Veiledning til studietilsynsforskriften

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften Med retningslinjer for utforming av søknader om akkreditering av studier i første syklus For studietilbud fra 30 studiepoengs omfang til og med bachelorgradsstudier og yrkesutdanninger av fire års normert studietid September 2013

Tittel: Veiledning til studietilsynsforskriften Med retningslinjer for utforming av søknader om akkreditering av studier i første syklus Gyldig fra: 01.09.2013 www.nokut.no

Innholdsfortegnelse Del 1: Akkreditering... 3 Del 2: Praktisk informasjon om søknaden... 5 En fullstendig søknad består av:... 5 Huskeliste... 6 Del 3: Kriterier for akkreditering... 7 Generelt om studiet... 7 Grunnleggende forutsetninger for akkreditering... 9 Plan for studiet... 16 Fagmiljø tilknyttet studiet... 24 Del 4: Maler og vedlegg... 28 Mal for CV... 28 Maler for tabeller... 29 Tabell 1: Studenter og tilsatte... 29 Tabell 2: Forventet antall studenter ved studiet... 30 Tabell 3: Fagmiljøets planlagte faglige bidrag i studiet... 31 Huskeliste for vedlegg... 33 Del 5: Søknadsprosessen... 34 Detaljert oversikt over saksgangen... 34 NOKUTs vedtak... 35 Tilsagn om vedtak om akkreditering... 37 Klage på vedtak... 38 Etter akkreditering... 38 Ressurser... 39 1

Veiledningstilbudet vårt består av: denne veiledningen søkerkurs informasjon på nettsidene våre NOKUT tilbyr søkerkurs til alle som har planer om å søke akkreditering av et studium. Vi arrangerer kursene hver høst og vår, og anbefaler alle nye søkere om å delta. Informasjon om søkerkurs og påmelding finner dere på www.nokut.no. Vi forutsetter at dere har satt dere inn i informasjonen på nettsidene våre før dere kommer på søkerkurs. Vi ønsker at mest mulig av veiledningen skal foregå på søkerkurs for å sikre likebehandling. Mange spørsmål som søkere har, blir besvart på søkerkursene. Vi gjør oppmerksom på at vi ikke forhåndsgodkjenner søknader. 2

Del 1: Akkreditering Hva betyr akkreditering av et studium? Akkreditering er en forutsetning for å tilby et studium som høyere utdanning. Akkrediteringen skal være basert på en faglig vurdering av om studietilbudet fyller et sett av kriterier, som er fastsatt av NOKUT gjennom studietilsynsforskriften 1. I tillegg finnes andre krav som må være oppfylt for at akkreditering kan gis, for eksempel i forskrift eller rammeplan (les mer i del 3). Kriteriene i studietilsynsforskriften sier hva studiet må inneholde for å ha tilfredsstillende kvalitet. Dette betyr at alle kriteriene som NOKUT har fastsatt gjennom studietilsynsforskriften, skal være oppfylt før studiet blir akkreditert. Hva regnes som første syklus? Med første syklus menes studier på lavere grad: o Bachelorgradsstudier på 180/240 studiepoeng 2 o Høgskolekandidatstudier på 120 studiepoeng o Kortere studier som ikke fører til en grad o NOKUT akkrediterer kun studier på 30 studiepoeng eller mer. Påbygningsstudier til bachelorgrad eller høyskolekandidat Studier som sammen med tidligere akkrediterte studier danner en grad o Videreutdanning 3 Hvem skal forholde seg til NOKUTs veiledning for akkreditering av studier i første syklus? Alle uten institusjonsakkreditering må søke NOKUT om akkreditering av studier i første syklus. Denne veiledningen henvender seg hovedsakelig til disse søkerne. NOKUTs kriterier for akkreditering gjelder imidlertid for alle som tilbyr høyere utdanning, også institusjoner med egne faglige fullmakter (selvakkrediteringsrett) 4. Vi anbefaler at alle institusjoner som utarbeider nye studier, bruker denne veiledningen aktivt i utformingen av studiene. NOKUT tar ikke imot søknader om akkreditering av studier på mindre 30 studiepoeng. Hvordan søke NOKUT om akkreditering? I del 3 av denne veiledningen gir vi dere en detaljert gjennomgang av kriteriene og hvordan disse skal forstås. Her finnes også en punktliste knyttet til hvert kriterium som sier hva søknaden skal inneholde. 1 Forskrift 28. februar 2013 nr. 237 om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning 2 Gjelder grunnskolelærerutdanning, fagskolelærerutdanning og bachelorgradsstudium i utøvende og skapende musikk. 3 Videreutdanning er studier som gir ny formell kompetanse på universitets- og høgskolenivå (gir studiepoeng), i motsetning til etterutdanning som gir oppdatering av eksisterende kompetanse (gir ikke studiepoeng). 4 Mer informasjon om institusjonskategorier og fullmakter finner dere NOKUTs nettsider. 3

Gjennom søknaden skal dere beskrive og begrunne hvordan studiet oppfyller kriteriene i studietilsynsforskriften. Det er viktig å beskrive og begrunne godt hvordan studiet oppfyller kriteriene. Søknaden skal følge NOKUTs søknadsmal for akkreditering av studier (doc). Lovgrunnlag for studieakkreditering Før dere starter arbeidet med søknaden, må dere har satt dere inn i relevante lover og forskrifter: Lov om universiteter og høyskoler 1. april 2005 Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 1. februar 2010 (Kunnskapsdepartementet) Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) fastsatt 28. februar 2013 av NOKUT Dere finner lenker til loven og forskriftene på NOKUTs nettsider. 4

Del 2: Praktisk informasjon om søknaden Søknaden sendes elektronisk i både pdf- og word-format til postmottak@nokut.no. NOKUT har søknadsfrister to ganger i året for studier i 1.syklus: 1. februar og 1. september. Søknaden må leveres innen midnatt ved søknadsfristens utløp. Dersom søknaden ikke leveres innen fristen, vil den settes i behandling til neste søknadsfrist. Ved endring av søknadsfristen, vil NOKUT varsle minimum seks måneder i forkant av ny søknadsfrist. En fullstendig søknad består av: 1. Følgebrev Det formelle vedtaket for søknaden om akkreditering av studiet skal fremkomme i et følgebrev. Følgebrevet skal være underskrevet av institusjonsledelsen. Institusjonen skal oppgi en kontaktperson for søknaden med telefonnummer og e-postadresse. I følgebrevet er det også mulig å foreslå navn på aktuelle sakkyndige, eventuelt fagmiljøer, som NOKUT kan kontakte for å finne mulige sakkyndige. NOKUT er ikke bundet til å følge forslagene. 2. Hoveddokument Hoveddokumentet skal følge NOKUTs mal for søknadsutforming (doc). Her gjør dere rede for at alle kriteriene i studietilsynsforskriften er oppfylt. Se del 3. 3. Vedlegg, inkludert tabellsamling Se del 4. 5

Huskeliste Bruk NOKUTs mal for søknadsutforming (doc). Gi en redegjørelse knyttet til hvert enkelt kriterium. Alle kriteriene har en hensikt og hvert svar har betydning for helhetsbehandlingen av søknaden. Dersom ett eller flere kriterier ikke er besvart, eller det er mangler ved redegjørelsene, blir søknaden avvist administrativt. I redegjørelsen for hvert enkelt kriterium skal søker beskrive og begrunne hvordan studiet oppfyller kriteriet. Hoveddokumentet og studieplanen skal kunne leses selvstendig uten andre vedlegg. Det betyr at all nødvendig informasjon skal finnes i disse to dokumentene. Vedleggene NOKUT etterspør skal underbygge og dokumentere besvarelsene i hoveddokumentet. Legg ved alle vedlegg som NOKUT ber om i del 3. Søknaden skal inneholde tre tabeller som skal følge malene i del 4. Tabellene skal fylles ut elektronisk. Pass på at dere ikke oppgir informasjon på et sted i søknaden, som er forskjellig fra det dere oppgir et annet sted. 6

Del 3: Kriterier for akkreditering I denne delen gir vi veiledning om NOKUTs kriterier og hvilke krav NOKUT stiller til besvarelsene. I søknaden skal institusjonen under hvert enkelt kriterium beskrive og begrunne hvordan studiet oppfyller kriteriet. Her finnes også en punktliste knyttet til hvert kriterium som sier hva en besvarelse minst skal inneholde. I tillegg må søker beskrive og begrunne alle andre forhold ved studiet som har betydning for oppfyllelsen av kravene i kriteriet. Merk at veiledningen er generell, og at dere som søkere selv har ansvar for å gi alle nødvendige opplysninger. Denne delen har følgende hovedpunkter: - Generelt om studiet - Grunnleggende forutsetninger (studietilsynsforskriftens 7-1) - Plan for studiet (studietilsynsforskriftens 7-2) - Fagmiljø tilknyttet studiet (studietilsynsforskriftens 7-3) Etter hvert hovedpunkt finnes en oversikt over relevante vedlegg som skal følge søknaden. Dersom det er spesielle forhold ved studiet som har betydning for oppfyllelsen av kriteriene, må dere redegjøre for dette, i tillegg til kravene i punktlisten. Generelt om studiet Som en innledning til hoveddokumentet, skal dere gi en overordnet beskrivelse av studiet og dets innplassering i organisasjonen forøvrig. Informasjonen dere gir her, setter studiet inn i en sammenheng og danner en god bakgrunn for å lese resten av søknaden. Informasjonen kan benyttes i NOKUTs rapporter. Redegjørelsen skal inneholde: - Beskrivelse av hvordan institusjonen er organisert og hvor studiet skal forankres (for eksempel ved hvilken avdeling, institutt eller lignende) - Beskrivelse av studiets faglige profil, herunder hvilket fagområde studiet hører til - For studier som er spesialiseringer i eller påbygninger til en grad, beskrivelse av hvilken grad studiet er en del av - Begrunnelse for hvorfor høgskolen søker om akkreditering av dette studiet I tillegg skal søker krysse av i malen for: - Type studium o Bachelorgrad o Høyskolekandidat 7

o Kortere studium på lavere grad som ikke fører til en grad (grunnutdanning 5 ) o Påbygningsstudium til bachelorgrad eller høyskolekandidat o Videreutdanning - Hvorvidt studiet skal tilbys som o campus-/stedbasert studium o samlingsbasert studium o desentralisert studium ved annet studiested, oppgi studiested: o nettstudium o nettstudium med samlinger - Hvorvidt studiet skal tilbys som o heltidsstudium o deltidsstudium Det er mulig å krysse av for flere alternativer. Dersom dere organiserer studiet på ulike måter, må dere må redegjøre for de ulike variantene under hvert kriterium, der det er relevant. Eksempelvis dersom et studium skal tilbys både som et heltidsstudium og et deltidsstudium, eller både som campus-/stedbasert studium og nettstudium. 5 Begrepet grunnutdanning er forklart på side 10 i veiledningen, i tilknytning til opptaksforskriften. 8

Grunnleggende forutsetninger for akkreditering (studietilsynsforskriften 7-1) 1.1 Følgende krav i lov om universiteter og høyskoler skal vurderes for akkreditering: Når et studium er akkreditert, er alle institusjoner pålagt å følge regler gitt i lov og forskrifter. Det er institusjonens ansvar å holde seg oppdatert på alle endringer eller nye regler som gjelder. Ved en søknad om akkreditering av studier skal alle søkere besvare punktene i a-g nedenfor med unntak i punktene e) og g)kravene i universitets- og høyskoleloven: a) Styringsordning b) Reglement c) Klagenemnd d) Læringsmiljøutvalg e) Utdanningsplan Gjelder bare for studier på 60 studiepoeng eller mer f) Vitnemål og Diploma Supplement g) Kvalitetssikringssystem Gjelder bare for institusjoner som ikke har fått kvalitetssikringssystemet for høyere utdanning evaluert av NOKUT Til a) Styringsordning Styringsordning er regulert i universitets- og høyskoleloven kapittel 8 for private institusjoner, og kapitlene 9-12 for statlige institusjoner. Institusjoner som har endret styringsordning siden forrige akkreditering, må tydeliggjøre hvilke endringer som er gjort. For private institusjoner: Styret for høyskolevirksomheten skal være det samme styret som for rettssubjektet. Kravene til styrets sammensetning i universitets- og høyskoleloven må være oppfylt, i tillegg til kravene som fremgår av selskapslovgivningen. Det skal vedlegges firmaattest som ikke er eldre enn tre måneder, se vedleggslisten på side 14. Eksempel: Hvis eieren av utdanningsvirksomheten er organisert som en stiftelse, må styret i stiftelsen også være styre for høyskoleutdanningen. Noen institusjoner tilbyr fagskoleutdanning i tillegg til høyere utdanning. Merk at kravene til styresammensetning etter universitets- og høyskoleloven ikke er de samme som i fagskoleloven. 9

Redegjørelsen skal inneholde: - Beskrivelse av styringsordningen ved institusjonen og hvordan denne oppfyller kravene i loven - Søkere som har gjort endringer i styringsordningen siden forrige akkreditering skal beskrive hvilke endringer som er gjort Til b) Reglement Det kan variere hvilke reglementer som er utarbeidet ved den enkelte institusjon. Alle reglementer som har betydning for styring av institusjonen skal beskrives og legges ved. Det følger av loven at alle institusjoner skal ha en eksamensforskrift. Institusjoner som skal tilby bachelorgradsstudier, skal også legge ved institusjonens krav til faglig bredde og dybde i bachelorgraden, enten i eget bachelorreglement eller som del av annet reglement. Med faglig bredde menes fag og emner som kreves for å oppnå graden bachelor ved institusjonen, og med dybde menes antall studiepoeng fordypning som kreves for å oppnå det samme. Redegjørelsen skal inneholde: - Beskrivelse av alle reglementer som har betydning for styring av institusjonen - Søkere som har gjort endringer i overordnede reglementer siden forrige akkreditering skal også beskrive hvilke endringer som er gjort Til c) Klagenemnd Alle institusjoner skal ha en klagenemd. Klagenemndas sammensetning fremgår av 5-1 i universitets- og høyskoleloven. Med «studenter» i loven menes studenter som har studierett ved institusjonen, og som er oppmeldt til eksamen i høyere utdanning. Klagenemndas leder og dennes vara skal oppfylle domstollovens krav til lagdommere. I praksis betyr dette at de må være norske borgere over 25 år og ha bestått juridisk embetseksamen/master i rettsvitenskap. Institusjoner kan velge å samarbeide med andre institusjoner om en klagenemnd. I så fall vil leder og vara for leder være felles for de samarbeidende institusjonene. Studentene og eventuelt ansatte må tilpasses etter institusjonen klagesaken kommer fra. Ved samarbeid om klagenemd, må avtale legges ved. Redegjørelsen skal inneholde: - Beskrivelse av ordningen for klagenemnd ved institusjonen - Søkere som har gjort endringer i klagenemndas reglement siden forrige akkreditering skal også beskrive hvilke endringer som er gjort 10

Til d) Læringsmiljøutvalg Alle institusjoner i høyere utdanning skal ha et læringsmiljøutvalg (LMU). Kravene til LMU fremgår av universitets- og høyskoleloven 4-3. Redegjørelsen skal inneholde: - Beskrivelse av hvordan kravet til læringsmiljøutvalg er oppfylt ved institusjonen - Søkere som har gjort endringer i ordningen med læringsmiljøutvalg siden forrige akkreditering skal også beskrive hvilke endringer som er gjort Til e) Utdanningsplan For studier av 60 studiepoengs omfang eller mer skal institusjonen og hver student inngå en utdanningsplan. Krav til innhold i utdanningsplanen fremgår av universitets- og høyskoleloven 4-2. Redegjørelsen skal inneholde: - Beskrivelse av hvordan kravet til utdanningsplan er oppfylt - Søkere som har gjort endringer i ordningen med utdanningsplan siden sist akkreditering skal også beskrive hvilke endringer som er gjort Til f) Vitnemål og (Diploma Supplement) Vitnemål og Diploma Supplement (vitnemålstillegg) for studiet skal legges ved søknaden. Hjemmel er universitets- og høyskoleloven 3-11 første ledd. Det er ikke gitt sentrale regler om utforming av vitnemål eller Diploma Supplement. NOKUT anbefaler institusjonene å bruke malene som er utarbeidet av Universitets- og høgskolerådet. Til g) Kvalitetssikringssystem Søkere som ikke har hatt evaluering av system for kvalitetssikring, legger ved en systembeskrivelse. Søkere som har fått systemet evaluert av NOKUT, ser bort fra dette punktet. 11

1.2 Krav i aktuelle forskrifter og rammeplaner skal være fylt. For studier som ikke er omfattet av opptaksforskriften skal det også redegjøres for opptak. Det vil variere hvilke forskrifter som er aktuelle for ulike studier, avhengig av faglig innhold og nivå. Dette er en oversikt over de mest aktuelle forskriftene for studier i første syklus. Dere som søkere har selv et ansvar for å sette dere inn i relevant regelverk, og for å redegjøre for dette i søknaden. Opptaksforskriften En grunnutdanning er en utdanning som ikke krever annen høyere utdanning som grunnlag for opptak. For eksempel er alle bachelorgradsutdanninger grunnutdanninger 6. For alle grunnutdanninger i første syklus, gjelder forskrift om opptak til høyere utdanning (opptaksforskriften) 7. Forskriften gjelder selv om studiet ikke tilbys gjennom Nasjonal opptaksmodell (NOM/Samordna opptak). Det er en rekke bestemmelser som må være oppfylt i opptaksforskriften. Vi ber dere særlig redegjøre for opptakskrav/spesielle opptakskrav, unntak fra generell studiekompetanse, førstegangsvitnemålskvote og rangeringsregler. I tillegg må det redegjøres for tidspunkt for opptak og tidspunkt for studiestart. Enkelte studier tilbys både som grunnutdanning og videreutdanning. En videreutdanning er en utdanning som bygger på en oppnådd grad i høyere utdanning, uten å være en mastergradsutdanning. Studier som tilbys som videreutdanning for noen studenter og grunnutdanning for andre, kan være regulert av ulike regelsett og ha ulike opptakskrav. Dersom dette er tilfelle, må dere redegjøre for begge variantene. Opptak til studier som ikke er underlagt opptaksforskriften Studier som ikke er grunnutdanninger (påbygningsstudier og etter- og videreutdanninger) skal ha opptakskrav som tydeliggjør de faglige forutsetningene for å begynne på studiet. Dere må redegjøre for opptakskravene til studiet, og opptakskravene skal være beskrevet i studieplanen. Rammeplaner Enkelte utdanninger er underlagt rammeplaner gitt i forskrift av Kunnskapsdepartementet. Oversikt over rammeplanstyrte utdanninger finnes på Kunnskapsdepartementets nettsider. Dere må vise hvilke fag/emner i studiet som tilsvarer de enkelte enhetene (fag/emner) i rammeplanen, slik at NOKUT enkelt kan påse at kravene i rammeplanen er oppfylt. Noen rammeplaner har krav om praksis i studiet. Dersom dette er tilfelle, må dere vise hvordan praksis i studiet oppfyller kravene i rammeplanen 8. Andre forskrifter og retningslinjer/direktiver Andre aktuelle forskrifter kan være opprykksforskriften 9 (dersom institusjonens ansatte må kompetansevurderes), gradsforskriften 10 (institusjonen kan ikke tildele beskyttede titler, men det er 6 Se Del 1: Akkreditering om forklaring av hva som regnes som første syklus. 7 Forskrift av 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning 8 Se også 1.4 i denne veiledningen om studier med praksis 9 Forskrift av 9. februar 2006 nr. 129 om ansettelser og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger 12

adgang til å bruke tilleggstitler i studienavnet og på vitnemålet) og EUs og andre internasjonale direktiver (for eksempel for arkitekt og maritim utdanning). Sertifisering Det kan være krav om sertifisering av studentene. I så fall må dere angi hvilke sertifikater som er nødvendige for å oppnå ønsket kompetanse, og hvilken myndighet som er sertifiseringsmyndighet. Redegjørelsen skal inneholde: - Beskrivelse og begrunnelse av opptakskravene til studiet - Angivelse av tidspunkt for opptak til studiet og studiestart, med begrunnelse - Beskrivelse av og begrunnelse for rangeringsregler - Beskrivelse og begrunnelse for hvordan andre relevante forskrifter er oppfylt - Hvis utdanningen er rammeplanstyrt, må det beskrives og begrunnes hvordan rammeplanen er oppfylt i studiet - Hvis relevant, beskrivelse og begrunnelse for hvordan sertifisering skal oppnås og hvem som er sertifiseringsmyndighet For studier som er underlagt opptaksforskriften (det vil si grunnutdanninger) må redegjørelsen i tillegg inneholde: - Beskrivelse av hvordan studiet oppfyller kravene til førstegangsvitnemålskvote, og eventuelle andre relevante kvoter - Vurdering av om det er nødvendig å søke Kunnskapsdepartementet om unntak fra opptaksforskriften, med begrunnelse 1.3 Rekrutteringen av studenter til studiet skal være stor nok til at institusjonen kan etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og et stabilt studium. Kriteriet består av tre deler som alle må være beskrevet og begrunnet i søknaden; rekruttering, læringsmiljø og et stabilt studium. Kravet skal være oppfylt både i oppstartsfasen og når studiet er i gang. For studier som tilbys på nett, samlingsbasert og/eller på deltid, er det viktig at dere har spesielle tiltak for å ivareta læringsmiljøet og kontakten mellom studentene og de som underviser. 10 Forskrift av 16. desember 2005 nr. 1574 om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler 13

Redegjørelsen skal minst inneholde: - Beskrivelse av og begrunnelse for hvilket studenttall som vil gi et tilfredsstillende læringsmiljø for det aktuelle studiet - Beskrivelse av studentrekrutteringen, og begrunnelse for hvordan denne vil sikre det ønskede studenttallet - Angivelse av forventet frafall av studenter i løpet av studiet, og beskrivelse og begrunnelse for hvordan studiet likevel forblir stabilt - Beskrivelse og begrunnelse for andre forhold som kan ha betydning for å etablere og opprettholde et stabilt studium For studier som tilbys på nett, samlingsbasert og/eller på deltid må redegjørelsen også inneholde: - Beskrivelse av og begrunnelse for hvilke tiltak institusjonen iverksetter for å sikre et tilfredsstillende læringsmiljø for disse studentene 1.4 For studier med praksis skal det foreligge tilfredsstillende avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene. Med praksis menes deler av studiet som foregår utenfor institusjonen (ekstern praksis). Praksis kan også inkludere feltarbeid, hospitering og lignende. Studentutveksling, studieturer eller studieopphold der institusjonens egne ansatte står for det faglige og administrative opplegget, skal ikke beskrives under dette punktet, men i punkt 2.8 Dersom dere skal ha praksis i studiet, må dere legge ved praksisavtaler. En praksisavtale må inneholde bestemmelser om eksterne praksisveilederes kompetanse og kapasitet, regulere tiltak for oppfølging av studentene, samt vise institusjonens ansvar og retningslinjer for kvalitetssikring. Vi anbefaler at dere legger ved et utvalg av inngåtte praksisavtaler for å synliggjøre at praksis er gjennomførbart. Merk at det for enkelte studier kan finnes nasjonale maler for praksisavtaler, for eksempel for grunnskolelærerutdanningene. Innenfor noen fagfelt er det vanlig at det inngås rammeavtaler med kommuner om praksis. Slike rammeavtaler må være signerte og legges ved søknaden. I tillegg må dere da legge ved minst ett eksempel på en signert avtale med en praksisinstitusjon. Innholdet og formen på praksis vil variere veldig mellom fagfelt. Hvis studentene skal oppholde seg utenfor institusjonen som er vitnemålsutsteder, er det viktig at det foreligger tilstrekkelig kvalitetssikring av praksisen. Det er den vitnemålsutstedende institusjon som er ansvarlig for dette. Institusjonen som utsteder vitnemål er også ansvarlig i de tilfellene der studenten ikke skal få veiledning eller følges opp eksternt. Det skal for eksempel ved feltarbeid eller hospitering også foreligge avtaler som regulerer de forholdene som er viktig for at studenten skal kunne gjennomføre sitt arbeid. Det kan være studentens tillatelse til å oppholde seg i bedriften/på institusjonen, tilgang til materiale, informanter m.m. 14

For studier som tilbys på nett, samlingsbasert og/eller på deltid, må dere også vise hvordan dere spesielt tilrettelegger praksis for disse studentene, for eksempel om studentene kan gjennomføre praksis i sitt nærområde eller om de må påregne reising. Redegjørelsen skal minst inneholde: - Beskrivelse av hvordan institusjonen legger til rette for og gjennomfører praksis - Begrunnelse for hvorfor praksis er hensiktsmessig for studiet For studier som tilbys på nett, samlingsbasert og/eller på deltid må redegjørelsen også inneholde: - Beskrivelse av hvordan institusjonen legger til rette for og gjennomfører praksis for disse studentene, inkludert tilgang til ekstern og intern praksisveiledning Vedlegg til Grunnleggende forutsetninger for akkreditering Marker med «Ikke relevant» dersom et vedlegg ikke er aktuelt for studiet Vedlegg nr. Firmaattest fra Brønnøysundregisteret (private institusjoner) Styringsordning Styrevedtekter Eksamensreglement og, eller inkludert, institusjonens bachelorgradsreglement Andre relevante reglementer Reglement for klagenemnd + ev. avtale om samarbeid om klagenemnd Bestemmelse læringsmiljøutvalg Mal for utdanningsplan Vitnemål og Diploma Supplement Systembeskrivelse av kvalitetssikringssystem Praksisavtaler 15

Plan for studiet (studietilsynsforskriften 7-2) 2.1 Studiet skal ha et dekkende navn. Studiet skal ha et navn som er dekkende for studiets profil, og som viser studiets nivå. Det må også være sammenheng mellom studiets navn og læringsutbyttet for studiet. Navnet skal kommunisere med studenter, arbeidsgivere og samfunnet for øvrig. Studiet skal også ha et engelsk navn som samsvarer med det norske. Redegjørelsen skal minst inneholde: - Det norske navnet på studiet - Det engelske navnet på studiet - Beskrivelse og begrunnelse for valg av studiets navn og sammenhengen mellom studiets innhold og navn på studiet - Begrunnelse for hvordan studiets navn er dekkende for studiets profil og nivå - Begrunnelse for hvordan studiets navn kommuniserer med studenter, arbeidsgivere og samfunnet for øvrig Eksempel: I en søknad redegjør søkeren for at navnet på studiet skal være bachelorgradsstudium i administrasjon og ledelse. Den sakkyndige komiteen kommenterer at studiet ikke inneholder nok ledelsesfaglige emner til at navnet er dekkende. Komiteen mener at søkeren enten må endre navnet på studiet til bachelorgradstudium i administrasjon, eller gi ledelsesfaglige emner en større plass i studiet. 2.2 Studiet skal beskrives gjennom krav til læringsutbytte jamfør Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Det formuleres ett totalt læringsutbytte for hvert studium. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) inneholder generelle læringsutbyttebeskrivelser. Alle studier skal ha fagspesifikke læringsutbyttebeskrivelser med utgangspunkt i NKR, utarbeidet ved institusjonen. Studiet skal ha én total læringsutbyttebeskrivelse, delt i kategoriene «kunnskap», «ferdigheter» og «generell kompetanse» som i NKR. At studiet skal ha én total læringsutbyttebeskrivelse innebærer at eventuelle spesialiseringer eller studieretninger må gi det samme læringsutbyttet. Dersom dette ikke er mulig, må det søkes om separate akkrediteringer. Utdanninger som sikter seg inn mot spesifikke yrkesfunksjoner (medisin, odontologi, jus, sykepleier- og lærerutdanning m.fl.), må 16

forholde seg konkret til de profesjonskravene som er nedfelt i samfunnets bestemmelser for utøving av de aktuelle yrkene. For studier i første syklus skal beskrivelsen være på nivå 6 i NKR. At enkeltelementer eller deskriptorer ligger på et høyere eller lavere nivå behøver ikke bety at kvalifikasjonen skal ligge på et høyere eller lavere nivå. Det er det samlede læringsutbyttet som avgjør hvilket nivå kvalifikasjonen plasseres på (i europeisk sammenheng kalt «best fit»). Dersom noen av de generelle beskrivelsene ikke er relevante, må dere begrunne dette. Læringsutbyttebeskrivelser som ikke er utformet i kategoriene «kunnskap», «ferdigheter» og «generell kompetanse» som i NKR, vil bli avvist administrativt. Det samme gjelder tilnærmede kopier av NKR. For studier som er påbygning til eller spesialisering i en grad gjelder i tillegg følgende: Dersom studiet som søkes akkreditert er en påbygning til, eller spesialisering i en grad, må dere formulere læringsutbytte for den delen dere søker akkreditering for. Dere må også legge ved det totale læringsutbyttet for hele graden, samt beskrive og begrunne hvordan læringsutbyttet for graden oppnås gjennom påbygningen/spesialiseringen. For kortere studier som ikke fører frem til grad, for eksempel videreutdanninger og årsstudier gjelder i tillegg følgende: For kortere studier som ikke fører til en grad, for eksempel videreutdanninger og årsstudier, skal dere velge hensiktsmessige enkeltpunkter fra NKR. Læringsutbyttet må ses i sammenheng med omfang, egenart og eventuell rammeplan for studiet. Læringsutbyttet skal være innenfor alle de tre kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, men enkeltkategori(er) kan vektlegges. Dere må begrunne de valgene som er tatt, og angi hvor studiet er tenkt plassert i forhold til progresjon og en mulig full kvalifikasjon (grad). Les mer om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Redegjørelsen skal minst inneholde: - Beskrivelse av det faglige læringsutbyttet for studiet, formulert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse - Hvis studiet er påbygning eller spesialisering som fører frem til en grad, må læringsutbyttet for både spesialiseringen det søkes akkreditering for og studiet som helhet komme frem - Begrunnelse for de valgene som er tatt i arbeidet med læringsutbyttebeskrivelsene 17

2.3 Studiets innhold og oppbygning skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet oppnås. Oppbygningen skal vise alle studiets deler og progresjon fra semester til semester. I tillegg til den skriftlige beskrivelsen og begrunnelsen for hvordan kriteriet er oppfylt, anbefaler vi at dere utarbeider en tabell som viser sammenhengen mellom det overordnede læringsutbyttet for studiet og emnene i studiet. Dere må beskrive innholdet i emnene, og begrunne hvordan innholdet gir grunnlag for at studentene oppnår læringsutbyttet. Det skal utarbeides læringsutbyttebeskrivelser på emnenivå, både for kortere studier og studier som fører frem til en grad (høgskolekandidat eller bachelorgrad). Læringsutbyttet for hvert emne skal fremgå av studieplanen. Ikke alle læringsutbyttebeskrivelsene på emnenivå må inneha alle de tre kategoriene fra NKR. Noen emner kan for eksempel gi bare kunnskap, mens andre gir ferdigheter og generell kompetanse. Husk at det totale læringsutbyttet for studiet skal oppnås gjennom emnene, slik at dere må se de ulike emnene i sammenheng. Dere må også vise studentenes totale arbeidsomfang i studiet, samt fordele timene på kategoriene tilrettelagt undervisning, selvstudium og eksamensforberedelser. Arbeidsomfang for studiet skal være mellom 1500 og 1800 arbeidstimer 11 per studieår. Et studieår er ti måneder. For studier som tilbys både stedbasert og nettbasert, skal det redegjøres for innhold, oppbygning og arbeidsomfang for alle variantene. Redegjørelsen skal minst inneholde: - Hvilke emner studiet består av per semester, samt antall studiepoeng per emne, gjerne illustrert i en tabell - Hvilke emner som er obligatoriske og hvilke som er valgfrie - Begrunnelse for hvorfor disse emnene er valgt, og hvordan de er med på å gi både bredde og fordypning i studiet - Begrunnelse for hvordan studiets innhold og oppbygning gir grunnlag for at studentene oppnår læringsutbyttet, gjerne illustrert med en tabell - Begrunnelse for sammenhengen mellom læringsutbyttebeskrivelsene på emnenivå sett i forhold til det totale læringsutbyttet for studiet - Beskrivelse av studentenes arbeidsomfang i studiet per semester totalt, samt fordelt på kategoriene tilrettelagt undervisning, selvstudium og eksamensforberedelser, gjerne illustrert i en tabell - Alle emnebeskrivelser skal fremgå av studieplanen 11 I tråd med ECTS. 18

Eksempel: En søker beskriver at studentene skal oppnå ferdigheter innen intervjuteknikk. De sakkyndige vurderer at det ikke finnes emner i studiet som gir studentene mulighet til å utvikle denne ferdigheten i praksis. De sakkyndige mener derfor at studiets innhold og oppbygging ikke er egnet til at studentene oppnår læringsutbyttet. 2.4 Arbeids- og undervisningsformer skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet for studiet oppnås. Studiets arbeids- og undervisningsformer omfatter alt fra forelesninger og selvstudium til praksis. Arbeids- og undervisningsformene skal være lagt opp slik at studentene oppnår læringsutbyttet. Dere må beskrive de ulike arbeids- og undervisningsformene og begrunne hvordan de bidrar til at læringsutbyttet oppnås. For studier som tilbys både stedbasert og nettbasert, skal det redegjøres for alle variantene. Redegjørelsen skal minst inneholde: - Oversikt over alle arbeids- og undervisningsformer som skal benyttes - Begrunnelse for hvorfor hver enkelt av arbeids- og undervisningsformene er valgt, og for hvordan disse formene gir grunnlag for at studentene oppnår læringsutbyttet. For studier som tilbys på nett, må redegjørelsen også inneholde: - Beskrivelse av hvor mange timer som er avsatt til veiledning og oppfølging av nettstudentene, og begrunnelse for at dette er et hensiktsmessig antall timer 2.5 Eksamensordninger og andre vurderingsformer skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet for studiet oppnås. Studiets eksamensordninger og andre vurderingsformer omfatter alle former for vurdering i studiet, slik som skriftlig eksamen, praktiske oppgaver, presentasjoner, mappeinnleveringer og så videre. Vurderingsformene skal være egnet til å vurdere om studentene har oppnådd læringsutbyttet. For studier som tilbys både stedbasert og nettbasert, skal det redegjøres for alle variantene. Eksempel: Et studium har muntlig formidling som del av læringsutbyttet. Studiets eneste vurderingsform er skriftlige essays. Den sakkyndige komiteen underkjenner søkerens redegjørelse siden vurderingsformen ikke er egnet til å sikre at læringsutbyttet blir oppnådd. 19

Redegjørelsen skal minst inneholde: - En oversikt over alle vurderingsformene som skal benyttes - Begrunnelse for hvorfor hver enkelt av vurderingsformene er valgt, og hvordan disse formene egner seg for å vurdere om studentene har oppnådd læringsutbyttet 2.6 Studiet skal ha en tydelig faglig relevans for arbeidsliv og/eller videre studier. Studiet skal være faglig relevant for arbeidslivet, for videre studier, eller for både arbeidsliv og videre studier. Dere må vise hvordan studentenes læringsutbytte er relevant for arbeidsliv, videre studier eller begge. Når det gjelder relevans for arbeidsliv, kan uttalelser fra Råd for samarbeid med arbeidslivet, aktuelle avtakerbedrifter, kandidatundersøkelser eller lignende, brukes i redegjørelsen for å understøtte at studiet er relevant for arbeidslivet. Når det gjelder relevans for videre studier, er det viktig å vise at dere har undersøkt hvorvidt studenter med bakgrunn fra studiet det søkes akkreditering for, faktisk vil ha en fagbakgrunn som gir grunnlag for opptak til videre studier. Eksempel: Et bachelorstudium i et fagfelt fra en høgskole gir ikke nødvendigvis direkte opptak til et masterstudium i et liknende fagfelt ved et universitet med begrunnelse i at studenten ikke har det nødvendige teoretiske grunnlaget. Studentene må derfor ta noen ekstra emner på universitetet før de kan få opptak. Det vil derimot være mulig at studenten får opptak til et masterstudium ved en annen institusjon som har en annen faglig profil. Redegjørelsen skal minst inneholde: - Beskrivelse av om studiet er faglig relevant for arbeidsliv, videre studier eller begge - Konkrete eksempler på mulige yrker og/eller videre studier - Begrunnelse for hvordan studiet er faglig relevant for arbeidsliv og/eller videre studier 2.7 Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, som er tilpasset studiets nivå, omfang og egenart. Intensjonen med dette kriteriet er å tydeliggjøre universitets- og høyskolelovens krav om at høyere utdanning skal være FoU-basert. Kriteriet dreier seg om hvordan forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid skal brukes i studiet, og hvordan dette er tilpasset studiets nivå, omfang og egenart. Her må det beskrives hvordan studentene vil møte forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid som del av studiet. 20

Redegjørelser som kun beskriver forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, og ikke hvordan dette er koplet til studiet, vil bli avvist administrativt. Hva som er en «tilfredsstillende kopling», er en sakkyndig vurdering. Dere kan hente inspirasjon i tilgjengelig litteratur på området, se for eksempel Utdanning + FoU = sant fra Universitets- og høgskolerådet. Redegjørelsen skal minst inneholde: - Beskrivelse av hvordan studentene vil møte forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid i selve studiet - Begrunnelse for at studiet har en tilfredsstillende kopling til forskning, faglig utviklingsarbeid og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid tilpasset studiets nivå, omfang og egenart 2.8 Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering, som skal være tilpasset studiets nivå, omfang og egenart. Ordninger for studentutveksling innebærer et tilbud for de studentene som ønsker å ta deler av studiet i utlandet. Ordninger for internasjonalisering kan omfatte en rekke ulike aktiviteter, slik som internasjonale gjesteforelesere, utenlandske studenter på utveksling eller studenters deltakelse på workshops i utlandet (listen er ikke uttømmende). For kortere studier med et omfang under 60 studiepoeng, skal det finnes ordninger for internasjonalisering, men NOKUT krever ikke utvekslingsavtaler. For studier fra og med 60 studiepoengs omfang, skal det finnes ordninger for både studentutveksling og internasjonalisering. Når det gjelder studentutveksling, krever vi juridisk bindende avtaler som søker er kontraktspart i. Det vil si avtaler som er inngått og signert, herunder avtaler med forbehold om akkreditering. I tillegg til juridisk bindende avtaler, kan vi se på intensjonsavtaler om utveksling. Ordningene for studentutveksling og internasjonalisering skal være relevante for studiets nivå, omfang og egenart. Dere må angi på hvilket tidspunkt i studiet utveksling er mulig. Vi setter ingen absolutte krav til lengden på studentutvekslingen, men dere må begrunne hvorfor den angitte lengden er valgt. For mer informasjon om studentutveksling og internasjonalisering, kan Senter for internasjonalisering av utdanning (www.siu.no) være en nyttig ressurs. 21

Redegjørelsen skal minst inneholde: - Beskrivelse av ordninger for internasjonalisering - Beskrivelse av ordninger for studentutveksling (ikke et krav for studier under 60 studiepoeng) - Beskrivelse av hvilket tidspunkt i studiet utveksling er mulig. - Begrunnelse for at ordningene er relevante for nivå, omfang og egenart, herunder at studentene som utveksler fortsatt oppnår det totale læringsutbyttet for studiet 2.9 Studiet skal ha lokaler, bibliotektjenester, administrative og tekniske tjenester, IKT-ressurser og arbeidsforhold for studentene, som er tilpasset studiet. Infrastruktur, støttefunksjoner og annet relevant utstyr skal gjøre det mulig for studentene å oppnå læringsutbyttet. Dette innebærer også at infrastrukturen må være dimensjonert til antall studenter. For institusjoner med akkrediterte studier er det viktig at det sannsynliggjøres at infrastrukturen vil være god nok også med den utvidelse av antall studenter det nye studiet vil innebære. Det er viktig at infrastrukturen beskrives så detaljert at det er mulig for de sakkyndige å vurdere om studentene vil kunne oppnå læringsutbyttet. Eksempelvis vil studenter innen eksperimentelle fag trenge tilgang til gode laboratorier, og dere må beskrive hva slags utstyr som finnes. For andre studier, som for eksempel krever medieutstyr, må dette beskrives. Dersom institusjonen leier lokaler eller tjenester av andre, må dette dokumenteres i juridisk bindende avtaler. Det vil si avtaler som er inngått og signert, herunder avtaler med forbehold om akkreditering. Dere skal også gjøre rede for opplæring av studenter i bibliotektjenester og IKTressurser; bruk av læringsplattform og verktøy, søk i kunnskapsbaser på nett og lignende. Dersom studiet tilbys på nett (enten alene eller i kombinasjon med stedbasert studium), skal det gjøres rede for spesielle funksjoner som serverkapasitet, nettkapasitet, valgt læringsplattform, programvare, verktøy og utstyr. Videre må rutiner og organisering av teknisk støtte til studenter og lærere, samt nett-/faglæreres rutiner for oppfølging av studentene beskrives. Responstid vil for eksempel være sentralt. For studier som tilbys på nett (enten alene eller i kombinasjon med stedbasert studium) må søker ha utarbeidet en plattform som studentene og lærerne skal bruke. Dersom søknaden går videre til sakkyndig vurdering, vil NOKUT be om tilgang til plattformen. Hvis plattform ikke er utarbeidet, må dere legge ved en beskrivelse og plan for utarbeiding som de sakkyndige kan vurdere. Dette kan gi grunnlag for tilsagn om vedtak om akkreditering. For kvalitetsindikatorer i bibliotekstjenester, se Universitets- og høgskolerådet: http://www.uhr.no/documents/til_nokut.pdf Se også Universitets- og høgskolerådets biblioteksutvalg: http://www.uhr.no/rad_og_utvalg/utvalg/bibliotekutvalget/oppgaver Bør også vises til UHRs bibliotekutvalg. http://www.uhr.no/rad_og_utvalg/utvalg/bibliotekutvalget/oppgaver 22

Redegjørelsen skal minst inneholde: - Beskrivelse av hva slags infrastruktur, støttefunksjoner og annet utstyr som er nødvendig for at studentene skal kunne oppnå læringsutbyttet. - Begrunnelse for at nødvendig infrastruktur, støttefunksjoner og annet utstyr er tilgjengelig for studentene - Begrunnelse for at nødvendig infrastruktur, støttefunksjoner og annet utstyr er dimensjonert i forhold til antall studenter For studier som tilbys på nett (enten alene eller i kombinasjon med stedbasert studium) må redegjørelsen også inneholde: - Beskrivelse av spesielle funksjoner som serverkapasitet, nettkapasitet, valgt læringsplattform, programvare, verktøy og utstyr. - Beskrivelse av rutiner og organisering av teknisk støtte til studenter og lærere, samt nett- /faglæreres rutiner for oppfølging av studentene - Beskrivelse av opplæringen av nettstudentene - Beskrivelse av plattformen, eventuelt plan for denne Vedlegg til Plan for studiet: Marker med «Ikke relevant» dersom et vedlegg ikke er aktuelt for studiet Studieplan Avtaler om internasjonalisering Avtaler om studentutveksling (ikke obligatorisk for studier av under 60 studiepoengs omfang) Leieavtaler dersom institusjonen leier lokaler eller tjenester av andre Vedlegg nr. For nettstudier (kun nettstudium eller i kombinasjon med stedbasert studium) kommer i tillegg: Studieplan for nettstudiet Prosedyre for opplæring i nettstudier for studenter og lærere Dokumentasjon av læringsprogram for nettstudentene Dokumentasjon av nett-/faglærernes rutiner for oppfølging av nettstudenter (som responstid osv.) 23

Fagmiljø tilknyttet studiet (studietilsynsforskriften 7-3) 3.1 Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det faglige og kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres. Søkeren må beskrive kompetanseprofilen til fagmiljøet som er nødvendig for studiet, og hvordan fagmiljøet ved institusjonen som skal bidra inn i studiet, oppfyller denne profilen. Med fagmiljø menes de personene som gir regelmessig og direkte bidrag til utvikling, organisering og gjennomføring av studiet. Innsats av mindre omfang enn 0,1 årsverk skal oppgis, men inngår ikke i vurdering av stabilitet og kapasitet, kun i vurdering av fagmiljøets kompetanse. Størrelsen på fagmiljøet må være tilpasset antall studenter, og den undervisning og veiledning som inngår i studiet. Fagmiljøet skal ha tilstrekkelig undervisnings- og veiledningskompetanse. Størrelse og kompetanse må også være tilpasset behov for forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Fagmiljøet skal samlet ha den kompetansen som studiet krever. For studier i første syklus skal eventuelle stipendiaters tidsbruk til undervisning og veiledning av studenter i årsverk, regnes med i fagmiljøets størrelse. Stipendiatenes forskningsbidrag skal ikke regnes med i fagmiljøets størrelse. Tekniske og administrative ansattes oppgaver av faglig karakter direkte knyttet til studiet, spesifiseres i kommentarfeltet, men regnes ikke med i fagmiljøet. For nettstudium skal det også spesielt gjøres rede for fagmiljøets digitale kompetanse, det vil si kompetanse og erfaring med nettpedagogikk og bruk av verktøy for gjennomføring av nettstudium. For de faglærerne som ikke har denne kompetansen skal det gjennomføres egne innføringskurs. Redegjørelsen skal minst inneholde: - Kompetanseprofilen til fagmiljøet som er nødvendig for studiet - Angivelse av fagmiljøets størrelse i årsverk, og antall faglige tilsatte per student - Begrunnelse for hvordan fagmiljøets størrelse er tilpasset antallet studenter, og den undervisning og veiledning som inngår i studiet - Beskrivelse av fagmiljøets samlede kompetanse (både formell kompetanse og fagfelt) - Begrunnelse for hvordan fagmiljøets samlede kompetanse er tilpasset studiet - Beskrivelse av hvordan fagmiljøets kompetanse skal brukes i undervisning og veiledning - Begrunnelse for hvordan fagmiljøets sammensetning er hensiktsmessig for studiet - Beskrivelse av fagmiljøets evne til å ivareta den forskning og det faglige og kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres 24

- Begrunnelse for hvordan fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse er tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det faglige og/eller kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres - Hvis nettstudium, gjør rede for fagmiljøets digitale kompetanse og for hvordan innføringskurs skal gjennomføres 3.2 Fagmiljøet skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk relevante for studiet. Med «relevante samarbeid og nettverk» menes samarbeid og nettverk som gir fagmiljøet erfaringer som kan brukes i studiet og bidra til økt utdanningskvalitet. Fagmiljøet skal delta både nasjonalt og internasjonalt. Aktiv deltakelse i samarbeid og nettverk skal dokumenteres, for eksempel med skriftlig bekreftelse fra samarbeidende fagmiljø. Redegjørelsen skal minst inneholde: - Beskrivelse av hvilke nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk fagmiljøet deltar aktivt i - Begrunnelse for hvordan fagmiljøet deltar aktivt i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk - Begrunnelse for hvorfor disse samarbeidene og nettverkene er relevante for studiet 3.3 Minst 50 prosent av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være personer med minst førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studiet. For første syklus gjelder også: Minst 20 prosent av det samlede fagmiljøet må være ansatte med førstestillingskompetanse. Med hovedstilling menes at institusjonen er hovedarbeidsgiver for den ansatte. Ansatte som har enkeltpersonforetak ved siden av stillingen ved institusjonen, må ha institusjonen som hovedarbeidsgiver for å regnes som ansatt i hovedstilling. Søker må ta utgangspunkt i årstimer arbeidet ved institusjonen utgjør, sammenliknet med årstimer i enkeltpersonforetaket. Med førstestillingskompetanse menes stillingskategoriene førstelektor, førsteamanuensis, post.doc., dosent og professor. Nærmere krav til de enkelte stillingskategoriene finnes i opprykksforskriften 12. Det er viktig at tallene dere oppgir i dette kriteriet stemmer overens med tallene i tabell 3, Fagmiljøets planlagte faglige bidrag til studiet. 12 Forskrift av 9. februar 2006 nr. 129 om ansettelser og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger 25

For institusjoner uten akkrediterte studier gjelder følgende: De sakkyndige oppnevnt av NOKUT som foretar den faglige vurderingen av innholdet i studiet, vil ikke foreta en kompetansevurdering av fagmiljøet tilknyttet studiet. Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger forutsetter at ansettelse og opprykk skjer ved et universitet eller en høyskole. For personer i fagmiljøet som ikke har fått sin kompetanse vurdert ved en slik institusjon, må søkerinstitusjonen følge prosedyrebestemmelsene for opprykk. Siden søkerinstitusjonene ikke er en institusjon underlagt lov om universiteter og høyskoler, må alle de sakkyndige som brukes i disse kompetansevurderingene være eksterne. De sakkyndiges innstillinger må vedlegges søknaden om akkreditering av studiet. De sakkyndige oppnevnt av NOKUT for vurdering av søknad om akkreditering tar som vanlig stilling til om kompetansen er tilstrekkelig og relevant i forhold til det studiet som det søkes akkreditering for. Redegjørelsen skal minst inneholde: - Beskrivelse av hvor stor andel (i prosent) av årsverkene knyttet til studiet som utgjøres av ansatte i hovedstilling ved institusjonen. Det må redegjøres særskilt for hvordan ansatte med stillingsandel under 50 % oppfyller kravet til hovedstilling ved institusjonen. - Beskrivelse av hvor stor andel (i prosent) av årsverkene knyttet til studiet som utgjøres av ansatte med førstestillingskompetanse. - En angivelse av hvilke deler av studiet som er de sentrale, og begrunnelse for hvorfor - En redegjørelse for at det er personer med minst førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studiet - For institusjoner uten tidligere akkrediterte studier må kompetansevurderingen av fagmiljøet vedlegges Se også Universitet- og høyskolerådets ressursside om opprykksordninger: http://www.uhr.no/ressurser/veiledninger/opprykksordninger 3.4 Fagmiljøet skal drive aktiv forsking, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid. For første syklus gjelder også: Fagmiljøet skal ha dokumenterte resultater på et nivå som er tilfredsstillende for studiets innhold og nivå. For første syklus kreves dokumenterte resultater på et nivå som er tilfredsstillende for studiets innhold og nivå. Resultater vurderes for de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist. Publiseringsomfang, h-indeks, siteringsindeks, andel publikasjoner på nivå 2, priser, patenter, internasjonale bransjeakkrediteringer, Forskningsrådets fagevalueringer, publiserte utstillingskataloger eller andre indikasjoner på kvalitet som er anerkjente i fagfeltet, kan være måter å dokumentere resultater på. Det er institusjonenes ansvar å finne egnede dokumentasjonsmåter. 26