelsen er dette påpekt i artslisten. For å oppnå sporbarhet har hver artsbestemmer signert ut hvilke grabber og dyregrupper vedkommende har bestemt. Referansesamlingen er lagret hos DNV GL. Alle registrerte artsnavn blir sjekket i WoRMS (World Register of Marine Species) for å oppdatere artssystematikken som er i kontinuerlig endring. Alle artsnavn på listene i rapportens vedlegg er WoRMS-validerte artsnavn (der parenteser i artsnavnene forekommer, er disse slik de er registrert i WoRMS), med tre unntak: Til tre arter blir suffiksen complex brukt: i) Chaetozone setosa complex- Grunnet flere arter som er vanskelige å skille fra hverandre under stereomikroskopet, blir disse sett på som en vanskelig gruppe. For å kunne identifisere artene riktig trengs chaetae å eksamineres under et mikroskop. Definisjonen som blir brukt for denne gruppen er: «Bakre segmenter med en nesten komplett ring av modifiserte chaetae/kroker». ii) Lumbrineris scopa complex og iii.) Lumbrineris aniara complex. Etter ekskludering av andre arter som har lett gjenkjennelige morfologiske trekk under DNV GL Rapport Nr. 2016-0137, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 10

stereomikroskopet, som Augenaria, Abyssoninoe m.m., blir de øvrige registrert under complex gruppen. Scopa complex: spiss prostomium. Aniara complex: rund prostomium. Endelsen juv. står for juvenile individer. Cf indikerer usikkerhet i artsbestemmelsen, brukt for arter som likner en kjent art men har noen forskjellige morfologiske trekk. Eksempelvis indikerer Byblis c.f. gaimardii at det trolig er denne arten men at det er usikkert på artsnivå (ikke slektsnivå). Detaljer om kvalitetssikringsrutiner og -resultater er omtalt i Appendiks B. 3.3 Kjemiske analyser og sedimentkarakterisering 3.3.1 Oversikt over analyseparametere Analyse Sedimentkarakterisering Kornstørrelsefordeling: Totalt organisk karbon: Kjemiske analyser Hydrokarboner Metaller Parameter - Fordeling av silt og leire (< 63µm) og sand (>63µm) - Kumulativ vekt % fordeling fra 63-2000µm - Median partikkeldiameter (Md), standard avvik (SD), skjevhet (Sk) og kurtosis (K) - % TOC i sedimentet -THC, sum C12-C35 -NPD, naftalener, fenantrener og dibenzotiofener, sum og enkeltforbindelser -PAH, 16 EPA forbindelser, sum og enkeltforbindelser - Ba, Cd, Cr, Cu, Hg, Pb, Ti, Zn 3.3.2 Sedimentkarakterisering 3.3.2.1 Kornstørrelsesfordeling Metoden for bestemmelse av kornstørrelsesfordeling i sedimentprøver er beskrevet i Buchanan (1984). Metoden består av en hurtig, mekanisk separasjon av sandfraksjonen (> 63 m) fra silt og leire. Denne sandfraksjonen tørkes og siktes gjennom et sett med graderte sikter. De tre grabbprøvene fra 0-5 cm sjiktet på hver stasjon ble blandet og homogenisert, og en homogenisert prøve ble analysert. Ca. 10 g ble veid ut til nærmeste 0,01 g før våtsikting på en 63 µm sikt. En egen prøve ble innveid, tørket og tørrvekten ble bestemt. Prosent silt og leire (< 63 µm) i tørr prøve ble så beregnet. Den gjenværende sandfraksjonen (> 63 m) ble tørket ved 105 C, og siktet på nytt i tørr tilstand. En serie Retsch graderte sikter (Endecott Test Sieves, London) med mesh størrelser fra 2000 til 63 m ble brukt. Prøven ble ristet på en Retsch KG testing sieve shaker i ti minutter. Vekten av hver fraksjon ble bestemt til nærmeste 0,01 g. En kumulativ vekt % fordeling ble beregnet, og beregningene ble videre brukt til å bestemme median partikkel diameter og avvik, skjevhet og kurtosis for partikkelstørrelsesfordelingen. Fordi partikkelstørrelsesfordelingen for fraksjonen < 63 µm ikke ble bestemt, ble -verdien for denne samlefraksjonen satt lik 8 (beskrevet i Faksness 1998). Verdiene for Md, SD, Sk og K må derfor betraktes som ekstrapolerte resultater. Formler brukt for beregninger av Md, SD, Sk og K: DNV GL Rapport Nr. 2016-0137, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 11

Md (median partikkel diameter): Md = verdien til midtpunktet (dvs. 50 %) til den kumulative % vektkurven. SD (standard avvik): SD estimeres ved: 84-16 SD 4 95 5 6.6 SD gir et mål for spredning i partikkelstørrelse rundt Md, og således et mål for sorteringsgraden. Sk (skjevhet): Sk estimeres ved: 16 84 2Md 5 95 2Md Sk 2 84 16 2 95 5 Sk beskriver symmetrien av spredningen i fordelingen rundt Md. En fullstendig symmetrisk fordeling vil ha Sk = 0, negative verdier indikerer forskyvning av fordelingskurven mot grovere sediment, og positiv Sk verdier indikerer forskyvning mot finere sediment. Kurtosis, K: K estimeres ved: 95-5 K 2.44 75 25 K beskriver toppetheten til fordelingen, dvs. hvor tung halene er (uttrykt ved 5 og 95 fraksjonene) sammenlignet med den sentrale delen av fordelingen. For en normal fordeling vil K verdien være 1,00. Oversikt over meshverdier og kornstørrelsesparametere er gitt i Tabell 3.3-1 og Tabell 3.3-2. Tabell 3.3-1 Kornstørrelsefordeling. Mesh størrelser og Wentworth klassifisering (Buchanan, 1984) Mesh diameter (m) Beskrivelse 4000-2 Grus 2000-1 1000 0 Grov sand 500 1,0 355 1,5 Medium sand 250 2,0 180 2,5 Fin sand 125 3,0 90 3,5 Veldig fin sand 63 4,0 <63 >4,5 Silt og leire (pelitt) -verdien for silt og leire fraksjonen blir satt lik 8. DNV GL Rapport Nr. 2016-0137, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 12

Tabell 3.3-2 Tolkning av beskrivende størrelser. Indeksverdi Tolkning Standardavvik (SD) <0,35 svært godt sortert 0,35-0,50 godt sortert 0,50-0,71 moderat godt sortert 0,71-1,00 moderat sortert 1,00-2,00 dårlig sortert 2,00-4,00 svært dårlig sortert >4,00 ekstremt dårlig sortert Skjevhet (Sk) +1,00 til +0,30 meget skjev mot finkornig +0,30 til +0,10 skjev mot finkornig +0,10 til -0,10 symmetrisk -0,10 til -0,30 skjev mot grovkornig -0,30 til -1,00 meget skjev mot grovkornig Kurtosis (K) <0,67 meget platykuritisk 0,67-0,90 platykuritisk (flat-toppet) 0,90-1,11 mesokuritisk (nærmest normal) 1,11-1,50 leptokuritisk (overdreven toppet) 1,50-3,00 meget leptokuritisk 3.3.2.2 Totalt organisk karbon De tre grabbprøvene fra 0-5 cm sjiktet på hver stasjon ble blandet og homogenisert, og en homogenisert prøve ble analysert. TOC er bestemt etter NS-EN 13137 metode A ved at total karbon bestemmes i induksjonsovn, og uorganisk karbon bestemmes ved å løse prøven i fortynnet fosforsyre. TOC beregnes da som differansen mellom total karbon og total uorganisk karbon. Analysen av totalt organisk karbon er ikke akkreditert i 2015, men det er gjort sammenliknende tester (SLP) med andre laboratorier med tilfredsstillende resultat. En husstandard, basert på en blandprøve fra ulike sedimenter, er validert internt og utvekslet med akkreditert laboratorium med god overenstemmelse. 3.3.3 Kjemiske analyser 3.3.3.1 Hydrokarboner Prøveopparbeidelse: Sedimentprøvene til analyse av THC (n-c12 n-c35) PAH og NPD ble opparbeidet med forsåpning med påfølgende ekstraksjon med diklormetan og opprensing på silika-kolonne etter bytte av løsningsmiddel til heksan. De viktigste trinnene i analyseprosedyren er vist i Figur 3.3-2. Kvantifisering: Innholdet av THC ble bestemt ved bruk av GC-FID, mens innholdet av PAH og NPD ble bestemt ved bruk av GC-MSMS. THC ble bestemt med gasskromatografi i kokepunktsområdet n-c12 alkan til n-c35 alkan. Resultatene ble korrigert for bakgrunnsverdier fra blindprøver. DNV GL Rapport Nr. 2016-0137, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 13

Kvantifiseringen ble utført med bruk av en ekstern standardkurve av referanseoljen boreslamsolje HDF 200, som er benyttet ved tidligere overvåkningsprosjekter. Boreslamoljen som er foreslått benyttet i forslag til ny aktivitetsforskrift, EDC95-11, ble sammenliknet med HDF200; begge standardkurver viser en R 2 >0,999 i en 4-punkts kurve (0,1-1 mg/ml) og R 2 >0,998 i en 7-punkts kurve (0,1-10 mg/ml). Demings regresjon viser ingen forskjell mellom de to 7 punkts kurvene (Slope 1,256 [1,098 to 1,413]. Intercept -0,0581 [-0,2362 to 0,1199]). Figur 3.3-1 GC-FID kromatogram; HDF200 er vist øverst og EDC95-11 nederst. I tillegg ble fire tilfeldige prøver i ulike konsentrasjonsområder fra fjorårets sedimentovervåking kjørt og beregnet ut fra begge kurvene: Tabell 3.3-3 Resultater fra sammenlikning av prøver beregnet ved bruk av ulike referanseoljer Prøvenummer Beregnet med EDC95-11 Beregnet med HDF200 Forskjell (%) Forskjell (mg/kg ) 1 5,5 4,8-12 0,68 2 4,9 4,2-13 0,65 3 12,8 11,8-7,7 0,99 4 45,9 43,5-5,2 2,40 EDC95-11 gir gjennomgående noe høyere resultater enn HDF200, men det er ikke signifikant da forskjellen er mindre enn metodens usikkerhet, og demings regresjon viser heller ingen forskjell mellom de to resultatene i de fire prøvene. ( Slope 0,957 [0,956 to 0,958]. Intercept -0,443 [-0,452 to -0,433] ). På bakgrunn av at det ikke er påvist en signifikant forskjell mellom resultater beregnet ut fra de to ulike kurvene, benyttes HDF200 som ekstern standardkurve i årets prosjekt. PAH og NPD ble bestemt ved GC-MSMS med deuturerte forbindelser som internstandarder samt en ekstern standardkurve. Alle resultater er korrigert for bidrag fra løsningsmidlene (blindverdier). DNV GL Rapport Nr. 2016-0137, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 14

Figur 3.3-2 Oversikt over de viktigste trinnene ved bestemmelse av hydrokarboner (THC, PAH, NPD) i sedimenter. 3.3.3.2 Metaller Den kjemiske analysen av metaller inkluderer bestemmelse av Ba, Cd, Cr, Cu, Hg, Pb, Ti og Zn med salpetersyreoppslutning (NS 4770). Sedimentprøven ble tørket ved 40 C i 2 døgn, homogenisert og siktet gjennom et 0,5 mm nylon nett. 1 g av sedimentfraksjonen < 0,5 mm ble ekstrahert med 20 ml 7 M salpetersyre i en pyrex oppslutningskolbe i en autoklav ved 120 i 30 min. Etter avkjøling ble 80 ml avionisert vann tilsatt. Løsningen ble deretter blandet godt, og etter sedimentering ble den klare løsningen dekantert over i en polyetylenflaske. Det ble ved bestemmelsen av Ba, Cr, Cu, Ti, Pb og Zn benyttet ICP-AES, induktivt koplet plasma optisk emisjonsspektrometer. Cd ble bestemt ved bruk av ICP-MS, induktivt koplet plasma massespektrometer (ICP-MS), mens Hg ble bestemt ved bruk av CV-AAS, atomadsorpsjon kald damp teknikk. Bestemmelsene av Ba, Cr, Cu, Ti, Pb og Zn er utført i hht. NS-EN ISO 11885/ICP-AES. Bestemmelse av Cd er utført i hht. NS-EN 14385. Hg er bestemt etter intern metode i hht. NS-EN 1483. 3.3.3.3 Kvantifiseringsgrenser Deteksjonsgrense og kvantifiseringsgrense Deteksjonsgrensen (limit of detection LOD) og kvantifiseringsgrensen (limit of quantitation LOQ) er beregnet som henholdsvis 3 og 10 standardavvik over gjennomsnittsverdien for blindprøvene. Dette er DNV GL Rapport Nr. 2016-0137, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 15

kriterier gitt av ACS Committee on Environmental Improvements (1980). Deteksjonsgrensene (LOD) og kvantifiseringsgrensene(loq) kan finnes i Tabell 3.3-4. Tabell 3.3-4 Deteksjonsgrenser (LOD) og kvantifiseringsgrenser (LOQ), hydrokarboner og metaller Analyseparameter LOD LOQ mg/kg mg/kg THC* 1 3 Sum NPD 0,01 0,03 Sum PAH 0,001 0,02 Ba 1 3 Cd (ICP-MS) 0,01 0,03 Cr 0,1 0,3 Cu 0,5 2 Hg 0,01 0,03 Pb Ti 0,5 1 2 3 Zn 1 3 * anslått ut fra analyse av blindprøver 3.3.4 Kvalitetssikring Sintef Molab as er akkreditert av Norsk Akkreditering for kornstørrelsesfordeling og kjemiske analyser under akkrediteringsnr.: Test 032. Akkrediteringen er i henhold til NS-EN ISO/IEC 17025. Detaljerte resultater finnes i Appendiks C. Kvalitetskontroll for kornstørrelsesfordeling Metoden er sjekket med referanseprøver som er siktet ved et annet akkreditert laboratorium. En husstandard blir analysert for hver 10. prøve etter samme prosedyre som de reelle prøvene og resultatene blir plottet inn på kontrollkortet. Kvalitetskontroll for totalt organisk karbon Analysen av totalt organisk karbon er ikke akkreditert i 2015, men det er gjort sammenliknende tester (SLP) med andre laboratorier med tilfredsstillende resultat. En husstandard, basert på en blandprøve fra ulike sedimenter, er validert internt og utvekslet med akkreditert laboratorium med god overenstemmelse. Analyse av TOC vil bli akkreditert i løpet av første kvartal 2016. Kvalitetskontroll for hydrokarboner Analyseprosedyrene blir kontrollert regelmessig ved analyse av kvalitetssikringsprøver og blindprøver. Standardprøver med mineralolje analyseres hver gang det utføres en THC analyse. Husstandarder analyseres regelmessig, og resultatene plottes inn på kontrollkort. Sertifiserte referansematerialer analyseres for kontroll av nøyaktigheten. DNV GL Rapport Nr. 2016-0137, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 16

Laboratoriet deltar regelmessig i sammenlignende laboratorieprøvinger internasjonalt for THC og PAH. For PAH og NPD gjennomføres i tillegg en sammenligning med et annet akkreditert laboratorium. Kvalitetskontroll for metaller Alle reagenser er av graden pro analyse. Et sertifisert referansemateriale, husstandarder og blindprøver blir analysert sammen med prøvene i hver analyserunde. De sertifiserte verdiene gjelder total oppslutning. Sertifiserte verdier for NS 4770 (partiell oppslutning) finnes ikke. På laboratoriet er det imidlertid etablert en referanseverdi for partiell oppslutning ved analyse av det sertifiserte referansematerialet i perioden 1999-2012. Prøvene blir analysert på nytt dersom resultatene for referansematerialet ligger utenfor gitte krav. Nøyaktighet og reproduserbarhet kontrolleres ved analyse av det sertifiserte referansematerialet. 3.4 Avvik fra program/retningslinjer I henhold til M-300/2015 skal deteksjonsgrensen for THC minimum være 1 mg/kg tørt sediment. SINTEF Molabs deteksjonsgrense er 1 mg/kg, og kvantifiseringsgrensen er 3 mg/kg tørt sediment. TOC er ikke akkreditert. 4 RESULTATER 4.1 Hyme 4.1.1 Innledning Tidligere undersøkelser DNV gjennomførte i 2013 en miljøundersøkelse etter borekampanjen på Hyme (PL 348) (DNV, 2014). Hovedformålet med undersøkelsen var å visuelt dokumentere potensielle effekter på koraller fra borekampanjen på Hyme, men det ble også samlet inn sedimentprøver ved hjelp av ROV fra fem steder i området rundt CTS2. Disse ble analysert for metaller og sedimentegenskaper (kornstørrelsesfordeling og organisk innhold). Resultatene fra undersøkelsen viste bl.a. at: mest borekaks ble funnet på CTS 2, og visuelle observasjoner tydet på at utbredelsen av borekaks hadde nådd opp til 103 m nord, 70 m øst, 69 m sør og 76 m vest. konsentrasjonene av barium og andre metaller i sedimentene delvis støttet den observerte spredningen av borekaks i nordlig og østlig retning, men indikerte at borekaks nådde litt lenger ut i sørlig (> 90 m) og vestlig (mellom 76 og 136 m) retning. det ble påvist spor av steindumping, grøfting og borekaks ved templatet, sammen med flere sandsekker som lå spredt ut over havbunnen vest for templatet. DNV GL Rapport Nr. 2016-0137, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 17

Utslipps- og borehistorikk Borekampanjen ble gjennomført i perioden 21.04-17.06.2012. Borekaks ble sluppet ut fra CTS 1 og CTS 2 som lå henholdsvis 700 m og 800 m øst for brønnrammen. Utslipp fra seksjonene 36 "og 26" ble sluppet fra CTS 2. En havbunnsramme ble installert og koblet til Njord A infrastruktur. Tabell 4.1-1 gir en oversikt over utslipp fra Hyme. Tabell 4.1-1 Utslippshistorikk for Hyme. Hyme 2012 2013 2014 2015 Type utslipp/ aktivitet Antall brønner boret 3 3 - - Utslipp (tonn) Baritt 592,9 - - - Borekaks 2014,8 0,0 - - Vannbasert borevæske 3350,4 - - - Sementeringskjemikalier 47,8 - - - Kompletteringskjemikalier 0,0 0,0 - - Olje i produsert vann/forurenset vann 0,00107 0,00107 - - Uhellsutslipp (m 3 ) Vannbasert borevæske - - - - Oljebasert borevæske - - - - Andre oljeutslipp/ lekkasjer - - - - Program Det nye prøvetakingskonseptet VAMS muliggjorde kontrollert prøvetaking av sediment ved korallrev. Det ble inkludert 5 stasjoner mellom utslippspunktet (CTS 2) og det tidligere undersøkte revet «GRR 11». Med bakgrunn i at substratforholdene ved revene ble antatt å være svært heterogene, ble endelig stasjonsplassering først bestemt etter at den visuelle undersøkelsen var gjennomført, og informasjon fra denne var tilgjengelig. 4.1.2 Prøvetaking Sedimentprøver fra fem stasjoner ble samlet inn ved hjelp av VAMS, se Figur 4.1-1. Stasjon HY1 (88 m nord for CTS) var inkludert i programmet i 2013, mens de øvrige stasjonene er nyetablerte: HY2 og HY3 (hhv. 200 m og 400 m nord for CTS) samt HY4 og HY5 (hhv. like vest og øst for korallrevet HR12). DNV GL Rapport Nr. 2016-0137, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 18

Figur 4.1-1 T.v.: ROV-linjer Hyme. Røde linjer: ROV-linjer 2015. Sorte linjer: ROV-linjer 2013. : Sedimentstasjoner 2015. T. h.: Foto fra stasjon HY1 (øverst), HY3 (i midten) og HY4 (nederst). Ved HY1 var bunnforholdene vanskelige, og det lyktes kun å få tre faunaprøver og to kjemiprøver, se for øvrig Appendiks A for detaljer fra prøvetakingen. Som bildene i Figur 4.1-1 viser, er det heterogen havbunn i området. Sedimentet på HY1 ble beskrevet som gråbrunt og dissete med et brunt lag, og det inneholdt også enkelte stein som gjorde at alle grabbene ikke lukket seg skikkelig og noe prøvemateriale antakelig rant ut. Også på HY4 var steinete sediment et problem i noen av grabbene. Bilder fra de to stasjonene tatt fra ROV er vist i Figur 4.1-2. DNV GL Rapport Nr. 2016-0137, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 19

H1, med gravende Munida i borekaks H1, stein med Porifera (svamp) og Brachiopoda. H4, VAMS under prøvetaking Figur 4.1-2 Bilder tatt fra ROV på H1 og H4 på Hyme. 4.1.3 Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling og totalt organisk karbon (TOC) Kornstørrelsesfordeling og innhold av totalt organisk karbon er gitt i Tabell 4.1-2 og Figur 4.1-3. Detaljerte resultater er gitt i Appendiks C. Sedimentene ved Hyme er klassifisert som silt og leire og veldig fin sand. Innholdet av silt og leire varierer fra 47,3 97,7 %. Andel silt og leire er betydelig høyere ved HY1 enn ved resten av stasjonene. Den oppgitte kornfordelingen for H1 er imidlertid ikke representativt for stasjonen, jmf. problemer med stein i grabbkjeften. Sammenliknet med undersøkelsen i 2013 har andel silt og leire økt ved HY1. Den gang ble sedimentet på H1 beskrevet som gråbrunt mudder med hvite klumper. Variasjonen av TOC mellom de ulike stasjonene er liten, den høyeste andel av TOC er funnet ved HY2 (0,73 %). Figur 4.1-3 Hyme 2015, sedimentkarakteristikk (TOC og andel silt og leire). Andel silt og leire, sand og grus for 2015 er vist øverst til venstre. Forts. DNV GL Rapport Nr. 2016-0137, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 20

Tabell 4.1-2 Hyme 2015, kornstørrelsesfordeling og totalt organisk karbon (TOC) i % av tørt sediment. Stasjon Retning Avstand Dyp TOC Klassifisering Silt & leire Sand Grus Median ( ) (m) (m) (%) % % % (Φ) HY1 352 88 255 0,59 Silt og leire 97,7 2,3 0,0 5,95 HY2 357 200 255 0,73 Veldig fin sand 47,3 39,4 13,3 3,81 HY3 357 400 257 0,61 Silt og leire 57,3 42,6 0,1 4,51 HY4 355 817 250 0,46 Silt og leire 54,1 35,9 10,0 4,30 HY5 359 823 258 0,66 Veldig fin sand 48,2 47,7 4,1 3,85 Min. 0,46 47,3 2,3 0,0 3,81 Max. 0,73 97,7 47,7 13,3 5,95 4.1.4 Kjemiske analyser Hydrokarboner Hydrokarbonresultatene er gitt i Tabell 4.1-3 og Figur 4.1-4. Figur 4.1-4 viser også fordelingen av THC relatert til stasjonsplassering. Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i Appendiks C. Resultatene er sammenlignet med LSC for Region 6, beregnet i 2015 (Mannvik, 2016). Grenseverdien (LSC RegVI1996-15 for THC=6 mg/kg) baserer seg på data i perioden 1996 2015. Tabell 4.1-3 Hyme 2015, gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner (mg/kg tørt sediment). Kun parallell #1 er analysert for PAH og NPD ved hver stasjon. Stasjon Retning Avstand THC PAH NPD ( ) (m) snitt SD #1 #1 HY1 352 88 396 358 0,031 0,07 HY2 357 200 1 0,4 0,062 0,05 HY3 357 400 2 0,1 0,064 0,05 HY4 355 817 2 0,4 0,073 0,06 HY5 359 823 2 1,1 0,052 0,04 Min. 1 0,031 0,04 Max. 396 0,073 0,07 LSC RegVI1996-15 6 0,130 0,12 Figur 4.1-4 Hyme 2015. T.v.: THC-innhold (mg/kg) i toppsedimentet (0 1 cm) fra tre parallelle prøver. T.h.: Fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. DNV GL Rapport Nr. 2016-0137, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 21

THC-konsentrasjonen (0-1 cm) ved Hyme varierer fra 1 396 mg/kg. THC konsentrasjonen er betydelig høyere ved HY1 enn ved resten av stasjonene. THC-konsentrasjonen ved HY1 er > LSC 1 RegVI1996-15. Standardavviket er høyt, og prøvene er opparbeidet to ganger med resultater i samme størrelsesorden. Sedimentene var også visuelt forskjellige. Under prøvetakingen ble sedimentet ved HY1 beskrevet som «gråbrun dissete mud med brunt sjikt/lag». Kromatogrammene viser en tydelig oljeprofil i alle tre paralleller ved HY1. Kun parallell 1 av hver stasjon er analysert for PAH og NPD. Det er ikke påvist konsentrasjoner av PAH og NPD > LSC RegVI1996-15. Figur 4.1-5 Hyme 2015, gasskromatogram av boreolje HDF200 og EDC95/11, samt utvalgte kromatogram for feltet. Metaller Gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner er gitt i Tabell 4.1-4 og Figur 4.1-6. Fullstendig resultattabell er gitt i Appendiks C. Figur 4.1-7 viser fordelingen av Ba relatert til stasjonsplassering. Ba-konsentrasjonen ved Hyme varierer fra 268 3213 mg/kg. Det er påvist Ba > LSC RegVI1996-15 ved alle stasjoner, høyest konsentrasjon ved HY1. Standardavvikene for metaller er høye ved HY1, men på grunn av visuelle forskjeller i sedimentene, og at re-analyser av THC ikke ga endret resultat, ble ikke prøvene re-analysert for metaller. Metaller ble analysert ved HY1 i 2013. Konsentrasjonen av Ba er uendret, mens konsentrasjonen av de andre metallene (bortsett fra Hg som har vært lav i begge undersøkelser) er vesentlig redusert siden undersøkelsen fra 2013. Cu ligger fortsatt noe over LSC RegVI1996-15, ellers er alle metallene bortsett fra barium lavere enn LSC RegVI1996-15. Tabell 4.1-4 Hyme 2015, gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner (mg/kg tørt sediment). Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Ti Zn ( /m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD HY1 352/88 3213 3668 0,09 0,08 30,2 26,1 23,6 21,1 0,02 0,01 11,6 11,8 527 456 59 51 HY2 357/200 1433 70 0,07 0,00 24,0 0,4 7,5 0,3 0,02 0,00 19,2 6,1 538 6 42 1 HY3 357/400 1280 256 0,06 0,00 20,3 1,0 5,4 0,4 0,01 0,00 11,4 1,2 473 27 33 3 HY4 355/817 268 66 0,09 0,00 35,0 10,0 11,3 2,8 0,02 0,00 13,0 3,7 821 281 52 9 HY5 359/823 342 73 0,08 0,00 21,6 1,0 6,1 0,3 0,02 0,00 12,3 1,0 454 24 36 2 Min. 268 0,06 20,3 5,4 0,01 11,4 454 33 Max. 3213 0,09 35,0 23,6 0,02 19,2 821 59 LSC RegVI1996-15 249 0,10 36,8 12,1 0,07 22,5 na 67 1 LSC (Limit of Significant Contamination): statistisk beregnet konsentrasjonsgrense for kjemisk kontaminering basert på bakgrunnsverdier fra regionale/subregionale stasjoner. LSC RegVI1996-15 er grenseverdien for Region 6, basert på data fra 1996-2015 (Akvaplan-niva, 2016). DNV GL Rapport Nr. 2016-0137, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 22

Figur 4.1-6 Hyme, metallinnhold (mg/kg) i toppsedimentet (0-1 cm) fra tre parallelle prøver. DNV GL Rapport Nr. 2016-0137, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 23

Figur 4.1-7 Hyme 2015. Fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. 4.1.5 Biologiske analyser Det ble registrert 79 juvenile individer (hovedsakelig Ophiuroidea) på Hyme. Disse er ikke inkludert i tabeller og figurer. På stasjon HY1 lyktes det kun å få tre grabbprøver, hvorav en var svært liten. Figur 4.1-8 viser antall individer og arter samt gjennomsnitt per grabb per stasjon. Individantallet er veldig lavt på HY1 (105), men også på de øvrige stasjonene relativt lavt (459-817). Artsantallet er imidlertid forholdsvis høyt (92-130) på alle stasjoner unntatt HY1. Figuren viser også diversitetsindeksene H og ES 100, som er veldig høye på HY2, -3, -4, -5, og noe lavere på HY1 (H= 4,3). HY1 HY2 HY3 HY4 HY5 Retn. ( ) 352 357 357 355 359 Avst. (m) 88 200 400 817 823 Dyp (m) 255 255 257 250 258 Figur 4.1-8 Univariate indekser på Hyme 2015. Antall individer (N) og arter (S) per 0,5m 2 inkl. snittverdi og standard avvik mellom grabbprøver (0,1m 2 ), ES 100 og Shannon-Wieners diversitetsindeks H. Avstand, retning, og dyp per stasjon. Juvenile ikke inkludert. På HY1 ble det kun tatt tre prøver, hvorav en var svært liten. Forts. DNV GL Rapport Nr. 2016-0137, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 24

Figur 4.1-8 forts. De ti mest tallrike artene på hver stasjon er vist i Tabell 4.1-5, og disse utgjør 35-50 % av totalt individantall per stasjon på alle stasjonene unntatt HY1. På HY1 er andelen 74 %. Det er ingen art som er veldig dominant på feltet. På alle stasjonene unntatt HY5 er den sensitive børstemarken Anobothrus laubieri vanlig. På de fleste stasjoner er børstemarkene Nephtys hystricis og Amythasides macroglossus vanlig, samt muslingen Astarte sulcata som er kjent for å være sensitiv til forstyrrelse. Den mest dominante arten på HY3 er det sensitive krepsdyret Diastylis cornuta. På HY1 er den opportunistiske børstemarken Prionospio cirrifera vanlig. Tabell 4.1-5 De ti mest vanlige artene for hver stasjon (eks. juvenile), Hyme, 2015. HY-01 Antall % Kum% HY-02 Antall % Kum% Anobothrus laubieri 14 13 13 Nephtys hystricis 31 6 6 Prionospio cirrifera 13 12 26 Anobothrus laubieri 23 4 10 Pseudopolydora paucibranchiata 9 9 34 Abra longicallus 22 4 14 Nephtys hystricis 8 8 42 Ennucula tenuis 21 4 17 Spiophanes kroyeri 7 7 49 Amythasides macroglossus 20 4 21 Parvicardium minimum 7 7 55 Astarte sulcata 19 3 24 Paramphinome jeffreysii 6 6 61 Notoproctus 18 3 28 Caudofoveata 5 5 66 Clymenura borealis 17 3 31 Diastylis cornuta 5 5 70 Paradiopatra quadricuspis 16 3 33 Philine 4 4 74 Pseudothyone raphanus 16 3 36 Totalt antall taxa 30 Totalt antall taxa 108 HY-03 Antall % Kum% HY-04 Antall % Kum% Diastylis cornuta 78 10 10 Astarte sulcata 41 9 9 Nephtys hystricis 58 7 17 Syllis gracilis 40 9 18 Anobothrus laubieri 58 7 24 Amythasides macroglossus 32 7 25 Spiophanes kroyeri 38 5 28 Anobothrus laubieri 26 6 30 Paramphinome jeffreysii 32 4 32 Octobranchus floriceps 20 4 35 Abra longicallus 24 3 35 Sipunculidae 20 4 39 Clymenura borealis 24 3 38 Paradoneis lyra 18 4 43 Euclymene lindrothi 24 3 41 Terebellides stroemii 14 3 46 Onchnesoma steenstrupii Onchnesoma steenstrupii steenstrupii 22 3 44 steenstrupii 12 3 49 Augeneria tentaculata 21 3 46 Spiophanes kroyeri 12 3 51 Totalt antall taxa 113 Totalt antall taxa 92 HY-05 Antall % Kum% Amythasides macroglossus 41 6 6 Byblis 35 5 11 Nephtys hystricis 29 4 16 Limopsis minuta 28 4 20 Octobranchus floriceps 22 3 23 Astarte sulcata 21 3 26 Paradoneis lyra 19 3 29 Spiochaetopterus typicus 17 3 31 Terebellides stroemii 16 2 34 Diastylis cornuta 15 2 36 Totalt antall taxa 130 DNV GL Rapport Nr. 2016-0137, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 25

Figur 4.1-9 viser fordeling av individene i økologiske grupper samt tre ulike sensitivitetsindekser. Dette er indekser som benyttes for tilstandsklassifisering i norske kystnære farvann/fjorder i henhold til vanndirektivet. Det er imidlertid ikke etablert grenseverdier/tilstandsklasser for områder til havs (offshore), og disse indeksene er diskutert på generell basis. Andel arter som i følge AMBI er sensitive (gr. I i Figur 4.1-9) er veldig høy (40-50 %) på alle stasjoner, men noe lavere på HY1. Sammen med andel nøytrale arter (gr. II) er andelen 60-80 %, noe som indikerer et sunt bunnhabitat. Andel opportunistiske arter (gr. IV) er lav på alle stasjoner (<5 %), unntatt på HY1, hvor også andelen opportunistiske individer er høy (22 %), mest på grunn av høyt antall av den opportunistiske børstemarken Prionospio cirrifera. Det er ingen forurensningsindikerende arter (gr. V) på Hyme. Med unntak av HY1 er sensitivitetsindeksene NQI1, NSI og ISI høye, og i følge Veileder 02:2013 typiske for norske kystområder. På HY1 er NQI1 er moderat, på grunn av høyt antall opportunistiske individer, og lavt individantall, noe som også skyldes at det kun var tre prøver per stasjon. Figur 4.1-9 Prosentvis fordeling av individer i ulike økologiske AMBI-grupper: Gr. I - sensitive arter; Gr. II - nøytrale arter; Gr.III - tolerante arter; Gr.IV - opportunistiske arter; Gr.V - forurensningsindikerende arter. Sensitivitetsindeksene NQI1, NSI og ISI per stasjon (0,5m 2 ), Hyme 2015. Likhetsanalyser Likhetsanalyser av faunasammensetningen på de ulike stasjoner ble utført basert på similaritetsmatriser utregnet fra forskjeller i mengder av de ulike arter på de enkelte stasjonene (likhetsindekser). Klassifikasjon og ordinasjon er gjennomført på stasjonsnivå. Analysene er utført etter at juvenile individer er fjernet fra datasettet. Dendrogrammet og MDS-plottet i Figur 4.1-10 viser at feltstasjonene på Hyme har relativt stor variasjon i faunasammensetning. HY1 skiller seg mest ut, bl.a. på grunn av få arter og individer. Den har også lavere diversitet enn resten av stasjonene. HY4 skiller seg også noe ut ved å ha noe færre arter og individer enn HY3, HY2 og HY5, men diversiteten er på HY4 tilnærmet lik som de tre andre stasjonene. Stasjonene HY2, HY3 og HY5 har en relativ lik faunasammensetning, mens HY4 skiller seg noe ut. Dette er tydelig i fotografiet i Figur 4.1-1. BioEnv-analysen ga høyest korrelasjon mellom fauna og miljøvariablene median kornstørrelse (0,72), Ba (0,77) og Cu (0,84). HY1 har et mye finere sediment enn de øvrige stasjonene og høyere nivåer av både Ba og Cu. Resultatene tyder på en sammenheng mellom metaller og fauna. DNV GL Rapport Nr. 2016-0137, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 26

Figur 4.1-10 Dendrogram og MDS-plott for Morvin. 4.1.6 Konklusjoner Sedimentene ved Hyme er klassifisert som silt og leire og veldig fin sand. Innholdet av silt og leire varierer fra 47,3 97,7 %. Andel silt og leire er betydelig høyere ved HY1, 88 m nord for utslippet, enn ved resten av stasjonene. Sammenliknet med undersøkelsen i 2013 har andel silt og leire økt ved HY1, og sedimentet her ble beskrevet som gråbrunt og dissete med et brunt lag som også inneholdt enkelte stein. Variasjonen av TOC mellom de ulike stasjonene er liten, den høyeste andel av TOC er funnet ved HY2. THC-konsentrasjonen ved Hyme varierer fra 1 396 mg/kg. HY1 skiller seg ut med betydelig høyere THC (396 mg/kg) enn de øvrige stasjonene hvor konsentrasjonen ligger på 1 2 mg/kg. Det er ikke påvist forhøyede konsentrasjoner av PAH og NPD. Også Ba-konsentrasjonen er betydelig høyere ved HY1, og avtar gradvis med avstanden fra CTS-2. Konsentrasjonen varierer fra 268 3213 mg/kg, og det er påvist forhøyet barium ved alle stasjoner, dvs. ut til 823 m nord for CTS-2. På HY1 ble det analysert metaller i 2013. Siden den gang er konsentrasjonene av alle metallene redusert bortsett fra Ba og Hg som er på samme nivå. Cu er fortsatt forhøyet ved HY1. Bunnfaunaen ved Hyme reflekterer en relativt heterogen havbunn med meget høye diversitetsindekser, og stor variasjon mellom enkelte stasjoner. Faunaen på HY1 skiller seg ut med lavere indekser, en annen fordeling av sensitive/opportunistiske arter og artssammensetning enn de øvrige stasjonene. Denne stasjonen betraktes som forstyrret, mens faunaen på de andre stasjonene ansees som sunn og uforstyrret. DNV GL Rapport Nr. 2016-0137, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 27

4.2 Morvin A 4.2.1 Innledning Tidligere undersøkelser Forrige miljøundersøkelse på Morvin A ble utført 2009 (HI, 2010). Konklusjonen fra sedimentanalysene var: These analyses reveal that one sample close to the discharge point is contaminated with THC. There are also elevated levels of Barium in the downstream direction. No other metal contamination was found. Utslipps- og borehistorikk Det er ikke boret på Morvin siden forrige undersøkelse, se Tabell 4.2-1. Tabell 4.2-1 Utslippshistorikk Morvin A. Morvin A 2012 2013 2014 2015 Type utslipp/ aktivitet Antall brønner boret - - - - Utslipp (tonn) Baritt - - - - Borekaks - - - - Vannbasert borevæske - - - - Sementeringskjemikalier - - - - Kompletteringskjemikalier - - - - Olje i produsert vann/forurenset vann - - - - Uhellsutslipp (m 3 ) Vannbasert borevæske - - - - Oljebasert borevæske - - - - Andre oljeutslipp/ lekkasjer - 0,007 - - Program Det nye prøvetakingskonseptet VAMS muliggjorde kontrollert prøvetaking av sediment ved korallrev. Det ble inkludert 5 stasjoner mellom utslippspunktet (CTS) og det tidligere undersøkte revet «MRRE». Med bakgrunn i av at substratforholdene ved revene ble antatt å være svært heterogene, ble endelig stasjonsplassering først bestemt etter at den visuelle undersøkelsen var gjennomført, og informasjon fra denne var tilgjengelig. 4.2.2 Prøvetaking Langs transektet nord for CTSen mot MRRE ble det identifisert områder i passende avstand fra CTSen for å samle inn sedimentprøver. Prøvetaking i de identifiserte områdene ble utført ved hjelp av VAMS, og gikk som planlagt. Plasseringen av stasjonene er vist i Figur 4.2-1. Stasjon MO1, 94 vest for CTS, skilte seg ut med et 4 cm hardt topplag og partier med fluffy sediment i sorte og brune nyanser (Figur 4.2-1). DNV GL Rapport Nr. 2016-0137, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 28

Figur 4.2-1 T.v.: Sedimentstasjoner på Morvin A: MO1 MO5 langs ROV-linjen nord for CTS og foran korallrev (MRRE). T.h.: Foto fra MO1. 4.2.3 Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling og totalt organisk karbon (TOC) Kornstørrelsesfordeling og innhold av totalt organisk karbon er gitt i Tabell 4.2-2 og Figur 4.2-2. Detaljerte resultater er gitt i Appendiks C. Sedimentene ved Morvin A er klassifisert som silt og leire. Innholdet av silt og leire varierer fra 50,6 92,5 %. Andel silt og leire er betydelig høyere ved MO1 enn ved resten av stasjonene. Variasjonen av TOC mellom de ulike stasjonene er liten, den høyeste andel av TOC er funnet ved MO3 (0,70 %). DNV GL Rapport Nr. 2016-0137, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 29

Tabell 4.2-2 Morvin A 2015, kornstørrelsesfordeling og totalt organisk karbon (TOC) i % av tørt sediment. Stasjon Retning Avstand Dyp TOC Klassifisering Silt & leire Sand Grus Median ( ) (m) (m) (%) % % % (Φ) MO1 274 94 348 0,64 Silt og leire 92,5 7,5 0,0 5,84 MO2 331 105 347 0,59 Silt og leire 51,5 38,1 10,4 4,11 MO3 347 189 348 0,70 Silt og leire 52,9 45,5 1,6 4,22 MO4 346 325 350 0,54 Silt og leire 52,2 46,8 1,0 4,17 MO5 0 341 349 0,60 Silt og leire 50,6 48,4 1,0 4,05 Min. 0,54 50,6 7,5 0,0 4,05 Max. 0,70 92,5 48,4 10,4 5,84 Figur 4.2-2 Morvin A 2015, sedimentkarakteristikk (TOC og andel silt og leire). Andel silt og leire, sand og grus for 2015 er vist øverst til venstre. 4.2.4 Kjemiske analyser Hydrokarboner Hydrokarbonresultatene er gitt i Tabell 4.2-3 og Figur 4.2-3. Figur 4.2-3 viser også fordelingen av THC relatert til stasjonsplassering. Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i Appendiks C. Tabell 4.2-3 Morvin A 2015, gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner (mg/kg tørt sediment). Kun parallell #1 er analysert for PAH og NPD ved hver stasjon. Stasjon Retning Avstand THC PAH NPD ( ) (m) snitt SD #1 #1 MO1 274 94 57 36 0,034 0,07 MO2 331 105 2 0,9 0,044 0,05 MO3 347 189 1 0,1 0,051 0,04 MO4 346 325 1 0,2 0,050 0,04 MO5 0 341 1 0,6 0,306 0,12 Min. 1 0,034 0,04 Max. 57 5,633 15,9 LSC RegVI1996-15 6 0,130 0,12 DNV GL Rapport Nr. 2016-0137, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 30

Figur 4.2-3 Morvin A 2015. T.v.: THC-innhold (mg/kg) i toppsedimentet (0 1 cm) fra tre parallelle prøver. T.h.: Fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. THC-konsentrasjonen (0-1 cm) ved Morvin A varierer fra 1 57 mg/kg. THC-konsentrasjonen er betydelig høyere ved MO1 enn ved resten av stasjonene, og er over LSC 2 RegVI1996-15. Standardavviket er høyt, og prøvene er opparbeidet to ganger med resultater i samme størrelsesorden. Sedimentene var også visuelt forskjellige. Kromatogrammene fra Morvin A viser en relativ liten oljetopp, med seks klare enkelttopper mellom kokepunktet til C12 og C22. Kun parallell 1 fra hver stasjon er analysert for PAH og NPD. Det er påvist konsentrasjoner av PAH og NPD > LSC RegVI1996-15 ved MO5. På grunn av de høye konsentrasjonene av PAH og NPD ved MO5 ble også parallell 2 og parallell 3 analysert for PAH og NPD for å verifisere resultatene. Resultatene for alle parallellene var i samme størrelsesorden som i parallell 1. Figur 4.2-4 Morvin 2015, gasskromatogram av boreolje HDF200 og EDC95/11, samt utvalgte kromatogram for feltet. Metaller Gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner er gitt i Tabell 4.2-4 og Figur 4.2-5. Fullstendig resultattabell er gitt i Appendiks C. Figur 4.1-7 viser fordelingen av Ba relatert til stasjonsplassering. Ba-konsentrasjonen ved Morvin A varierer fra 462 6607 mg/kg, og konsentrasjonen av Ba er > LSC RegVI1996-15 ved alle stasjoner. Konsentrasjonen av Ba er høyest ved MO2, men ved MO1 er også 2 LSC (Limit of Significant Contamination): statistisk beregnet konsentrasjonsgrense for kjemisk kontaminering basert på bakgrunnsverdier fra regionale/subregionale stasjoner. LSC RegVI1996-15 er grenseverdien for Region VI, basert på data fra 1996-2015 (Akvaplan-niva 2016). DNV GL Rapport Nr. 2016-0137, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 31

konsentrasjonene av Cd, Cr og Cu > LSC RegVI1996-15. Standardavvikene for metaller er høye ved MO1, men på grunn av fargeforskjeller, og at re-analyser av THC ikke ga endret resultat, ble ikke prøvene reanalysert for metaller. Tabell 4.2-4 Morvin A 2015, gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner (mg/kg tørt sediment). Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Ti Zn ( /m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD MO1 274/94 4743 3029 0,17 0,03 49,5 16,9 45,0 44,2 0,03 0,01 17,1 12,0 749 102 66 7 MO2 331/105 6607 658 0,07 0,01 20,9 2,4 9,3 1,7 0,03 0,01 11,4 0,3 500 52 35 3 MO3 347/189 2527 586 0,07 0,00 16,0 0,8 5,4 0,6 0,01 0,00 10,4 0,7 390 23 28 2 MO4 346/325 738 96 0,07 0,00 15,3 0,3 5,1 0,2 0,01 0,00 10,6 0,1 367 8 28 0 MO5 0/341 462 212 0,07 0,00 16,1 0,8 5,4 0,3 0,01 0,00 10,9 0,9 385 16 30 2 Min. 462 0,07 15,3 5,1 0,01 10,4 367 28 Max. 6607 0,17 49,5 45,0 0,03 17,1 749 66 LSC RegVI1996-15 249 0,10 36,8 12,1 0,07 22,5 na 67 Figur 4.2-5 Morvin A, metallinnhold (mg/kg) i toppsedimentet (0-1 cm) fra tre parallelle prøver. Forts. DNV GL Rapport Nr. 2016-0137, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 32

Figur 4.2-5 forts. Figur 4.2-6 Morvin A 2015. Fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. 4.2.5 Biologiske analyser Det ble registrert 89 juvenile individer (hovedsakelig Ophiuroidea) på Morvin A. Disse er ikke inkludert i tabeller og figurer. På MO1 var to grabber nesten tomme for dyr, selv om grabbene var fulle. Det er ikke registrert avvik i prøvetaking eller sortering, men prøvene på denne stasjonen skilte seg tydelig ut fra de øvrige stasjonene (se 4.2.2). Figur 4.2-7 viser antall individer og arter på de enkelte stasjonene samt gjennomsnitt per grabb per stasjon. Individantallet er høyt på MO3, -4 og -5 (>1000), og lavere på MO1 og -2. Artsantallet er relativt høy på alle stasjonene unntatt MO1. Figuren viser også diversitetsindeksene H og ES 100, som er høy på alle stasjonene, lavest på MO1 (H=4,2) og høyest på MO3 (H=6,2). DNV GL Rapport Nr. 2016-0137, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 33

MO1 MO2 MO3 MO4 MO5 Retning 274 331 347 346 0 Dyp (m) 94 105 189 325 341 Dyp (m) 348 347 348 350 349 Figur 4.2-7 Univariate indekser på Morvin A 2015. Antall individer (N) og arter (S) per 0,5m 2 inkl. snittverdi og standard avvik mellom grabbprøver (0,1m 2 ), ES 100 og Shannon-Wieners diversitetsindeks H. Dyp per stasjon. Juvenile ikke inkludert. De ti mest tallrike artene på hver stasjon er vist i Tabell 4.2-5, og disse utgjør 40-50 % av totalt individantall per stasjon på alle stasjonene, unntatt MO1 hvor individantallet er lavt, og andelen av individantallet derfor er høyere (76 %). Tabell 4.2-5 De ti mest vanlige artene for hver stasjon (eks. juvenile), Morvin A, 2015. MO-01 Antall % Kum% MO-02 Antall % Kum% Abra longicallus 43 16 16 Abra longicallus 58 9 9 Parvicardium minimum 38 14 31 Parvicardium minimum 55 8 17 Spiophanes kroyeri 34 13 43 Tharyx 51 8 25 Paramphinome jeffreysii 33 12 56 Yoldiella lucida 47 7 32 Anobothrus laubieri 18 7 63 Spiophanes kroyeri 42 6 39 Thyasira equalis 11 4 67 Paramphinome jeffreysii 26 4 43 Nephtys hystricis 8 3 70 Harpinia pectinata 23 4 46 Yoldiella lucida 7 3 72 Nephtys hystricis 20 3 49 Amythasides macroglossus 6 2 75 Glycera lapidum 17 3 52 Onchnesoma steenstrupii Chaetozone setosa complex 4 2 76 steenstrupii 16 2 54 Totalt antall taxa 46 Totalt antall taxa 97 MO-03 Antall % Kum% MO-04 Antall % Kum% Abra longicallus 58 5 5 Tharyx 79 8 8 Tharyx 57 5 11 Paramphinome jeffreysii 71 7 15 Notoproctus 46 4 15 Abra longicallus 56 5 20 Paradoneis lyra 45 4 19 Terebellides stroemii 55 5 25 Terebellides stroemii 40 4 23 Notoproctus 45 4 30 Onchnesoma steenstrupii steenstrupii 35 3 26 Spiophanes kroyeri 41 4 34 Clymenura borealis 35 3 30 Paradoneis lyra 40 4 38 Limopsis minuta 34 3 33 Paradiopatra quadricuspis 28 3 40 Paramphinome jeffreysii 32 3 36 Spiochaetopterus typicus 27 3 43 Limopsis cristata 32 3 39 Nephtys hystricis 27 3 46 Totalt antall taxa 142 Totalt antall taxa 114 DNV GL Rapport Nr. 2016-0137, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 34

Tabell 4.2-5 forts. MO-05 Antall % Kum% Tharyx 73 7 7 Paradoneis lyra 60 6 13 Notoproctus 48 5 17 Paramphinome jeffreysii 47 4 22 Abra longicallus 46 4 26 Spiochaetopterus typicus 37 4 29 Terebellides stroemii 34 3 33 Spiophanes kroyeri 33 3 36 Octobranchus floriceps 29 3 39 Euclymene lindrothi 28 3 41 Totalt antall taxa 134 Ingen arter er veldig dominante på feltet. Muslingene Abra longicallus og den sensitive Parvicardium minimum (MO1 og -2) dominerer faunaen samt børstemarkene Paramphinome jeffreysii, Spiophanes kroyeri, Tharyx sp. og Paradoneis lyra. Børstemarken Notoproctus sp. som i følge AMBI er sensitiv, er vanlig på MO3, -4, og-5. Figur 4.2-8 viser fordeling av individene i økologiske grupper samt tre ulike sensitivitetsindekser. Dette er indekser som benyttes for tilstandsklassifisering i norske kystnære farvann/fjorder i henhold til vanndirektivet. Det er imidlertid ikke etablert grenseverdier/tilstandsklasser for områder til havs (offshore), og disse indeksene er diskutert på generell basis. Andel arter som i følge AMBI er sensitive eller nøytrale (gr. I og II i Figur 4.2-8) er høy, 50 % på alle stasjonene. Andel opportunistiske arter (gr. IV) er relativt lav på MO1 (4 %) og litt høyere på de andre stasjonene (~ 10 %). Det er ingen forurensningsindikerende arter (gr. V) på noen av stasjonene. Sensitivitetsindeksene NQI1, NSI og ISI er høye, og i følge Veileder 02:2013 typiske for norske kystområder. Figur 4.2-8 Prosentvis fordeling av individer i ulike økologiske AMBI-grupper: Gr. I - sensitive arter; Gr. II - nøytrale arter; Gr.III - tolerante arter; Gr.IV - opportunistiske arter; Gr.V - forurensningsindikerende arter. Sensitivitetsindeksene NQI1, NSI og ISI per stasjon (0,5m 2 ), Morvin A 2015. Likhetsanalyser Likhetsanalyser av faunasammensetningen på de ulike stasjoner ble utført basert på similaritetsmatriser utregnet fra forskjeller i mengder av de ulike arter på de enkelte stasjonene (likhetsindekser). Klassifikasjon og ordinasjon er gjennomført på stasjonsnivå. Analysene er utført etter at juvenile individer er fjernet fra datasettet. DNV GL Rapport Nr. 2016-0137, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 35

Dendrogrammet og MDS-plottet i Figur 4.2-9 viser at feltstasjonen MO1 legger seg utenfor de øvrige feltstasjonene ved en likhet på 35 %. Årsaken til dette skyldes hovedsakelig færre arter og individer enn de andre stasjonene. Diversiteten er også lavere på MO1. Figur 4.2-9 Dendrogram og MDs-plott for Morvin. BioEnv-analysen ga høy korrelasjon mellom fauna og flere miljøvariabler. Høyest korrelerte enkeltvariabel var THC med korrelasjonsverdi på 0,95. Alle metallene utenom Ba hadde en korrelasjonsverdi på over 0,8. I tillegg var det høy korrelasjon med miljøvariabelen sand (0,95). Dette samsvarer med at MO1 har mer finkornig sediment og høyere verdier for THC og flere av metallene. MO5 har høyest verdi for PAH og NDP, men skiller seg ikke ut i analysen. 4.2.6 Konklusjoner Sedimentene ved Morvin A er klassifisert som silt og leire. Innholdet av silt og leire varierer fra 50,6 92,5 %. Andel silt og leire er betydelig høyere ved MO1 (94 m vest for CTS) enn ved resten av stasjonene. Variasjonen av TOC mellom de ulike stasjonene er liten, den høyeste andel av TOC er funnet ved MO3 (0,70 %). THC-konsentrasjonen (0-1 cm) ved Morvin A varierer fra 1 57 mg/kg. THC-konsentrasjonen er betydelig høyere ved MO1 enn ved resten av stasjonene, og er forhøyet i forhold til LSC. Det er påvist forhøyede konsentrasjoner (> LSC RegVI1996-15 ) av PAH og NPD ved MO5 som ligger 341m nord av CTSen. På de andre stasjonene, alle plassert nærmere utslippspunktet, er PAH/NPD lavere enn LSC. Ba-konsentrasjonen ved Morvin A varierer fra 462 6607 mg/kg, og konsentrasjonen er forhøyet (> LSC) ved alle stasjoner. Konsentrasjonen er høyest ved MO2, 105 m nordvest for CTSen. Ved MO1 er også konsentrasjonene av Cd, Cr og Cu forhøyet. På MO1 skiller bunnfaunaen seg ut med lavere individtetthet og diversitetsindekser. Sett i sammenheng med feltobservasjoner, sedimentkarakteristikk og resultatene fra de kjemiske analysene betraktes bunnfaunaen her som forstyrret. På MO2 er sedimentkarakteristikken lik som på MO3, - 4 og -5, men faunaen er ikke så lik de andre stasjonene som man kunne forvente. Isolert sett er det imidlertid ingen klare tegn til forstyrrelse på MO2. Stasjonen betraktes som uforstyrret, men bør inngå i fremtidig overvåking. På resten av stasjonene betraktes bunndyrsamfunnet som sunt og uforstyrret. DNV GL Rapport Nr. 2016-0137, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 36

4.3 Anbefalinger Prøvetaking på Hyme og Morvin er utfordrende fordi havbunnen i dette området er heterogen med vesentlig innslag av stein, koraller og hardbunnsfauna. Stasjonene i undersøkelsen ble valgt ut på bakgrunn av observasjoner fra ROV-undersøkelsen som ble utført i forkant. Det viste seg likevel at grabbing var vanskelig på enkelte stasjoner, først og fremst på grunn av stein som satte seg i grabbkjeften. Dette er det vanskelig å gardere seg mot selv om VAMS benyttes. Vi anser likevel VAMS som bedre egnet en tradisjonell grabbing til denne type undersøkelser. Vi har listet opp noen forbedringspunkter som gjelder både prøvetaking med VAMS og prøveuttak/opparbeiding på dekk. Disse er allerede kommunisert og diskutert med HI/Argus: I bløtt sediment vil den tunge vamsen trenge dypt ned i sedimentet. Spesielt var dette tilfelle på Ormen Lange, noe som ga seg utslag i mange fulle grabber, dvs. at prøvene ikke inneholdt uforstyrret overflate. Dette problemet kan unngås ved at bunnringen på rammen forlenges slik at grabbene blir stående noe høyere over havbunnen. På hardt sediment har grabbene problemer med å lukke seg helt. Dette skyldes ikke bare stein som setter seg i kjeften. En mulighet er å ha ulike grabber for ulike sedimenttyper, f.eks. at grabber som benyttes i harde sedimenter har en litt annen utforming i kjeften (som skjærer bedre gjennom sedimentet). Det kan muligens hjelpe å gjøre lukkemekanismen sterkere. Alle grabbene bør opereres uavhengig (dette var ikke mulig med grabb 1 og 2 med denne versjonen av utstyret). Det vil også være en fordel om grabbene kan heves og senkes i større grad enn de kan i dag. Det vil gjøre det mulig å regulere hvor dypt de senkes i sedimentet samt at de kan senkes helt ned i en bakk/stamp når de skal tømmes på dekk. Låsemekanismen på grabblokkene er ikke bra nok. Det ble mistet to lokk under toktet. Bøtter og bakker bør tilpasses grabbene for å unngå søl når grabbene åpnes. Mobilisering og utprøving av utstyr tok lang tid, og mye av utstyret kunne med fordel vært utprøvd på forhånd. Det er ikke etablert grenseverdier/tilstandsklasser basert på sensitivitetsindeksene NQI1, NSI og ISI for områder til havs (offshore), slik det er gjort for kystnære farvann/fjorder (Veileder 02:2013). Et separat studium der indeksene fra flere regionale offshoreundersøkelser vurderes med hensyn på hensiktsmessighet, relevans, økologiske grupper (AMBI), sensitivitetsgradering og tilnærming til klassegrenser bør igangsettes. DNV GL Rapport Nr. 2016-0137, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 37

5 REFERANSER ACS Committee on Environmental Improvements (1980). Guidelines for Data Aquisition and Data Quality Evaluation in Environmental Chemistry, Anal.chem. 52 (1980) p. 2242-2249. Mannvik et al., 2016: Miljøovervåking I Region 6 2015. In press. Bray, J.R. & J.T. Curtis 1957. An ordination of the upland forest communities of southern Wisconsin. Ecol. Monogr. 27: 325-349. Buchanan, J.B. (1984), Sediment analysis. In "Methods for the study of marine benthos". Editors: Holme, N.A., and A.D. McIntyre. Blackwell Scientific Publications, Oxford, UK, pp. 41-65. DNV, 2014. Hyme Visual Survey & Sediment Sampling 2013 Post drilling. DNV Rep. No. 2014-0145. DNV, 2016 Deep Water Survey 2015 Hyme and Morvin A - Visual Monitoring. DNV GL Rep. No. 2016-0092. Havforskningsinstituttet, 2010. Environmental Monitoring Report Morvin 2009 2010. Faksness, L. G., 1998. Miljøundersøkelser Vøring og Barentshavet 1998: Kornstørrelsesfordeling. Sintef rapport STF66 F98151. Kruskal, J.B. & M. Wish. 1978. Multidimensional scaling. Sage Publishers. California. 93s. Lance, G. N. & W.T. Williams, 1967: A general theory of classificatory sorting strategies. II. Clustering systems. -Computer Jour. 10: 271-277. Rygg B, Norling K. 2013. Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA report 6475-2013. 46 s. Sanders, H. 1968. Marine Benthic Diversity: A Comparative Study. The American Naturalist 102 (925): 243-283 Shannon, C.E. & W.W. Weaver 1963: The mathematical theory of communities. University of Illinois Press. Urbana, Illinois. 117 s. DNV GL Rapport Nr. 2016-0137, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 38

HYME ED50 UTM, sone 32 Hyme Retn ( ) Avst. (m) E N CTS 430857 7137923 HY1 352 88 430845 7138010 HY2 357 200 430846 7138123 HY3 357 400 430836 7138322 HY4 355 817 430785 7138737 HY5 359 823 430849 7138746 DNV GL Rapport Nr. 2016-0137, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 39

MORVIN A Morvin A ED50 UTM, sone 32 CTS Retn ( ) Avst. (m) E N MO1 274 94 382102 7226376 MO2 331 105 382105 7226464 MO3 347 189 382113 7226556 MO4 346 325 382075 7226687 MO5 0 341 382157 7226713 DNV GL Rapport Nr. 2016-0137, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 40