Fra norske til europeiske standarder - betydning for norske trelastprodusenter Audun Øvrum, Treteknisk Norsk Treteknisk Institutt, www.treteknisk.no
Innhold Hvordan fungerer standardiseringen Praktisk bruk av standarder i trebransjen Påvirkninger på trelastprodusenter Utfordringer
Må man følge standarder? Standarder kan brukes som verktøy for å oppfylle krav i regelverket (PBL og TEK) Inneholder mer spesifikke/detaljerte krav Harmoniserte standarder må følges Byggevaredirektivet Andre standarder kan følges Bør ha gode grunner for å ikke oppfylle Norsk Standard
Nasjonale interesser KAN bli NS MÅ bli NS NS-ISO NS-EN NS
Hvor mange trestandarder finnes det? 81 CEN-standarder for tømmer og trelast til ikke-bærende konstruksjoner (inklusiv teststandarder) 49 CEN-standarder for tømmer og trelast til bærende konstruksjoner (inklusiv teststandarder) 53 ISO-standarder for tømmer og trelast til ikke-bærende konstruksjoner (inklusiv teststandarder) 35 ISO-standarder for tømmer og trelast til bærende konstruksjoner (inklusiv teststandarder) 5 (6) NS-standarder
Praktisk bruk av standarder i Tre-Norge De harmoniserte EN-standardene benyttes (gir åpning for CE-merking) Produkt Standard nr. Frivillig Obligatorisk Trebaserte plater EN 13986 1.6.2005 1.6.2006 Takstoler EN 14250 1.9.2005 1.11.2010 Tregulv og parkett EN 14342 1.3.2006 1.3.2010 Limtre EN 14080 1.4.2006 1.12.2012 Konstruksjonsvirke EN 14081 1.9.2006 31.12.2011 Panel og kledning EN 14915 1.6.2007 1.6.2008 Fingerskjøtt k-virke EN 15497 2012? 2013?
Praktisk bruk av standarder i Trenorge De harmoniserte EN-standardene benyttes De fleste EN-standarder for bærende tre benyttes
Standarder for konstruksjonsvirke EN 14081-1 Trekonstruksjoner - Styrkesortert konstruksjonstrevirke med rektangulært tverrsnitt - Del 1: Generelle krav INSTA 142 Nordiske regler for visuell styrkesortering av trelast EN 1912 Konstruksjonstrevirke - Fasthetsklasser - Tilordning av visuelle sorteringsklasser og treslag EN 14081-4 Trekonstruksjoner - Styrkesortert konstruksjonstrevirke med rektangulært tverrsnitt - Del 4: Maskinell styrkesortering - Innstillingsverdier for maskinkontrollerte systemer NS-EN 338 Konstruksjonstrevirke - Styrkeklasser Eurokode 5 Prosjektering av trekonstruksjoner
Praktisk bruk av standarder i Trenorge De harmoniserte EN-standardene benyttes De fleste EN-standarder for bærende tre benyttes Noen EN-standarder for ikke bærende tre benyttes, men langt fra alle De fleste NS-standardene benyttes Omtrent ingen ISO-standarder benyttes aktivt
Fra norske til europeiske standarder - betydning for norske trelastprodusenter Større konkurranse fra utenlandske aktører på innlandsmarkedet Enklere eksport
Hva er CE-merking? Produsentens erklæring på at produktet samsvarer med kravene i den tekniske spesifikasjonen for produktet, i praksis den harmoniserte standarden. Byggevaredirektivet er bakgrunnen for CEmerkingen av byggevarer CE-merkingen er handelspasset for byggevaren Ikke et kvalitetsmerke!!!
Fra norske til europeiske standarder - betydning for norske trelastprodusenter Større konkurranse fra utenlandske aktører på innlandsmarkedet Enklere eksport Høyere dokumentasjonskrav (mer papirarbeid)
Kvalitetshåndbok for produksjon av konstruksjonsvirke Følgedokument Deklarasjon fra bedriften
Kledning Deklarasjon fra bedriften
Fra norske til europeiske standarder - betydning for norske trelastprodusenter Større konkurranse fra utenlandske aktører på innlandsmarkedet Enklere eksport Høyere dokumentasjonskrav (mer papirarbeid) Lavere kvalitetskrav i mange tilfeller
Merverdi i K-virke som er NS -merket 1. Tørt 3. Autorisert 2. Rett 4. Kontrollert 5. Merket
SN/TS for panel og kledning SN/TS 3186 Kledning SN/TS 3183 Panel Profiler Pløyningsmål Dimensjoner Klasse 1 og 2 EN 15146 Grade A og B Fuktighet Feilsortering EN 14915 Brann Formaldehyd Pentaklorfenol Vanndamp Lyd Varmemotstand Biol. holdbarhet Profiler Pløyningsmål Dimensjoner Klasse 1 og 2 EN 14519 Grade A og B Fuktighet Feilsortering
Fra norske til europeiske standarder - betydning for norske trelastprodusenter Større konkurranse fra utenlandske aktører på innlandsmarkedet Enklere eksport Høyere dokumentasjonskrav (mer papirarbeid) Lavere kvalitetskrav i mange tilfeller Liten påvirkning på utviklingen, og offer for lobbyering
Historiske innføringsdatoer for EN 14081 Version Official journal reference Official journal date End of coexistence period 5 4 As per 71st SCC meeting 2009/C 152, enc.290609 03/05/2011 31/12/2011 04/07/2009 01/09/2012 3 As per 67th SCC 22/05/2008 01/09/2009 2 As per 66th SCC 03/12/2007 01/09/2008 1 2006/C 139 08/06/2006 01/09/2007
Fra norske til europeiske standarder - betydning for norske trelastprodusenter Større konkurranse fra utenlandske aktører på innlandsmarkedet Enklere eksport Høyere dokumentasjonskrav (mer papirarbeid) Lavere kvalitetskrav i mange tilfeller Liten påvirkning på utviklingen, og offer for lobbyering Mer konservative konstruksjonsregler som gir tre mindre konkurransekraft
NS 3470 Prosjektering av trekonstruksjoner - Beregnings- og konstruksjonsregler NS-EN 1995-1-1 Eurokode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner
Eurokode 5 gir: Ofte lavere kapasitet for trekonstruksjoner Kapasitet vinkelrett på fibrene Opptil doble tverrsnitt i limtrebuer Mer kubikk!! Sannsynligvis ikke
Skal motvirke effektene i Eurkode 5 ved å: Levere sterkere trelast Tresterk C30 Utfordre Eurokode 5-reglene (IN-prosjekt) Dokumentere andre beregningsmetoder
Fra norske til europeiske standarder - betydning for norske trelastprodusenter Større konkurranse fra utenlandske aktører på innlandsmarkedet Enklere eksport Høyere dokumentasjonskrav (mer papirarbeid) Lavere kvalitetskrav i mange tilfeller Liten påvirkning på utviklingen, og offer for lobbyering Mer konservativ konstruksjonsregler som gir mindre konkurransekraft for tre
Hovedutfordringer Standardiseringsarbeid er tidkrevende, og ingen får betalt (Treteknisk bruker ca 0,8 mill av egne midler årlig på standardiseringsarbeid) Venstrehåndsarbeid Standardiseringsarbeid er handelspolitikk De med mest ressurser og kontakter får gjennomslag Norge er små, og må skape allianser for å få gjennomslag, eller være proaktive
Takk for meg! Norsk Treteknisk Institutt, www.treteknisk.no