Logiske symboler. Ikke-logiske symboler. Konnektiver Kvantorer Har fast tolking

Like dokumenter
En repetisjon hrj høst 2009

Dagens plan. INF3170 Logikk. Sekventkalkyle Gerhard Gentzen ( ) Innhold. Forelesning 12: Snitteliminasjon. Herman Ruge Jervell. 8.

Repetisjonsforelesning

Definisjon 1.1 (Sunnhet). Sekventkalkylen LK er sunn hvis enhver LK-bevisbar sekvent er gyldig.

Dagens plan. INF3170 Logikk. Semantikk for sekventer. Definisjon (Motmodell/falsifiserbar sekvent) Definisjon (Gyldig sekvent) Eksempel.

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

Førsteordens sekventkalkyle

Forelesning 3-6. februar 2006 Utsagnslogikk sekventkalkyle og sunnhet. 1 Mengdelære III. 2 Utsagnslogikk. 1.1 Multimengder. 2.

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

Sekventkalkyle for utsagnslogikk

INF3170 Logikk. Forelesning 3: Utsagnslogikk, semantikk, sekventkalkyle. Roger Antonsen. Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

Bevis for sunnhet (og kompletthet) av bevissystemet med hensyn på semantikken

INF1800 Forelesning 15

Dagens plan. INF3170 Logikk. Introduksjon. Forelesning 7: Førsteordens logikk sekventkalkyle og sunnhet. Christian Mahesh Hansen. 5.

Forelesning 3: Utsagnslogikk sekventkalkyle, sunnhet og kompletthet Christian Mahesh Hansen - 5. februar 2007

Hvis Ole følger inf3170, så liker Ole logikk. Ole følger inf3170, og Ole følger ikke inf3170. Ole følger inf3170, eller Ole følger ikke inf3170.

Dagens plan. INF3170 Logikk. Syntaks: Utsagnslogiske formler. Motivasjon

Forelesning 7: Førsteordens logikk sekventkalkyle og sunnhet Christian Mahesh Hansen - 5. mars 2007

FOL: syntaks og representasjon. 15. og 16. forelesning

Forelesning 7: Førsteordens logikk sekventkalkyle og sunnhet Christian Mahesh Hansen - 3. mars 2007

Førsteordens sekventkalkyle

Merk: kopieringen av hovedformelen i γ-reglene medfører at bevissøk i førsteordens logikk ikke nødvendigvis behøver å terminere!

Intuisjonistisk logikk

INF3170 Logikk. Forelesning 11: Intuisjonistisk logikk. Roger Antonsen. 27. april Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

INF3170 Forelesning 11

Dagens plan. INF3170 Logikk. Negasjon som bakgrunn for intuisjonistisk logikk. Til nå i kurset. Forelesning 9: Intuisjonistisk logikk.

Dagens plan. INF4170 Logikk. Modelleksistens for grunn LK repetisjon. Kompletthet av fri-variabel LK. Teorem (Kompletthet) Lemma (Modelleksistens)

Dagens plan. INF3170 Logikk. Induktive definisjoner. Eksempel. Definisjon (Induktiv definisjon) Eksempel

INF4170 Logikk. Forelesning 12: Automatisk bevissøk IV matriser og koblingskalkyle. Bjarne Holen. Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

En formel er gyldig hviss den sann i alle tolkninger. Kan dette sjekkes automatisk?

INF3170 Forelesning 4

Dagens plan. INF3170 Logikk. Redundans i LK-utledninger. Bevissøk med koblinger. Forelesning 13: Automatisk bevissøk IV matriser og koblingskalkyle

Repetisjon: Førsteordens syntaks og semantikk. 2 Førsteordens sekventkalkyle. 3 Sunnhet av førsteordens sekventkalkyle. 1 Mengden T av termer i L:

Forelesning 2: Induktive definisjoner, utsagnslogikk og sekventkalkyle Christian Mahesh Hansen januar 2007

INF1800 Forelesning 18

Hvis formlene i Γ og er lukkede, vil sannhetsverdiene til formlene under M være uavhengig av variabeltilordning.

Sekventkalkyle for første ordens predikatlogikk uten likhet

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

Repetisjon og noen løse tråder

Forelesning 13: Automatisk bevissøk IV matriser og koblingskalkyle Bjarne Holen - 7. mai 2007

INF1800 Forelesning 17

INF3170 Logikk. Forelesning 8: Mer sekventkalkyle og sunnhet. Roger Antonsen. 6. april Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

INF3170 / INF4171. Normalisering. Andreas Nakkerud. 24. september 2015

Fortsettelse. INF3170 Logikk. Eksempel 1. Forelesning 8: Mer sekventkalkyle og sunnhet. Roger Antonsen

Forelesning 14: Automatisk bevissøk IV matriser og koblingskalkyle Christian Mahesh Hansen mai 2006

INF3170 Logikk. Ukeoppgaver oppgavesett 7

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

Dagens plan. INF4170 Logikk. Fri-variabel sekventkalkyle. Forelesning 10: Automatisk bevissøk II fri-variabel sekventkalkyle og sunnhet.

Kompletthet av LK. INF3170 Logikk. Overblikk. Forelesning 9: Mer sekventkalkyle og kompletthet. Roger Antonsen

Sekventkalkyle for utsagnslogikk

Sunnhet og kompletthet av sekventkalkyle for utsagnslogikk

Oversettelse / Formalisering

INF4170 { Logikk. Forelesning 1: Utsagnslogikk. Arild Waaler. 20. august Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

Predikatlogikk Syntaks Semantikk INF3170 / INF4171. Predikatlogikk: Syntaks og semantikk. Andreas Nakkerud. 1. september 2015

Det utsagnslogiske spraket: konnektiver og formler. Semantikk: Denisjon av sannhet og gyldighet

1 Utsagnslogikk (10 %)

Definisjon 1.1 (Kompletthet). Sekventkalkylen LK er komplett hvis enhver gyldig sekvent er LK-bevisbar.

INF3170 Logikk. Ukeoppgaver oppgavesett 6

INF3140 Modeller for parallellitet INF3140/4140: Programanalyse

Dagens plan. INF3170 Logikk. Obliger og eksamen. Forelesning 1: Introduksjon. Utsagnslogikk og sekventkalkyle. Arild Waaler. 21.

Forelesning 1: Introduksjon. Utsagnslogikk og sekventkalkyle Arild Waaler januar 2008

Førsteordens logikk - syntaks

Databaser fra et logikkperspektiv

Forelesning 5: Førsteordens logikk syntaks og semantikk Christian Mahesh Hansen februar 2007


Semantikk Egenskaper ved predikatlogikk Naturlig deduksjon INF3170 / INF4171. Predikatlogikk: Semantikk og naturlig deduksjon.

Dagens plan. INF3170 Logikk. Kompletthet følger fra modelleksistens. Kompletthet. Definisjon (Kompletthet) Teorem (Modelleksistens)

UNIVERSITETET I OSLO

Dagens plan. INF3170 Logikk. Resolusjon: regel og utledninger. Overblikk. Definisjon. Forelesning 14: Avanserte emner. Christian Mahesh Hansen

Forelesning 6: Førsteordens logikk syntaks og semantikk Martin Giese februar 2008

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Dagens plan. INF3170 Logikk. Forstå teksten og begrepene! Disponér tiden! Forelesning 15: Oppgaveløsing. Christian Mahesh Hansen. 21.

Beregn minutter til å se gjennom og fullføre ubesvarte oppgaver på slutten av eksamenstiden.

UNIVERSITETET I OSLO

MAT1030 Diskret Matematikk

UNIVERSITETET I OSLO

INF1800 Forelesning 20

INF3170 / INF4171. Predikatlogikk: Skolemfunksjoner; Andreordens logikk. Andreas Nakkerud. 10. september 2015

Forelesning 9: Frsteordens logikk { kompletthet Roger Antonsen mars 2006

Dagens plan. INF3170 Logikk. Introduksjon. Forelesning 6: Førsteordens logikk syntaks og semantikk. Martin Giese. 25. februar 2008.

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

Mer om førsteordens logikk

Forelesning 6: Frste-ordens logikk: syntaks og semantikk Roger Antonsen februar 2006

Forberedelse Kompletthet Kompakthet INF3170 / INF4171. Predikatlogikk: kompletthet, kompakthet. Andreas Nakkerud. 8.

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

Praktisk informasjon INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 5: UTSAGNSLOGIKK. Endringer i undervisningen. Spørreskjemaet.

Løsningsforslag til obligatorisk oppgave 3 INF1800 Logikk og beregnbarhet, høsten 2009

Fri-variabel sekventkalkyle

Litt mer mengdelære. INF3170 Logikk. Multimengder. Definisjon (Multimengde) Eksempel

INF3170 Forelesning 2

MAT1030 Diskret matematikk

Oppsummering. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering. Eksempel ((p q) r) Eksempel (p (q r))

Forelesning 27. MAT1030 Diskret Matematikk. Bevistrær. Bevistrær. Forelesning 27: Trær. Roger Antonsen. 6. mai 2009 (Sist oppdatert: :28)

Det betyr igjen at det får verdien F nøyaktig når p = T, q = T og r = F.

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. INF1080 Logiske metoder for informatikk

Nivå 1: Formelspråket. Formelle bevis: språk-nivåer 2: Sekventer, P 1,P 2,...,P Nivå n Q, n 0, omtaler formler. En - er en påstand om logisk konsekven

Transkript:

Inf 3170

Logiske symboler Konnektiver Kvantorer Har fast tolking Ikke-logiske symboler Relasjonssymboler Funksjonssymboler Ariteten er alltid gitt Tolkningen kan variere

Vi får formelspråket Start med atomære formler Bygger opp med konnektiver og kvantorer Trenger variable for kvantorene Frie og bundne variable Setning formel uten frie variable Signatur gir ikke-logiske symboler Gyldig, tilfredsstillbar, falsifiserbar, kontradiktorisk

Databaser Spørsmål: formel med en fri variabel Spesifikasjoner x-inn y-ut..sammenheng mellom x og y Ofte er signaturen kjent på forhånd Utsagnslogikk, predikatlogikk (første ordens logikk)

Utsagnslogikk - sannhetstabeller Lar seg ikke generalisere til predikatlogikk Sekventkalkyle lar seg generalisere Idé : systematisk falsifikasjon Sekvent (eller ) : antesedent, formler en prøver å gjøre sanne : suksedent, formler en prøver å gjøre usanne

Sekventkalkyle for utsagnslogikk Aksiom:, F, F Regler:, F, G, F, G, F G, F G, F, G, F, G, F G, F G, F, F, F, F Analysetolking : tolking nedenfra og oppover, systematisk falsifikasjon, prøver å få antesedentene sanne og suksedentene usanne, forgrening tolkes disjunktivt Syntesetolking : tolking ovenfra og nedover, gyldighet, prøver å få fra sanne antesedenter til minst en sann suksedent, forgrening tolkes konjunktivt Kan generaliseres til predikatkalkyle

Gitt en setning F. Kan F falsifiseres? Lag et analysetre over F bladene inneholder bare atomære formler F er i roten og treet er lagd ved analysereglene Prosessen terminerer. To mulige utfall Fins grein uten aksiom. Greinen gir en falsifikasjon av F Alle greiner inneholder aksiomer. F er gyldig.

Lar seg generalisere til predikatkalkyle Analyserer ikke flere formeldeler enn nødvendig i motsetning til sannhetstabeller Men.. Problemer med snittregel ( F er snittformel), F F,

Bryter med at analysetreet kan beregnes fra rota. F er ikke bestemt fra konklusjonen. Det viser seg at snittregelen er vesentlig for å få korte bevis. Snitt kan elimineres på bekostning av en voldsom økning av høyden av analysetreet. Analysetreet kan behandles som et søkeproblem. Med snitt inviterer en til gjetting og backtracking. Snitt brukes i praktisk argumentasjon snittformelen kan sees som en hjelpeformel, et hjelpeteorem.

Et lemma er på formen, LEMMA TEOREM LEMMA TEOREM Spesialtilfelle av SNITT Vi eliminerer LEMMA ved å erstatte det med et bevis for det. Problemet er når vi bruker LEMMA flere ganger. Da kan vi erstatte flere korte nevninger av LEMMA med flere lange bevis. Vi eliminerer snitt på samme måte og med samme problem.

Representasjon av sekventer Antesedent og suksedent er mengder av formler. Det rimelige er å ta begge som bags eller som mengder. Rekkefølgen skal ikke spille noen rolle. Må kunne spore en del av en formel oppover i treet fra konklusjon til premiss i reglene. Må kunne erstatte en slik sporet del med noe annet. Tenk deg f eks at du har H i rota. Den kan spores oppover i analysetreet. Så vil du erstatte alle disse forekomstene med K. Da erstatter du analysetreet med et annet analysetre.

Transformasjon av analysetrær Anta at du har analysetre A over F G, Da kan du lage analysetre B over F, slik at B er ikke større enn A Anta at du har analysetre C over Da kan du lage analysetre D over, H slik at D er ikke større enn C Med slike og liknende transformasjoner kan vi transformere analysetrær og ha kontroll på størrelsen.

Et snitt, F G F G,

Blir erstattet med flere mindre snitt (mindre snittformel), F, G F,, G G, Vi får flere kopier av analysetreet fått fra F G,. Så må vi passe på at disse kopiene bare gir opphav til nye snitt som er mindre.

Transformasjonen

Strategi Velg snitt som er med maksimal kompleksitet av snittformel og høyest opp i analysetreet Eliminer det Gjenta inntil alle snitt er eliminert Ved hvert trinn kan vi fordoble analysetreet mot å eliminere et snitt med maksimal kompleksitet Eksponensiell vekst

Kan eliminere snitt men mot at en får eksponensiell vekst av analysetreet. Dette er et første resultat i bevisteori. Vi bruker analysetrærne som objekter for å konstruere mer kompliserte analysetrær. Resultatet vises på liknende måte i predikatlogikk.