Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.



Like dokumenter
Klimakur Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE

NYE KRAV OG MULIGHETER FOR NÆRINGSEIENDOM I KLIMAKRISEN

Tiltak og virkemidler for redusert utslipp av klimagasser fra norske bygninger. - et innspill til Klimakur 2020 R A P P O R T

Tiltak og virkemidler for redusert utslipp av klimagasser fra norske bygninger. - et innspill til Klimakur 2020 R A P P O R T

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

Klima- og energifondet

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Enovatilskuddet 2016

Enovatilskuddet 2016


Driftskonferansen 2011 Color Fantasy September

Energibruk. Energibruk i Fastlands-Norge. Ressursfordeling 1:300. Utbygd Gitt tillatelse/under bygging Står att, utbyggbart Verna Verneplan

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

IFE/KR/F-2012/079. Energieffektivisering i bygninger norske potensialstudier

Eierseminar Grønn Varme

SKJEMA FOR ENERGIMERKING AV BOLIG

Hyggelig å være her!

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Høring Energi- og miljøkomiteen

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Notat Dato 16. desember, 2012

Temamøte om utfasing av fossil olje

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Energieffektivisering eksisterende bygg

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Christine Molland Karlsen

Fra olje til fornybart. Gunnar Grevstad

Tilsig av vann og el-produksjon over året

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Virkemidler for energieffektivisering

Utfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS

Ski kommune. Plan, byggesak og geodata. Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO SVAR - HØRING - FORBUD MOT FYRING MED MINERALOLJE

Klimakur 2020: Høringsuttalelse fra Norsk Bioenergiforening (NoBio)

Temamøte om utfasing av fossil olje

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Byutviklingskonferansen FremtidsbyenBergen

Enovas støtteprogrammer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning Bakgrunn Energiutredning Kongsberg kommune 2

Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar. Rådgiversamling Stavanger, Merete Knain

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i Kilde SSB og Econ Pöyry

DRIFTSKONFERANSEN SEPTEMBER 2010.

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Enovas støtteprogram for næringsbygg. Rådgiver Anders Alseth 20. april Lysaker

Temamøte om utfasing av fossil olje til fyring Knut Olav Knudsen

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Stjørdal

Industri, anlegg og fornybar varme. Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt?

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Namsos

Klimanettverket Haugesund, Karmøy, Tysvær og bokn Energibruk i kommunale bygg og anlegg Haugesund, torsdag 1. november 2018

Bransjeavtaler med Enova Bjørn S. Johansen tekn. dir. GK NORGE AS

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

TRANSES Final Workshop Energiprognoser til Har forbruksveksten stagnert? Bjørn Grinden SINTEF Energiforskning AS

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato:

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Ås

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Gardermoen

Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler

KONVERTERING AV OLJEKJEL - fra fossil fyringsolje ;l biofyringsolje

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet?

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Energikilder og energibærere i Bergen

Biogass det faglige grunnlaget

Biobrensel og pellets - fornybar energi både i stordrift og husholdninger. Cato Kjølstad daglig leder NoBio

Den norske gasskonferansen Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan?

SAKSDOKUMENT HØRING - FORBUD MOT FYRING MED MINERALOLJE

Fra olje til fornybart? Gunnar Grevstad

Eksisterende bygg Ole Aksel Sivertsen Tromsø juni 2013

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Biogass det faglige grunnlaget

Fra olje til fornybart? Knut Olav Knudsen

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter

Krafttak for riktig kraftbruk

Transkript:

Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21

Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak i bygg - Tiltak for å redusere klimagassutslipp - Energieffektiviseringstiltak Virkemidler som har vært drøftet i Klimakur Oppsummering 28.4.21

Viktige forutsetninger Kyotoprinsippet - Kun nasjonale utslipp - Ingen CO2-koeffisient for elektrisitet og importert bioenergi Sektorinndeling av arbeidet - Ingen CO2-koeffisient for fjernvarme og bioenergi ved bruk i bygg - Kun utslipp fra driftsfasen av byggene er vurdert Materialvalg, og bygging/riving av bygg er ikke vurdert, men delvis hensyntatt i andre deler av Klimakur (industri og transport) Kun vedtatt politikk inkludert - Ikke hensyntatt: Fornybardirektivet, Energitjenestedirektivet og Grønne sertifikat

Byggsektoren i Klimakur 22

Bygg i perspektiv Boliger og næringsbygg - STATUS - 26 % av norsk energibruk (74 TWh) - 3 % av CO 2 -utslippene (1,6 Mt CO 2 e) Utslipp fra bygg vil trolig reduseres noe fram til 22 også uten ekstra tiltak Klimagassutslipp i 22 - Bygg kan bidra til 1-15 % av målet på 12 Mtonn

Hva brukes energi i bygg til i 22? Fremtidsstudie av bygningsmassen - Areal Boliger og næringsbygg Nybygg, rehabilitert, revet og eksisterende areal - Energi Boliger og næringsbygg Energimiks i 22 Tekniske forskrifter Oppvarmingsteknologier

Fremskrevet areal Boliger 325 3 275 25 225 2 175 15 125 1 75 5 25-275 mill m2 i 28 -,5 % per år - 11 % totalt 28 21 212 214 216 218 22 222 224 226 228 23 mill m2 akkumulert nybygg akkumulert rehab akkumulert uberørt 325 11 3 1 275 9 25 8 225 7 2 175 6 15 125 4 1 3 75 2 5 25 1 28 21 212 214 216 218 22 222 222 224 224 226 226 228 228 23 23 mill m2 Næringsbygg - 96 mill m2 i 28 -,4 % per år - 9 % totalt akkumulert nybygg akkumulert rehab akkumulert uberørt akkumulert nybygg akkumulert rehab akkumulert uberørt Figur 1 Fremskrevet bruksareal for boliger inkludert fritidsbygg. Mill m2/år. Kilde: Prognosesenteret, Lavenergiutvalget, NVE Figur 2 Fremskrevet bruksareal for næringsbygg. Mill m2/år. Kilde: Prognosesenteret, Lavenergiutvalget, NVE

Fremskrevet energibruk Boliger - Historisk:,1 % per år 1995-27 - 45, TWh til 45,6 TWh -,1 % per år tot energi -,2 % per år elektrisitet - El: øker litt, Olje: red, Fj.v.: øker, VP: øker 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 199 1993 1996 1999 22 25 28 211 214 217 22 223 226 229 Omgivelsesvarme Fjernvarme Elektrisitet Gass (LPG, NG, depgass) Fyringsoljer Bioenergi (ved, pellets) Kull Næringsbygg - Historisk:,7 % per år 1996-27 - 29,4 TWh til 3,2 TWh -,2 % per år tot energi -,3 % per år elektrisitet - El: øker, Olje: red, Fj.v: øker, VP: red 35 3 25 2 15 1 5 199 1993 1996 1999 22 25 28 211 214 217 22 223 226 229 Omgivelsesvarme Fjernvarme Elektrisitet Gass (LPG, NG, depgass) Fyringsoljer Bioenergi

Fremskrevet energibruk Sum Boliger og næringsbygg i 22: Boliger - Historisk:,1 % per år 1995-27 - 45, TWh til 45,6 TWh -,1 % per år tot energi -,2 % per år elektrisitet - El: øker litt, Olje: red, Fj.v.: øker, VP: øker 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 199 1993 1996 1999 22 25 28 211 214 217 75,6 TWh 22 223 226 229 Omgivelsesvarme Fjernvarme Elektrisitet Gass (LPG, NG, depgass) Fyringsoljer Bioenergi (ved, pellets) Kull Næringsbygg - Historisk:,7 % per år 1996-27 - 29,4 TWh til 3,2 TWh -,2 % per år tot energi -,3 % per år elektrisitet - El: øker, Olje: red, Fj.v: øker, VP: red 35 3 25 2 15 1 5 199 1993 1996 1999 22 25 28 211 214 217 22 223 226 229 Omgivelsesvarme Fjernvarme Elektrisitet Gass (LPG, NG, depgass) Fyringsoljer Bioenergi

Ulike scenarier Stasjonær energibruk i boliger og næringsbygg 9 Fjernvarme 8 7 6 5 4 68 74 74 76 79 75 72 3 2 1 REF Halvert rivn.rate 3-dbl rehab.rate Passivbygg 215 (Nybygg) Passivbygg 215 (Nybygg&Rehab) REF Halvert rivn.rate 3-dbl rehab.rate Passivbygg 215 (Nybygg) Passivbygg 215 (Nybygg&Rehab) TWh/år Elektrisitet 65 77 83 76 69 57 Gass (LPG, NG, depgass) Fyringsoljer Bioenergi Kull 22 23 1995 1996 27.. 22 23

Ulike scenarier Stasjonær energibruk i boliger og næringsbygg 9 Fjernvarme 8 7 6 5 4 68 74 74 76 79 75 72 3 2 1 REF Halvert rivn.rate 3-dbl rehab.rate Passivbygg 215 (Nybygg) Passivbygg 215 (Nybygg&Rehab) REF Halvert rivn.rate 3-dbl rehab.rate Passivbygg 215 (Nybygg) Passivbygg 215 (Nybygg&Rehab) TWh/år Elektrisitet 65 77 83 76 69 57 Gass (LPG, NG, depgass) Fyringsoljer Bioenergi Kull 22 23 1995 1996 27.. 22 23

Tiltak i bygg - redusere klimagassutslipp - redusere energibruk

Analyserte tiltak i Klimakur Tiltak i eksisterende bygg - Konverteringstiltak NOK/tonn CO2e Erstatte fossil brensel med fjernvarme, varmepumpe, solvarme, pellets, flis, ved, biogass og biofyringsolje - Energieffektiviseringstiltak NOK/GWh Fire tiltak basert på erfaringstall => realistisk reduksjonspotensial Ett tiltak basert på teoretiske utregninger fra SINTEF => teoretisk maks Tiltak i nybygg - Energieffektiviseringstiltak

Konverteringstiltak - redusere klimagassutslipp - redusere bruk av fossil brensel

Konverteringstitak Redusere bruk av fossil brensel 1 2 3 Konvertering fra: Konverteres til: Brensel Teknologi Brensel Teknologi Fyringsoljer Parafin Naturgass og gass gjort flytende Oljekjel Parafinkamin Gasskjel a) Fjernvarme Varmeveksler b) Elektrisitet Luft-vann eller vann-vann varmepumpe c) Solvarme og elektrisitet Solfanger og varmepumpe d) Flis eller pellets Biokjel e) Elektrisitet Elkjel f) Bioolje Oljekjel g) Biogass Gasskjel a) Elektrisitet Luft-luft varmepumpe b) Pellets Pelletsovn c) Ved og elektrisitet Rentbrennende vedovn og panelovner a) Biogass Gasskjel

Konverteringstitak Redusere bruk av fossil brensel 1 2 3 Konvertering fra: Konverteres til: Brensel Teknologi Brensel Teknologi Fyringsoljer Parafin Naturgass og gass gjort flytende Oljekjel Parafinkamin Gasskjel a) Fjernvarme Varmeveksler b) Elektrisitet Luft-vann eller vann-vann varmepumpe c) Solvarme og elektrisitet Solfanger og varmepumpe d) Flis eller pellets Biokjel e) Elektrisitet Elkjel f) Bioolje Oljekjel g) Biogass Gasskjel a) Elektrisitet Luft-luft varmepumpe b) Pellets Pelletsovn c) Ved og elektrisitet Rentbrennende vedovn og panelovner a) Biogass Gasskjel

Kostnadsberegninger Kostnadene basert på - Erfaringstall Utført av Multiconsult Vurdering av tall fra Multiconsult, Enøketaten i Oslo kommune, Holte Kalkulasjonsnøkkel, Enova og Sintef. Intervaller for kostnadene - Eksempelberegninger Utført av NVE Inputdata fra Gasnor, Varmeteknikk AS og Norsk Petroleumsinstitutt (NP)

Kostnad, NOK/tCO2e BOLIGER NÆRINGSBYGG 6 55 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5-5 -1 Fjernvarme Luft/vann-vann Solvarme + el Pelletskjel Luft-luft VP Pelletskamin Vedovn + el Biofyringsolje* Biogasskjel** Elkjel*** Biogasskjel Fra olje- og elkjel Fra parafin-. Fra oljekjeler. 6 5 4 3 2 1-1 1 tonn CO2-ekv. spart i 22 kr/tonn CO2 Fra gasskjel** 6 55 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5-5 -1 Fjernvarme Luft/vann-vann VP Fliskjel + el* Elkjel*** Biofyringsolje* Biogasskjel** Biogasskjel 1 tonn CO2-ekv. spart i 22 Fra oljeog. Fra oljekjel Fra gasskjel** ss- 6 5 4 kr/tonn CO2 3 2 1-1 Kilder: Multiconsult, *NP, **Gasnor, ***NVE/Varmete knikk AS

Utslippsbesparelse, 1 tonn CO2 i 22 BOLIGER (,5 MtCO2e) NÆRINGSBYGG (,7 MtCO2e) 6 55 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5-5 -1 6 5 4 3 2 1 Fjernvarme Luft/vann-vann Solvarme + el Pelletskjel Luft-luft VP Pelletskamin Vedovn + el Biofyringsolje* Biogasskjel** Elkjel*** Biogasskjel 1 tonn CO2-ekv. spart i 22-1 6 55 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5-5 -1 6 5 4 Fjernvarme Luft/vann-vann VP Fliskjel + el* Elkjel*** Biofyringsolje* Biogasskjel** Biogasskjel kr/tonn CO2 1 tonn CO2-ekv. spart i 22 kr/tonn CO2 3 2 1-1 Fra olje- og elkjel Fra parafin-. Fra oljekjeler. Fra gasskjel** Fra oljeog. Fra oljekjel Fra gass- ss- kjel** Kilder: Multiconsult, *NP, **Gasnor, ***NVE/Varmete knikk AS

Konverteringstiltak, kostnad og utslipp 6 55 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5-5 -1 BOLIGER 6 5 4 3 2 1-1 NÆRINGSBYGG 6 55 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5-5 -1 6 5 4 3 2 Fjernvarme Luft/vann-vann Solvarme + el Pelletskjel Luft-luft VP Pelletskamin Vedovn + el Biofyringsolje* Biogasskjel** Elkjel*** Biogasskjel Fra olje- og elkjel Fra parafin-. Fra oljekjeler. 1 tonn CO2-ekv. spart i 22 Fjernvarme Luft/vann-vann VP Fliskjel + el* Elkjel*** Biofyringsolje* Biogasskjel** Biogasskjel kr/tonn CO2 1 1 tonn CO2-ekv. spart i 22 kr/tonn CO2-1 Fra gasskjel** Fra oljeog. Fra oljekjel Fra gass- ss- kjel**

Energieffektiviseringstiltak

Energieffektiviseringstiltak Realistisk sparepotensial basert på erfaringstall» Utvalg av ett-to deltiltak innen hvert hovedtiltak: 1. Energioppfølging (EOS) 2. Isolering og tetting 3. Skifte til beste teknisk utstyr (BTT) 4. Energistyringssystem Teoretisk maks sparepotensial 5. Lavenergiløsning» Maksimal sparepakke.» Kombinerer alle deltiltak innenfor hovedtiltak 1-4, samt at vinduer skiftes.

Energieffektiviseringstiltak - innhold Byggkategori Hovedtiltak Deltiltak Boliger 1) Energioppfølging 2) Isolering og tetting 3) Teknisk utstyr (BTT - Beste Tilgjengelige Teknologi) 4) Energistyring 5) Lavenergiløsninger (alle ovennevnte tiltak) Etablere energioppfølgingssystem, EOS. Synliggjør detaljert energibruk i bygget, for varme, ventilasjon, lys, teknisk utstyr, kjøling etc. Installert individuell varmemåling, drift- og vedlikeholdsinstruks. Isolering av vegger, tak og gulv mot grunn. Tetting rundt vinduer og ekstra tettelag sammen med etterisolering. (NB! Ikke skifte av vinduer). Innregulere varmeanlegg, installere vannbehandlingsanlegg, lavenergiarmaturer og varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg. Skifte til rentbrennende vedovn. Behovsstyring av lys, varme og ventilasjon samt automatikk for dette. Kombinerer alle ovennevnte tiltak (1-4) i en optimal sparepakke. I tillegg skiftes også vinduer. Næringsbygg Etablere energioppfølgingssystem, EOS. Synliggjør detaljert energibruk i bygget, for varme, ventilasjon, 1) Energioppfølging lys, teknisk utstyr, kjøling etc. Får også drift- og vedlikeholdsinstruks 2) Isolering og tetting samme som for boliger 3) Teknisk utstyr (BTT - Beste Tilgjengelige Teknologi) 4) Energistyring samme som for boliger Innføre solavskjerming, innregulere varmeanlegg, installere vannbehandlingsanlegg, lavenergiarmaturer, SD-anlegg og varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg. 5) Lavenergiløsninger (alle ovennevnte tiltak) samme som for boliger

Tiltak i eksisterende bygg 5 45 EKSISTERENDE BOLIGER 2,5 2,25 5 45 4 2, 4 35 1,75 35 3 1,5 3 25 2 15 1 5 1,25 1,,75,5-5 -1-15 Energioppfølging Isolering og tetting Teknisk utstyr (BTT) Energistyring Lavenergiløsninger GWh spart i 22 Energioppfølging Teknisk utstyr (BTT) Lavenergiløsninger,25 25 2 15 1 kr/kwh spart GWh spart i 22 5, -,25-5 -,5-1 -,75-15 2,5 2,25 2, 1,75 1,5 1,25 kr/kwh spart EKSISTER- ENDE NÆRINGS- BYGG 1,,75,5,25, -,25 -,5 -,75

Tiltakskostnad i nye bygg 5 45 4 NYE BOLIGER 2,5 2,25 2, 35 1,75 3 1,5 25 2 15 1 5 1,25 1,,75,5,25-5 -1-15 Energioppfølging Isolering og tetting Teknisk utstyr (BTT) Energistyring Lavenergiløsninger GWh spart i 22 kr/kwh spart GWh spart i 22 Energioppfølging Teknisk utstyr (BTT) Lavenergiløsninger 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5, -,25-5 -,5-1 -,75 2,5 2,25 2, 1,75 1,5 kr/kwh spart NYE NÆRINGS- BYGG 1,25 1,,75,5,25, -,25 -,5

Mulige virkemidler

Virkemidler - tre typer Regulatoriske virkemidler Teknisk forskrift og direktiver Økonomiske virkemidler og markedsmekanismer - Avtaler, tilskudd, skattefradrag, mm Kompetanse- og adferdsrelaterte virkemidler - Informasjon, forbildeprosjekter, mm

Oppsummering

Oppsummering Fossil energibruk i bygg i 22: rundt 5 TWh Klimakur 22 har - vist kostnader og tiltaksmuligheter - overordnet skissert eksisterende og mulige nye virkemidler Bygg er en viktig del av løsningen selv om andel av nasjonale utslipp er liten

Konklusjon fra tiltaksanalysen for bygg 1. Treg fornyelse av bygningsmassen 2. Rehabilitering av eksisterende bygg viktig - Konverteringstiltak: alternativ til fossil energi finnes Svært stort kostnadsspenn: fra - 77 kr/tonn til 3 1 kr/tonn De fleste av tiltakene ligger under 1 kr/tonn - Energieffektivisering mindre viktig for nasjonale utslipp, men viktig for total energibruk i bygg. Lavenergiløsninger er lønnsomt Maks besparelse i 22: 9 TWh 3. Nybygg - Levetid på 3 år + - Viktig for å redusere energibruk etter 22

Takk for oppmerksomheten Høring pågår. Frist 2. mai