Oppdrag Tema Notat nr. VAF-F2009.007 Rammeavtale RIS 8090654B Byremo vgs Nytt tilbygg, branntekniske forhold F-NOT-001 Henrik Wergelandsgt. 29 Postboks 116 N-4662 KRISTIANSAND Tlf +47 99 42 81 00 Fax +47 38 12 81 01 Tlf dir +47 22 51 86 36 www.ramboll.no Dato: 2010-03-09 Vår ref.: BRN Til Selskap Navn E-post Vest-Agder Fylke (VAF) Roald Torkelsen rto@vaf.no VAF Berit Ånensen ban@vaf.no VAF Christian Danielsen Christian.danielsen@vaf.no VAF Jonny Senland senland@gmx.no Dagfin Skaar AS (RIB) Ivar Lindland ivar@dagfinskaar.no Multiconsult AS (RIV) Yngve Arntzen Yngve.arntzen@multiconsult.no Prosjektgruppen AS (PL) Arne Halllandvik arne@pgas.no Arkin AS (ARK) Stein Fuglestveit stein@arkin.no Asplan Viak (RIE) Tor Aarseth Tor.aarseth@asplanviak.no Kopi til Byremo vgs Jan Telhaug Jan.telhaug@vaf.no Byremo vgs Ånen Leland Aale1@isyd.no Fra Bjørn R. Nygård bjorn.nygaard@ramboll.no Innhold 1 Generelt... 2 2 Risikoklasse og brannklasse... 2 3 Bæreevne ved brann... 3 4 Brannseksjonering/brannvegg... 3 5 Rømning... 3 6 Branncelleinndeling... 4 7 Brannskisse... 4 8 Materialbruk... 5 9 Aktive brannsikringstiltak... 6 10 Tekniske installasjoner... 6
1 Generelt Det planlegges nytt tilbygg ved Byremo vgs, som i hovedsak vil inneholde to undervisningsrom, et arbeidsrom og gang/oppholdssone. Side 2/6 Av regelverk som knyttes til vurderingen, nevnes spesielt: Teknisk forskrift (TEK) Veiledning til Teknisk forskrift, 4.utgave mars 2007 (VTEK) Utover dette skal relevante lover, forskrifter, offentlige veiledninger og retningslinjer, Byggforsk-blader samt norske- og/eller harmoniserte, europeiske standarder legges til grunn for prosjekteringen. For brannalarmanlegg og ledesystem gjelder i tillegg retningslinjer fra henholdsvis Forsikringsselskapenes Godkjenningsnevnd (FG) og Selskapet for lyskultur. Tilbudstegning datert 11.08.09 fra ARKIN danner utgangspunkt for de branntekniske vurderingene. Brannboka for bygget er gjennomgått hos VAF, Bygg- og Innkjøp. Følgende underlag nevnes spesielt i denne sammenheng: Branntegninger Bygg 1 (industrihall) dat. 21.08.08 og 19.10.05 Branntegninger Bygg 3 dat. 12.04.05 Branntegninger Bygg 08 dat. 17.10.05 Brannteknisk tilstandsrapport (BSR) dat. 6.09.1993 Branntekniske redegjørelser i skriv (siv.ark MNAL Nils Svensson) dat./rev. 16.10.97. Følgende er i tillegg fremskaffet etter forespørsel hos Audnedal kommune: Kopi av rapport om brannteknisk prosjektering (BSR), rev.dat. 10.02.05 Kopi av brannteknisk prosjekteringstegning (BSR), dat. 10.02.05 Rambølls oppdrag begrenses til brannteknisk vurdering av planlagt tilbygg og branntekniske forhold av betydning i denne sammenheng. Notatet tar utover dette ikke for seg brannsikkerhet og branntekniske løsninger i eksisterende bygningsmasse. Det legges til grunn at spesifikk brannenergi er i området 50-400 MJ/m2 og at branntekniske løsninger/tiltak baseres på dette. 2 Risikoklasse og brannklasse Tilbygget plasseres i risikoklasse 3 i samsvar med planlagt bruk til undervisning. Bygningsmassen i angjeldende brannseksjon er opprinnelig oppført i bygningsbrannklasse 3 etter Byggeforskrift 1987 (inkl. bygningsmasse oppført 1997). Dette innebærer en byggeskikk med betydelig bruk av trematerialer og bærende- og skillende bygningsdeler med 30 minutters brannmotstand. Denne byggeskikken er generelt overførbart til brannklasse 1 iht VTEK.
NB! Det bemerkes at flerbrukshallen er bygget som tilbygg til eksisterende bygningsmasse i brannseksjonen etter 1997, dvs etter at TEK/VTEK trådte i kraft. Det er fremskaffet kopier av prosjekteringsdokumentasjon (BSR/2005) etter kontakt med Audnedal kommune, som viser at flerbrukshuset også er vurdert i risikoklasse 3 og brannklasse 1. Dette innebærer at oppføring av flerbrukshuset ikke har medført endring av brannklassen i brannseksjonen. Side 3/6 Med inntil 2 etasjer for bygningsmasse i risikoklasse 3, legges det til grunn at tilbygget skal følge bestemmelser som gjelder for byggverk i brannklasse 1. 3 Bæreevne ved brann Bygning i brannklasse 1 skal etter VTEK oppføres med bærende konstruksjoner minst R30 [B30]. Dette gjelder også takkonstruksjonen, siden denne oppføres kontinuerlig over flere brannceller. Limtre-konstruksjoner vil normalt oppnå brannmotstanden ved ordinær styrkedimensjonering iht opptredende laster. Dette verifiseres av RIB. Stålkonstruksjoner vil normalt måtte brannbeskyttes med brannisolerende plater eller brannmaling for å oppnå tilstrekkelig brannmotstand iht VTEK. 4 Brannseksjonering/brannvegg Brannseksjoneringsvegg er i følge branntegninger etablert ved sveiseverksted, mellom verkstedhaller og skolebygget for øvrig. Det er installert brannalarmanlegg kategori 2 i eksisterende bygningsmasse. Med brannalarmanlegg kategori 2 installert, kan største bruttoareal pr. etasje etter VTEK være inntil 1.800 m2. RIS har fremskaffet følgende opplysninger om arealer i brannseksjonen: Seksjoneringsareal etter utbygging i 1997: 1.071 m2 (jf. informasjonsskriv fra siv.ark Nils Svensson dat. 16.10.97) Senere utvidelse med flerbrukshall: Ca 300 m2 (jf. overslag på branntegninger) Ny utvidelse 2010: Det tas høyde for utvidet bruttoareal inntil 180 m2. På bakgrunn av opplysningene ovenfor, utgjør samlet bruttoareal i 1.etasje (største etasje) i brannseksjonen ca 1.550 m2 etter utvidelse med nytt tilbygg. Det er følgelig ikke påkrevd å etablere brannseksjoneringsvegg, siden den planlagte utvidelsen medfører at bruttoarealet pr. etasje fortsatt holdes under 1.800 m2. 5 Rømning Det må etableres to uavhengige rømningsveier fra de nye undervisningsrommene og arbeidsrommet. Slik planløsningen for tilbygget foreligger, ligger det til rette for at gangen utgjør hovedrømningsvei og at vinduer etableres i hvert enkelt rom som alternativ rømningsvei. Dette rømningsprinsippet er i samsvar med bestemmelser i VTEK.
Dører til rømningsvei (gangen) må ha fri bredde minst 0,9 m (netto lysåpning). Fri bredde i rømningsvei skal være minst 1,2 m. Side 4/6 Tofløyet utgangsdør fra gangen til det fri inngår i rømningsvei fra brannceller i nytt tilbygg og inngår samtidig som rømningsvei fra eksisterende flerbrukshall. Nødvendig rømningskapasitet fra flerbrukshallen er imidlertid ivaretatt med egne utganger direkte fra hallen til det fri. Særlige hensyn utover minste rømningsbredde på 1,2 m er følgelig ikke påkrevd. Når vinduer utgjør alternativ rømningsvei fra branncelle i risikoklasse 3, skal det etter VTEK være minst ett vindu pr 100 m2 bruttoareal. For tilbygget ved Byremo vgs innebærer dette at ett vindu pr. klasserom og arbeidsrom er tilstrekkelig. For åpningsvinduer, som skal utgjøre rømningsvei fra en branncelle, må summen av netto høyde og bredde være minst 1,5 m. Minste tillatte bredde på åpningen er 0,5 m og minste tillatte høyder er 0,6 m. Det må påses at evt vinduer med dreieakse ikke begrenser åpningen i forhold til minimumsmål for rømning. Avstand fra underkant rømningsvindu til planert terreng må ikke overstige 1,5 m. 6 Branncelleinndeling Branncellebegrensende vegger og dekker skal ha brannmotstand EI30 [B30]. Eventuelle vinduer i slike vegger må ha tilsvarende brannmotstand. Dører til rømningsvei utført som egen branncelle må ha brannmotstand EI30S a [B30]. Følgende rom/arealer i tilbygget må utgjøre egne brannceller: Undervisningsrom (klasserom) Arbeidsrom (arbeidsplasser) Korridor (gang) Ventilasjonsrom, når aggregatet betjener flere brannceller Brannspredning mellom brannceller i nytt tilbygg og brannceller overliggende fasade må hindres. Det forutsettes at taket oppføres med brannmotstand minst EI30 [B30] minst 8 meter ut fra eksisterende fasade i flerbrukshusets 2.etasje. 7 Brannskisse Med utgangspunkt i de to foregående kapitlene, er brannteknisk inndeling og rømning i det planlagte tilbygget skissert nedenfor.
Side 5/6 8 Materialbruk I brannklasse 1 kan vegger og tak i brannceller ha kledning klasse K 2 10/D-s2,d0 [K2] og overflate D-s2,d0 [In2]. Dette medfører at trebaserte kledninger tillates uten særlig brannhemmende impregnering eller overflatebehandling. Vegger og tak i rømningsveier skal være tilfredsstille kledning K 2 10/B-s1,d0 [K1] og overflate B-s1,d0 [In1]. Dette medfører bruk av f.eks gipsplater, fibersementplater eller brannimpregnert trekledning.
Overflate på ytterkledning kan være D-s3,d0 [Ut2]. Dette medfører at trekledning tillates uten særlig brannhemmende impregnering eller overflatebehandling. Side 6/6 For øvrig henvises det til VTEK 7-24 tabell 1A vedr. kledninger og overflater. 9 Aktive brannsikringstiltak Brannalarmanlegg skal være heldekkende (kategori 2). Dette prosjekteres i samsvar med BE-melding HO-2/98 og FG s regler for automatiske brannalarmanlegg, 3.utgave 1.juli 2008. I tillegg kan retningslinjer i NBI 554.712 legges til grunn for prosjekteringen og vurderinger knyttet til denne installasjonen. Det forutsettes etablert røykdetektor innenfor ventilasjonsinntak, for eventuell deteksjon av røyk i inntaksluft. Det forutsettes ledesystem i tilbygget, basert på lede- og markeringslys, prosjektert etter NS-EN 1838 m/veiledning. I tillegg kan retningslinjer i NBI 321.038 legges til grunn for prosjekteringen og vurderinger knyttet til denne installasjonen. Eksisterende brannslange innenfor søndre inngang til flerbrukshuset vil med 30 m slangelengde dekke alle rom i nytt tilbygg. Dette brannskapet kunne ikke inspiseres pga plastdeksel utenpå åpningshåndtak, men inspeksjon av samme type brannskap i flerbrukshallen viste slangelengde 30 m. Det regnes på bakgrunn av dette som overveiende sannsynlig at brannslange ved inngangen også er 30 m. 10 Tekniske installasjoner Det legges til grunn at branncellene i nybygget betjenes av ventilasjonsaggregat plassert i egen branncelle. Ved gjennomføring av kanaler i branncellebegrensende bygningsdel, må det branntettes omkring kanalene. I tillegg må kanalene brannisoleres iht produsentens anvisninger. Med branncelleinndeling som skissert i dette notatet, vurderes det gunstig for sikkerheten å la anlegget gå lengst mulig ved brann (dvs ingen automatisk utkobling av anlegget ved brannalarm). Dersom det detekteres røyk i inntaksluften, bør imidlertid anlegget stanses automatisk. Sertifiserte løsninger for brannsikring av gjennomføringer må i tillegg benyttes ved gjennomføring av rør og kabler i branncellebegrensende bygningsdel. Kristiansand, 09.03.2010 Bjørn R. Nygård