INF2820 Datalingvistikk V gang, Jan Tore Lønning

Like dokumenter
INF1800. Logikk og Beregnbarhet

Førsteordens logikk - syntaks

INF1800 Forelesning 18

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

Repetisjon og noen løse tråder

INF2820 Datalingvistikk V2012. Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V2011. Jan Tore Lønning & Stephan Oepen

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

INF2820 Datalingvistikk V gang, Jan Tore Lønning

UNIVERSITETET I OSLO

3/5/2012. Chart alternativ datastruktur. Fundamentalregelen. Chart-parsing. Bottom-up FORMELL SPRÅKTEORI. Jan Tore Lønning

Hvis Ole følger inf3170, så liker Ole logikk. Ole følger inf3170, og Ole følger ikke inf3170. Ole følger inf3170, eller Ole følger ikke inf3170.

Forelesning 7: Førsteordens logikk sekventkalkyle og sunnhet Christian Mahesh Hansen - 3. mars 2007

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. INF1080 Logiske metoder for informatikk

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

Prøveeksamen 2016 (med løsningsforslag)

INF 2820 V2015: Obligatorisk innleveringsoppgave 3

INF2820 Datalingvistikk V Gang 30.3 Jan Tore Lønning

Et utsagn (eng: proposition) er en erklærende setning som enten er sann eller usann. Vi kaller det gjerne en påstand.

INF2820 Datalingvistikk V2012. Jan Tore Lønning

INF1800 Forelesning 17

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

Repetisjonsforelesning

INF1800 Forelesning 6

Forelesning 5: Førsteordens logikk syntaks og semantikk Christian Mahesh Hansen februar 2007

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

INF1080 Logiske metoder for informatikk. 1 Små oppgaver [70 poeng] 1.1 Grunnleggende mengdelære [3 poeng] 1.2 Utsagnslogikk [3 poeng]

INF2820-V2014-Oppgavesett 15, gruppe 13.5

Dagens plan. INF3170 Logikk. Induktive definisjoner. Eksempel. Definisjon (Induktiv definisjon) Eksempel

Dagens plan. INF3170 Logikk. Syntaks: Utsagnslogiske formler. Motivasjon

Forelesning 6: Frste-ordens logikk: syntaks og semantikk Roger Antonsen februar 2006

INF2820 Datalingvistikk V2017 Forelesning 1.2 Jan Tore Lønning

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

Praktisk informasjon INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 5: UTSAGNSLOGIKK. Endringer i undervisningen. Spørreskjemaet.

INF1820: Oppsummering

INF4170 { Logikk. Forelesning 1: Utsagnslogikk. Arild Waaler. 20. august Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

INF3140 Modeller for parallellitet INF3140/4140: Programanalyse

Hjemmeeksamen 2 i INF3110/4110

Førsteordens sekventkalkyle

Et utsagn (eng: proposition) er en erklærende setning som enten er sann eller usann. Vi kaller det gjerne en påstand.

Oppgave 1. ( xφ) φ x t, hvis t er substituerbar for x i φ.

UNIVERSITETET I OSLO

Intuisjonistisk logikk

Forelesning 2: Induktive definisjoner, utsagnslogikk og sekventkalkyle Christian Mahesh Hansen januar 2007

Kapittel 4: Logikk. MAT1030 Diskret Matematikk. Oppsummering. En digresjon. Forelesning 6: Utsagnslogikk og predikatlogikk.

INF2820 Datalingvistikk V2016. Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V2014. Jan Tore Lønning

Definisjon 1.1 (Sunnhet). Sekventkalkylen LK er sunn hvis enhver LK-bevisbar sekvent er gyldig.

INF Logikk og analysemetoder Forslag til løsning på oppgave fra læreboken

UNIVERSITETET I OSLO

Bevis for sunnhet (og kompletthet) av bevissystemet med hensyn på semantikken

Fortsettelse. INF3170 Logikk. Eksempel 1. Forelesning 8: Mer sekventkalkyle og sunnhet. Roger Antonsen

INF1080 Logiske metoder for informatikk. 1 Små oppgaver [70 poeng] 1.1 Grunnleggende mengdelære [3 poeng] 1.2 Utsagnslogikk [3 poeng]

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Dagens plan. INF4170 Logikk. Fri-variabel sekventkalkyle. Forelesning 10: Automatisk bevissøk II fri-variabel sekventkalkyle og sunnhet.

Mer om førsteordens logikk

Transkript:

INF2820 Datalingvistikk V2014 13. gang, 10.4.2014 Jan Tore Lønning

I dag Introduksjon til semantikk Formell semantikk grunnideene Logikk i NLTK 2

Semantikk Semantikk= studiet av mening Lingvistisk semantikk = studiet av mening i menneskespråk Det fins også semantikk for formelle språk: Programmeringsspråk har semantikk Logiske språk har semantikk Termen «semantikk» brukes både for Fagfeltet Studieobjektet: semantikken til utsagnslogikk semantikken =meningen) til den setningen 3

Et språkuttrykk ha to sider Form Studeres i Fonetikk: lyder Fonologi: kombinering av lyder Morfologi: Ordenes form Syntaks: Setningenes form Innhold Semantikk Pragmatikk Semantikk er ikke en modul på samme nivå som fonetikk, fonologi, morfologi, syntaks Det er en annen dimensjon 4

Et språkuttrykk ha to sider Form Studeres i Fonetikk: lyder Fonologi: kombinering av lyder Morfologi: Ordenes form Syntaks: Setningenes form Innhold Semantikk Pragmatikk Vi kan studere form uten mening (f.eks. et språk vi ikke forstår) Men er det mulig å se meningen uten formen? 5

Hva er mening? April 8, 2014 6

Aspekter ved mening Can you please close the window? Kommunikasjon Taler, tilhører, En oppfordring Denotasjon( om noe ) Objektet utpekt: the window Personen(e) taleren snakker til: you Lukking ( Forståelse (kognisjon) Er det en del av emningen? ) 7

Sirkularitet Vi ønsker å si i naturlig språk hva mening til et uttrykk i naturlig språk er Meningen av Kim sover er Men uansett hva vi setter inn for er det et språklig uttrykk, kall det α Dermed bruker vi meningen til α når vi skal definere meningen til «kim sover» Vi må forutsette at det er klart hva meningen til α er, eller mer generelt hva mening er, når vi prøver å forklare mening Dette er et dypt vitenskapsteoretisk problem for semantikk 8. april 2014 8

Livet med sirkelen 1. Vi kan si at to uttrykk i språket A. betyr det samme/har samme mening (uten å si hva denne meningen er)) Mary gave a book to John John received a book from Mary B. mer generelt kan vi si at en setning medfører (eng: «entails») en annen Every student has read Syntactic structures John has read a book by Chomsky 2. Vi kan si at et uttrykk i et språk betyr det samme som et uttrykk i et annet språk (oversette ): Kari is asleep betyr at Kari sover 3. Vi kan prøve å relatere språklige uttrykk direkte til den ytre verden Eks: et bilnavigeringssystem 9

Forholdet til logikk (1) og (3) hva logikk prøver å studere (1A) svarer til logisk ekvivalens (1B) svarer til logisk konsekvens Mens en lingvist vil være interessert i flere sammenhenger enn de logikerne studerer, e.g. forholdet mellom: give og receive (3) er det logikeren prøver å fange gjennom modeller : En modell av hvordan tingenes tisltand i verden (logisk) kunne vært Sammenheng: A er en konsekvens av B1, B2,, Bn hviss A er sann i alle modeller hvor alle B1, B2,, Bn er sanne 10

I dag Introduksjon til semantikk Formell semantikk grunnideene Logikk i NLTK 11

Målet for (formell/denotasjonell) semantikk 1. Spesifisere de mulige modellene/tolkningene for språket 2. Spesifisere hvordan enhver setning i språket er tolket i enhver modell Siden det er uendelig mange forskjellige setninger, må en spesifisere rekursive regler som til sammen gir tolkningen av enhver setning Til sammen vil (1)+(2) formelt definere når Setningen A er en konsekvens avb1, B2,, Bn Parallell til hvordan dette gjøres for formelle språk 12

Direkte vs. Indirekte tolkning Ved indirekte tolkning går prosedyren i to skritt: En gjør trinnene (1) og (2) for et formelt språk i stedet for det naturlige språket 3. En definerer en oversetting fra det naturlige språket til det formelle språket: Systematiske rekursive oversettelsesregler 13

Eksempel Model1 Model2 Model3 Model4 Daisy is reading R(a) False True False False Donald is reading R(d) False True False False Daisy is dancing D(a) True False False False Donald is dancing D(d) True False False False Daisy is speaking S(a) True True True False Donald is speaking S(d) True False True False Daisy is skating T(a) False False True False Donald is skating T(d) False False True False 14

Eksempel Model1 Model2 Model3 Model4 Daisy is reading R(a) False True False False Donald is reading R(d) False True False False Daisy is dancing D(a) True False False False Donald is dancing D(d) True False False False Daisy is speaking S(a) True True True False Donald is speaking S(d) True False True False Daisy is skating T(a) False False True False Donald is skating T(d) False False True False 15

Sammensatte setninger Donald is reading and Daisy is speaking R(d) & S(a) True Daisy is reading R(a) True Donald is reading R(d) True Daisy is dancing D(a) False Donald is dancing D(d) False Daisy is speaking S(a) True Donald is speaking S(d) False Daisy is skating T(a) False Donald is skating T(d) False Daisy is reading and Donald is speaking R(a) & S(d) False Donald is not speaking S(d) True If Donald is not speaking than Daisy is S(d) S(a) True 16

Konsekvenser Donald is speaking or Daisy is dancing S(d) D(a) If Donald is not speaking then Daisy is dancing S(d) D(a) 17

Første-ordens logikk Every duck is dancing A duck is dancing There is a duck that dances Donald loves a car Every duck that loves a car is happy Every happy old duck loves every car D( ) D( ) D( ) x( C( L( d, ) Word duck dance happy car loves old Sym. y( C( y) L( x, y)) H( ) x( U( H( O( y( C( y) L( x, y))) U D H C L O 18

Tolkning en modell: M1 M1(old) M1(love)={ M1(duck) M1(car),,,,,, } Domenet til M1 19

Førsteordens logikk og semantikk for naturlige språk Noen konsekvensrelasjoner i nat.spr er ikke representert i logikk F.eks. leksikalsk relasjon mellom give og receive Noen semantiske relasjoner i nat.spr. er ignorert i førsteordens logikk, f.eks. Tid (tempus) He fainted and ran into a tree He ran into a tree and fainted Setningskomplement: Mary believed that John is a lawyer. Det finnes spesielle logikker utviklet for å modellere dette, jfr. J&M seksj. 17.4 (ikke i detalj) April 8, 2014 20

I dag Introduksjon til semantikk Formell semantikk grunnideene Logikk i NLTK 21

Første-ordens logikk Every duck is dancing A duck is dancing There is a duck that dances Donald loves a car Every duck that loves a car is happy Every happy old duck loves every car D( ) D( ) D( ) x( C( L( d, ) Word duck dance happy car loves old Sym. y( C( y) L( x, y)) H( ) x( U( H( O( y( C( y) L( x, y))) U D H C L O 22

Logikk i NLTK all x. (U( -> D() some x. (U( & D() exists x. (U( & D() exists x. (C( & L(d,) all x. (U(& some y. (C(y) & L(x,y)) -> H() all x. (U( & H( & O( -> all y. (C(y) -> L(x,y)) D( ) D( ) D( ) x( C( L( d, ) Word duck dance happy car loves old Sym. y( C( y) L( x, y)) H( ) H( O( y( C( y) L( x, y))) U D H C L O 23

Modeller i NLTK >>> dom = set(['d1','d2', 'd3','c1','c2','p']) >>> v = """ d => d1 a => d2 duck => {d1, d2, d3} car => {c1, c2} old => {d3, c1} love => {(d3, c1), (d1,d2), (d1, c2)} """ >>> val = nltk.parse_valuation(v) >>> m = nltk.model(dom, val) M1(duck) M1(old) M1(car) M1(love)={,,,,,, } Domain of M1 >>> g = nltk.assignment(dom) >>> m.evaluate( all x.(u(&o( ->some y. (C(y) & L(x,y))), g) True April 8, 2014 24

Konsekvenser A er en konsekvens av B1, B2,, Bn (= slutningen fra B1, B2,, Bn til A er gyldig) hviss: enhver modell for B1, B2,, Bn er en modell for A Vi kan ikke alltid sjekke alle modeller, kan være Uendelig mange Endelig mange, men stort antall, f.eks. alle mulige sjakkpartier Bevis er metoder for å sjekke om slutninger er gyldige >>> b1=lp.parse( S(d) D(a) ) >>> a =lp.parse( -S(d) -> D(a) ) >>> prover=nltk.tableauprover() >>> prover.prove(a,[b1]) True >>> c = lp.parse( S(d) ) >>>prover.prove(c,[b1]) False April 8, 2014 25