En fremtidsrettet filmpolitikk Høringssvar fra Paradox Paradox ble etablert i 1998, og har gjennom de siste 18 årene produsert 22 spillefilmer og samtidig vært Norges største produsent av reklamefilm. Paradox produserer i dag kun spillefilm, fordelt mellom barneog familiefilmer, bredere publikumsfilmer, og sterke kunstneriske filmer med internasjonal ambisjon. Selskapet står bak filmsuksesser som filmene om KNERTEN, GIGANTEN (dokumentarfilmen om Erik Bye), kunstneriske- og publikumssuksesser som HAWAII.OSLO, FATSO, deusynlige, EN ganske SNILL MANN, TUSEN GANGER GOD NATT, samt flere co-produksjoner med utenlandske produsenter - som DANCER IN THE DARK, med danske Zentropa. Det gjennomsnittelige kinobesøket på våre filmer er ca 130.000 solgte billetter, og BIRKEBEINERNE, vår siste premierefilm, er årets mest sette norske film, med 270.000 solgte billetter, og et internasjonalt salg til ca. 100 land. Paradox består av flere aksjeselskaper med Paradox Holding AS som morselskap, og er med andre ord et av de absolutt ledende norske filmproduksjonsselskaper, målt i både aktivitet og publikum. 1.0 Innledning. Vi har lest Regjeringens Filmmelding og Norsk filminstutts (Nfi) forslag til ny underforskrift for audiovisuelle produksjoner, samt høringsnotat til samme underforskrift. Vi vil i dette høringssvaret peke på motsigelser mellom Filmmeldingen og den den nye praksis som Nfi fremmer med sitt forslag til ny underforskrift, samt irettegå feil som står i høringsnotatet. Under punkt 2, vil vi fremheve de områder i Filmmeldingen vi mener er spesielt viktige å ettergå med tanke på Nfis forslag til underforskrifter, fordi vi mener disse områdene i Filmmeldingen ikke blir tilstrekkelig ivaretatt av Nfi i deres forslag til praktisering av den sittende Regjerings filmpolitikk. Under punkt 3 vil vi ta for oss støtteordningen Pakkefinansiert produksjon, som Nfi nå ønsker å nedlegge. Vi mener denne ordningen nettop er spesielt egnet for å nå de filmpolitiske mål fremhevet under punkt 2, og vi reagerer på at Nfi nå ønsker å nedlegge denne - etter en meget mangelfull og lite vitenskaplig evaluering. Våre kommentarer til den manglende sammenheng mellom Filmmeldingen og Høringsnotatet er videre ført under punkt 3. 2.0 Filmmeldingen. I Stortingsmelding 30 (2014 2015) En framtidsrettet filmpolitikk (Filmmeldingen), og behandlingen av denne, jf. Innst. 83 S (2015 2016), legger Regjeringen opp til en endring av tilskuddsordningene for audiovisuelle produksjoner på flere områder: Regjeringen skriver her blant annet;. Det er derfor en prioritet for regjeringen å legge til rette for en bærekraftig norsk filmindustri som har forutsetninger for å lage gode filmer og serier som holder høy internasjonal standard. Regjeringen ønsker et enkelt, effektivt og transparent tilskuddssystem, der tilskuddsordningene er fleksible og forutsigbare på samme tid.
Det skrives videre at:.høy kvalitet er en forutsetning for at norske filmer og serier skal kunne konkurrere med tilbudet av store internasjonale produksjoner, både her hjemme og utover Norges grenser. Kvalitet er krevende å måle, men det er likevel viktig å legge til rette for at bransjen hele tiden utfordres på og konkurrerer om å skape stadig bedre filmer. Ytterligere skrives det: Regjeringen understreker at det er statens oppgave å sørge for stabile og forutsigbare rammebetingelser, mens det er bransjens oppgave å utvikle, produsere, markedsføre og selge filmene. Filmbransjen har endret seg siden de statlige filmvirkemidlene ble gjennomgått sist, og på mange områder har bransjen blitt mer profesjonell. Dette må også få betydning for grensesnittet mellom stat og bransje, slik at profesjonaliseringen av bransjen fortsetter. Statens oppgave er å sørge for at de statlige tilskuddsordningene utformes slik at de i størst mulig grad gir muligheter og insitamenter til at bransjen selv ivaretar alle oppgavene i verdikjeden. Og endelig: Det er grunn til å merke seg at det stadig oftere er filmer og serier fra land med svært begrensede nasjonale markeder som selges eller gjenskapes med suksess i ny kontekst og språkdrakt. Det er mulig å se for seg at deler av den norske produksjonsbransjen i framtiden vil kunne hente større deler av sin omsetning fra internasjonale markeder og ikke begrense seg utelukkende til det norske markedet. Selv om regjeringen også i årene som kommer legger opp til en betydelig statlig finansiering av norsk film, er det en klar målsetting at bransjen på sikt blir mindre avhengig av staten, og at norsk filmbransje utvikler flere økonomisk solide produksjonsselskaper som har kapasitet og kompetanse til å fremme norsk film og konsum av norske filmer nasjonalt og internasjonalt. 3.0 Høringsnotat underforskrift audiovisuelle produksjoner. Dokumentet ( Høringsnotat underforskrift audiovisuelle produksjoner, datert den 1. mars 2016, utsendt til høring av Nfi den 15. april 2016 og med høringsfrist den 1. juni 2016) er Nfi s revisjon av forskriftene for å imøtekomme den sittende regjerings filmpolitikk. I dokumentet foreslår Nfi å nedlegge støtteordningen Pakkefinansiert produksjon, også kalt Pakkestøtten. Denne omtales (på side 25) i dokumentet, der det blant annet står: «I dagens forskrift åpnes det for tildeling av pakker for produksjon av 2-3 spillefilmer. Hensikten var å skape kontinuitet for etablerte produksjonsselskaper og våre beste filmskapere. Ordningen har ikke hatt tydelig definerte rammer for antall prosjekter, tidsaspekter eller tilskuddsbeløp. NFIs erfaringer med rammetilskudd til produksjon er at pakkene har strukket seg over et lengre tidsrom enn forventet. Tildelingene i ordningene har også vært mye høyere per prosjekt enn det som var skissert i forbindelse med at ordningen ble utarbeidet.» 3.1 Paradox kommentarer. Vi har kommentarer knyttet til dette avsnittet. 3.1.1 Pakkestøtten oppfyller regjeringens filmpolitiske mål. Som en av de få støtteordninger for filmproduksjon i Norge, oppfyller faktisk Pakkestøtten regjeringens målsetting på filmområdet, på flere felt. For det første, bidrar Pakkestøtten til at profesjonaliseringen av bransjen fortsetter, ved at tilskuddsordningen er utformet slik at den i størst mulig grad gir muligheter
og insitamenter til at bransjen selv ivaretar alle oppgavene i verdikjeden: Paradox har produsert en film i Pakkestøtten, TUSEN GANGER GOD NATT og er i ferd med å sluttføre sin andre film i ordningen, KONGENS NEI. Begge disse filmene er produsert med minimal deltakelse og styring fra filminstituttets side, og filmselskapet har selv ivaretatt alle vesentlige avgjørelser som har vært knyttet til oppgavene i verdikjeden - herunder å vurdere prosjektets publikumsappell, kvalitet og lønnsomhet. Videre bidrar Pakkestøtten til at det produseres filmer i Norge som har spesielt høy kvalitet, og som faktisk kan konkurrere med tilbudet av store internasjonale produksjoner, både hjemme og utenfor Norges grenser. Kvalitet er selvfølgelig krevende å måle, men ved at TUSEN GANGER GOD NATT vant Grand Prix i Montreal Internasjonale Filmfestival og LOUDER THAN BOMBS deltok i hovedprogrammet i Cannes (begge kategorisert som såkallte A-festivaler), bekrefter dette at det produseres kvalitetsfilmer av internasjonalt format under ordningen. I samme tidsrom er det kun én konsulentstøttet film som har deltatt i hovedprogrammet ved de prestisjefylte A-festivalene, selv om det er produsert langt flere filmer under konsulentordningen enn under Pakkestøtten. Det skal i denne sammenheng også nevnes at begge filmene mottok flere priser under Amandaprisutdelingene i sine respektive premiereår, og står således også som vinnere når nasjonal kvalitet skal premieres. Da vi i sin tid søkte om støtte til KONGENS NEI i markedsstøtten, fikk vi avslag. Filmen ble ikke funnet kommersiell nok, og nådde ikke opp i konkurransen. VI besluttet å legge filmen inn under Pakkestøtten, og nå har de norske kinosjefene så store forventninger til KONGENS NEI at de tror den skal bli årets største filmsuksess på kino, og konkurrere med de store internasjonale filmene på den hjemlige arena. Hadde vi ikke hatt Pakkestøtte, hvorunder vi kunne ha produsert denne filmen, ville den sansynligvis ikke ha sett dagens lys! Det faktum at Nfi mener ordningen er tilstrekkelig evaluert innen film nr. 2 har rukket å komme ut på kino, viser at det ligger andre årsaker enn måloppnåelse til grunn for å fjerne en ordning som flytter beslutningsmyndighet fra Nfi, til de erfarne produsentene og de mest talentfulle regissørene. 3.1.2 Nfi s evaluering av ordningen. Nfi har foretatt en evaluering av Pakkestøtten som er under enhver kritikk når de foreslår å legge ned denne ordningen. I sin evaluering har de heller ikke vært i dialog med produksjonsselskapene som har mottatt denne støtten. Evalueringen blir derfor intern i Nfi, og svært lite vitenskapelig fundert. Det er vanskelig å forestille seg at Regjeringen kan stå bak en slik evalueringsprosess. Evalueringen og konklusjonene den fører frem til, er ikke brakt ut på høring blant de produksjonsselskapene dette gjelder, og skjer innen de igangsatte pakkene er fullbyrdet. Her bryter videre Nfi tydelige lovnader gitt de respektive selskaper, og truer på den måten deres drift, noe som igjen bryter Regjeringens mål, som beskrevet i Filmmeldingen: Regjeringen understreker at det er statens oppgave å sørge for stabile og forutsigbare rammebetingelser, og Det er derfor en prioritet for regjeringen å legge til rette for en bærekraftig norsk filmindustri Når det gjelder Pakkestøtten Paradox har mottatt, er det faktuelt uriktige påstander Nfi kommer med i sin evaluering av ordningen. Paradox har overholdt de frister som er gitt (film nummer to var i produksjon innenfor tidsfristen på 4 år etter at tilskuddskontrakten ble signert), og prosjektene har også ligget innenfor de økonomiske tilskuddsrammer som er skissert for Pakkestøtten (og regnet ut fra de beløp som ble satt i Stortingsmelding nr. 22 (2006-2007), Veiviseren).
Når Nfi skriver sitt høringsnotat at deres erfaringer med rammetilskudd til produksjon er at pakkene har strukket seg over et lengre tidsrom enn forventet, og at tildelingene i ordningene har vært mye høyere per prosjekt enn det som var skissert da ordningen ble utarbeidet, påstår de altså noe som er uriktig i forbindelse med våre prosjekter - og noe vi altså mener Nfi må dokumentere i langt større grad. Paradox har mottatt totalt NOK 25 millioner i produksjonsstøtte til de to filmene som de har produsert i pakken. Rammen som ble skissert er på inntil NOK 30 millioner 2007 kroner. Videre har man mottatt Etterhåndstilskudd som må betraktes som helt normalt for det angjeldende prosjekt. 3.1.3 Pakkestøtten har bidratt til vesentlig internasjonal finansiering. Om internasjonal finansiering og salg sier altså Regjeringen i sin filmmelding: «Det er mulig å se for seg at deler av den norske produksjonsbransjen i framtiden vil kunne hente større deler av sin omsetning fra internasjonale markeder og ikke begrense seg utelukkende til det norske markedet. Gjennom den forutsigbare og lite byråkratisk styrte Pakkestøtten, har nettopp finansiering og omsetning på internasjonale markeder har økt vesentlig. Norskandelen av produksjonsstøtten på de to filmene vi har i pakkestøtten ligger på 20 25 prosent, hvorav resten er hentet hos private investorer, overnasjonale støtteordninger og internasjonale partnere. Dette er vesentlig lavere, nærmere halvparten av de fleste av senere års konsulentstøttede filmer, hvor den nasjonale produksjonsstøtten fra Nfi utgjør omkring 50%. Dette gjelder for eksempel filmer som WELCOME TO NORWAY og GRAND HOTELL. Selv når man inkluderer Etterhåndsstøtten utbetalt til TUSEN GANGER GOD NATT, er total nasjonal støtteandel under 50%, og dermed vesentlig lavere enn den endelige støtteandelen til de konsulentstøttede eksemplene over, etter at Etterhåndsstøtte er medregnet. Videre skrives det i filmmeldingen at Selv om regjeringen også i årene som kommer legger opp til en betydelig statlig finansiering av norsk film, er det en klar målsetting at bransjen på sikt blir mindre avhengig av staten, og at norsk filmbransje utvikler flere økonomisk solide produksjonsselskaper som har kapasitet og kompetanse til å fremme norsk film og konsum av norske filmer nasjonalt og internasjonalt." Igjen opplever Paradox at nettopp Pakkestøtten bidrar til å oppfylle denne målsettingen, som er så klart uttrykt fra Regjeringens side, bedre enn noen annen ordning under Nfi. Paradox er i ferd med å bli et vesentlig mer solid og kompetent filmselskap, med kapasitet og kompetanse til å fremme norsk film lokalt og i utlandet, nettopp på bakgrunn av prosjektene vi har utviklet under Pakkestøtten. 4.0 Avslutning og Oppfordring. Når Norsk filminstitutt foreslår nedleggelse av en av de to støtteordninger (hvor Markedsstøtten er den andre) som virkelig bidrar til å innfri Regjeringens hovedmålsetting om en sterk, kompetent, solid og kvalitetsfokusert filmbransje, anført av produksjonsselskapene og de sterkeste talentene, motarbeider i realiteten Norsk filminstitutt Regjeringen. I dette bildet må Nfi også ta inn over seg at deres rolle er endret, slik det også skrives i filmeldingen: Dette må også få betydning for grensesnittet mellom stat og bransje, slik at profesjonaliseringen av bransjen fortsetter. Målet kan ikke være å styrke byråkratisk styring over Filmmeldingens mål om en livskraftig og internasjonal bransje, spesielt ikke når vi også er inne i en periode med mye norsk talent
som reiser ut og forblir der - om vi ikke kan tilby dem muligheter hjemme. Vi håper at Nfi ser dette. Sekundært at Regjeringen ettergår Nfis underforskrift på dette området, og heller anmoder dem om å nedlegge andre støtteordninger som ikke oppfyller hovedmålsettingen for En fremtidsrettet filmpolitikk! Oslo, 1. juni 2016. Stein B. Kvae Styreleder & Produsent Finn Gjerdrum Produsent & Professor