Miljøtilskudd til jordbruket i Nord-Trøndelag, 2015

Miljøtilskudd til jordbruket i Nord-Trøndelag, 2015 Retningslinjer og forskrift søknadsfrist 20. august 2015 15. juni 2015

Retningslinjer for miljøtilskudd til jordbruket i Nord-Trøndelag Hele miljøprogrammet og informasjon om miljøtilskuddet og andre miljøtiltak i jordbruket finnes på: www.fylkesmannen.no/nord-trondelag/landbruk-og-mat/ Formål, virkeområde og grunnvilkår (til 1, 2 og 3) Miljøtilskuddet har sin bakgrunn i Regionalt miljøprogram for jordbruket i Nord-Trøndelag, som er godkjent av Landbruksdirektoratet i samråd med avtalepartene i jordbruket. Vilkår: Rett til Miljøtilskudd forutsetter en miljøinnsats ut over det som kan forventes ved vanlig jordbruksdrift, og som er i samsvar med forutsetninger og krav i forskrifter og retningslinjer. Miljøtilskuddet beregnes etter satser, definisjoner og vilkår som fastsettes av Fylkesmannen i samråd med næringsorganisasjonene i landbruket på fylkesnivå, og kan innvilges til: a) foretak som er berettiget produksjonstilskudd, jf. forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd mv. i jordbruket, b) beitelag som er godkjent av kommunen og som er registrert i Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven av 13.06.1994, nr. 15 Forurensing og avfallshandtering: Foretak som mottar miljøtilskudd skal ikke forurense miljøet utover det som kan forventes fra vanlig jordbruksdrift, jfr forurensingslova. Gjødselvareforskrifta skal følges. Det skal ikke forekomme ulovlige avfallsdeponier på arealer foretaket disponerer. Landbruksplast, utrangerte biler, maskiner og annet avfall skal fjernes og leveres til godkjent mottak. Organisk avfall som fôrrester og rundballer som ikke er egna som fôr skal resirkuleres som plantenæring Kulturminner og biologisk mangfold: Kulturminner og biologisk mangfold i jordbrukslandskapet skal i varetas jfr kulturminnelova, naturmangfoldlova, vannressurslova. Det skal ikke brukes kjemiske plantevernmidler i kantsoner og åkerholmer, med mindre dette er godkjent av kommunen som ledd i skjøtselen av kulturlandskapet. Skjøtselsplan: For miljøtilskudd til skjøtselstiltak etter 7, 8, 9, 14 og 15 skal det foreligge skjøtselsplan som beskriver objektet eller arealet som skal skjøttes, viser beliggenhet på kart og beskriver hva skjøtselen går ut på. For slått angis slåttetidspunkt og handtering av avling, for beiting oppgis beiteperiode, dyreslag og antall beitedyr. For objekter eller områder som har dokumenterte miljøverdier, og som derfor er underlagt vern eller fredning, skal skjøtselsplanen forelegges vedkommende forvaltningsmyndighet 1 dersom skjøtselen går ut over det som verne-/ fredningsbestemmelsene sier. Dokumentasjon av skjøtsel og drift: For alle tiltak som omsøkes miljøtilskudd skal det ved kontroll kunne framlegges dokumentasjon på at disse er gjennomført i henhold til regelverk. Flere miljøtilskudd på samme areal: 1 For kulturminner; Fylkeskommunen, for samiske kulturminner; Sametinget, for fredning etter miljøvernloven; Fylkesmannens miljøvernavdeling 2

Som hovedregel kan det bare gis ett miljøtilskudd til samme areal. I tilfeller hvor flere miljøtilskudd kan kombineres så er dette beskrevet under den enkelte ordning. Øvre avgrensing av tilskudd: Fylkesmannen kan for de ulike tilskuddsordninger sette øvre grense per foretak. Søkeren skal uansett føre opp alle dyr eller dekar for den aktuelle tilskuddsordning i søknadsskjemaet. Eventuell avgrensing foretas ved beregning av tilskudd. Tilskuddssatsene som er oppgitt er for de ulike tilskuddsordningene foreløpige satser. Hvert fylke blir tildelt ei ramme, og før utbetaling kan det bli nødvendig med endringer i satsene avhengig av søknadsmengden. Areal avrundes etter vanlige avrundingsregler. Er totalarealet mindre enn ett dekar avrundes arealet oppover til ett dekar. Søknad sendes kommunen elektronisk i Altinn. Søknadspapirer kan også fås hos kommunen og kan sendes dit sammen med nødvendige vedlegg. Søknadsfrist for regionalt miljøtilskudd er 20. august, med unntak av Miljøtilskudd til organisert beitebruk, der søknadsfristen er 1.november. 3

De enkelte tilskuddsordningene i «Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Nord-Trøndelag» 4 Miljøtilskudd til regionalt prioriterte kulturlandskap Slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap (øyer/holmer/veiløse områder) Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap o Øyer/holmer/veiløse områder o Arealer med spesielle verdier Foreløpig satser: kr 250 per dekar for slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap (øyer/holmer/veiløse områder) kr 150 per daa eller dyreenhet 2 for beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap (øyer/ holmer/veiløse områder) kr 250 per daa eller dyreenhet for beite av jordbruksarealer med spesielle verdier Foretak som gjør en ekstra innsats for å holde særlig gjengroingstrua jordbruksarealer i hevd kan oppnå miljøtilskudd til: Slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap, øyer/holmer/vegløse områder. Ordninga gjelder for fulldyrka og overflatedyrka areal som er større enn 5 daa og er uten veg-, bru- eller fergeforbindelse, og høstes gjennom slått. Det skal ikke være kjørbar forbindelse til arealet. Mulig adkomst med traktor regnes som kjørbar forbindelse. Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap, øyer/holmer/vegløse områder. Ordninga gjelder for fulldyrka og overflatedyrka areal som er større enn 5 daa og er uten veg-, bru- eller fergeforbindelse, og høstes gjennom beiting. Det skal ikke være kjørbar forbindelse til arealet. Mulig adkomst med traktor regnes som kjørbar forbindelse. Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap, arealer med spesielle verdier: Jordbruksarealer med spesielle verdier som kan være berettiget miljøtilskudd til beiting er: 1. Områder som inngår i «Verneplan for kulturmiljø i Nord-Trøndelag 2. Andre særlig viktige jordbruksarealer med dokumenterte miljøverdier. 3. Naturbeitemark med verdi A eller B i Miljødirektoratet sin Naturbase. 4. Områder verna som landskapsvernområde, naturreservat eller nasjonalpark Miljøtilskuddet kan gis til jordbruksarealer for å ivareta spesielle verdier. Dette kan være fredede områder og/eller kulturlandskap eller kulturmiljø som på grunn av estetiske, biologiske eller kulturhistoriske kvaliteter er spesielt viktige å ta vare på. Områdene skal være godkjent av Fylkesmannen etter forslag fra kommunen og skal ha skjøtselsplan godkjent av Fylkesmannen etter anbefaling fra kommunen. Skjøtselsplanen skal beskrive de spesielle verdiene og hvordan disse skal ivaretas. Arealet skal være registrert på kart og avgrensa til det som har direkte tilknytning til miljøverdiene. Med jordbruksarealer menes full- eller overflatedyrka arealer og innmarksbeite. Skjøtselen skal gjøres i henhold til godkjent skjøtselsplan. 2 1 dyreenhet = 1 sau/geit, 1mjølkeku = 5 dyreenheter, 1 hest og ungdyr av storfè = 3 dyreenheter 4

Vilkår for alle tiltak Ved slått skal avlinga samles opp og nyttes til fòr. Ved beiting skal antall beitedyr om våren og forsommeren oppgis på søknadsskjemaet. Antall dyr på beite kan reduseres når grasveksten avtar seinere på sommeren. Dersom beitebelegget er for lite, det vil si mindre enn 1 dyreenhet per dekar blir tilskuddet avkortet i forhold til dette. Det laveste beregnede tilskudd utfra areal eller dyreenheter blir det endelige tilskuddet. Ved kontroll av opplysninger om beitinga må søkeren kunne dokumentere at beitinga har skjedd ved å legge fram noteringer over antall dyr og datoer for når beitinga har foregått. Flere tilskudd for samme areal: Arealer som får tilskudd til «Slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap (øyer/holmer/veiløse områder) kan også få tilskudd til «slått av biologisk verdifulle arealer» dersom reglene for denne oppfylles. 5 Miljøtilskudd for skjøtsel av bratt areal Skjøtsel av bratt areal (åker eller slått) Foreløpig sats: kr 150 per dekar. For å holde særlig gjengroingstrua arealer i hevd kan det gis miljøtilskudd til: Bratt jordbruksareal: Fulldyrka eller overflatedyrka areal med helning på minst 1:5, som brukes som åker eller høstes ved slått til dyrefôr. Vilkår: Det bratte arealet må utgjøre minst 50 % av foretakets samla fulldyrka og overflatedyrka areal. Flere tilskudd for samme areal: Arealer som får tilskudd til «skjøtsel av bratt areal» ved slått kan også få tilskudd til «slått av biologisk verdifulle arealer» dersom reglene for denne oppfylles. 6 Miljøtilskudd til organisert beitebruk Søknadsfrist 1. nov. Foreløpig satser: Drift av beitelag, storfè, kr 25 per dyr Drift av beitelag, forsterka tilsyn, sau/geit, kr 15 per dyr Beitelag kan søke om tilskudd til drift av laget og utgifter knytta til beitevirksomheten. Det er to ulike ordninger: For storfe skal ordninga drift av beitelag nyttes, her beregnes tilskuddet utfra antall dyr sanka. For sau/geit brukes ordninga forsterka tilsyn som har antall sluppet dyr som beregningsgrunnlag. Dersom et beitelag har medlemmer fra to fylker, skal antall beitedyr fordeles etter hvor de hører heime, og søknad sendes til fylkesmannen i de respektive fylker via landbrukskontoret i kommunen der laget har adresse. Vilkår: Beitelaget skal ha eget organisasjonsnummer Beitelaget skal ha minst 3 medlemmer 5

7 Miljøtilskudd til skjøtsel av utvalgte naturtyper Skjøtsel av slåttemark (slått) Skjøtsel av slåttemyr (slått) Foreløpige sats: kr 1000 per dekar Foretak som utfører slått på de utvalgte naturtypene «slåttemark» og «slåttemyr» kan få miljøtilskudd. Vilkår: Arealene skal være registrert som naturtype slåttemark eller slåttemyr med verdi A eller B i Miljødirektoratet sin «naturbase». Arealene skal ha skjøtselsplan godkjent av Fylkesmannen Det må ikke anvendes kjemiske plantevernmidler, mineralgjødsel eller husdyrgjødsel på arealet, med mindre dette tillates i skjøtselsplanen. Slåtten skal gjøres i henhold til skjøtselsplanen Avlinga skal samles opp og fjernes fra arealet 8 Miljøtilskudd til beite av kystlynghei Foreløpig sats: 200 kr. per sau for inntil 100 sau per foretak. Det kan gis miljøtilskudd til skjøtsel av kystlynghei gjennom hold av utgangersau på vinterbeite i kommunene Flatanger, Fosnes, Nærøy, Vikna og Leka, samt Otterøya i Namsos kommune. Tilskuddet beregnes ut fra antall sau på vinterbeite. Øvre grense for tilskuddsberegning er 100 dyr per foretak. Vilkår: Lyngheiarealet skal være registrert og beskrevet, og det skal foreligge skjøtselsplan som viser at både kystlynghei og dyrevelferd blir ivaretatt på en god måte. Dyretallet må være tilpassa beitegrunnlaget, og i samsvar med skjøtselsplanen. Det skal foreligge dispensasjon fra krav om husdyrrom fra Mattilsynet, og rapporteringsplikten til Mattilsynet skal overholdes. Kopi av rapport og dokumentasjon for omsetning skal framlegges ved eventuell kontroll. 9 Miljøtilskudd til skjøtsel av biologisk verdifulle arealer Slått av biologisk verdifulle arealer Beite av biologisk verdifulle arealer Foreløpige satser slått kr 250 per dekar beiting kr150 per dekar Det kan gis tilskudd til skjøtsel av regionalt eller lokalt viktige biologiske arealer. Tilskuddet gis til skjøtsel med slått eller beiting. Tilskuddet blir gitt til tradisjonell skjøtsel i form av beiting eller slått i samsvar med skjøtselsplan for arealet: 6

Vilkår: Er registrert som jordbruksareal (fulldyrka og overflatedyrka jord eller innmarksbeite) som gir rett til areal- og kulturlandskapstilskudd. Ikke har vært sprøyta med kjemiske plantevernmidler, eller tilført mineralgjødsel eller husdyrgjødsel, verken forrige eller inneværende år. Ikke er pløyd eller jordarbeidd på annen måte i løpet av de siste 10 år. Ved behov kan fornying eller utbedring av enga skje ved direktesåing Er prega av lang tids bruk til slått og/eller beite, og har innslag av planter som er karakteristiske for gammel kulturmark. Har skjøtselsplan med kort beskrivelse av verdier og skjøtsel av området Arealet er avmerka på kart Ekstra vilkår ved beiting: Beitearealet skal fremstå som et godt brukt beite uten nevneverdig gammelgras, slik at arealtilstanden på sikt opprettholdes eller bedres. Beitinga bør starte tidlig i beitesesongen Det må det ikke foregå tilleggsfôring som fører til tråkkskader, tap av biologisk mangfold og erosjon på arealet det søkes tilskudd for. Ved kontroll av opplysninger om beitinga må søkeren kunne dokumentere at beitinga har skjedd ved å legge fram noteringer over antall dyr og datoer for når beitinga har foregått. Ekstra vilkår ved slått: Slåtten skal utføres med skjærende redskap (ikke slaghøster eller beitepusser). Slåtten skal skje etter blomstring, ca. 10. juli, og avlinga skal tas hand om og fjernes fra arealet. 10 Miljøtilskudd til friareal for gås i Nord-Trøndelag Foreløpig satser: Høyt beitetrykk kr 450 per daa Middels beitetrykk kr 200 per daa Det kan i utvalgte områder i kommunene Verdal, Levanger, Steinkjer, Verran, Inderøy, Steinkjer, Snåsa og Overhalla gis miljøtilskudd for tilrettelegging, slik at kortnebbgås på full- eller overflatedyrka grasarealer med flerårig gras, kommende år kan beite fritt uten å bli jaga. Gjødsling, kan gjøres som normalt på friarealene. De utvalgte områdene i de definerte kommunene er i utgangspunktet de arealene som på kartet «Prioritering av gåsearealer», utarbeida av NINA, har fargekodene oransje, lys brunt, brunt, rødt og gult. Kartet finnes på http://a3.gint.no/landbruk Kommunene Overhalla, Snåsa og Verran er ikke kartlagt for gåsebeiting og har derfor ikke avmerka områder i kartet. I disse kommunene kan miljøtilskudd gis til områdene: Overhalla: gåsas kvileområder ned mot Namsen Snåsa: områdene ned mot Seemsøra Verran: Malm, ned mot Beistadfjorden Fylkesmannen kan etter anbefaling fra kommunen ta inn nye geografiske områder for friarealtilskudd. 7

Miljøtilskuddet utmåles etter hvor mye gåsa i søknadsåret har beita på det aktuelle friarealet, og har to tilskuddssatser, høyt beitetrykk og middels beitetrykk. Høyt beitetrykk er det når arealene er heilt nedbeita av gåsa og en får av den grunn stor avlingsreduksjon. Graset 15. mai beitt av gås ned til < 5 cm Grasavling redusert på grunn av gåsebeiting til < 1,3 rundball eller 220 kg ts per dekar Middels beitetrykk er det når arealene har hatt betydelig gåsebeiting, men er ikke beita heilt nedåt. Her fører gåsebeitinga til noe avlingsreduksjon. Graset 15. mai beitt av gås ned til 5-10 cm Grasavling redusert på grunn av gåsebeiting til mellom 1,3-2,2 rundball eller 220-360 kg ts per dekar Arealer som har hatt lite beiting, og som dermed ikke får særlig avlingstap, er ikke berettiga tilskudd. Dokumentasjon Søkere skal kunne dokumentere/sannsynliggjøre størrelsen på beitetrykket som har vært på de omsøkte arealene. Dette kan gjøres ved foto, uttalelse fra veiledningstjenesten/kommune eller notater om avlingsmengde. Kontakt kommunen før 15. mai De som ønsker å søke om friareal for kortnebbgås bes ta kontakt med kommunen før 15. mai i søknadsåret. Dette for at kommunen skal ha mulighet til å vurdere beitetrykket 11 Miljøtilskudd til bevaringsverdige husdyrraser Storfe Sau (søyer av grå trøndersau) Foreløpig sats: kr 1000 per storfe, kr 100 per søye Det kan gis miljøtilskudd til hold av bevaringsverdige raser av storfe og søyer av grå trøndersau. Tilskuddet gis per dyr. Vilkår: For storfe gjelder samme vilkår som tilsvarende produksjonstilskudd til bevaringsverdige storferaser med telledato 1. januar samme år. Oppgitt dyretall må stemme overens med antall oppgitt under kode 720 og 721 i søknad om produksjonstilskudd For grå trøndersau gjelder ordninga søyer (eldre enn 1 år)som er minst 7/8 rasereine og har lukka rasekode for rasen Grå trøndersau (17 R). Telledato 1. januar For sau kreves medlemskap i sauekontrollen, og dokumentasjon (utskrift av individoversikt per 1. januar) må kunne framlegges ved kontroll 8

12 Miljøtilskudd til setring Drift av enkeltseter med melkeproduksjon 4-6 uker Drift av fellesseter med melkeproduksjon 4-6 uker Drift av enkeltseter med foredling (besøksseter) Drift av fellesseter med foredling (besøksseter) Foreløpige satser per seter: Melkeproduksjon 4-6 uker kr 25 000 med foredling kr 30.000 Foretak som har hele eller deler av sin melkeproduksjon på seter, og der melka leveres til meieri eller videreforedles på setra, kan søke om miljøtilskudd til seterdrift. Med seter menes i denne sammenheng anlegg der det tidligere har vært drevet setring, og der det finnes permanent husvære for personell, fjøs for dyra og egna rom for lagring og handtering av produkter. Anlegg der det ikke har vært drevet setring tidligere kan godkjennes av kommunen. Vilkår for begge tilskuddssatser (for høyeste sats er det tilleggsvilkår, se lenger ned): Det skal foregå melkeproduksjon på setra i minst 4 uker Det skal melkes minst 2 kyr eller 10 geiter to ganger daglig. Kyr som går med diende kalv (ammekyr) regnes ikke som melkekyr og tilfredsstiller ikke kravet om melkeproduksjon på setra. Melka fra setra skal i hovedsak leveres til meieri eller videreforedles lokalt Setra skal ha hus for opphold og overnatting, fjøs og rom for handtering av melka Drifta skal ha klar tilknytning til tradisjonell, lokal seterkultur, og produksjonen skal i hovedsak være basert på beite på setervoller (innmarksbeite) og/eller i utmark. Beitetrykket skal være tilstrekkelig til å vedlikeholde kulturlandskapet knytta til setra, om nødvendig ved hjelp av ungdyr eller andre dyreslag. Tilskuddet gis per seter og fordeles mellom involverte foretak dersom det er fellesseter. Det forutsettes at det foreligger nødvendig godkjenning eller tillatelse for den virksomheten som foregår på setra. Det skal føres noteringer over setersesongens varighet, beitepraksis og antall dyr, og det skal føres logg for leveranse og foredling. Tilleggsvilkår for seter med foredling (besøksseter): Setra skal være bebodd minst 4 uker i seterperioden. Mengde daglig produsert melk på setra skal loggføres. Melka fra setra skal videreforedles på setra. Setrer som leverer til meieri kan videreforedle en andel av melka på setra. All bruk av melka skal loggføres med angivelse av mengde og produkttype, og i samsvar med krav fra Mattilsynet Setra skal være åpen for besøkende. Det skal kunngjøres på hensiktsmessig måte gjennom annonse, eller på annen måte når setra er i drift, og at besøkende ønskes velkommen. Det skal føres gjestebok som ved eventuell kontroll skal framlegges sammen med noteringer om drifta, logg for melkeproduksjon, foredling og Mattilsynets godkjenning. Flere tilskudd for samme areal: Det kan gis tilskudd både til melkeproduksjon og foredling på samme seter 9

13 Miljøtilskudd til hesjing Foreløpig sats: kr 0 per daa. Denne ordninga prioriteres ikke i 2015 14 Miljøtilskudd til freda kulturminner Skjøtsel av gravfelt o Slått o Beite Skjøtsel av andre automatisk freda kulturminner o Slått o Beite Foreløpige satser: Beite, kr 250 per dekar Slått, kr 1000 per dekar Det kan gis miljøtilskudd til skjøtsel av automatisk freda kulturminner. Skjøtselen kan gjennomføres i form av manuell og maskinell slått, eller ved hjelp av beitedyr, og skal være i samsvar med forvaltningsmyndighetens anbefalinger. Tilskuddet beregnes ut fra antall dekar med ulik sats for slått og beiting. Freda kulturminner er kulturminner som er freda etter kulturminneloven. Det er en forutsetning at kulturminnene er registrerte i offentlige register/arkiver 3. Det skal foreligge en enkel skjøtselsplan for tiltaket og arealet skal være registrert på kart og avgrensa til det som har direkte tilknytning til de registrerte miljøverdiene. Vilkår ved skjøtsel: Skjøtselen må skje i samråd med forvaltningsmyndigheten dersom skjøtselstiltakene går ut over det som er tradisjonell bruk av arealet 4. Der det gis tilskudd til skjøtsel av fredete kulturminner skal disse være tilgjengelige for allmennheten. Tilgjengeligheten kan avgrenses dersom særlige hensyn tilsier dette. Slike forhold kan være hensyn til beitedyr og sikkerhet, særlig sårbare miljøverdier, driftsmessige ulemper eller privatlivets fred. Det må ikke anvendes kjemiske plantevernmidler, mineralgjødsel eller husdyrgjødsel på arealet, med mindre dette er godkjent av kommunen og forvaltningsmyndigheten. Ekstra vilkår ved beiting: 3 Riksantikvarens database Askeladden (http://askeladden.ra.no/sok/ ) eller Vitenskapsmuseets arkeologiske arkiv. Arkeologiske kulturminner i Askeladden med status uavklart er ikke tilskuddsberettiget. Freda kulturminner på den enkelte eiendom finnes også på gårdskart for den enkelte eiendom (http://www.skogoglandskap.no/temaer/gardskart) 4 Nord-Trøndelag fylkeskommune. Riksantikvarens informasjonsblader (løsbladserie) kan bestilles fra riksantikvaren@ra.no, tlf 22 94 04 00 eller hentes fra Internett www.riksantikvaren.no. 10

Kulturminner som er skjøtta ved beiting skal framstå som godt skjøtta. Det skal ikke være nevneverdig gammelgras og annet som gir inntrykk av gjengroing. Skjøtselen skal være slik at miljøverdiene på sikt opprettholdes eller bedres. Ved beiting må det ikke forgå tilleggsfôring inne på arealet. Ved kontroll av opplysninger om beitinga må søkeren kunne dokumentere at beitinga har skjedd ved å legge fram noteringer over antall dyr og datoer for når beitinga har foregått. Ekstra vilkår ved slått: Ved slått skal avlinga samles opp og fjernes fra arealet 15 Miljøtilskudd til skjøtsel av viktige kulturhistoriske områder (slått) Foreløpige sats: kr 1000 per dekar Det kan gis miljøtilskudd til slått av viktige kulturhistoriske områder, det vil si kulturlandskap eller kulturmiljø som på grunn av estetiske, biologiske eller kulturhistoriske verdier har særskilt verdi. Dette kan være: 1. Jordbruksarealer som inngår i «Verneplan for kulturmiljø i Nord-Trøndelag 2. Andre særlig viktige jordbruksarealer med dokumenterte miljøverdier. Områdene skal være godkjent av Fylkesmannen etter forslag fra kommunen. 3. Områder verna som landskapsvernområde, naturreservat eller nasjonalpark Områdene skal ha skjøtselsplan godkjent av Fylkesmannen etter anbefaling fra kommunen. Skjøtselsplanen skal beskrive verdiene og hvordan disse skal ivaretas. Arealet skal være registrert på kart og avgrensa til det som har direkte tilknytning til miljøverdiene. Skjøtselen skal gjøres i henhold til godkjent skjøtselsplan. 11

16 Miljøtilskudd til ingen eller utsatt jordarbeiding Tiltak Erosjonsrisikoklasser Foreløpige satser kr. per dekar Andre Prioriterte områder områder Liten erosjonsrisiko 0 0 Arealer som ikke jordarbeides om Middels erosjonsrisiko 60 70 høsten. Se godkjente vekster Stor erosjonsrisiko 90 120 nedenfor Svært stor erosjonsrisiko 120 150 Det kan det gis tilskudd til endra/utsatt jordarbeiding på areal med ettårige vekster som ikke høstpløyes. Formålet er å redusere tap av matjord og næringsstoff fra dyrka mark til vassdrag. Godkjente vekster: Korn, oljevekster, erter, karve, grønngjødsling, og grønnfôrvekster sådd med liten radavstand og der bare overjordiske deler høstes. Engarealer omfattes ikke av ordningen. Korn med gjenlegg er å betrakte som engareal når kornet er høsta. Erosjonsrisikoklasser: Tilskudd kan gis når arealet har middels, stor og svært stor erosjonsrisiko. Temakart for erosjonsrisiko utarbeidet av Skog og landskap skal brukes for arealer som dekkes av disse kartene. Kartene er lagt inn som temakart på Gårdskart på Skog og landskap si hjemmeside. Kommunen skal i tvilstilfelle og for arealer som ikke dekkes av temakartene, benytte Jordforsk/Landbruksdepartementet sin Veileder for prioritering av arealer for tilskudd til endret jordarbeiding (1993) ved beregning av erosjonsrisiko. Vinderosjonsutsatte arealer skal gis middels erosjonsrisiko. Vilkår: Omsøkte arealer skal være avmerka på kart i søknaden (digitalt) Søknaden skal omfatte de mest erosjonsutsatte åpenåkerarealene som foretaket disponerer. Dersom andre vesentlig mer erosjonsutsatte arealer høstpløyes, kan søknaden avslås Arealer som gis tilskudd skal ikke jordarbeides før 1.mars året etter høsting av hovedveksten Halmen på areal som gis tilskudd skal ikke brennes Prioriterte områder Arealer med middels, stor og svært stor erosjonsrisiko, og som ligger i nedbørfeltet til vannforekomster med dårlig eller svært dårlig miljøtilstand, kan gis forhøyet tilskuddssats. Dette gjelder en del elver/bekker i kommunene: Frosta Grong Inderøy Levanger Meråker Namdalseid Namsos Overhalla Snåsa Steinkjer Stjørdal Verdal Verran Detaljert kart over hvilke elver og bekker som er i prioriterte områder i den enkelte kommune ligger i den digitale søknadsløsningen for RMP-tilskudd og på http://a3.gint.no/landbruk Flere tilskudd for samme areal: Areal som får tilskudd til «ingen eller utsatt jordarbeiding» kan også få tilskudd til «grasdekt vannvei», «ugrasharving» og «miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel» dersom reglene for disse oppfylles. 12

17 Miljøtilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel i nedbørsfeltet til Hotranvassdraget i Levanger Spredning i vår/ vekstsesong Bruk av tilførselsslanger Foreløpige satser: kr 50 per dekar for spredning i vår /vekstsesong kr 50 per dekar for bruk av tilførselsslanger Spredning i vår / vekstsesong I Hotranvassdragets nedbørsfelt kan det gis tilskudd til foretak som sprer all sin husdyrgjødsel om våren og i vekstsesongen, før 10. august. Vilkår: Siste frist for spredning av husdyrgjødsel fra eller på foretaket er 10. august. Foretaket kan ikke gi eller selge husdyrgjødsel til andre foretak dersom denne gjødsla bli spredd etter 10. august. Engarealet der det er spredd husdyrgjødsel skal høstes med slått eller beiting etter siste spredning. Bruk av tilførselsslanger i tillegg til «spredning i vår/vekstsesong» I Hotranvassdragets nedbørsfelt kan det til arealer som får tilskudd til spredning i vår/vekstsesong i tillegg gis tilskudd bruk av tilførselsslanger i stedet for tankvogn for å transportere husdyrgjødsla fra lager til spreder på dyrkajorda. Vilkår: Bruke tilførselsslanger med spredeutstyr. Siste frist for spredning av husdyrgjødsel fra eller på foretaket er 10. august. Foretaket kan ikke gi eller selge husdyrgjødsel til andre foretak dersom denne gjødsla bli spredd etter 10. august. Engarealet der det er spredd husdyrgjødsel skal høstes med slått eller beiting etter siste spredning. Flere tilskudd for samme areal: Areal som får tilskudd til miljøvennlig spredning kan også få tilskudd til utsatt jordarbeiding, grasdekt vannvei og ugrasharving dersom reglene for disse oppfylles. 18 Miljøtilskudd til grasdekt vannvei i åpenåker - og grasbelter mellom åker og vassdrag Foreløpig sats: kr 10 per løpemeter Det kan gis miljøtilskudd til grasdekte vannveger og grasbelter i åker. Godkjente vekster: Korn, oljevekster, erter, karve, grønngjødsling, og grønnforvekster sådd med liten radavstand og der bare overjordiske deler høstes. 13

Grasdekt vannvei med formål å redusere erosjon: Med grasdekt vannvei menes det at det på jordbruksareal er grasdekke i terrengsenkninger/daler der overflateavrenning samles, og arealer som oversvømmes fra tilliggende vassdrag. Grasbelte mellom åker og vassdrag for å holde tilbake jordpartikler i prioriterte områder Med grasbelte menes at en har et innmarksareal med gras som et vegetasjonsbelte mellom åkerkant og vassdrag som skjøttes med slått eller beite. Der det er naturlig et vegetasjonsbelte bredere enn 10 meter mellom åker og vassdrag, gis det ikke tilskudd. Med vassdrag menes elv, bekk, kanal/åpengrøft og innsjø/vatn Vilkår for grasdekt vannvei og grasbelte: Tilsådd vannvei/grasbelte må være minst 10 m bred. Grasveksten må være godt etablert om høsten Tilskudd kan gis til ettårig eller flerårig vannvei/grasbelte Vannvei/grasbelte skal ikke gjødsles, bortsett fra i anleggsåret Jordarbeiding kan bare skje i forbindelse med fornying Vannvei/grasbelte skal ikke sprøytes ned ved fornying Vilkår særskilt for grasbelte: Ordninga gjelder for prioriterte områder som i 16 Skal høstes enten ved slått eller beiting. Eventuell beiting skal skje uten unødig opptråkking som øker erosjonsrisikoen. Flere tilskudd for samme areal: Areal som får tilskudd til «grasdekt vannvei i åpenåker» kan også få tilskudd til utsatt jordarbeiding. 19 Miljøtilskudd til ugrasharving i konvensjonell kornproduksjon Foreløpig sats 40 kr. per dekar. Tiltaket har som formål å redusere faren for tap av plantevernmiddelrester til grunnvann og vassdrag. Gjelder ikke areal som DEBIO har klassifisert som karensareal eller som økologisk drevet. Vilkår: Arealet skal ugrasharves mot frøugras minst en gang i vekstsesongen Arbeidet må foregå på en slik måte og på et slikt tidspunkt at det har tilfredsstillende effekt på ugraset Det skal ikke brukes kjemiske ugrasmidler på arealet før høsting. Ordningen er ikke til hinder for sprøyting mot sopp i vekstsesongen eller mot kveke etter innhøsting. Flere tilskudd for samme areal: Areal som får tilskudd til ugrasharving kan også få tilskudd til utsatt jordarbeiding. 14

Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Nord- Trøndelag Fastsatt av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 1. juni 2015 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 3 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak i brev av 14. desember 2004 fra Landbruks- og matdepartementet. Kap. 1 Innledende bestemmelser 1 Formål Formålet med miljøtilskudd til jordbruket i Nord-Trøndelag er å stimulere til driftsformer og driftstilpasninger som fremmer og tar vare på miljøverdier knytta til kulturlandskapet, eller reduserer forurensing fra jordbruket. 2 Virkeområde Forskrifta gjelder for tiltak i Nord-Trøndelag fylke. 3 Grunnvilkår Tilskudd til miljøtiltak etter denne forskrifta kan bare gis til - foretak som er berettiget produksjonstilskudd, jf. forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd mv. i jordbruket, og/eller, - beitelag som er godkjent av kommunen og som er registrert i Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven av 13.06.1994, nr. 15. Ved bruk av gjødsel er det et vilkår at foretaket oppfyller kravene til gjødslingsplan i forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gjødslingsplanlegging 3. Ved bruk av plantevernmidler er det et vilkår at foretaket oppfyller kravene til føring og oppbevaring av journal i forskrift 6. mai 2015 nr. 455 om plantevernmidler 20 og 26, og føring og oppbevaring av register over plantevernmidler i samme forskrift, artikkel 67. Fylkesmannen utformer utfyllende retningslinjer med spesifisering av foreløpige satser, krav og vilkår for tilskuddsordningene. I retningslinjene kan Fylkesmannen også fastsette sonevis differensiering av tilskudd eller øvre grense for tilskudd per foretak. Retningslinjene rulleres årlig. Kap. 2 Miljøtilskuddsordninger 4 Miljøtilskudd til regionalt prioriterte kulturlandskap Det kan gis miljøtilskudd til beite eller slått av marginale og særlig gjengroingstrua arealer. Tilskuddet gis for fulldyrka, overflatedyrka jord og innmarksbeite. Arealet må være uten veg-, bru- eller fergeforbindelse eller ha andre spesielle verdier. Tilskuddet gis per dekar for slått og per dyreenhet for beite. 5 Miljøtilskudd for skjøtsel av bratt areal Det kan gis miljøtilskudd til fulldyrka eller overflatedyrka areal med helning på minst 1:5 som brukes som åker eller høstes ved slått til høy eller surfôr, dersom dette arealet utgjør minst 50 % av foretakets samla fulldyrka og overflatedyrka areal. Tilskuddet gis per dekar.

6 Miljøtilskudd til organisert beitebruk Organiserte beitelag med organisasjonsnummer kan gis tilskudd til drift av laget og utgifter knytta til beitevirksomheten. Ordninga omfatter beiting med sau, geit og storfe i utmark, og beiteperioden skal være minst 5 uker. Tilskuddet gis enten per slippet eller per sanka dyr. 7 Miljøtilskudd til skjøtsel av utvalgte naturtyper Det kan gis miljøtilskudd til skjøtsel av slåttemark og slåttemyr som er registrert som naturtype med nasjonal (A) og regional (B) verdi i Miljødirektoratets naturbase. Tilskuddet gis per dekar. 8 Miljøtilskudd til beite av kystlynghei Det kan gis miljøtilskudd til beiting av kystlynghei gjennom hold av utgangersau på vinterbeite i kommunene Flatanger, Fosnes, Nærøy, Vikna og Leka, samt Otterøya i Namsos kommune. Tilskuddet gis per sau på vinterbeite. 9 Miljøtilskudd til skjøtsel av biologisk verdifulle arealer Det kan gis miljøtilskudd til slått eller beiting av ugjødsla innmarksarealer som ikke fornyes ved pløying. Tilskuddet gis per dekar, med ulik sats for slått og beiting. 10 Miljøtilskudd til friareal for gås Det kan gis miljøtilskudd for tilrettelegging slik at gås kan beite på dyrka mark uten å bli jaga. Tilskuddet gis per dekar. 11 Miljøtilskudd til bevaringsverdige husdyrraser Det kan gis miljøtilskudd til hold av bevaringsverdige raser av storfe og grå trøndersau. Tilskuddet gis per dyr. 12 Miljøtilskudd til setring Det kan gis miljøtilskudd til foretak som har hele eller deler av sin melkeproduksjon på seter i minst fire uker i sommerhalvåret, og leverer til meieri eller driver foredling og salg av produkter fra setra. Tilskuddssatsen graderes med høgere sats til setre der det drives foredling av melk, og oppfyller kravene til besøksseter. Tilskuddet gis per seter, og fordeles mellom deltakerne dersom det er flere foretak som bruker setra. 13 Miljøtilskudd til hesjing Det kan gis miljøtilskudd til foretak som på tradisjonelt vis konserverer gras ved å tørke det på hesjer. Ordninga gjelder for areal som er registrert som «utvalgt naturtype, slåttemark» med verdi A eller B. Tilskuddet gis per dekar. 14 Miljøtilskudd til skjøtsel av freda kulturminner Det kan gis miljøtilskudd til skjøtsel av gravfelt og andre freda kulturminner. Skjøtselen kan gjennomføres i form av manuell og maskinell rydding og slått, eller ved hjelp av beitedyr, og skal være i samsvar med forvaltningsmyndighetens anbefalinger. Tilskuddet gis per dekar med ulik sats for manuell/maskinell skjøtsel og for beiting. 15 Miljøtilskudd til skjøtsel av viktige kulturhistoriske områder Det kan gis miljøtilskudd til slått av viktige kulturhistoriske områder, det vil si kulturlandskap eller kulturmiljø som på grunn av estetiske, biologiske eller kulturhistoriske verdier har annen særskilt status. Slåtten kan gjøres manuelt og/eller maskinelt. Tilskuddet gis per dekar. 16 Miljøtilskudd til ingen eller utsatt jordarbeiding. Miljøtilskudd kan gis til erosjonsutsatte arealer som ikke jordarbeides om høsten. Erosjonsrisikogrupper, vekster og nærmere definisjoner og vilkår beskrives i retningslinjene. Tilskuddet graderes etter arealenes erosjonsrisiko. Arealer med stor og svært stor erosjonsrisiko, og 16

som ligger i nedbørfeltet til vannforekomster med dårlig eller svært dårlig miljøtilstand (klassifisert i forbindelse med Vannforskriftarbeidet), kan gis forhøyet tilskuddssats. Tilskuddet gis per dekar. 17 Miljøtilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel i nedbørfeltet til sterkt belasta vassdrag. Miljøtilskudd kan gis til særskilt husdyrgjødselhandtering i samsvar med vilkår gitt i retningslinjene. Tilskuddet gis per dekar. 18 Miljøtilskudd til grasdekt vannvei i åpenåker. Miljøtilskudd for å hindre erosjon og avrenning til vassdrag kan gis til: 1. Grasbelte i terrengsenkninger som samler og fører overflatevann på åkerarealer 2. Grasbelte mellom vassdrag og åkerarealer i nedbørfeltet til vannforekomster med dårlig eller svært dårlig miljøtilstand (klassifisert i forbindelse med Vannforskriftarbeidet) Krav til bredde og andre vilkår beskrives i retningslinjene. Tilskuddet gis per løpemeter. 19 Miljøtilskudd til ugrasharving i konvensjonell kornproduksjon. Miljøtilskudd kan gis til arealer hvor bekjempelsen av frøugras skjer ved harving i stedet for bruk av kjemiske ugrasmidler. Harvinga skal skje i samsvar med retningslinjene. Tilskuddet gis per dekar. Kap. 3. Generelle bestemmelser 20 Retningslinjer og satser Tilskudd utbetales etter utfyllende retningslinjer, satser, definisjoner m.v. fastsatt av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 21 Søknad og utbetaling Søknad framsettes på søknadsskjema fastsatt av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Søknadsfristen er 20. august. For tilskudd til beitelag er søknadsfristen 1. november. Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssentrum ligger. For søknad om organisert beitebruk sendes søknaden til kommunen der beitelaget har adresse. Ved for sent framsatt søknad vil det tildelte tilskuddet bli redusert med 1.000 kroner per virkedag etter fristens utløp og opp til 20 virkedager. Søknader som innkommer senere enn 20 virkedager etter fristen vil ikke bli behandlet. Innvilget tilskudd utbetales til det foretaket eller beitelaget som fremsatte søknaden. Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller pant.. 22 Administrasjon, dispensasjon og klage Vedtak om tilskudd fattes av kommunen. Fylkesmannen kan etter søknad i særlige tilfelle dispensere fra reglene i denne forskrifta. Vedtak fattet av kommunen kan påklages 1 til Fylkesmannen. Vedtak fattet av Fylkesmannen i første instans kan påklages til Landbruksdirektoratet. 23 Opplysningsplikt og kontroll Søker av tilskudd plikter å gi alle opplysninger som kommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet finner nødvendig for å kunne forvalte ordningen. Kommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet kontrollerer at utbetaling av tilskudd er riktige. Søker plikter å utlevere all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet. Opplysninger gitt i forbindelse med søknad om tilskudd kan også kontrolleres ved telling og måling på de eiendommer som foretaket benytter i driften. 1 Jf. lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VI 17

24 Avkortning ved regelverksbrudd Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig driver eller har drevet sin virksomhet i strid med annet regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. Tilskuddet kan avkortes eller helt bortfalle dersom foretaket ikke oppfyller, eller bare delvis oppfyller kravene stilt i 3, andre og tredje ledd. Av samme grunner kan utbetalt tilskudd delvis eller helt kreves tilbakebetalt, jf. 7. 25 Avkortning ved feilopplysninger Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet for seg selv eller andre, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. Tilskuddet kan også avkortes dersom foretaket ikke overholder de frister som kommunen, Fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet har satt for å kunne utføre sine kontrolloppgaver i medhold av 4. 26 Tilbakebetaling og renter mv. Dersom foretaket som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskrifta eller av andre grunner har mottatt en utbetaling som ikke er berettiget, kan det feilutbetalte beløpet kreves tilbakebetalt fra mottakeren eller motregnes i senere tilskuddsutbetaling. Tilsvarende gjelder differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som følge av vedtak om avkortning etter 24 og 25. For tilbakebetalingskrav kan det kreves renter når kravet ikke innfris ved forfall. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. Størrelsen på renten følger rentesatsen fastsatt med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. Krav fra offentlig myndighet som utspringer av foretakets jordbruksvirksomhet kan motregnes i senere tilskuddsutbetalinger til foretaket. 27 Ikrafttredelse Forskrifta trer i kraft 1.juni 2015 Samtidig oppheves forskrift av 7. juni 2013, «Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Nord-Trøndelag», 18