Givertjenesten hva går den til?

Innhold Side 2 - Givertjensten Side 3 - Konfirmantene 2014 Side 4 og 5 - Johannes Pasjonen Side 6 og 7 - En kveld på cellenivå Side 8 og 9 - OL Sølvgutten fra Høgevollsveien Side 10 og 11 - Pilegrim langs Jæren Side 12 - Norge med vakre... Side 13 og 14 - Info Side 15 - Kirkekalender Side 16 - «Deg være ære» Opplag: 3300 Frist stoff til neste nr: 23 mai 2014 Givertjenesten hva går den til? Medlemmene i Hana Menighet har de siste årene gitt ca. 300.000,- til menigheten. Hva brukes egentlig disse pengene til? Dette var et særdeles relevant spørsmål som ble reist på årsmøtet 23. mars. Her skal vi kort prøve å redegjøre for hvordan pengene blir disponert. Tidligere var benevnelsen på givertjenesten i Hana «Prestelønn». Det er nok en god tid tilbake, for det har i lang tid nå vært prester i Hana betalt av Bispedømmet. Likevel kan vi kort si at givertjenesten også i dag går til stillinger, enn så lenge at kostnaden på stillinger er dobbelt så stor som det vi klarer å samle inn via givertjeneste. De stillingene menigheten selv er ansvarlig for å finansiere, er følgende: 62% ungdomsveileder, 20% menighetsarbeider, 10% musiker og 15% renholder. Dette er stillinger som også kirkevergen er involvert i betalingen på, men den oppgitte prosenten er det vi menigheten som er ansvarlig for. I tillegg til dette er vi også ansvarlig for 50% stillingsressurs som trosopplæringsarbeider, men den er finansiert via trosopplærings midler. De 160% som er knyttet til Tripp Trapp, er også menighetens ansvar, men de er også finansiert via offentlig støtte. Kostnaden for lønn til de stillingene som ikke går over trosopplæring og offentlige midler, er kroner 597.000,-. Her ser en med en gang at det vi samler inn i givertjenesten (300.000,-) ikke på langt nær dekker kostnadene på disse stillingene. Faktisk er vi bare halvveis Da er det viktig å merke seg at det drives godt arbeid i menigheten på inntektsgivende arrangement, samt at vi leier ut kirken til ulike formål som skaffer alternative inntekter. Likevel er utsiktene for 2014 dystre, da lønnsoppgjør etc. ikke følger samme inntektsøkning som vi gjerne skulle hatt. Tvert imot gikk givertjenesten noe ned i år og gjør at vi må budsjettere strammere. Før eller siden får dette konsekvenser for virksomheten. Budsjettet for 2014 ble ikke godkjent på menighetsrådsmøtet onsdag 26. mars, og det er delvis på grunn av stramme vilkår for inntektspotensialet. Her gjør vi nå grep og mobiliserer til ny giv for givertjenesten. Vi håper dere som har anledning, kan ta kontakt med oss på kontoret for å lufte mulighetene for å bli giver. Som en av medlemmene i menighetsrådet så fint sa det; «Det er et privilegium å bli invitert som giver til menigheten vår». Herved er invitasjonen gitt, og så håper vi på yrende liv og virksomhet også i 2014. Torstein Skretting 2

Konfirmanter i Hana kirke, 2014 Søndag 4 mai kl.11.00: Kine Hunsbeth Andersen Oddbjørn Engen Amalie Fredheim Mathias Monsen Furenes Even Skarestad Graskopf Astrid Helland Amy Kristiansen Eirik Skavhaug Larsson Idar Lyngås Karl Andreas Wik Opheim Sebastian Anda Pedersen Bjørg-Marie Dye Sjursen Tore Anker Ringard Skei Sabrina Skjulestad Joar Kvalbein Skjørestad Lena Solland André Soma Sigrid Bilstad Steinsvåg Rune Helvig Svebestad Desirée Sømme Liv-Eline Søraa Karoline Tostensen Mari Wallin Usken Konfirmeres i andre kirker Henrik Nordtun Gjertse Lørdag 10. mai kl.12.00: May-Lill Auglend Adrian Holstad Eide DØPTE Emilie Ellertsen Vebjørn Mikkelsen Espeland Nicolai Giuseppe Grødeland Sven Følgesvold Kaja Svensen Gunnarschjå Aleksander Hobbesland Hetland Bjørn Heggheim Morten Helmen Tiril Holst Espen Honerud Niclas Dolmen Håra Trym Dolmen Håra Aleksander Johnsen Malin Gjertsen Nesvåg Jonas Nedreaas Oliversen Kamilla Tornes Olsgård Alexander Rydland Marius Sjursen Vegard Ulland Strand Martha Andria Ådneram Lørdag 10 mai. kl. 14.00: Anne Lise Lampe Hansen Fredrik Øglænd Hanslin Marie Høydahl Emilie Helland Isberg Inge Dybevik Løge Chelsea Ngabire Kristine Hauge Nilsen Siri Elise Bryne Nilssen Jonas Nordbø Ole Jørgen Pettersen Vatnedal Silje Iren Ringdal Ingrid Christine Røgenes Mona Sale Hellevik Aleksander Pleym Sandnes Vilde Skjørestad Magnus Sture Iselin Solbakken Svihus Håkon Rønneberg Teigen Sara Storsveen Trana Selmer Wathne «Herre, gi dem å vokse opp i din kirke som dine barn.» Johannes Olai Sørensen-Sundsrud Sebastian Anda Pedersen Ellinor Helland Reilstad Amy Kristiansen Filip Assersen Jansen Leah Jonhaugen Egeland Alexander Nilsen Celina Lofthus Sarah Sortland Lotte Wedø Nesvik Tilde Eide Stava Eira Vidis Teigland Thea Kaltveit Sinnes Felix Parvanov Anda Den norske kirke HANA MENIGHET Åsveien 124 4328 Sandnes Visjon: i Kristus, nær livet i Hana. Mål: «Å kjenne Gud og gjøre ham kjent!» Hana Kirke Telefon: 51 97 47 60 Telefon: 48 27 09 93 E-post: hana@sandnes.kirken.no Web: http://www.hanakirke.no Menighetsrådleder Bjarte Skogøy 996 34 622 Ung Kirke: E-post: uk-hana@ sandnes.kirken.no Bankgiro Menighetens driftskonto: 3250.07.19469 Bankgiro givertjeneste lønn/men. stillinger: 3201.32.16494 Bankgiro menighetsblad: 3250.07.19892 3

4 Adresser og telefoner: Daglig leder: Torstein Skretting 482 70 993 torstein.skretting@ sandnes.kirken.no Sokneprest Ronald Mong 950 08 040 ronald.mong@ sandnes.kirken.no Kapellan Synnøve Roalkvam 51 68 58 31 913 80 551 synove.roalkvam@ sandnes.kirken.no Vikarierende Menighetsmusiker Åsulv Oftestad 911 55 070 Ungdomsarbeider Rado Rabenorolahy 51 68 58 35 988 72 863 rado@sandnes.kirken.no Trosopplæringsmedarbeider Hilde Bjerga 951 46 780 hilde.bjerga@ sandnes.kirken.no Tripp Trapp åpen barnehage Styrer Anne Elisabeth Veggeland 51 68 58 36 482 20 717 anne.elisabeth. Veggeland@ sandnes.kirken.no Ped. Medarbeider Helga Fykse 51 68 58 36 helga.fykse@ sandnes.kirken.no Langfredagens drama i Johannespasjonen av J. S. Bach «Lær oss å telle våde dager, så vi kan få visdom i hjertet.» Maren Sigrid Sunde Gøta Marita Lindø Aslaug Helland Jan Henry Moland Judith Edland Det som skjedde den første langfredagen er skildret gjennom musikk og sang på en inderlig og gripende måte i Johann Sebastian Bach`s oratorium: Johannespasjonen. Denne musikalske pasjonen er for påskens lidelseshistorie det Juleoratoriet er for julens budskap. Det er et i nnholdsrikt stykke som rommer store satser for kor og orkester, vakre salmevers og talende solistinnslag. Bach skrev tre pasjoner, Matteus-, Markusog Johannespasjonen. Markuspasjonen har dessverre gått tapt. Det spesielle med Johannespasjonen er at den virker så dramatisk og at salmesangen spiller en så viktig rolle. Mer enn noen av de andre evangelistene legger Johannes vekt på dialogen mellom Pilatus og de jødiske Malt av El Greco lederne om hva galt Jesus egentlig har gjort, og hva slags straff han ut fra det fortjener. Dette stoffet utnytter Bach til å skape musikalske scener som står fullt på høyde med det vi finner hos de store operakomponistene. En Pasjon er et musikkstykke som bygger på evangelietekstene om Jesu lidelse og død. Slike tekster blir lest i kirken hver Langfredag. I Pasjonene synges de. I oldkirken ble lidelseshistorien sunget i påskeuken, og i middelalderen begynte man å fordele stemmene mellom de som hadde hovedrollene. Den lutherske kirken er en syngende kirke. Martin Luther sa: «musikk er en gave fra Gud, den driver vekk djevelen og gir mennesker glede», og selv skrev han mange sanger og salmer som fremdeles synges i dag. J S Bach representerer det beste i den lutherske sang- og musikktradisjonen, og Johannespasjonen er noe av det fineste han DØDE Erik Torolf Sunde Else Marie Riise Borgli Bjørg Helene Raugstad Erling Magnus Ellingsen

skrev. Han «gjenbrukte» salmer av blant andre Luther, slik at koralene var kjente toner for menighetene. Gjennom denne sangtradisjonen fikk også folkevisemelodier innpass i kirken. Vi hører flere av dem hos Bach. Johannespasjonen ble skrevet til langfredags-messen i 1724 i Nicolai-kirken i Leipzig der han var kantor. Oratoriet var den gang en del av gudstjenesten og menigheten sang med på koralene. I Johannespasjonen bruker Bach i alt elleve salmer, eller koraler om man vil. Melodiene til salmene hører til en av den lutherske kirkes mest verdifulle skatter. Selv om ikke alle synges i dag, vil man nok dra kjensel på flere som fortsatt er i bruk. I den katolske kirken er pasjons-bilder en viktigere tradisjon enn i den lutherske kirken. Kristi lidelse (pasjon) blir vektlagt visuelt gjennom bilder og skulpturer. Enkeltvis eller sammen med menigheten betrakter den troende billedscener som viser Jesu vei mot kors og grav. Hensikten skal være at Jesu liv skal berøre menneskene enda sterkere når Kirkens sentrale budskap også blir forkynt visuelt. Et eksempel på denne pasjons-kunsten vises i påsketiden i Domkirken: Korsveien av Roland Lengauer (1941-2006). Den består av 14 montre med malte skulpturelle relieffer som hver for seg framstiller en fase i Jesu lidelseshistorie. Denne serien av hendelser starter der Jesus blir dømt til døden og ender med hans begravelse Bildene her er hentet fra Korsveien: «Jesus dør på korset» (Roland Lengauer) Johannespasjonen (BWV 245) av Johann Sebastian Bach er den lutherske kirkens syngende korsvei! Kom og hør dette verket som Stavanger Oratoriekor, solister og et sammensatt orkester av musikere fra Stavanger symfoniorkester framfører i: -Sandnes kirke lørdag den 5.april kl. 19.30 -Frue kulturkirke (Hetlandkirken) søndag den 6.april kl. 19.30 For mer informasjon om verk og utøvere, se link: http://onsdagskonsert.no/event/johannespasjonen-j-s-bach/ Karin Johnsen 5

En kveld på cellenivå Jeg har nærmest invitert meg selv til Wigdis og Christian Hansen. Kanskje litt freidig, men den kulørte presse er jo kjent for å være litt pågående (og dette er jo et fargerikt blad). I mange menigheter og forsamlinger finnes det smågrupper som møtes i hjemmene. Noen kaller dette cellegrupper, i Hana menighet kalles det husfellesskap. For tiden finnes det 11 slike grupper i menigheten, med 6-8 medlemmer i hver. Dette skriver sokneprest Ronald Mong: Husfellesskapsgruppene er viktige for Hana menighet og jeg tror de er viktige for alle dem som er med. I gruppene møtes mennesker for å snakke sammen om troen, livet og bønnen. De fleste gruppene har og måltidsfellesskap. I menighetsgruppene blir vi litt mer kjent med noen fra den store gudstjenestesamlingen. Det er viktig. Denne kvelden møtes gruppen der Marie Winther er leder, hjemme hos Wigdis og Christian Hansen. Gruppen har 7 medlemmer + undertegnede som er inntrenger i kveld. Kvelden starter med et godt kveldsmåltid, der praten går om løst og fast. Kveldens kompliment til vertskapet kommer fra en av de andre: «Dette var så godt at jeg glemte jeg hadde spist for halvannen time siden». De fleste har vært med i husfellesskap i mange år, men kanskje i forskjellige grupper. De mener det var sunt å bytte gruppe, både for å bli kjent med nye folk, og for at gruppene dermed blir «fornyet». Marie luftet tanken om at f. eks. to ektepar kunne bytte grupper, for å få til denne fornyelsen. Håpet er jo også at gruppene skal vokse ved at det kommer nye medlemmer. Da kan det være naturlig at noen fra en stor gruppe går ut av denne for å starte en ny. (Kan vi kalle det celledeling?). Etter maten begynte den mer «offisielle» delen, som startet med bønn. Deretter leste Wigdis om en mann ble spurt hvordan han kunne være så avslappet og rolig midt i dagliglivets press. Han svarte bl. a.: «Når jeg står, så står jeg - når jeg sitter så sitter jeg - når jeg spiser, så spiser jeg». «Det gjør vi da også», sa de som spurte. «Nei», svarte han. «Når dere står, går dere allerede - når dere sitter, så står dere allerede - når dere spiser er dere allerede ferdige». Wilfrid Stinissens har skrevet en bok med tittelen «Vandring med hvilepuls». Som utgangspunkt for kveldens samtale ble det lest et kapittel fra denne som handlet om å leve i øyeblikket. Jeg tar med noen løsrevne setninger fra dette kapitlet: Å leve i nuet betyr å gjøre det en akkurat nå skal gjøre. I alt vi gjør tenker vi bare på å bli ferdige. Hvor kommer denne fryktelige rastløsheten fra? Må vi virkelig ha det så travelt? Fortid og fremtid er skjult i det dunkle. Men øyeblikket ligger badet i sollys. Stinissen ga oss noe å tenke på og snakke om. Her er en av kommentarene til å konsentrere seg om øyeblikket: «Ta en rosin og tygg den, lukk øynene og kjenn hvordan den smaker». Det høres ut som en spøk, men jeg synes det var en god illustrasjon på «å være tilstede i eget liv», som det heter i dag. (Jeg har prøvd, det er sikkert den beste rosin jeg har smakt på lenge). Samtalen kom også inn på dette å være stille for å motta noe fra Gud, noe de fleste sikkert strever med. Som en sa: 6 Gravmonumenter i stort og variert utvalg. Redaksjon Menighetsblad Firma Ledig annonseplass Bjarne Hov Helge N. Berge Hana - 4300 redaktør Sandnes helgeberge1937@gmail.com Telefon 51 66 25 24 Olaug Refvem Geir Vølstad Rørl.Gunnar Larsen as Asbjørn Sørbø Gravarsveien 58 R. Karin Johnsen 4306 Sandnes geir@glarsen.no Elisabeth R. KuvåssæterTel: 51 66 11 44 www.glarsen.no fax: 51 66 75 06 mobile: 404 13 752 Livets merkedager MINNESTUND Kronen Gaard byr på verdige og fine minnestunder i flotte og rolige omgivelser. Tlf. 51 60 83 00 salg@kronen-gaard.no VELDE PUKK Hana Kirke www.hanakirke.no Kom besøk oss på nett!

«Setter du deg ned og skal være stille, åpnes alle sluser for bekymringer». Mens en annen mente at det kanskje også var mulig å være bevisst på tankevalget. Mange tanker rundt kveldens tema ble luftet, slik det bør være. Nettopp samtalen er noe av det positive med slike små grupper. Den som ønsker det, kan bidra med sine kommentarer eller spørsmål. Tro og tvil kan luftes i en trygg atmosfære. Er vi åpne for hverandre, kan vi også snakke om det vanskelige i livet, og støtte hverandre når vonde ting skjer. Det som kommer fram, skal forbli i gruppen, og ikke bringes til torgs. F.V: Christian, Kjetil, Marit, Åslaug, Hans, Marie og Wigdis Noen grupper følger et opplegg fra menigheten som er beregnet på husfellesskap. Andre har søndagens tekst som utgangspunkt, eller følger andre opplegg. Det viktigste er vel som soknepresten sier, at vi møtes for å snakke om livet, troen og bønnen. Enkelte grupper arrangerer også familieturer, grillkvelder eller annet. Hvor ofte gruppene møtes, varierer nok, men jeg tror de fleste prøver å møtes et par ganger i måneden. Husfellesskapene er en del av Hana menighet, og de oppfordres til å delta i gudstjenesten et par ganger i semesteret. De står da for kirkekaffen og bidrar ev. med tekstlesing eller annet. Har du lyst til å bli med i en husfellesskapsgruppe, så ta gjerne kontakt med menighetskontoret (se side 3). Frister det fremdeles ikke, må jeg bare beklage at jeg ikke har klart å få fram hvor fint vi har det i disse gruppene. Asbjørn Sørbø Begravelsesbyrå LURA TRYKKERI AS 51 70 71 50 post@luratrykkeri.no Sandnes Obed Sandnes 24-timers vakttelefon tlf: 06233 24-timers vakttelefon tlf: 51 68 13 00 Distriktets største gravmonumentutstilling 7

8 OL - sølvgutten fra Høgevollsveien Gaute Rostrup heter han og trødde sine barnesko først på Sandved, deretter på Austrått. Men som fireåring, i 1951, ble han angrepet av poliomylitt og ble sendt til Bergen. På sykehuset der ble han værende i tre hele år. Hjemme igjen startet skolegangen på Austrått - for foreldrene kontaktet Skoleinspektør Anton Eide som også mente at spesialskole et annet sted, som det den gang var naturlig å sende poliorammede til, ikke passet for Gaute. Det var jo ikke hodet det var noe galt med! Senere ble det realskole på Hana. Etter giftermål flyttet han og kona inn i et hus midt oppe i Høgevollsveien - eller Krampadalen som den ble kalt i de dager. Der har Gaute bodd til han i seinere tid flyttet inn i en grei leilighet i Holbergsgate. Nå har han omsider pensjonert seg etter et meget aktivt yrkesliv. Det startet på Fylkeskattesjefens kontor - deretter på sykehuset der personalarbeid ble Gaute sitt arbeidsfelt. Men han hadde lyst til å stå på egne bein og startet rammeforretningen Paletten i Sandnes. Etter råd fra kunstneren Per Odd Aarrestad gikk Gaute i gang med et eget galleri for billedkunstnere. Det ble åpnet høsten 1977. Skikkelig spennende var det, forteller han, for Per Odd hadde mange kontakter og kunne dessuten si noe om de bildene som kom inn. Det var moro å kunne informere kundene litt spesielt om galleriets bilder, synes Gaute. Det ble satset på lokale kunstnere i starten, og Haavarstein på Rennesøy hadde Gaute mye kontakt med. Men han nevner også Andreas Bøe spesielt, for han hadde så lyst til å være med på å bestemme hvem som skulle få stille ut. Det var bare Per Odd som ikke trengte godkjenning, smiler Gaute. Men alt dette arbeidet førte til lange dager på jobben - kanskje litt for lange av og til. Nå har dattera Tine og samboeren Ruben Tuv overtatt driften av butikken og galleriet, noe Gaute sier seg svært takknemlig for. Gaute var havnet i en familie med stor interesse for idrett. Faren var med i organiseringen av mye av idretten i Sandnes. Derfor ble den unge Rostrup kjent med mange personligheter innen idretten. Han vokste opp med mye trening og fikk fra heimen god oppbakking - først med orientering, så skiløping og til slutt volleyball. Det er som volleyballspiller Gaute har hatt sine store idrettsopplevelser med 258 landskamper for Norge! Utrolig! Han har deltatt i fire OL, seks VM og flere NM for funksjonshemmede. Vi fikk sølv i OL en gang og bronse en annen gang sier han med stolthet i blikket. Dette er nok fine minner å ha med seg skulle en tro. Han fortsatte med volleyballen ukentlig til han passerte 60 år. Nå er han mer bundet til rullestolen, for kroppen er ikke like samarbeidsvillig som før. Gaute har også vært svært aktiv i organisasjonslivet innen idretten og har mottatt Rogaland fylkeskommunes Bragdpris for sitt arbeid med handikapidretten. Han mener imidlertid det er en utfordring at altfor mange unge i dag ikke tør å binde seg og ta organisasjonsansvar innen idretten. Sittevollyball krever sin mann

Speidertida som gutt i Sandnes 5. tropp har ligget i ryggraden hele mitt liv, mener Gaute. Det var en kjekk tid og mye bra lærte vi i speideren. Nå har alle tre jentene mine gått i speideren som ekteparet Oftebro startet her på Hana. Gaute har alltid hatt et varmt hjerte for speiderarbeidet i Hana og hjulpet til når han har kunnet. Riskatun rehabiliteringssenter ble startet i året 1988. Gaute engasjerte seg sterkt ved etableringen, og var styreformann for Riskatun i mange år. Der ble det bygget over 40 leiligheter for funksjonshemmede tilpasset deres behov. Aktiviteter av alle slag ble tilbudt nesten hver dag og egen Gaute coacher i kjent stil. buss til transport til og fra lege eller butikk ble skaffet til veie. Gaute er i dag litt skuffet over nedbyggingen av Riskatun i seinere tid - det var jo en egen levende landsby i sine velmaktsdager der inne. Nå står bare hovedbygget igjen. Jeg har og har hatt et rikt liv sier han, men skulle jeg gjort noe annerledes i livet mitt, ville jeg kanskje brukt mer tid ute i naturen, gått mer i heia, vært mer på hytta i Lillehavn og fisket mellom skjærene der nede. I dag gir rullestolen meg mulighet til å komme ut - ja jeg gleder meg til hver en dag. De tre flotte døtrene mine besøker og engasjerer meg. Jeg og barnebarna - vi koser oss sammen. Engasjerte mennesker møter jeg over alt - her nede på brygga og i Kulturhuset. En flott gjeng møtes der nede en gang i uka. Musikk er jeg glad i - spesielt blues, og blueskonserter må jeg bare få med meg. Gaute sin livsfilosofi: Vi må være med og bære hverandres byrder - har han langt på vei maktet å gjennomføre. Han har gitt, og blitt møtt med omsorg. Mange mennesker har jeg truffet, fastslår han, og positive mennesker møter jeg over alt, jeg er heldig slik. Brobyggeren og dets lesere ønsker Gaute lykke til videre! Minigolf med likandes publikum Helge Berge Gamle Forusvei 6 Tlf. 51 81 93 20 Aspervik,tlf.: 51 66 63 60 Butikk Hanavegen 8 Tlf: 51 60 19 90 Installasjonsavdeling Daleveien 29. Tlf: 51601980 Adr. Hanaveien 4 6 4327 SANDNES Tlf. 51700900 9

10

Korleis var det å vera pilegrim langs Jærkysten? Tordis Sandvik har vore pilegrim og gått ruta. Ho seier dette om opplevingane: Den vesle foldaren frå bispedømmekontoret / Utstein pilgrimsgard skildrar det slik: «Starte dagen med morgenbønn i ei campinghytte. Vandre med ryggsekk på gamle ferdselsveier Tråkke i sand og over beitemarker Høre lyden av bølgene og en bil i det fjerne Se sol, hav vindmøller og en høyblokk Stoppe og be i kirkene langs veien Gå, spise, gå... og gå Tømme hodet for tanker Lage mat på et campingkjøkken Avslutte dagen med kveldsbønn» _ Og det var slik undervegs på ein fem dagars fottur med dryge dagsmarsjar! Det var godt å kjenna at treningsturane mellom Åsveien og Stokkelandsvatnet i juli hadde gjort godt. Og dei hadde lært meg at det var ikkje farleg å bli stuptrøytt for etter kvild og mat var eg jo like god! Gamle dagars pilegrimar vandra som regel på ukjende stiar, Dei var framande der dei gjekk, og opplevde nok ofte både otte og uvisse. Sjølv kjende eg store delar av ruta frå før, og har hatt mykje glede av turar der ute langs havet. Og hadde det no og, og det til gagns! Høg himmel, - og endelaust blått hav, kan noko vera finare?! Dertil kunne eg nyta godt av korleis alle praktiske detaljar i ei slik vandring var gjennomtenkte og utprøvde! Ja, heile vandringa var jo prøvegått året før. Trygt og godt var det og å oppleva at eg som jamt låg langt bak i vandrarflokken, eg var aldri heilt sist. For Anne Lise eller Margunn var alltid bak meg. Og heile gruppa var jo medvandrarar. Så trong eg ei hånd av og til, anten det no var for å koma over eit «vrient» berg eller over ein gjerdeklyvar (34 av den sorten den fjerde dagen!), så trong eg ikkje spørja etter det. Ein medvandrar var der alltid: Vil du ha ei hånd? Skal eg ta sekken din? Og så opplevde eg velsigninga i at det konsekvent var planlagt mat for både kroppen og trua: Frukost og morgonbøn, middagsbøn og nistemat midt på dagen. Kveldsbøn og middag. Eit ekstra pluss var at vi kvar dag fekk ha andakt i ei av Jærens gamle kyrkjer, - «hvor fedrene ydmykt har bøyet kne». (Oplysningar om dei hadde vi fått i god tid før vandringa) Det eg aldri greidde, var å minnast eller henta fram igjen det vi hadde høyrt eller delt med kvarandre i dei tre daglege andaktsstundene. Slik fungerer «kort-tidsminnet» for meg. Så eg gjekk mykje i mine eigne tankar og svært ofte bare gjekk eg. Men noko eg såg attmed vegen, kunne og bli til bøn og/eller tankar og takk. Eg trur ikkje eg hadde den store Feginsbrekke-kjensla då vi kom ned Kleivå og til Domkyrkja den femte dagen, men inderleg takksam og veldig glad for det eg hadde fått vera med på, det var eg! Tenk at det gjekk an!! Tordis Sandvik 11

NORGE MED VAKRE FJORDER OG FJELL, 11. 16. AUGUST 2014. Mandag 11. august: Sandnes - Stalheim. Vi starter fra Lura kirke kl. 8.00. Vi kjører på kjente veier gjennom Rennfast, Ølen og Etne, langs Åkrafjorden til Odda. Så følger vi Sørfjorden gjennom vakre Hardanger inn til Kinsarvik. Her spiser vi dagens lunsj på Fjordhotellet. Etter en god pause fortsetter vi på Rv 13 mot Bru. Vi skal kjøre over den nye flotte Hardangerfjordbroen som åpnet i august 2013. Dette er Norges lengste hengebro. Vel over broen, går ferden forbi Voss, og til Stalheim Hotell for overnatting. Det er alltid en opplevelse å komme til Stalheim med den berømte utsikten utover Nørøydalen. Hotellet har lyse og luftige salonger som er vakkert møblert. Tirsdag 12. august: Stalheim - Elveseter. Etter en god frokost kjører vi nedover Nærøydalen til Flåm, fortsetter til Aurland og så gjennom den flotte Lærdalstunnelen. Vi tar fergen fra Fodnes til Mannheller og kjører inn mot Sogndal. Vi kjører langs Sognefjorden, verdens lengste fjord, til Solvorn. Her finner vi Walaker hotell som har blitt drevet av den samme familien siden 1640, og i dag er det niende generasjon som styrer. Familien tar imot oss til en deilig lunsj, historiefortelling og omvisning i eget kunstgalleri som ble åpnet til familiens 300 års jubileum. Den nasjonale turistveien over Sognefjellet er den høyeste og kanskje mest imponerende fjellovergangen i Nord Europa. Høyeste punkt 1430 moh. Vi kommer så ned i Bøverdalen, og her finner vi Elveseter Kunst og Kulturhotell hvor vi skal bo i tre netter. Hotellet er opprinnelig en gammel storgård som har tatt imot turister helt siden 1870-tallet, og har en av landets fineste samlinger med kunst og antikviteter. Disse kulturskattene skaper en særegen atmosfære i hotellets salonger. Det er svømmebasseng på låven! Onsdag 13. august: Leirvassbu og Uppigard Sulheim. I dag starter vi dagen med en tur inn i hjertet av Jotunheimens turgåer- eldorado. Her ligger Leirvassbu Fjellstue. Stedet er kjent som selve perlen i Jotunheimen. Fjellstuen ligger ved Leirvatnet, 1400 moh rett under den karakteristiske fjelltoppen Kyrkja. Vi spiser en god lunsj her. Utpå ettermiddagen kjører vi sørover dalen til Uppigard Sulheim hvor vi blir tatt imot av Christian Sulheim som er eier av denne fantastiske gamle gården som ble grunnlagt på 900-tallet av hans familie. Den har vært i familiens eie siden. Gården er i full drift med melk-og kjøttproduksjon, og ble som en av de første i Norge fredet i 1913. Vi vil få omvisning på gården og nyte en deilig tre retters middag i gårdens fantastiske stuer. Dette besøket er eksklusivt for vår gruppe. Gården er også kjent gjennom NRK programmet «Herskapelig» Torsdag 14. august: I Lom. I dag skal vi tilbringe dagen i Lom. Vi starter med en omvisning i stavkirken, regnet som en av de vakreste. Tømmeret i kirken er datert til 1158. Den er fremdeles i bruk som hovedkirke. Vi får oppleve et stemningsfullt 12 kirkerom med malte dekorasjoner og fantastisk akantusskurd, utført av den gamle mester, Jakup Sæterdalen. Deretter besøker vi Norsk Fjellmuseum. Dagens lunsj spiser vi på tradisjonsrike Fossheim Hotell. Lom har et lite og kompakt sentrum med små avstander. Her er mye å se. Vi anbefaler et besøk på Steinsenteret, Bygdetunet eller for de som har lyst på noe godt, Bakeriet i Lom, som drives av den kjente kokken/bakeren Morten Schakenda. Hans bakverk er viden kjent! Fredag 15. august: Elveseter Storefjell. Etter en god frokost må vi forlate Elveseter for denne gang. Vi kjører ned til Lom, videre langs Vågåvatnet til Randen. Her tar vi fatt på stigningen opp mot Valdresflya. Vi nyter utsikten frem mot Bygdin Fjellhotell, 1065 moh, hvor vi skal spise lunsj. Vi blir tatt imot av verten, Per Otternes, som er tredje generasjon her. Veien over Valdresflya åpnet i 1896 og far til Per kjøpte hotellet i 1910. Når turistene på den tiden kom om vinteren, ble de dratt på kjelke opp fra Beito. Så fortsetter vi ned mot Beitostølen og så til Fagernes. Her tar vi fatt på nok en oppstigning mot en av våre vakre fjelloverganger, denne gangen Golsfjellet. Her finner vi vårt overnattingssted, Storefjell Resort Hotel som ligger 1001 moh. Hotellet har velværeavdeling med bl.a. svømmebasseng. Lørdag 16.august: Storefjell - Sandnes. Etter nok en god frokost, starter vi på hjemveien. Vi kjører til Gol og Geilo og følger så Rv 7 over Hardangervidda. Hvis været er fint får vi nyte synet av Hardangerjøkulen. Veien fører oss videre ned den spektakulære Måbødalen til Eidfjord. Dagens lunsj spiser vi på koselige Tyssedal hotell. Så bærer det av gårde på kjente veier igjen mot Odda, Åkrafjorden og Rennfast hjem til Sandnes. Pris for turen: Kr. 8.190,-pr. person i dobbeltrom ved 30 deltakere. (Kr. 8.390,- ved 25 deltakere.) Tillegg: Enkeltrom kr. 1.200,- Eventuell reise og avbestillingsforsikring Turen arrangeres i samarbeid med Kjosavik Buss. Reiseleder og sjåfør: Annelise Bernhardsen og Halvard Kommedal. Påmelding til Annelise: Tlf. 51 66 69 17 / 90 25 58 54.

Nytt fra stab og menighetsråd Diakon Hana Menighetsråd gjorde et dristig vedtak på forrige møte der vi sendte søknad til Stavanger Bispedømmeråd om midler til diakonstilling. Det var utlyst midler som tilsvarte en 50% stilling, og da ville Hana Menighetsråd sørge for å finansiere den andre halvparten slik at vi fikk en hel stilling. Nå gikk det slik at midlene ble tildelt i Hundvåg, så vi får ikke gleden av dette denne gang. Nå skal vi imidlertid ta stilling til om vi via andre kanaler skal prøve å finansiere en slik stilling. Vi føler det er langt på overtid i vår menighet. Bygg Som de fleste har lagt merke til så er det skader på kirken vår. Murpuss har flasset av på fasaden flere steder. Det er rapportert til bygningsansvarlig hos kirkevergen for lenge siden, og det er planer om å reparere veggen i vår. Vi vet enda ikke når, men vi har jo et håp om å kunne presentere en fin fasade til konfirmasjonene i mai. Vi har også bestilt LYSE som leverandør av nettlinjer til kirken. Vi har i dag en linje som ikke har nok kapasitet til oss som jobber der når vi alle sitter samtidig. Dette medfører noe graving ut mot Åsveien i stien som går ut til fortauet. Dette arbeidet skulle vært påbegynt, men vi venter enda i spenning. Vi håper også å få arrangert en stor dugnad utvendig før konfirmasjonene. Vi liker at det ser representabelt ut rundt oss når vi skal vise frem kirken vår. Dette kommer vi tilbake til i de ukentlige mailene. Apropos mail; meld dere til kirkekontoret via e-post hana@sandnes. kirken.no eller SMS til 48270993 for å bli satt på mail listen vår. Der kommer det ut informasjon ukentlig om hva vi har av program. Så oppfordrer vi igjen til å kjøpe ved av oss her i kirken. VI har nå ca 120 sekker med ved som ligger til tørk, og mer vil det komme! De koster kroner 50,- pr 60 liters sekk. Henvendelse til samme e-post og mobil som mail tjenesten. Så benytter jeg anledningen til å ønske god vår, og nyt de solstrålene som sporadisk finner veien gjennom skydekket! Torstein Skretting 13

Større satsning på barn og familier Menighetsrådet er helt tydelige på at vi trenger en større satsning på barn og unge i menigheten vår. Ikke minst ønsker vi at alle gudstjenester skal være tilrettelagt slik at det er enkelt for familier å ha med seg barna. Fra høsten vil vi derfor satse på å ha søndagsskole på alle gudstjenester utenom familiegudstjenester og skolens ferier. Datoene er satt, - så nå må vi bare jobbe for å få det til. Vi har allerede noen kjempeflinke og kreative ledere i søndagsskolen vår, men de kan ikke gjøre dette alene. Vi i staben vil ta mer ansvar enn tidligere, men trenger mange frivillige med oss om vi skal få dette til. Her er plass til mange ulike medarbeidere for ulike oppgaver. Selvsagt er det fint med noen som kan tenke seg å være med ofte, men det er også god hjelp om noen vil bidra en enkelt søndag. Hvis du liker barn, så er dette noe for deg! Sammen finner vi ut om din oppgave skal være å synge med barna, ta registrering, lede leken, fortelle Bibelfortellingen eller annet. Ung eller gammel, mann eller kvinne, fast kirkegjenger eller ikke. Kanskje det er tid for å prøve seg som søndagsskoleleder, og være med på den viktigste oppgaven av alle: Jesus til barna! Jeg har bestemt meg for å være med noen av søndagene. Bli med du også da vel! Ta kontakt med en av oss som jobber i kirka dersom dette er noe du vil vite mer om! Synøve Roalkvam, prest SOMMERFEST Hei!! Mange gleder seg allerede til Sommerfest og generalforsamling for Det Norske Misjonsselskap (NMS) første uka i juli 2014 - en storsamling der det kommer folk fra alle kanter av landet og kloden. Stedet er Ekebergsletta i Oslo. Denne gangen inviterer NMS til en storsamling som vil bli spesielt tilrettelagt også for familier, med parallelle opplegg for barn og tenåringer/ungdommer. Programmet på Sommerfesten blir allsidig og innholdsrikt, med kveldsmøter, seminarer, debatter/forhandlinger, konserter, storbyfest, utflukter, global landsby, mingleområder, internasjonale mattelt, hvilerom, etc. Det blir en egen NMS-campingleir på Ekebergsletta, og over hele byen ellers er det reservert hotellsenger som du kan booke. SKRUK kommer. Artisten Maria Solheim kommer. Det gjør også biskop Kvarme, forsvarsadvokat Geir Lippestad, det gassiske koret NOVA, gjøglerne Chris og Øystein, Geir Hegerstrøm - blant mange andre. Og så du! Påmeldingen er i gang, og trenger du mer informasjon, kan du sjekke www.nms.no/gf2014. Der kan du også lese Sommerfest-avisen. Dersom du har spørsmål, kan du kontakte vårt infosenter på telefon 51516100. Med vennlig hilsen Sigurd Egeland, Kommunikasjonssjef, NMS 14

KIRKEKALENDEREN Se også:www.hanakirke.no VELKOMMEN TIL GUDSTJENESTE I HANA KIRKE 6. april 11:00 Gudstjeneste. Ronald Mong. Gå-ut søndag. Dåp. Nattverd 13.april 11:00 Gudstjeneste palmesøndag. Synøve Roalkvam. Nattverd 17. april 19:00 Skjærtorsdagsgudstjenste. Ronald Mong. Nattverd 18. april 11:00 Langfredagsgudstjeneste. Ronald Mong. 20. april 11:00 Påskedagsgudstjeneste. Ronald Mong. Dåp, nattverd. 27. april 11:00 Gudstjeneste. Ronald Mong, Synøve Roalkvam. Barnas påskefest. 4. mai 11:00 Konfirmasjonsgudstjeneste. Synøve Roalkvam 10. mai 11:00 Konfirmasjonsgudstjeste. Ronald Mong, Synøve Roalkvam. 11.mai 11:00 Gudstjeneste. Ronald Mong. Dåp. Nattverd 18.mai 11:00 Gudstjeneste. Synøve Roalkvam. Sprell levende. Dåp. Nattverd 25. mai 11:00 Sanggudstjeneste. Ronald Mong. Terje Tengesdal. Nattverd 29.mai 12:00 Kristi Himmelfart. Dalsnuten. Ronald Mong. 1. juni 11:00 Gudstjeneste. Synøve Roaldkvam. Miljøagenter. Dåp. Nattverd 8. juni 11:00 Pinsedagsgudstjeneste. Nattverd Jørgen Moes gate. Jørgen Moe er tildelt en liten gatestubb ut fra Høylandsgata, på østsiden av jernbanen. Jørgen Engebretsen Moe ble født i Hole på Ringerike i 1813. Han tok teologisk embetseksamen og praktikum og tjenestegjorde ved flere menigheter på Østlandet, til han i 1875 ble utnevnt til biskop i Kristiansand stift. En stilling han hadde til han ble innvilget pensjon fra 1. januar 1882. Men mest kjent er nok Jørgen Moe for sitt samarbeid med Peter Christen Asbjørnsen. De to ble kjent allerede i 1826-27 på prost Størens artiumsforberedende kurs. De ble enige om å samle inn og utgi norsk folkediktning. Resultatet ble Asbjørnsen og Moes Norske folkeeventyr. Jørgen Moe ga også ut en samling folkelige viser. Han skrev barneboken I Brønden og Kjærnet, og flere kjente dikt, som Det lysnet i Skogen og Seterjentens Søndag. I 1881 ble Jørgen Moe utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Han døde i 1882 i Kristiansand. Asbjørn Sørbø 15

DEG VÆRE ÆRE Eg vil alltid hugsa 1.påskedag i Stord kyrkje med stor glede. Meir enn 500 menneske kunne vera samla til gudsteneste der me feira Jesu oppstode. Songen med musikarar og songarar var høgdepunkt og rørte oss nokre gonger så sterkt at det var vanskeleg å syngja. Musikken og dei flotte påskesongane tok oss nærast heilt til porten inn til himmelen. Det var som om me stod tett ved grensa mellom tida og evigheten. Vi gjekk syngjande ut av kyrkja og alle fekk med seg ei påskelilje på kyrkjetrappa. Då vi kom ut og stod samla på kyrkjegarden, høyrde vi klare tonar frå ein trompet i kyrkjetårnet. Melodien «Deg være ære, Herre over dødens makt» skapte ein heilt spesiell atmosfære. På kyrkjegarden, mellom gravsteinane, på grensa mellom liv og døden, song me påskesalma: «Deg være ære» På den måten proklamerte vi påskebodskapen med eit trassig håp: Jesus gjekk gjennom døden og grava: «Åpnet den tomme graven, Jesus grav er tom.» Jesus stod opp og opna ein ny dimensjon for oss, ut over tida og inn i evighetens verden. Slik gav han oss håpet om Guds rike, himmelen, Gud si nye verd, landet på andre sida av døden, det gode landet... I 1885 skreiv den sveitsiske presten og salmediktaren Edmond L. Budry denne salma. Han brukte ein melodi frå 1746 av den store barokk-komponisten Georg Friedrich Händel (1685 1759). Salma vart omsett til norsk i 1949 av presten Arne Fjeldberg (1907 1960). Seinare har denne salma vorte brukt som ei håpssalme både i bryllup, ved gudstenester, gravferder og i mange andre samanhengar. Då Sigvart Dagsland kom med sin salme-cd i 1995, var han med på å fornya salma for mange. På den måten er salma «Deg være ære» med på å vidareføra håpet frå 1. påskedag om den tomme grava. Påskebodskapen sprengjer ikkje bare veg gjennom død og grav, den sprengjer ramma for tankane våre og opnar Guds nye verd for oss. Difor kan vi feire påske med takksemd og glede for kross og ope grav. Vi skal bera med oss desse sigersteikna med trass og håp. Ingen kan ta frå oss den nakne krossen og den tome grava som påsken gir oss. Eg gler meg ekstra til å syngja: Frykt ikke mere! Evig er han med. Troens øye ser det: Han gir liv og fred. Kristi navn er ære, seier er hans vei, evig skal han regjere, aldri frykter jeg. Det være ære, Herre over dødens makt! Evig skal døden være Kristus underlagt. Velsigna påske til alle! Ludvig Bjerkreim prost