Publikation 2004:83 NORDISK SAMORDNING AV TESTING OG GODKJENNING AV ETTERGIVENDE MASTER I SAMSVAR MED EN 12767 Dokumentet är skrivet gemensamt av de nordiska vägmyndigheterna i Sverige, Norge, Danmark och Finland. Mai 2004
Titel: Nordisk samordning av testing og godkjenning av eftergivende master i samsvar med EN 12767 Författare: Svein A Stigre (Norge) och Tim Larsen (Danmark). Dokumentet är skrivet gemensamt av de nordiska vägmyndigheterna i Sverige, Norge, Danmark och Finland. Kontaktperson: Anders Håkansson, Vägverket Publikation: 2004:83 Utgivningsdatum: maj 2004 Distribution: Dokumentet finns digitalt på Vägverkets webbplats www.vv.se. i
FORORD EN 12767 Passive safety of support structures for road equipment Requirements and test methods er en europeisk standard for testing og godkjenning av ettergivende vegutstyr. Standarden er utarbeidet av CEN/TC 226/WG 10. Den ble ratifisert av CEN 18. februar 2000. Dette dokumentet inneholder felles nordiske anbefalinger for testing og godkjenning av lysmaster og skiltmaster i henhold til EN 12767. Det er utarbeidet av en nordisk arbeidsgruppe for samordning av arbeidet med testing og godkjenning av ettergivende utstyr i henhold til EN 12767. Dokumentet er ment å gi en veiledning til produsenter av ettergivende lysmaster og skiltmaster om hvilke produkttyper som bør testes. Dokumentet er samtidig en innstilling fra samordningsgruppen overfor vegmyndighetene i de nordiske landene over hva som bør testes og godkjennes. Det er ikke forutsatt å være absolutt bindende krav. Vegmyndigheten i hvert enkelt nordisk land står fritt til selv å bestemme egne krav dersom vesentlige grunner tilsier det. Dersom en vegmyndighet velger å bestemme egne krav som avviker fra samordningsgruppens innstilling, bør dette sammen med en kort redegjørelse sendes samordningsgruppen, slik at denne kan vurdere en evt. felles nordisk justering av anbefalingene. Dokumentet vil bli oppdatert med revisjoner eller vedlegg etter hvert som man høster ny kunnskap og erfaring med testing og bruk av ettergivende master. Dokumentet er opdelt i to dele, hvor den første del (kapitel 1 6) er vejledning til EN 12767 og den anden del (kapitel 7 14) er tolkning af EN 12767. ii
BAKGRUNN EN 12767 angir felles europeiske retningslinjer for testing og godkjenning av ettergivende vegutstyr. Det er imidlertid mange måter å teste ettergivende vegutstyr på. Samtidig er det meget kostbart å utføre slike påkjøringstester. Prosessen med å gjennomføre og utferdige testrapporter og behandle godkjenningssøknader er også tidkrevende og kostbar. Det er derfor ønskelig å begrense omfanget av påkjøringstester til det aller mest nødvendige. På bakgrunn av dette tok Norge høsten 1998 initiativ til at det etableres en nordisk samarbeidsgruppe for å samordne arbeidet med testing og godkjenning av ettergivende vegutstyr i følge EN 12767. Den 29. januar 1999 ble det avholdt et møte i Oslo med vegmyndigheter og testlaboratorier fra de nordiske land. Der ble det besluttet å etablere en nordisk samarbeidsgruppe for oppfølging og samordning av det videre arbeidet med testing og godkjenning av ettergivende vegutstyr i samsvar med EN 12767. På et senere møde i Stockholm 22. november 1999 ble man enige om at arbeidsgruppens mandat utvides til også å omfatte nordisk samordning av testing og godkjenning av rekkverk, rekkverksender og støtputer, som en oppfølging av CEN/TC 226/WG 1 (EN 1317-1-6). Det var enighet om at samarbeidsgruppen skulle bestå av representanter for veggmyndighetene i de nordiske landene. Norge påtok seg sekretariatet. Opprinnelig bestod arbeidsgruppen av én representant fra hvert land, men er senere blitt utvidet noe. Følgende deltakere er med i samarbeidsgruppen: Peter Johnsen, Jonhsen Consult, (Vejdirektoratet, Danmark) Tim Larsen, TL Engineering, (Vejdirektoratet, Danmark) Kari Lehtonen, Vägverket, Finland Otto Kleppe, Vegdirektoratet, Norge Svein A. Stigre, for Vegdirektoratet, Norge (sekretær) Anders Håkansson, Vägverket, Sverige Tommy Bäckström, Vägverket, Sverige Samarbeidsgruppen har som formål å utarbeide et dokument for felles nordisk forståelse av EN 12767 og EN 1317, bl.a. med det formål i størst mulig grad å redusere antall produkter som må testes. iii
INNHOLDFORTEGNELSE 1. EFTERGIVELIGE MASTER... 1 2. HVOR BØR ETTERGIVENDE MASTER BRUKES... 1 3. KLASSIFISERING AV ETTERGIVENDE MASTER: HE, LE OG NE... 2 3.1. Generelt... 2 3.2. Energiabsorberende klasser... 2 3.3. Sikkerhetsklasser... 3 3.4. Forståelsen av tabell 7a-7c i EN 12767... 3 4. GODKJENNING AV TESTEDE MASTER... 3 4.1. Søknad om godkjenning... 3 4.2. Formell godkjenning tillatelse til bruk... 4 4.3. Godkjenning i Norden... 4 4.4. Bekreftelse på godkjenning i Norden... 4 4.5. Overgangsordninger for master som er godkjent tidligere men ikke i henhold til EN 12767... 4 4.6. Dokumentasjon og produkttegninger... 5 4.7. Monteringsanvisning... 5 4.8. Begrænsninger i anvendelse... 5 5. GODKJENNING AV ETTERGIVENDE SKILTMASTTYPER I FORHOLD TIL FARTGRENSER... 6 5.1. HE-skiltmaster... 6 5.2. LE-skiltmaster... 6 5.3. NE-skiltmaster... 6 6. GODKJENNING AV ETTERGIVENDE LYSMASTTYPER I FORHOLD TIL FARTGRENSER... 6 7. MASTER SOM TILHØRER SAMME PRODUKTFAMILIE... 7 8. STANDARD HØYDER SOM BØR TESTES FOR LYSMASTER... 7 8.1. HE- og LE-lysmaster... 7 8.2. NE-lysmaster... 7 9. UTLIGGENDE PÅ LYSMASTER... 7 10. STANDARD TESTHØYDE TIL UNDERKANT TRAFIKKSKILT... 8 11. SKILTE MONTERET PÅ TO ELLER FLERE MASTER... 8 12. MAKSIMUM TILLATTE DIMENSJONER PÅ IKKE- PÅKJØRINGSFARLIGE STOLPER... 8 13. ELEKTRISK UTSTYR I TESTMASTER... 8 14. KALIBRERING AV TESTKJØRETØY... 9 iv
v
1. Eftergivelige master Betegnelsen "ettergivende master" benyttes som en felles nordisk betegnelse for skiltmaster, lysmaster m.m. som er testet og godkjent i samsvar med EN 12767. Produkter som ikke er testet og godkjent i følge EN 12767 kan ikke betegnes som ettergivende, bortsett fra produkter som er så svake og/eller lette i konstruksjon/dimensjoner at de av den grunn er naturlig ettergivende. Ettergivende master klassifiseres I følge deres energiabsorberende evne som følger: HE: Høyt energiabsorberende (High Energy absorbing) LE: Lavt energiabsorberende (Low Energy absorbing) NE: Non energiabsorberende (Non Energy absorbing) Andre betegnelser som påkjørselsvennlige, trafikksikre, krocksikre, osv. bør unngås i fagterminologien. 2. Hvor bør ettergivende master brukes Anvendelse af de forskellige typer eftergivelige master afhænger af forskellige vej- og trafikforhold. Krav om anvendelse af eftergivelige master bør som hovedregel altid gælde ved: anlæg af nye veje opsætning af nye master langs eksisterende veje systematisk udskiftning af master langs eksisterende veje. Kravene gælder dog ikke, hvis masterne er placeret bag autoværn (uden for autoværnets arbejdsbredde), uden for vejens sikkerhedszone eller på anden måde, således at de ikke kan blive påkørt. Af sikkerhedsmæssige årsager bør der anvendes eftergivelige master til opsætning af vejtavler, lysmaster og signalmaster på veje med stor trafikmængde og hastighedsgrænser på 50 60 km/h eller højere. Generelt vil det være mest aktuelt at benytte HE-master (høj energiabsorbering) til belysningsmaster og LE-master (lav energiabsorbering) til vejskilte og signalmaster inden for tætbebygget område, hvor fartgrænsen normalt er 50 eller 60 km/h, mens det generelt vil være mest aktuelt at anvende LE-master til lysmaster og NE-master (non energiabsorberende) til vejskilte og signalmaster uden for tæt bebyggede områder, hvor fartgrænsen er 70 km/h eller større. På følgende steder bør anvendes HE-master til belysningsmaster og LE-master til vejskilte og signalmaster: hvor det er særligt vigtigt at fange vildfarne køretøjer, fordi der kan være fare for, at de kan fortsætte mod farlige forhindringer som fx træer, brosøjler, støjskærme. i byområder og andre steder med megen gang- og cykeltrafik. i midterheller uden autoværn som ikke er tilstrækkeligt brede til, at en påkørt belysningsmast, skiltemast eller signalmast ikke rager ud på kørebanen og derved kan blive påkørt af andre køretøjer. 1
NE-master bør ikke anvendes i byområder og andre steder med meget gang- og cykeltrafik pga. faren for, at fodgængere og cyklister kan blive ramt af en påkørt mast eller vildfarne køretøjer. Andre steder bør anvendes LE-master eller NE-master til lysmaster og NE-master til vejskilte inkl. steder med lidt fodgænger- og cykeltrafik. Enkelte typer ettergivende master er avhengige av å bli truffet i eller nær et spesielt punkt for at de skal kunne fungere som tiltenkt. Dette gjelder særlig visse typer NEmaster med avskjæringsledd. For slike typer master gjelder følgende begrensninger i anvendelse: De bør ikke brukes bak rekkverk innenfor rekkverkets arbeidsbrede/deformasjonsbredde. Dette gjelder imidlertid ikke for wirerekkverk. For skråninger på fylling/fallende terreng brattere enn 1:4 bør de ikke monteres med avskjæringsleddet lavere enn ca. 30-40 cm under vegbanenivå. 3. Klassifisering av ettergivende master: HE, LE og NE 3.1. Generelt Klassificering af master i de forskellige klasser skal foretages ud fra et fuldskala forsøg med en personbil, hvis totalvægt er ca. 900 kg. Der skal principielt udføres et fuldskala forsøg for hver anvendelsesmulighed for den enkelte mastetype. Således skal en mast principielt gennemgå tre test, hvis den skal anvendes til henholdsvis tavlemontage, belysningsmast og signalanlæg. Den enkelte mastetype skal derudover også testes i den største og mindste dimension samt med den maksimalt forekomne monterede vægt, den er dimensioneret til at bære. I praksis vil det i starten nok være vanskeligt at finde master, der er testet for alle anvendelsesmuligheder. Der er dog muligheder inden for bestemmelserne i EN 12767 at reducere antallet af test ved at gruppere masterne i produktfamilier. Hvordan grupperingen skal foretages fremstår imidlertid noget uklart, da det er svært at finde brugbare kriterier for at foretage denne gruppering. Ind til videre må der derfor i hvert enkelt tilfælde foretages en bedømmelse af, hvorvidt en given mast, der fx er testet med monteret tavle, også kvalificerer til den samme kategori, hvis der i stedet monteres et signal eller et belysningsarmatur på masten. 3.2. Energiabsorberende klasser I henhold til EN 12767 opdeles eftergivelige master i 3 klasser efter deres energiabsorberende evne. Disse klasser er: HE (Høj Energiabsorbering), der er kendetegnet ved, at et køretøj i forbindelse med en påkørsel nedbremsen og bringes til standsning på en kontrolleret måde. 2
LE (Lav Energiabsorbering), der er kendetegnet ved, at et køretøj i forbindelse med en påkørsel nedbremses på en kontrolleret måde. NE (Non Energiabsorbering), der er kendetegnet ved, at et køretøj i forbindelse med en påkørsel ikke nedbremses af betydning. Andre betegnelser for energiabsorberende evne, som f.eks. type 1, 2 og osv. bør ikke benyttes. 3.3. Sikkerhetsklasser Ud over klassificering i de tre forskellige mastetyper er masterne inddelt i sikkerhedsklasser ud fra, hvor stor en risiko masterne udgør ved en påkørsel. Indpasningen i sikkerhedsklasserne er bestemt ud fra de opnåede testværdier for ASI (Accident Severity Index) og THIV (Theoretical Head Impact Velocity). Der opereres med 5 sikkerhedsklasser. Klasse 0 benyttes til master, der ikke er testet, eller ikke kan opfylde kravene til sikkerhedsklasserne. Jo større sikkerhedsklasse jo mindre er risikoen for personskader ved en påkørsel. For godkjenning av skiltmaster og lysmaster vil vegmyndighetene i de nordiske landene inntil videre ikke stille krav om noe spesiell sikkerhetsklasse ("occupant safety level"). For lysmaster har Finland imidlertid valgt en maksimum THIV verdi på 27. Dette tilsvarer følgende sikkerhetsnivåer: HE = sikkerhetsnivå 3, LE = sikkerhetsnivå 3, NE = sikkerhetsnivå 2. 3.4. Forståelsen av tabell 7a-7c i EN 12767 Tabellene 7a, 7b og 7c i EN 12767 skal forstås slik at det kun kan utgis godkjenningsattest for den funksjonstype ("performance type") som produktet er testet og godkjent for, dvs. det som er angitt i ruten til venstre under kolonnen "Approval to performance type". Denne funksjonstype vil imidlertid gi automatisk godkjenning for de funksjonstypene som er angitt i ruten direkte til høyre for denne under kolonnen "Includes also approval to performance types". 4. Godkjenning av testede master Retningslinjer som gjøres gjeldende i Norden for søknad om godkjenning av ettergivende master er angitt nedenfor. 4.1. Søknad om godkjenning For en mast som er testet og søkes godkjent i henhold til EN 12767 er det ikke påkrevd for produsenten å sende inn søknad om godkjenning til alle de nordiske land. Det er tilstrekkelig å sende søknad om godkjenning til et land. I utgangspunktet vil dette naturlig være hjemlandet til produsenten, men produsenten kan selv fritt velge det land han vil sende søknaden om godkjenning til. Danmark har som det eneste nordiske land ingen godkendelsesordning, men vil i hvert tilfælde vurdere anvendelsesområdet for det enkelte produkt ud fra testrapporten fra det akkrediterede testinstitut. 3
4.2. Formell godkjenning tillatelse til bruk Det kan ikke utstedes formelle godkjenninger av testede master så lenge et system/- opplegg for godkjenning ikke er utarbeidet av CEN og innført i hvert land. Det vil sannsynligvis ennå ta noen år før dette er utarbeidet og innført. Inntil videre utstedes tillatelser til bruk av ettergivende master som er testet i henhold til, og som tilfredsstiller sikkerhetskravene i EN 12767. Vedkommende instans som skal gi tillatelse til bruk av master skal vurdere om de er testet i henhold til retningslinjene i EN 12767 og om de sikkerhetskravene ("performance requirements") som stilles i EN 12767 er tilfredsstilt. En tillatelse til bruk gis under forutsetning av at produktene som leveres er av samme konstruksjon og kvalitet som det godkjente produktet. En tillatelse til bruk vil samtidig gjelde for alle de andre nordiske landene, med forbehold om det som er nevnt i kapittel 4.3 om vurdering i et annet nordisk land, samt sikkerhetsklasse, vindlast og snørydding. Det finnes for tiden ikke noen typegodkjennelsesordning for vegutstyr i Danmark. 4.3. Godkjenning i Norden Som nevnt i kapittel 4.2, vil en tillatelse til bruk gitt i et nordisk land samtidig gjelde for de andre nordiske landene, med forbehold om de krav til sikkerhetsklasse, vindlast og snørrydding som gjøres gjeldende i hvert enkelt land. Det er imidlertid anledning for ett annet nordisk land til å be om en vurdering av om en allerede "godkjent test" er utført i samsvar med og tilfredsstiller kravene i EN 12767, i tilfelle landet av forskjellige grunner skulle finne det ønskelig. Denne uavhengige vurderingen skal utføres av en annen faginstans som dette landet selv peker ut. Dersom denne faginstansen bekrefter at testen er utført tilfredsstillende og at masten tilfredsstiller sikkerhetskravene i EN 12767, skal masten aksepteres for bruk i alle de nordiske landene uten ytterligere innsigelser hva gjelder EN 12767, med forbehold som er nevnt i avsnittet ovenfor. Alle testdata fra finsk utførte tester skal foreligge på engelsk eller svensk for de produkter som skal markedsføres i de andre nordiske landene. 4.4. Bekreftelse på godkjenning i Norden Kopi av brevet som bekrefter tillatelse til bruk eller en sammenfatning av dette sendes vegmyndighetene og andre organer i alle de nordiske landene av den vegmyndighet som har "godkjent" produktet. Vedlegget til dette dokumentet inneholder en adresseliste over alle vegmyndigheter og andre organer som en kopi av godkjenningsbrevet/sammenfatningen bør sendes til. 4.5. Overgangsordninger for master som er godkjent tidligere men ikke i henhold til EN 12767 Tidligere testresultater kan godkjennes hvis testen er utført i samsvar med testkravene i pren 12767 og testresultatene tilfredsstiller sikkerhetskravene ("performance requirements") i EN 12767. 4
Master som er godkjent tidligere, men som ikke tilfredsstiller kravene til EN 12767 vil falle inn i en av tre følgende kategorier: 1. En eller flere påkrevde tester i henhold til EN 12767 mangler (f.eks. kan det være foretatt en "low speed test", men ikke "high speed test"). Det må suppleres med antall påkrevde tester. 2. Godkjenningskravene i følge EN 12767 overskrides til en viss grad, men masten har vært godkjent tidligere. Det må foretas en ingeniørmessig vurdering av om avvikene er mindre vesentlige, slik at masten evt. kan godkjennes eller om det må foretas ny påkjøringstest. 3. Påkjøringstesten er ikke utført i samsvar med kravene til testens utførelse i EN 12767 (det kan f.eks. ha vært benyttet færre kameraer enn påkrevd). Det må vurderes om testen allikevel kan godkjennes. Hvert land bør innføre et system hvor tidligere testede master vurderes på nytt med hensyn til om de kan aksepteres innenfor den nye EN 12767 på tross av mindre vesentlige forskjeller, eller om ny test bør foretas. Det tillates en overgangsordning for master som er godkjent tidligere, men som ikke er testet og godkjent i henhold til EN 12767. Det tillates ingen overgangsordning for produkter som ikke er godkjent tidligere. 4.6. Dokumentasjon og produkttegninger Ved påkjøringstesten skal det foreligge korrekte tegninger og annet av testobjektet som inneholder nødvendige opplysninger om materialkvaliteter, dimensjoner, skjøteforbindeleser, skrueforbindelser, utførelsesklasse, korrosjonsbeskyttelse, momenttiltrekningskraft, fuktighet av tre etc. Det tilligger den ansvarlige for utførelse av påkjøringstesten å kontrollere at testobjektet er i overensstemmelse med tegningene. Tegningene skal være av en slik kvalitet at de kan anvendes for produksjon av master med jevn kvalitet og forutsigbare egenskaper. Disse tegningene skal være lett tilgjengelige for kontroll i produksjonslinjen for å sjekke at produktet som leveres er i overensstemmelse med tegningene og det godkjente produkt. Tegningene vil også kunne danne grunnlaget for å bedømme om en evt. konstruksjonsendring er av mindre vesentlig art og ikke vil påvirke produktets funksjon, eller om konstruksjonsendringen nødvendiggjør fornyet testing. Tegningene vil også kunne spille en viktig rolle i bedømmelsen av produktfamilier. 4.7. Monteringsanvisning Leverandøren skal udarbejde en monteringsanvisning, som minimum indeholder en beskrivelse af, hvordan masten skal funderes, og hvilke forholdsregler der er gældende for montering af udstyr på masten. 4.8. Begrænsninger i anvendelse På energiabsorberende lysmaster uden afskæringsled må der ikke monteres skilte eller andet udstyr, med mindre at masten er testet herfor, da eftergiveligheden ofte vil stoppe ved fastgørelsesbeslagene, som i de fleste tilfælde forhindrer masten i at deformere som forudsat. 5
På energiabsorberende lysmaster med afskæringsled kan der undtagelsesvist monteres skilte og andet udstyr for så vidt det ligger inden for afskæringsleddets bæreevne. 5. Godkjenning av ettergivende skiltmasttyper i forhold til fartgrenser Det henvises til kapittel 2 for valg av HE-, LE- og NE-skiltmaster. 5.1. HE-skiltmaster Det anses inntil videre ikke aktuelt å utvikle skiltmaster i henhold til HE-kravene fordi skiltmaster er så korte at det vil det være vanskelig for en skiltstolpe å retardere et kjøretøy og samtidig tilfredsstille kravene til maks. THIV og ASI i sikkerhetsklassene. 5.2. LE-skiltmaster Det er behov for LE-skiltmaster som er godkjent for en "high speed" test både i 70 km/t og i 100 km/t. Det kan imidlertid bli vanskelig å tilfredsstille kravene til LE-master, spesielt ved høye fartsnivå. I første omgang bør derfor "high-speed" testen utføres ved 70 km/t. Inntil man har fått mer erfaring med testing av LE-skiltmaster skal derfor følgende gjelde: LE-skiltmaster godkjent i hastighetsklasse 70 km/t aksepteres inntil videre for alle veger da det ikke finnes produkter som kan godkjennes i hastighetsklasse 100 km/t. LE-skiltmaster som er godkjent i hastighetsklasse 50 km/t vil ikke bli godkjent for veger med fartsgrense 50 km/t fordi påkjøringshastigheten i praksis ofte er høyere ved alvorlige ulykker på slike veger. 5.3. NE-skiltmaster NE-skiltmaster godkjent i hastighetsklasse 100 km/t aksepteres for alle veger NE-skiltmaster godkjent i hastighetsklasse 70 km/t aksepteres på veger med fartsgrenser 50 km/t - 80 km/t NE-skiltmaster som er godkjent i hastighetsklasse 50 km/t vil ikke bli godkjent for veger med fartsgrense 50 km/t fordi påkjøringshastigheten i praksis ofte er høyere ved alvorlige ulykker på slike veger. 6. Godkjenning av ettergivende lysmasttyper i forhold til fartgrenser I valget mellom HE-lysmaster og LE-lysmaster skal normalt HE-lysmaster benyttes, fordi HE-lysmastene i større grad fanger opp og stanser et kjøretøy som kjører utfor vegen (lavere eller ingen utgangshastighet). HE-lysmaster og LE-lysmaster må testes og godkjennes hver for seg. Dvs. at godkjenning av den ene mastetypen (f.eks. LE-mast) ikke gir automatisk godkjenning av den andre (HE-mast), og omvendt. Mastetypene kan ikke brukes om hverandre. Lysmaster godkjent i hastighetsklasse 100 km/t aksepteres på alle veger Lysmaster godkjent i hastighetsklasse 70 km/t aksepteres på veger med fartsgrense 50 km/t - 80 km/t Lysmaster som er godkjent i hastighetsklasse 50 km/t vil ikke bli godkjent for veger med fartsgrense 50 km/t fordi påkjøringshastigheten i praksis ofte er høyere ved alvorlige ulykker på slike veger. 6
Dersom det skulle vise seg at det ikke blir mulig å tilfredsstille kravene til HE-lysmaster ved høye påkjøringshastigheter (hastighetsklasse 100 km/t), anvendes inntil videre kravene til LE-lysmaster for høyhastighetsveger (fartsgrense 90-120 km/t). 7. Master som tilhører samme produktfamilie I EN 12767 (kapittel 5.1) er det foreskrevet at dersom master finnes i forskjellige størrelser og høyder, men kan betraktes som tilhørende samme produktfamilie med hensyn til konstruksjon, så skal den største og den minste versjonen som velges av produsenten testes. Videre står det at dersom godkjenningsmyndigheten mener at forskjellen i størrelse og høyde ikke vil påvirke mastens adferd ved påkjørsel, kan det bestemme å ikke teste den minste versjonen. Det er meget komplisert å finne brukbare kriterier for klassifisering av master i samme produktfamilie. Det kan til og med skje at en mast av samme type og konstruksjon, men med forskjellige dimensjoner faller inn i forskjellige energiabsorberende kategorier (NE, LE eller HE). Dette medfører at det ofte må foretas en individuell vurdering av hver mastetype mht. klassifisering i produktfamilie. For NE-master bør det normalt være tilstrekkelig å teste den største og tyngste versjonen. Mindre master av samme type eller eksakt samme mast med lettere last vil høyst sannsynlig fungere bedre. 8. Standard høyder som bør testes for lysmaster 8.1. HE- og LE-lysmaster Det bør foretas en "high speed" test for høyeste og laveste aktuelle mastehøyde. I Norden vil dette normalt være 12 m og 8 m (evt. 10 m), men produsenten velger selv høyder. Alle mellomliggende høyder vil automatisk bli godkjent for master som kan sies å tilhøre samme produktfamilie. Dvs at konstruksjon og dimensjoner ellers er tilnærmet like. For HE- og LE-lysmaster vil det være tilstrekkelig å utføre kun én "low speed" test for hver produktfamilie. Dvs. at det ikke vil være påkrevet å foreta "low speed" test både for den høye og den lave masten. "Low speed" testen utføres kun for den største masten. 8.2. NE-lysmaster Den høyeste aktuelle masten bør testes. Normalt vil dette være 12 m, men produsenten velger selv mastehøyder. For NE-lysmaster gjelder generelt regelen om at godkjenning av en mastehøyde automatisk gir godkjenning av kortere mastehøyder for samme type mast, men det gir ikke godkjenning av større høyder. 9. Utliggende på lysmaster Ut fra kriteriet om at master skal testes med maks. vekt som de er konstruert for, skal lysmaster som er designet for utliggerarm testes med maks. utliggerlengde som masten er beregnet for. 7
Dersom påkjøringstesten av en mast med utliggerarm tilfredsstiller sikkerhetskravene i EN 12767 anses normalt lysmaster med av samme produktfamilie uten utliggerarm samtidig å tilfredsstille sikkerhetskravene. 10. Standard testhøyde til underkant trafikkskilt Standard testhøyde til underkant skilt for vegvisningsstavler og andre store skilttavler skal være 2,0 m. For andre skilttyper som skal monteres vesentlig lavere (ca. 0-1,5 m over vegbanenivå), bør det foretas en tilleggstest ("high speed test") i samsvar med EN 12767 kapittel 6.5. 11. Skilte monteret på to eller flere master Hvis skilte monteres på to eller flere master skal der udføres en ekstra påkørselstest, hvis afstanden mellem de enkelte master er mindre end 1,50 m. Afstanden mellem masterne skal måles ved en vinkel på 20 med kørselsretningen. Se figur 1. 20 20 1,50 m < 1,50 m Testkøretøj Testkøretøj Figur 1. Er afstanden mellem masterne målt ved 20 påkørselsvinkel 1,50 m påkøres den nærmeste mast. Er afstanden < 1,50 m skal påkørslen foretages midt mellem masterne. 12. Maksimum tillatte dimensjoner på ikke-påkjøringsfarlige stolper Siden dimensjonene på standard skiltstolper som benyttes til enkle oppsett for trafikkskilt er så forskjellige de nordiske landene imellom, er det enighet om at hvert land hver for seg vurderer behovet for testing av skiltstolper for å avklare om enkle stolpeoppsett kan medføre personskade ved påkjøring. Maksimum tillatte diameter for tremaster og fullvoksne trær målt 40 cm over terreng er ca. 100 mm for at de ikke skal utgjøre et farlig sidehinder ved påkjøring. 13. Elektrisk utstyr i testmaster Lysmaster og skiltmaster som skal godkjennes for bruk til belyste skilt, bør være påmontert elektrisk utstyr som armatur og jordkabel eller luftledning, dersom dette kan tenkes å ha innvirkning på testresultatet. For visse typer av ettergivende master, som f.eks. master med avskjæringsledd, hvor det er sannsynlig at en kraftig kabel gjennom 8
mastefoten vil kunne påvirke testforløpet, skal masten testes med maksimum aktuell kabelstørrelse. Lysmaster skal være utrustet med armatur ved påkjøringstesten. Det ovennevnte gis normalt ikke tilbakevirkende kraft for master som nylig er godkjent i følge pren 12767, men som har vært testet uten kabler og annet elektrisk utstyr. Dersom det imidlertid er meget sannsynlig at en kraftig kabel gjennom mastefoten vil kunne påvirke testforløpet i nevneverdig grad, skal masten testes på nytt med maksimum aktuell kabelstørrelse. Det gis en overgangsperiode frem til 31. desember 2002 (se kapittel 4.5). Det kan ikke kreves at mastene skal testes med spenning tilkoplet, i og med at dette ikke er nevnt som en mulighet i EN 12767. 14. Kalibrering av testkjøretøy Det er ikke angitt i EN 12767 (kap. 6.2.2) om test dukken skal være med i kjøretøyet når kalibreringstesten utføres. I følge VTI bør testdukken være med for å oppnå mest mulig like forhold mellom kalibreringstesten og påkjøringstestene. 9