Nedre Aasberg - del av eiendommen Gnr. 96/1 i Hol kommune Vann- og avløpsplan Oppdragsgiver: Ingrid Aasberg Formell oppdragstittel: Nedre Aasberg januar 2016 Prosjektansvarlig hos o.giver: Øystein Landsgård Prosj.ansv.hos Anleggsplan AS: Odd-Eldar Tveiten Saksbehandler hos Anl.plan AS: Kontrollør hos Anleggsplan AS: 91 36 36 21, oddeldar@online.no Nøkkelord (søkeord): Søknad, utslippstillatelse, infiltrasjon, avløpsvann Signaturer: (Saksbehandler) (Utført kontroll) (Prosjektansvarlig) Anleggsplan AS, Numedalstunet, 3628 Veggli
Nedre Aasberg hytteområde vedlagt reguleringsplan Innhold Side 1 tilhørende reguleringsplan Nedre Aasberg... 3 Opplysninger, konklusjon, rensemetode, resipient Forventet renseeffekt, overordnet plan, vannforsyning, kart 2 Dimensjonerende vannmengde... 9 3 Grunnforhold og grunnundersøkelser... 9 Geologiske løsmassekart, vurderinger 4 Vurdering av infiltrasjonsmuligheter... 11 4.1 Hydraulisk kapasitet... 11 4.2 Infiltrasjonskapasitet for avløpsvann... 11 4.3 Filterflate... 11 4.4 Vurdering av renseeffekt... 11 4.5 Opparbeidelse og klargjøring av jordfilter... 11 4.6 Vannforsyning... 12 5 Forurensningsregnskap... 12 6 Anbefaling... 13 7 Infiltrasjonsanleggenes oppbygning... 14 Prinsippskise infiltrasjonsanlegg... 15 Side 2 av 15
1 tilhørende reguleringsplan Nedre Aasberg På vegne av Ingrid Aasberg har undertegnede utarbeidet som en del av reguleringsplan tilhørende eiendommene 96/1 i Hol kommune. Ansvarlig for : Anleggsplan AS Numedalstunet 3628 Veggli Kontaktperson: Odd-Eldar Tveiten På vegne av Ingrid Aasberg Nedre Aasberg, 3580 Geilo Beliggenhet Reguleringsplanen omfatter del av Nedre Aasberg Hol kommune. Omfang Området er et gammelt hytteområde hvor det er eldre bebyggelse, og det er foretatt fortettinger og standardheving med vann og avløp. Den nye reguleringsplanen omfatter høgstandard med framføring av strøm, veg, vann og avløp. Egne utslippssøknader vil bli utarbeidet på bakgrunn av en. Rensemetode Avløpsvannet skal etter slamavskilling infiltreres og renses i stedlige løsmasser, som består av morene. Jordfiltrene skal bygges som grunt lukket infiltrasjonsanlegg, med tilføring av 1 meter lag med filtersand for ekstra binding. Det er også beregnet å tilføre aurhellemasse, fordelingslag og evt. filterlag i den grad dette er nødvendig. Resipient Etter filtrering gjennom løsmassene vil renset avløpsvann nå grunnvannet i morenemassene vil være primærresipienten, Numedalslågen vil være sekundærresipienter. Side 3 av 15
Forventet renseeffekt Det forventes svært god renseeffekt for fosfor (> 98 %), organisk stoff (80-90 %) og bakterier og smittestoffer (tilnærmet 100 %), før vannet når myrene nedstrøms. Tilbakeholdelsen av nitrogen forventes i størrelsesorden > 25 %. Overordnet plan en er utarbeidet på bakgrunn av tilhørende reguleringsplan. Anleggene vil bli søkt bygd i henhold til de grunnundersøkelser og vurderinger som legges til grunn. Dersom ikke infiltrasjonsløsning viser seg mulig vil det bli søkt om typegodkjent min irenseanlegg. Vannforsyning Hyttene skal forsynes med drikkevann fra grunnvannsbrønner boret ned i fjell, som suppleres ved behov. I en er det foreslått 2 borepunkter. Tidsplan Det er ikke konkretisert tidsplan enda. Prosjektering og byggeledelse Anleggsplan AS vil ha ansvar for prosjektering av avløpsrenseanlegget, samt være ansvarlig søker ihht Plan- og bygningsloven. Ansvarlig utførende Godkjent entreprenør er ikke fastsatt enda. Driftsansvarlig / Framtidig eierskap Driftsanvarlig vil avklares i forbindelse med utslippssøknaden. Det forutsettes privat eierskap, og vil i forbindelse med utarbeidelse av utslippssøknaden bli søkt om tillatelse etter 2 i Lov om kommunale vass og avløpsanlegg. Eksisterende hytter innenfor regulert område Det østre del av området er regulert fra tidligere, og VA løsningene for dette feltet er ikke koplet sammen med den nye delen av planen. Det forutsettes at det må søkes om utvidelse av anleggene dersom godkjent bygningsvolum endres. Området er likevel vurdert sammen for å sikre en god total løsning. Side 4 av 15
Reguleringsplan Brønn 1 Brønn 2 Felles avløpsrenseanlegg Side 5 av 15
SL1 Prinsippforslag VA teknisk løsning P1 Felles avløpsanlegg for tomtene 1-14 P1 = Pumpekum for støtbelastning SL 1 = Slamavskiller for felt C Infiltrasjonsanlegg med oppbygd filterflate Grøfter for vann og avløp Alternativ løsning dersom ikke infiltrasjon er mulig er typegodkjent minirenseanlegg med etterpolering. Side 6 av 15
Ny brønn Ny brønn Side 7 av 15
P1 SL1 P1 = Pumpekum for støtbelastning SL1 = Slamavskiller for hyttene 1-14 Infiltrasjonsanlegg med oppbygd filterflate Side 8 av 15
2 Dimensjonerende vannmengde Vannforbruket i et hyttefelt vil være svært varierende over året. Renseanleggene må imidlertid dimensjoneres for maksimal toppbelastning, som sannsynligvis vil være i påskeuken. VA Miljøblad nr.48 og 59 benyttes til dimensjoneringen. Hytter er i tabell 2 oppført med 500 liter vannmengde /døgn. Ved høg standard dimensjoneres det som bolighus, dvs 1000 liter/døgn/hytte. Filterflaten dimensjoneres for periodisk belastning. Det er viktig at taknedløp, drensvann, overflatevann eller grunnvann ikke tilføres ledningsnett eller renseanlegg. Ledningsnett, kummer og tanker skal tetthetsprøves etter legging, noe som også bør gjentas dersom det foreligger mistanke om lekkasjer på nettet. Inntrengning av større fremmedvannmengder kan være kritisk for et infiltrasjonsanlegg, og medføre redusert renseeffekt, slamflukt fra slamavskiller og dermed redusert levetid på jordfilteret. Lekkasjer vil kunne forurense grunnvannet. 3 Grunnforhold og grunnundersøkelser Vurderingen er foretatt ut fra løsmasse registeret, og må suppleres med nøyere grunnundersøkelser da utlsippssøknaden skal utarbeides. Ut fra NGU sitt kart ligger det til rette for å kunne bygge et naturbasert renseanlegg med slamavskilling og infiltrasjon. Strømningsretning for infiltrert avløpsvann blir i vestlig retning ned lia i retning mot et tykkere løsmasselag. Anlegget forutsettes tilført filtersand for å oppnå nødvendig renseeffekt og oppholdstid. Side 9 av 15
Kartutsnitt NGU løsmassedatabase: Lyse grønt er tynn morene Grønt er tykk morene Side 10 av 15
4 Vurdering av infiltrasjonsmuligheter 4.1 Hydraulisk kapasitet Stedlige løsmasser vurderes å ha god kapasitet til å motta og transportere sporadisk tilførte vannmengder. For å kunne takle sammenhengende tilførsel av avløpsvann i toppsesonger er det behov for å løsne opp massene noe. Det er også behov for å supplere med filtersand nedstrøms jordfilteret, for å oppnå tilfredsstillende oppholdstid før vannet når elva. For ikke å overskride løsmassenes hydrauliske kapasitet er jordfiltrene planlagt bygget så langt som mulig praktisk lange og smale. 4.2 Infiltrasjonskapasitet for avløpsvann Ved dimensjonering av jordfilteret må det tas hensyn til både hydraulisk kapasitet og filtersanda som legges inn i anlegget. Ved kontinuerlig drift hele året kan filtersand klasse A normalt belastes med 20 l/ m 2 og døgn, og 40 l ved halvårlig drift. Infiltrasjonsanlegg tilknyttet hyttefelt vil motta variable vannmengder gjennom hele året. 4.3 Filterflate Filterflaten beregnes etter VA Miljøblad 59 og halveres etter denne ut fra at anlegget blir periodisk belastet. 4.4 Vurdering av renseeffekt Stedlige løsmasser vurderes å ha svært god renseeffekt for fosfor, organisk stoff og smittestoffer. Aurhelle med høyt jerninnhold og finstoffholdig morene gir svært høy bindingskapasitet for fosfor, slik at forventet renseeffekt vil være mer enn 98 %. Umettet sone på 1-4 m vil medføre god nedbrytning av organisk stoff, forventet mer enn 80-90 %. Forventet strømningshastighet i stedlige løsmasser er i størrelsesorden 0,5 1 m/døgn. For å sikre lang nok oppholdstid prosjekteres det et lag med filtersand på 25-30 cm, samt at det vurderes et lag med løsleca for binding av fosfor. Ut fra dette kan det forventes tilnærmet 100 % tilbakeholdelse av smittestoffer. 4.5 Opparbeidelse og klargjøring av jordfilter For å kunne benyttes til infiltrasjon av de aktuelle avløpsvannmengder er det behov for en bearbeiding av løsmassene. Det er behov for å bygge opp et jordfilter som har tilstrekkelig hydraulisk kapasitet til å motta og transportere bort avløpsvannet, og i tillegg sikrer en god renseeffekt. Bearbeidingen vil omfatte følgende arbeider på og nær jordfilterets arealer: Fjerne trær og røtter, samt moselag/undervegetasjon. Side 11 av 15
Løse opp aurhellelag og underliggende morene, samt å fjerne evt. blokk og stein. Oppbygging av jordfilter med filtersand, lecalag og fordelingslag. Legging av rør, isolasjon og tilbakeføring av løsmasser. Drenere området oppstrøms jordfiltrene. 4.6 Vannforsyning Vannforsyning til planlagt hyttefelt er tenkt basert på grunnvann fra fjell, og brønnlokaliseringer er plassert på VA kart. Brønner og infiltrasjonsanlegg planlegges lokalisert i god avstand fra hverandre i forhold til avrenning og påvirkning. Dette gjelder også allerede etablerte anlegg. Brønnene foreslås prøvetatt regelmessig, for å dokumentere vannkvalitet samt for å kontrollere evt. påvirkning fra ledningsnett, infiltrasjons anlegg med tilhørende anleggskomponenter. 5 Forurensningsregnskap Det meste av nærings- og forurensningstoffene i avløpsvannet tilføres fra vannklosettet, dvs. i størrelsesorden 60 80 % fosfor, 50 60 % organisk stoff, og 90 % nitrogen. Hva angår bakterier og smittestoffer er det klart mest i avløpsvann hvor klosett er tilknyttet, men likevel overraskende mye også i gråvann. Ved å benytte separate klosettløsninger (biodo el.) fjernes brorparten av nærings- og forurensningsstoffene, samt at man i tillegg oppnår et renseanlegg (jordfilter) med lengre levetid. I forutsetningene er det beregnet at vannklosett skal benyttes. For å oppnå en riktig bakterieflora i jordfilteret, samt opprettholde en viss næringstilførsel, er det en fordel at en del hytter (alle på dette feltet) har vannklosett tilknyttet infiltrasjonsanlegget. Årlig forurensningsproduksjon fra 14 hytter, samt forventet renseeffekt, er beregnet utfra følgende forutsetninger: Data fra Håndbok i innsamling av data om forurensningstilførsler til vassdrag, utarbeidet av NIVA og Jordforsk. Privathytte for inntil 6 personer, med vannklosett, med brukstid på inntil 90 døgn/år, er omregnet til en årlig forurensningsproduksjon tilsvarende 1,5 pe. 14 privathytter med vannklosett og brukstid 90 bruksdøgn tilsvarer etter dette 21pe på årsbasis Side 12 av 15
Fosfor: Produksjon: 21 pe x 365 døgn x 1,6 g/p = 12,2 kg/år Til resipient: (forutsatt 98 % rensing) = 0,24 kg/år Organisk stoff: Produksjon: 21 pe x 365 døgn x 46 g/bof7 = 352,6 kg/år Til resipient: (85 % rensing) = 52,9 kg/år Nitrogen: Produksjon: 21 pe x 365 døgn x 12 g/n = 92,0 kg/år Til resipient: (25 % rensing) = 69,0 kg/år De beregnede mengdene gjelder de nye hyttene, og kommer i tillegg til de allerede godkjente og eksisterende på østre del av reguleringsplanen. Kommentarer Jordfiltre av denne typen har som tidligere omtalt en svært god renseevne for fosfor, organisk stoff, smittestoffer. Stedlige morenemasser vil ha god fosforbindingsevne også på lang sikt (>15-20 år). Erfaringsmessig vil renseeffekten for nitrogen i grunne infiltrasjonsanlegg være i størrelsesorden 75 % de første to driftsår (kontinuerlig drift), for deretter gradvis bli redusert ned til 25 %. Nitrogenet vil hovedsakelig foreligge i anaerob form i slamavskiller (ammonium), men vil raskt bli oksydert til nitrat i jordfilteret. Nitrogenet vil derfor ikke være til skade for plante- eller dyrelivet i bekkene. Forurensningsregnskapet viser en maksimal teoretisk tilførsel pr. år. Normalt ligger gjennomsnittlig antall bruksdøgn for høystandard hytter fra 50 75 bruksdøgn/år. Gjennomsnittlig antall personer pr. hytte vil trolig være nærmere 3-4 enn 6. Den reelle forurensningsproduksjonen forventes derfor å ligge godt under den teoretiske. 6 Anbefaling På bakgrunn av utførte undersøkelser og vurderinger anbefaler Anleggsplan AS at stedlige løsmasser benyttes som rensemedium og resipient for infiltrasjon av avløpsvann. Infiltrasjonsanleggene anbefales bygget som lukkete jordhauginfiltrasjonsanlegg, nærmere detaljer vil komme fram i egne utslippssøknader. Det må tas hensyn til mulig inntrening av fremmedvann på ledningsnettet ved dimensjonering av jordfiltrene. Side 13 av 15
7 Infiltrasjonsanleggenes oppbygning Infiltrasjonsanleggene vil bestå av følgende hovedenheter: Internt ledningsnett Slamavskiller Pumpestasjon / støtbelaster m/overløp med egen infiltrasjonsgrøft. Infiltrasjonsanlegg Etter at selve flaten er klargjort tilføres et 70-100 cm tykt filtersandlag (0 8 m.m.) for å forbedre oppholdstiden på avløpsvannet. NB! Lite 0-stoff, mindre enn 2%. Det legges finsand opp langs bassengveggene. Fordelingslag 25 cm tykt 10 20 m.m. støvfri vasket pukk. Det monteres 2 stk. peilerør i hver filterflate som settes ned til fordelingslaget. Hver filterenhet skal tilknyttes støtbelaster via en pumpeledning til en 110/160 m.m. manifold. Manifolden skal ha en lengder og utganger i forhold til dimensjonering, sprederør skal ha tett endestykke. Boring ihht. boretabell for hver meter. Før overdekning legges det fiberduk. Overvåkningsenheter For driftsovervåkning er det behov for alarm tilknyttet pumpestasjon, registrering av tilførte avløpsvannmengder og vannkvalitet, samt peilebrønner for dokumentasjon av vannoppstuvning i filteret og renseeffekt. Det skal utarbeides driftsinstruks og driftsjournal for renseanleggene. Prøvetaking foreslås tatt av urenset avløpsvann i støtbelasteren basert på stikkprøver. Prøvetaking av renset avløpsvann må tas nedenfor infiltrasjonsbassengene. Nærmer lokalisering og oppbygging foreslås avklart i søknads- og byggeprosess. Veggli 22. januar 2016 / rev. 4.mars 2016 Anleggsplan AS Odd-Eldar Tveiten Side 14 av 15
Prinsippskisse oppbygging filterflate Side 15 av 15