Riving av skur 82 Miljøkartleggingsrapport og miljøsaneringsbeskrivelse

Sjursøya Nord Riving av skur 82 Miljøkartleggingsrapport og miljøsaneringsbeskrivelse 01 26.09.14 Miljøkartlegging NS 3424 nivå 3 Rev./ status Rev./ dato Revisjonstekst Kristin Hovland Eirik Wærner Geir Sandberg Utarb. av Sign. Kontrollert Sign. Godkjent Sign.

INNHOLDSFORTEGNELSE Side SAMMENDRAG... 4 1 BAKGRUNN... 6 2 HISTORIKK OG ORIENTERING OM TILTAKET... 7 2.1 HISTORIKK... 7 2.2 ORIENTERING OM TILTAKET... 7 3 UTFØRT KARTLEGGING... 9 3.1 TID OG STED... 9 3.2 OMFANG AV KARTLEGGINGEN... 9 3.3 USIKKERHETER... 10 3.4 GYLDIGHET FOR RAPPORTEN... 10 3.5 PRØVETAKING OG RESULTATER... 11 4 KARTLEGGING AV FARLIG AVFALL... 14 4.1 ASBEST... 16 4.1.1 Eternittplater og bølgeeternitt på bygningsfasader... 16 4.1.2 Eternittplater og bølgeeternitt innvendig i bygningsmassen... 17 4.1.3 Asbestplater innvendig i bygningsmassen... 17 4.1.4 Rørbend og endekapper med asbestholdig isolasjon... 18 4.1.5 Mulig asbestholdig glassullisolasjon og søm... 18 4.1.6 Mulig asbestholdig gulvbelegg og sort lim... 19 4.1.7 Branndører med asbest... 19 4.1.8 Pakninger med mulig asbestinnhold... 20 4.1.9 Brannslange med mulig innhold av asbest... 21 4.1.10 Mulig asbestholdig lim på ventilasjonskanaler... 21 4.2 BETONG OG MALING PÅ BETONGOVERFLATER... 22 4.3 BLY... 24 4.4 KJØLEMASKINER MED KULDEMEDIUM HKFK / HFK GASS... 24 4.5 IMPREGNERT TREVERK... 24 4.6 FUGEMASSER... 25 4.7 ISOLÉRGLASSVINDUER... 25 4.8 ELEKTRISK OG ELEKTRONISK AVFALL (EE-AVFALL)... 26 4.8.1 Korkisolasjon og tjære... 26 4.9 KVIKKSØLV... 27 4.10 NEDGRAVDE OLJETANKER... 27 4.11 PCB HOLDIGE KONDENSATORER... 28 4.12 SKUMPLAST... 28 4.13 LINOLEUMSBELEGG OG LYDDEMPENDE VEGGTEPPER... 29 4.14 MALING... 30 4.15 VINYLBELEGG OG -GULVLISTER... 31 4.16 FLYTENDE LAGT GULVBELEGG... 31 4.17 KLORPARAFINER... 32 4.18 TAKBELEGG OG TAKRENNER... 32 4.19 BADEROMPANEL... 33 4.20 HYDRAULIKKOLJE... 33 5 MILJØFARLIGE STOFFER, GRENSEVERDIER OG REGELVERK... 34 5.1 TUNGMETALLER... 34 5.2 PCB... 34 5.3 ADDITIV VERDI... 35 5.4 SJEKKLISTE FOR MILJØKARTLEGGING... 37 Side 2 av 68

6 ANBUDSSPESIFIKASJON... 43 6.1 FORSIKRING... 43 6.2 MILJØSANERING... 43 6.3 SHA... 43 6.4 HÅNDTERING OG LEVERING AV FARLIG AVFALL... 44 6.5 SLUTTDOKUMENTASJON... 45 6.6 BOK 1... 46 6.7 BOK 1 - OPSJONER... 50 7 ERFARINGSTALL... 51 VEDLEGG 1... 52 Side 3 av 68

SAMMENDRAG Oslo Havn KF skal få skur 82 på Sjursøya revet. Ettersom prosjektet omfatter rivearbeider, skal det utføres miljøkartlegging av tiltaket i henhold til kravene i TEK10. Formålet med miljøkartleggingen har vært å avdekke og rapportere forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer slik at nødvendige hensyn kan tas i forbindelse med planlegging og gjennomføring av rivearbeidene, samt for å sikre at avfallet håndteres etter gjeldende krav. Gjennom miljøkartleggingen er det funnet følgende bygningsdeler som klassifiseres som farlig avfall: TYPE AVFALL (kodeinndeling etter NS 9431) 7021-25 Oljeholdig avfall 7041-42 Organiske løsemidler 7081 Kvikksølvholdig avfall 7086 Lysstoffrør og sparepærer 7092 Blyakkumulatorer 7098 Trykkimpregnert trevirke (CCA) 7121-23 Polymeriserende stoff, isocyanater og herdere 7151 Organisk avfall med halogen (f. eks. skumplast) 7152 Organisk avfall uten halogen 7155 Avfall med bromerte flammehemmere 7156 Avfall med ftalater 7210 PCB og PCT-holdig avfall (diverse) 7210 PCB og PCT-holdig avfall (fugemasser) 7211 PCB-holdige isolérglassruter FJERNING OG HÅNDTERING Gjenværende olje i hydraulikktanker osv. leveres som farlig avfall Lamper (16 stk) og trykkmålere Lysstoffrør er EE-avfall under gruppe 1, og skal sorteres ut i egen fraksjon. Isolasjon av cellegummi inneholder bromerte flammehemmere. Cellegummi sorteres ut i egen fraksjon og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Isolérglassruter med PCB skal demonteres forsiktig, settes på egnede paller og fraktes hele til godkjent mottak. Vinduene må ikke knuses! Se: www.pcb.no/upload/documents/isolerglass2.pdf 7158 Avfall med klorparafiner PVC-plast i vinyl gulvbelegg, linoleumsbelegg og fugemasse kan inneholde klorparafiner som er miljøskadelige. Avfall med klorparafiner sorteres ut i egen fraksjon og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. 7158 Isolérglassruter med klorerte parafiner skal håndteres som PCB-holdige eller som farlig avfall. Isolérglassruter med klorerte parafiner 7240 Isolerte garasjeporter fra før år 2003 inneholder ofte polyuretanskum med KFK- eller HKFK KFK/HKFK/HFK og fluorkarboner gasser. Portene sorteres ut og leveres hele til godkjent mottak. 7250 Asbest 1599 EE-avfall Asbestholdige bygningsmaterialer skal fjernes av godkjent saneringsfirma iht. kravene i «Forskrift om utførelse av arbeid», kapittel 4. Viktig med riktig sikring av området som skal saneres for å unngå spredning av asbeststøv. Materialene pakkes inn i plast (forsegles) og fraktes til godkjent mottak. De fleste typer EE-avfall klassifiseres i utgangspunktet ikke som farlig avfall, med unntak av enkelte typer EE-avfall (f. eks. lysstoffrør). Men EE-avfall kan bli miljøfarlig dersom det håndteres feil. EE-avfall skal sorteres i seks fraksjoner. MENGDE 170 L 0 0,02 tonn 0,04 tonn (200 stk) 0 0 0 0 0 0,001 tonn (4 lm) 0 0 0 0 1,4 tonn (470 m 2 ) 1 tonn (26 stk) 0,6 tonn (6 stk) 15 tonn 20 tonn Side 4 av 68

Asbest Asbest ble påvist flere steder i form av eternittplater og panneplater/bølgeeternitt, i hovedsak på fasadene. I tillegg ble det påvist asbestplater på veggene og i tak i omfyllingsrommet (rom 114) tilknyttet den store lagerhallen, og i begge endene av rom/sjakt 312 ble det registrert asbestplater rundt åpningene. Vannrør isolert med asbest i bendene og i kappene ble også påvist noen steder inne i bygningsmassen. Totalt tre branndører med antatt innhold av asbest ble registrert. Den samlede mengden asbest anslås til ca. 15 tonn fordelt på panneplater/bølgeeternitt (555 m 2 ), eternittplater (990 m 2 ), bend/endekapper på vannrør (20-25 stk), asbestplater (130 m 2 ) og branndører (3 stk). Bly Det ble påvist soilrør med blyskjøter flere steder i bygningsmassen. Det eksakte antallet er usikkert da mange av rørene var innkapslet i trekasser/veggkonstruksjoner. Det ble også påvist maling med innhold av bly over grenseverdien for farlig avfall. Elektrisk og elektronisk avfall Totalt anslås mengden EE-avfall til ca. 20 tonn Fugemasser Det ble påvist fugemasser rundt noen dører (rom 101, 102 og 105) og porter (rom 105) med et innhold av klorparafiner tilsvarende farlig avfall. Isolérglassvinduer med klorerte parafiner/ftalater Det ble totalt observert 26 isolerglassvinduer som klassifiseres som farlig avfall med innhold av klorparafiner og/eller ftalater. Vinyl (PVC) og linoleum gulvbelegg med klorparafiner Det ble påvist vinyl- og linoleum gulvbelegg med et innhold av klorparafiner tilsvarende farlig avfall. Den samlede mengden av de to typene gulvbelegg er beregnet til ca. 470 m 2, noe som tilsvarer ca. 1,4 tonn. Oljeholdig avfall Det ble observert en oljetank/motor med hydraulikkolje i rom 200. I beholderen var det 170 L med gjenværende olje. Oljen er karakterisert som farlig avfall. Flere steder ble det observert avkuttede ledninger for hydraulikkolje. Maling på stålbjelker og mur/lettvegger Maling på stålbjelker i rom 215/218 og maling på murvegg ved vaktmesterboligen ble påvist å inneholde tungmetaller tilsvarende farlig avfall. Kvikksølv Langs fasaden ble det registrert flere kvikksølvholdige lamper. Inne i lagerhallene/rommene ble det registrert flere trykkmålere som kan inneholde kvikksølv. KFK- eller HKFK-gass I rom 100, 105 og 106 ble det totalt registrert seks isolerte porter som kan inneholde bromerte flammehemmere eller polyuretanskum med KFK- eller HKFK gasser. Disse portene leveres som farlig avfall. Side 5 av 68

1 BAKGRUNN Oslo Havn KF skal få gjennomført riving av skur 82 på Sjursøya, og Hjellnes Consult as er i den forbindelse engasjert for å gjennomføre miljøkartlegging av den aktuelle bygningen. Formålet med kartleggingen er å få en oversikt over mengder og plassering av materialer som inneholder farlig avfall, samt å sikre at dette avfallet håndteres etter gjeldene krav. I tillegg pålegger myndighetskrav tiltakshaver å undersøke innholdet av farlig avfall slik at disse materialene kan saneres ut i forbindelse med rehabiliteringsarbeidene. Denne rapporten er ment å være grunnlaget for entreprenørens miljøsanering, i tillegg til å ivareta tiltakshavers egne miljøkrav og myndighetenes krav (jfr. Byggeteknisk forskrift, TEK10, 9-7 og Saksbehandlingsforskriften SAK 13-5). Kapittel 4 i rapporten beskriver miljøkartleggingen samt registrerer funn av farlig avfall, inkludert riveplan med avmerking av funn av farlig avfall. Kapittel 5 omhandler grenseverdier og regelverk samt vår sjekkliste for miljøkartlegging. Kapittel 6 gir forslag til anbudsspesifikasjon samt anbudsskjema for miljøsaneringen. Analyseresultater er gjengitt i rapportens vedlegg 1. Side 6 av 68

2 HISTORIKK OG ORIENTERING OM TILTAKET 2.1 Historikk Opprinnelig del av Skur 82 er fra 1958 og ble oppført av I/S Felleslageret på festet tomt av Oslo Havn KF (HAV). Lagerbygget ble påbygget mot øst noen år etter. HAV overtok bygningen i 1993, og har fra den tid leid ut bygningen til Felleslageret AS som hele tiden har sørget for egne installasjoner for sin virksomhet. Driften har bestått av innførsel og pakking av gjødsel fra bulk til sekker samt distribusjon. 2.2 Orientering om tiltaket Sydhavna strekker seg fra Ormsund/Ormsundkaia i sør til Grønlikaia i nord ved Alnaelvas utløp. Havneområdet består av ulike kaiområder, med en viss konsentrasjon av aktivitetstyper på hvert område. Foruten virksomheten i oljehavna og containerhavna, dreier det seg om lasting, lossing, lagring og utkjøring av ulike produkter (tørrbulk) som sand, salt, kunstgjødsel, korn, dyrefôr, sement mv. Dette foregår på Nordre og Søndre Kongshavnkai samt nordre Sjursøykai. Skur 82 er en del av bulk-terminalen på Sjursøya Nord området. I første kvartal av 2015 er det planlagt for riving av Skur 82 som ligger på eiendom 235/73, 74 (gnr./bnr.). Bygget er eid av Oslo Havn KF. Bygningsmassen består av silobygg, silohall, kontoravdeling (inkludert egen leilighet) samt påbygget lagerbygning (en kald og en varm del). Bygningsmassen utgjør til sammen ca. 3.400 m 2. I tillegg går det en kulvert under silobygget og silohallen, og helt ut til kaikanten mot nord. Når Felleslageret nå trekker ut sin virksomhet, er alderen og utformingen av bygningsmassen lite egnet til videre bulkvirksomhet fremover etter dagens krav, og dette er bakgrunnen for at bygningsmassen skal rives. Enkel beskrivelse av bygningsmassen: Silohall; Utgjør den sydlige delen av opprinnelig bygningsmasse fra 1958, og består av en høy etasje med et areal på ca. 1.470 m 2. Takhøyden er 18 meter oppunder mønet. Bygningsdelen er oppført i betongkonstruksjoner som er delvis pusset og malt og delvis tekket med plane eternittplater på fasadene. Taket er stålplatetak fra 80- eller begynnelsen av 90-tallet. Oppunder taket går det en gangbru med transportbånd for kunstgjødsel. Silobygg; Utgjør den nordlige delen av bygningsmassen, sammen med kontordelen/leilighet som delvis omkranser silobygget. Bygget består av 4 etasjer, og inneholder mye teknisk utstyr og transportbånd. Hovedkonstruksjoner er stål og betong. Fasadene er kledt med stålplater. På innsiden er det benyttet bølgeeternittplater på de tre nederste meterene. Taket er stålplatetak fra 80- eller begynnelsen av 90-tallet. Silobygget utgjør et areal på ca. 660 m 2. Side 7 av 68

Kontoravdeling/leilighet; Består av to etasjer, og omkranser silobygget. Omfatter kontorarealer mot øst (2. og 3. etasje) samt leilighet/kontor mot vest (2. etasje). Første etasje er lagerhaller tilknyttet silobygget og kjørevei. Deler av arealene er pusset opp på 1980-tallet. Mot lagerbygningen i øst ble taket løftet i forbindelse med påbygging av lagerbygningen, sannsynligvis tidlig på 1960-tallet. Fasadene på 2. og 3. etasje er kledt med plane eternittplater, mens 1. etasje har fasader av pusset lettbetong (siporex). Taket er stålplatetak fra 80- eller begynnelsen av 90-tallet. Kontoravdeling/leilighet utgjør et areal på ca. 450 m 2. Lagerbygning over to etasjer; Lagerdelen av bygget (mot øst) er, etter vår tolkning av tegningsunderlaget for bygningsmassen, påbygget på begynnelsen av 1960- tallet og består av to etasjer. Konstruksjonsmessig består lagerhallen av teglstein-, betong- og stålkonstruksjoner. Fasadene på 1. etasje er teglstein og pusset betong. 2. etasje er kledt med bølgeeternittplater. Taket er stålplatetak fra 80- eller begynnelsen av 90-tallet. Lagerbygget utgjør et areal på ca. 820 m 2. Takhøyden er 4,5 meter og 6,5 meter for hhv. 1. etasje og 2. etasje. Kulvert; Det går en kulvert under silobygget og silohallen, og helt ut til kaikanten mot nord. Kulverten inneholder transportbånd og tilhørende teknisk utstyr for transport av kunstgjødsel fra båt og inn i bygget. Kulvertens lengde er ca. 78 meter. Lagerbygning Silobygg/ kontorer Silohall Figur 1: Enkel plantegning av skur 82. Side 8 av 68

3 UTFØRT KARTLEGGING 3.1 Tid og sted Miljøkartleggingen ble utført 13.-14. august i tillegg til kortere tilleggsbefaringer 18. august og 5. september 2014 av Hjellnes Consult as ved Eirik Wærner og Kristin Hovland. Kristin Hovland har utarbeidet rapporten. 3.2 Omfang av kartleggingen Miljøkartleggingen er den jobben som gjøres i forkant av saneringen. Denne må utføres av en rådgiver som har nødvendig kompetanse, f.eks. gjennomgått RIF-kurs i miljøkartlegging. En miljøkartlegger skal også ha godkjenning av bygningsmyndighetene for ansvarsrett til å drive med miljøkartlegging 1. Hjellnes Consult as har sentral godkjenning for ansvarsrett i miljøkartlegging i alle tiltaksklasser. En godt utført miljøkartlegging vil forhindre at det dukker opp "overraskelser" under selve miljøsaneringen, som ofte både fordyrer og forsinker prosjektet. 1 Dette kan i hht. SAK 13-5 skje ved sentral godkjenning for riktig tiltaksklasse (utføres av Direktoratet for Byggkvalitet), eller ved lokal godkjenning i hvert enkelt tilfelle (utføres av kommunen). Side 9 av 68

Tilstandsanalyser kan foretas i hht. NS 3424 på tre nivåer: Nivå 3: Grundig undersøkelse inklusive prøvetaking med spesialutstyr eller laboratorie-undersøkelser, samt destruktiv innsats. Nivå 2: Grundig undersøkelse uten bruk av prøvetaking eller destruktiv innsats. Nivå 1: Visuelle undersøkelser kombinert med enkle målinger. Ved miljøkartlegging skal tilstandsanalysen utføres i hht. NS 3424 etter nivå 3. Dette betyr at der det er mistanke om at det kan være miljøfarlige stoffer, gjøres det er grundigere undersøkelse enn steder hvor man ikke mistenker slike stoffer. Hvis det ikke er mulig å gjøre slike undersøkelser (for eksempel fordi bygget er i ordinær drift), legger vi opp til at entreprenøren må gjøre dette, og priser evt sanering som opsjon. Ulempen ved dette er at dette kan føre til forsinkelser pga analysetid, så den beste løsningen vil i mange tilfeller være at Hjellnes Consult oppdaterer rapporten på et senere tidspunkt når prøvetaking er mulig. Det er sett etter helse- og/eller miljøskadelige stoffer som asbest, PCB, klorerte parafiner, PAH, ftalater (mykgjørere i PVC), bromerte flammehemmere, kvikksølv og bly, se vår sjekkliste som er gjengitt i kapittel 5.4. 3.3 Usikkerheter Miljøkartleggingen er basert på opparbeidede kunnskaper i Hjellnes Consult as gjennom flere års miljøkartleggingsarbeid, i tillegg til det som var mulig å påvise ved befaringen. Det tas forbehold om at det kan være helse- og miljøskadelige stoffer som vi har oversett. Dersom det oppdages skjulte forekomster av mulige helse- og miljøfarlige stoffer under rivearbeidene, skal arbeidene stanses og forekomsten kartlegges slik at den kan håndteres forskriftsmessig. Det må vurderes om miljøkartleggeren skal tilkalles. Utførende entreprenør har et selvstendig ansvar for å håndtere bygningsdeler med innhold av miljøfarlige stoffer på en forsvarlig måte, selv om det skulle være utelatt i denne rapporten. 3.4 Gyldighet for rapporten Denne rapporten ansees som gyldig i to år fra utgivelsesdato på grunn av blant annet forventede endringer i lovverk og kunnskapsutvikling. Side 10 av 68

3.5 Prøvetaking og resultater Tabell 1 viser hvilke prøver som ble tatt, og hva som ble resultatet av prøvene. Det henvises til vedlegg 1 for detaljer om analyseresultater. Det ble benyttet enkelt prøvetakingsutstyr som kniv, meisel, hammer og brekkjern. Tabell 1: Oversikt over prøver som er tatt og resultatet av disse. Grønn merking betyr rent materiale, gul merking betyr lavt forurenset materiale og rød merking viser farlig avfall. Prøvenummer Sted, bygningsdel, kommentar Resultat 20140166-1 Fugemasse rundt dør, rom 105 Klorparafiner påvist tilsvarende farlig avfall. PCB ikke påvist. 20140166-2 Maling på vegg, rom 105 PCB påvist i lave konsentrasjoner som overstiger rene masser. Tungmetaller påvist under normverdier. Klorparafiner under deteksjonsgrensen. 20140166-3 Transportbånd, kulvert Klorparafiner under deteksjonsgrensen. PCB ikke påvist. 20140166-4 Murpuss fra vegg, rom 100 PCB ikke påvist. 20140166-5 Epoxy gulvbelegg, rom 101 Klorparafiner under deteksjonsgrensen. PCB ikke påvist. 20140166-6 Avrettingsmasse gulv, rom 200 PCB ikke påvist. 20140166-7 Vinyl gulvbelegg, rom 210 20140166-8 Linoleum gulvbelegg, rom 210 Klorparafiner påvist tilsvarende farlig avfall. Ftalatene DEHP og BBP påvist tilsvarende farlig avfall. Klorparafiner påvist tilsvarende farlig avfall. Ftalatet BBP påvist tilsvarende farlig avfall. 20140166-9 Linoleum gulvbelegg, rom 210 Asbest ikke påvist 20140166-10 Epoxy gulvbelegg, rom 212 20140166-11 Baderomspanel, rom 214 20140166-12 Svart papp på gulv, rom 222 Klorparafiner under deteksjonsgrensen. PCB ikke påvist. Pentaklorfenoler påvist i lave konsentrasjoner som overstiger rene masser. PCB og PAH-16 påvist i lave konsentrasjoner som overstiger rene masser. 20140166-13 Svart papp på gulv, rom 222 Asbest ikke påvist 20140166-14 Pakning i rør, trapperom 215/218 Asbest påvist, type krysotil 20140166-15 Glassullisoasjonsmatte, trapperom 215/218 Asbest ikke påvist 20140166-16 Pakning i rør, trapperom 215/218 Asbest påvist, type krysotil 20140166-17 Fugemasse på løftetårn, trapperom 215/218 Klorparafiner under deteksjonsgrensen. PCB ikke påvist. Ftalater ikke påvist. Side 11 av 68

Prøvenummer Sted, bygningsdel, kommentar 20140166-18 Maling på stålbjelke, trapperom 215/218 Resultat Flere tungmetaller påvist i lave konsentrasjoner som overstiger rene masser. Bly (Pb) påvist i konsentrasjoner tilsvarende farlig avfall. PCB påvist i lave konsentrasjoner som overstiger rene masser. Klorparafiner under deteksjonsgrensen. 20140166-19 Brannslange, trapperom 215/218 Asbest ikke påvist 20140166-20 20140166-21 20140166-22 Maling konstruksjonsstål, trapperom 215/215 Asfaltplate på vegg, trapperom 215/218 Maling på traverskran, trapperom 215/218 Flere tungmetaller påvist i lave konsentrasjoner som overstiger rene masser. PCB ikke påvist. Klorparafiner under deteksjonsgrensen. PAH-16 påvist i lave konsentrasjoner som overstiger rene masser. PCB påvist i lave konsentrasjoner som overstiger rene masser. Flere tungmetaller påvist i lave konsentrasjoner som overstiger rene masser. Bly (Pb) påvist i konsentrasjoner tilsvarende farlig avfall. PCB påvist i lave konsentrasjoner som overstiger rene masser. Klorparafiner under deteksjonsgrensen. 20140166-23 Terrazzo, rom 102 PCB ikke påvist. 20140166-24 20140166-25 Maling på vegg, rom 220 vaktmesterbolig Maling utvendig vegg, utvendig rom 106 Flere tungmetaller påvist i lave konsentrasjoner som overstiger rene masser. Bly (Pb) og sink (Zn) påvist i konsentrasjoner tilsvarende farlig avfall. PCB påvist i lave konsentrasjoner som overstiger rene masser. Klorparafiner under deteksjonsgrensen. PCB ikke påvist. Tungmetaller påvist under normverdier. Klorparafiner under deteksjonsgrensen. 20140166-26 Kitt fra skjøt i soilrør, rom 209 Asbest ikke påvist. 20140166-27 Sort lim under filtduk/linoleum gulvbelegg, rom 209 20140166-28 Linoleum gulvbelegg, rom 209 20140166-29 Linoleum gulvbelegg, rom 209 20140166-30 Tråden fra veggisolasjon, trapperom 215/218 Asbest ikke påvist. Klorparafiner under deteksjonsgrensen. Tungmetaller påvist under normverdier. Asbest ikke påvist. 20140166-31 Veggplate, rom 312 Asbest påvist, type amosite. 20140166-32 Sort gulvbelegg/papp, rom 312 Asbest ikke påvist. Side 12 av 68

Tabell 2 viser en omtrentlig fremstilling av mengden av de ulike faksjonene som ble registrert i hver etasje/bygningsdel. Tabell 2: Omtrentlige mengder av ulike fraksjoner. Kulvert 1. etasje 2. etasje 3. etasje Fasade Sum Kg Lysrør stk 35 52 86 14 12 199 40 Lysrørarmaturer stk 19 26 44 7 6 102 816 Sparepærer/halogen stk 0 1 0 0 0 1 0 Kvikksølvholdig avfall (lamper, trykkmålere, stk 2 7 2 2 14 0,02 flottører) PVC-gulv m 2 0 15 110 110 0 235 705 PVC kabelkanal lm 50 0 0 2 0 52 52 Linoleumsgulv m 2 0 15 92 107 0 214 650 Branndetektor stk 0 3 4 0 0 7 1 Cellegummi lm 0 4 0 0 0 4 1 Asbestbend stk 0 0 16 0 0 16 32 Panneplater/ bølgeeternitt (asbest) m 2 0 0 15 0 540 555 6 383 Eternittplater (asbest) m 2 0 0 0 0 990 990 7 920 Asbestpapp m 2 0 110 0 20 0 130 650 Isolerglass stk 0 1 18 7 0 26 1 040 Varmtvannsberedere stk 0 0 1 1 0 2 Oljeholdig avfall L 0 0 170 0 0 170 KFK/HKFK garasjeporter stk 0 6 0 0 0 6 Side 13 av 68

4 KARTLEGGING AV FARLIG AVFALL Nedenfor følger plantegninger med avmerkede funn av farlig avfall. Figur 2: Fasade av bygningsmassen. Figur 3: Første etasje av bygningsmassen. Side 14 av 68

Figur 4: Andre etasje av bygningsmassen. Figur 5: Tredje etasje av bygningsmassen. Side 15 av 68

4.1 Asbest På grunn av sin mekaniske styrke og varmebestandighet er asbest ofte brukt i brannverns-, lyd-, elektrisk- og varmeisolasjon. Finnes først og fremst som isolasjon på vannrør, i vinylfliser, i eternitplater i vegger, sikringsskap, utvendige plater, takplater. Ble forbudt i 1980. Asbestholdige materialer skal saneres iht. kravene i «Forskrift om utførelse av arbeid», kapittel 4. Alle materier med asbestinnhold skal pakkes inn i plast, merker og levers til godkjent mottak. 4.1.1 Eternittplater og bølgeeternitt på bygningsfasader På fasaden av skur 82 ble det påvist store mengder eternittplater og bølgeeternitt/panneplater. På lagerbygningen var øvre halvdel kledd med panneplater (figur 6). I hjørnene var det benyttet vinklede panneplater. Den totale mengden panneplater på fasaden er beregnet til 540 m 2, som tilsvarer ca. 6,2 tonn. Figur 6: Øvre halvdel av lagerbygningen er kledd med panneplater/bølgeeternitt. Øvre halvdel av både silohall (bortsett fra kortveggene) og silobygg/kontorer er kledd med malte eternittplater (figur 7). Den samlede mengden flate eternittplater på fasaden er beregnet til 990 m 2, som tilsvarer ca. 8 tonn. Figur 7: Silobygg/kontorer er kledd med malte eternittplater på øvre halvdel. Øvre halvdel av silohall er også kledd med malte eternittplater bortsett fra kortendene. Side 16 av 68

4.1.2 Eternittplater og bølgeeternitt innvendig i bygningsmassen I rom 111 er det brukt tre eternittplater til å dekke over en skjøt i skråtaket (figur 8). I rom 215/218, på de to-tre nederste meterne av den indre kledningen av silobygg (mot lageret) benyttet noe bølgeeternitt i kombinasjon med plastplater. Mengden bølgeeternitt innvendig er beregnet til ca. 15 m 2, som tilsvarer ca. 0,15 tonn. Figur 8: Tre asbestplater er brukt i rom 111. 4.1.3 Asbestplater innvendig i bygningsmassen To steder er det benyttet asbestplater innvendig i bygningsmassen (figur 9). I rom 114 (bestående av 3 plan) er det benyttet asbestplater på veggene (ikke i første etasje) og i det øverste takbelegget. I rom 312 ble det registrert fri asbest, som stammer fra asbestplater som har begynt å smuldre opp. Asbestplatene dekker vegger og tak i begge endene/åpningene av sjakten. Den samlede mengden asbestplater er beregnet til ca. 130 m 2, som tilsvarer ca. 0,65 tonn. Figur 9: Asbestplater registrert i rom 114 (venstre) på vegger og tak i andre og tredje etasje, og i åpningene ved begge ender av rom 312 (høyre). Ved rom 312 ble det også registrert løs asbest grunnet oppsmuldring av asbestplater. Side 17 av 68

4.1.4 Rørbend og endekapper med asbestholdig isolasjon Vannrør isolert med asbest i bendene og i endekappene ble påvist i rom 208 i silobygg/kontorer (figur 10). Det ble totalt registrert 7 bend og 9 kapper, men det antas at antallet er høyere da rørene gikk gjennom taket og opp i etasjen over. Den samlede observerte massen av asbest i bend og endekapper er beregnet til ca. 0,032 tonn. Figur 10: Asbestholdige bend og kapper i rom 208. 4.1.5 Mulig asbestholdig glassullisolasjon og søm På veggene i trapperommet i silobygget er det sydde glassullisolasjonsmatter med beskyttende sort papp (figur 11). Glassullen ble analysert for asbest (prøve 15), men analyseresultatene avkrefter innhold av asbest og glassullen kan håndteres som ordinert avfall. Det ble også tatt en analyse for asbest av sømmen. Analysen avkrefter innhold av asbest i sømmen. Figur 11: Glassullisolasjon (venstre) og søm (høyre) på veggene i trapperommet ble analysert for innhold av asbest. Asbest ble ikke påvist. Side 18 av 68

4.1.6 Mulig asbestholdig gulvbelegg og sort lim I de fleste av rommene i andre og tredje etasje av silobygg/kontorer ble det påvist linoleum med vinyl gulvbelegg på toppen. Linoleumsbelegget ble analysert for innhold av asbest (prøve 9, figur 12). I vaktmesterboligen, i rom 222, ble det registrert vegg-tilveggteppe med linoleumsbelegg under. Under linoleumsbelegget ble det registrert en sort papp/dekke som også ble analysert for asbest (prøve 13, figur 12). En annen type sort gulvbelegg/papp ble registrert i rom 312. Dette belegget ble også analysert med tanke på asbest (prøve 32, figur 12). Analyseresultatene avkrefter innhold av asbest i linoleumsbelegget (prøve 9), i papp/dekke under linoleumsbelegg (prøve 13) og i gulvbelegg/papp i rom 312 (prøve 32). Under sort papp/dekke i rom 222 ble det registrert sort lim (figur 12), som av erfaring kan inneholde asbest. En prøve av limet ble derfor sendt til analyse (prøve 27). Analyseresultatet avviser innhold av asbest. Figur 12: Analyser avkreftet innhold av asbest i linoleumsbelegget under vinylvbelegg (venstre oppe), og i sort papp/dekke under linoleumsbelegg (høyre oppe). I sort belegg under treflis (venstre nede) og i sort lim (høyre nede) ble det også avkreftet innhold av asbest. 4.1.7 Branndører med asbest Det ble totalt registrert 3 branndører. Ut ifra årstallet på bygningen antas det at disse dørene inneholder asbest, uten at dette er undersøkt nærmere. Branndørene er lokalisert nesten øverst i trapperommet 215/218, ved utgang til transportbånd øverst i silohallen, mellom rom 100 og 101 og mellom rom 200 og 201. Side 19 av 68

4.1.8 Pakninger med mulig asbestinnhold I rom 215/218, trapperommet, i silobygget ble det registrert mange rørkoblinger hvor flere av koblingene inneholdt pakninger av ulik type. Det ble tatt to prøver (figur 13) av ulike pakninger (prøve 14 og 16), som begge ble analysert for asbest. Analyseresultatene viser til asbestinnhold av typen krysotil i begge prøvene. Det konkluderes derfor med at alle pakningene er asbestholdige og må håndteres deretter. Figur 13: To pakninger i rørkoblinger ble analysert, og det ble påvist asbest av typen krysotil i begge pakningene. Kitt i skjøten på soilrør i rom 214 hadde gått i oppløsning og ble analysert for asbest (prøve 26, figur 14). Analyseresultatet avviser innhold av asbest. Det kunne også vært benyttet asbestholdig kitt i bunn av skjøtene på alle soilrør i bygningen. Soilrør i rom 306 ble derfor knust for å undersøke. Det ble ikke registrert asbesthold kitt i bunn av skjøten (figur 14). Det antas derfor at ingen av skjøtene på soilrørene inneholder asbest. Figur 14: Kitt i skjøt på soilrør ble analysert, og avkreftet, for innhold av asbest (venstre), og soilrør i rom 306 ble knust for å avkrefte bruk av asbestholdig kitt i bunn av skjøt (høyre). Side 20 av 68

4.1.9 Brannslange med mulig innhold av asbest En eldre brannslange øverst i trapperommet ble analysert for asbest (prøve 19, figur 15). Brannslangen kunne ha asbest vevd inn i stoffet, men analyseresultatene avkrefter asbestinnhold i brannslangen. Figur 15: Eldre brannslange øverst i trapperommet ble analysert for asbest. Asbest ble ikke påvist. 4.1.10 Mulig asbestholdig lim på ventilasjonskanaler Det har ved tidligere miljøkartlegginger blitt observert at eldre firkantede ventilasjonskanaler kan inneholde asbest i skjøtene. Det har ved disse tilfelle blitt brukt et farget lim/fuge. Det ble undersøkt om dette var tilfelle i denne bygningsmassen, men det ser ut til at skjøtene er loddet (figur 16), og det antas derfor at det ikke er asbest i skjøtene på ventilasjonskanalene. Figur 16: Det antas at skjøtene i ventilasjonskanalene er loddet, basert på observasjon, og derfor ikke inneholder asbest. Side 21 av 68

4.2 Betong og maling på betongoverflater PCB-holdige plastforsterkende stoffer er ofte tilsatt i betongavrettingslag, murpuss, og flislim til baderom, skiferheller, svømmebassenger osv. Maling kan inneholde en rekke miljøgifter; PCB har blitt tilsatt enten i konsentrasjoner på 20% eller 2% (klorkautsjukmaling), tungmetaller som sink, bly og kvikksølv, klorparafiner (erstattet PCB). Det ble tatt to malingsprøver på betongoverflater (prøve 2 og 25), en innvendig og en utvendig (figur 17 og 18). Prøve 2 viser et innhold av PCB som overstiger grensen for rene masser (0,023mg/kg), og malingen/betongen må leveres til deponi for inert avfall eller ordinært avfall. I prøve 25 ble det ikke påvist PCB, og maling/betong kan brukes som rene masser. Figur 17: Malingsprøve (prøve 2) på betong ble tatt i rom 105. Betong med maling må håndteres som inert avfall eller ordinært avfall. Figur 18: Malingsprøve på betong utvendig (prøve 25) ble tatt utenfor rom 106. Betong med maling kan brukes som rene masser. Det ble også tatt prøver av epoxymaling (prøve 5 og 10), terrazzo (prøve 23), murpuss (prøve 4) og avrettingsmasse (prøve 6). Se henholdsvis figur 19, 20 og 21. Side 22 av 68

Prøvene tatt av epoxymaling avviser innehold av PCB og klorparafiner, og kan leveres som ordinært avfall. Figur 19: To prøver av epoxymaling ble analysert. Prøve 5 (venstre) ble tatt i trappeoppgang i rom 101, og prøve 10 (høyre) ble tatt på bad i rom 212. Prøven av terrazzo viser ikke innhold av PCB og kan derfor håndteres som rene masser. Terrazzo ble funnet i alle trappegangene og ved vaktmesterboligen. Flere steder var terrazzogulvet malt eller dekket med epoxymaling. Malt/epoxymalt terrazzo må leveres som ordinært avfall. Figur 20: Prøve tatt av terrazzo avkrefter innhold av PCB. Hverken prøven av murpuss eller avrettingsmasse viste innhold av PCB og kan derfor håndteres som rene masser. Figur 21: Prøve av murpuss (venstre) ble tatt i rom 100, og prøve av avrettingsmasse (høyre) ble tatt i rom 200. Begge deler kan håndteres som rene masser. Side 23 av 68

4.3 Bly Metallisk bly har vært brukt i skjøter i støpejerns soilrør, blyglassvinduer, pipebeslag, beslag på gesimskasser på tak med mer. Metallisk bly er ikke særlig miljøfarlig, men det er likevel anbefalt å samle inn dette som egen fraksjon, pga. at dersom bly legges i metallfraksjonen får denne lavere kommersiell verdi. Blyakkumulatorer i bygg er brukt som nødstrømstilførsel til f. eks. telesentraler. Det ble observert flere soilrør med blyskjøter i bygningsmassen, hovedsakelig i silobygget/kontorer. Det er ikke anslått et antall på blyskjøter, men det ble registrert flere innkapslede rør som kan inneholde blyskjøter. Blyskjøtene er ikke farlig avfall, men det anbefales at blyskjøtene sorteres ut og leveres til metallgjenvinning. Av erfaring kan eldre linoleum gulvbelegg inneholde høye konsentrasjoner av bly. Analyseresultatene fra prøve 29 avkrefter et blyinnhold over grensen for rene masser i linoleumsbeleggene. Se også 4.15 Maling. 4.4 Kjølemaskiner med kuldemedium HKFK / HFK gass Air-condition maskiner og andre kjølemaskiner inneholder et kuldemedium som ofte inneholder KFK eller HKFK. Slike gasser er miljøfarlige fordi de ødelegger ozonlaget og gir dermed fare for bl.a. hudkreft. HFK-gass bryter ikke ned ozonlaget, og ble derfor introdusert som erstatninger for KFK og HKFK i første halvdel av 90-tallet. HFK-gasser har en GWP (Global Warming Potential) faktor som varierer fra 120 til 12.000. Det ble ikke observert noen kjølemaskiner med kuldemedium i bygningsmassen. 4.5 Impregnert treverk Trykkimpregnert trevirke produsert før 1.7.2004 er såkalt CCA-impregnert trevirke, som inneholder kobber, krom og arsen. Dette trevirket skal leveres som farlig avfall. Impregnert trevirke produsert etter denne datoen er kobberimpregnert, og dette defineres ikke som farlig avfall. Men pga at slikt trevirke ikke godtas i noen andre fraksjoner treavfall, må det i praksis behandles som farlig avfall. Alt trykkimpregnert virke er grønt. Brunt impregnert trevirke er kreosot-impregnering, og brukes i dag kun i telefonstolper. Tidligere brukt i jernbanesviller. Det ble ikke påvist impregnert trevirke i noe av bygningsmassen. Side 24 av 68

4.6 Fugemasser Fuger fra perioden 1957-1975 i betongkonstruksjoner må analyseres for å se om PCB mengden er over 50 mg/kg (grensen for farlig avfall). Videre kan fuger produsert frem til ca. 1995 inneholde klorerte parafiner. Nyere fugemasser kan inneholde ftalater eller polysiloksaner. Vi vet ikke nok om omfanget av dette enda, men lærer stadig noe nytt. Det ble observert fugemasse rundt en dør i rom 105 (prøve 1) og på løftetårn i rom 215/218 (prøve 17), se figur 22. Fugemassen observert i rom 105 er påvist å inneholde klorparafiner tilsvarende farlig avfall (10 ganger over grenseverdien), og må håndteres deretter. Lignende fugemasser, som prøve 1, ble registrert rundt utgangsdøren til rom 102 og rundt port (utvendig) på rom 105. Fugemasse fra rom 215/218 kan håndteres som ordinert avfall. Figur 22: Fugemasse rundt dør i rom 105 (venstre) og på løftetårn i rom 215/215 (høyre) ble analysert for PCB og klorparafiner. Prøve 17 (høyre) ble også analysert for ftalater. Fugemasse fra rom 105 ble karakterisert som farlig avfall. 4.7 Isolérglassvinduer De fleste Isolérglassvinduer inneholder miljøfarlige stoffer. De første utenlandskproduserte vinduene inneholdt bly og asbest. På 60-70 tallet var det PCB i limet, men dette ble byttet ut med klorparafiner, og på 80-tallet overtok ftalater. Fra ca. år 2000 inneholder vinduene isocyanater og polysiloksaner. Ruteretur og vindusretur har en returordning for PCB-vinduer. Vindusretur tar også imot alle andre vinduer som klassifiseres som farlig avfall. Det var en blanding av isolérglassvinduer og gamle koblede vinduer i byggene. Isolérglassvinduene i byggene i perioden 1985 til 1998. Ny kunnskap har vist at disse inneholder et eller flere farlige stoffer over grensen for farlig avfall, inntil dette eventuelt er motbevist av kjemiske analyser. I alt ble det registrert 26 stk. isolérglassvinduer fra perioden 1985 til 2098 som skal behandles som farlig avfall. Side 25 av 68

4.8 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) EE-avfall omfatter hele det elektriske anlegget i bygget; Ledninger, sikringsskap, kontakter, brytere, røykvarslere, varmtvannsberedere, oljefyrkjeler osv. EE-avfall inneholder svært mye miljøfarlige stoffer, som f.eks. bly, kvikksølv, bromerte flammehemmere, kadmium osv. Elektriske kabler inneholder ftalater og klorparafiner. Alt skal fjernes før selve rivingen starter, og leveres som EE-avfall til godkjent returselskap. Som EE-avfall regnes også kabelkanaler, trekkerør til skjulte installasjoner samt veggbokser og andre koblingsbokser. Elektrisk og elektronisk avfall består av «normale» funn som belysning (lysarmaturer), kabler og ledninger, koblingsbokser, trekkerør, motorer osv. I tillegg kommer hvitevarer som eventuelt skal skiftes ut i kjøkkenet. Det ble registrert 102 lysarmaturer. Totalt anslås mengden EE-avfall til ca. 20 tonn. 4.8.1 Korkisolasjon og tjære Korkisolasjon ble særlig brukt til å isolere varmtvannsrør fram til isopor kom på markedet. Rørleggeren blandet tjærestoffer og korkbiter, og smurte dette på rørene i en pen form. Slik isolasjon inneholder PAH over grensen for farlig avfall. I rom 100 ble det registrert et EL-skap med tjærekabler (figur 23). Det antas at det også er tjærekabler i koblingsboksene utvendig utenfor inngangen til rom 102 (figur 23). Figur 23: EL-skap med tjæreisolerte kabler i rom 100 (venstre). Det antas også tjæreisolerte kabler i sikringsboksene utenfor inngangen til rom 102 (høyre). Side 26 av 68

4.9 Kvikksølv Kvikksølv har blitt brukt til å måle temperatur og trykk, og finnes derfor i termometere, termostater og trykkmålere. Brukes også i vippebrytere. Kvikksølv har også blitt bruk som konserveringsmiddel i maling og annen bygg-kjemi. Det ble registrert flere trykk/temperaturmålere som kan inneholde kvikksølv i silohallen og silobygget (figur 24). I tillegg ble 16 kvikksølvholdige lamper registrert i silohallen og utvendig langs fasaden. I kulverten ble to flottører med mulig innhold av kvikksølv registret (figur 24). Figur 24: Trykk/temperaturmålere (øverst) som kan inneholde kvikksølv ble registrert flere steder i silobygget og silohallen. I kulverten ble det registrert flottører (nederst) som også kan inneholde kvikksølv. 4.10 Nedgravde oljetanker Nedgravde tanker omfattes bl.a. av forurensningsforskriftens kapittel 1. Nedgravde tanker må tømmes for olje av godkjente spesialfirma, som gir sertifikat på at tanken er rengjort og tom. NORSAS har oversikt over hvilke firmaer som er godkjente. Deretter kan den graves opp og fjernes. Det er viktig at tanken er tom, fordi rester som renner ut vil kunne føre til forurensninger av jord eller nærliggende vassdrag. Det er ikke registrert noen nedgravde tanker. Side 27 av 68

4.11 PCB holdige kondensatorer Flere av lysstoffarmaturene er veldig gamle (figur 25) og det er mulig at disse inneholder en PCB-kondensator. Det er ikke anslått antallet av denne typen armatur, men de er å finne i de fleste byggene, bortsett fra kontordelen. På grunn av en mulig PCB- kondensator bør det utøves ekstra forsiktighet ved håndtering av denne typen lysstoffarmatur, slik at kondensatoren ikke ødelegges. Figur 25: Lysstoffarmatur av eldre årgang kan inneholde en PCB-kondensator 4.12 Skumplast EPS-plater (hvite) kan inneholde bromerte flammehemmere. XPS-plater (blå eller rosa) kan inneholde både KFK og bromerte flammehemmere. PE-skum, som brukes i tuneller, kan inneholde både KFK og bromerte flammehemmere. PUR-skum (brunt skum) kan inneholde KFK og klorparafiner. Cellegummi (grå/svarte plater og rørskåler) kan inneholde bromerte flammehemmere og triclosan. Det ble flere steder registrert EPS-isolerte rør og isolerte porter. EPS-plater ble også registrert oppe under taket utenfor rom 103 (figur 31). Mengden er beregnet til ca. 8 m 2. Cellegummi ble registrert noen steder i rom 106 (figur 26) og bak rom 107. Det ble totalt registrert seks isolerte porter, tre i rom 100 og tre i rom 105/106, fra varierende årstall. Alle de isolerte posterne skal leveres som farlig avfall. Figur 26: Malte cellegummiisolerte rør i rom 106 (venstre) og EPS-plater utenfor rom 103. Side 28 av 68

4.13 Linoleumsbelegg og lyddempende veggtepper Linoleumsbelegg klassifiseres som regel som ordinært avfall. Men enkelte typer eldre linoleumsbelegg kan inneholde PCB og asbest. Eldre limtyper, oftest med svart farge, kan inneholde PAH, PCB og asbest. Det er spesielt bygg oppført mellom 1940 og 1960 hvor man må være spesielt oppmerksom på disse problemstillingene. Linoleumsbelegg ble registrert i flere rom i kontordelen og vaktmesterboligen som omkranser silobygget. Linoleumsbelegget lå oftest under et nyere lag med vinyl eller vegg-til-vegg teppe. Linoleumsbelegg fra rom 210 (figur 27) ble analysert for klorparafiner (prøve 8) og asbest (prøve 9). Analyseresultatene avkrefter asbest, men viser til høye konsentrasjoner av klorparafiner tilsvarende farlig avfall. Ved bruk av håndholdt XRF, ble det registrert en høyre konsentrasjon av klorparafiner på oversiden av linoleumsbelegget enn på undersiden. Dette antas å skyldes at klorparafinene vandrer fra vinylbelegget og «forurenser» linoleumsbelegget. Det ble også registrert innhold av bly ved bruk av XRF på linoleumsbelegget. Basert på resultatene fra XRF analysen, ble det sendt inn to ekstra prøver av linoleum, klorparafiner (prøve 28) og tungmetaller (prøve 29). Linoleumsbelegget til prøve 28 og 29 lå under vegg-til-vegg teppe i rom 222. Analyseresultatene avkrefter innhold av tungmetaller over grensen for rene masser og for innhold av klorparafiner. At det ikke er klorparafiner i dette linoleumsbelegget styrker teorien om at klorparafiner har vandre fra et ovenforliggende vinylbelegg og forurense linoleumsbelegget i den grad at det også blir karakterisert som farlig avfall. Alle linoleumsbelegg dekket med vinylbelegg karakteriseres på grunnlag av dette som farlig avfall. Dette tilsvarer ca. 215 m 2, som utgjør ca. 0,65 tonn. I vaktmesterboligen ble det funnet en sort papp/belegg (prøve 12) under linoleumsbelegget som ble analysert for PAH og PCB (figur 27). Sort papp/belegg inneholdt konsentrasjoner av PCB som oversteg grenseverdien for rene masser og PAH-16 over grenseverdien for rene masser, da spesielt benzo(a)pyren på 0,57 mg/kg. I trapperommet 215/218 i silobygget ble det registrert asfaltlignende veggplater helt øverst som trolig skulle dempe lyden fra motoren som er plassert der. Disse veggplatene ble også registrert i taket i hele silohallen. En prøve ble analysert (prøve 21) for innhold av PAH og PCB (figur 27). Analyseresultatene viser til et innhold av PAH-16 over grenseverdien for rene masser og må håndteres som ordinert avfall. Det var spesielt benso(a)pyren, pyren, flouranten og flouren som utgjorde de høyeste verdiene. PCB ble påvist i konsentrasjoner som overstiger rene masser. Figur 27: Linoleumsbelegg (venstre) fra rom 210 i kontordelen ble analysert for klorparafiner og asbest. Sort papp/belegg (midten) under linoleumsbelegg i vaktmesterbolig og lyddempende veggteppe (høyre) øverst i trapperom 215/218 ble analysert for PAH og PCB. Side 29 av 68

4.14 Maling Maling kan inneholde en rekke miljøgifter; PCB har blitt tilsatt enten i konsentrasjoner på 20 % eller 2 % (klorkautsjukmaling), tungmetaller som sink, bly og kvikksølv, klorparafiner (erstattet PCB). Det ble tatt malingsprøver (figur 28) fra stålkonstruksjoner i trapperommet 215/218 (prøve 18, 20 og 22) og fra murvegg ved vaktmesterboligen (prøve 24). Malingsprøvene ble analysert for innhold av tungmetaller, PCB og klorparafiner. Malingsprøvene 18, 22 og 24 ble påvist å inneholde minst ett av tungmetallene over grenseverdien for farlig avfall og flere av tungmetallene var over grenseverdien for rene masser. Prøve 20 hadde et innhold av de fleste tungmetallene over grenseverdien for rene masser. Det anbefales at all maling/malte overflater behandles som farlig avfall. Omfanget av vegger med maling tilsvarende prøve 24 er uklart da det var dårlig belysning og vanskelig å sammenligne maling. Det er bare tatt en prøve av maling på vegg innvendig, og ut i fra den prøven anbefaler vi at alle lyse overflater (vegger og tak) som har den samme fargen som prøve 24 håndteres som farlig avfall. Den samlede mengden (vegger og tak) er beregnet til ca.1 500 m 2. Dersom det er ønskelig å redusere denne mengden anbefales det å ta flere malingsprøver av veggene innvendig. For maling på stålbjelker i trapperommet 215/218 er det totale overflatearealet anslått til ca. 50 m 2. Uavhengig om det er på vegger eller stålkonstruksjoner så må all løs maling skrapes av/fjernes og samles opp før demontering, slik at farlig avfall ikke spres ved håndtering og transport. Figur 28: Malingsprøver fra stålkonstruksjoner (øverst) og fra vegg ved vaktmesterbolig (nederst) ble analysert for tungmetaller, PCB og klorparafiner. Side 30 av 68

4.15 Vinylbelegg og -gulvlister Vinylbelegg inneholder som regel både ftalater og/eller klorparafiner som gjør dette til farlig avfall. Noen vinylbelegg inneholder også PCB. Plastlister (oftest svarte, men finnes også grå eller hvite) inneholder opptil 40 % ftalater. Vi finner også i økende grad vinyltapeter på vegger, som også defineres som farlig avfall. Vinylfliser kan også inneholde asbest. Det ble observert vinyl gulvbelegg i de fleste rommene i kontordelen og noen steder i vaktmesterboligen. Disse gulvbeleggene lå som oftest oppå eldre linoleumsbelegg. Det ble ikke registrert noen vinyl gulvlister. Prøve av vinylbelegget (prøve 7) fra rom 210 (figur 29) ble analysert for innhold av ftalater og klorparafiner. Analysen viser et høyt innhold av klorparafiner tilsvarende farlig avfall. Den totale mengden vinylbelegg er beregnet til ca. 240 m 2 som tilsvarer ca. 0,7 tonn. Figur 29: Vinyl gulvbelegg fra kontordelen ble analysert for ftalater og klorparafiner. 4.16 Flytende lagt gulvbelegg Sklisikre gulv i næringsmiddelindustri, kantinekjøkken osv kan inneholde PCB eller triclosan. Enkelte epoxygulv kan inneholde PCB eller klorparafiner. Vi tror ikke det er slike belegg i byggene. Side 31 av 68

4.17 Klorparafiner Klorerte parafiner ble brukt som erstatning for PCB, men har nesten like farlige egenskaper. Klorerte parafiner er en stor gruppe stoffer, som deles i kortkjedede (SCCP), mellomkjedede (MCCP) og langkjedede (LCCP). Vi vet at klorparafiner har blitt brukt som mykner og/eller flammehemmer i: Fugemasser, vinylbelegg (PVC), gummilister, Isolérglassvinduer, kabler (elektriske), maling og PUR-skum. Alle malingsprøver, fugemasser og diverse gulvbelegg som er omtalt i tidligere avsnitt ble analysert for klorparafiner. I tillegg ble transportbåndet, som ble brukt til å frakte kunstgjødselen, analysert for innhold av klorparafiner (prøve 3, figur 30). Figur 30: Transportbåndet nede i kulverten ble analysert for PCB og klorparafiner. Fugemassen fra rom 105 (prøve 1) ble karakterisert som farlig avfall grunnet høye verdier av klorparafiner. Vinyl- og linoleumsbelegget i rom 210 (prøve 7 og 8) inneholdt begge høye konsentrasjoner av klorparafiner tilsvarende farlig avfall. De resterende prøvene analysert for klorparafiner, ble ikke påvist å inneholde klorparafiner over grensen for rene masser. Den totale mengden avfall med klorparafiner tilsvarende farlig avfall er beregnet til ca. 1,4 tonn. 4.18 Takbelegg og takrenner PVC-baserte takbelegg (Protan, Sarnafil osv) inneholder ofte ftalater, arsenforbindelser og trolig klorparafiner. Takpapp er flere typer belegg: Tjærepapp fra før krigen inneholder PAH, moderne bitumenbasert belegg inneholder lite PAH. Eldre takbelegg kan også inneholde asbest. Moderne SBS-modifisert takbelegg kan inneholde ftalater fra 1985-2003. Takrenner av plast (PVC) inneholder oftest stabilisatorer av bly og kadmium. Takbelegg er stålplatetak fra 80- eller 90-tallet. Side 32 av 68

4.19 Baderompanel På bad og i garderober tilknyttet kontorene og vaktmesterboligen ble det registeret baderompanel (figur 31). Panelet ble knekt opp og mellomlaget ble analysert for pentaklorfenol (PCF) (prøve 11). Analyseresultanene viser et innhold av PCF over grenseverdien for rene masser, og baderompanelet må derfor håndteres som ordinært avfall. Figur 31: Baderompanel ble delt opp og sponplaten ble analysert for PCF. 4.20 Hydraulikkolje I rom 200, andre etasje av lagerbygning, ble det registrert en heismotor med tilhørende tank med hydraulikkolje (figur 32). Tanken hadde mål på 1,05 m X 0,65 m og oljenivået viste 25 cm. Denne oljen må tappes av og leveres til mottak for farlig avfall før tanken og motoren kan leveres som EE-avfall. Figur 32: Tank med hydraulikkolje ble registrert i rom 200. Oljen må tappes og leveres til mottak for farlig avfall. Side 33 av 68

5 MILJØFARLIGE STOFFER, GRENSEVERDIER OG REGELVERK De etterfølgende avsnitt viser våre kvalitetssikringsrutiner. Oversikten i kap 5.4 viser alle kjente forekomster av produkter som kan inneholde miljøgifter, og vår 2 tolkning av regelverket med hensyn på hvilke grenseverdier som gjelder. Det er denne listen som brukes når vi skal lete etter stoffer, samt bestemme hvilke parametere vi skal analysere. Etter grenseverdiene står det et lite «fotnote-tall». Dette tallet henviser til Tabell 7, som gir en oversikt over hvilke forskrifter som er benyttet som grunnlag. Mange kjemiske betegnelser er forkortet i kap 5.4, og disse forkortelsene er forklart i Tabell 6. 5.1 Tungmetaller Tungmetaller vurderes oftest etter tilstandsklassene for forurenset grunn, se Tabell 3. I Tabell 5 er det i noen sammenhenger satt inn teksten «se liste»; Da er det verdiene i tabell 1 det refereres til. Tabell 3 Normverdier for tungmetaller. Tilstandsklasser Meget Svært ELEMENT PRØVE god dårlig As mg/kg TS 8 600-1000 Cd mg/kg TS 1,5 30-1000 Cr mg/kg TS 50 2800-25000 Cu mg/kg TS 100 8500-25000 Hg mg/kg TS 1 10-1000 Ni mg/kg TS 60 1200-2500 Pb mg/kg TS 60 700-2500 Zn mg/kg TS 200 5000-25000 Cr6; mg/kg TS 2 1000 Cyanid-fri mg/kg TS 1 1000 5.2 PCB For PCB er det et eget kriterie for betongavfall som kan legges på deponi for såkalte «inerte masser»: Tabell 4 Håndtering av PCB-forurensede betongmasser i forhold til PCB-innhold. Dersom sum 7PCB Klassifiseres avfallet som: Leveres til: innholdet er: Over 50 mg/kg Farlig avfall Deponier for farlig avfall, deponikategori 1 Mellom 50 og 1 mg/kg Lavforurenset Deponier for ordinært avfall, deponikategori 2 Mellom 1 og 0,01 mg/kg Mindre enn 0,01 mg/kg Lavforurenset Deponier for inert avfall, deponikategori 3 Rene masser (under grensen for mest følsom arealbruk) Kan håndteres helt fritt "Problemfraksjonen" er med andre ord den som inneholder mer enn 1 mg PCB/kg og under 50 mg PCB/kg. Den er verken ren eller så forurenset at den karakteriseres som farlig avfall. Det enkleste (men ikke billigste) er å levere disse massene som farlig avfall, men de kan benyttes 2 Vi har i mange tilfeller benyttet grenseverdiene for forurenset grunn. Klif sier at disse ikke nødvendigvis er de riktige grenseverdiene man skal forholde seg til, men i mangel av noe bedre har vi ikke så mange andre valgmuligheter. Side 34 av 68

som fyllmasse andre steder, dersom det lages en egen risikovurdering av dette. Området som disse massene legges på vil få en heftelse i grunnboken, som viser at det ligger forurensede masser der. 5.3 Additiv verdi Lovverket er noe forvirrende, da det kan se ut til at flere forskrifter kan gjelde: Først og fremst har vi avfallsforskriftens kapittel 11 om farlig avfall mer om den nedenfor. Klass-merk-forskriften (forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier). Denne forskriften opphører 1. juni 2015, og regulerer merking av kjemikalier som er lagt ut for salg. I hht. 1h gjelder denne forskriften IKKE for avfall. Forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP). Denne forskriften viser til EU-direktiver, og i EU-direktiv 1272/2008 artikkel 1 punkt 3, gjelder ikke denne forskriften for avfall (definert i rådsdirektiv 2006/12/EF av 5. april 2006). I hht avfallsforskriften kap 11 er farlig avfall definert slik: Avfallstyper med stjerne i den europeiske avfallslisten, eller Annet avfall hvor innholdet av farlige stoffer overskrider grenseverdiene gitt i vedlegg 3. Avfall fra faste, bearbeidede produkter defineres som farlig avfall dersom de farlige stoffene kan lekke ut til omgivelsene og derigjennom utgjøre en fare for forurensning. I vedlegg 3A gjelder følgende: Giftige (T+ og T), helseskadelige (Xn), etsende (C) og irriterende (Xi) stoffer (risikosetninger fra R26 til R41 pluss noen flere): TOTALKONSENTRASJON skal beregnes (altså summen av alle). Alle andre stoffer: Konsentrasjon av HVERT ENKELT STOFF høyere eller lik grenseverdien. Men det er få (eller ingen) av stoffene i Tabell 5 som har egenskaper som gjør at totalkonsentrasjon skal beregnes, dermed blir det grenseverdien av hvert enkelt stoff som gjelder. Men de farlige stoffene må altså kunne lekke ut av produktet for at disse reglene skal gjelde. Vi vet at følgende stoffer lekker ut av produkter, malingfilm osv: PCB, klorparafiner, ftalater, KFK, PAH, BaP, BFH, bisfenol A, blystabilisatorer, og triclosan. For øvrige stoffer er dette mer uklart. Grenseverdiene som er oppført i Tabell 5 gjelder for totalkonsentrasjon. For tungmetaller vil en kjemisk analyse vise totalkonsentrasjonen. For sink gir dette 25.000 mg/kg, men hvis man vet at malingen inneholder sinkoksid skal man bruke grenseverdien for dette, (som er R-50/53 og 2.500 mg/kg), dvs en tiendedel. En slik vurdering krever at miljøkartleggerne må kjenne til hva slags stoffer som er brukt i maling til enhver tid, noe som blir en tilnærmet umulig oppgave. Det er et åpent spørsmål om hva som defineres som farlig avfall. Klif ga ut retningslinjer for PCB-holdig malingfilm og betongpuss for noen år siden, og Miljødirektoratet sier i dag at denne aldri er prøvet ut rettslig. Direktoratet sier at det ikke sikkert at maling med andre miljøgifter skal vurderes på samme måte, men at det er malingen + substratet den sitter på som blir vurderingsgrunnlaget. Hvis man skal bruke denne definisjonen, er det mye som IKKE blir farlig avfall. Miljøkartleggermiljøet har foreløpig ikke konkludert hva man skal mene om dette. (Noen i fagmiljøet har hevdet at reglene for forurenset grunn bør gjelde også for avfall: Et stoff kan anses som farlig avfall selv om enkeltverdier er målt under grensen for farlig avfall. Dette vil kunne være tilfellet når det er mange Side 35 av 68

kjemiske forbindelser i produktet, og verdiene ligger oppunder grensen for farlig avfall. Da summeres den additive konsentrasjonen (målt konsentrasjon dividert på grenseverdi for farlig avfall) av enkeltforbindelsene. målt konsentrasjon PCB målt konsentrasjon bly = + grense farlig avfall PCB grense farlig avfall bly + målt kons x grense farlig avfall x Dersom summen av disse forholdstallene er større enn 1, skal forurensningen likevel ansees som farlig avfall. Dette gjelder ved forurenset grunn, men ikke for avfall.) Side 36 av 68

5.4 Sjekkliste for miljøkartlegging Tabell 5 Sjekkliste for rene masser og farlig avfall Type bygg- og Beskrivelse anleggs-avfall Forkortelser er forklart i etterfølgende tabell. De små tallene henviser til lovregler, se neste tabell deretter. Akkumulatorer, Armaflex cellegummi Asbest Se batterier Isolasjon på vannrør (bend og endekapper), asbestpapp på rette rør isolert med jute, Eternit-plater (bølge og rette), vinylbelegg, asbestolux-plater, Pentagon-plater mm Se veimerkemaling Kjemisk forbindelse Grenseverdi (mg/kg) Rene Farlig masser avfall BFH 2500 3 Triclosan 2500 3 Asbest Alt35, 16 Asfalt Avrettingsmasse Betong m Borvibet, Elasticrete mm PCB <0,01 3 50 3 Avløpsrør Bly i skjøter på soilrør Bly (metallisk) Baderomspanel Baderomsplater m marmorimitasjon fra før PCF 1000 3 1980. Kryssfiner eller spon bakside Nødstrømsanlegg Bly (metallisk) 4000 12 Batterier Nødstrømsanlegg NiCd 250 12 Småbatterier Kvikksølv 5 250 12 Beslag Betong Branntomter Brytere i høyspent Brannslokkingsapparater Cellegummiisolasjon Dører EE-avfall Elektrisk anlegg EPS skumplast Flislim Fugemasse Bly (metallisk) Plastisol => PVC Ftalater Fra 1000 3 Avrettingslag på gulv, puss på vegger inne og ute PCB Tungmetaller <0,01 3 Se liste 50 3 Se liste Håndholdte brannslokkere PFOS 5 10 Gamle datasentraler (blanke håndslokkere) Halon Alt 14 PAH-16 <2 36 >2500 36 BaP <0,1 36 100 36 Dioksin <0,0001 0,0015 36 Tungmetaller Se liste Se liste Svart/grå isolasjon på vannrør mm (se også korkisolasjon) Alt avfall med ledning eller som lager elektrisk strøm, samt skjult anlegg Alt skjult anlegg i plast (trekkerør og koblingsbokser) Se skumplast Svart lim under gulvbelegg, etter 1960 Svart lim under gulvbelegg, før 1960 All fugemasse som ikke er analysert SF6 Alt 1 BFH Triklosan TBT Asbest KFK BFH SCCP/MCCP PCB Bly (metallisk) Kvikksølv Krom-6 PBB PBDE Kadmium TBBPA HBCD Sb2O3 Asbest PCB PAH-16 PAH-16 PCB BFH DEHP SCCP/MCCP Arsen PCF Polysiloxaner <0,01 3 <60 36 1 36 2 36 1,5 36 <0,01 3 <2 36 <2 36 <0,01 3 <8 36 2500 3 1000 3 Alt35, 16 Alt 14 2500 3 2500 3 50 3 1000 13 1000 13 1000 13 1000 13 1000 13 100 13 2500 3 2500 3 1000 3 Alt35, 16 50 3 >2500 36 >2500 36 50 3 2500 3 5000 34 2500 3 1000 36 1000 3 25.000 3 Side 37 av 68

Type bygg- og anleggs-avfall Beskrivelse Forkortelser er forklart i etterfølgende tabell. De små tallene henviser til lovregler, se neste tabell deretter. Fugemasse som skal tåle oljer: Flyplasser, bruer, bensinstasjoner mm Kjemisk forbindelse Grenseverdi (mg/kg) Rene Farlig masser avfall PAH-16 PCB <2 36 <0,01 3 >2500 36 50 3 Halogenpærer Downlights, arbeidslamper Kvikksølv Alt 1 Gassbetong Radon Gardiner BFH 2500 3 Bly (metallisk) Gjennomføringer Gjennom vegger i høyspentanlegg PCB <0,01 3 50 3 Gulvbelegg Se vinylbelegg, avrettingsmasse, lim, flislim, selvutjevnende gulv Gulvlister Plastlister av PVC DEHP 5000 34 Gulvtepper Industrielle kontrollkilder Isolerglassvinduer Impregnert trevirke (CCA) Kabler (elektriske) Kabelkanaler Kjølemaskiner Kjøleromspanel Kondensatorer BFH Ftalater SCCP/MCCP PFOS Klororganiske fosfater Nanosølv Radioaktivitet 2500 3 Fra 1000 3 2500 3 Thermopane-vinduer (ofte merket Asbest 35, 16 Alt Glaverbel eller Vitrage Isolant ) Bly (metallisk) Alle vinduer fra 1960-75. PCB er tilsatt i PCB <0,01 3 50 3 forseglingslimet Alle vinduer fra 1975-ca 86. SCCP også SCCP/MCCP 2500 3 brukt i gummilister mellom vindu og karm. Trevirket i de fleste vinduer fra 1980 og nyere TBT 1000 3 Polysulfid 25.000 3 polymer Oxydipropyl 2500 3 Vinduer produsert fra ca 2000 dibensoat Mangan dioksid 25.000 3 Tiram 2500 3 Isocyanat 1000 3 Polysiloxaner 25.000 3 PVC-vinduer Kadmium <1,5 36 2500 3 Vinduer fra ca. 1980 til ca 2003 Ftalater Fra 1000 3 Støydempede vinduer SF6 Selvvaskende vinduer Nano Trykkimpregnert CCA Alt Hagemøbler, dører og vinduer TBT 1000 3 Grå impregnering til laftede hus PCF 1000 3 Brune telefonstolper, jernbanesviller og PAH-16 <2 36 >2500 36 bruer (kreosot) BaP <0,1 36 100 36 Se ledninger Oljekjølte kabler: Plastkanaler av PVC, bly tilsatt som stabilisator Kjøleskap, frysere, varmepumper Metallplater m isolasjonsskum Store kondensatorer for mer enn 220Volt arbeidsspenning PCB SCCP/MCCP Polysiloxaner Alt <0,01 3 50 3 2500 3 25.000 3 Bly <60 36 2500 36 KFK/HKFK BFH SCCP KFK/HKFK SCCP/MCCP PCB (SCCP/ MCCP) 1000 2500 3 2500 3 Alt 14 2500 3 <0,01 3 50 3 2500 3 2500 3 Side 38 av 68

Type bygg- og anleggs-avfall Beskrivelse Forkortelser er forklart i etterfølgende tabell. De små tallene henviser til lovregler, se neste tabell deretter. (se også cellegummi) Kjemisk forbindelse Grenseverdi (mg/kg) Rene Farlig masser avfall Korkisolasjon PAH-16 <2 36 >2500 36 BaP <0,1 36 100 36 Kreosot Impregnert trevirke PAH-16 <2 36 >2500 36 BaP <0,1 36 100 Kunstgresstepper Bly <60 36 2500 36 Kvikksølvdamplamper Ovale pærer med mye mer kvikksølv enn Kvikksølv Alt 1 lysrør Ledninger (elektriske) Mykner og flammehemmere kan finnes i alle kabler DEHP Blystabilisator BFH SCCP/MCCP PCN <60 36 5000 2500 36 2500 3 2500 3 Eldre høyspent jordkabel PCB <0,01 3 50 3 Jordkabler (PFSP) samt gamle ledninger Bly (metallisk) Telekabler Kadmium <1,5 36 100 13 LECA isoblokk KFK/HKFK Alt 14 Lim Gulvlim PAH-16 <2 36 >2500 36 PCB <0,01 3 50 3 Lyskastere Gatelamper, lysløyper, idrettsbaner PCB <0,01 3 50 3 Kvikksølv Alt 1 Lysrør og sparepærer Kvikksølv Alt 1 Lysrørarmaturer Maling og lakk MMMF Fra før 1990 Alle malte materialer som skal håndteres som rene masser PCB SCCP Bly Bisfenol A Kvikksølv Sink PCB Nano Nonylfenol PAH-16 PFOA PFC Polysiloxan PFOF TBT <0,01 3 50 3 2500 3 <60 36 2500 36 <1 36 <200 36 <0,01 3 <2 36 1000 25000 50 3 >2500 36 1000 3 25.000 3 Rustmaling (klorkautsjuk-maling) PCB SCCP/MCCP <0,01 3 50 3 2500 3 Acrylmaling fra før 80-tallet Ftalater Fra 1000 3 Mineralull (delvis kreftfremkallende) Fibre > 5 m, 1 fiber/m 3 Keramiske fibre (kreftfremkallende) diameter < 3 m 0,1 «AES-ull (ikke kreftfremkallende) og lengde/ 0,5 «Silisiumkarbid (kreftfremkallende) bredde-forhold 0,1 «minst 3:1 Tynn glassfiber (kreftfremkallende) 0,1 «Murpuss, betong PCB har blitt tilsatt i murpuss og betong PCB <0,01 3 50 3 På pumper med mer Kvikksølv Alt Nivåbrytere 1 Bly (metallisk) Lysskilt over nødutganger mm NiCd Alt Nødutgangslys, BFH 2500 orienteringslys 3 TBBPA 2500 3 PCB <0,01 3 50 3 Oljefyr Olje Kvikksølv Alt 1 PE skumplast Se skumplast Pipeløp Se sot Polykarbonat-plater Inneholder bisfenol A Bisfenol A PUR skumplast Se skumplast Rulleporter Isolerte metallporter BFH 2500 3 KFK Alt 14 Røykvarslere Ioniske med radioaktiv kilde Am-241 Alt 1 Side 39 av 68

Type bygg- og anleggs-avfall Vinylbelegg (PVC) Beskrivelse Forkortelser er forklart i etterfølgende tabell. De små tallene henviser til lovregler, se neste tabell deretter. Myknere og asbest i belegget, ofte også klorparafiner, i noen tilfeller også PCB som brannhemmer Kjemisk forbindelse Grenseverdi (mg/kg) Rene Farlig masser avfall Vannlåser Kvikksølv 1000 PCB brukt i veimaling tidligere PAH-16 <2 >2500 36 Veimerkemaling PCB SCCP/MCCP <0,01 3 50 3 DEHP 5000 34 BBP 2500 34 DBP 5000 34 Selvutjevnende gulv Soilrør Skumplast Sot Støpeasfalt Takbelegg EPS ( Isopor ). HBCD til 1995 XPS ( Styrofoam ) KFK til 2002 BFH til 2001 PE - KFK til 1992 PUR KFK til 2002 Utenlandsk produsert eller uten merking Sot fra branntomter, pipefeiing SCCP/MCCP Asbest PCB Bly Tungmetaller Triclosan <0,01 3 <60 2500 3 Alt35, 16 50 3 2500 36 2500 3 PCB <0,01 3 50 3 Bly (metallisk) Kvikksølv 1000 36 HBCD 2500 3 PBDE 2500 3 KFK/HKFK Alt 14 BFH KFK/HKFK Alt 14 BFH 2500 3 KFK/HKFK Alt 14 SCCP/MCCP 2500 3 Alt PAH-16 <2 36 >2500 36 BaP <0,1 36 100 36 Dioksin <0,0001 0,0015 36 Tungmetaller Se liste Se liste PAH-16 BaP Olje <2 <0,1 >2500 36 100 36 Tjærepapp, før 1939 PAH-16 BaP Asbest <2 36 <0,1 36 >2500 36 100 36 Alt35, 16 Takpapp, bitumenbasert 1939 2000? Asbest Alt35, 16 PVC plastbelegg DEHP Arsen Klororganiske fosfater <8 36 5000 34 1000 36 Takrenner i plast Stabilisatorer Bly <60 36 2500 36 Tepper Se gulvtepper Tetningslister PCB <0,01 3 50 3 Termometre Med blank søyle, men også farget Kvikksølv Alt Termostater Elektriske m mykt rør til måleren Kvikksølv Alt 1 Tjære og tjærekledte materialer Trevirke, tjæremalt metall PAH-16 BaP <2 36 <0,1 36 >2500 36 100 36 Høyspenningstrafoer PCB <0,01 3 50 3 Transformatorer Ugilec-121 Ugilec-141 Alt 25 Alt 24 Trykkmålere Kvikksølv Alt 1 Varmtvannsberedere Fra før 1980 Kvikksølv Alt 1 Vippebrytere Kvikksølv Alt 1 XPS skumplast Se skumplast Side 40 av 68

Tabell 6 Forklaring av forkortelser. Forklaringer på forkortelser Am-241 Americium-241 BaP Benzo-a-pyren BBP Butylbensylftalat CCA Kobber, krom, arsen (copper, chrome, arsenic) BFH Bromerte flammehemmere, samlebetegnelse for PBDE, HBCD, TBBPA, SCCP, MCCP mm DBP Dibutylftalat Deca-BDE Decabromdifenyleter, flammehemmer i PBDE-gruppen DEHP Dietylheksyl-ftalat HBCD Heksabromsyklododekan KFK/HKFK Klorfluorkarboner MCCP Mellomkjedede klorparafiner (medium chained chlorinated paraffins) MMMF Man made mineral fibre NiCd Nikkel-kadmium Octa-BDE Octabromdifenyleter, flammehemmer i PBDE-gruppen PAH Polyaromatiske hydrokarboner PCB Polyklorerte bifenyler PCF Pentaklorfenol PCN Polyklorerte naftalener PCT Polyklorerte trifenyler PBB Polybromerte bifenyler PBDE Polybromerte difenyletere, en samlebetegnelse for deca-, octa- og pentabde mm Penta-BDE Pentabromdifenyleter, flammehemmer i PBDE-gruppen PFC Polyfluorerte organiske forbindelser, herunder bla. PFOA og PFOS PFOA Perfluoroktylsyre PFOF Se PFC PFOS Perfluoroktansulfonat Sb2O3 Antimon trioksid SCCP Kortkjedede klorparafiner (short-chained chlorinated paraffins) MCCP Mellomkjedede klorparafiner (medium-chained chlorinated paraffins) SF6 Svovelheksafluorid TBBPA Tetrabrombisfenol A TBT Tributyltinn, og andre tinnorganiske stoffer Side 41 av 68

Tabell 7 Henvisninger til regelverk (noen av disse paragrafene relaterer til produktregler, og er derfor ikke henvist til i Tabell 5). Gjeldende lovverk Referanse Lov/forskrift Paragraf Kommentar 1 Avfallsforskriften 1 EE-avfall 2 Avfallsforskriften 3 Batterier 3 Avfallsforskriften 11 vedlegg Farlig avfall 3b 4 Avfallsforskriften 14 PCB-holdige isolerglassvinduer 5 Avfallsforskriften 16 Radioaktivt avfall 6 Produktforskriften 2-1 PCB 7 Produktforskriften 2-3 Kvikksølv 8 Produktforskriften 2-4 SCCP 0,01% 9 Produktforskriften 2-7 Deka-BDE 0,1% 10 Produktforskriften 2-9 PFOS 0,005% i brannslokkere 11 Produktforskriften 2-11 Kromimpregnert trevirke 12 Produktforskriften 2-16 Merking av batterier 13 Produktforskriften 2-22 Krav om maksnivåer i elektronikk: Bly, kvikksølv, seksverdig krom, PBB og Penta-BDE over 0,1% kadmium 0,01% 14 Produktforskriften 6 KFK, halon 15 Reach-forskriften annex XVII 1 PCT 50 mg/kg 16 Reach-forskriften annex XVII 6 Asbest 17 Reach-forskriften annex XVII 8 PBB 18 Reach-forskriften annex XVII 18 Kvikksølv til trebeskyttelse 19 Reach-forskriften annex XVII 19 Arsen til trebeskyttelse 20 Reach-forskriften annex XVII 20 Tinnorganiske stoffer i maling osv 21 Reach-forskriften annex XVII 22 PCF 0,1% 22 Reach-forskriften annex XVII 23 Kadmium 0,01% 23 Reach-forskriften annex XVII 24 Ugilec 141 (PCB-erstatning) 24 Reach-forskriften annex XVII 25 Ugilec 121 (PCB-erstatning) 25 Reach-forskriften annex XVII 31 Kreosot: BaP 50 mg/kg eller PAH tot 10 mg/kg 26 Reach-forskriften annex XVII 42 SCCP 1% 27 Reach-forskriften annex XVII 44 Penta-BDE 0,1% 28 Reach-forskriften annex XVII 45 Okta-BDE 0,1% 29 Reach-forskriften annex XVII 47 Seksverdig krom 2 mg/kg 30 Reach-forskriften annex XVII 50 PAH 1 mg/kg BaP eller PAH tot 10 mg/kg 31 Reach-forskriften annex XVII 51 DEHP, DBP, BBP 0,1% (barneleker) 32 Reach-forskriften annex XVII 52 DINP, DIDP, DNOP 0,1% (barneleker) 33 Reach-forskriften annex XVII 53 PFOS 50 mg/kg 34 Klass-merk forskriften vedlegg IV Stofflisten 35 Forskrift om utførelse av arbeid Kap 4 36 Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn Side 42 av 68

6 ANBUDSSPESIFIKASJON 6.1 Forsikring Når det gjelder forsikring skal entreprenøren ha forsikring i samsvar med det arbeid som utføres. Det gjøres oppmerksom på at ikke alle ansvarsforsikringer i byggebransjen dekker riving og sanering. 6.2 Miljøsanering Beskrivelsene er basert på NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg, installasjoner, Del C: Forberedende ytelser. Entreprenøren står fritt til å velge egne metoder dersom annet ikke er angitt. Avfallsstoffnumre er hentet fra NS 9431:2011 «Klassifikasjon av avfall». EAL-koder er hentet fra Avfallsforskriften kap 11 vedlegg 1. Entreprenørens tilbud skal omfatte sanering, håndtering og levering av alle forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer i bygninger og anlegg. Det forutsettes at entreprenøren ved selvsyn har foretatt besiktigelse av de registrerte PCB-forekomster og andre miljøgifter. Dersom entreprenøren under sitt arbeid støter på forekomster av miljøfarlige stoffer som ikke er inkludert i oversikten, er det entreprenørens plikt å umiddelbart melde fra til oppdragsgiver. Entreprenøren kan kun påberope seg krav om dekning av kostnader til merarbeid i forbindelse med miljøsanering, dersom det fremkommer skjulte forekomster av miljøfarlige stoffer, som ikke var synlige ved entreprenørens kontrollgjennomgang. Alt miljøfarlig avfall skal være fjernet fra bygningen/anlegget innen rivingen påbegynnes. Avslutning av miljøsanering skal godkjennes av tiltakshaver eller dennes representant. Entreprenøren har ansvaret for at alle materialer med miljøfarlige stoffer rives, håndteres og avleveres forskriftsmessig til godkjent mottak. 6.3 SHA Entreprenøren har ansvaret for at alle regler vedrørende sikkerhet, helse og arbeidsmiljø overholdes og at alle nødvendige godkjenninger og tillatelser er innhentet hos relevante myndigheter innen sanerings- eller rivingsarbeidet påbegynnes. Det presiseres at miljøgifter som PCB, tungmetaller osv. er giftige eller helseskadelige, og at det stilles strenge krav til bruk av personlig verneutstyr ved kontakt med miljøgifter. Ved sanering må entreprenøren påregne og benytte nødvendig verneutstyr, f. eks.: Engangsvernedresser eller flergangsdresser. Friskluftmasker. Vernehansker. Sikkerhetsbriller. Det påhviler entreprenøren å sikre at rett type personlig verneutstyr benyttes forskriftsmessig. Entreprenøren er dessuten ansvarlig for at omkringliggende områder Side 43 av 68

ikke forurenses som følge av sanerings- eller rivingsarbeidet. Ved avslutning av saneringsarbeidet er entreprenøren ansvarlig for at bygningene er sikre for andre personer (dvs. fri for miljøfarlige stoffer). Entreprenøren skal blant forholde seg til: Avfallsforskriften. Produktforskriften. Forurensningsforskriften. Eventuelle andre kommunale direktiver (søknad om utslippstillatelse, krav om prøvetaking ved visse typer arbeider). I henhold til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, gjelder bl. a. følgende lover og forskrifter: Arbeidsmiljøloven. Byggherreforskriften. Internkontrollforskriften. Arbeidstilsynets krav. Forskrift om utførelse av arbeid (trer i kraft 01.01.13 og erstatter bl.a. asbestforskriften) 6.4 Håndtering og levering av farlig avfall Emballasje, beholdere, containere og liknende for lagring og transport av sanert avfall må leveres i separate fraksjoner. For enkelte typer farlig avfall er det også krav om at emballasjen skal merkes på bestemt måte. Deklarasjonsskjema for farlig avfall skal følge leveransen. Deklarasjonsplikt: Den som eier eller behandler avfallet, avfallsbesitter, er ansvarlig for å vite hva avfallet inneholder. Dersom avfallet er farlig avfall, må avfallsbesitter beskrive innholdet (deklarere avfallet), og levere det til godkjent mottak for farlig avfall. Deklarasjonsskjema kan bestilles av Norsas (www.norsas.no), som også kan svare på spørsmål om deklarering. Beskrivelsestekstene gir forslag til anbefalte deklareringskoder. Dersom man ikke ønsker å analysere avfallet, må avfallet anses å være farlig. Dersom krav til emballasje, merking, samemballering og deklarasjonsskjema er oppfylt, kan entreprenøren transportere opptil 500 kg avfall selv, så fremt kommunen ikke krever bruk av godkjente transportører. Se for øvrig «Identifisering av PCB i norske bygg» utgitt av Byggenæringens Landsforening. Mellomlagring av avfall skal i størst mulig grad unngås. Oppbevaring av miljøfarlig avfall skal foregå på følgende måte: Bruk i første rekke et ledig brannsikkert rom i bygget som kan låses. Alt materiale med miljøfarlige stoffer skal pakkes forsvarlig og merkes. Området/ stedet skal være avlåst (fortrinnsvis låsbar container med oppsamling for spill). Ved lagring utendørs skal avfallet være tildekket for vær og vind. Avrenning må ikke forekomme. Entreprenøren må sørge for beredskap hvis det likevel skulle skje uhell. Jevnlig tilsyn med lagringsplassen. Side 44 av 68

6.5 Sluttdokumentasjon Når saneringen er fullført skal entreprenøren sende sluttdokumentasjon med angivelse av følgende: Sluttrapport fra avfallstransportør/avfallsmottak. Utfylt avfallsplan. Husk at kvitteringer skal oppbevares i 3 år etter at prosjektet er sluttført. Avfallsplan og sluttrapport (med dokumentasjon på levering av avfall) skal sendes til ansvarlig søker. Det er ansvarlig søker som sender inn dokumentasjonen til kommunen sammen med søknad om ferdigstillelsesattest. I tillegg skal det sendes kopi til ansvarlig for miljøkartleggingen, Hjellnes Consult as. Side 45 av 68

6.6 Bok 1 Ved riving: Den etterfølgende beskrivelsesteksten er laget i tråd med NS 3420-C, men den følger ikke standarden 100%. For å følge standarden, skal det stå f.eks. «CD 2.22224026» i postnr-feltet. Koden henviser til en spesifikk bygningsdel, spesifikk forurensning og en helt konkret beskrivelse av øvrige krav. Vår forenklede beskrivelse er mest egnet for bygg som skal rives. Prosjekt: Sjursøya, riving av skur 82 Postnr NS-kode tekst Enhet Mengde Pris Sum MILJØSANERING Det er kun merkostnader ved miljøriktig håndtering som skal føres opp. Et vinylbelegg vil ved sanering måtte kastes uansett, så kostnader til fjerning og avfallshåndtering vil påløpe uansett. Men dersom vinylbelegget blir definert som farlig avfall, må det leveres til godkjente mottak for dette. I dette skjemaet er det særlig kostnader pga spesiell håndtering og levering som skal føres opp. Alle avgifter og gebyrer knyttet til transport og levering av avfallet skal inkluderes i saneringskostnadene. Entreprenøren skal forsikre seg om at strømmen i bygget er frakoplet før arbeider med å fjerne elektriske installasjoner og installasjonsdeler påbegynnes, samt at vann og avløp er frakoblet. Alt avfall skal deklareres, og det er gitt forslag til hvordan dette kan skje i tekstene. Entreprenøren skal legge fram sluttrapport som viser mengder miljøfarlig stoff som er fjernet fra bygget, dette skal også dokumenteres med kvitteringer. Sluttrapport for avfallsplan skal sendes inn. 1 2 ASBEST Asbest kan kun saneres av firmaer som har tillatelse fra Arbeidstilsynet til å utføre slikt arbeid. Innendørs arbeid skal foretas med fysisk avskjerming og undertrykk for å hindre spredning av asbeststøv. Arbeidet skal følge arbeidstilsynets regler og anvisninger. KOMPLETT SANERING OG FJERNING AV ASBESTHOLDIGE BYGNINGSPLATER UTE Objekt: Eternitplater og bølgeeternitt på fasade Metode: Saneres av firmaer som har tillatelse fra Arbeidstilsynet til å utføre slikt arbeid. Levering: Avfallet emballeres forskriftsmessig og leveres som asbestavfall til godkjent mottak. Deklareres med avfallsstoffnr. 7250 og EAL-kode 170605. Areal m 2 1530 KOMPLETT SANERING OG FJERNING AV ASBESTHOLDIGE BYGNINGSPLATER INNE Objekt: Plater innvendig på vegg/tak ble registrert i rom 111 og 114. Metode: Saneres av firmaer som har tillatelse fra Arbeidstilsynet til å utføre slikt arbeid. Levering: Avfallet emballeres forskriftsmessig og leveres som asbestavfall til godkjent mottak. Deklareres med avfallsstoffnr. 7250 og EAL-kode 170605. Areal m 2 145 Side 46 av 68

3 4 5 6 7 KOMPLETT SANERING OG FJERNING AV ASBESTHOLDIG RØRISOLASJON Objekt: Bend og endekapper hvor det finnes asbest. Kan også finnes på rette strekk Metode: Saneres av firmaer som har tillatelse fra Arbeidstilsynet til å utføre slikt arbeid. Levering: Avfallet emballeres forskriftsmessig og leveres som asbestavfall til godkjent mottak. Deklareres med avfallsstoffnr. 7250 og EAL-kode 170601. Samlet lengde/antall bend stk 25 BLY MERKOSTNADER VED FJERNING AV BLYSKJØTER I SOILRØR AV STØPEJERN Objekt: Skjøter i støpejernssoil inneholder bly. Metode: Soilrørene demonteres/knuses og blypakningen plukkes ut og legges i egen fraksjon. Levering: Avfallet leveres som bly til godkjent mottak. Deklareres med avfallsstoffnr. 1451 og EAL-kode 170403. Antall stk 100 MERKOSTNADER VED KOMPLETT SANERING OG FJERNING AV VEGGER MED MALING SOM INNEHOLDER BLY Objekt: Maling på vegger/lettvegger i Lettvegger kan demonteres og leveres som farlig avfall. Malingen på murvegger fjernes ved bruk av malingfjerner, sandblåsing eller sliping. Levering: All avrenning fra arbeidet skal samles opp og håndteres som bly-holdig avfall, med mindre entreprenøren kan dokumentere at avrenning ikke inneholder bly. Deklareres med avfallsstoffnr. 7051 og EAL-kode 170903. Areal m 2 1 500 MERKOSTNADER VED KOMPLETT SANERING OG FJERNING AV METALL MED MALING SOM INNEHOLDER BLY Objekt: Maling på stålbjelker/kraner i rom 215/218 Metode: Maling som er flasset/løs må skrapes av og håndteres som farlig avfall. Stål med intakt maling kan transporteres slik det er. Mottak skal varsles om at det er maling med blyinnhold over grensen for farlig avfall. Deklareres med avfallsstoffnr. 7051 og EAL-kode 170903. Areal m 2 50 BROMERTE FLAMMEHEMMERE MERKOSTNADER VED FJERNING AV RØRISOLASJON AV CELLEGUMMI Objekt: I rom 106 finnes det vannrør isolert med cellegummi. Metode: Isolasjonen demonteres rørene og samles i sekker. Levering: Avfallet leveres som farlig avfall. Deklareres med avfallsstoffnr. 7155 og EAL-kode 170603. Samlet lengde lm 10 Side 47 av 68

Prosjekt: Sjursøya, riving av skur 82 Postnr NS-kode tekst Enhet Mengde Pris Sum EE-AVFALL EE-avfall er omtalt mange steder i tilbudsgrunnlaget, og alt dette avfallet skal sorteres som angitt. Dette er også angitt ved at det f.eks. står "EE-avfall, små enheter i teksten nedenfor. MERKOSTNADER VED FJERNING AV RØYKVARSLERE Objekt: Røykvarslerne finnes i noen rom/gang i alle byggene Metode: Demonteres uten at de knuses og 8 samles i pappesker. Levering: Avfallet leveres som EE-avfall, små enheter, i separat fraksjon. Deklareres med avfallsstoffnr. 1510 og EALkode 170903. Antall stk 7 MERKOSTNADER VED UTSORTERING OG INNLEVERING AV ELEKTRISK OG ELEKTRONISK UTSTYR enn det som er nevnt ovenfor Objekt: Omfatter hele det elektriske anlegget i bygget; Ledninger, sikringsskap, kontakter, brytere osv - med mindre det ikke er spesielt spesifisert annet sted i denne beskrivelsen. EE-avfall inneholder svært mye miljøfarlige stoffer, som f.eks. bly, 9 kvikksølv, bromerte flammehemmere, kadmium osv. Metode: Alt demonteres fra bygget uten at det knuses, legges i egnede enheter, f.eks. pallebur. Levering: Avfallet leveres som EE-avfall, og deklareres med avfallstoffnr. 1599.) Masse (mengde av røykvarslere, nødutgangslys og kabelkanaler ovenfor inngår i tallet her) Mengde tonn 20 KLORERTE PARAFINER MERKOSTNADER VED KOMPLETT SANERING OG FJERNING AV FUGEMASSE OG TILSTØTENDE BETONG SOM INNEHOLDER KLORERTE PARAFINER. Objekt: Fugemasse rundt dører, samt tilstøtende materiale av betong. 10 Metode: Både bunnfyllingslist og fuger skal saneres. Fuger skjæres ut, slik at det ikke sitter igjen nevneverdige rester på tilstøtende materiale. Levering: Avfallet leveres som farlig avfall. Deklareres med avfallsstoffnr. 7159 og EALkode 170903. Samlet lengde lm 30 MERKOSTNADER VED KOMPLETT SANERING OG FJERNING AV VINYL GULVBELEGG SOM INNEHOLDER KLORERTE PARAFINER. Objekt: Vinybelegg med klorparafiner for å 11 gjøre belegget mykt ved leggingen. Metode: Skrelles av gulvet med egnet utstyr. Levering: Avfallet leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Deklareres med avfallsstoffnr 7159 og EAL-kode 170903 Areal m 2 240 Side 48 av 68

Prosjekt: Sjursøya, riving av skur 82 Postnr NS-kode tekst Enhet Mengde Pris Sum 12 MERKOSTNADER VED KOMPLETT SANERING OG FJERNING AV LINOLEUM GULVBELEGG SOM INNEHOLDER KLORERTE PARAFINER. Objekt: Linoleum gulvbelegg som er dekket med vinyl gulvbelegg (som inneholder klorerte parafiner) kan ha blitt forurenset av vinybelegget. Metode: Skrelles av gulvet med egnet utstyr. Levering: Avfallet leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Deklareres med avfallsstoffnr 7159 og EAL-kode 190903 Areal m 2 240 13 MERKOSTNADER VED FJERNING AV VINDUER SOM INNEHOLDER KLORERTE PARAFINER og/eller FTALATER Objekt: Det er klorerte parafiner og/eller ftalater i trerammene og i lim mellom glass og treramme eller i tetningslister mellom glass og ramme Metode: Fjerning utføres etter alt. 1 i iht. anvisninger i [4]. Levering: Avfallet leveres som klorprafinholdig vindu. Deklareres med avfallsstoffnr. 7158 og EAL-kode 170903 Antall: stk 26 KVIKKSØLV 14 MERKOSTNADER VED DEMONTERING OG INNLEVERING AV LYSSTOFFRØR Objekt: Alle lysrørarmaturer i bygget Metode: Lysstoffrør skal legges i dertil egnet kasse, slik at de ikke knuses under transport. Alle lysstoffarmaturer må også håndteres forsiktig da de trolig inneholder PCB kondensatorer Levering: Avfallet leveres som EE-avfall, lysrør. Deklareres med avfallsstoffnr. 7086 og EAL-kode 170901. Antall stk 100 15 MERKOSTNADER VED DEMONTERING OG INNLEVERING AV SPAREPÆRER, HALOGENPÆRER MM Objekt: Det er observert en halogenpære Metode: Slike pærer må emballeres tilstrekkelig slik at de ikke knuser under transport. Levering: Avfallet leveres som EE-avfall, andre lyskilder. Deklareres med avfallsstoffnr. 7086 og EAL-kode 170901. Antall stk 1 16 MERKOSTNADER VED DEMONTERING OG INNLEVERING AV KVIKKSØLVDAMPLAMPER Objekt: Alle kvikksølvdamplamper i og utenfor i bygget Metode: Kvikksølvdamplamper inneholder forholdsvis mye kvikksølv, og må emballeres omhyggelig, slik at de ikke knuser under transport. Levering: Avfallet leveres som EE-avfall, andre lyskilder. Deklareres med avfallsstoffnr. 7086 og EAL-kode 170901. Antall stk 16 Side 49 av 68

Prosjekt: Sjursøya, riving av skur 82 Postnr NS-kode tekst Enhet Mengde Pris Sum 17 MERKOSTNADER VED DEMONTERING OG INNLEVERING AV TRYKKMÅLERE Objekt: Trykkmålere finnes flere steder i lagerhall og silohall/silorom Metode: Trykkmålerne demonteres forsiktig, og må emballeres slik at de ikke knuser. Levering: Avfallet leveres som EE-avfall, små enheter. Kan deklareres med avfallsstoffnr. 1510 og EAL-kode 170901. Antall stk 20 18 MERKOSTNADER VED FJERNING AV GAMLE VV-BEREDERE Objekt: Varmtvannsbereder i rom 315 og 208 Metode: Demonteres og leveres hel. Levering: Avfallet leveres som EE-avfall, store enheter. Kan deklareres med avfallsstoffnr. 1507 og EAL-kode 170901. Antall stk 2 OLJE 19 FJERNING AV OLJE- OG PARAFINTANKER Objekt: Hydraulikkoljetank lokalisert i rom 200. Metode: Tanker tappes for olje. Dersom det er omfattende rørsystem fra tanken og inn i bygget, kan det ligge olje lukket i rørsystemet, selv om tanken er tømt forskriftsmessig. Levering: Oljen leveres som farlig avfall, avfallsstoffnr. 7023 OG EAL-kode 130701. Tom tank er metall eller GUP. Antall L 170 KFK 20 MERKOSTNADER VED FJERNING AV KFK-HOLDIGE ISOLERTE RULLEPORTER Objekt: Rulleport Metode: De isolerte platene inneholder KFK og flammehemmere, resten av porten er metallavfall. De isolerte platene skal leveres hele (KFK unnslipper hvis du forsøker å demontere platene ved å brekke dem) Levering: Avfallet leveres som farlig avfall. Deklareres med avfallsstoffnr. 7157 og EALkode 170306. Antall stk 6 SAMMENDRAG SUM MILJØSANERING 6.7 Bok 1 - opsjoner Prosjekt: *adr. Postnr NS-kode tekst Enhet Mengde Pris Sum OPSJON - FJERNING AV SAMMENDRAG OPSJONER SUM MILJØSANERING OPSJONER Side 50 av 68

7 ERFARINGSTALL Kontrollplanene i denne rapporten refererer til hva som er funnet av byggematerialer med miljøfarlige stoffer, med benevnelse stykk, m 2, m 3 eller tilsvarende. For å kunne fylle ut avfallsplanen må dette regnes om til tonn. Erfaringstallene 3 nedenfor kan brukes til å foreta disse omregningene. Tabell 26 Erfaringstall for hva diverse bygningselementer veier. Hovedgruppe Bygningsdel kg/m 3 kg/m 2 kg/stk Avvikende enhet Betong/mørtel Armert 2 548 Uarmert 2 345 Sementmørtel 2 039 Kalkmørtel 1 835 Tre Furu/gran, tørr 510 Furu/gran, våt 815 EE-avfall Kabler 0,3 0,5 Elektriske ovner 7,00 Elektriske ovner, små 3,00 Lysrørarmaturer, nye 8,00 Lysrørarmaturer, gamle 11,00 Lysrørarmaturer, firkantet 4 rør 9,00 Sikringsskap 25,00 Taklamper 2,50 Telefonsentral, moderne 15,00 Spjeldmotor 3,00 Branndektor 0,18 Lysrør 15 W 75,00 g Lysrør 18 W 100,00 g Lysrør 30 W 130,00 g Lysrør 36 W 170,00 g Lysrør 58 W 200,00 g Sparepære Diverse Klebeasfalt 10 347 Støpeasfalt 2 200 Gummi, linoleum 1 529 Asbestholdige vinylfliser 3,5 Gipsplate 13mm 765 9,2 Takpapp pr lag 4 Maling utvendig 100 år gammelt hus Vindu Vinylbelegg 3 Gulvlister av vinyl 0,1 130,00 g/lm Vinyltapet 0,223 Kabelkanal, liten Kabelkanal, stor 32 mm PVC avløpsrør XPS 31 EPS 18 PUR 40 Cellegummi Brannslokkingsapparater 10,00 Blyskjøter i soilrør 0,80 Asbestholdige rørbend 10,00 Eternitplater 2 500 3 Tallene er hentet fra følgende kilder: Massedeponi og massetransport. Delrapport i utredningsprogrammet for utbygging av Regionsykehuset i Trondheim. 32 s, utarbeidet av Hjellnes COWI as for Sør-Trønderlag Fylkeskommune 1996. Veieforsøk av ymse bygningsdeler utført av Eirik Wærner Miljøkartleggingsrapport utført av Multiconsult Stavanger Side 51 av 68

VEDLEGG 1 Side 52 av 68

Side 53 av 68

Side 54 av 68

Side 55 av 68

Side 56 av 68

Side 57 av 68

Side 58 av 68

Side 59 av 68

Side 60 av 68

Side 61 av 68

Side 62 av 68

Side 63 av 68

Side 64 av 68

Side 65 av 68

Side 66 av 68

Side 67 av 68

Side 68 av 68