Fasiter til diverse regneoppgaver:

Like dokumenter
Fys 1010 Miljøfysikk FASIT Oppgavesett 10

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Strålingsfysikk /kjemi stråling del 2

Oppgavesett 6. FYS 1010 Miljøfysikk. Oppgave 1

Løsningsforslag til ukeoppgave 16

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015

Radioaktivitet. Enheter

RØNTGENSTRÅLING oppdages, 8. nov RADIOAKTIVITET oppdages 1. mars 1896

Regneoppgaver for KJM 5900

Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014

Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper

Radioaktivitet. Enheter

Elektromagnetisk stråling fotoner. Bq=1/s. Aktivitet A = dn/dt = λn. N=N 0 e λt. T ½ λ=ln2. Spesifikk aktivitet. Desintegrasjonskonstanten

Ioniserende stråling. 10. November 2006

Kapittel 21 Kjernekjemi

FYS1010 eksamen våren Løsningsforslag.

KOSMOS. 10: Energirik stråling naturlig og menneske skapt Figur side 304. Uran er et radioaktivt stoff. Figuren viser nedbryting av isotopen uran-234.

1 Leksjon 8: Kosmisk stråling og radioaktiv datering

Regneoppgaver for KJM5900

FYS1010-eksamen Løsningsforslag

Magne Guttormsen Fysisk institutt, UiO

Eksamensoppgaver/fasiter FYS

A = dn(t) dt. N(t) = N 0 e γt

Gamma (radioaktiv) basert tetthetsmåling Av Rolf Skatvedt, Intertek West Lab AS

Kosmos SF. Figurer kapittel 10 Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 278

Kosmos SF. Figurer kapittel 10: Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 292

Radiacmåletjenesten. Radiac-øvelse, Midtre Hålogaland sivilforsvarsdistrikt

Beregninger av utslipp til luft og doserater til omgivelsene ved utslipp av radioaktive isotoper fra Senter for Nukleærmedisin/PET, Helse Bergen HF

Kan vi bruke IFEs atomreaktorer til å lage nye radioaktive medisiner?

PET. Medisinsk verktøy med radioaktivitet som grunnlag. Detektorer. Positron. g-kvant 511 kev. Radioaktiv tracer Detektorer

Løsningsforslag eksamen i FYS1010, 2016

5:2 Tre strålingstyper

Den biologiske doseekvivalenten. Den effektive doseekvivalenten. Source for ALI values. ALI - eksempel. Biologisk halveringstid

( ) Masse-energiekvivalens

Laboratorieøvelse 2 N

Kosmisk stråling og radioaktiv datering

KJM Radiokjemidelen

Fasit eksamen Fys1000 vår 2009

Velkommen til kurs i. Strålevern. UiT, 22. aug. 2008, ved Jørgen Fandrem

Kjemien stemmer KJEMI 2

UNIVERSITETET I OSLO

FYS2140 Kvantefysikk, Løsningsforslag for Oblig 2

FYS2140 Kvantefysikk, Oblig 2. Sindre Rannem Bilden, Gruppe 3

Forskningsreaktoren pa Kjeller

KJM3000 H-2018 løsningsforslag

KJM3000 H-2017 løsningsforslag

4.6 NMR og MS. H. Aschehoug & Co. side 1 av Figuren viser strukturen og 1 H-NMR-spekteret til etanal: 4.74

Ionometri. Dosimetriske prinsipper illustrert ved ionometri. Forelesning i FYSKJM4710. Eirik Malinen

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK

Støkiometri (mengdeforhold)

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

5:2 Tre strålingstyper

Laboratorieøvelse 2 - Ioniserende stråling

FYS2140 Kvantefysikk, Oblig 2. Lars Kristian Henriksen Gruppe 3

UNIVERSITETET I OSLO

Løsningsforslag til midtveiseksamen i FYS1000, 17/3 2016

MENA1001 Deleksamen 2017 Forside

Dosimetriske størrelser innen strålevern Strålebiologi akutte vevsreaksjoner Tor Wøhni

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET

Forslag til forarbeid

KJELLER? BESTRALINGS- ANLEGGET PA HVILKEN NYTTE HAR VI AV GAMMA- Institutt for energiteknikk

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

Nå integrer vi begge sider og får på venstre side. der C 1 er en vilkårlig konstant. Høyre side blir. Dette gir. og dermed

KJM3000 vår 2013 Løsningsforslag

Radioaktivitet i saltvannsfisk

Lys. Bølger. Partiklar Atom

Løsningsforslag til ukeoppgave 6

Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Juni 2011

Hvor farlig er det egentlig?

Institutt for energiteknikk

Oppgave 1 Svar KORTpå disse oppgavene:

Hvordan ser kjernen ut?

Måling av stråledoser fra pasient etter ablasjonsbehandling

Løsningsforslag til ukeoppgave 15

"Vår strålende verden"

Radioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød

Stråling fra rommet. 10. November 2006

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Strålingsfysikk/-kjemi/-biologi stråling del 3 og 4

REPETISJON - Stråling og Helse - Bombetester og reaktoruhell (Kap 9)

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

Radioaktiv stråling, strålekilder og helsefare

Lys. Bølger. Partiklar Atom

Radioaktiv stråling Av Arve Aksnes og Kai Håkon Sunde

Stråledoser til befolkningen

Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Fredag 29. mai 2009

EUREKA Digital

Fasit til norsk finale

KJM3000 vår 2014 Løsningsforslag

DATALOGGING AV RADIOAKTIVITET

Tall i arbeid Påbygging kapittel 3 Funksjoner Løsninger til innlæringsoppgavene

aerobe trenger oksygen mer kompleks struktur enn prokaryote har cellekjerne og mitokondrier

Oppgave 1 20 poeng Denne oppgaven omhandler røntgengeneratoren, røntgenrøret, linjefokusprinsippet og heeleffekt.

d) Antallet gjenvρrende radioaktive kjerner etter en tid t er N(t) =N 0 e t ; der N 0 og er konstanter. Halveringstiden er gitt ved at e t 1= =1=, alt

FY2045/TFY4250 Kvantemekanikk I, løsning øving 4 1 LØSNING ØVING 4

OPPGAVESETT MAT111-H16 UKE 45. Oppgaver til seminaret 11/11. Oppgaver til gruppene uke 46

Radon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern

Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus

Løsningsforslag til ukeoppgave 12

Stråledoser fra miljøet Beregninger av befolkningens eksponering for stråling fra omgivelsene i Norge

Transkript:

Fasiter til diverse regneoppgaver: Ukeoppgavesett 5 Forelesning 9 Ukeoppgavesett 8

Co-59+n Co-60 Halveringstida til Co-60 er 5,3 år Det bestråles med nøytroner til Co-60 aktiviteten er 1 Ci. Hvor mange atomer Co-60 er det da i prøven?

Isotopen Co-60 dannes i en reaktor ved å bestråle Co-59 med nøytroner: 59 Co + n 60 Co + Halveringstida for Co-60, T 1/2 = 5,3 år Anta at vi bestråler med nøytroner inntil aktiviteten av Co-60 er 1 Ci. Hvor mange Co-60 atomer har vi da i prøven? ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Vi veit at aktiviteten til en radioaktiv kilde er gitt ved A = N Vi skal finne antall atomer i prøven, dvs N; og setter N = A / Vi har fått oppgitt aktiviteten: A =3,7 10 10 Bq og trenger kun å finne før vi kan beregne N. Ettersom vi har oppgitt halveringstida (t 1/2 = 5,3 år) beregner vi desintegrasjonskonstanten på standard måte: ln2 = t 1/2 = ln2 / t 1/2 MERK: må gjøre om tida til sekunder etter som aktiviteten i Bq inngår i uttrykket! = ln2 / 5,3 (365 24 60 60) = ln2 / (5,3 år 3,15 10 7 sek/år ) = ln2 / 1,67 10 8 sek = 0,693 / 1,67 10 8 sek = 4,15 10-9 s -1 Har nå både og A og kan følgelig finne N fra formelen N = A /. Antall atomer Co-60 i prøven: N = A / = 3,7 10 10 Bq / 4,15 10-9 s -1 = 8.92 10 18

I løpet av et år mottar en arbeider følgende stråling: 5 mgy fra α-partikler til lungene 100 mgy fra β-partikler til skjoldbruskkjertelen 16 mgy i uniform helkropsdose fra ekstern gamma kilde. Hva er den totale effektive dosen?

I løpet av et år mottar en arbeider følgende stråling: - 5 mgy fra -partikler til lungene - 100 mgy fra -partikler til skjoldbrukskjertelen - 16 mgy i uniform helkropsdose fra ekstern -kilde Hva er den totale effektive dosen til denne arbeideren? Effektiv dose = D w R w o organvektfaktor w o lunge = 0,12 w o skjoldbruskkjertel = 0,05 w o hele kroppen = 1,00 strålingsvektfaktor w R = 1 for og w R = 20 for Effektiv dose = D w R w o = 5 mgy 20 0,12 + 100 mgy 1 0,05 + 16 mgy 1 1,00 = 33 msv

Anta at du måler aktiviteten til en kilde med radioaktivt brom (Br-82) ved to forskjellige tidspunkt. 11. februar 2004 kl. 13.00 A = 5,22 10 6 Bq 13. februar 2004 kl. 10.15 A = 2,16 10 6 Bq Finn desintegrasjonskonstanten, og den fysiske halveringstiden t 1/2.

Aktiviteten til C-14 i levende materiale tilsvarer ca 15,4 desintergrasjoner pr. minutt pr. gram reint karbon. Halveringstiden for C-14 er 5730 år. Noen arkeologer finner en trebit de lurer på om kan stamme fra et vikingskip. De benytter vanlig C-14 analyse. Trebiten som veide 2 g hadde en aktivitet på 11,8 desintegrasjoner pr. minutt. Karboninnholdet i trebiten var 44 %. Hvor gammel var trebiten?

Aktiviteten til C-14 i levende materiale tilsvarer ca 15,4 desintergrasjoner pr. minutt pr. gram reint karbon. Halveringstiden for C-14 er 5730 år. Noen arkeologer finner en trebit de lurer på om kan stamme fra et vikingskip. De benytter vanlig C-14 analyse. Trebiten som veide 2 g hadde en aktivitet på 11,8 desintegrasjoner pr. minutt. Karboninnholdet i trebiten var 44 %. Hvor gammel var trebiten? Vi skal finne tida t som er gått fra en aktivitet er redusert til en annen aktivitet. Det er rimelig å anta at vi her skal benytte A = A 0 e - t Vi kan beregne utfra oppgitt halveringstid; Og vi kjenner nesten de to aktivitetene som inngår. A 0 er den spesifikke aktiviteten ved tiden t=0 (15,4 desint. pr. min. pr. gram reint karbon) mens A er den totale aktiviteten ved tiden t. (11,8 desint pr. minutt for hele trebiten) Vi må passe på at vi jobber med samme aktivitetsbegrep! Vi må følgelig finne hvor mye karbon trebiten inneholdt for å kunne angi den spesifikke sluttaktiviteten A. Det er oppgitt at karboninnholdet i trebiten var på 44 %. MERK at dette er all karbon, dvs både C-12 og C-14!: m (C) = 2 g 44/100 = 0,88 gram karbon. Finner antall desintegrasjoner pr g reint karbon - finner pr minutt isf pr. sekund for enkelthetsskyld: 11,8 min -1 / 0,88 g = A min -1 / 1 g A = 13,409 desintegrasjoner pr minutt pr gram carbon (eventuelt 804,54 desintergrasjoner pr sekund) Aktiviteten ved tiden t=0: A 0 = 15,4 min -1 pr gram reint karbon Aktiviteten ved tiden t=x: A x = 13,409 min -1 pr gram reint karbon Antall atomer er proporsjonal med aktiviteten, A = N dvs N = A/ og N 0 = A 0 / N / N 0 = e - t = (A/ ) / (A 0 / ) = A / A 0 A / A 0 = e - t ln (A / A 0 ) = - t ln (13,409 / 15,4) = - t t = - ln (0,8707) / Desintergrasjonskonstanten = ln2 / 5730 år = 1,2097 10-4 år -1 t = 1144,45 år 1144 år

I en avstand på 1,0 m fra en Cs-137-kilde med aktivitet 1,5 MBq vil doseraten være 0,117 microgy pr. time. Halveringstiden for Cs-137 er 30 år. a) Beregn hvor lang tid det tar før aktiviteten til en kilde på 1,5 MBq er redusert til 0,5 MBq. b) Hvorfor kan en for Cs-137 skrive 1 Gy = 1 Sv c) Hvor lenge må en oppholde seg i en avstand på 0,75 m fra en Cs-137-kilde med en konstant aktivitet på 1,0 MBq for å motta en dose på 1,0 msv.

I en avstand på 1,0 m fra en Cs-137-kilde med aktivitet 1,5 MBq vil doseraten være 0,117 microgy pr. time. Halveringstiden for Cs-137 er 30 år. a) Beregn hvor lang tid det tar før aktiviteten til en kilde på 1,5 MBq er redusert til 0,5 MBq. b) Hvorfor kan en for Cs-137 skrive 1 Gy = 1 Sv c) Hvor lenge må en oppholde seg i en avstand på 0,75 m fra en Cs-137-kilde med en konstant aktivitet på 1,0 MBq for å motta en dose på 1,0 msv. a: Tid for reduksjon av aktivitet fra 1,5 til 0,5 MBq: A = A 0 e - t ln(a/a 0 ) = - t t = - ln(a/a 0 ) / Startaktiviteten A 0 = 1,5 10 6 Bq Aktivitet ved tiden t A = 0,5 10 6 Bq -ln (A/A 0 ) = ln(0,5/1,5) = 1,0986 = ln2 / 30 = 23,105 10-3 år -1 ( = 732,65 10-12 s -1 ) t = - ln(a/a 0 ) / = 1,0986 / 23,105 10-3 år -1 = 47,55 år (=1,50 10 9 s) b: Cs-137 emitterer - og - stråling. Strålevektfaktoren, w R, for både - og -stråling er lik 1. En kan følgelig skrive 1 Gy = 1 Sv for strålingsdoser fra Cs-137. c: Når en må gå vegen via flere informasjoner kan det lønne seg å begynne å nøste bakfra. Vi skal finne tiden (t) som det tar å få en viss dose (D). Sammenheng mellom tid og Dose er gjerne doserate. Vi må følgelig finne doseraten under de gitt forhold (dvs 0,75 m fra en kilde på 1,0 MBq) Oppgitt doserate (0,117 Gy pr. time) gjelder annen aktivitet (1,5 MBq) og en annen avstand (1,0 m). Vi må bruke denne informasjonen til å finne doseraten under våre forhold (0,75 m og 1,0 MBq). Vi finner først doseraten for en 1,0 MBq kilde i avstanden 1,0 m fra kilden. Doseraten 1,0 m fra kilden = 0,117 Gy/t 1,0Bq/1,5Bq = 0,078 Gy/t = 0,078 Sv/t = 78 10-9 Sv/t Vi finner doseraten for en 1,0 MBq kilde i avstanden 0,75 m fra kilden. Intensiteten avtar med kvadratet av avstanden fra kilden! Dvs doseraten avtar som 1/r 2. I a r 2 a = I b r 2 b ( I b /I a =(r a /r b ) 2 ) I b /I a =(r a /r b ) 2 I a =78 10-3 Sv/t r a = 1,0 m I b =? r b = 0,75 m Doseraten 0,75 m fra kilden I b = I a (r a /r b ) 2 = 78 10-9 Sv/t (1,0 m/0,75m) 2 = 78 10-9 Sv/t / (0.75) 2 = 138 10-9 Sv/t Nå kjenner vi doseraten under de spesifikke forholdene; og vi kjenner dosen (oppgitt) og kan følgelig finne tiden det tar å oppnå denne dosen ved å sette inn verdiene for doserate (138 10-9 Sv/t) og dose (1,0 msv) i uttrykket Doserate tid = dose tid = dose / doserate = 1,0 10-3 Sv / 138 10-9 Sv/t t = 7,246 10 3 timer = 301,9 dager

En av de viktigste isotopen som ble sluppet ut ved Tsjernobylulykken var Cs-137. Den har en halveringstid på 30 år. Målinger gjort rett etter ulykken viste at det totale nedfallet i Norge av Cs-137 var 2,3 10 15 Bq. Hvor mange kilo Cs-137 falt ned over Norge?

En av de viktigste isotopen som ble sluppet ut ved Tsjernobylulykken var Cs-137. Den har en halveringstid på 30 år. Målinger gjort rett etter ulykken viste at det totale nedfallet i Norge av Cs-137 var 2,3 10 15 Bq. Hvor mange kilo Cs-137 falt ned over Norge? For å finne mengde i gram eller kilo, må vi finne antall atomer -for så å finne totalmassen utfra vekten til ett atom (som er oppgitt til å være 137 amu) Finner antall atomer ut fra aktiviteten og halveringstiden: A = λ N Har oppgitt at aktiviteten A = 2,3 10 15 Bq Finner λ ut fra at ln 2 = λ t 1/2 λ = ln2 / (30 år 365 24 60 60) = 7,3265 10-10 N = A/λ = 2,3 10 15 / 7,3265 10-10 = 3,1393 10 24 Utfra antall atomer og kunnskap om vekten av ett atom kan vi beregne den totale massen. Vi benytter oss av molbegrepet; dvs at 1 mol Cs-137 veier 137 gram (ettersom atommassen er 137 amu) og i ett mol av Cs-137 er det N A = 6,02 10 23 atomer. Antall mol = 3,1393 10 24 atomer / 6,02 10 23 atomer/mol = 5,21 mol Totalmasse Cs-137 = 5,21 mol 137 g/mol = 713,77 gram

Alle mennesker har noe radioaktivitet i kroppen. I denne oppgaven skal du (igjen) konsentrere deg om den naturlige isotopen C-14. Så lenge vi lever er mengden av C-14 konstant, 30-40 Bq pr. kg. Når vi dør avtar dette med en halveringstid på 5730 år. C-14 sender ut en beta-partikkel med maksimal energi på 156 kev. 1 ev = 1,6 10-19 J. a) Hvordan kommer C-14 inn i kroppen? b) Hvilken årlig effektiv stråledose gir C-14, hvis du antar er aktivitet på 30 Bq/kg? c) Hvor mange C-14 atomer er det pr. kg kroppsmasse? d) For omlag 10 år sia ble det funnet en mann i Alpene som en mente hadde ligget der i ca 5000 år. Hvilken aktivitet av C-14 burde en vente å finne hos denne mannen? e) Hvordan kan det ha seg at konsentrasjon av C-14 i naturen er omtrent den samme i dag som for mange millioner av år siden når halveringstiden er så kort som 5730 år?

Alle mennesker har noe radioaktivitet i kroppen. I denne oppgaven skal du (igjen) konsentrere deg om den naturlige isotopen C-14. Så lenge vi lever er mengden av C-14 konstant, 30-40 Bq pr. kg. Når vi dør avtar dette med en halveringstid på 5730 år. C-14 sender ut en betapartikkel med maksimal energi på 156 kev. 1 ev = 1,6 10-19 J. a) Hvordan kommer C-14 inn i kroppen? b) Hvilken årlig effektiv stråledose gir C-14, hvis du antar er aktivitet på 30 Bq/kg? c) Hvor mange C-14 atomer er det pr. kg kroppsmasse? d) For omlag 10 år sia ble det funnet en mann i Alpene som en mente hadde ligget der i ca 5000 år. Hvilken aktivitet av C-14 burde en vente å finne hos denne mannen? e) Hvordan kan det ha seg at konsentrasjon av C-14 i naturen er omtrent den samme i dag som for mange millioner av år siden når halveringstiden er så kort som 5730 år? a: N-14 + n C-14 CO 2 inneholder C-14. Fotosyntese forbruker C-14. C-14 kommer inn i alt levende b: Absorbert Dose = energi deponert pr. masse Energi deponert pr desintegrasjon: -stråling har kort rekkevidde, og antar derfor at all -energi deponeres inne i kroppen. max = 156 kev Energideponert pr. desintegrasjon = middel =156/3 kev = 52 kev Årlig absorbert dose D= 30 Bq/kg 52 kev 1,6 10-19 J/eV 3,1536 10 7 sek pr. år = 7,87 10-6 J/kg 8 10-6 Gy = 8 μgy Både organvektfaktor og strålevektfaktor er lik 1 => Effektiv dose = 8 μsv c: Når vi kjenner aktiviteten A og halveringstiden T 1/2 = ln2 / λ kan kan vi finne antall radioaktive kjerner N ut fra uttrykket ; A = λ N N = A/λ = A T 1/2 / ln2 A = 30 Bq/kg T 1/2 = 5730 år = 1,8070 10 11 sek N = 7,82 10 12 atomer C-14 pr. kg d: Ettersom mannen har ligget litt under en halveringstid burde en forvente at aktiviteten nesten er halvert i forhold til aktiviteten i levende materiale, dvs noe mer enn 30/2=15 Bq. N = N 0 e -λt A= A 0 e -λt = 30 e -ln2/ T t = 30 e -ln2/5730 5000 = 16,4 Bq e: C-14 dannes kontinerlig i atmosfæren ved at nøytroner bombarderer atomært nitrogen.

FASIT OPPGAVE 17a,b, (Ukeoppgave 8): a, lavoppl.) Protonene 1 og 2 er ekvivalente (to-tallig symmetri). Det samme gjelder proton 3 og 4. Lav-oppløsnings-proton NMR spekteret vil bestå av:3 linjer med relative intensiteter 2:2:3 (for 3,4 protonene (2), 1,2 protonene (2) og methylgruppen (3), respektivt) (kjemisk skift-skala: TMS=0 til høyre, øker mot venstre). a, høyoppl) Høy-oppløselighets-spekteret vil vise spinn-spinnkopling mellom 1,2 protonene og 3,4 protonene, OG mellom 1,2 protonene og methylprotonene. * Methyllinjen splittes i en 1:2:1 triplett, (vekselvirkning med 2 ekv. protoner 1,2) *3,4-proton linjen i en 1:2:1 triplett (vekselvirkning med 2 ekv. protoner1,2) *1, 2 linjen splittes i en 1:3:3:1 kvartett (v.v. med 3 ekv protoner (methyl)) og hver av disse linjene igjen splittes i en 1:2:1 triplett (v.v. med 2 ekv. protoner, 3,4). Total intensitetsfordeling er: 8:16:8 1:2:1 3:6:3 3:6:3 1:2:1 12:24:12 b) Lavoppløst proton-nmr vil bestå av 3 linjer med relative intensiteter 1:1:3 Høyoppløst proton-nmr. Methyl-gruppa v.v. nå bare med ett ekv proton. Da vil triplettene (fra ovenfor) byttes med dubletter. Vi får en intensitetsfordeling (fra lav til høy delta) som 8:8 1:1 3:3 3:3 1:1 24:24 (Ettersom D har kjernespinn 1 vil protonene som v.v. med D i teorien kunne splittes opp i smale tripletter. Dette er nevnt, men det forventes ikke at studentene skal kunne det.)