Miljøstrategi

Like dokumenter
MILJØSTRATEGI

Miljøstrategi - Oxer Eiendom

Miljøstrategi for bygg

Miljøstrategi for bygg

Årsrapport Energi og miljø

TEKNISK Kristiansand Eiendom. Miljøstrategi for bygging og rehabilitering av kommunale bygg. Perioden

Trondheim kommune Forventninger og utfordringer

MILJØSTRATEGI

Strategisk miljøplan INNHOLD

Erfaringer med ISO Miljøledelse, Grønn Byggallianse

Grønne bygg en god investering eller bare en utgift? Øivind Christoffersen Styreleder Omsorgsbygg

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD

Bytt plass Skap vekst

MILJØ- OG KLIMATILTAK INNEN BYGG- OG EIENDOMSFORVALTNING I SPESIALISTHELSETJENESTEN

Fremtidens bygg Hvordan kan vi ligge i forkant? Jette Cathrin Hopp Project Director, Senior Architect DI M.A. MNAL

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse

Fra idé til virkelighet. Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS

Statsbygg og NCE Smart Energy Markets: På vei mot klima- og energinøytrale bygg. Fremtidskonferansen Adm. direktør Øivind Christoffersen

BREEAM Nor og produktdokumentasjon

MILJØSTRATEGI FOR BRATSBERG GRUPPEN

Miljøstrategi Bane NOR Eiendom. Vedtatt 6. februar 2018

FRA MILJØSTRATEGI TIL HANDLING: STATSBYGGS SATSING PÅ SOLENERGI. Solenergidagen 2016 Eiendomsdirektør Frode Meinich

Bruk av BREEAM i offentlig forvaltning av bygninger. ved Tore Fredriksen, Eiendomsdirektør Undervisningsbygg

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel Seniorrådgiver Solveig Aaen

Skolebygg å være stolt av til to milliarder av året. Hva krever vi?

Styret Helse Sør-Øst RHF 19. desember 2013 SAK NR DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET. RAPPORT FRA DELPROSJEKT "BYGG OG MILJØ"

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO standarden innen 2013.

Nytt universitetssykehus St. Olavs Hospital BYGG & MILJØ. Direktør Bjørn Remen Bjørn Remen

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Tekna/NITO

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Statsbyggs miljøstrategi

LIVSLØPSVURDERINGER (LCA)

Miljøarbeidet i Sykehuset Innlandet 2017

MASKINPARKEN TRE, EN MASSIV SATSNING FRA VEIDEKKE EIENDOM. ENOVA, Energidagen Trondheim, Pål Aglen Veidekke Eiendom

Beskrivelse av løsning/tiltak/ gjennomføring. Fungerende miljøansvarlig hos byggherre ivaretar dette. Miljøhandlingsplan

Nye Kringsjå studentby miljøtiltak med svarte tall!

Framtidens bygg i framtidens by

Forum for fossilfri plast

Intern miljødag ved Statsbyggs hovedkontor

MILJØDOKUMENTASJON OG KLIMAGASSREGNSKAP

Fra idé til virkelighet DNB Næringseiendom AS. Erlend Simonsen Teknisk Direktør 16.okt. 2012

OMSORGSBYGG OSLO KF. Fra politiske mål til økt grønn verdiskaping. Innkjøp og byggeprosjekt hånd i hånd. Jonas Isaksen Dilba

HVA GJØR STATSBYGG FOR Å REDUSERE UTSLIPP FRA VÅRE BYGGEPLASSER? Torbjørn Nævdal - Statsbygg Bk

Rom Eiendoms miljøambisjoner. Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen

Dato for oppfølg ing. Referanse til dokumentasjon som viser måloppnåelse eller planer og prosedyrer som skal lede til måloppnåelse

Miljøstrategi med tydelige ambisjoner Presentasjon: Grønne bygg og BREEAM Communities

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Ulike miljømerker og sertifiseringer Eirik Rudi Wærner

Klima- og miljøplan Fagseminar sirkulær økonomi og gjenbruksasfalt Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef

Fra idé til virkelighet. Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS

Miljøstrategi/- plan Lade Arena

Utdrag fra miljøpolitikken vedtatt 18. juni Kristin Patterson Miljørådgiver

Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU

KOMMUNALTEKNIKK. Miljøplan for (prosjekt)

Miljøledelse og miljømål i Helse Nord RHF

BREEAM - planlegging for livssyklus. Katharina Th. Bramslev daglig leder Grønn Byggallianse

Christina Qvam Heggertveit. Bærekraftige bygg i Møre og Romsdal

Hvordan brukes klimadata i prosjektering?

Storøya grendesenter

HØRINGSUTKAST PR KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA, ENERGI OG MILJØ TILTAKSDEL

Strategi for miljø- og samfunnsansvar

Fra ord fra handling Byggherrens muligheter og vilje til å stille krav

POWERHOUSE SOM INSPIRASJONSKILDE. Peter Bernhard Energi- og miljørådgiver Asplan Viak AS

Hvorfor. naturlig klimatisering? Terje Løvold

MILJØPROGRAM TORVBRÅTEN SKOLE

HMS. Energi og klima. Våre prioriterte miljøområder er: Eksterne samarbeidspartnere

En innføring. Miljøfyrtårn

Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten DIFI 13. september 2011

Velde i det grønne skiftet

Rehabilitering til lavenergi, fornybar varme og kjøling. Rådhuskvartalet i Kristiansand

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI Høringsforslag

Tilsagn - søknad om tilskudd til - Atrå barne og ungdomskole - Avtalenummer

Paris Proof bygg. Paris Proof BREEAM. Hvordan bygge og drifte bygg så det monner i forhold til Parisavtalen

løsning/tiltak/gjennom føring Tre, ev. massivtre i konstruksjonene/fasader. Lavkarbonbetong. RiB referansebygg og en prosjektert modul.

bærekraftig stedsutvikling

Klimamål, innovasjon og tonen fra toppen

Rapport fra klimagassregnskap Heistad Skole

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen

«Merverdien av Grønne bygg»

Miljøsertifisering av SiV Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø

Utslipp av klimagasser fra transport - fra fossilbasert til fossilfri bilpark -

Erfaringer med miljøledelse ved St. Olavs Hospital

Heimdal vgs: Ambisjonsnivå og konseptutvikling

ROM Eiendom - Miljøstrategi med tydelige ambisjoner -holdningsendring gjennom å møte og integrere de som har ansvar

MILJØOPPFØLGINGSPLAN NR. 2 FOR PROSJEKT SVV STEINKJER KONTORSTED:

Kjersti Folvik NGBC/ Multiconsult BREEAM-NOR MATERIALKRAV FROKOSTSEMINAR VIRKE

Hvordan bestille miljøbygg? Miljø og teknikk 2019

Miljøoppfølgingsplan (MOP):

Kommunedelplan for klima, energi og miljø (KEM-planen) TKF

Labakken skole og idrettshall.

Hegg skole. Miljøplan MILJØPLAN. Nye Hegg skole

Strategisk miljøplan for NSB-konsernet. Foto: ROM Eiendom

HVORFOR TRENGER VI EPD?

Miljø- og klimastrategi

NYE MILJØKRITERIER FOR BYGG. Dominique Sellier Bygg- og anleggsanskaffelser 24 oktober

Om ny kommuneplan for Bergen, arealbruk og bestemmelser/retningslinjer for å nå klimamål. Eva Britt Isager

Utarbeidet av: Dato sist revidert 1 Overordnet 1.1 Bygget skal tilpasses landskapet/omgivelsene.

Difis miljøkriterier for bygg. NKF God grønn prosjektledelse Fornebu Hans Olaf Delviken

Transkript:

Miljøstrategi 2016-2020 1

1. Miljøpolitikk i Omsorgsbygg Miljøarbeidet i Omsorgsbygg skal videreføre hovedmålet om å være ledende på utvikling, bygging og forvaltning av miljøvennlige og energieffektive helse- og omsorgsbygg. Arbeidet skal inngå i en prosess der miljødokumentasjon, implementering av tiltak og evaluering er viktige delelementer for kontinuerlig forbedring. Ledelsen er ansvarlig for miljøarbeidet og skal iverksette tiltak for å dokumentere status, samsvar og styring. Miljøarbeidet skal være i henhold til Norsk Standard ISO 14001 for miljøstyringssystemer. Overordnet hovedmål i virksomhetsplanen Omsorgsbygg skal være ledende på utvikling, bygging og forvaltning av miljøvennlige og energieffektive helse- og omsorgsbygg. Omsorgsbygg skal bidra til at Oslo kommune reduserer klimagassutslippene med 95 % innen 2030, sammenliknet med 1990 nivå. Omsorgsbygg skal kontinuerlig forbedre sitt miljøarbeid og sine miljøambisjoner. 2. Miljømål for Omsorgsbygg 2016-20 Overordnede mål: Omsorgsbygg skal være en pådriver for stadig mer miljøvennlige bygg. Nye bygg skal som hovedregel være plusshus. Bygg skal oppføres, brukes og avhendes på en måte som minimerer belastning på det ytre miljø. Alle nybygg og totalrehabiliteringer skal bruke BREEAM-NOR som miljøklassifiseringsverktøy. Prosjektene skal gjennomgå en individuell vurdering med mål om minimum BREEAM-NOR Very Good. Det skal gjennomføres forbildeprosjekter med særskilt høyt ambisjonsnivå. Omsorgsbygg skal redusere miljøfotavtrykket fra egen virksomhet og totalt for Oslo kommune. Alle prosjekter skal bruke klimagassregnskap.no for å kartlegge klimagassutslipp og disse skal være 50% lavere enn referansebygget. Omsorgsbygg skal ha fokus på helhetlige, funksjonelle tiltaksløsninger som kombinerer kvalitetskrav med positiv effekt på innemiljø og det ytre miljø, samtidig som alle krav til helse og sikkerhet ivaretas. Det skal særskilt vurderes tiltak rettet mot bruk av takareal, fasade, grønne areal og hensiktsmessig drift. Ved nybygg og rehabiliteringer skal tiltaksløsninger vurderes særskilt opp mot prioritering av fornybar energi og utvikling av blågrønnstruktur i Oslo. 3. Mål for klimagassreduksjon Omsorgsbygg skal bidra til reduksjon av klimagassutslipp i samsvar med Oslo kommunes vedtatte krav. Dette skal skje med helhetlige, systematiske tiltak basert på analyser, redusert ressursbruk og behov for godt inne- og utemiljø. Satsning innen FDVU skal gi et positivt bidrag til denne reduksjonen. 2

Omsorgsbygg tar utgangspunkt i definisjoner fra ZEB-senteret (forskningssenteret på nullutslippsbygg). Her benyttes fire nivåer der ZEB komplett beskriver den den endelige ambisjon. Definisjoner: ZEB-komplett; Bygningens fornybare energiproduksjon kompenserer for klimagassutslippene fra hele levetiden av bygningen. Produksjon av byggematerialer-bygging, drift, rivning/resirkulering. ZEB-COM; Bygningens fornybare energiproduksjon kompenserer for klimagassutslipp fra bygging, drift og produksjon av byggematerialer. ZEB-OM; Bygningens fornybare energiproduksjon kompenserer for klimagassutslipp fra drift og produksjon av sine byggematerialer. ZEB-O; Bygningens fornybare energiproduksjon kompenserer for drift av bygningen. Alle nye bygg skal bygges som ZEB-O fra 2016, ZEB-CO fra 2018, ZEB-COM fra 2020 og ZEB-COMPLETE fra 2024. Alle totalrehabiliteringer skal være ZEB-O fra 2018, ZEB-CO fra 2020, ZEB-COM fra 2022 og ZEB- COMPLETE fra 2026. Det skal tas i bruk grønne leiekontrakter/bilag til leiekontrakten for våre leietakere og internt for Omsorgsbygg for å videreutvikle miljøambisjonene for bygg som er i drift. 3.1. Energibruk Omsorgsbygg skal redusere energiforbruket i eksisterende bygningsmasse utover målsetningen i Oslo kommunes klima og energistrategi 2015. Målet er å redusere energiforbruket i porteføljen med 40 GWh innen 2020. 3.2. Helse og innemiljø Omsorgsbygg skal tilby sine leietakere et godt innemiljø der det er gode dagslysforhold, termisk komfort, akustiske forhold, god belysning og innendørs luftkvalitet. 3.3. Materialer Omsorgsbygg skal kreve dokumentasjon av miljøbelastning. Krav om miljødeklarasjoner (EPD) for de 20 mest brukte bygningsmaterialene i alle byggeprosjekt. Tall fra EPD er skal benyttes i klimagassregnskapet. Forbud mot bruk av tropisk trevirke. Materialer skal ikke inneholde helse- og miljøskadelige stoffer i henhold til OBS lista fra miljødirektoratet. Substitusjonsplikten skal overholdes og kunne dokumenteres. 3.4. Transport Omsorgsbygg skal tilrettelegge for økt bruk av miljøvennlige transportmidler for våre ansatte og alle besøkende til våre bygg. 3

Omsorgsbygg skal kartlegge og redusere klimagassutslipp fra våre byggeplasser. Det skal gjennomføres pilotprosjekt om fossilfri byggeplass i 2016. 3.5. Avfall I byggeprosesser skal avfallsmengden minimeres. Visjonen er 100 % materialgjenvinning. Det skal tilrettelegges for gjenbruk og best mulig kildesortering i eget foretak og i våre utleide bygg. Vi deltar i utvikling av nye metoder for gjenvinning og har mål om å gjenvinne alle materialer som kan gjenvinnes. Vi har krav om minimum 90 % kildesortering av bygningsavfall. Maksimalt 25 kg avfallsmengde/m 2 i nybygg. 3.6 Klimatilpasning Omsorgsbygg skal gjennomgå eksisterende bygningsmasse for å identifisere og gjennomføre nødvendige tiltak mot klimaendringer. 4. Mål for miljøkompetanse Omsorgsbygg skal ha relevant miljøkompetanse for å gjennomføre sine miljømål. Omsorgsbyggs ansatte skal ha nødvendig miljøkompetansen, og i minst mulig grad benytte seg av konsulenter. Dersom det er miljøkompetanse som Omsorgsbygg mangler, skal egne ansatte styrkes på området. Alle ansatte skal ha kjennskap til arbeidet Omsorgsbygg gjennomfører på miljøområdet. Alle ansatte skal bidra til å gjennomføre miljøplanen. Ledere har et ansvar for at alle ansatte har riktig kompetanse. 5. Mål for forskning og utvikling (FOU) FOU prosjekter på miljøområdet skal støtte opp om utvikling av miljøforbedrende tiltak, redusert klimagassutslipp og forbedringer innen FDVU området i tråd med strategier og virksomhetsplan. Omsorgsbygg skal igangsette og delta i forbilde- og forskningsprosjekter for å teste ut nye teknologier, løsninger og prosesser. Prosjektene skal bidra til læring for Omsorgsbygg. 6. Mål for økologi Omsorgsbygg skal prioritere bygging på areal som allerede er bebygd og bidra til å forsterke den blågrønne strukturen gjennom hele plan-, prosjektering- og byggefasen. Vi skal søke løsninger som i størst mulig grad opprettholder eller øker mengden av eksisterende terreng, vegetasjon og artsmangfold. Vegetasjon, vann og produksjon av fornybar energi skal gi føringer for anbefalinger i Omsorgsbygg sine konseptvalgutredninger, mulighetsstudier og reguleringsplaner, blant annet gjennom bruk av blågrønn faktor (BGF). 4

Vi skal tilrettelegge for lavt vannforbruk i bygninger og uteareal. Overflatevannet skal i størst mulig grad brukes som ressurs i bygget eller fordrøyes og infiltreres på egen tomt. Mikrosystemløsninger som produksjon av fornybar energi, og etablering av grøntstrukturer skal vurderes i alle prosjekter. Takareal er et verdifullt areal som alltid skal utnyttes i forbindelse med produksjon av fornybar energi, håndtering av regnvann eller til rekreasjon. 7. Mål for kontinuerlig forbedring av miljøområdet Ledelsen er ansvarlig for miljøarbeidet og skal sørge for planlegging, evaluering og forbedring. Vårt miljøarbeid anses å være en positiv omdømmefaktor for foretaket. Miljø skal tillegges vekt i anskaffelser. Det skal unngås innkjøp av materiell som kan være skadelig for mennesker og natur. Det vil være viktig med samarbeid med leietaker for gjennomføring av prioriterte miljøtiltak. Tiltak må følges opp og evalueres. 5