DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYREKOMITE HELSE OG OMSORG Møtedato: 13.09.2005 Fra saksnr.: 034/05 Fra/til kl. 17.00 - Til saksnr.: 035/05 Møtested: Rådhuset, møterom Skansen, 4. etasje Komitéens medlemmer Astrid K. Wahl-H, Karin Solvang Knutsen-H, Per Arne Bjørnes-AP, Shahid Iqbal Bhatti-AP, Anne-Lise Johansen-KrF, Oddvar Ingebrigtsen-FrP, Trond Schea-FrP, Bjørn R. Karlsen-SV, Gunhild Ramm Reistad-V Forfall var meldt fra flg. medlemmer: Følgende varamedlemmer møtte: Fra administrasjonen møtte: fung. omsorgsdirektør Ingar Pettersen, rådgiver Toril Løberg Merknad: Ingar Pettersen fung. omsorgsdirektør
SAK NR. 0034/05 PROTOKOLL FRA BYSTYREKOMITÉ HELSE OG OMSORG 16.08.2005 Bystyrekomitéens behandling: Protokollen ble enstemmig godkjent. SAK NR. 0035/05 TILBAKEMELDING/INFORMASJON TIL BYSTYREKOMITÉ HELSE OG OMSORG Bystyrekomitéens behandling: Blentenborg. Orientering v/toril Løberg Komiteen tok redegjørelsen til orientering. Bjørn R. Karlsen - SV stilte følgende spørsmål: Hvem er eier av tomten Blentenborg? Spørsmålet besvares i neste møte. Orientering om mattilsynets oppgaver og ansvar v/rita Kvennejordet. Komiteen tok presentasjonen til orientering. Program for samhandling i helsetjenesten. Rådgiver Toril Løberg, presenterte hovedpunktene. Komiteen tok redegjørelsen til orientering. Utstyr til mobiltelefon i hjemmetjenesten. Svar på spørsmål fra Jan Hilsen H fra komiteens møte 16.08.05. Side 2 av 19
Omsorgsdirektør, Ingar Pettersen svarte på spørsmålet. Oppdatering av informasjon på internett. Svar på spørsmål fra Jan Hilsen H og Karin Solvang Knutsen-H, fra komiteens møte 16.08.05. Omsorgsdirektør, Ingar Pettersen svarte på spørsmålet. Alle vedtak fra bystyrekomiteen og Eldreomsorgsutvalget legges fortløpende ut på internett. Saksliste oversikt over kommende saker i komitéen. Forslag til saksliste i kommende møter ble enstemmig godkjent, med følgende endringer / tilføyelser: Lindum - helseperspektivet Bystyrebehandling forskyves til april, for å få gjennomført grundigere analyser. Høring NOU 2005: Likeverd og tilgjengelighet Saksbehandler Lillan Arvei, sender ut meldingen til alle medlemmene i bystyrekomiteen. Samarbeid mellom 1. og 2. linjetjenesten i rusomsorgen Settes inn på sakskartet. Flyktningehelsetjenesten Orienteringen utvides til også å omfatte hva kommunen generelt gjør for flyktninger og hvor er grenseoppgangene mellom ansvar i kommunen, stat og evt. andre. Komiteen ønsker at denne orienteringen skal komme så snart som mulig. Skolehelsetjenesten Sak settes inn på sakskartet. Saken skal spesielt ta for seg opplysning / informasjon til barn og unge vedrørende helsespørsmål; f.eks. kosthold, seksualitet osv. Økonomiplan 2006-2009 Omsorgsdirektøren vil holde komiteen orientert om status fram til vedtak i bystyret i november 2005. EVENTUELT: Side 3 av 19
Arbeidet med økonomiplan 2006 2009 Omsorgsdirektør Ingar Pettersen orienterte om status i arbeidet for programområde 05 og 09. Bystyrekomiteen ønsker orientering om prisstrukturen for oppkjøp av omsorgsboliger i neste møte. Vedlegg: 1. Foiler fra orientering om mattilsynet 2. Foiler fra orientering om Blentenborg 3. Foiler fra orientering om Helsedialog Side 4 av 19
Blentenborg bokollektiv Kommunen overtok driften av Blentenborg bokollektiv i april 2004 som da ble driftet av Sykehuset Buskerud HF Det var da fem beboere i alderen 49 67 år, alle med sammensatte funksjonshemminger Endringer som følge av overtakelse Beboerne har fått individuelle vedtak med spesifisering av størrelse og innhold i de tjenester de mottar, og ingen av beboerne har klaget på vedtakene Beboerne endret status fra institusjonsbeboere til beboer i eget hjem med utgifter til husleie, primærlege etc etc Fire av beboerne har fått tilbud om plass ved kommunalt dagsenter Beboerne deltar i brukerundersøkelser Side 5 av 19
BUDSJETT 2005 Totalt 5, 3 millioner 11,52 årsverk 850 000 i refusjon fra andre kommuner Om Mattilsynet Informasjon til MI i Drammen 7. september 2005 Av førsteinspektør Ann Iren Holseth Side 6 av 19
Hovedpunkter 1. Hva er Mattilsynet? 2. Hvem er vi til for målsetning? 3. Hvordan jobber vi for å nå målet? Spørsmål kan stilles underveis eller til slutt 1. Hvem var vi? - Mattilsynet fra fem etater til én 1. januar 2004 Fiskeridirektoratets sjømatarbeid i Drammensregioner Side 7 av 19
1. Mattilsynet fra fem etater til én Ca. 680 årsverk fra de kommunale næringsmiddeltilsynene Ca. 120 årsverk fra Statens Næringsmiddeltilsyn Ca. 50 årsverk fra Fiskeridirektoratet Ca. 300 årsverk fra Statens Dyrehelsetilsyn Ca. 110 årsverk fra Statens Landbrukstilsyn Ca. 1300 årsverk i MATTILSYNET 1. Mattilsynet fikk 3 forvaltningsnivå Helsedepartementet Landbruks og matdepartementet (administrativt ansvarlig) Fiskeridepartementet Mattilsynet Sentralleddet 130 årsverk Regionleddet 230 årsverk (8 regionkontorer) Lokalleddet 940 årsverk (64 distriktskontorer) Side 8 av 19
1. Hvor er vi? - 8 regioner og 64 distrikskontor Regionkontor for Buskerud, Vestfold og Telemark lokalisert i Bø Seljord Porsgrunn Tønsberg Larvik Gol Hønefoss Drammen Kongsberg Mattilsynet lokalleddet - distrikskontorene Lokalleddet (ca. 940 årsverk) 64 distriktskontorer med statlige arbeidsplasser 5 60 ansatte Enkelte underkontorer Alt forvaltningsansvar Side 9 av 19
1. Distriktskontoret i Drammen Vi er 18 ansatte i Drammen 6 jobber fortrinnsvis med næringsmidler (+ drikkevann + nedskjæring kjøtt) 3 med dyrehelse og dyrevern + nedskjæring av kjøtt 2 med planter + drikkevann 3 faggruppeleder 3 kontoransatte/merkantile 1 distriktssjef - Rita Aina Kvennejorde 1. Den nye matforvaltningen Ny matlov og nytt regelverk Matlov erstatter 13 lover Helkjedeprinsippet (fra fjord/jord til bord) Side 10 av 19
2. Mattilsynets mål Mattilsynet skal arbeide for å oppnå: Helsemessig trygg mat Friske planter, fisk og dyr Etisk forsvarlig hold av fisk og dyr Miljøvennlig produksjon God kvalitet og redelig produksjon og omsetning Verdiskaping på matområdet En framtidsrettet og effektiv organisasjon 3. Hvordan jobber vi for å nå målene? Vi jobber forebyggende. Side 1 Tilsyn oppdagelses tilsyn revisjoner (av internkontroll) veiledning prøveuttak Saksbehandling godkjenning/autorisasjoner varsle vedtak/fatte vedtak evt. sanksjoner (stenging, omsetningsforbud, politianmeldelse, mulkt, virksomhetskarantene, informere forbrukere/presse) Side 11 av 19
3. Hvordan jobber vi for å nå målene? Vi jobber forebyggende Side 2 - Overvåkning og kontrollprogrammet (ville blåskjell, pesticid rest i frukt/grønt, muggift i korn, barnemat, råvarer til tørrenæringsmidler, medisinrest i oppdrettsfisk og dyr, dyresykdommer; skrapesyke, BSE (kugalskap) fiskesykdommer; ILA plantesykdommer; jordbærsvartflekk importkontroll; ost, skalldyr, skjell, poteter, nøtter, fiken osv. ) - Akutte tilfeller (matforgiftninger, syke dyr, dyrevernsaker, plantesykdommer) Forbrukerhenvendelser Mattilsynet er avhengig av forbrukerhenvendelser Mistanke om matforgiftning Dårlig kvalitet på matvarer Dyrevern saker Plantesykdommer osv TA KONTAKT les nettsidene våre - mattilsynet.no Side 12 av 19
HELSEDIALOG Program for samhandling i helsetjenesten KS Helse Sør www.helsedialog.no Helsedialog Når en pasient har behov for flere tjenester eller endrer tjenester, som for eksempel fra fastlege til sykehus og fra sykehus til kommunal helsetjeneste. Side 13 av 19
Overordnet mål Å gi pasientene en mer helhetlig og en bedre samordnet helsetjeneste DIALOG KUNNSKAP OM TJENESTENE I 1. OG 2. LINJE-TJENESTEN SAMHANDLINGSARENAER Høsten 2005: Framdrift Utredning av organisatoriske og finansielle rammer for gjennomføring av programmet og høringskonferanse Gjennomføring fra 2006 Side 14 av 19
NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt En sammenhengende helsetjeneste..og bedre skal det bli! Sosial og helsedir.2005 NOU 2004:18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene St.melding nr. 21 Prioritert område 1 Samhandling med pasienter med ulike kroniske sykdommer som har behov for langvarige og sammensatte helsetjenester, og der pasienten selv i liten grad evner å være sin egen koordinator Side 15 av 19
Prioritert område 2 Samhandling på det helsefremmende og forbyggende område. All samhandling vil kunne ha forebyggende effekt ved at problemer fanges opp tidlig, og begrense sykdomsutvikling og helserelaterte skader. Prioritert område 3 Områder som har særlig behov for innsats fra flere aktører og nivåer. God samhandling kan i mange situasjoner være livreddende Side 16 av 19
Aktører Alle yrkesgrupper i primærhelsetjenesten og spesialhelsetjenesten Pasienter Pårørende Brukerorganisasjoner Fastlegene Andre aktører ( f.eks. trygdeetaten, A-etat, rehabinst., priv.praktiserende spesialister osv.) Behov for kulturendring? Fra høringsutkast HELSEDIALOG: Dagens helsetjeneste er oppsplittet og spesialisert, og de nåværende strukturelle og økonomiske ordninger kan hindre god samhandling. Dersom vi skal nå målet om en helhetlig helsetjeneste, må vi ha fokus på pasientens behov, ressurser og integritet. Dette innebærer en endring i kultur og holdninger hos alle aktører. Side 17 av 19
Anbefalinger til tiltak i programmet Oppretting av lærings- og mestringssentra (LMS) ved alle helseforetak i samarbeid med kommunene og brukerorganisasjonene. Styrking av likemannsarbeidet Felles retningslinjer for arbeid med individuelle planer Videreutvikling av felles opplæring og kompetanseutveksling. Forts. Anbefalinger til tiltak i programmet Praksiskonsulentordning for ulike yrkesgrupper og utdanning i samhandling! Øke bruk av ambulante behandlingsteam Felles rutiner og prosedyrer i helseregionen Skriftlige konkrete samarbeidsavtaler mellom alle kommuner og helseforetak Utprøving av felles drift av helsetjenester der dette er hensiktsmessig Elektronisk samhandling i helseregionen Side 18 av 19
Drammen kommune Rådet for funksjonshemmede Eldrerådet Plan- og utviklingsarbeid Side 19 av 19