Saksframlegg. HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG TIL NY BARNEHAGELOV Arkivsaksnr.: 04/35832

Saksframlegg HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG TIL NY BARNEHAGELOV Arkivsaksnr.: 04/35832 Forslag til vedtak: Formannskapet har vurdert forslag til ny barnehagelov, utsendt fra Barne- og familiedepartementet 09.11 2004, og vil uttale følgende: 1. Trondheim kommune ser positivt på utkastet til ny barnehagelov med en forenkling og modernisering i forhold til dagens barnehagelov. 2. Trondheim kommune ser på kvalitetsutvikling av barnehagetilbudet som viktig framover og at dens samfunnsmandat tydeliggjøres fra statlig hold. Vi støtter forslaget om opphevelse av en rekke normkrav i lov og forskrifter og at kommunene får overført ansvaret for å fastsette disse utifra lokale forhold og vurderinger. Forslag knyttet til følgende paragrafer forslås tatt til følge: 6 Godkjenningsplikt, 7 Barnehageeiers ansvar, 8 Kommunens ansvar, 10 Godkjenning, 11 Familiebarnehager. 3. Trondheim kommune ser behovet for at alle ansatte i barnehage har fagbrev eller høyere utdanning. Førskolelærere bør fortsatt være den primære yrkesgruppe for å ivareta de pedagogiske oppgavene, men vi ser også behovet for å få inn andre profesjoner for å ivareta de mangfoldige utfordringene i møte med barn og familier. For å sikre kvaliteten på fremtidige barnehagetilbud, anbefaler vi følgende løsninger: 18 Ledelse; Alternativ B 19 Barnehagens øvrige personale; alternativ C 4. Vi viser for øvrig til kommentarene som er lagt frem i saksfremlegget. Saksfremlegg - arkivsak 04/35832 1

Saksutredning: Bakgrunn Barne- og familiedepartementet har lagt frem forslag til ny barnehagelov, og har sendt ut et omfattende høringsnotat med lovutkast på til sammen 109 sider, og bedt om merknader til forslaget innen 10. januar 2005. Departementet foreslår en helt ny lov som en forenkling og modernisering i forhold til dagens barnehagelov. I tillegg legger de frem alternative forslag i kap. 5 Personalet, der de ber om tilbakemelding før de konkluderer overfor Stortinget. I brevet til høringsinstansene står blant annet: Hovedformålet med barnehageloven er å bidra til at barna får omsorg og et godt pedagogisk tilbud. Regelverket skal sikre høy kvalitet i barnehagetilbudet, samtidig som det skal legges til rette for mest mulig lokal utforming av kvalitetskrav m.v. Når kommunesektoren får ansvaret for å løse en oppgave, bør også kommunen få ansvaret for å finne måter å organisere oppgaveløsningen på. Det bør legges til rette for at kommunene, ut fra et lokalpolitisk skjønn og demografi, kan prioritere hva som er viktigst og hvordan barnehagetilbudet skal utformes. På denne måten kan man oppnå en effektiv tjenesteproduksjon som imøtekommer brukernes behov. Den nye loven skal tydeliggjøre oppgavene til de ulike ansvarsnivåene, og legge til rette for nye etableringer, økt lokal tilpasning og mangfold i barnehagetilbudet. Loven legger til rette for brukermedvirkning med tanke på å sikre foreldrene medinnflytelse på barnas hverdag.. I høringsnotatet diskuteres også hvordan bestemmelsene om barnehagens ledelse og det øvrige personalet bør utformes. Med hensyn til den kompetansen som kreves av leder i barnehagen, skisseres det to alternativer. Når det gjelder barnehagens øvrige personale, beskriver departementet to hovedalternativer med tilhørende underalternativer. Departementet ønsker en åpen drøftelse av disse spørsmålene, og vil konludere etter høringsrunden. Lovforslaget er et viktig dokument for fremtidig barnehagevirksomhet i kommunene. Hensikten med lovforslaget er * å fastslå verdigrunnlaget og sikre kvaliteten på barnehagens innhold og arbeidsform, * å regulere plikter og oppgaver for barnehagemyndighetene og for barnehageeiere, * og åpne for stor grad av skjønn og lokalt handlingsrom. Fakta Noe av bakgrunnen for lovforslaget har vært behovet for en forenkling av eksisterende regelverk innen barnehagesektoren, hvor vi nå nærmer oss full dekning. Likebehandling av kommunale og private barnehager skal sikres, ansvarsfordelingen mellom de ulike nivåene skal bli mer ryddig, og skillet mellom kommunen som barnehagemyndighet og som barnehageeier skal bli tydeligere. Med overgang til rammefinansiering fra 2006, vil kommunen få ansvar for fordeling av tilskuddene til samtlige barnehager, og det skal gis rom for økt lokal tilpasning og mangfold i barnehagetilbudet. For å vurdere hvordan kvaliteten på barnehagetilbudet kan sikres, har en arbeidsgruppe, nedsatt av departementet, kommet med sine anbefalinger. Disse anbefalingene har utgjort en viktig del av grunnlaget for lovforslaget, og mange av formuleringene fra arbeidsgruppen er tatt inn i forslaget Saksfremlegg - arkivsak 04/35832 2

Departementet foreslår en ny barnehagelov, der 11 av paragrafene i dagens barnehagelov foreslås videreført, en del foreslås tatt ut eller omredigert, og en del nye bestemmelser blir foreslått tatt inn. Av praktiske grunner foreslås at den nåværende loven blir opphevet fra den dagen den nye barnehageloven trer i kraft. Lovutkastet ligger som vedlegg. Innledningsvis foreslår departementet at dagens formålsparagraf, 1 Formål, videreføres uten endring, da de ikke ser noen grunn til å foreta endringer i denne bestemmelsen, og fordi det hersker relativt stor ro og rimelig tilfredshet med dagens bestemmelse om barnehagens formål. Departementet foreslår endringer på følgende områder: innholdsbestemmelsen utvides barns rett til medbestemmelse synliggjøres i egen bestemmelse plikten til å søke godkjenning skjerpes reglene om kommunens behandling av godkjenningssøknadene endres dagens bestemmelse om rett til prioritet ved opptak utvides fylkesmannens tilsynskompetanse endres alternative forslag til bestemmelser om utdanningskrav for personalet legges frem. I det følgende refereres de endringene som er foreslått i lovutkastet: 2 Barnehagens innhold I tillegg til dagens bestemmelse om at barnehagen skal være en pedagogisk tilrettelagt virksomhet, og at rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver, har departementet fulgt opp anbefalinger fra arbeidsgruppen om nærmere utdyping av hva barnehagens innhold skal være. Paragrafen er betydelig utvidet med fem nye ledd vedrørende den rollen samfunnet forventer at barnehagen skal ha fremover når flertallet av barna kommer til å ha barnehageerfaring før de begynner på skolen. Det er lagt vekt på den norske barnehagetradisjonens sterke sider, med vektlegging av omsorg, oppdragelse og læring. Departementet skal i tillegg nedsette en ny arbeidsgruppe som skal utarbeide et forslag til revidert rammeplan for barnehagen, basert på den nye lovens bestemmelser om formål, innhold og barns og foreldres medvirkning. Rammeplanen blir med andre ord et vesentlig redskap for barnehagens ansatte og vil gi et godt grunnlag for myndighetenes tilsyn med virksomheten. Rammeplanen skal angi barnehagens samfunnsmandat, der barnehagens egenart må komme tydelig frem. Dagens 3 Barnehagens utforming Forhold knyttet til fysisk miljø er tatt inn under andre paragrafer. 3 Barns rett til medvirkning Departementet tar opp arbeidsgruppens anbefalinger om barns rett til medvirkning, og følger derved også opp intensjonene i FN`s barnekonvensjon ved å nedfelle barns rett til medvirkning også i den nye barnehageloven. Det vises i tillegg til Norges deltakelse i et OECD-prosjekt i 1998, der det ble rapportert og understreket at en deltakende og demokratisk prosess, der også barna er involvert og engasjert, er viktig for videreutvikling av kvalitet innen Early Childhood Education and Care Policy. Departementet sier også at barn skal ha rett til å bli hørt, men de voksne har ansvaret, og foreslår som siste ledd i paragrafen: Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Saksfremlegg - arkivsak 04/35832 3

4 Foreldreråd og samarbeidsutvalg Departementet foreslår enkelte presiseringer i nåværende bestemmelser, om at foreldrerådet skal fremme fellesinteresser osv., og at samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Dessuten fjerner de nåværende bestemmelse om at departementet skal gi forskrifter om foreldrerådets og samarbeidsutvalgets oppgaver. 6 Godkjenningsplikt Hensikten med denne bestemmelsen er å sikre kvaliteten på barnetilsyn av et visst omfang, og sikre at tilsyn og omsorg med mange barn på en gang skjer på en betryggende måte. Departementet mener det er grunn til å skjerpe denne bestemmelsen, og foreslår at det i pkt. a foretas følgende endring: flertallet endres til ett eller flere. Departementet ber i tillegg om høringsinstansenes syn på om også pkt. b bør endres dersom vilkårene for godkjenning skal strammes inn. Departementet har unnlatt selv å foreslå en endring av dette punktet fordi de mener at godkjenningsplikten da vil kunne bli for omfattende. 7 Barnehageeiers ansvar Dette er en ny paragraf som skal stadfeste hvilket ansvar barnehageeier har, noe som også skal være til hjelp når kommunen skal føre tilsyn med barnehagevirksomheten. Barnehageeier skal fortsatt fastsette barnehagens vedtekter. Men i forslaget blir nåværende krav om at vedtektene skal legges frem for kommunen til orientering, fjernet. 8 Kommunens ansvar Her er det ikke foreslått noen store endringer i forhold til tidligere, men en presisering av kommunens rolle som barnehagemyndighet som skal bidra til at private barnehager behandles rettferdig og likeverdig i forhold til kommunens egne barnehager, og i samsvar med gjeldende lover og regelverk. 9 Fylkesmannens ansvar Bestemmelsen om at fylkesmannen skal føre tilsyn med de enkelte barnehagene oppheves, og det innføres en bestemmelse om at fylkesmannens skal føre tilsyn med at kommunen utfører de oppgaver den som barnehagemyndighet er pålagt etter barnehageloven. 10 Godkjenning Departementet foreslår her at det ikke lenger skal være noen norm for arealkrav, og at det skal være opp til kommunens vurdering av egnethet ved behandling av søknader om godkjenning hvilke krav som skal stilles. Departementet påpeker betydningen av aktiv veiledning overfor utbygger og et nært samarbeid mellom de ulike kommunale etater. Det foreslås i tredje ledd at kommunen kan sette vilkår for godkjenningen med hensyn til antall barn, barnas alder og oppholdstid, uten at det sies noe om fysiske forhold. 11 Familiebarnehager Det foreslås ingen endringer i innhold, og det skal utarbeides nye forskrifter. 13 Prioritet ved opptak Barn med funksjonshemning endres til barn med nedsatt funksjonsevne, og kan ha nytte av oppholdet tas ut av nåværende bestemmelse. Det foreslås at også barn som det er fattet vedtak om etter lov om barneverntjenster, skal ha rett til prioritet ved opptak. Saksfremlegg - arkivsak 04/35832 4

16 Tilsyn og veiledning Ingen endring i innhold, bare understreking av betydningen av Veiledning. 18 Ledelse Departementet ber om synspunkt på følgende alternative løsninger: Alt. A : Krav om forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse og en daglig leder. Alt B: Som alt. A, med tillegg krav om utdanning som førskolelærer eller annen treårig pedagogisk utdanning på høyskolenivå 19 Barnehagens øvrige personale Departementet ber om synspunkt på følgende alternative løsninger: Alt. A: Krav om at bemanningen skal bestå av førskolelærere og annet personale, og at bemanningen må være tilstrekkelig. Norm for pedagogtetthet vil bli videreført i forskrift. Alt. B: Som alt. A, men med en noe løsere norm for pedagogtetthet som skal fastsettes i forskrift. Alt. C: Samme krav som i alt. A og B om at bemanningen skal bestå av førskolelærere og annet personale, og at bemanningen skal være tilstrekkelig, men med tillegget at Barnegruppene skal ha en størrelse som er hensiktsmessig ut fra barnas alder og forutsetninger, og ingen nærmere fastsettelse av normer for pedagogtetthet i forskrifter. Alt. D: Opphevelse av kravet om førskolelærerkompetanse. 21 Saksbehandlingsregler for opptak i barnehagen Departementet skal sende ut forslag senere. I tillegg foreslår Departementet at 24 om Øvingsopplæring blir fjernet, og at det ikke lenger i lovs form skal kunne pålegges eiere å ta inn studenter for øvingsopplæring, fordi dette vil kunne løses rent praktisk i et samarbeid mellom de pedagogiske høyskolene og barnehageeierne. Vår vurdering Departementets utkast til ny barnehagelov blir møtt med ulike forventninger fra mange hold, både fra foreldre, eiere, førskolelærere, pedagogiske høyskoler og ikke minst kommuner. Det har vært forventet at en helt ny barnehagelov ville være tydelig i sin definisjon av barnehagen som en pedagogisk virksomhet, med sitt særpreg og samfunnsmandat som barnehage, og med sin egenverdi. Mye av dette er ivaretatt i forslaget til ny og utvidet 2 om barnehagens innhold. Imidlertid har forslaget om å fjerne en rekke normkrav fra lovteksten, både med hensyn til fysiske forhold og utdanningskrav til personalet, bidratt til å skape usikkerhet omkring virkningen av de foreslåtte lovendringene, og spørsmål om den nye loven reelt sett vil sikre høy kvalitet i barnehagetilbudet. Samtidig blir det understreket fra departementet at lovutkastet legger opp til at kommunene i større grad skal prioritere hva som er viktigst og hvordan barnehagetilbudet skal utformes. Lovutkastet overfører med andre ord et stort ansvar for videre utforming og ivaretakelse av barnehagene til de lokale myndighetene og til barnehageeierne, noe som vil stille store krav blant annet til kommunenes barnehageforvaltning fremover. Dette er en oppgave som vil øke kommunens handlingsrom og Saksfremlegg - arkivsak 04/35832 5

engasjement i forhold til et viktig virkemiddel i tjenestetilbuet til befolkningen. Kommentarer til de fremlagte endringsforslagene: 2 Barnehagens innhold Vi støtter at staten styrer dette innsatsområdet gjennom å tydeliggjøre barenhagens rolle som pedagogisk institusjon og forskriftsfeste rammeplanen. Det er et viktig oppfølgingsarbeid etter lovendringen at denne blir revidert gjennom høring. 3 Barns rett til medvirkning Det er positivt at denne bestemmelsen kommer inn i loven, noe som vil gi støtet til et utviklingsarbeid i barnehagene i forhold til oppfølging av bestemmelsen om barns medvirkning. 4 Foreldreråd og samarbeidsutvalg Trondheim bystyre har nylig vedtatt at det skal opprettes Brukerråd ved alle enhetene i kommunen, og at det skal søkes om dispensasjon fra bestemmelsen om samarbeidsutvalg. Vi mener det er viktig å rendyrke foreldreinnflytelsen i dette organet og la ansattes interesser ivaretas gjennom andre organer. Det vil klargjøre lederansvaret for styrer og gi denne i oppdrag å legge til rette for dialog mellom ansatte og foreldre samt avveie interessekonflikter. 6 Godkjenningsplikt Departementet ber om kommunenes uttalelse til deres forslag om innskjerping. Vi støtter endringsforlaget til pkt. a, og foreslår at det i pkt. b foretas en reduksjon av antall barn fra 10 til 5. 7 Barnehageeiers ansvar Ad. vedtekter: Departementet foreslår at vedtektene ikke lenger skal sendes kommunen til orientering, fordi kommunen ved behov kan kreve innsyn i barnehagens vedtekter. Dette er ikke tilstrekkelig. Kommunen har behov for å ha kjennskap til de private barnehagenes bestemmelser i vedtektene både ved samordnet opptak, tilsyn med virksomheten, og for generell informasjon til publikum. Forslag: Tillegg til fjerde ledd: Vedtektene skal legges frem for kommunen ved søknad om godkjenning. 8 Kommunens ansvar Kommunen må som lokal barnehagemyndighet gis mulighet til å følge opp denne paragrafen når det søkes om godkjenning av nye barnehager ved at det kan henvises til kommunens overordnede ansvar for at utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov. Forslag: Det henvises til denne paragrafen i 10 første ledd. 9 Fylkesmannens ansvar Dette synes å være i samsvar med annet lovverk vedrørende statens ansvar for tilsyn og kontroll av virksomheter hjemlet i ulike lover. Vi stiller oss avventende til hvordan dette tilsynet vil bli gjennomført. 10 Godkjenning Høringsnotatet understreker sterkt betydningen av muligheter for samordning av barnehageutbyggingen etter hvert som man nærmer seg full behovsdekning. Kommunen må derfor ha muligheter til å foreta en helhetlig vurdering av behovet for flere barnehageplasser i forhold til det eksisterende tilbudet. Saksfremlegg - arkivsak 04/35832 6

Som en oppfølging av kommentaren til 8 foreslås: Tillegg til første ledd: og 8 Tillegg til tredje ledd: og barnehagens arealer og utforming. 11 Familiebarnehager Det er positivt at familiebarnehager fortsatt tas med i barnehageloven. I Trondheim er dette barnehagetilbudet av stor betydning, og det er satset mye på å etablere og følge opp plasser i familiebarnehager. Forskriftene til denne paragrafen skal også revideres. I dette arbeidet vil det være behov for å problematisere omkring en mulighet for vurdering/godkjenning av de som skal arbeide som dagmødre i eget hjem. Ved dagens regelverk for godkjenning av denne typen barnehagetilbud, skal hjemmets egnethet vurderes og godkjennes. Dagmors egnethet kan ikke vurderes ved oppstart, men skal følges opp ved tilsyn. Dette er ikke godt nok, noe vi håper vil bli vurdert i forbindelse med arbeidet med nye forskrifter. 13 Prioritet ved opptak Forslaget om endring er i tråd med vedtak i Trondheim bystyre om nye opptakskriterier. 16 Tilsyn og veiledning. Trondheim har satset sterkt på veiledning overfor private som har ønsket å starte barnehager. I arbeidet med å utvide barnehagetilbudet, skaffe stadig flere plasser i kommunene, har imidlertid oppfølgingen av tilsynet med de private barnehagene i Trondheim blitt nedprioritert. Det vil være viktig å finne frem til metoder og rutiner for tilsyn i fremtidig barnehageforvaltning i kommunene. Det bør i forbindelse med fastsetting av fylkesmannens oppgaver vurderes om ikke tilsynet skal ligge der, slik det gjør på en rekke andre områder av kommunens tjenesteyting. 18 Ledelse Departementet har bedt om synspunkt på de alternative forslagene som er lagt frem. For å sikre kvaliteten på barnehagevirksomheten, bør det stilles krav om formell kompetanse innen området; krav til at daglig leder skal ha utdanning som førskolelærer. Vi anbefaler: Alt. B 19 Barnehagens øvrige personale Førskolelærerkompetansen i det daglige arbeidet med barna er også med på å sikre kvaliteten på tilbudet. Både alt. A, B og C ivaretar dette. I alt. C stilles det ikke normkrav til pedagogtetthet, men Barnegruppen skal ha en størrelse som er hensiktsmessig ut fra barnets alder og forutsetning. Dette overlater ansvaret for å ha en forsvarlig bemanning til barnehageeier og tilsynsmyndighet, og er helt i tråd med intensjonene i lovutkastet. Vi anbefaler: Alt. C. Departementet foreslår å utarbeide Veiledning til kommunene på flere områder som gjelder kommunens forvaltnings- og tilsynsoppgaver, der det i nåværende barnehagelov med forskrifter er fastsatt normer og retningslinjer. Slik veiledning kan være nyttig for kommunen, for eksempel på følgende områder: Barnehageeiernes ansvar, med blant annet krav til vedtekter Godkjenning av barnehager, med vurdering av barnehagens egnethet Tilsyn og veiledning Saksfremlegg - arkivsak 04/35832 7

Konklusjon Det er et omfattende høringsnotat Barne- og familiedepartementet har sendt ut i forbindelse med endringer av barnehageloven. Det beskriver barnehagevirksomheten i Norge i forhold til virksomheten ellers i Europa og i de nordiske land, og innebærer tilpasninger av lovverket både i forhold til internasjonale konvensjoner som Norge er forpliktet til å følge, og i forhold til grunnleggende trekk i samfunnsutviklingen i vårt eget land. Den nye loven blir viktig for fremtidig barnehagevirksomhet og for den kommunale forvaltningen når vi nå snart får full barnehagedekning. Med forslaget om at det skal legges til rette for et større lokalpolitisk skjønn og en effektiv tjenesteproduksjon, og for mest mulig lokal utforming av kvalitetskrav, anbefaler vi at vårt forslag til endringer som foreslått i saken, blir fulgt. Med dette legges saken frem for Formannskapet. Rådmannen i Trondheim, 21.12.2004 Jorid Midtlyng kommunaldirektør Signe Eli Ottesen Rådgiver Vedlegg Saksfremlegg - arkivsak 04/35832 8

15 LOVUTKASTET Kapittel I. Barnehagens formål og innhold 1. Formål Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier. Eiere av private barnehager kan i vedtektene bestemme at andre ledd ikke skal gjelde. Private barnehager og barnehager eiet eller drevet av menigheter innen Den norske kirke, kan i vedtektene fastsette særlige bestemmelser om livssynsformål. 2. Barnehagens innhold Barnehagen skal være en pedagogisk tilrettelagt virksomhet. Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for livslang læring og aktiv deltagelse i et demokratisk samfunn. Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse og forståelse for bærekraftig utvikling. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn. Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi stort rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagetilbud for samiske barn skal bygge på samisk språk og kultur. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Kapittel II. Barns og foreldres medvirkning 3. Barns rett til medvirkning Barn i barnehagen har rett til å uttale seg om sitt syn på barnehagen innenfor barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. 4. Foreldreråd og samarbeids utvalg For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av foreldrene/de foresatte og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Barnehageeier skal sørge for at saker av viktighet forelegges samarbeidsorganene. 5. Felles samarbeidsutvalg for barnehage og skole Kommunen kan bestemme at det skal være felles samarbeidsutvalg for kommunal barnehage og grunnskole. Der begge parter ønsker det, kan det etableres tilsvarende ordning for privat barnehage og kommunal eller privat skole. Samarbeidsutvalget settes også i slike tilfeller sammen etter 4 tredje ledd, men slik at foreldre/foresatte og ansatte fra både barnehagen og skolen skal være representert, jf. lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) 11-1 fjerde ledd. Saksfremlegg - arkivsak 04/35832 9

Kapittel III. Ansvar og myndighet 6. Godkjenningsplikt Virksomheter som gir tilsyn og omsorg for barn under opplæringspliktig alder, plikter å søke godkjenning som barnehage når: a. virksomheten er regelmessig og ett eller flere barn har en ukentlig oppholdstid på mer enn 20 timer, og b. antall barn som er til stede samtidig er 10 eller flere når barna er tre år eller eldre, eventuelt fem eller flere når barna er under tre år, og c. tilsynet utføres mot godtgjøring. Virksomheter etter første ledd må være godkjent før driften settes i gang. 7. Barnehageeiers ansvar Barnehageeier skal påse at virksomheten drives i samsvar med gjeldende lover og regelverk. Barnehageeier må legge fram opplysninger om regnskapsdata og tjenestedata etter forskrifter fastsatt av departementet. Barnehageeier plikter å gi barnets bostedskommune de opplysninger som er nødvendige for å kunne føre et register som nevnt i 8 fjerde ledd. Barnehageeier skal fastsette barnehagens vedtekter. Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes/de foresattes forhold til barnehagen. 8. Kommunens ansvar Kommunen er lokal barnehagemyndighet og skal sikre at barnehagene drives i samsvar med gjeldende lover og regelverk. Kommunen har plikt til å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall barnehageplasser for barn under opplæringspliktig alder. Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov. Kommunen har ansvaret for at barnehagetilbudet til samiske barn bygger på samisk språk og kultur. Hver kommune skal opprette og føre register til bruk for trygdekontorene i forbindelse med kontroll av beregning og utbetaling av kontantstøtte etter kontantstøtteloven. Registeret kan samkjøres mot trygdekontorets register over mottakere av kontantstøtte. Departementet gir forskrifter med utfyllende bestemmelser om føringen av registeret, hvilke opplysninger registeret skal inneholde og behandlingen av disse opplysningene. 9. Fylkesmannens ansvar Fylkesmannen har veiledningsansvar overfor kommuner og eiere av virksomheter etter denne lov og er klageinstans i forhold til vedtak fattet av kommunen etter lovens 10, 16, 18 og 19 og der det følger av forskrifter gitt i medhold av denne lov. Fylkesmannen fører tilsyn med at kommunen utfører de oppgaver den som barnehagemyndighet er pålagt etter denne lov. Kapittel IV. Barnehagemyndighetens generelle oppgaver mv. 10. Godkjenning Kommunen avgjør søknad om godkjenning etter en vurdering av barnehagens egnethet i forhold til formål og innhold, jf. 1 og 2. Godkjente virksomheter skal være registrert i Enhetsregisteret. Kommunen kan sette vilkår for godkjenningen med hensyn til antall barn, barnas alder og oppholdstid. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen. 11. Familiebarnehager Godkjenning av familiebarnehager omfatter virksomhetens organisering og det enkelte hjem. Departementet kan gi forskrifter om godkjenning og drift av familiebarnehager. 12. Samordnet opptaksprosess i kommunen Alle godkjente barnehager i kommunen skal samarbeide om opptak av barn. Kommunen skal legge til rette for en samordnet opptaksprosess, der det tas hensyn til barnehagenes mangfold og egenart. Brukernes ønsker og behov skal tillegges stor vekt ved selve opptaket. Ved en samordnet opptaksprosess skal likebehandling av barn og likebehandling av kommunale og private barnehager sikres. 13. Prioritet ved opptak Barn med nedsatt funksjonsevne skal ha rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet har nedsatt funksjonsevne. Barn som det er fattet vedtak om etter lov om barneverntjenester 4-12 og 4-4 annet og fjerde ledd, har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Kommunen har ansvaret for at barn med rett til prioritet får plass i barnehage. 14. Offentlig tilskudd til private barnehager Godkjente barnehager skal behandles likeverdig i forhold til offentlige tilskudd. Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hva som menes med likeverdig behandling. 15. Foreldrebetaling Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om foreldrebetaling i barnehagen, herunder søskenmoderasjon og inntektsgradering. Saksfremlegg - arkivsak 04/35832 10

16. Tilsyn og veiledning Kommunen fører tilsyn med virksomheter etter denne lov. Kommunen skal gi veiledning til barnehager og kan gi pålegg om retting av uforsvarlige eller ulovlige forhold ved godkjente eller godkjenningspliktige virksomheter. Hvis fristen for å etterkomme pålegget ikke overholdes, eller hvis forholdet ikke lar seg rette, kan kommunen vedta tidsbegrenset eller varig stenging av virksomheten. Kommunens stengingsvedtak skal sendes fylkesmannen til orientering. Vedtak om retting og stenging kan påklages til fylkesmannen. 17. Barnehagemyndighetens rett til innsyn Virksomhetens leder eller eier plikter å gi barnehagemyndigheten de opplysninger som anses påkrevet for å utøve myndighetens oppgaver etter denne lov. Virksomhetens leder eller eier plikter også å gi barnehagemyndigheten adgang til lokaler der det drives barnehage eller virksomhet som er eller kan være godkjenningspliktige etter denne lov. Kapittel V. Personalet 18. Ledelse Alternativ A Barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Barnehagen skal ha en daglig leder. Alternativ B Barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Barnehagen skal ha en daglig leder som har utdanning som førskolelærer eller annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med tillegg av ett års (60 studiepoeng) videreutdanning i barnehagepedagogikk. Når barnehage og grunnskole er organisert som en mindre virksomhet, kan skolens rektor være daglig leder for barnehagen. Kommunen kan innvilge dispensasjon fra utdanningskravet etter andre ledd. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen. Departementet gir nærmere forskrifter. 19. Barnehagens øvrige personale Alternativ A Bemanningen skal bestå av førskolelærere og annet egnet personale. Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Likeverdig med førskolelærerutdanning er annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med tillegg av ett års (60 studiepoeng) videreutdanning i barnehagepedagogikk. Kommunen kan gi dispensasjon fra utdanningskravet i første ledd. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen. Departementet gir forskrifter om dispensasjon og om unntak fra utdanningskravet for personale som arbeider i barnehagen på nattid. Departementet gir utfyllende forskrifter om pedagogisk bemanning. Dagens norm om pedagogtetthet videreføres i forskrift. Alternativ B Som alternativ A, men med en felles norm i forskriften på én førskolelærer per 10-14 barn som er til stede samtidig. Alternativ C Bemanningen skal bestå av førskolelærere og annet egnet personale. Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Likeverdig med førskolelærerutdanning er annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med tillegg av ett års (60 studiepoeng) videreutdanning i barnehagepedagogikk. Barnegruppene skal ha en størrelse som er hensiktsmessig ut fra barnas alder og forutsetninger. Kommunen kan gi dispensasjon fra utdanningskravet i første ledd. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen. Departementet gir forskrifter om dispensasjon og om unntak fra utdanningskravet for personale som arbeider i barnehagen på nattid. Alternativ D Bemanningen skal være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Barnegruppene skal ha en størrelse som er hensiktsmessig ut fra barnas alder og forutsetninger. 20. Politiattest Den som skal arbeide i barnehage må legge fram tilfredsstillende politiattest. Attesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep mot barn. Personer som er dømt for seksuelle overgrep mot barn, er utelukket fra arbeid i barnehager. Kommunen kan kreve politiattest etter første ledd også for andre personer som regelmessig oppholder seg i barnehagen. Departementet gir utfyllende forskrifter til denne paragrafen. Kapittel VI. Forskjellige bestemmelser 21. Saksbehandlingsregler for opptak i barnehagen (Lovforslag kommer senere) 22. Taushetsplikt Saksfremlegg - arkivsak 04/35832 11

For virksomheter etter denne lov, gjelder reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven 13 til 13f tilsvarende. 23. Opplysningsplikt til sosialtjenesten Barnehagepersonalet skal gi sosialtjenesten bistand i klientsaker. De skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som bør føre til tiltak fra sosialtjenestens side, og de skal av eget tiltak gi sosialtjenesten opplysninger om slike forhold. Av eget tiltak kan opplysninger bare gis etter samtykke fra klienten, eller så langt opplysningene ellers kan gis uten hinder av taushetsplikt. Opplysninger skal normalt gis av daglig leder. 24. Opplysningsplikt til barneverntjenesten Barnehagepersonalet skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt skal barnehagepersonalet av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester 4-10, 4-11, 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferdsvansker, jf. samme lov 4-24. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, plikter barnehagepersonalet å gi slike opplysninger. Opplysninger skal normalt gis av daglig leder. 25. Helsekontroll av barn og personale Før et barn begynner i barnehage, skal det legges fram erklæring om barnets helse. Dersom barnet har møtt til de ordinære undersøkelser på helsestasjon, kan slik erklæring gis av barnets foresatte. Barnehagens personale har plikt til å gjennomgå adekvat tuberkulosekontroll. 26. Lovens anvendelse på Svalbard Departementet kan gi forskrift om lovens anvendelse på Svalbard og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold. Kapittel VII. Ikrafttredelse og endringer i andre lover 27. Ikrafttredelse. Endringer i andre lover Denne lov trer i kraft fra den dag Kongen bestemmer. Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i annen lov: Lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager oppheves. Saksfremlegg - arkivsak 04/35832 12