Kommuneundersøkelsen 2012 Oppsummeringsrapport Naturmangfoldloven kapittel II Forurensningsforskriften kapittel 2, opprydding i forurenset grunn 1
Forord Denne rapporten sammenstiller resultater fra kommuneundersøkelsen 2012. Bruk av myndighet i saker om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider, og plikter etter naturmangfoldloven 7 er undersøkt i 43 kommuner. Den gir også forslag til oppfølgende tiltak. Arbeidet er utført i samarbeid mellom fylkesmennene, Direktoratet for naturforvaltning og Klima- og forurensningsdirektoratet. Oslo og Trondheim, mai 2013 Marit Kjeldsby Klif-direktør Janne Sollie DN-direktør 2
Sammendrag Kommunene har en sentral rolle i forvaltningen av natur og miljø, blant annet ved å regulere arbeidet med bygging og graving i forurenset grunn, og å behandle saker som berører natur i tråd med kravene i naturmangfoldloven. Det er tidligere gjennomført landsdekkende undersøkelser i 2008 og 2009/2010 av kommunene som miljøvernmyndighet. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) og Direktoratet for naturforvaltning (DN) besluttet at det også skulle gjennomføres en slik landsomfattende undersøkelse i 2012 med nye tema. 43 kommune ble undersøkt på disse saksfeltene i 2012. Undersøkelsen ble utført som systemrevisjon, og var frivillig for kommunene. Undersøkelsen har gitt økt innsikt i kommunenes kompetanse når det gjelder saksbehandling og utøvelse av myndighet innenfor de to utvalgte områdene. Det er grunn til å tro at undersøkelsen i seg selv har medført større grad av etterlevelse av regelverket. Undersøkelsen viste store mangler i kommunenes utøvelse av myndighet innenfor opprydding av forurenset grunn i bygge- og gravearbeider i kommunen. Få kommuner har oversikt over områder med forurenset grunn Det mangler skriftlige rutiner for å få fange opp gravesaker med forurenset grunn Samordning mellom plan- og bygningslovens regler i byggesaker og forurensningsforskriften kapittel 2 mangler Lite opplæring internt i kommunene på området Kommunene har lite kunnskap om og bruk av Grunnforurensningsdatabasen De færreste kommunene fører tilsyn med saker som omfattes av forurensningsforskriftens kapittel 2 Undersøkelsen avdekket også at mange kommuner ikke oppfyller kravene om synliggjøring vurdering og vekting av prinsippene i 8-12 i naturmangfoldloven i sine vedtak, og at det derfor kan være tvil om kommunene har anvendt bestemmelsene i sin saksbehandling. Flertallet av de undersøkte kommunene har ikke i tilstrekkelig grad synliggjort prinsippene i 8-12 i naturmangfoldloven i alle vedtak som berører natur, slik 7 stiller krav om. Mange kommuner mangler rutiner og prosedyrer for å sikre at naturmangfoldlovens prinsipper innarbeides i saker som berører natur. Kommunene må settes i stand til å bruke regelverket på riktig måte. Direktoratene og fylkesmennene vil være aktive med veiledning på disse områdene fremover. Både Klif og DN deltar i et prosjekt om kommunerettet veiledning på nettet som departementet har satt i gang, med informasjon rettet mot saksbehandlere og hjelpemidler som maler til hjelp i saksbehandlingen. Nettsida www.miljøkommune.no er nylig lansert og vil bli ytterligere utbygget frem mot 2015. Her kan kommunene kunne hente veiledning og maler for sin myndighetsutøvelse innen planlegging, naturforvaltning, forurensing, kulturminner og kart. 3
Innhold Forord... 2 Sammendrag... 3 Omfanget av undersøkelsen... 5 Tema... 5 Systemrevisjon som undersøkelsesmetode... 5 Fylkesmannens oppfølging av undersøkelse... 5 Funn i undersøkelsen... 5 Forurenset grunn... 5 Mulige konsekvenser av manglende regeletterlevelse... 6 Naturmangfoldloven... 7 Mulige konsekvenser av manglende regeletterlevelse... 8 Forslag til videre arbeid... 8 Forurenset grunn... 8 Økt vekt på veiledning av kommunene... 8 Vektlegge muligheten til å finansiere saksbehandling gjennom gebyrer... 9 Mer brukervennlig grunnforurensningsdatabase... 9 Oppfordre til interkommunalt samarbeid på temaet forurenset grunn... 9 Naturmangfoldloven... 10 Vedlegg 1... 12 4
Omfanget av undersøkelsen Fylkesmannsembetene har i 2012 gjennomført undersøkelser i 43 kommuner i alle fylker bortsett fra Møre og Romsdal. To til tre kommuner er undersøkt i hvert fylke. Fylkesmannen er bedt om å velge kommuner som viser et gjennomsnitt av kommunene i fylket. Kommunene som ble forespurt kunne velge å avstå fra undersøkelsen. Tema På forurensningsområdet var temaet for undersøkelsen hvordan kommunen som forurensningsmyndighet arbeider med saksbehandling og kontroll av bygge- og gravearbeider i forurenset grunn. Dette er reguleret i forurensningsforskriftens kapittel 2. På naturforvaltningsområdet var temaet hvordan kommunene synliggjør prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 i vedtak som berører natur. Det følger av naturmangfoldloven 7 at prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og at denne vurderingen skal fremgå av beslutningen. Undersøkelsen har tatt for seg saker etter plan- og bygningsloven 12-12 (vedtak av reguleringsplan), 19-2 (dispensasjonsvedtak), forskrift om planlegging og godkjenning av veier til landbruksformål 2-1 og forskrift om nydyrking 4 (godkjenning av nydyrking). Systemrevisjon som undersøkelsesmetode Undersøkelsen ble i hovedsak utført etter modell av systemrevisjon som kommunene er kjent med. Det vil si en systematisk undersøkelse av om kommunens myndighetsutøvelse er i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. I undersøkelsen er kommunens retningslinjer og rutiner vurdert, personer på ulike nivå i organisasjonen er intervjuet, og det er undersøkt om rutiner følges slik de er beskrevet. Fylkesmannens oppfølging av undersøkelse Fylkesmannsembetene har bedt de undersøkte kommunene som har forbedringspunkter om en plan for å følge opp funnene. Utover dette er det ikke noen direkte oppfølging av funnene. Det kan være aktuelt å gjenta undersøkelsen etter en tid, blant annet ved behov for mer kunnskap om status i kommunene. For at resultatene fra undersøkelsen kommer til nytte for alle kommunene vil fylkesmannsembetene sørge for å gi informasjon om resultatene gjennom ulike kanaler, for eksempel gjennom kommunedialogen, via kurs og konferanser og på www.fylkesmannen.no. Funn i undersøkelsen Forurenset grunn Funn i undersøkelsen viser at de fleste undersøkte kommunene som forurensningsmyndighet har store mangler i hvordan de sikrer at bygging og graving i forurenset grunn ikke medfører risiko for helse og miljø. Få kommuner har oversikt over hvor områder med forurenset grunn ligger. Det mangler også skriftlige rutiner for at gravesaker med forurenset grunn skal være en del av arbeidet med 5
reguleringsplaner. Det er svært lite opplæring internt i kommunene i hvordan man skal behandle bygging og graving på områder med forurenset grunn. Det er også lite samordning mellom plan- og bygningsloven og forurensningsforskriften kapittel 2 slik det er forutsatt. Noen få kommuner utøver ikke sin myndighet på forurenset grunn i det hele tatt. Det er gjennom undersøkelsen kommet frem noen eksempler på enkeltsaker hvor kommunen skulle ha behandlet en byggesak etter kapittel 2 i forurensingsforskriften. For eksempel der det har kommet inn byggesøknader på gnr/bnr som er registrert i databasen Grunnforurensning med forurenset grunn uten at dette ble behandlet etter kapittel 2 i forurensningsforskriften. Flere kommuner kjenner til databasen Grunnforurensning, men undersøkelsen viser at databasen ikke blir brukt og at nesten ingen kommuner gjennomfører sin plikt om å registrere saker som omfattes av kapittel 2 i forurensningsforskriften i den. Flere kommuner kjente heller ikke til hvordan de kunne logge seg inn i databasen. Større bykommuner der det er mer bygge- og graveaktivitet på områder med forurenset grunn har forholdsvis like mange lignende avvik som mindre kommuner med lavere byggeaktivitet og industrivirksomhet. De færreste kommunene fører tilsyn med saker som omfattes av kapittel 2. Det fremkommer ikke av resultatene i undersøkelsen om noen av kommunene har vedtatt forskrift som gjør at de kan ta gebyr for saksbehandling av kapittel 2-saker. Mulige konsekvenser av manglende regeletterlevelse Når kommunen ikke utøver sin myndighet betyr det at at forurensninger ikke ryddes opp til nivåer som er helsemessige og miljømessig forsvarlige for den fremtidige arealbruken av eiendommen. Dette vil kunne føre til at mennesker eksponeres for helse- og miljøfarlige stoffer og at akvatiske og terrestriske økosystemer påvirkes negativt. I forbindelse med bygging på forurensede områder vil også områdene kunne bli mindre tilgjengelige for fremtidige opprydningstiltak. Dersom kommunene ikke kjenner regelverket, kan forurensede masser fra terrenginngrep i forurenset grunn kunne komme på avveie og forurense nye områder. Ulovlig disponering vil kunne føre til at mennesker og miljøet eksponeres for forurensningen og til store kostnader for grunneier der de forurensede massene blir lagt. Når saker ikke registreres i databasen Grunnforurensning blir det ikke mulig for allmenheten å gjøre seg kjent med opplysningene om disse områdene via databasen og matrikkelen. En konsekvens av dette er at man ved kjøp av eiendom ikke blir kjent med at det er forurenset grunn på eiendommen. Det er derfor svært viktig at informasjon om forurenset grunn gjøres kjent ved omsetning av eiendom. 6
Naturmangfoldloven Synliggjøring av vurdering og vektlegging av prinsippene i 8-12 Undersøkelsen viser at de fleste undersøkte kommunene har mangelfull synliggjøring av prinsippene i naturmangfoldloven kapittel II i vedtak som berører natur. Mange fylkesmenn melder likevel om en positiv utvikling med hensyn på bruken av naturmangfoldlovens prinsipper i vedtakene, og at man ser en forbedring bl.a. etter gjennomføring av kurs og lignende. Det mangler imidlertid ennå en del på at bestemmelsene fullt ut er tatt i bruk og synliggjort i vedtakene. En gjennomgang av vedtakene i kommunene viser at vurderinger og vektlegging i noen tilfeller ikke synliggjort i det hele tatt, mens prinsippene i andre tilfeller er nevnt uten at det er vist hvordan disse er vurdert og vektlagt. Synliggjøring av prinsippene varierer dessuten noe fra sakstype til sakstype. Det er et hovedtrekk at vurderingen og vektleggingen oftere blir synliggjort i reguleringsplanvedtak enn i de øvrige undersøkte sakstypene. Undersøkelsen viser ellers at kunnskapsgrunnlaget ( 8) i større grad blir synliggjort enn de øvrige prinsippene. Særlig gjelder dette den delen av 8 som omhandler kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand. Når det gjelder kunnskapsgrunnlaget, fremkommer det tilfeller hvor det ikke gjøres søk i relevante databaser. I andre tilfeller har kommunen ensidig basert sin vurdering på det de finner i basene, uten å ta i betraktning annen relevant kunnskap. I begge tilfeller kan dette medføre at kommunen ikke får godt nok grunnlag til å vurdere om en sak berører naturmangfold. Noen av kommunene har uttrykt at de ikke trodde prinsippene i naturmangfoldloven gjelder for byggesaker (dispensasjonssaker) eller vedtak etter sektorlover. I noen av tilfellene hvor det er påvist manglende synliggjøring av naturmangfold-prinsippene, opplyses det at det naturmangfoldvurderinger er gjort/de har vurdert miljøverdier, uten at dette fremgår av beslutningen. Rutiner, sjekklister og opplæring Undersøkelsen viser at mange kommuner ikke har planer for intern opplæring. Det mangler videre rutiner og prosedyrer for hvordan naturmangfoldlovens prinsipper skal brukes i saker og innarbeides i vedtak som berører natur. Når det gjelder reguleringsplaner har mange kommuner utarbeidet sjekklister, hvor også naturmangfold er tema. Disse sikrer imidlertid ikke alltid at alle prinsippene i naturmangfoldloven blir vurdert og vektlagt, og heller ikke at vurdering og vektlegging blir tilstrekkelig synliggjort. Flere fylkesmenn peker på at det tar tid å innarbeide loven i saksbehandlingen og at det er usikkerhet om hvilket nivå vurderingene skal legges på og hvordan det skal gjøres i saksbehandlingen. Det er gjennomgående et inntrykk at de fleste kommunene jobber med å få innarbeidet naturmangfoldloven i sine saker, og flere fylkesmenn viser til at det er skjedd en positiv utvikling etter kursing avholdt våren 2012. Andre forhold 7
Noen kommuner peker på at en del av verktøyene/basene er tunge å bruke for de som bruker de sjelden, og at basene burde få et enklere brukergrensesnitt. Videre påpekes det av en kommune at nasjonale baser må tilrettelegges slik at de kan hentes inn i lokale kartverktøy. Mulige konsekvenser av manglende regeletterlevelse I medhold av 7 skal det i vedtaket synliggjøres i hvilken grad prinsippene er relevante, hvordan de er vurdert i den enkelte sak, og hvilken vekt de er tillagt. Etterlevelse av kravet om synliggjøring kan sikre at retningslinjene i 8-12 får betydning for vedtaket i saken, og det gir grunnlag for kontroll med at det skjer. Dette skal medvirke til at vedtaket får legitimitet, åpenhet om hva som er vurdert, hvordan det er vurdert, og hva som er tillagt størst vekt i saken. Mangelfull synliggjøring av prinsippene vil kunne være en indikasjon på at lovpålagte krav ikke er fulgt. Vedtaket kan som følge av dette bygge på mangelfullt kunnskapsgrunnlag, samt at det kan hefter mangler ved skjønnsutøvelsen. I uheldige tilfeller kan dette medføre tap av verdifullt naturmangfold fordi hensynet til naturverdiene ikke er tatt med i vurderingen av saken. Åpenhet om den vurderingen og vektleggingen som er gjort vil kunne bidra til større forståelse for beslutninger hos publikum/organisasjoner/overordnede forvaltningsorgan som ellers kanskje ville vurdert å ta opp saken eller å klage. Omverdenen skal se at naturmangfoldhensyn er vurdert og vektlagt i saken. Mangelfull synliggjøring av prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 er en saksbehandlingsfeil, og kan dersom vedtaket blir påklaget føre til at vedtaket må oppheves eventuelt også at det blir stilt krav om at saken blir behandlet på nytt i tråd med regelverket. Vedtaket kan også bli tatt opp av overordnet myndighet og kjent ugyldig dersom det er grunn til å tro at den manglende synliggjøringen har hatt innvirkning på vedtakets innhold. Manglende opplæring om bruken av naturmangfoldloven kan medføre at kompetansen i kommunen blir fraværende. Manglende rutiner og sjekklister vil kunne føre til at retningslinjene 8-12 ikke blir vurdert, vektet eller synliggjort, og dermed manglende oppfyllelse av loven. Forslag til videre arbeid Forurenset grunn Kommunen har hatt myndighet etter kapittel 2 i forurensningsforskriften siden 2004. Undersøkelsen viser at det er vesentlige mangler i kommunens kjennskap til myndighet og plikt til å utøve regelverket om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider. Dette gjelder både for små kommuner med lite byggeaktivitet og større kommuner med mer forurenset grunn og flere terrenginngrep. Økt vekt på veiledning av kommunene Klif har utarbeidet flere veiledere på Klifs nettsider om forurenset grunn. Klif har også publisert veiledningsmateriale på nettstedet Miljøkommune.no. 8
En oppgavehjelp for kommunens plikter i arbeidet med forurenset grunn og tilhørende brevmaler ble publisert på nettstedet i januar 2013. Vi håper at informasjonen på Miljøkommune.no vil være til hjelp for kommunene og vi vil vurdere nettstedet fortløpende basert på tilbakemeldinger fra brukerne. Krav til tiltakshaver ved forurensning i grunnen finnes for eksempel i 9-3 i forskrift til tekniske krav i byggverk og i Veilederen om reguleringsplaner (Miljøverndepartementet). Klif og Fylkesmannen vil intensivere veiledningen av kommunene på området, både i enkeltsaker og gjennom kurs og samlinger. I 2012 har for eksempel flere fylkesmenn holdt kurs for sine kommuner innenfor tema forurenset grunn. Disse kursene bør gjentas jevnlig. Vektlegge muligheten til å finansiere saksbehandling gjennom gebyrer Kommunenes arbeid med saksbehandling og kontroll med kapittel 2 i forurensningsforskriften kan være selvfinansiert ved gebyrer, jf. forurensningsforskriften 2-12. Gebyret kan dekke behov for ansatte til arbeidet, eller leie av kompetanse til for eksempel å vurdere tiltaksplaner for kommunen. Manglende ressurser er derfor ikke til hinder for at kommunene kan utføre oppgavene på dette feltet. Klif og fylkesmennene vil arbeide for at kommunene i større grad benytter finansieringsmuligheten for å få mer ressurser til arbeidet med forurenset grunn. Det vil blant komme mer informasjon om adgangen til å fastsette gebyr på miljøkommune.no. Mer brukervennlig grunnforurensningsdatabase Undersøkelsen viser at databasen Grunnforurensning ikke brukes av mange av kommunene. Klif ønsker å oppdatere og modernisere databasen for å gjøre denne mer funksjonell og brukervennlig for forvaltningen, konsulenter og privatpersoner. Klif vil gjennomføre en behovsanalyse for hva en ny database bør inneholde i løpet av 2013. En større oppdatering av databasen vil være kostbart og tidkrevende og må vurderes og prioriteres opp mot andre store IT-prosjekter i Klif. Oppfordre til interkommunalt samarbeid på temaet forurenset grunn Store og små kommuner har lik myndighet, men forutsetningene for å håndtere dette er forskjellig. Større byer har mer byggeaktivitet og en historie som tilsier at det er en høyere sannsynlighet for at grunnen er forurenset. Særlig de små kommunene med få saker i året vil kunne mangle kompetanse på området og få lite erfaring med å behandle saker etter kapittel 2 i forurensningsforskriften. Store kommuner har flere stillinger/ressurser og kan enklere prioritere kompetanse. Interkommunalt samarbeid er viktig i disse saker og kan gi mulighet for å skaffe økt kompetanse. Samarbeid på forurenset grunn området, kan med fordel skje mellom store, mellomstore og små kommuner. Kommunen kan også samarbeide når det gjelder tilsyn. Klif og fylkesmennene vil søke å oppfordre til økt samarbeid og erfaringsutveksling mellom kommuner på temaet forurenset grunn. Dette kan gjøres gjennom den faste dialogen mellom kommunene og Fylkesmannen. Vi ser også at det ville vært en fordel å hatt noen regionale ressurskommuner med en særlig kompetanse på fagfeltet. Andre kommuner kan ta kontakt med disse for å få hjelp til å behandle kapittel 2 saker. 9
Naturmangfoldloven Tilbakemeldingen fra mange av kommunene og fylkesmennene viser at veiledning og kursing om naturmangfoldloven har ført til større etterlevelse av kravene som ligger i bestemmelsene. Noen kommuner peker også på at kommuneundersøkelsen i seg selv i så måte kan føre til et positivt bidrag i form av fokus på temaet og som ledd i veiledning, bl.a. gjennom oppfølgingsmøter med fylkesmannen og kommunenes egen oppfølging av funnene i undersøkelsen. Selv om mange fylkesmenn peker på at kommunene er i en positiv utvikling, viser undersøkelsen at det fortsatt vil være viktig med stort fokus på dette temaet ved videre veiledning av kommunene i ulike sammenhenger, både i tilknytning til enkeltsaker og i forbindelse med samlinger, kursing osv. Dette vil gjelde for alle saksfelt. Det er viktig at både direktoratene og fylkesmennene informerer og gjentar at prinsippene i naturmangfoldloven er sektorovergripende og gjelder alle vedtak etter alle lover når saken berører natur. Det bør også rettes særskilt fokus mot viktigheten av å få på plass et godt kunnskapsgrunnlag så tidlig som mulig. I planlegging etter plan- og bygningsloven bør kommunen som planmyndighet konkretisere krav til kunnskapsgrunnlaget i tidlig planfase. Samtidig må det også påpekes at omfanget av dokumentasjon, vurdering og vektlegging må tilpasses forholdene i den enkelte sak. Jo mer og verdifullt naturmangfold som berøres, desto grundigere må saken vurderes etter loven. Men der saken i liten grad berører naturmangfold eller naturmangfoldet som berøres ikke har stor verdi, vil man kunne omtale virkningene for naturmangfold på en enklere måte. Kommunene bør oppfordres til å lage rutiner som sikrer saksbehandling i samsvar med naturmangfoldlovens prinsipper, tilpasset de enkelte saksområdene. For oppfyllelse av de kravene som ligger i naturmangfoldloven 7, vil det være viktig med skriftlige rutiner/prosedyrer for behandling av slike saker. En tydelig rutine for behandling av denne type saker vil også kunne bidra til at naturmangfoldloven behandles likt innenfor ulike sektorer i kommunen. Kommunene bør videre oppfordres til å dele gode eksempler med hverandre, gjerne gjennom å etablere nettverk. Det har blitt pekt på at det kan være en utfordring å tolke hva naturregistreringene i aktuelle databaser betyr som del av vurderingen etter naturmangfoldloven. Kommunen er i noen tilfeller avhengig av å hente inn naturfaglig spesialkompetanse for å vurdere hva registreringer i naturbase mv. betyr. DN vil bemerke at dette ikke er noe ukjent problem for direktoratet, og at det er igangsatt et arbeid med sikte på utarbeiding av råd om bruken av miljødata i plan- og forvaltning. Det vil i første omgang blir utarbeidet en brukerundersøkelse for å få bedre innblikk i brukernes behov når det gjelder utarbeiding av slike råd. Det er utarbeidet veiledningsmateriell om naturmangfoldloven, herunder veiledning vedrørende bruk og synliggjøring av prinsippene i naturmangfoldloven kap. II. I januar 2012 ga Miljøverndepartementets ut veilederen T-1514 naturmangfoldloven kapittel II. Det arbeides med en revisjon av denne veilederen. I brev av 11.10.2011 til kommunene ga Miljøverndepartementet en nærmere redegjørelse for kravene til dokumentasjon og vurdering i henhold til naturmangfoldloven, og hvordan disse kan samordnes med kravene etter plan- og bygningsloven. I tillegg kommer veiledning gitt på departementets, DNs og fylkesmennenes 10
nettsider, samt veiledning og oppgavehjelp på miljøkommune.no. Det må være et mål at alle kommunene har kjennskap til det veiledningsmateriellet som finnes. Fra 2010 har fylkesmennene hatt ulike opplæringstilbud rettet mot kommunene på temaet naturmangfoldloven. Aktiviteten har variert noe fra år til år i de ulike fylkene, men alle fylkesmenn har i denne perioden hatt stort fokus på slik opplæring og veiledning. Opplæringen fortsetter også i inneværende år. Miljøverndepartementet har avsatt NOK 4 millioner i opplæringsmidler for slik opplæring i 2013. Størstedelen av midlene går til fylkesmennene for opplæring av kommunene. DN vil i nær fremtid lansere et e-læringskurs om naturmangfoldlovens prinsipper, hvor det blir gitt en innføring i forståelsen av og bruken av prinsippene. Kurset vil være tilgjengelig for alle, men er primært rettet mot saksbehandlere i kommunene. I 2012 etablerte DN en løsning som gjør det mulig å laste ned miljødata til bruk i egne kartog geodataløsninger. Denne løsningen kan kommunene benytte for å integrere dataene enda bedre i sine saksbehandlingsverktøy. I kombinasjon med innsynsløsninger gir dette god tilgang til kartdata og egenskapsinformasjon. Problemer med ustabilitet i Naturbase innsynsløsning er løst gjennom publisering av ny innsynsløsning tidlig i 2013. Den nye løsningen gir blant annet tilgang til mer detaljerte grunnkart, nye faktaark og mulighet til å se data fra Naturbase sammen med data fra Artsdatabanken, Skog og landskap m.fl. 11
Vedlegg 1 Oversikt over hvilke 43 kommuner som deltok i undersøkelsen: Oppland Sel Buskerud Røyken Nord-Aurdal Modum Lillehammer Drammen Finnmark Sør-Varanger Akershus Fet Nordland Narvik Skedsmo Bodø Bærum Vestvågøy Vest-Agder Vennesla Rogaland Forsand Marnardal Klepp Kristiansand Sør-Trøndelag Rissa Telemark Skien Orkdal Porsgrunn Oppdal Vestfold Re Nord-Trøndelag Leksvik Tønsberg Stjørdal Hordaland Bergen Inderøy Stord Troms Harstad Østfold Rygge Sogn og Fjordane Årdal Moss Høyanger Aremark Flora Hedmark Åmot Aust-Agder Froland Kongsvinger Tvedestrand Hamar Lillesand 12