Olav Bolland NTNU Institutt for Termisk energi og vannkraft

Like dokumenter
CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

Oppsummering og vurdering av teknologier rundt CO 2 -fjerning

Miljøvennlig gasskraft

STATUS FOR GASSKRAFTVERK MED CO 2 -HÅNDTERING

Gassteknisk Senter NTNU SINTEF Satsning på gasskraftverk med CO 2 -innfanging

14. Desember Direktør Bjørn-Erik Haugan

Om brenselceller, gassturbiner og CO 2. -fangst Eksempel på et forskningsprosjekt

SOFC integrert med gassturbin prosesser - stasjonær og dynamisk simulering

Forurensningsfrie gasskraftverk en illusjon?

Hvordan et oljeselskap ser på CO2-fjerning og lagring

Gasskraft med innfanging av CO 2

Zero Emission Gas - teknologien -- mer effektiv og lavere kostnad --

CO 2 Fangst-Transport og Lagring State-of-the-art

from Natural Gas Fired Combined Cycle Power Plants

Gasskraft Forelesning i faget SIG4032 NATURGASS

Gasskraft. Forelesning i faget SIG4032 NATURGASS. Olav Bolland NTNU - Institutt for Termisk energi og vannkraft. Kraft/varme ENERGI STASJONÆRT

HVORFOR HYDROGEN? Hydrogen som element finnes i store mengder bundet til oksygen (vann, organiske forbindelser)

INNOVASJON I LOKALE RESSURSER

Ny teknologistrategi for norsk sokkel?

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?

Naturgass til kraft - miljøvennlig?

En vei til CO 2 -fri gasskraft

Gasskraft. Forelesning i faget NATURGASS. Olav Bolland Professor NTNU - Institutt for Energi- og prosessteknikk. Kraft/varme ENERGI STASJONÆRT

CO 2 -håndtering har den en fremtid?

Kraft/varme ENERGI STASJONÆRT PRODUKTER. Hydrogen Metanol Ammoniakk Proteiner Plastråstoffer. Hvor mye naturgass og naturgassprodukter?

Karbonfangst. Den teknologiske utviklingen Polyteknisk forening 17/ Espen Olsen, 1.aman, energifysikk

Gasskraft. Forelesning i faget TPG4140 NATURGASS. Olav Bolland Professor NTNU - Institutt for Energi- og prosessteknikk.

Fremtidens energiteknologi

CO 2 rensing, status, teknikk og politikk

Navn på programmet: Program for miljøvennlig gasskraftteknologi (CLIMIT)

Status for Hydrogenveien, - fordeler ved hydrogenbasert system

Biokraft Er teknologien effektiv nok?

Årsrapport 2007 CLIMIT ( )

Forskning og teknologi innen CO 2 håndtering

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen

Power production in Norway

FAG TERMISKE KRAFTSTASJONER VÅREN 2000

Gass og dens plass i et mangfoldig energilandskap

Vindparktilkopling til offshore installasjonar

BIGCCS Centre. International CCS Research Centre. Seminar om FME er 6 Mai 2009 BIGCCS. Centre coordinator: Nils A. Røkke

Status aminer og miljø CLIMIT-prosjekter

CLIMIT prosjekter innen aminer og miljø

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Gasskraftverk med CO 2 -håndtering

En helhetlig nasjonal plan for CO 2 -håndtering - starter med testing på Kårstø

Offshore Strategikonferansen 2008

Mongstad som nav i en framtidig verdikjede for CO 2 håndtering

Gassteknisk Senter NTNU SINTEF Gas Technology Center NTNU SINTEF

Spillvarme en kilde til kuldeproduksjon. Tom Ståle Nordtvedt, SINTEF Energiforskning AS

1. Elkraft fra varmt vann i oljebrønner.

Fra fossil til fornybar Opprinnelsesmerking av kraft.

Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011

Hvor bør Norge satse i energiforskningen?

ENERGIANALYSE AV KJEL Semesteroppgave TT1 Institutt for energi- og prosessteknikk

Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse

Næringsutvikling/sysselsetting i Energibransjen, Medvirkningsuka klima og energi, ENERGI, TK/STFK, 13.november 2015

Hydrogen; produksjon og bruk

Miljøvennlig CO2-håndtering? Prosjekt Environmental Decision Support for Innovative EcoDesign for CCS (EDecIDe)

Status for norsk satsning innen miljøvennlig utnyttelse av naturgass

TEMA-dag "Hydrogen. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.

Går vi mot teknologikonvergens? Hydrogen fremtidens drivstoff? BioZEG - mer energi og grønn industri

Fremtidens teknologier et hav av muligheter

Carbon Capture, Utilisation and Storage

TEKNOLOGI PÅ TESTBENKEN

ZEG Power - gasskraftverk med integrert CO 2 -fangst

Det lønner seg å tenke. nytt. VRI-sammling 17. april 2008

Amoniakk karbonfritt drivstoff

Hvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd

Fremtidens energikilder

1 BAKGRUNN. Forventet utslippsprofil for CO 2 hvis vi i tiden fremover følger scenarioet business-asusual. Pg=10 12 g=1 Gt. (Lindeberg, 1998a)

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn

DAMPTURBINER. - Introduksjon -

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Power Generation. En kort oversikt over energiforbruk og energiformer på en produksjonsplattform eller boreplattform.

Subsea-Muligheter for virksomhet i den maritime klyngen. Utbygging og vedlikehold av subsea anlegg Prosjektleder : Torstein Vinterstø

LANGE SPOR. CO 2 -HÅNDTERING Fra tankespinn til handling og forretning

Fremstilling av nanokarbon og hydrogenrik gass fra naturgass

Hvordan kan miljøet i Vestfold tjene på endringene? marius.holm@bellona.no

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov Innholdsfortegnelse

KANFA-TEC AS. Thermal Energy Concepts KANFA TEC. Thermal Energy Concepts

Råstoffer - tilgjengelighet

Bruk av brenselceller til fremdrifts- og kraftforsyning i skip

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Vinnerplanen, hvorfor skal vi tenke livsløp og miljøregnskap?

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Energi- og miljøteknologi på IFE

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Bellonakonferansen FRA FOSSILT TIL SOL Norges bidrag i klimakampen

Hvorfor går industrien inn i CO 2 -håndtering?

Alternativer for en miljøvennlig utvikling av energisystemet i Norden

LNG som drivstoff for skip

Behov for (elektrisk) energilagring

CO 2 -utfordringen og mulige løsninger, hydrogenveien og produksjon av hydrogen

Annen prosjektstøtte

Erfaringer fra Interregprosjekter. teknologisk forskningsinstitutt. Sted: Lanseringskonferansen for Interreg Thon Hotel Lillestrøm

Næringsforeningen den 2. oktober 2018 Bjørn Munthe, CFO

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

NOx og SO2 utslipp til luft. Håkon Rygh AS Ønsker velkommen til fagteknisk seminar innen Utslipp til luft av NOx og SO2

Nye CCS teknologier- hvorfor trenger vi dem og hvilke er de?

Elektrifisering og Kraft fra Land Miljøvennlig og lønnsomt

Transkript:

Tror vi fortsatt på -fri gasskraft? Status på forskningsfronten Foredrag på SINTEFs seminar om Klarer vi våre Kyoto-forpliktelser 31. mai 2001 Olav Bolland NTNU Institutt for Termisk energi og vannkraft www.tev.ntnu.no/olav.bolland/pdf/sintef_seminar_mai_2001.pdf

-fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av er ca. 350 g per kwh el utslipp fra kullkraft er ca. 750-1100 g per kwh el -fri gasskraft Teknologi som muliggjør langtids lagring av vekk fra atmosfæren Eksos fra gasskraftverk: ca. 3-4% Ønsker i konsentrert form, dvs. teknologien går ut på produsere eksos med høy konsentrasjon av innfanging, capture av i praksis: 350 g per kwh el til 4-60 g per kwh el

Myndighetenes satsing på -fri gasskraft Klimatek for 2001: ca. 47 millioner, hvorav 20 er øremerket -fri gasskraft Grunnleggende forskningsaktivitet støttes 100% Industriprosjekter støttes inntil 50%, men typisk noe lavere Klimateks prosjektportefølje for -fri i 2001 vil omfatte rundt 55 millioner for 2001 Temaet -fri gasskraft støttes også fra andre programmer i NFR, slik at NFRs totale portefølje er rundt 60 millioner for 2001 I tillegg kommer prosjekter med internasjonal finansiering, for eksempel fra EU Et estimat for den årlige innsatsen er ca. 70-80 millioner

-fri gasskraft? Mest kjente teknologiprinsipper 1 Kraftverksprosess med forbrenning - fjerning Eksosgassrensing Kull Hydrokraft Olje Naturgass Biomasse Avfall 2 3 Gassifisering Reformering Kraftverksprosess med forbrenning CH4 + O2 CO2 + H2O H 2 +CO H 2 + - fjerning Oksygen fra luft-separasjon Vannshift Vannfjerning Aker Maritime Kraftverksprosess med forbrenning 2H2 + O2 2H2O lagring

Prosjekter: Saline Aquifer Storage (SACS) offshore demonstrasjon på Sleipnerfeltet SACS finansieres av: Statoil, BP, ExxonMobil, Norsk Hydro, Vattenfall, EU THERMIE og 5. rammeprogram Arbeidet i SACS prosjektet utføres hovedsakelig av: BGS, BRGM, GEUS, IFP, NITG-TNO, SINTEF Petroleumsforskning SLEIPNER CO2-LAGRING I UTSIRAFORMASJONEN Sleipner T Sleipner A CO2 Injection Well A16 Utsira Formation Sleipner Øst Production- and Injection Wells Sleipner Øst Heimdal Formation figur fra Olav Kårstad Statoil

Prosjekter - 2 CCP Capture Project ca. 180 millioner, høst 2000 til ut 2003 ca. lik fokus på alle tre hovedprinsipper for -fri gasskraft Norsk delprosjekt NorCap 70 millioner (2001-2003), hvorav 29 millioner fra Klimatek Hovedsakelig fokus på eksosgassrensing 9 oljeselskaper

Prosjekter - 3 Kværner membrankontaktor/absorpsjon har vært aktiv siden 1993 utviklet teknologi for fjerning av H 2 S og fra naturgass, og fra eksosgass Testanlegg Kårstø Gass med Membran Absorpsjonsvæske CCP/Norcap

Prosjekter - 4 Aker Maritime HiOx - pilotanlegg 35 millioner (2001-2002), hvorav 14 millioner fra Klimatek Hovedmål: etablere/utvikle det teknisk/økonomiske underlaget for bygging av et pilotanlegg som kan demonstrere teknologien Flue gas recycle Compressor Gas Combustion Flue gas HiOx turbine Steam turbine cycle Water/ separation Water Oxygen N 2 Separation 20-70 MW injection

Prosjekter - 5 SINTEF/NTNU grunnleggende forskning 28 millioner kr., fra Klimatek, 2001 til ut 2004 Delprosjekter innen 1) Eksosgassrensing ved absorpsjon, inkludert bruk av membraner 2) Forbrenning (oxy-fuel og hydrogen-rikt brensel) 3) Membranteknologi 4) Kraftprosesser og systemanalyse Sammen med andre finansieringskilder, for eksempel Energi for Fremtiden (NFR), har NTNU og SINTEF ca. 10-12 stipendiater og ca. 10 forskere innen -fri gasskraft

Prosjekter 5 1 SINTEF/NTNU grunnleggende forskning 1) Eksosgassrensing ved absorpsjon, inkludert bruk av membraner a) Molekyl-modellering design av stoff med ønsket egenskap b) Screening av absorbenter, dvs. forskjellige aminer og andre stoffer c) Testing av absorpsjonsmidler i pilotanlegg d) Termodynamiske modeller inn i ikke-likevekts masse transport absorber modeller Testanlegg Trondheim Treated exhaust gas Prinsipp for eksosgassrensing ved hjelp av absorpsjon to disposal Compression Cooler Cooler Absorber Desorber Reflux Feed gas Reboiler Rich solvent Lean solvent

Prosjekter 5 2 SINTEF/NTNU grunnleggende forskning 2) Forbrenning (oxy-fuel og hydrogen-rikt brensel) Φ>2 O 2 Beregnings nettverk Fuel O 2 Φ~0.98 Aktiviteter Eksperimentelle målinger av oxy-fuel jetflammer. Laser-baserte målinger Utvikling av simuleringsmodeller Prototype testing av oxy-fuel brennere NO X hydrogen

Prosjekter 5 3 SINTEF/NTNU grunnleggende forskning 3) Membranteknologi Integrated Integrated CO membrane 2 membrane reactor reactor and and gas gas turbine turbine Low Low emission emission power power generation generation Low P N 2, H 2 O Membrane 600C CH 4 + H 2 O High P H 2 + H 2 O 700C Heat Electrical power N 2 H 2 O CH 4 H 2 O 600C Integrated Integrated steam steam reforming reforming hydrogen hydrogen membrane membrane reactor reactor and and gas gas turbine turbine Low Low CO emission 2 emission power power generation generation H 2 O 30 bar 1 bar H 2 10 bar H 2 H 2 Heat 700C Electrical power recovery/ sequestration CH 4 +2H 2 O=4H 2 +

Prosjekter 5 4 SINTEF/NTNU grunnleggende forskning 4) Kraftprosesser og systemanalyse Transiente simuleringer for å lære mer om driftstekniske aspekter (oppstart, nedstengning, lastendringer) Nye/tilpassede prosesser med -innfangning To stack Modeller for turbiner og kompressorer med -rik gass intake Steam boiler Fuel Exhaust Condenser Gas Combustor Compressor Turbine Absorption of Desorption of Exhaust with reduced separation unit Oxygen intake Fuel Combustor Turbine Compressor Turbine HX Absorption process Steam Compression of Steam turbine to storage to storage Compression of Cooling water H 2 O Recuperator Excess water

-fri gasskraft? Mindre kjente og nye teknologiprinsipper - 1 Chemical Looping Combustion - CLC Compression Combustion Expansion C Ox T 14% O 2 Me CH 4 Re MeO T + H 2 O Compression Disposal

-fri gasskraft? Mindre kjente og nye teknologiprinsipper - 2 Metallurgisk konvertering av naturgass Water vapour & Nitrogen Carbon Dioxide ~300 MW ~250 MW Methane Supply Oxygen Supply ~600 MJ AIR ~500 MJ ( g) + 1 O ( g) CO( g) + H ( g) CH4 2 2 2 2 2 H 2( g) CO(g) CARBURISER 60 MW must be supplied DECARBURISER Total virkningsgrad for el.-produksjon er ca. 50% CH ( g 4 ) 30 m N 3 s O 2 ( g) figur fra Leiv Kolbeinsen SINTEF Materialteknologi

-fri gasskraft? Mindre kjente og nye teknologiprinsipper - 3 Karbonatsmelte Los Alamos National Laboratory IFEs konsept Transportation Methane CH 4 Naturalgas H 2 Low temp. fuel cells Up to 90% energy as power CH 4 +2H 2 O + CaO fi 4H 2 + CaCO 3 CaCO 3 fi CaO + WASTE HEAT 1000 o C SOFC Ca. 70% energy as power For deposition or industrial use

-fri gasskraft? Mindre kjente og nye teknologiprinsipper - 4 Høytemperatur brenselcelle - SOFC Recuperator Gas Turbine Generator Exhaust Stack Inlet in out Fuel cell section After-burning section in out Fuel Processing System Seal Exhaust gas SOFC Module Switchgear Exhaust Leak path SOFC Power Conditioning System Instrumentation and Controls Fuel from pre-reformer Fuel Anode Ni - Cermet Electrolyte ZrO 2 Cathode LaMnO 3 Courtesy Shell International Exploration and Production BV

-fri gasskraft - når kommer det? Kyoto-avtalen: Bush & Cheney sår alvorlig tvil om Kyoto-avtalens fremtid Andre nasjoner: liten evne til handling Gasskraftverk med -fjerning alltid dyrere enn uten fjerning Hva må til: F&U kan på sikt redusere merkostnaden for -fjerning, men ikke tilstrekkelig bør ha en verdi (salg til trykkstøtte i oljeproduksjon) Endring i holdning internasjonalt til utslipp av, og at dette reflekteres i f.eks høye kvotepriser Vellykket F&U er ikke tilstrekkelig, politiske grep må til