DISPOSISJON TIL FORELESNINGER I FOLKERETT

DISPOSISJON TIL FORELESNINGER I FOLKERETT JO STIGEN - HØST 2009

Tentativ progresjon: Mandag 14.9: Tirsdag 15.9: Onsdag 16.9: Torsdag 17.9: Fredag 18.9: Folkerettens karakter, metode og kilder Kilder forts.; staten og dens representanter Folkerettsbrudd; statsansvar; tvisteløsning Individets stilling i folkeretten FN-systemet; bruk av makt NB! NB!: For å få godt utbytte av forelesningene må alle ta med traktatsamling! Denne disposisjonen er grovt sett en komprimert versjon av lysarkene (ca. 120 stk) som vil bli vist på forelesningene i Misjonssalen. For dem som ønsker å bruke disposisjonen som en plass for notater under forelesningen, er et tips å lagre dokumentet og deretter lage større linjeavstand. For å få best mulig utbytte av forelesningene anmoder jeg studentene om å lese igjennom den delen av pensum som skal gjennomgås hver dag, jf. oversikten ovenfor (NB: det tas forbehold om noen forskyvninger i forhold til den angitte progresjonen). Studentene må gjerne stille spørsmål under selve forelesningene når spørsmålene antas å være av allmenn interesse. Spørsmål i pausen og etter forelesningene er også velkomne. Jeg kan dessuten kontaktes på epost jo.stigen@jus.uio.no, på telefon 22 85 02 44 eller på mitt kontor i Domus Nova, 5. etg. Vel møtt! Jo Stigen Oslo, september 2009 2

Folkerettens karakter Hva skiller folkeretten fra nasjonal rett? o Hvorfor trenger vi folkeretten? o Hvilke rettsspørsmål reguleres av folkeretten? o Forholdet til nasjonal rett o Felles problemer løses med felles regler o Folkeretten resultat av og skaper bånd mellom stater Eksisterer det noe fullverdig folkerettssamfunn i dag? Sammenlign statens tre maktinstitusjoner (jf. Montesquieu; L Esprit des Lois, 1748) o Lovgiver - hvordan skapes folkerett? o Domstoler - hvordan avgjøres folkerettslige tvister? o Utøvende makt (hvordan) håndheves folkeretten? Folkerettens grunnleggende konsept: statlig suverenitet og likeverd o Stater i utgangspunktet ikke underlagt noen annen vilje enn sin egen o Stater har kompetanse til inngå avtaler med andre stater o Stater er uavhengige og selvstendige o Alle stater er formelt likeverdige o Stater har eksklusiv jurisdiksjon over eget territorium o En stat kan ikke utøve jurisdiksjon på annen stats territorium o Stater har rett til selvhevdelse (selvforsvar) o Statene har rett til å avstå deler av sin suverenitet gjennom internasjonale forpliktelser eller ved å gi deler av sin myndighet til andre o Suverenitetsavståelse kan frata staten karakteren av å være en suveren stat Resultater av suvereniteten: o Folkeretten er grunnleggende horisontal (nasjonale rettssystemer er hierarkiske) o Ingen overordnet autoritet tilsvarende den statens borgere opplever o Ingen sentral lovgiver o Ingen sentral utøvende makt (dog FNs Sikkerhetsråd) o Ingen overordnet domstol med mindre statene samtykker (eks. ICJ, EMD, ICC) o Folkerettens iboende treghet Folkerettens subjekter i dag Rettssubjekt = har rettigheter og plikter o Tradisjonell folkerett bare stater var folkerettssubjekter 3

o NB: Fortsatt kan bare stater skape folkerett Subjektbegrepet kan deles i: o Rettighetssubjekt o Interessesubjekt o Påtalesubjekt o Pliktsubjekt o Handlingssubjekt o Ansvarssubjekt Stater fortsatt folkerettens primære subjekter Andre folkerettslige subjekter Individer o Internasjonale organisasjoner Eks. WHO, FN, NATO status som subjekter avledet fra statenes FN-erstatning-saken (1949) Ikke-statlige organisasjoner (NGOer) Observatørstatus; ICRC er påtalesubjekt o Interessesubjekt (eks. Genèvekonvensjonene) o Påtalesubjekt (eks. EMK) o Handlingssubjekt (ikke bare på vegne av staten) o Ansvarssubjekt (eks. internasjonal strafferett) Hvorfor trengs folkeretten? Overordnede regler må regulere rettforholdet mellom statene Når det gjelder staters forhold til individer og andre stater strekker ikke nasjonal rett til o Kontroll av statenes maktutøvelse o I hvilken grad ivaretas de ulike interesser i de nasjonale rettssystemer? egeninteresser minoritetsinteresser andre staters interesser globale interesser langsiktige interesser 4

Eksisterer en vertikal folkerett? Er folkeretten bindende? o Ingen stater protesterer mot folkeretten som sådan o Pacta sunt servanda Forholdet mellom folkerett og intern rett Hvordan oppstår en folkerettslig forpliktelse? Wienkonvensjonen regler om traktater Folkerettens sedvanerettsbegrep o Wienk. Art. 26: Pacta sunt servanda: Every treaty in force is binding upon the parties to it and must be performed by them in good faith. Hva skjer når det er strid mellom folkerett og nasjonal rett? o Wienk. Art. 27: Internal law and observance of treaties: A party may not invoke the provisions of its internal law as justification for its failure to perform a treaty. This rule is without prejudice to article 46. o Wienk. Art. 46: Provisions of internal law regarding competence to conclude treaties: 1. A State may not invoke the fact that its consent to be bound by a treaty has been expressed in violation of a provision of its internal law regarding competence to conclude treaties as invalidating its consent unless that violation was manifest and concerned a rule of its internal law of fundamental importance. 2. A violation is manifest if it would be objectively evident to any State conducting itself in the matter in accordance with normal practice and in good faith. Begrepene monisme og dualisme o Har folkeretten umiddelbar virkning i intern rett? Ulike implementeringsteknikker o Transformering o Inkorporering 5

Norsk rett og folkeretten Et dualistisk system o Eks. Menneskerettighetsloven (1999) Utgangspunktet: Norsk rett har forrangen o Oljearbeider-dommen (1997, obiter uttalelse): Selv i tilfelle streikeforbudet skulle ha vært i strid med folkerettslige bestemmelser om vern av retten til streik, ville det følge av norsk rett at den provisoriske anordningen om tvungen lønnsnemnd var gyldig. o Finnanger I (2000): EFTA-domstolen hadde i en rådgivende uttalelse sagt at regelen i bilansvarslovens 7 tredje ledd bokstav b (slik den da lød) om at en skadet passasjer som var klar over at føreren var beruset, ikke hadde krav på erstatning, var i strid med EØS-retten (direktivstridig). Høyesterett fant likevel at 7 måtte følges da det var lovgivers ansvar å bringe loven i overensstemmelse med EØS-retten. o Finnanger II (2005): Staten er erstatningsansvarlig overfor en skadelidt som var blitt nektet erstatning som følge av bilansvarslovens tidligere 7 tredle ledd bokstav b, dvs. som følge av Norges midlertidige unnlatelse av å gjennomføre dirketivet. Interne generalbestemmelser om sektormonisme o Eks. straffeloven 1: Straffelovgivningen gjelder med de begrensningene som følger av overenskomst med fremmed stat eller av folkeretten for øvrig. Når nasjonal ikke gir noen løsning o Folkeretten kan brukes til å fylle tomrom o Rt. 1990 (Carl I. Hagen): Høyesterett frikjente Rogalands Avis for ærekrenkelser mot Hagen med støtte i EMDs frikjenning av Østerriksk redaktør (ivaretakelse av ytringsfrihet på det politiske området). Folkeretten som tolkningsfaktor i norsk rett o Klinge-saken (1946) o Jervefellingssaken (1992): Den norske rettsregel vil yte liten motstand hvis det er tale om konflikt med en folkerettslig forpliktelse som gir borgerne beskyttelse mot inngrep fra det offentlige, mens motstanden vil være større der en slik forpliktelse griper inn i private rettsforhold. Presumpsjonsprinsippet 6

o Tolker norsk lov i samsvar med folkeretten for å unngå folkerettsbrudd o Fremmer effektivisering av folkeretten o Viktig modifisering av det dualistiske utgangspunt o Sammenlign harmoniseringen av lov vis-à-vis Grunnlov Hvis Stortinget har vurdert spørsmålet om folkerettsstrid, er domstolene tilbakeholdne. (eks. OFS-dommen); sammenlign tilsvarende holdning i spørsmål om grunnlovsstrid o Finnanger: Større vekt mellom private parter Gjelder presumpsjonsprinsippet i mindre grad i forhold til traktater? o Fleischer: Ville forrykke lovgivningskompetansen fra Stortinget til Regjeringen o Men: hensynet til å forhindre at Norge begår folkerettsbrudd gjelder like mye Folkerettens metode og kilder Rettsspørsmål løses ved hjelp av rettsregler HVIS SÅ (vilkår) (rettsvirkning) Rettsreglenes funksjon o Normere atferd o Løse konflikter Juridisk metode: tolkning Rettskilder Rettsregel subsumsjon Faktum Løsning o Folkerettens metode likner i prinsippet den nasjonale metoden o Andre rettskilder 7

o Hvor finner vi folkerettsreglene? o Hva menes med rettskilder? o ICJ artikkel 38 1. The Court, whose function is to decide in accordance with international law such disputes as are submitted to it, shall apply: a. international conventions, whether general or particular, establishing rules expressly recognized by the contesting states; b. international custom, as evidence of a general practice accepted as law; c. the general principles of law recognized by civilized nations; d. subject to the provisions of Article 59, judicial decisions and the teachings of the most highly qualified publicists of the various nations, as subsidiary means for the determination of rules of law. 2. This provision shall not prejudice the power of the Court to decide a case ex aequo et bono, if the parties agree thereto. Traktater Folkerettslig sedvane Alminnelige rettsprinsipper Rettspraksis Folkerettslig teori o ICJs funksjon mht. å fastslå gjeldende folkerett ICJ-vedtektenes art. 38 gjelder formelt bare for ICJ 1. Traktater o Men anes likevel som alminnelig uttrykk for folkeretten Hva er en traktat? o Wienk. art. 2.1(a): International agreement concluded between States in written form and governed by international law whatever its particular designation. o Typer av traktater: Konstitusjonelle og ordinære traktater Bilaterale og multilaterale traktater Rettssettende og kontraktstraktater Forhandlingsprinsipper og -rammer 8

o Konsensus, enstemmighet vs. flertall o Frivillighet; suverenitet o Kompromisser o Statiske (men start på nye prosesser) Veien mot en traktat o Et felles problem identifiseres o Ofte ILC-utkast o Kan tas opp i FNs generalforsamling o FN-komité o Møter, arbeidsgrupper o Vedtakelse av traktat o Signering o Ratifisering o Ikrafttredelse Tekniske forhold rundt traktatinngåelse o Hvem kan binde staten? o Wienk. art. 7 full powers fullmakt i kraft av stilling 1. A person is considered as representing a State for the purpose of adopting or authenticating the text of a treaty or for the purpose of expressing the consent of the State to be bound by a treaty if: (a) he produces appropriate full powers; or (b) it appears from the practice of the States concerned or from other circumstances that their intention was to consider that person as representing the State for such purposes and to dispense with full powers. 2. In virtue of their functions and without having to produce full powers, the following are considered as representing their State: (a) Heads of State, Heads of Government and Ministers for Foreign Affairs, for the purpose of performing all acts relating to the conclusion of a treaty; (b) heads of diplomatic missions, for the purpose of adopting the text of a treaty between the accrediting State and the State to which they are accredited; (c) representatives accredited by States to an international conference or to an international organization or one of its organs, for the purpose of adopting the text of a treaty in that conference, organization or organ. 9

Tolkning av traktater o Frigjøre seg fra norsk rettskildebilde o Tre tolkningsteorier: Objektiv tolkningsteori Subjektiv tolkningsteori Teleologisk tolkningsteori o Utgangspunkt: Wienk. Art. 31 o Article 31 - General rule of interpretation: A treaty shall be interpreted in good faith in accordance with the ordinary meaning to be given to the terms of the treaty in their context and in the light of its object and purpose. Primære tolkningsargumenter: o Traktatteksten (med annekser, preambel og forklarende noter) o Konteksten o Etterfølgende praksis og andre forpliktelser o Formål; effektivitet vs. restriktivitet Sekundært tolkningsargument: Språk o Forarbeider og forhistorie o Engelsk o Fransk o Russisk o Arabisk o Kinesisk o Spansk 2. Folkerettslig sedvane Dynamisk forhold mellom traktat og sedvane o Traktat kan være kodifisering av sedvane o Traktat kan berede grunnen for ny sedvane o Er sedvaneretten mer dynamisk men tregere? Vilkår for sedvanerett 10

o Objektivt: Statspraksis ( general practice ) o Subjektivt: Opinio juris ( accepted as law ) Hvem bindes av sedvane? o Alle stater bindes (vesensforskjell fra traktater) o Læren om persistent objector Global vs. lokal sedvane State practice IACHR (2002): Domingues v. US: Førte ikke fram men bekreftet at doktrinen gjelder når normen ikke har jus cogens-status o All praksis som gjenspeiler en rettsregel o Fysisk (også unnlatelse) eller verbal o Se Fiskerijurisdiksjon (-74) o Se Nicaragua (-86) o Nasjonal lovgivning og rettspraksis (internasjonale regler og praksis er bare bevis for sedvane) o North Sea Continental Shelf (1969): Although the passage of only a short time is not necessarily [ ] a bar [ ], an indispensable requirement [is that] State practice, including that of states specially affected, should have been both extensive and virtually uniform and should moreover have occurred in such a way as to show a general recognition that a rule of law or legal obligation is involved. o Praktisk talt ensartethet o Asylum case (1950): The facts disclose so much uncertainty and contradiction, so much fluctuation and discrepancy in the exercise of diplomatic asylum [...] there has been so much inconsistency [ ] and the practice has been som much influenced by considerations of political expediency [...], that it is not possible to discern in all this any constant and uniform usage, accepted as law. o Fisheries case (1951): [Such a line] has been adopted by certain States in their national law and in their treaties [...], other States have adopted a different limit. Consequently, the ten-mile rule has not acquired the authority of a general rule of international law. Hva med motstridende praksis? o Nicaragua (1986): It is not to be expected that in the practice of States the application of the rules in question should have been perfect, in the sense that 11

State should have refrained with complete consistency, from the use of force [ ] [T]he Court deems it sufficient that the conduct of states should, in general, be consistent [ ] and the instances of State conduct inconsistent [ ] should generally have been treated as breaches of that rule [ ]. Utbredt og representativ praksis o North Sea Continental Shelf (1969): [ ] including those States whose interests are specially affected. Også mulig før en tilsvarende konvensjon er trådt i kraft: o Tunisia/Libya-saken (1982): 200 mils økonomisk sone ansett som folkerettslig sedvane i 1982, mens konvensjonen trådet i kraft først i 1994. Kompromisset var klart på Havrettskonferansen på midten av 1970-tallet. Opinio juris o Se f.eks. Asylum saken (1950): [ ] so much influenced by political expediency. o Unnlatelser: ikke tilfeldigheter, men basert på en rettslig forventning o Ikke-bindende vedtak i internasjonale organisasjoner Atomvåpen-saken (1986): The Court notes that General Assembly resolutions, even if they are not binding, may sometimes have normative value. They can [ ] provide important evidence for establishing the existence of a rule or the emergence of an opinio juris. En spesiell problemstilling: Hvordan kan ny folkerettslig sedvane oppstå hvis det kreves at praksisen på forhånd ble ansett som bindende? o Må se på opinio juris-kravet mer pragmatisk: Eks: hvis det gjelder en tre-mils sone, men en stat begynner å operere med en tolv-mils sone, så vil det avgjørende være om andre stater tar avstand fra praksisen eller følger etter. I sistnevne tilfelle kan det oppstå en ny sedvanerettsregel o Nicaragua-saken (1986): Reliance by a State on a novel right [ ] might, if shared in principle by other States, tend towards a modification of customary international law. o Utfordringen er å avgjøre når den nye regelen tar over ; gjerne gradvise endringer. En traktat kan være bevis for en sedvane 12

o North Sea Continental Shelf (1969): [T]he material is to be looked for primarily in the actual practice and opinio juris of States, even though multilateral conventions may have an important role to play in recording and defining rules deriving from custom, indeed in developing them. Reelle hensyns betydning for om en sedvane anses for å foreligge o Vurderingen vil være skjønnsmessig, og dette åpner i realiteten for en vurdering av regelens godhet. Sedvanerett i praksis o Folkerettskommisjonens (ILCs) rolle Kodifisering og gradvis utvikling ILCs praksis og betydning ICJs betydning Avgjør om sedvane foreligger Politisk legitimitet 3. Alminnelige rettsprinsipper Hva menes med alminnelige rettsprinsipper? Disse er ikke rettsreglene i seg selv, men mer overordnede prinsipper som kan utledes av eksisterende regler og som nye regler kan utledes fra (ligger under alle reglene) Eks: bevisregler, god tro, ansvarsbetraktninger Når regler ellers mangler; utledes fra eksisterende regler i nasjonale systemer Trengs disse i tillegg til sedvane? o Behov for unntak fra opinio juris-vilkåret o Folkeretten er et uferdig system South-West Africa (ICJ, 1950): [I]t is never a question of importing into international law private law institutions lock, stock and barrel, ready made and fully equipped with a set of rules. It is rather a question of finding in the private law institutions indications of legal policy and principles appropriate to the solution of the international problem at hand. Right of Passage-saken (ICJ, 1957): It is a rule of law generally accepted [ ] that once the Court has been validly seized of a dispute, unilateral action by the respondent State in terminating its Declaration [ ] cannot divest the Court of jurisdiction. 13

Nuclear Tests-saken (ICJ, 1974): One of the basic principles governing the creation and performance of legal obligations [ ] is the principle of good faith. Hvor skal man lete etter slike prinsipper? o Erdemovic-saken (ICTY, 1997): [T]he distillation of a general principle of law recognised by civilised nations does not require the comprehensive survey of all legal systems of the world as this would involve a practical impossibility and has never been the practice of the International Court of Justice or other international tribunals which have had recourse to Article 38(1)(c) of the ICJ Statute. [O]ur approach will not involve a direct comparison of the specific rules of each of the world s legal systems, but will instead involve a survey of those jurisdictions whose jurisprudence is, as a practical matter, accessible to us in an effort to discern a general trend, policy or principle underlying the concrete rules of that jurisdiction. Dvs. ser på civil law- og common law-systemer (men kanskje mest på common law i denne saken...) Cassese i mindretall: [The Tribunal] should refrain from relying exclusively on notions, policy considerations or the philosophical underpinnings of common-law countries, while disregarding those of civil-law countries or other systems of law. 4. Vedtak av internasjonale organisasjoner Eks. FNs sikkerhetsråd o FN-paktens kap VII o FN-paktens artikkel 25 o FN-paktens artikkel 103 Vedtak i EU-rådet 5. Rettspraksis Subsidiær rettskilde NB: Både internasjonal og nasjonal rettspraksis Særlig tidligere ICJ-dommer Sml. art. 59 (ingen prejudikatsvirkning): The decision of the Court has no binding force except between the parties and in respect of that particular case. Vises i praksis svært ofte til 14

ICJ legger stor vekt på å sikre forutberegnelighet Er viktigere enn i nasjonal rett siden det ikke er noen folkerettslig lovgiver Betenkeligheter mot en domstolsskapt folkerett kan reises i et suverenitets- og demokratiperspektiv 6. Juridisk litteratur The most highly qualified publicists Som i nasjonal rett Blir nok enda mer brukt og med større gjennomslagskraft enn hva som er synlig Særlig viktig nettopp pga. folkerettens horisontale karakter Kan bestå i en gjennomgang av øvrige rettskilder Kan være preget av nasjonale synsmåter Viktig å sondre mellom de lege lata og de lege ferenda (er forfatteren tydelig?) 7. Reelle hensyn Godhetsvurdering (hva er rimelig, rettferdig; den beste løsningen?) Ikke nevnt som rettskilde i art. 38 Kan følge av alminnelig rettsgrunnsetning Corfu Channel (1949): elementary considerations of humanity. Fisheries-saken (1951): Finally, there is one consideration not to be overlooked, that of certain economic interests peculiar to a region, the reality and importance of which are generally evidenced by a long usage. Sml. art. 38(2) istedenfor 38(1). Hittil ubenyttet mulighet. Stater i folkeretten Hvilke vilkår gjelder for at en enhet skal anses som en stat? 15

o Fast befolkning o Avgrenset territorium o Statsstyre o Uavhengighet fra andre stater Montevideokonvensjonen (1933) mellom USA og 15 latinamerikanske land: o Article 1: The state as a person of international law should possess the following qualifications: (a) a permanent population; (b) a defined territory; (c) government; and (d) capacity to enter into relations with the other states. Ad befolkning o Ubefolket territorium ikke en stat o Ikke nødvendig at opptelt og registrert o Ikke noe klart krav mht. størrelse (Nauru har kun 10.000 inbyggere) Territorium Statsstyre o Et absolutt krav o Landets grenser behøver ikke være helt klarlagte; eks. Israel o North Sea Continental Shelf (1969): There is for instance no rule that the land frontiers of a State must be fully defined... o Fortsatt stat selv om styret bryter sammen o Libanon på 70- og 80-tallet; Somalia på 90-tallet Uavhengighet o I forhold til andre stater o Formell og ikke reell uavhengighet o Sml. satellittstater o Statens sentrale myndigheter må være øverste myndighet i forhold til befolkningen Andre krav som har vært foreslått i folkerettsteorien o Respekt for folkeretten (må vise vilje til å underkaste seg den?) o Demokratisk styresett Statsborgere og territorium o Statsborgere Statene regulerer hvem som er borgere: 16

Er noen mennesker statsløse? Forholdet til flyktningeretten Statens territorium Landterritoriet Indre farvann Territorialfarvann Tilstøtende sone Økonomisk sone Territorialprinsippet Nedstammingsprinsippet Domisilprinsippet o Jurisdiksjon på landterritoriet: Full jurisdiksjon o Jurisdiksjon i indre farvann: Innenfor grunnlinjer trukket langs kysten (ITLOS art. 8) Full jurisdiksjon Jurisdiksjon i territorialfarvannet: o 12 nautiske mil o Full jurisdiksjon o Andre staters rett til uskyldig gjennomfart (ITLOS art. 17) o Garantert gjennomfart i internasjonale streder Jurisdiksjon i den tilstøtende sone: o 24 nautiske mil (ITLOS art. 33); norsk sone i dag o Kyststatens rett til nødvendig kontroll o Smugling, immigrasjon, toll, smittefare etc. Rettigheter i den økonomisk sone: o 200 nautiske mil (ITLOS art. 55) o Suverene rettigheter mht. utforskning, utnyttelse og forvaltning av levende og ikke-levende naturressurser Rettigheter på kontinentalsokkelen: 17

o Naturlig forlengelse av landterritoriet (ITLOS art. 76(1)). o Suveren rett til å utforske og utnytte ikke-levende naturressurser o Særlig olje og gass Rettigheter på det frie hav: o Flaggstatsjurisdiksjon o Lotus-saken o Universaljurisdiksjon for piratvirksomhet Statenes representanter; legitimasjon og ansvar Hvem kan binde staten? o Ex officio: Statsleder, statsminister, utenriksminister, ambassadør o Fullmakter Hvem kan pådra staten ansvar? Draft articles on State responsibility (art 4-10) Statsimmunitet o Ex officio o Private parter o Opprørsbevegelser o Andre stater - uklare grenser Par in parem non habet imperium o Begrenset til statens myndighetshandlinger ( acta imperii ) o Gjelder ikke acta gestionis o Kommer til uttrykk i Havrettstraktaten art. 31, 32, 95 og 96 Statsrepresentanters immunitet o Formål: Vern mot press og overgrep fra vertsstaten o Begrenset til det nødvendige for funksjonen o Begrenset i forhold til misbruk o Virkning: Begrensning i vertsstatens suverenitet o Rettslig basis: Wienkonvensjonen, avtaler, sedvane o Privilegier går lenger enn immunitet; en særlig prioritering Immuniteten til statsoverhoder m.v.: 18

Immunitet overfor o egne domstoler? o andre staters domstoler o internasjonale domstoler Immuniteten er av hensyn til staten Begrunnelser - Statens integritet - unngå at statsimmuniteten omgås - sikre statsrepresentantenes funksjoner Sittende statsoverhoder Full personlig immunitet (Kongo-Belgia-saken, ICJ 2002) Gjelder forhold oppstått både før og under regjeringstid Gjelder både offisielle statshandlinger og private handlinger Forhenværende statsoverhoder Begrenset funksjonell immunitet Gjelder bare offisielle statshandlinger begått under regjeringstiden Problemet i forhold til internasjonale forbrytelser - Kan immuniteten for andre staters domstoler unngås ved at man betrakter internasjonale forbrytelser som private handlinger? - Unntak for jus cogens forbrytelser? - Unntak for internasjonale forbrytelser? Folkerettsbrudd; statsansvar og tvisteløsning Ansvarsreglene = - Når foreligger det et folkerettsbrudd? - Hva er konsekvensene av det? Primærregler og sekundærregler 19

Traktatretten og folkerettslige sedvaneregler avgjør om en forpliktelse foreligger og innholdet av den Ansvarsreglene kommer inn når traktat eller sedvanerett er brutt Donau-saken (ICJ 1997) om ansvar for brudd på folkeretten: It is moreover well established that, when a State has committed an internationally wrongful act, its international responsibility is likely to be involved De to vesentlige elementene i ICJs uttalelse i Donau: State has commited Internationally wrongful act Ansvarsreglenes formål - Prevensjon - Reparasjon Sammenlikn med primærreglenes funksjon (normering + konfliktløsning) Sammenlikning med nasjonale ansvarsregler I folkeretten er det ikke mulig å straffe andre subjekter enn individer (int. str.rett) Dog har uttrykket state crimes vært lansert Best sammenliknes med nasjonale erstatningsregler (heller ikke samme krav til skyld el. uskyldspresumpsjon) Hvor finner vi reglene? - Bygger stort sett på sedvanerett - ILCs rolle: På dagsorden siden 1949 Utkast 2001; stort sett kodifisering av sedvane ILC-utkastet Art. 1: Responsibility of a State for its internationally wrongful acts 20

Handlingen må være wrongful i strid med folkeretten (ICJ art. 38); ikke nasjonal rett Handlingen må kunne tilordnes staten Ikke krav om skade Art. 2: Elements of an internationally wrongful act of a State Article 12: Existence of a breach of an international obligation Kreves skyld? To skoler: objektivt ansvar skyldansvar (culpa) ILCs tar ikke stilling ( wrongful act ) Hva taler for det ene og det andre? - Effektivitet - Suverenitet Home missionary Society (1920, GB-US; rebeller ødela misjonsstasjoner i Sierra Leone, voldgift) It is a well-established principle of international law that no government can be held responsible for the act of rebellious bodies of men committed in violation of its authority, where it is itself guilty of no breach of good faith, or of no negligence Caire-saken (Fra-Mex; soldater drepte fransk statsborger, voldgift, 1929) I should like to make clear first of all that I am interpreting the said principles in accordance with the doctrine of objective responsibility of the State, that is, the responsibility for the acts of the official or organs of a State, which may devolve upon it even in the absence of any fault of its own. NB: I Home Missionary Society og Caire-sakene var det snakk om handlinger begått av hhv. - rebeller - statens soldater Korfu kanal (ICJ, 1949) 21

Uttalelser som kan tyde på et skyld-ansvar med et nesten objektivt omfang : bevisbyrden snus. ILC understreker at det ikke tar stilling til spørsmålet om objektivt ansvar eller skyldansvar; vurdering fra sak til sak, avhengig av folkerettsbruddets karakter. Når kan en handling tilordnes staten? Staten kan bare handle gjennom personer Ikke ansvarlig for alle statsborgernes handlinger Objektivt statsansvar for enhver handling utført av en statsrepresentant ville vært et incitament for staten til å ha god kontroll, men ingen rimelig regel; umulig for stater å kontrollere I Korfu kanal-saken (ICJ, 1949) ble Albania hold ansvarlig for minelegging I havet til tross for at det ikke var på det rene hvem som hadde lagt minene. I Rainbow Warrior-saken (UNSG, 1986) ble Frankrike holdt ansvarlige for franske agenters virksomhet i New Zealand Eichmann i Argentina (ikke reist sak ) Det kreves en kopling mellom staten og personen som faktisk begikk handlingen eller unnlatelsen Article 4: Conduct of organs of a State Difference Relating to Immunity from Legal Process of a Special Rapporteur (ICJ, 1999): According to a well-established rule of international law, the conduct of any organ of a state must be regarded as an act of that state Statsorganer: Lovgiver (folkerettsstridig lov) Forvaltning (eks. Rainbow Warrior) Domstoler (dømmer etter nasjonal rett i strid med folkeretten) Hva med private enheter som utøver myndighet som ellers tilligger staten? Eks. privat selskap som driver et fengsel i Irak Outsoursing of war pulverisering av ansvar? Article 5: Conduct of persons or entities exercising elements of governmental authority 22

Hva om vedkommende handler som myndighetsperson, men handlingen: ligger utenfor vedkommende persons kompetanse? går i mot instrukser? Caire-saken: [The state officials] have acted at least to all appearances as competent officials or organs or they must have used powers or methods appropriate to their official capacity. Mossé-saken (voldgift, 1953): acts performed by officials within the apparent limits of their functions, in accordance with a line of conduct which was not entirely contrary to the instructions received Sandline-saken (voldgift, 2001):... even if [the officials] act ultra vires or unlawful under the internal law of the state... when they purport to act in their capacity as organs of the state. Article 7: Excess of authority or contravention of instructions Kan staten holdes ansvarlig for andre aktørers handlinger med den begrunnelse at staten har en viss autoritet over aktøren, eller en viss kontroll med handlingen? Article 8: Conduct directed or controlled by a State: The conduct of a person or group of persons shall be considered an act of a State under international law if the person or group of persons is in fact acting on the instructions of, or under the direction or control of, that State in carrying out the conduct. - instructions er uomtvisted - hva kreves for direction or control? ILC: Such conduct will be attributable to the state only if it directed or controlled the specific operation and the conduct complained of was an integral part of the operation. Nicaragua-saken (ILC, 1986): Kunne Contras-geriljaens aktiviteter tilordnes USA? it would in principle have to be proved that that state had effective control over the military or paramilitary operations in the course of which the alleged violations were committed. Hva med ansvar for statlige investeringer i private selskaper som begår f.eks. menneskerettighetskrenkelser? - Sml. Etikkrådet for oljefondets investeringer og deres anbefalinger - Artikkel 8 om kontroll antakelig avgjørende 23

Stedfortredende statshandlinger - Article 9: Conduct carried out in the absence or default of the official authorities Rebell-handlinger? Faller utenfor statsansvaret når staten har vært i god tro og ikke utvist uaktsomhet Hvis staten siden godkjenner og identifiserer seg med handlingen, kan staten holdes ansvarlig Gisselsaken i Teheran i 1979: Militant gruppe; ikke Irans stat Siden godkjent av Ayatollah Khomeini Iran unnlot å gripe inn Den militante gruppen ble dermed ansett som en iransk state agent Ansvarsfritaksgrunner: Detaljerte bestemmelser i ILC-utkastet Atomvåpen-saken (ICJ, 1996)- nødrett: Respect for the environment is one of the elements that go to assessing whether an action is in conformity with the principles of necessity and proportionality. Torrey Canyon (1980):Storbritannia bombet utenlandsk tanker som hadde gått på grunn. Poenget var å sette oljen i brann og dermed unngå forurensning av kysten. Gabcikovo-Nagymaros Project (1997): - response of an international wrongful act - directed against that state - called upon [the other state] to discontinue its wrongful conduct or make reparation - effects [to] induce the wrongdoing state to comply with its obligations; and measure must therefore be reversible. I Rainbow Warrior-saken hadde Frankrike latt en av agentene flytte tilbake fra soningsstedet uten New Zealands samtykke. Hevdet at det var nødvendig pga. sykdom. Det krevdes likevel absolute and material impossibility og det at forpliktelsen ble vanskeligere og mer byrdefull utgjorde ingen force majeure. ILC Article 26: Compliance with peremptory norms 24

Rettsvirkninger av ansvar Detaljerte bestemmelser i ILC-utkastet Plikt til opphør og garanti mot gjentakelse Reparasjon av skade Restitusjon ( restitution ) Erstatning ( compensation) Oppreisning ( satisfaction ) Chorzow Factory-saken (PCIJ, 1928): The essential principle contained in the actual notion of an illegal act is that reperation must [...] wipe out all the consequences of the illegal act and reestablish the situation which would, in all probability, have existed if that act had not been committed. Særlig om brudd på jus cogens normer Var foreslått at stater skulle kunne holdes strafferettslig ansvarlige Vist til utviklingen av jus cogens; individuelt straffeansvar; og FN-paktens autorisering av maktbruk mot stater Likevel oppgitt som for kontroversielt I stedet eget kapittel i ILC-utkastet: Article 40 flg. Article 41- Particular consequences of a serious breach of an obligation under this Chapter 1. States shall cooperate to bring to an end through lawful means any serious breach within the meaning of article 40. 2. No State shall recognize as lawful a situation created by a serious breach within the meaning of article 40, nor render aid or assistance in maintaining that situation. 3. This article is without prejudice to the other consequences referred to in this Part and to such further consequences that a breach to which this Chapter applies may entail under international law. Rettshåndhevelse Statssuverenitet som grunnleggende problem Mangler tvangsmiddel Gjør det rettssystemet tomt? Ulike grunner til folkerettsbrudd 25

Manglende evne eller vilje til å oppfylle Uklare forpliktelser Mekanismer for å sikre rettshåndhevelse Myke mekanismer Positive: teknisk/finansiell støtte evne Negative: ulike typer sanksjoner Forhandlinger Eksponering av folkerettsbrudd Former for tvisteløsning Forhandlinger mellom partene Nøytral tredjepart deltar Tvisten overlates til int. institusjoner Voldgift Domstol FN-paktens art. 2(3): All Members shall settle their international disputes by peaceful means in such a manner that international peace and security, and justice, are not endangered. Sikkerhetsrådets rolle etter FN-paktens kap. 6; fredlig bileggelse av tvister Oversikt over tvisteløsningsmekanismer: Globale FN - ICJ, ITLOS, ICC, Permanent Court of Arbitration, ILO Commissions, World Bank Inspection Panel Globale utenfor FN - WTO, ICSID Regionale/bilaterale - ECJ, EFTA Court, NAFTA, EMD, andre frihandels- og MR-domstoler - Iran-US Claims Tribunal, UN Compensation Commission, ICTY- og ICTY Andre gjennomføringsmekanismer - UN Human Rights Committee, CERD Committee m.m. Internasjonale vs. transnasjonale tvisteløsningsmekanismer Internasjonale mekanismer 26

Folkeretten inneholder et sett regler som regulerer forholdet mellom stater - Statene er folkerettens subjekter - Statene kontrollerer tilgangen til tvisteløsningsmekanismen - Statene velger dommerne etc. - Statene implementerer/unnlater å implementere de internasjonale avgjørelsene - Stater kontrollerer både utviklingen av folkeretten og nasjonal implementering Transnasjonale mekanismer - Statene kontrollerer ikke adgangen tvisteløsningemekanismen Domstolen kan ta opp saker på eget initiativ Individer eller ikke-statlige organisasjoner kan bringe inn saker - Stater kontrollerer ikke implementeringen av de internasjonale avgjørelsene NB: Disse to ulike formene for tvisteløsningene har svært forskjellige implikasjoner mht. bl.a. suverenitet, folkerettens effektivitet, domstolenes mulighet til å sette agenda og utvikle folkeretten, demokrati og beskyttelse av ikke-statlige interesser De to modellene representerer ulike former/grader av delegasjon av myndighet fra stater til en internasjonal institusjon Tre viktige spørsmål: - Uavhengighet: Hvor uavhengig er institusjonen? - Tilgang: Hvem kan trigge institusjonens jurisdiksjon? - Gjennomføring: Kan en avgjørelse gjennomføres uten statlig medvirkning? Fremtidsutsikter Økt fragmentering? Utvikling mot noen sterke systemer? Styrking av ikke-statlige aktørers roller? Initiering av prosessen Deltakelse i prosessen Gjenstand for prosessen Økende bruk? Særlig om ICJs jurisdiksjon Hva kan ICJ brukes til? o Tvisteløsning o Rådgivende uttalelser 27

- Hvordan er ICJ organisert? Art. 2-33 - Hvilke regler anvender ICJ? Artikkel 38 - Hvem kan bruke ICJ? Art. 35 - Hvem kan ICJ brukes mot? Art. 34-37 - Hvordan treffer ICJ en avgjørelse? Art. 55-57 - Virkningen av en dom. Art. 59-60 - Rådgivende uttalelser Art. 65-68 Individet i folkeretten Rettssubjekt kan bety: - Rettighetssubjekt - Pliktsubjekt - Interessesubjekt - Påtalesubjekt - Ansvarssubjekt - Handlingssubjekt Handlingssubjekt Subjekter med evne til gjennom egne handlinger å pådra seg folkerettslige forpliktelser Individer er ikke handlingssubjekter (statene skaper forpliktelsene) Rettighetssubjekter Individene har lenge vært rettighetssubjekter Statenes forplikter seg til å sikre rettigheter Eks. Genevekonvensjonene om behandling av krigsfanger (her er det individene som beskyttes) Påtalesubjekter Hvordan håndheves rettighetene? - Nasjonalt - Internasjonalt Internasjonalt utgangspunkt: bare en stat kan påtale at individers rettigheter krenkes Problem hvis hjemstaten er krenkeren 28

Stater (handlingskompetanse) kan gi individene egen påtalekompetanse I MR-jussen: EMK gir individene egen klagerett Tosporet: Statsklager og individklager Statsklageadgangen (annen statspart) brukes sjelden Sml. Konseptet erga omnes Den individuelle klageadgangen har ført til et skred av saker - Se EMK art. 34 - Individet kan være borger hvor som helst; staten må være part i EMK - Saksgangen: o Skriftlig klage til EMDs sekretariat (skjema) o Visse krav må oppfylles (art. 35) o Må gjelde brudd på EMK o Må gjelde statspart o Nasjonale rettsmidler må være uttømt o Ikke anonym (art. 35) o Oversendes til Domstolen som vurderer realitetsbehandling (komité med 3 dommere) o Hvis ikke avvisning, behandles av 7 dommere o Avgjør om klagen skal realitetsbehandles o Partene innkalles til høring o Dom avsies Før: Først ikke-bindende kommisjonsrapport Individuell klagerett også til FNs Menneskerettighetskommité - Liknende prosedyrer som EMD, men bare en komité ikke bindende dom - Få stater har godtatt den individuelle klageretten (egen protokoll) Ansvarssubjekt Straffeforfølgning av individer etter folkeretten? - Tradisjonelt nasjonalt domene - Dramatisk utvikling de senere tiår 29

Internasjonale straffedomstoler Versailles-traktaten (1919); Leipzig Nürnbergtribunalet (1945) Tokyotribunalet (1946) Jugoslaviatribunalet (1993) Rwandatribunalet (1994) Den internasjonale straffedomstol (2002) På hvilke tre ulike folkerettslige grunnlag er disse domstolene etablert? - Seierherrene som okkupanter vis-à-vis en stat som har kapitulert fullstendig - Sikkerhetsrådet etter FN-paktens kap. VII - Gjennom frivillig ratifisering av traktat Individets straffeansvar i folkeretten: ICCs jurisdiksjonsregime o Hvilke forbrytelser? Romavedtektenes article 5: (a) (b) (c) (d) The crime of genocide; Crimes against humanity; War crimes; The crime of aggression. NB: Aggresjon effektivt under ICCs jurisdiksjon først når enighet om definisjon; svært vanskelig (jf. debatten omkring maktforbudet og særligsikkerhetsrådets rolle) Artikkel 12: o Hvilke personer? - Borgere i stat som er part, eller - Personer som har begått handlingen på territoriet til en statspart Artikkel 26: Kun personer over 18 år Artikkel 27: Ingen personer er immune for ICC (dog visse personer fra third states ) 30

o Tidsmessig begrensning? - Bare etter ikrafttreden (1. juli 2002) og etter den enkelte stats ratifisering - Artikkel 127: En stat kan trekke seg, men da med en 12-måneders frist Artikkel 13: Artikkel 17: o Hvem kan reise sak? Statspart Sikkerhetsrådet Hovedanklageren (spesialprosedyre i Pre-Trial Chamber) o ICCs rolle vis-à-vis nasjonale systemer Komplementaritetsprinsippet Ikke erstatte men utfylle En sak kan ikke behandles (er inadmissible ) av ICC når en stat med jurisdiksjon - etterforsker eller straffeforfølger saken - har etterforsket og besluttet ikke å straffeforfølge saken - har straffeforfulgt saken ved straffesak o Unntak: - Staten mangler vilje til å gjennomføre en genuin straffeforfølgning - Staten mangler evne til å gjennomføre en genuin straffeforfølgning o Kan ICCs hovedanklager skjønnsmessig beslutte likevel ikke å gripe inn? Spm: Skal ICC alltid gripe inn når en sak faller inn under domstolens jurisdiksjon og saken ikke er inadmissible etter komplementaritetstesten? - Nei; en etterforskning og straffeforfølgning må også tjene the interests of justice Article 53: ICCs hovedanklager skal ikke (etterforske eller) straffeforfølge når prosessen is not in the interests of justice, taking into account all the circumstances, including the gravity of the crime, the interests of victims and the age or infirmity of the alleged perpetrator, and his or her role in the alleged crime o Forholdet til FNs sikkerhetsråd 31

Article 16: Sikkerhetsrådet kan for perioder av 12 måneder bestemme at ICC ikke skal gripe inn I en situasjon; forutsetter at fred og sikkerhet er truet i utgangspunktet o Staters samarbeidsplikt Følger generelt av artikkel 86 Article 98: ICC kan ikke begjære samarbeid som vil innebære at staten bryter en folkerettslig forpliktelse vis-à-vis en tredjestat o ICCs organer - Presidentskapet - Forundersøkelseskammeret; førsteinstans; ankeinstans - Hovedanklagerens kontor - Registraren Vedtektene inneholder nærmere regler bl.a. om Alminnelig strafferett Straffeprosess Regler om statssamarbeid Utmåling av straff Fullbyrding av straff Temaer: ICCs fremtidige rolle Uttrykk for et prinsippvalg Forholdet til andre løsninger for å oppnå fred USAs rolle Aktuelle saker Maktforbudet mellom stater Westphalia 1648: Krig er et legitimt virkemiddel; jus ad bellum Økt motstand mot krig Fikk jus in bello-regler FN-charteret: forbud mot maktbruk Folkerettens utgangspunkt: 32

Maktforbudet i FN-paktens art. 2(4): All Members shall refrain in their international relations from the threat or use of force against the territorial integrity or political independence of any state, or in any other manner inconsistent with the Purposes of the United Nations. Sedvanerett; Nicaraguasaken FN-charteret; jus cogens? Formålet med maktforbudet Stater har et spekter av andre lovlige virkemidler Staters behov for å tvinge krysses av den andre statens suverenitet Forbudet misbrukes også av stater som ikke ønsker innblanding Innholdet i maktforbudet Ikke bare krig; enhver maktbruk Nicaragua: også det å sende eller understøtte irregulære styrker Også trusler om maktbruk Problemet: Når er maktbruk lovlig? Unntakene - Tolke unntakene Fortsettelse av en væpnet konflikt Selvforsvar Sikkerhetsrådsresolusjon Humanitær intervensjon? Unntak 1: Fortsettelse av væpnet konflikt Når er en konflikt avsluttet? Våpenhvile? Fredsavtale? Opphør av væpnede handlinger? Unntak 2: Selvforsvar - FN-pakten 51: Nothing in the present Charter shall impair the inherent right of individual or collective selfdefense if an armed attack occurs against a Member of the United Nations, until the Security Council has taken measures necessary to maintain international peace and security. Også sedvanerett Forsvar mot andre enn stater 33

Sikkerhetsrådet kan avskjære retten Kollektivt selvforsvar o Eks. NATO-pakten artikkel 5 o Nicaragua: Må foreligge en anmodning om bistand Preventivt selvforsvar USAs nye forsvarsdoktrine (2002) Inngrep for å beskytte egne borgere Eks. USA i Panama (1989) Eks. Tabas-saken (Teheran, 1980) Begrensninger i selvforsvarsretten Proporsjonalitet (atomvåpen) Nødvendighet Umiddelbarhet (Falkland; Gulfen) Unntak 3: Sikkerhetsrådsresolusjon Article 39: The Security Council shall determine the existence of any threat to the peace, breach of the peace, or act of aggression and shall make recommendations, or decide what measures shall be taken in accordance with Articles 41 and 42, to maintain or restore international peace and security. Mot hva slags trusler mot freden kan Sikkerhetsrådet gripe inn? o Brudd på maktforbudet mellom stater o Staters overgrep mot egen sivilbefolkning o Hva med miljøtrusler Article 42: Should the Security Council consider that measures provided for in Article 41 would be inadequate or have proved to be inadequate, it may take such action by air, sea, or land forces as may be necessary to maintain or restore international peace and security. Such action may include demonstrations, blockade, and other operations by air, sea, or land forces of Members of the United Nations. Article 23: 1. The Security Council shall consist of fifteen Members of the United Nations. The Republic of China, France, the Union of Soviet Socialist Republics, the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland, and the United States of America shall be permanent members of the Security Council. 34

Article 27: 1. Each member of the Security Council shall have one vote. 2. Decisions of the Security Council on procedural matters shall be made by an affirmative vote of nine members. 3. Decisions of the Security Council on all other matters shall be made by an affirmative vote of nine members including the concurring votes of the permanent members; provided that, in decisions under Chapter VI, and under paragraph 3 of Article 52, a party to a dispute shall abstain from voting. Hva gjør en sikkerhetsrådsresolusjon bindende? Article 25: The Members of the United Nations agree to accept and carry out the decisions of the Security Council in accordance with the present Charter. Article 103: In the event of a conflict between the obligations of the Members of the United Nations under the present Charter and their obligations under any other international agreement, their obligations under the present Charter shall prevail. Spm: Er maktbruk autorisert? 1) Hjemler resolusjonen maktbruk: o Material breach ; serious consequences etc. 2) Vilkårene etter FN-paktens kap. VII: o Art. 39 o Art. 42 Unntak 4: Humanitær intervensjon? Et behov Rettslig grunnlag Sedvane? Betenkelighetene Irak-invasjonen i 2003: Var maktbruken i Irak lovlig? Selvforsvar? Sikkerhetsrådsresolusjon? Humanitær intervensjon? Resolusjon no. 678 (des. 1990): Authorizes Member States co-operating with the Government of Kuwait, unless Iraq on or before 15 January 1991 fully implements the above mentioned 35

resolutions, to use all necessary means to uphold and implement resolution 660 and all subsequent resolutions and to restore international peace and security in the area. Resolusjon 1154 (mars 1998): Stresses that compliance by the Government of Iraq with its obligations to accord immediate, unconditional and unrestricted access to the IAEA is necessary [and that] any violation would have severest consequences for Iraq. Autoriserer disse resolusjonene maktbruk? Forutsatt at de autoriserer maktbruk, er resolusjonene lovlig fattet? Nærmere om FN-systemet Reaksjon på andre verdenskrig Hindre krig og beskytte individenes rettigheter Folkeforbundets svakheter: USA ikke med; bygde på flertall Formål 1 sikre fred og sikkerhet; Art 1(1): To maintain international peace and security, and to that end: to take effective collective measures for the prevention and removal of threats to the peace, and for the suppression of acts of aggression or other breaches of the peace, and to bring about by peaceful means, and in conformity with the principles of justice and international law, adjustment or settlement of international disputes or situations which might lead to a breach of the peace Formål 2 - beskytte menneskerettighetene; Art. 1(3): promoting and encouraging respect for human rights and for fundamental freedoms for all without distinction as to race, sex, language, or religion Formål 4 - Folkenes selvbestemmelsesrett; demokrati; Art 1(2): To develop friendly relations among nations based on respect for the principle of equal rights and selfdetermination of peoples, and to take other appropriate measures to strengthen universal peace Formål 5 - Statenes suverenitet og likhet; Art. 2(1): The Organization is based on the principle of the sovereign equality of all its Members. Forbud mot FN-intervensjon i indre anliggender; Art. 2(7): 7. Nothing contained in the present Charter shall authorize the United Nations to intervene in matters which are essentially within the domestic jurisdiction of any state [ ]; but this principle shall not prejudice the application of enforcement measures under Chapter VII. FNs hovedorganer: 36

FNs overordnete betydning: - Art. 103 Generalforsamlingen: Fra FNs nettside: The General Assembly is the main deliberative organ of the United Nations. It is composed of representatives of all member states, each of which has one vote. Decisions on important questions, such as those on peace and security, admission of new members and budgetary matters, require a two-thirds majority. Decisions on other questions are by simple majority. Generalforsamlingens funksjoner og kompetanse: Diskutere spørsmål angående fred og sikkerhet og, når Sikkehetsrådet ikke er involvert, gi Rådet anbefalinger Sette igang ekspertstudier og gi anbefalinger som fremmer politisk samarbeid, utvikling av folkeretten, menneskerettighetene, utdannelse, helse etc. Gi anbefalinger i situasjoner som kan true freden Velge medlemmene i Sikkerhetsrådet, samt Generalsekretæren Be ICJ om rådgivende uttalelser Sikkerhetsrådet (Jf. behandlingen ovenfor) Er en reform av Sikkerhetsrådets mandat, sammensetning og prosedyrer ønskelig/mulig? ECOSOC 54 medl. valgt av Generalforsamlingen Sekretariatet Ikke bindende Studier, rapporter, anbefalinger, utkast Har bl.a. oppretter Den europeiske MK-kommisjon Generalsekretæren Innkallinger Mekling mellom stater Administrerer 37