Nr. 1. Februar 2015 32. årgang

Bydelsblad for Madla Nr. 1. Februar 2015 32. årgang Tanker i tiden s. 3 Skipper Worse s. 5 Søra Bråde bofellesskap s. 6 Per Inge s. 8 Slåtthaug sykehjem har fått ny lege s. 9 Lions røde fjær s. 10 Den Internasjonale skolen på Madla 50 år i 2016 s. 12 Amerikanerne som ble nordmenn s. 13 Åpent hus ved ISS s. 13 Nå kommer Hafrsfjord begravelsesbyrå «hjem igjen» til Madlakrossen 4 s. 14 En pris til sang- og musikklivets fremme s. 16 Menighetssider s. 19-25 1

Snoopy FASTFOOD MADLA BIL AS Kinesisk og kontinental mat 4043 HAFRSFJORD, Revheimsveien 74 Tlf: 97 96 38 83, Fax: 51 55 89 39 E-post: madlabil@automester.no Åpningstider: Mandag-fredag: 14.00-22.00 Lørdag stengt Helligdager og søndager: 13.00-22.00 Ring og bestill: 51 86 42 00 Kvernevik Ring 215 v/kiwi & Tanangerbroen Åpningstider: Mandag - fredag kl 07:30-15:30 Et godt minne Mandag - torsdag: 08.30-18.00 Fredag: 08.30-16.00 Du finner oss på Revheim. Velkommen! Dyrlegene Håvard Y. Pettersen og Vibeke Kvande Regimentveien 128, 4045 HAFRSFJORD Unike mennesker Unike begravelser Ansvarlig er Arvid Steinum Kontor: Villa Solborg, Tjensvoll Tlf. 51 88 12 34 alphabegravelse.no Døgnvakt: 924 25 000 REGN KAN VER LIGA SÅ GLATT! Tipping Rikstoto Vil du snakke dekk og felger, eller bare sjekke dekkene dine, - velkommen til oss. For plass på det nye dekkhotellet vårt, - vær tidlig ute. Joker Madlatuå, Grenaderveien 2, 4045 Hafrsfjord Åpningstider: Hverdager 08:00-20:00 Lørdag 09:00-18:00 2 Bruk tilbudene i bydelen! Revheimsv. 74 T: 5163 7790 badekk.no

Prod.: Nordvesten / Centrum Trykkeri Opplag 8600 Org. nr 970 558 551 Bankkonto: 3201.39.14388 (SR-Bank) Web: nordvesten.net Bladet utgis av Madla bydelsutvalg og Hafrsfjord og Sunde menigheter. Bladet distribueres gratis til alle husstander i Madla bydel. Deadline Utgivelse Nr 2 - Mars Man 16.02. Ons 25.02. Nr 3 - April Man 16.03. Ons 25.03. Nr 4 - Mai Man 20.04. Tirs 28.04. Nr 5 - Juni Tors 21.05. Ons 03.06. Nr 6 - September Man 17.08. Ons 26.08. Nr 7 - Oktober Man 21.09. Ons 30.09. Nr 8 - November Man 19.10. Ons 28.10. Nr 9 - Desember Man 16.11. Ons 25.11. Mailadresser Nordvesten: Post@Nordvesten.net Annonse@Nordvesten.net Distribusjon@Nordvesten.net Regnskap@Nordvesten.net Redaksjonen: Magne Nødland, Mob. 918 86 141 John Alfred Aasland, Mob. 913 45 434 Sverre Tørresdal, Mob. 478 63 118 Anita Støyva, Mob. 991 51 885 Helge Brunstad, Mob. 996 10 003 Åsmund Johansen, Mob. 474 46 273 Else Marie Revheim, tegner Arild Topdahl, Mob. 908 99 417 Annonser: Ola Helgeland, Mob. 412 03 297 Eivind Hauglid, Mob. 944 33 177 Distribusjon: Sunde/Friheim: Kurt Martin Lilleby, Mob. 928 53 185 Hafrsfjord: Lars Hebnes, Mob. 905 96 839 Madlamark: Thore Jørpeland, Mob. 970 53 747 Kvernevik: Jon Alsos, Mob. 928 23 799 Regnskapsfører: Torbjørn Frafjord, Mob. 922 53 496 Redaksjonsrådet: Helge Brunstad, leder Kate Elin Norland Ole Kallelid Ola Helgeland Brith Stokke Kalheim Forsidefoto: Katharine Mudra Hei fra Skipper Worse Jeg er blitt oppfordret til å skrive litt om hvem vi er og hva Skipper Worse Madla kan tilby. Vi holder til i Madla bydelshus nedenfor Madlamark Kirke. Jeg er stolt av å være senterleder for ett så flott møteplass og treffe mange spennende mennesker hver dag. Vi ønsker å være en møteplass for innbyggerne i Madla. Skipper Worse Madla er et av fire Skipper Worse aktivitetssentre for eldre i Stavanger. Skipper Worse AS er et heleid selskap av Nasjonalforeningen i Stavanger og består av 4 avdelinger i Stavanger. Skipper Worse Madla er en sosial møteplass og bidrar til nettverksbygging og forebyggende omfatter vår virksomhet. Vår trivelige kafè er åpen hver dag fra kl. 09.00 til kl. 15.00. Vi tilbyr nybakt påsmurt, lapper, vafler, gjærbakst og rykende varm kaffe, alt servert med et vennlig smil. Vi kan tilby trening for alle over 60+ med flinke instruktører. Tilbudet omfatter pilates, dans, gladtrim, styrke og kondisjonstrening, trening for alle (hjertelagets program), trening for de med rygg og hofteproblemer med fysioterapeut, linedance. Du betaler en halvårlig kontingent som gir deg også mulighet til å trene på andre sentre og treningshaller som vi har avtale med. Hver tirsdag kl. 10.30 er det Strikkekafè. Flittige strikkedamer kommer sammen og strikker. Kom innom og si hei en tirsdag og ta gjerne med eget strikketøy. Vi utveksler ideer og oppskrifter. Vi koser oss også med Quiz. Turgruppe møtes hver onsdag kl. 10.30, går tur i nærmiljøet og møtes etterpå til kaffe og god drøs i kafèen. Hver mandag og torsdag kommer til sammen ca 60-70 personer og spiller bridge. Av andre aktiviteter kan vi nevne kurs innen språk, IPad og aktivitetsgruppe i engelsk konversasjon. Vi har kåseri, foredrag med ulike tema 1 til 2 ganger i uken. Det kan være tema innen humor, reiseskildring, historie, helse m.m. Arrangerer konsert en gang i halvåret. Vi har frisør to dager i uken. Time må bestilles på forhånd. Flertallet av de som kommer her er kvinner. Vi håper at flere menn vil ta turen innom oss. Se hvor kjekt vi har det. Her kan det være aktiviteter som passer for deg! Like viktig for begge kjønn å holde seg i form både fysisk og psykisk. Viktig å gjøre det en selv kan og har lyst til. For de som liker å reise kan vi tilby dagsturer og langturer. Dere kan følge med på vår hjemmeside som hele tiden er oppdatert med nye tilbud. www.skipper-worse.no Vi ønsker alle god nytt år og velkommen til en spennende og aktivt vårsemester. Nyårshilsen fra Jorunn, Anne Solveig, Florije og Gro Gro Sørli Sikveland Fra redaksjonen Nytt år og nye muligheter. 2015 er Friluftslivets år. Hva betyr det for deg? Er det noe bare politikerne eller andre i Oslo har funnet på? Er det bare en gimmick over 200 ordførere stod bak når de sov ute i storm for 2 uker siden når Friluftslivets år ble åpnet? Har du kanskje ikke tenkt å finne fram teltet, selv om det blir vår og sommer uansett? Norge er et fantastisk land når det gjelder muligheter til friluftsliv. Jeg utfordrer deg til å gjøre noe nytt i år. Markere Friluftslivets år på din egen måte. Kanskje kan du ta en fjelltur til sommeren? Kanskje kan du ta ei overnatting eller to på en av Turistforeningens 500 hytter i Norge? Eller kanskje du bare har lyst å bruke den nye turstien ved Håhammarbrautene vi håper er klar til sommeren? Uansett bor vi i kort avstand til mange turstier og friluftsmulighetene er mange, for den som har overskudd til å planlegge eller bare erfarer at det å komme seg ut GIR OVERSKUDD!! Helge Pass på trafikken! 3

Skal du ha konfirmant til våren? Ta kontakt med oss på tlf. 51 52 20 00, eller på post@matmagasinet.no www.matmagasinet.no Tlf. 51 89 60 90 - hele døgnet Vår personlige oppfølging gir deg: Trygghet for en verdig begravelse Råd og bistand ut fra ditt behov Forhåndsavtale vedrørende pris www.hafrsfjord.no Daglig leder: Hilde Skranefjell Kvassheim Elektriske Madlakrossen 1, 4042 Hafrsfjord firmapost@kvassheim.no Tlf: 51 55 88 11 MADLA FORSAMLINGSHUS Snorresgt. 2, Hafrsfjordvis -à- vis Surf-inn og Madlaleiren Søn 1. Jon Håvard Gundersen NLM Søn 8. Torbjørn Thorsen NMS Søn 15. Enok Thorsen NLM Søn 22. Kjetil L. Vada NMS Ons 25. Årsmøte - NLM Vi ønsker Tina velkommen på laget i salongen. Bibelstudium hver onsdag. Alle samlinger begynner kl 19.00 Velkommen! Åpningstider: Mandag 12-19, tirsdag og onsdag 10-19, torsdag og fredag 10-17, og ellers etter avtale. Fjeldehagen 1, 4046 Hafrsfjord Timebestilling: 51 59 40 00 / SMS: 47 88 33 05 4 Bruk tilbudene i bydelen!

Madla bydelshus FASTE AKTIVITETER: MANDAG: kl. 10.00 Bridge Kl. 10.00 Gladtrim med Siri Malmstrøm Kl. 10.30 Bingo, kom å bli med! NYHET Kl. 12.00 Trening med fysioterapeut - Janet Gjeitnes TIRSDAG: Kl. 10.00 Trim for alle med Tor Albert Barstad FEBRUAR: Onsdag 4. kl. 12.30 Livet bak murene ved fengselsbetjent Tanja Ødegård Onsdag 11. kl. 12.30 Bli med på en rundreise, film om Færøyene`s atten fantastiske øyperler ved naturfortograf Jan Kåre Ness Kl. 10.30 Strikkekafè Flittige damer kommer sammen til drøs og strikker. Kom innom og si hei en tirsdag. Ta gjerne med ditt eget strikketøy. Vi utveksler oppskrifter, ideer og koser oss også med Quiz Kl. 11.30 Pilates med Aina Sørhus Kl. 12.30 Linedance start 7/10 ONSDAG: Gruppe 1 Kl. 09.30 til 10.30 Gladtrim med Lodvar Solholm Gruppe 2 Kl. 10.45 til 11.45 Gladtrim med Lodvar Solholm Kl. 10.30 Turgruppe Møtes hver onsdag ved bydelshuset for tur i nærmiljøet, etterpå samles vi kafeen til kaffe og drøs. Kom å bli med! Kl. 12.30 Foredrag Kåseri med ulike tema for hver gang. Se program, hjemmeside og aviser Kl. 13.30 Boccia Ved turgruppen, andre brukere av kafeen kan låne og spille boccia. Ta kontakt med oss. Onsdag 18. kl. 12.30 Synger tekster av kjente artister med Kjell Harlow Onsdag 25. kl. 12.30 Fra Torjå og vestøve ved Axel Leversen, mannen bak Stavanger før i tiå. Skipper Worse Madla har åpent mandag til fredag kl. 08.00 til 15.30. Kaféen har åpent mandag til fredag kl. 09.00 til 15.00. Velkommen til den trivelige kafeen på Madlamark, Madla Bydelhus. Vi har påsmurt, lapper, lefser, kaker og rykende varm kaffe. Alt servert med et vennlig smil og en god kommentar TORSDAG: Kl. 10.00 Bridge Kl. 11.00 Trim med Svein Nordbø Kl. 12.00 Pilates med Aina Sørhus FREDAG: Kl. 11.00 Dans med Siri Malmstrøm Ledige plasser på alle trimgruppene. Det selges treningskort. MADLA Madla bydelshus Åsta Kongsmorsgate 20 Tlf. 51 59 18 13 Vertskapsleder Gro Sørli Sikveland HILSEN: Vertskapsleder Gro Sørli Sikveland. Vertskap Jorunn Oftedal og Anne Solveig Bang Se nærmere info: Det skjer i Rogalands Avis og Kalender Stavanger Aftenblad www.skipper-worse.no E-mailadresse:madla@skipper-worse.no Pass på trafikken! 5

Søra Bråde bofellesskap slik så det ut i mai 2013. Søra Bråde bofellesskap 15 unge voksne med psykiske utviklingshemminger er på plass i egne leiligheter i det nye bofellesskapet på Søra bråde. Bofellesskapet ble åpent tirsdag 10. desember, men har vært delvis i bruk siden september. Det nye bofelleskapet ligger på vestsiden av Revheimsveien, nord for Revheim skole. Det består av 16 leiligheter fordelt på to plan. I tillegg kommer fellesarealer for beboerne og fasiliteter for de totalt 53 ansatte, og et gjesterom for foresatte som er på besøk. Satser på fysisk aktivitet Avdelingsleder Håvard Bergan forteller at det er mål å tilrettelegge for at beboerne kan spise sunt og være fysisk aktive, blant annet på treningsrom og i de flotte turområdene like utenfor døren. I tillegg kan de være med på en rekke fritidsaktiviteter. To ganger i uken er det fellesmiddag for de som ønsker det. Søra Bråde bofellesskap er en omsorgsbolig tegnet av Brandsberg og Dahls Arkitekter, for Stavanger kommune. Omsorgsboligen ligger idyllisk til ved Hafrsfjord i Stavanger. Tekst og foto: Anita Støyva og Helge Brunstad Her er det nå to avdelinger hver med åtte leiligheter. Utvendig er det lagt vekt på mange fine detaljer som små stier og steingjerder. dette glir fint inn i det eksisterende miljøet. Egen grillplass til samling og hygge på soliga dagar. Slik ser bofellesskapet ut fra Revheimsveien i desember 2013. Bofellesskapet får egne uteplasser og en liten skjermet hageflekk. 6 Bruk tilbudene i bydelen!

Søra Bråde er tegnet av arkitekt Ingerlise Faltinsen Brandsberg og Dahls Arkitekterog prosjektleder har vært Bernt Krogh i Stavanger kommune. Krogh forteller at det er lagt vekt på høy kvalitet i prosjekteringen av dette bofellesskapet som nå er offisielt åpnet og formelt overtatt av Madla hjemmebaserte tjenester. Stor stemning da Christine Sagen Helgø klippet snoren for å markere at nå er huset offisielt innviet.: Stor stemning da Christine Sagen Helgø klippet snoren for å markere at nå er huset offisielt innviet. Avdelingsleder Håvard Bergan smiler fornøyd på åpningsdagen 10.12.2014. Virksomhetsleder Signe Nødland og ordfører Christine Sagen Helgø omkranset av to av brukerne på Søra Bråde. Pass på trafikken! 7

Per Inge Omlag 140 personer var møtt fram til Madla Historielagelag sitt julemøte. Kveldens hovedinnslag var stavangerhumoristen Per Inge Torkelsen sitt kåseri om sin oppvekst i en familie som ikke var en ren A4-familie. Her gjengir vi stort sett den nøkterne historien, uten å prøve å gjengi humoren som Torkelsen krydret historien med. Familien var preget av religiøs tilknytning til bl.a. «Perene» (De Almindelige Samfund) i sørfylket og Jehovas Vitner. Selv var han døpt i Metodistkirken i Stavanger. Torkelsen tok først for seg moren sin slekt og har derfor forsøkt å sette seg inn i «Perasektå». En gruppe brøt ut og de ble kalt «Larsane» (Det Almindelige Lutherske Samfunn) etter Abraham Larssen, som brøt ut. Per Gravdal (senere tok han navnet Peder Olsen Nodland), som startet sekta, skrev en bok som heter «De strektroende». «Eller troend til ka som helst», som Per Inge Torkelsen utrykker det. Torkelsen ga så et humørfylt og levende inntrykk av livet i dette kirkesamfunnet de første årene. Morfar til Per Inge het Per Gravdal og var en flink møbelsnekker. I begynnelsen av 20-årene slo depresjonen inn over Stavanger. Da ble det ikke arbeid til morfaren. Han tok med seg familien og dro til Amerika. Der ble de i 3 år. Mormor Frida, var livredd i alle 3 årene. Gikk bare ut når det en gang i måneden var tilstelning i Den Norske Forening. De som dro ut, sendte penger hjem. Etter 3 år kom de hjem med håp om at det var blitt bedre, men det var det ikke. Morfar dro derfor alene tilbake til Amerika. Var der i 2 år og sendte penger hjem. Kom hjem, men fremdeles ikke jobb. Nok en gang til Amerika, men kom hjem bare 3 måneder etter. Disse sliterne må vi ikke glemme. De var blant de beste, med initiativ. Kanskje bør vi også tenke slik om innvandrerne som kommer til oss, mennesker med initiativ. Vi har for lite empati og varme. Moren jobbet alltid, sa aldri noe stygt om andre mennesker. Faren var kristen, men slet med misunnelse når naboen fikk ny bil eller ny fryseboks. Foreldrene tok ut lysning 8. april 1940. Dagen før krigen brøt ut. De ble gifte den høsten. Først drev faren sportsbutikk og solgte importerte sykler som han satte sammen selv. Pris 275 kroner. Siden startet han strikkefabrikk. Etter en tid syntes faren at det var litt «kånete» med strikkefabrikk. Etter krigen startet han hos Felleskjøpet og bar sekker i 6-7 år. Så ble det Sven Andersens Møbelfabrikk i Hillevåg. Her var han i mange år, før han startet som skraphandler. En av grunnene til at han sluttet i møbelfabrikken, var at ledelsen sa opp alle ansatte like før jul hvert år og så ble de fleste tatt inn igjen over nyttår. Dermed slapp de å utbetale julegratiale. Det skapte store problem for arbeiderne i julen, ikke å vite om de fikk jobb etter jul. Etter det drev faren som skraphandler i 25 år. Han ble aldri rik, men de klarte seg. Hjemmet var åpent. Per Inge kunne alltid ta med kamerater hjem. Mor stekte lapper, vafler eller pannekaker og rød saft. Han hørte aldri at foreldrene kranglet eller så de aldri fulle. De var gift i 48 år. Da moren døde gav faren opp. Han orket ikke leve lenger og visnet vekk. Far spilte piano. Små enkle stykker og salmer fra «Zions harpe». Disse sangene måtte Per Inge og de andre i familien, være med og synge. I timesvis. Søsteren og moren hans hadde elendig sangstemme. Så dette var en lidelse. Når søsteren og moren gikk på kjøkken for å lage mat, kunnet far og sønn kose seg med sang alene. 8 Bruk tilbudene i bydelen!

Slåtthaug sykehjem har fått ny lege Dr. Marit Elisabeth Apeland Alfsvåg er født I Stavanger. Hun ble tilsatt ved Slåtthaug sykehjem i oktober 2014 og har allerede rukket å bli kjent med arbeidet der. Nordvesten fikk en hyggelig samtale med henne, og det var lett å forstå at hun har funnet seg godt til rette og trives. Hun gir ros til personalet. De er flinke til å aktivisere og hjelpe beboerne slik at de får en mer verdig tilværelse. Marit Apeland Alfsvåg tok eksamen artium ved St. Svithun gymnas i 1977. Senere ble det medisinstudier i Bergen der hun avla embedseksamen. Til Japan. Sammen med sin ektemann Knut Alfsvåg reiste hun til Japan som ung misjonær. De bosatte seg i Kobe og ble der i 11 år. Hun forteller at de opplevde det store jordskjelvet der i 1995. Det var i Japan hun ble interessert i geriatri, som er indremedisin for gamle og skrøpelige. Det japanske samfunnet var da preget av den store eldrebølgen som nå etterhvert også kommer i Norge. Dermed fikk hun god innsikt i denne problematikken. Hjemme i Norge igjen ble hun ansatt ved sjukehuset i Stavanger og var der i 16 år. Hun studerte videre og ble spesialist i geriatri og indremedisin. Marit Elisabeth Apeland Alfsvåg tar en titt i juleutgaven 2014 av Nordvesten Overlege og sykehjemslege. Nå er hun tilsatt som kommuneoverlege i 40 prosent stilling for alle de andre sykehjemslegene i Stavanger. De resterende 50 prosentene dekkes av stillingen ved Slåtthaug sykehjem. Respekt, Åpenhet og Kvalitet er viktige begreper for alle på Slåtthaug sykehjem. Marit Apeland Alfsvåg snakker med glede og innlevelse om dette. Mange sykdommer og mye medisiner. De fleste som bor på sykehjem har som regel høy alder, og veldig ofte medisineres de på grunn av flere kroniske sykdommer. Riktig medisinbruk er derfor meget viktig, og i samråd med de andre ansatte har legen en stor oppgave som krever full innsats. På ønskelisten. Slåtthaug har ikke egen fysioterapeut. Når denne yrkesgruppe trengs, må hjelp fås fra sentralt hold i Stavanger kommune. Det kunne nok noen ganger vært riktig å ha egen fysioterapeut tilgjengelig. Fysioterapeutene er viktige medarbeidere. Nordvesten takker og ønsker den nye legen til lykke i arbeidet. Tekst Sverre Tørresdal Foto Magne Nødland Per Inge lærte tidlig mange sanger utenat. Da han var 5 år gammel, kunne han omlag 25 salmer utenat. Han sprang rundt i gatene i nabolaget og sang salmer i vilden sky. De hadde ikke dusj og badekar hjemme. Han og faren gikk hver lørdag opp til Kampen. Der var det folkebad. Her traff de naboer og andre. Drøsen gikk godt. Moren var aldri med. «De trenger ikke bade» - ble han fortalt. Far lærte ham å skru av lyset når de gikk ut av et rom. Det gjør han enda. Når han skrur inn ei lyspære, gjør han det så grundig at de er umulige å skru ut igjen uten at de knekker. Alt skal gjøre skikkelig. Lærte det av faren. Spare på ting. Ta vare på plastposer, spikrer, skruer mm. Kan komme vell med. I 1949 kjøpte faren ei hyttetomt på Tanangersiden av Hafrsfjord. 1064 kroner med tinglysning og meglergebyr. De brukte 4-5 år på å sette opp hytten. Mange i familien og andre var med. Så kom faren over en gammel lagerbygning i Sandnes som delvis var brent ned. Den fikk han overta når han lovet å kjøre det som var ødelagt, på fyllingen. Vann måtte de hente i bekken ved hytten. Etter noen år fikk de brønn. Parafinlamper de første årene. Til slutt fikk de innlagt strøm. Hvert år var han 3 måneder i hytten. Da fikk han jobbe mye på gårdene rundt om. Tynnet gulerøtter. Sykt kjedelig. Plukket poteter. Der var han flink. Skjære blomkål, hodekål og få hoppe i høyet. Han lekte i en liten skog i nærheten. Lekte Robin Hood og Snikende Ullteppe. Barnslig, men kjekt. Han satte opp minkfeller, så katten til naboen døde raskt og effektivt. Faren sa alltid: «Kan du tenna på lyset?» Selv sier han: «Kan du skru på lyset?» Nå sier barna: «Kan du slå på lyset? Nå er det slik enkelte steder at når en kommer inn i et rom, tennes lyset automatisk. «Ka ska me sei då? Kan du gå på lyset?» Faren var en kløpper i hoderegning. Dersom du var flink i det, ble du også flink i forretningslivet. Derfor øvet Per Inge i matematikk fra han var 3 år gammel. Moren sin kakeboks var fylt med omlag 2000 knapper. Disse knappene ble tømt ut på spisebordet. Så ble de talt, lagt sammen, multiplisert og dividert. Når 2000 knapper ble for lite, ble de supplert med erter, fyrstikker og spikrer. Da han begynte på skolen 6 år gammel, kunne han alle gangetabellene opp til 40-gangen. Da ble skoletiden kjedelig. «På skolen er det bare idioter», kom han hjem og fortalte moren sin. Hver søndag etter Gudstjeneste gikk han tur sammen med faren langs kaiene helt til Badedamen. Så var det å gå hjem og spise middag. Turen var lagt opp for at faren skulle kunne treffe kjenninger og for at Per Inge skulle få øve matematikk. På kaiene var det stablet paller. Faren kunne spør: «Hvor mange sekker er det i bredden på den pallen?» «Jo, 7» «Hvor mange i høyden?» «Jo, 8» Hvor mange sekker i et legg?» «Jo, 7 X 8=56» «Hvor mange sekker i høyden?» «Jo, 12» Hvor mange sekker alt i alt?» «Jo, 56 X 12=672» «Helt riktig. Neste palle!» Slik gikk de time etter time. Faren skrøtte. Ensomme mennesker holder på med ensomme ting. Tryllekunst. Fem år på gutterommet med korttrening. Ble etter hvert ganske flink. Han har aldri sett vitsen med å spille fotball. Var også livredd for jenter i oppveksten. Derfor startet han med trylling. Reiste rundt og opptrådte. Jenter kom og ville ha autografen. Det bygde opp selvtilliten. På slutten av 70-tallet ble han redaktør av bladet «Magiens verden», fagbladet for tryllekunstnere i Scandinavia. Tekst: Holger Susort Pass på trafikken! 9

Lions Røde Fjær 2015 Dette er en innsamlingsaksjon som Lions Norges gjennomfører enkelte år. Første gangen var i 1966 og da gikk pengene til Beitostølen Helsesportssenter. Denne Røde Fjær aksjonen er den 7. i rekken. Innsamlingsaksjonen Lions Røde Fjær 2015 går til inntekt for Lions-programmet MITT VALG. Under mottoet Det er bedre å bygge barn enn å reparere voksne gjennomføres aksjonen 2.-8.februar 2015 over hele landet. Pengene som gis til Lions Røde Fjær 2015 skal brukes til å styrke MITT VALG. Kommuner over hele landet vil få muligheten til å ta i bruk programmet, flere tusen ansatte i barnehager og på skoler skal skoleres og flere titalls tusen barn og unge skal få muligheten til å delta. MITT VALG er et holdningsskapende og forebyggende undervisningsopplegg som bygger sosial kompetanse hos barn og unge. Programmet setter bar og unge i stan til å takle hverdagen gjennom fokus på kommunikasjon, selvtillit og sosiale ferdigheter som å bygge relasjoner, ta ansvar, se konsekvenser og ta hensyn. Programmet fokuserer spesielt på forebyggende arbeid i forhold til mobbing, rusmidler, vold og overgrep. MITT VALG er skreddersydd for barnehager, grunnskoler og videregående skoler, men kan også benyttes av andre som jobber med barn og unge som for eksempel fritidsklubber, idrettslag og trossamfunn. Programmet er utviklet av pedagoger og tilpasset Kunnskapsløftet og det er anbefalt av Utdanningdirektoratet. Hittil har 40 000 lærere gått på MITT VAKGkurset og over 600 000 barn og unge har deltatt i MITT VALG. Ingen tilsvarende tiltak kan vise til så høy aktivitet, og forskning, blant annet i regi av Utdanningdirektoratet, har dokumentert undervisningsprogrammets effekt. De tre Lionsklubbene i Madla, Lions Club Stavanger Gyda, Lions Club Stavanger Harald Hårfagre og Lions Club Stavanger Hafrsfjord, samarbeider om aksjonen og søndag den 8.februar blir det bøsseinnsamlig. Vår målsetting er å besøke alle husstander i Madlaområdet. Vi har vært så heldige å få hjelp av ca. 150 rekrutter fra Harald Haarfagre og det er vi veldig glade for. De har tidligere hjelpt oss og de gjør en fremragende jobb. De er høflige og pålitelige så vi får alltid svært gode tilbakemeldinger. Så ta godt imot bøssebærerne og ha pengene klar! Etterlysning! Er det noen som vet hva bussprisen var for barn, fra Kvernevik til Revheim skole i 1955? Ta kontakt med redaksjonen i Nordvesten om du har informasjon: post@nordvesten.net Sunde seniortreff ønsker flere pensjonister med «på laget» Vi har åpen kafè kl. 12.00 første mandagen i måneden på Sunde IL sitt klubbhus. For mer info, ta kontakt med Svein Kvæstad på mobil 920 84 636 10 Bruk tilbudene i bydelen!

Pianoskole Vi ønsker dere velkommen til et nytt og spennende år med piano. Undervisningen: Det gis undervisning en gang pr. uke, til og med 25 i våren og 51 i høsten. Musikkompaniet følger skoleruta. Undervisningstiden er 20 minutter. Pris: Betaling for vårsemester skjer i februar. Prisen er kr 198,- pr. undervisning. Familiemedlemmer: Det gis 10 % rabatt til familiemedlemmer. -Dyktige lærere med mer enn 12 års erfaring -Du trenger ikke å kunne noter / spille fra før -Ingen venteliste -For alle (store og små) Sted: Madla bydelshus Du er velkommen til å ta kontakt: 95828921 Pass på trafikken! 11

Den Internasjonale skolen på Madla 50 år i 2016 Skolen ble etablert i 1966 med navnet Stavanger American School. Mange bruker dette navnet fremdeles, men navnet ble tidlig forandret til den Internasjonale skolen i Stavanger (ISS). Skolen har i dag nærmere 700 elever fra 48 forskjellige land. 15 % fra Norge, 27% fra USA og 13 % fra Storbritannia for å nevne de landene som er sterkest representert. Heldagsskole Skolen består av både barnehage, barneskole, ungdomsskole og videregående skole. Elevene er i en alder fra 3 til 19 år. Vidergående skole avsluttes med IB Diploma, som er det internasjonale passet for å komme inn på universiteter i Norge og i utlandet. ISS har et høyt akademisk nivå og listen over universiteter der tidligere ISS elever går og har gått er imponerende. -Største forskjell fra en vanlig norsk skole, bortsett fra språket, er nok at det er en heldagsskole. Etter undervisningen kan elevene være med på en rekke aktiviteter innen idrett, musikk, drama, tre og metall arbeid, informasjonsteknologi m.m. Daglige måltid inntas i skolens kantine, som også er en viktig sosial arena der elevene lærer hverandre å kjenne.- Dette forteller Gareth Jones som er direktør ved ISS og som skal ta over som øverste leder fra neste skoleår. Pep-talk og ansvar for egen læring Gareth Jones forteller videre at lærere og elever har et bevisst forhold til læring. - Vi er opptatt av å skape forståelse hos elevene for hvordan de best lærer. Har de denne forståelsen, vil de også i større grad kunne ta ansvar for egen læring. Læring skal knyttes i størst mulig grad til det virkelige liv enten det gjelder fysikk, kjemi, historie eller andre fag. Videre har alle elevene fra de er 6 år sin egen ipad og vi ønsker å utvikle en læringskultur der ingen er redde for å gjøre feil. Garath Jones ny øverste leder ved ISS fra neste skoleår. Lærerne, ofte to i hver klasse, går rundt og veileder og gir tilbakemelding. -Lærerne motiverer og tilrettelegger for læring mer enn å drive med tradisjonell undervisning fra kateteret, -forteller Gareth Jones. -Vi har fortløpende evaluering av prestasjoner og læring. Dette er samtaler mellom lærerne og elevene samlet i hver klasse, noen ganger er også foreldrene med. Denne samtalen gir elevene innsikt i hva de må lære og samtalen gir lærerne et godt grunnlag for prioritering og tilbakemelding til den enkelte og gruppen,- forteller Gareth Jones videre. Læring, trivsel og samfunn Disse ordene beskriver ISS sine verdier. -Verdiene er vårt kompass når vi tar beslutninger og forteller oss hvordan vi skal behandle hverandre. Elevene skal ha det godt her, - sier Len Duevel. - De skal spise sunn og god mat, bli sett og få den støtte de trenger i sin utvikling både faglig og som mennesker. Trivsel og læring er to sider av samme sak, vi snakker om en god læringskultur. Videre skal elevene lære å kjenne samfunnet rundt seg her lokalt og få kunnskap om andre land og kulturer. Dette er viktig for å utvikle forståelse og toleranse for mangfold og kulturforskjeller vi møter i samfunnene rundt oss. Dermed blir læring, trivsel og samfunn tre ord som gir mening for oss her på ISS, -sier Len Duevel avslutningsvis. Arild Topdahl -Hver morgen før selve skoledagen starter, samles lærerne og elevene i hver klasse til en pep-talk. De hilser og deler med hverandre de forventningene de har til dagens aktiviteter og læring. Dette gir elever og lærere et felles grunnlag for hva som skal prioriteres og læres i løpet av dagen.- Læring mer enn undervisning Når vi går rundt på skolen ser vi elever som arbeider hver for seg eller i grupper med oppgaver innen de forskjellige fagene. Elever ved ISS arbeider i team. 12 Bruk tilbudene i bydelen!

Amerikanerne som ble nordmenn -Vi kom for å få jobb og blir på grunn av livskvalitet og trivsel.- sier Len Duevel i samtale med Nordvesten. Han er rektor på den Internasjonale skolen i Stavanger (ISS) og er gift med Linda Duevel som er øverste leder på ISS. De to har arbeidet ved ISS i tilsammen 82 år, og til sommeren blir de pensjonister. Nærhet til natur og friluftsliv Len forteller at de nylig har flyttet fra Stokka til Tananger. Der har vi flott utsikt over sjøen og vi nyter nærheten til naturen. Det er hus og hytte i ett. Her blir vi boende, vi føler hos hjemme i Stavanger området. Stavanger er en flerkulturell by og du trenger ikke være norsk for å føle deg hjemme her. -Nærhet til natur er viktig for meg. Jeg liker å ferdes i skog og mark både sommer og vinter. Som pensjonist vil jeg bruke tid som turleder i Stavanger Turistforening. Området rundt Taumevann og Storevann i Sirdalsheiene er et av flere områder jeg trives godt i. Europeisk familie bakgrunn Len Duevel har tysk far og finsk-svensk mor, mens mor til kona Linda kommer fra Liverpool. Linda og Len Duevel feirer 17 mai. -Jeg vokste opp på en gård i Royalton med 500 innbyggere på prærien i Minnesota. Linda er fra Kalamazoo i Michigan,- forteller Len. På veggen på kontoret til Len henger et bilde av et krigsfly fra andre verdenskrig av typen B-26 Maurader. Han forteller at faren av tysk hærkomst og i en alder av 22 år var mekaniker på dette flyet i kampene mot Nazi Tyskland. En ærefull historie må jeg si. Arbeidsglede og doktorgrad Mens de jobbet på ISS har både Linda og Len Duevel tatt hver sin doktorgrad fra det prestisjetunge Harvard universitetet. Så arbeidsglede og glød er noe som kjennetegner ekteparet Duevel. Selv om de takker for seg når skoleåret er slutt til sommeren, har de allerede mange planer for pensjonisttilværelsen. Foruten å dyrke friluftsliv skal de sammen reise rundt og drive frivillig arbeid. De skal lære fra seg hvordan en kan drive en god internasjonal skole. Avtaler er allerede inngått og flere reiser er planlagt. Så dette blir det livskvalitet av. Arild Topdahl Åpent hus ved ISS Onsdag 11. februar inviteres elever og foreldre fra Madla og Stavanger til Åpent hus med orientering om ISS, det internasjonale IB programmet og stipendordninger. IB-eksamen (diploma) gir adgang til universiteter over hele verden. Orienteringsmøtet er relevant for norske elever som enten skal starte på VG 1 eller VG2 i det norske skolesystemet i skoleåret 2015/16. For nærmere informasjon kan dere ta kontakt med Public Relation Officer Katharine Múdra ved ISS. Pass på trafikken! 13

Hilde Skranefjell på det nye kontoret i Madlakrossen. Nå kommer Hafrsfjord begravelsesbyrå «hjem igjen» til Madlakrossen 4 I janaur åpnet Hafrsfjord begravelsesbyra sine nye lokaler i Madlakrossen 4. Huset deler de med Madlaadvokatene, som eier huset, Rental in Stavanger og Combi frisør. Som navnet tilsier; Hafrsfjord begravelsesbyrå ble stiftet i Hafrsfjord og hadde tilhold her fra oppstarten i 1999 og frem til ca 2010, men da byrået hadde behov for nye lokaler, var disse å finne på Grødem. Daglig leder Hilde Skranefjell, forteller at selv om det har vært fine år på Randaberg har hun vært på utkikk etter lokaler i Hafrsfjord, og da hun fikk tips om lokaler midt i Madlakrossen slo hun til. Hilde Skranefjell har fått kommentarer på at de har vært savnet i Hafrsfjord og selv om de kommer til å beholde lokalene på Grødem, så er Skranefjell glad for å få tilhørighet i bydelen igjen. Selv om markedet hovedsakelig er Hafrsfjord/Stavanger, har de oppdrag i både Sola, Sandnes, Randaberg og Ryfylke. Begravelsesbyrået er ikke avgrenset av kommunegrenser. Med seg på flyttelasset har Skranefjell sine gode kollegaer, Grethe Dirdal, Karen Christoffersen og Mette Lise Høiland. De fire ansatte, to på heltid og to på deltid er alle kvinner. Selv om dette er en tilfeldighet forteller Hilde at de har fått veldig gode tilbakemeldinger på dette. Fra småbarnsmor til begravelseskonsulent/byråeier. Hilde Skranefjell grunnla byrået etter at hun fikk sitt tredje barn. Da valgte hun kontantstøtte, tok en vaskejobb på deltid og søkte permisjon fra jobben som fengselsbetjent. Dette gav henne tid og mulighet til å investere i det hun trengte for å starte begravelsesbyrå i underetasjen i huset i Hafrsfjord. Men hva får en småbarnsmor til å starte begravelsesbyrå? Tanken hadde modnet en stund, det hele startet da jeg jobbet som politikonstabel i Finnmark forteller hun, da opplevde jeg at en nabo mistet sin bror og at søsteren ikke turde å ringe begravelsesbyrået, i tillegg var familien så få, at de ikke var mange nok som kunne bære kisten, så det endt med at jeg var med og bar. Hilde Skranefjell forteller at dette var en opplevelse som gjorde inntrykk, og at hun etter dette begynte å hjelpe til i byrået. Men det skulle altså gå mange år før hun tok skrittet fullt ut. Nå kan hun skilte med å være det nest største begravelsesbyrået i Stavanger, med en økning på 11,5 % i fjor. 14 Bruk tilbudene i bydelen!

Ny logo vil også prege de nye lokalene. Ærverdige lokaler Nå gjenstår den siste finpussen i det som tidligere huset Grunnstad rederier. At det ligger gammel historie i veggene kommer tydelig til syne på døren inn til Hafrsfjord begravelsesbyrå. Den nydelige glassdøren med maritime dekorasjoner er fredet. Hafrsfjord begravelsesbyrå overtok lokalene i november og lokalene vil være klare i slutten av januar. De nye lokalene er lyse og luftige, det blir god plass til kontorer og Hilde og hennes kolleger har lagt stor vekt på å få til et godt konferanserom hvor de kan ta imot pårørende. Selv om det vanligste fortsatt er å komme hjem til de etterlatte, opplever Hilde at stadig flere synes det er fint å komme til dem. I de nye lokalene blir det også god plass til en steinutstilling. Fra og med januar har Hafrsfjord begravelsesbyrå nå fått til et samarbeid med Madlaadvokatene, for de pårørende som ønsker hjelp til å gjøre opp boet. De etterlatte skal eie begravelsen Hafrsfjord begravelsesbyrå bestreber seg så langt det går, på at de pårørende skal ha den samme personen å forholde seg til, fra den aller første kontakten og til gravmonumentet er kjøpt. Pårørende i sjokk og sorg skal slippe å forholde seg til flere personer, mener Hilde. Når pårørende tar kontakt med Hafrsfjord begravelses byrå, får de mobilnummeret til den bedemannen de har vært i kontakt med, slik at de alltid kan få tak i samme person, for små og store spørsmål. En annen ting som Hilde er opptatt av, er at det er de pårørende som eier begravelsen, de åpner for at familien skal kunne delta så mye de ønsker, om det er pynting i kirken, det å stelle den avdøde, eller om det er å stå i kirkedøren for å ta imot familie og venner. Hilde forteller også at jo mer tragisk eller dramatisk dødsfallet har vært, jo viktigere er det at familien deltar mest mulig, i hele prosessen. En viktig oppgave for oss begravelseskonsulenter, er å gi pårørende muligheten til å ta gode og bevisste valg, i en sorgprosess er det også viktig, at de pårørende få mulighet til å tenke over ulike valg de har. Det er ikke bare de pårørende som har valgmuligheter, går du inn på hjemmesiden til Hafrsfjord begravelsesbyrå, kan du laste ned skjemaet, min siste vilje. Her kan du føre opp alle ønsker for din egen begravelse. Hilde har opplevd at også forholdsvis unge mennesker ønsker å ha dette klart, til og med ned til hva som skal stå i dødsannonsen ja med unntak av datoene da, sier Hilde med et glimt i øye. Døden er en alvorlig sak. Visste du at: Begravelsesbyråer er trosnøytrale? - Det betyr at pårørende, kan velge kristen, humanetisk eller privat seremoni. Kristen seremoni, ledes av prest og skal inneholde den kristne liturgi. Stavanger krematorium, alle kirker/kapeller i byen kan benyttes til seremonien. Humanetisk seremoni, ledes av en taler, her er det ikke tillatt med kristen innhold, men diktlesning, cd og andre sangvalg, blir benyttet. Private seremonier, ledes av en i familien, eller annen bekjent. Her kan familien bestemme alt selv, f.eks salmer, annet sangvalg, cd spilling og diktlesning. Ved humanetisk og privat seremoni, kan Stavanger krematorium og alle kapellene i Stavanger benyttes. I Stavanger finnes det gravfelt for både muslimer og hinduister? - Dette ligget på Jåttå gravlund, i tillegg er det muslimsk gravfelt på Hinna gravlund. Du kan søke om å få lov til å spre asken din over åpent hav eller på åpent fjell? - Dette kan gjøres på to måter. Man kan søke Fylkesmannen mens man lever, eller pårørende kan søke for den avdøde. Fylkesmannen gir evt. godkjenning for stedet, askes skal spres på. Familien selv, gjennomfører selve askespredningen, og da er det ikke tillatt å føre opp avdødes navn på et gravmonument. På Hundvåg og Eiganes finnes en navnet minnelund? - Navnet minnelund, består av et fellesmonument, hvor navnet til avdøde, samt fødsels- og dødsdato blir satt opp. Kisten/ urnen blir satt ned i området rundt monumentet og hvis pårørende vil tenne lys/ sette ned blomster, gjøres dette under avdødes navn på monumentet. Det finnes et anonymt gravfelt? - Ja, på Tjensvoll og Eiganes gravlund. Da blir urnen/kisten satt ned, gravstedet blir ikke merket på noen som helst måte. Tekst og foto: Anita Støyva Hile Skranefjell gjør klar konferanserommet i de nye lokalene. Pass på trafikken! 15

Kongens fortjenestemedalje til Randi Wedvich En pris til sang- og musikklivets fremme 14. oktober skjedde det noe uventet på Madla bydelshus. Randi Wedvich var som vanlig på tirsdagskveldene opptatt med å instruere noen av sine sangere i Stavanger Operakor da hun plutselig ble kalt ut til kafeteriaen. Stor var hennes forskrekkelse da hun oppdaget flere fremmede mennesker der, bl. a. fylkesmann Magnhild Meltveit Kleppa, og at bordene var fint dekket. Overraskelsen ble ikke mindre etter at fylkesmannen hadde fremført sitt budskap. På vegne av kongen overleverte hun Kongens fortjenestemedalje til Randi Wedvich noe som kom totalt uventet på henne. Kongens fortjenestemedalje i sølv var en stor overraskelse for Randi Wedvich. Det var medlemmer av operakoret som hadde tatt initiativet til denne hyggelige overraskelsen. Søknaden ble varmt støttet av alle personer innenfor sang- og kulturliv som hadde kjennskap til hennes virke og store innsats for nettopp sangens og musikkens fremme innenfor vår region. Nordvesten avlegger et besøk i hennes hjem i Kvernevik hvor hun bor med sin mann Torgrim Titlestad. Vi får først oppklart at navnet hennes, Wedvich, stammer fra Nordfjord ikke fra Polen som noen trodde, og at slekten er godt forankret i norsk jord. Allerede som åtteåring begynte hun med pianospill. Etter hvert ble det også mye sang. Som tenåring reiste hun rundt med et band hvor den to år eldre broren var leder og vokalist. Etter hvert kom hun selv til både å spille og synge såkalte slaegere. Hangen til å spille og synge var nok medfødt. Familien hennes hadde en lang tradisjon bak seg når det gjaldt nettopp denne formen for kunstutøvelse. Faren hadde sunget med Olavsguttene da han var ung. Han elsket sang og spesielt opera, noe som i høy grad skulle bli overført til datteren Randi. Vår hedersvinner har som nevnt en lang fartstid innenfor sang og musikk. Her kan nevnes barnekor, kirkekor og musikkorps. Som syttenåring ble hun av den kjente organisten Sigmund Skage oppfordret til å studere sang ved Musikkonservatoriet i Bergen hvor hun ganske snart ble solistelev under sangpedagog Jenny Jahren. Den første sanglæreren hennes var imidlertid Tormod Skage som hun hadde i niende klasse på ungdomsskolen. Den første operarollen hennes var ved skoleavslutningen i niende klasse der hun hadde en solistrolle i det norske syngespillet Utenfor klosterets port. Randi tenker med glede og litt vemod tilbake på den tiden da det var vanlig å begynne hver undervisningstime med en sang. I dag kan det muligens forekomme en sang i sangtimen, men det er på ingen måte sikkert. Sangen er nå trengt ut av det norske klasserommet. O mio babbino caro av Puccini og en sang av Grieg var de to oppgitte sangene hun skulle fremføre på opptaksprøven ved konservatoriet. En mengde håpefulle ungdommer var samlet for å prestere noe som ville slippe dem gjennom det trange nåløyet. Bare en liten prosent av de fremmøtte lyktes, og vår Randi var en av de få. Vel innenfor konservatoriets murer ble hun headhuntet til solistkoret i Bergen og hadde mange opptredener i Mariakirken. Også i Harmonien sitt kor ble det mange år. Ved siden av sang ble det også musikkorps. Hun var faktisk den første jente i Fana musikkorps der hun spilte i 12 år. I disse årene lærte hun en god del om instruksjon og dirigering, noe hun har fått god bruk for siden. Da hun sammen med mannen flyttet til Stavanger i begynnelsen på 1980-tallet, ble hun oppmerksom på en annonse i avisen. Sandnes ville 16 Bruk tilbudene i bydelen!

Stavanger operakor under en konsert i St. Petri kirke 29.11.2014. Foto: Magnus Winter. sammen med Den Norske Opera, oppføre Den Glade Enke som en markering av byens 125 års jubileum. På den tiden var det intet operakor i Sandnes og derfor søkte byen etter sangere som kunne utgjøre et prosjektkor. Til tross for at familiens gutter var små på denne tiden, var de svært positive til at moren skulle vie seg til sangen igjen. Operaen fra Oslo kom våren 1985 og det ble ny prøvesynging, noe som førte til en viss avskalling fra koret, men Randi ble med videre. Det ble en fantastisk tid sammen med Den Norske Opera som brakte flere konteinere med utstyr med seg. Etter suksessen med Den Glade Enke skulle koret egentlig løses opp, men kormedlemmene følte at de var kommet så godt i gang at de ville fortsette videre. Blant annet ble Spelemann på taket og Oklahom nå satt opp. Det oppstod en form for konkurranse mellom Stavanger, Sandnes og Sola om hvem som skulle huse nye operaoppsetninger. Sola vant kappløpet da de kunne presentere sitt nye flotte kulturhus. En av betingelsene Sandnes operakor fikk for å skifte arena til Sola var at koret måtte skifte navn til Sør Rogaland Operakor. I 1993 syntes Randi at Stavanger burde ha sitt eget kor, og hun startet derfor Stavanger Operakor. Først holdt koret til i Bjerksted, men lokalene der ble snart for små og nytt lokale ble Tjensvoll bydelshus hvor koret var til ut 2002. Siden 2003 har koret holdt til i Madla bydelshus, noe det trives godt med. Den kjente oppsettingen Rygekongen ble fremført i Sola Kulturhus i 2003. Dette var et svært løft gjort av Stavanger Operakor og et rekke ildsjeler. Alle solistene og sangere var fra Stavanger Operakor, når unntas en sanger fra Sandnes og instruktøren Kenneth Tilsson. Det skulle gå tre år før stykket igjen ble ført opp i full oppsetning i Møllebukta under Hafrsfjordspillene 2005 2006, regissert av Arnulf Haga som i en årrekke har hatt ansvaret for regien på Olavsspelet på Stiklestad. Teksten til Rygekongen ble forfattet av Randi som hadde med seg Anne Margrethe Olsson som medskribent. Stykket baserer seg på Snorres beretning om forholdet mellom Olav Tryggvason, Erling Skjalgsson og kongens datter Astrid. Heldigvis hadde hun solid fagkunnskap i hjemmet. Hennes mann, Torgrim Titlestad, er en av våre fremste middelalderhistorikere. Mange av korets medlemmer vil gjerne ha solistroller, noe som er heller vanskelig da mesteparten må være korister. For de som satser på en solokarriere er det mulig å få ekstratimer med Randi slik at de kan perfeksjonere seg. Gjennom et samarbeid med Kulturskolen har også barn kommet med i koret som aspiranter. De synes det er veldig kjekt å få opptre sammen med de voksne på konserter og forestillinger. Mange av disse unge har gått videre på sangens vei og har studert emnet i hovedstaden. Intet gleder henne mer enn å se at gamle elever lykkes både nasjonalt og internasjonalt. Å drifte et operakor er en svær operasjon. Selve sangøvingen er bare begynnelsen. Det ligger i sakens natur at et operakor skal gi forestillinger, både operaer og operetter. For å få dette til trengs det en mengde utstyr, først og fremst kostymer. Pengene, både hos myndigheter og private sponsorer, sitter mer fast i dag enn de gjorde tidligere. Dette har ført til at alt som koster noe, må gjøres som dugnadsarbeid blant korets medlemmer. Å leie inn solister til spesielle roller er omtrent umulig når pengesekken er så slunken. Det er Randi selv som er krumtappen i dette arbeidet, fra manus og instruksjon til sying av kostymer og dirigering av koret. Mot slutten av vår samtale kommer Randi Wedvich inn på aktuelle ønsker for koret. Først og fremst ønsker hun seg flere kormedlemmer. Tallet har variert en del, fra noen og tjue og opp til 45. I dag er det om lag tretti medlemmer, men ønsket er å få flere til å bli korsangere. Spesielt skorter det på mannsstemmer, men ellers er alle som har interesse for sang hjertelig velkommen. Nordvesten kan bare gratulere med den meget fortjente utmerkelsen og ønske lykke til med det videre arbeidet. Tekst og foto: John A. Aasland Pass på trafikken! 17

SOLHEIM BEDEHUS Kvernevik NLM Traneveien 16B Søn 1. feb kl. 11.00 Misjonsmøte v/ Tanzaniamisjonær Else Marie Voll Søn 8. feb kl. 11.00 Regionleder Ernst Jan Halsne Ons 11. feb kl. 19.30 KMM Herdis Heimdal Søn 15. feb kl. 11.00 Bjørn Storm Johansen Tirs 17. feb kl. 10.30 Tale v/ Hans Edvard Bø Bevertning og utlodning Søn 22. feb kl. 17.00 Hans Kristoffer Goa Bevertning VELKOMMEN! www.solheimbedehus.no Madla Sanitetsforening Program-medlemsmøter for Madla Sanitetsforening våren 2015 kl. 1830 i Speiderhuset Godt Nyttår og takk til alle som har bidratt i året som gikk. Onsdag 28. januar: Foredrag av Elisabeth Skadberg, om gode veivisere i livet mitt. Onsdag 25. februar: Årsmøte. Regnskap, årsberetning og valg. Fylkerleder kommer. Onsdag 25. mars: Fortelling og sang fra Ajax av Øyvind Watland. Onsdag 29. april: Mannekengoppvisning på SLÅTTHAUG SYKEHJEM kl. 18.30 Onsdag 27. mai: Sommertur til Bedehusland Finnøy. Åresalg og enkel bevertning på alle møtene. Gamle og nye medlemmer hjertelig velkommen. Vårt grasrotnr.: 971339853 SUNDE BEDEHUS Sundeveien 29 Tor 29. jan. Kl. 19.30 Møte v/den indre Sjømannsmisjon Tale av Einar Sunde. Kollekt. Tir 03. feb Kl. 10.30 Formiddagstreff. Utlodning Olav og Gunvor Kjetilstad taler og synger Tor 12. feb Kl. 19.30 Årsmøte Tor 26. feb Kl. 19.30 Møte. IMF kretssekretær Torgeir Lauvås taler og synger. Kollekt Sunde Bedehus drives av Sunde Bedehusforening og bygger på evangelisk-luthersk grunn. Du er velkommen til å finne din plass i dette fellesskapet! Sunde Bedehusforening v/ Torbjørn W. Mobil: 41554773 Ansv. for utleie: Nordis F. Mobil: 99091677 KVERNEVIK SANITETSFORENING ønsker alle et godt nytt år! Vi starter året med å lage fastelavnsris. Salget starter i uke 7, vi kommer på «dørene» og dere vil også møte oss på butikkene. Vi håper dere vil støtte oss med å kjøpe denne «vårbuketten». Overskuddet fra salget til Kvernevik sanitetsforening går i år til NKS Veiledningssenter (Sandnes) for pårørende til rusavhengige og fengsels-innsatte. Basaren vår er 25. mars kl. 18.00 i Sunde/ Kvernevik bydelshus. Se plakat i butikkene. Møter våren 2014 i Sunde/ Kvernevik bydelshus Vi takker alle for støtten i 2014 og ønsker nye medlemmer velkommen. Ta gjerne kontakt hvis du ønsker å bidra med noe i bydelen din. Leder: Olaug Svendsen, 988 86 191 Grasrotnr. 971339853 9. februar - Årsmøte 9. mars - Møte 25. mars - Basar 13. april - Møte 11. mai - Møte 18 Bruk tilbudene i bydelen!

KELTISK KVELDSBØNN SØNDAG 1.MARS KL. 20.00 Madlamark menighet Søndag25.januar kl 11.00 Sørensen. Dåp. Nattverd. Søndagsskole Søndag 1.februar kl11.00 Karnevalsgudstjeneste Syvertsen. Årsvoll. Barnehagen. Småbarnssang. Søndagsskolen. Kode B. Kom med eller uten kostyme Gjennom solosanger, instrumentalmusikk og fellessang - vevet sammen med keltiske bønner og lystenning, vil vi gjøre et forsøk på å gjenskape stillheten og meditasjonen som man kjenner fra tidevannsøya Lindisfarne «The Holy Island». Musikk og sang til påfyll og indre ro. Telluskoret medvirker sammen med solistene Malin Bakken og Julian Osorio, fl øytist Elisabeth Barstad og andre musikere. Tirsdag 3.februar kl 08.30 Morgenmesse med nattverd. Søndag 8.februar kl 11.00 Syvertsen. Dåp. Søndagsskole. Søndag 15.februar. Fellesgudstjeneste i Revheim kirke. Søndag 22.februar kl 11.00 Sørensen. Dåp. Nattverd. Søndag 1.mars kl 11.00 Syvertsen. Dåp. Helt førsteklasses. Tur etter gudstjenesten Samlinger for førsteklassinger i februar Mer info og påmelding www.imarka.no Søndag 8.mars kl 11.00 Syvertsen. Årets VÅRSLEPP i Madlamark kirke blir 21.mars kl 19.30 VELKOMMEN TIL KIRKEMIDDAG 6. januar - 3. februar 3. mars - 7. april Menyen blir enkel men god og serveres fra klokken 16.30 til 17.30. NY PRIS: kr. 75,- for voksen, kr. 35,- for barn og kr. 150,- for familier Du kommer vel? BIBELTIMER TORSDAG 5.februar og 12.februar kl 18.00 ved Stig F. Syvertsen. tema: Diakoni: menighet, nærmiljø og misjon. 4. Februar: «Maten er ikke gitt før den er spist». v/helge Bergslien fra Måltidets Hus. Selma Ramstrøm: Nytt aktivitetssenter på Sunde. Andakt. 18. Februar: Ola Skuterud: «Naturskapte og menneskeskapte katastrofer». Kristoff er Tran: Katastrofens ofre. Andakt. 4. Mars: Oddrun Dehli: Vita Veritas. «Skriv din historie.» Sigrun Gilje: Min mors bok. Andakt. De andre onsdagene er det VAFFELTREFF kl 11.00 Bilder fra en tidligere karnevalsgudstjeneste DØPTE Johanne Haaland Kjølås Ida Tamia Sisa Ånonsen Benjamin Fossan Ingrid Sandberg Trondsen Halvard Rasmussen Hidle DØDE Harald Vabø Alf Jensen Skaten Ruth Sørbø Inge Kleppa Thor Arne Håland Åse Sørbø Ingy Bertea Høie Madlamarkveien 135 / PB 201, 4001 Stavanger / tlf.: 51 59 93 50-59 madlamark.menighet@stavanger.kommune.no / www.imarka.no Bankktonr: 33201.22.28677 Pass på trafikken! 19 B

Hafrsfjord menighet Menighetskontor Postadresse: Postboks 201 4001 Stavanger Besøksadresse: Revheimsveien 159 Tlf.: 51 84 04 00 E-post:hafrsfjord.menighet@stavanger. kommune.no Kontortid ved servicetorget: Mandag til fredag kl. 07.40 til 16.00. Menighetskontoret er åpent etter avtale og når staben ellers er til stede. Ansatte i Hafrsfjord menighet: Sogneprest: Audun Erdal Daglig leder: Ragna Åreskjold Kantor: Vit Kolos BU sekretær: Marit Stensrød Kontorfullmektig: Kristin Ascard Kateket: Grete Stuen Vestøl Menighetspedagog: Solveig Alette S.Skeie Kirketjener: Knut Amdal Vaktmester: Astrid Pedersen Menighetsrådsleder: Sigrun Melling Menighetens sider i Nordvesten: Åsmund Johansen. Gudstjenester i Revheim kirke Søndag 25. januar kl. 11.00 Gudstjeneste i Revheim kirke. Trond Hardeng. Dåp. Nattverd. Offer til Misjonshøgskolen. Søndagsskole Søndag 1. februar kl. 11.00 Gudstjeneste i Revheim kirke. Audun Erdal. Dåp. Nattverd. Offer til Bibelselskapet. Søndagsskole Søndag 8. februar kl. 11.00 Sprell Levende gudstjeneste i Hafrsfjordsenteret. Grete Stuen Vestøl og Audun Erdal. Dåp. Barnas misjonsdag. Offer til misjonsprosjektet sykehuset i Okaldhunga i Nepal. Søndag 15. februar kl. 11.00 Gudstjeneste i Revheim kirke. Audun Erdal. Offer til menighetens Barne- og Ungdomsarbeid. Nattverd Søndag 22. februar kl. 11.00 Felles gudstjeneste i Sunde/Madlamark kirker Søndag 1. mars kl. 11.00 Gudstjeneste i Revheim kirke. Audun Erdal. Nattverd. Dåp. Offer til menighetsarbeidet. Søndagsskole. Kl. 18.00. Ungdomsgudstjeneste. Grete Stuen Vestøl Salmekvelder Salmekveldene hos oss er litt spesielle og tilbyr alle som kommer egentlig to typer opplevelser. Det kunne være kalt ønskekveld fordi det er publikumet som selv velger hvilke salmer som skal synges. En salmerunde består vanligvis av tre salmer. Etter fellessang spiller Vit et klassisk eller romantisk solo konsertstykke enten på piano eller orgel. Gjestene kan høre på musikk av de store komponistene som Bach, Händel, Mozart, Beethoven, Chopin, Liszt, Rachmaninov, Grieg, Granados, Gigout, Fletcher inkludert Vit sine egne komposisjoner. Døpte 23.11.14 Alma Bilstad 30.11.14 Mathea Borsheim 07.12.14 Isabelle Svendsen 14.12.14 Maria Solbraa Hebnes Andreas Pardo 18.01.15 Matheo Jacobsen Døde 24.11.14 Isabell Kibsgaard-Vatn, f. 24.11.14 06.12.14 Kurt Otto Olsen Lie, f. 1924 16.12.14 Agnes Fuglestad, f. 1911 31.12.14 Olga Johnsen, f. 1927 08.01.15 Erna Nøkling, f. 1922 11.01.15 Rune Gjesteland, f. 1959 Noen ganger har andre musikalske kolleger tatt imot invitasjonen og beriker salmekvelden med sin musikk, vanligvis da med akkompagnering av Vit. Sanggruppen Chillis synger regelmessig, og også Madlamark menighets mannskor har bidradd og tok imot invitasjon på nytt i februar 2015. Salmekveld Våren 2015: 28. januar 18. februar (Madlamark menighets mannskor deltar) 25. mars 29. april 27. mai Hjertelig Velkommen!! Hafrsfjord menighet møtested mellom Gud og mennesker 20 Bruk tilbudene i Hafrsfjord menighet