ARBEIDSRAPPORT Godtgjøring til folkevalgte - Forslag til nytt regelverk med særlig fokus på kompensasjon for tapt næringsinntekt KS-Konsulent AS September 2007
FORORD Sametinget ved møtelederskapet har på bakgrunn av revisjonsmerknad fra Riksrevisjonen 28.2.2007, samt merknad fra Plan og finanskomiteens behandling av sak 27/07, bestilt en gjennomgang av Reglementet for Sametingets politiske nivå med særlig fokus på hvordan kompensere tapt arbeidsfortjeneste for selvstendig næringsdrivende. Arbeidsrapporten skulle drøfte ulike sider ved møtegodtgjørelse og refusjon av tapt arbeidsfortjeneste generelt, samt skissere hvordan dette løses i andre folkevalgte organer i Norge. På bakgrunn av dette skulle det skisseres et forslag til et nytt reglement for Sametinget, med klare alternativer der det måtte foretas politiske valg. Rådgiver Håvard Moe i KS-Konsulent AS har skrevet arbeidsrapporten. Vi takker Sametinget for samarbeidet. Oslo, september, 2007. Arbeidsrapport Godtgjøring av folkevalgte medlemmer av Sametinget 2
INNHOLD 1. Bakgrunn... 4 2. Økonomiske vilkår for folkevalgte... 6 2.1. Godtgjøring av Folkevalgte... 6 2.1.1. Fast godtgjørelse... 7 2.1.2. Møtegodtgjøring... 7 2.1.3. Konklusjon godtgjørelser... 8 3. Vederlag for tapt arbeidsfortjeneste... 9 3.1.1. Lønnsmottaker... 10 3.1.2. Selvstendig næringsdrivende... 11 3.1.3. Konklusjon vederlag for tapt arbeidsfortjeneste... 13 4. Forslag til nytt reglement... 14 5. Avslutning... 18 Arbeidsrapport Godtgjøring av folkevalgte medlemmer av Sametinget 3
1. Bakgrunn Ved revisjon av Sametingets interne styring og regnskapsavlegget for 2006, framkom det en merknad fra Riksrevisjonen om hvordan Sametinget håndhevet reglementet for tapt arbeidsfortjeneste for folkevalgte representanter. Riksrevisjonen bad Sametinget om å utdype hvordan reglementet skulle tolkes samt vurdere om det er behov for trinnvise satser i møtegodtgjørelsen og tapskompensasjonen for bortfall av egen inntekt til folkevalgte på Sametinget. Under saksbehandlingen av sak 27/07 Reglement for Sametingets politiske nivå, fremsatte Plan og finanskomiteen en merknad. Merknaden kom etter at komiteen ikke ville tiltre møtelederskapets forslag om reglement for tapt arbeidsfortjeneste for selvstendig næringsdrivende medlemmer av Sametinget. Plan- og finanskomiteen kom med følgende merknad: Komiteen ser behovet for en helhetlig revidering av reglementet for Sametingets politiske nivå, med hovedformål å gjøre reglementet lettfattelig både for representantene og for administrasjonen. Møtelederskapet bør av den grunn vurdere ulike måter å godtgjøre aktiv møtedeltagelse og erstatning av tapt arbeidsfortjeneste, spesielt innefor selvstendig næringsvirksomhet. På bakgrunn av dette vedtaket, tok Sametingets møtelederskap kontakt med KSkonsulent AS for å få utarbeidet et nytt forslag til reglement for Sametingets politiske nivå, med særlig fokus på hvordan håndtere tapt arbeidsfortjeneste. Arbeidet skulle særlig vektlegge hvordan andre folkevalgte organer i Norge (kommuner/fylkeskommuner) håndterte dette. KS-Konsulent AS har gjort et tilfeldig utvalg av kommuner og fylkeskommuner som referansegrunnlag for å se hvordan andre kommuner praktiserer reglemente for godtgjørelse og refusjon av tapt arbeidsfortjeneste for folkevalgte. Følgende kommuner er valgt: Bømlo kommune Høyanger kommune Hå kommune Lom kommune Arbeidsrapport Godtgjøring av folkevalgte medlemmer av Sametinget 4
Leikanger kommune Selje kommune I tillegg er følgende fylkeskommuner vurdert: Sogn og Fjordane fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Finnmark fylkeskommune Disse er kommunene og fylkeskommunene valgt fordi de er kommuner og fylker hvor en har en stor andel av selvstendig næringsdrivende innbyggere innenfor primærnæringen. I tillegg har vi valgt å ta med Oslo kommune fordi det er den desidert største kommunen i Norge 1, og derfor også sannsynligvis har en godtgjørelse som ligger i øvre sjikt av hva en kan forvente at gis til folkevalgte på lokalt og regionalt nivå i Norge. 1 Oslo kommune har 550.000 innbyggere og et brutto budsjett på ca 30 milliarder kroner. Arbeidsrapport Godtgjøring av folkevalgte medlemmer av Sametinget 5
2. Økonomiske vilkår for folkevalgte 2 Politisk innsats var lenge en form for samfunnsengasjement som uten store problemer kunne innpasses i yrkes- og fritidsvirksomhet. Slik vil det fortsatt være for mange lokale folkevalgte. I slike tilfeller vil det være tilfredsstillende å ha økonomiske ordninger som sikrer dekning av utgifter som vervet medfører, samt dekning av eventuelle tap i arbeidsinntekt. Mens i andre tilfeller er vervet som folkevalgt så krevende at man må ha en godtgjøring som kompenserer de ekstra belastningene som vervet medfører. Folkevalgte er ikke tilsatt, men fungerer i et verv/ombud. En folkevalgt har ingen arbeidsgiver, men en oppdragsgiver for sitt verv/ombud. Kommunestyret, og bare det, fastsetter i henhold til kommunelovens 42 godtgjøringene for kommunale verv/ombud. Kommunestyret kan når som helst ta opp spørsmålet om godtgjøringenes størrelse og eventuelt endre disse. Både godtgjøring og lønn er oppgavepliktige ifølge skatteloven 3. 2.1. Godtgjøring av Folkevalgte I kommunal sektor er reglementet for godtgjørelse bestemt i kommunelovens 41 og 42. I kommunelovens 42 Arbeidsgodtgjøring heter det: Den som har et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv, har krav på godtgjøring for sitt arbeid etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget selv. De aller fleste kommuner og fylkeskommuner skiller mellom en generell fast godtgjørelse som gis uavhengig av møtefrekvens og en møterelatert godtgjørelse som er direkte knyttet til deltagelse på møter i regi av det folkevalgte organet. Enkelte kommuner gir en lav fast årlig godtgjørelse og høyere møtegodtgjørelse, mens andre kommuner bare gir en fast årlig godtgjørelse og ingen møtegodtgjørelse ut over dekning av reise og andre relaterte utgifter (barnepass, eventuell overnatting, etc.) 2 Innledningen til dette kapitlet er hentet fra www.folkevalgt.no. 3 For flere detaljer viser vi til veiledning fra Kommunal- og arbeidsdepartementet oktober 1997, H-20/97. Arbeidsrapport Godtgjøring av folkevalgte medlemmer av Sametinget 6
2.1.1. Fast godtgjørelse Den faste godtgjøringen er altså en generell økonomisk påskjønnelse til den som har påtatt seg lokalpolitiske verv. I og med at kommunestyret ved lov er pålagt å fastsette størrelsen på denne godtgjøringen, så varierer den svært mye rundt om i Norge. I de fleste kommuner er det et fastsatt kronebeløp. Eksempelvis mottar medlemmer av bystyret i Oslo en godtgjøring på kr 55.216,- pr år. I Nord- Trøndelag fylkeskommune gir man en årlig godtgjørelse på kr 5.000,- til medlemmer av fylkestinget. Andre steder velger man å knytte det opp mot en % -sats av ordførerens lønn. I Sogn og Fjordane fylkeskommune mottar fylkestingsmedlemmene 3,2 % av fylkesordførerens lønn på kr 611.808,-, det vil si kr 19.578,-. I Finnmark fylkeskommune er godtgjørelsen på 4,6 % av fylkesordførerens lønn, det vil si kr 27.780,-. I Bømlo kommune mottar kommunestyremedlemmene en godtgjørelse tilsvarende 1 % av ordførerens lønn (ca 5.500,-), mens de i Hå kommune mottar 2,5 % av kommunalsjefene sin lønn. Sametingsrepresentantene har en årlig grunngodtgjørelse på 54.000,- pr representant. Sett i forhold til øvrig kommunal og fylkeskommunal virksomhet er dette et meget høyt nivå. Det er så vidt vi vet bare Oslo kommune som har en fast godtgjøring i denne størrelsesorden. Til sammenligning er godtgjøringen dobbelt så høy som i Finnmark fylkeskommune, tre ganger så høy som i Sogn og Fjordane fylkeskommune og ti ganger så høy som i Nord-Trøndelag fylkeskommune. 2.1.2. Møtegodtgjøring I tillegg til den faste godtgjørelsen gis det ofte (men ikke alltid) en møtegodtgjørelse pr møte som representantene er tilsted på. Størrelsen på denne godtgjørelsen varierer (og er delvis avhengig av størrelsen på den faste godtgjørelsen). Eksempelvis mottar bystyrerepresentantene i Oslo kommune kr 1.336,- pr møte (under fire timer) og kr 2.671,- pr heldagsmøte i bystyre og 1.336,- pr møte i bystyrets komiteer. Det vil si at hvis en bystyrerepresentant deltar i 10 heldagsmøter i bystyret og 10 komitémøter, får de en årlig møtegodtgjørelse på ca 40.000,-. I Nord-Trøndelag fylkeskommune mottar man kr 350,- i møtegodtgjørelse for møter som varer mindre enn 4 timer Arbeidsrapport Godtgjøring av folkevalgte medlemmer av Sametinget 7
og kr 500,- for møter som varer mer enn 4 timer. I Sogn og Fjordane får fylkestingsrepresentantene kr 920,- pr dag i fylkestinget og kr 615,- pr dag i utvalg og komiteer, og i Finnmark fylkeskommune gis det kr 800,- pr dag for møter i Fylkestinget. Andre steder velger man å knytte dette opp mot ordførerens lønn. I Bømlo kommune får kommunestyrerepresentantene 1 av ordføreres lønn for hvert møte de deltar på (anslagsvis ca kr 500,-). I Hå kommune får ikke de som mottar fast årlig godtgjørelse, møtegodtgjørelse i det hele tatt. I Sametinget er det variable godtgjørelser for møtedeltakelse på kr 800,- pr møte inntil 4 timer, kr 1.200,- for møter over fire timer. Med unntak av Oslo kommune er dette sett i forhold til øvrige kommuner og fylkeskommuner vi har sammenlignet med, meget høyt. På Sametinget har man også en ordning for godtgjøring av møter i partigruppene. Dette er en særordning for Sametinget som vi ikke har funnet at noen kommuner eller fylkeskommuner i Norge praktiserer. Alle andre steder anses gruppemøtene som partianliggende og som gjøres som en del av den frivillige partiaktiviteten 4. Disse godtgjøres derfor ikke av kommunen/ fylkeskommunen. Deltagelse på gruppemøtene godtgjøres med kr 1.550,- pr møte. Ved full deltagelse i gruppe-, komité- og plenumsmøter vil en representant motta anslagsvis ca kr 50.000,- i året i møtegodtgjørelse. 2.1.3. Konklusjon godtgjørelser Sett i forhold til antall dager/timer tilstedeværelse, har representantene ved Sametinget en meget gunstig ordning for godtgjørelse. Med unntak av Oslo kommune, så er det ingen av de kommunene/ fylkeskommunene vi har undersøkt som er i nærheten av Sametinget når det gjelder den faste godtgjørelsen eller møtegodtgjørelsen til representantene. Særordningen med godtgjørelse for møter i partigruppene gjør at den totale godtgjørelsen er meget høy, antageligvis desidert høyest for folkevalgte representanter på lokalt og regionalt nivå i Norge. 4 Men tapt arbeidsfortjeneste dekkes i forbindelse med gruppemøter på fylkestingene. Arbeidsrapport Godtgjøring av folkevalgte medlemmer av Sametinget 8
3. Vederlag for tapt arbeidsfortjeneste 5 Kommuneloven 41 Dekning av utgifter og økonomisk tap, omhandler rett til dekning av tap av inntekt i forbindelse med kommunale verv. I kommuneloven 41 heter det: 1. Den som har et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv, har krav på skyss-, kost-, og overnattingsgodtgjøring for reiser i forbindelse med vervet, etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget selv. 2. Tap av inntekt og påførte utgifter som følge av kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv erstattes opp til et visst beløp pr. dag, fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget selv. Det skal fastsettes ulike satser for legitimerte og ulegitimerte tap. Alle folkevalgte/tillitsvalgte har rett til dekning av tap av inntekt som følge av vervet/ombudet. Vederlaget kan gis til arbeidstakere, selvstendige næringsdrivende og personer uten arbeidsinntekt dersom de må forsømme sine ordinære gjøremål for å ivareta tillitsvervet. Det betyr at hvis man ikke må forsømme sine gjøremål, så har man heller ikke krav på vederlag. Hvis man eksempel driver sommerbasert turistnæring (sesongbetont arbeid) betyr det at man ikke automatisk kan kreve tapt arbeidsfortjeneste for dette i vintermånedene. Reglene for dekning av tap av inntekt fastsettes av kommunestyret selv i den enkelte kommune. I uttrykket inntekt ligger ikke bare lønnsinntekt; også selvstendig næringsdrivendes inntekt og andre inntektstap skal erstattes. Nå kan det lett tenkes situasjoner hvor folkevalgte har frafall fra en inntekt som langt overstiger normalen for inntekt, og som gjør at kommunen ikke vil ha muligheten til å dekke det reelle tapet. Kommunelovens 41, andre ledd fastslår derfor at kommunen skal fastsettes en grense som begrenser beløpet oppad. Departementet har gitt utfyllende vurderinger i KRD Rundskriv H-17/96. Ved tap av inntekt skilles det mellom: 5 Innledningen her er hentet fra www.folkevalgt.no Arbeidsrapport Godtgjøring av folkevalgte medlemmer av Sametinget 9
Legitimerte tap Legitimert tap av inntekt er den lønnen arbeidsgiveren bekrefter at arbeidstakeren taper eller en næringsdrivende kan påvise bl.a. via likningsoppgaver at hans fravær påfører ham ved å delta i møter i kommunale organ. Ulegitimerte tap Ulegitimert tap av inntekt er tapt inntekt som ikke kan dokumenteres. Eksempelvis kan en student hevde at siden jeg ikke er på lesesalen i dag vil min mulighet for oppnå beste karakter reduseres. Det er ikke mulig å dokumentere dette. Det samme gjelder hjemmeværende, pensjonister, etc. Det skal fastsettes ulike satser for legitimerte og ulegitimert tap. Vi skal i den videre vurderingen konsentrere oss om det legitimerte tapet av arbeidsfortjeneste ved deltagelse i folkevalgte organer. 3.1.1. Lønnsmottaker Det legitimerte tapet for lønnsmottakere er relativt enkelt å håndtere. Her må representantene fremlegge dokumentasjon på direkte trekk som de har hatt i inntekt fra en arbeidsgiver eller/og frafall av inntekt fra andre (faste) inntektskilder og som avkortes som en direkte følge det folkevalgte vervet. De fleste dekker tapt inntekt og feriepenger, men ikke pensjonsomkostninger (men en del dekker det og). I Oslo kommune dekker de legitimert fravær opp til 2.536,- pr dag. Arbeidstakere skal legitimere tap i form av en erklæring fra sin arbeidsgiver. For møter som varer fire timer eller mindre, inklusive reise, reduseres ovennevnte satser med en halvpart. I tillegg dekkes legitimerte ekstrautgifter til omsorgsarbeid som barnepass, stell og pass av syke, eldre, m.v. I Nord-Trøndelag fylkeskommune heter det at dersom kravet om erstatning for tap av arbeidsinntekt er legitimert/attestert, kan erstatning gis med inntil kr. 2.000,- pr. møtedag. Eventuelle feriepenger, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift kommer i tillegg. Inntektstap legitimeres for lønnsmottakere Arbeidsrapport Godtgjøring av folkevalgte medlemmer av Sametinget 10
ved erklæring fra arbeidsgiver om at lønn ikke blir utbetalt (eller blir trukket). Samme sats (kr 2.000,-) brukes i Finnmark fylkeskommune. I de øvrige kommunene vi har undersøkt, ligger satsene (til dels betydelig) lavere. Det vil være rimelig å legge til grunn at den som får fri i ordinær arbeidstid uten lønnstrekk for å utføre politiske verv, ikke har tap av inntekt. 3.1.2. Selvstendig næringsdrivende Dersom en ikke har en arbeidsgiver som trekker en i lønn, men har en dokumenterbar inntekt regnes som selvstendig næringsdrivende. Også for disse kan det være et tap å delta i folkevalgte organer, så fremt det arbeide man har til daglig lider under fraværet. Driver man sesongbetont fiske, er det ikke gitt at man har krav på refusjon for tapt arbeidsfortjeneste for de møtene som faller utenom sesongen. Hvordan dette skal løses og praktiseres er det i stor grad opp til den enkelte kommune å bestemme. Det er stort sett tre ulike modeller som benyttes i kommune-norge. Egenerklæring Demokratiet i Norge er bygd på tillitt. Man tar som utgangspunkt at de folkevalgte ikke har gått inn i politikken for å tjene penger. Dermed godtar man at det kun skrives en egenerklæring der man godtgjør tapet man mener å ha som selvstendig næringsdrivende. Bømlo kommune har denne modellen, der refusjonen er begrenset oppad til kr 1.400,-. Finnmark fylkeskommune har også den samme modellen. I reglementet der heter det: Selvstendig næringsdrivende legitimerer tapet ved å legge frem egenerklæring eller annen dokumentasjon som kan godkjennes. Timebetaling/fast sats Den andre modellen baserer seg på timebetaling. For de som ikke blir trukket i lønn av en arbeidsgiver (det vil si selvstendig næringsdrivende), utbetales det en timebetaling for hver påbegynte time. I Lom kommune er denne på kr 135,- pr time. I Leikanger er satsen på kr 150,- pr time. I Høyanger kommune har folkevalgte som er selvstendig næringsdrivende eller uten fast inntekt et vederlag på kr 600,- for heldagsmøter og kr 300,- for halvdagsmøter. Den Arbeidsrapport Godtgjøring av folkevalgte medlemmer av Sametinget 11
samme modellen har man valgt i Hå kommune, med kr 500,- for heldagsmøter og kr 300,- for halvdagsmøter. Refusjon med bakgrunn i likningsattest Den tredje modellen tar utgangspunkt i likningsattesten. Dersom man ikke kan legitimere direkte trekk fra arbeidsgiver, dekkes inntektstapet ved fremleggelse av utskrift av siste års ligning. Man tar ligningsattesten og dividerer netto årsinntekt på 260 dager. Beløpet begrenses alltid oppad til en øvre fastsatt sum. I Sogn og Fjordane fylkeskommune er dette kr 2.170,- mens det både i Finnmark og Nord-Trøndelag fylkeskommune dekkes med inntil kr 2.000,-. I de kommunene vi har undersøkt ligger beløpet (til dels betydelig lavere). I Oslo kommune heter det: Selvstendig næringsdrivende skal legitimere tap ved ligningsattest og egenmelding som sannsynliggjør tapet. Det er denne modellen Sametinget praktiserer i dag. I reglementet heter det: Legitimert tapt arbeidsfortjeneste dekkes med inntil kr 2 000 pr. dag og ytes til den som kan dokumentere et faktisk tap i arbeidsinntekten. [ ] Krav om tapt arbeidsfortjeneste fra selvstendig næringsdrivende skal dokumenteres alternativ som følger: utskrift av foregående års ligning og næringsoppgave, eller dokumentasjon på utbetalt lønn til stedfortreder Dersom utskrift av foregående års ligning og næringsoppgave ikke klargjør eller sannsynliggjør for det som kreves, kan Sametinget i samråd med den som fremmer kravet foreta en individuell vurdering av faktisk tap. Det har tidvis blitt stilt spørsmål om man skal regne brutto eller netto inntekt og hvilket år man skal legge til grunn for likningsattesten (denne foreligger jo ikke før i november året etter). Når det gjelder spørsmålet om brutto og netto inntekt, så er det gjennomgående netto som teller. Dette er den offisielle dokumentasjonen på hva du har hatt i inntekt siste skatteår og som skatten beregnes ut i fra. Arbeidsrapport Godtgjøring av folkevalgte medlemmer av Sametinget 12
I Nord-Trøndelag heter det dog: Jordbrukere/bønder som krever at jordbruksfradraget skal inngå i grunnlaget ved beregning av erstatning for tap av arbeidsinntekt for deltakelse i fylkeskommunale verv, må dokumentere dette fradraget. Dokumentert jordbruksfradrag påplusses netto skattbar inntekt ved beregning av erstatning for tap av arbeidsinntekt. I Nord-Trøndelag heter det forøvrig: Selvstendige næringsdrivende legitimerer inntektstapet ved framleggelse av utskrift av siste års ligning eller annen legitimasjon som kan godkjennes av fylkesordfører. Når det gjelder hvilket år man skal bruke som grunnlag for beregning av tapet, så er det vår klare oppfatning at det er den til en hver tid gjeldene likningsattest som skal benyttes. Nå kan det jo henføres at inntekten varierer fra år til år, og at man derfor kan komme veldig skjevt ut. Til dette er det å anføre at dette jevner seg ut over tid. Eksempelvis kan man jo få en høyere utbetaling en det man reelt sett har krav på i år 4, fordi man i år tre av folkevalgtperioden har hatt et meget godt inntektsår. Alternativt kan man ved store svingninger årsinntekt ta gjennomsnittet av tre siste års ligningsattester 6. 3.1.3. Konklusjon vederlag for tapt arbeidsfortjeneste Som vi har sett, ser det ut til at Sametinget også når det gjelder vederlag for tapt arbeidsfortjeneste har en ordning som ligger i øvre sjikt (målt i kroner) av hva som er vanlig praksis i folkevalgte organer. Ordningen ligger på nivå med Finnmark og Nord-Trøndelag fylkeskommuner, men disse har (til dels betydelig) lavere satser for fast godtgjørelse og møtegodtgjørelse. 6 Sogn og Fjordane fylkeskommune praktiserer dette. Arbeidsrapport Godtgjøring av folkevalgte medlemmer av Sametinget 13
4. Forslag til nytt reglement Det er til dels betydelige utfordringer for en ekstern aktør å anbefale et reglement for vederlag for tapt arbeidsfortjeneste, da dette i stor grad handler om politikk. Utgangspunktet må være å finne et reglement som er enkelt å håndheve og lett å forstå for de folkevalgte 7. Det må her presiseres at et kommunestyre/fylkesting i henhold til kommuneloven 41 og 42 er habilt til å fastsette alle godtgjøringer for folkevalgte/tillitsvalgte, herunder også sin egen godtgjøring. En kommune som ønsker å praktisere en godtgjøring der det gis 2.000,- uansett dokumentasjon, er i sin fulle rett til det i henhold til kommuneloven. Når det gjelder Sametinget er dette ikke eksplisitt er lovregulert noe sted, men fremgår av Sametingets egne vedtatte fullmakter. Til syvende og sist blir dette derfor et spørsmål om hva Sametinget ønsker og finner hensiktsmessig. Hvilke modell man skal velge avhenger av derfor av hva man mener er en fornuftig balanse mellom rettferdig kompensasjon, forventning til ombudsplikten og enkelhet i selve systemet. Over har vi skissert tre ulike mulige kompensasjonsmodeller (Tillit, Timegodgjøring og Likningsattest) for tap av næringsinntekt. Hvis vi tar utgangspunkt i disse vil et mulig reglement kunne se slik ut: 7 Jmf merknaden fra Plan- og finansutvalget ved forrige behandling av saken. Arbeidsrapport Godtgjøring av folkevalgte medlemmer av Sametinget 14
Alternativ 1: Tillit 2.4 Om tapt arbeidsfortjeneste Første to avsnitt som dagens reglement, deretter følgende avsnitt: Alle som ikke faller inn under punkt 2.4.1 i dette reglementet, godtgjøres etter punkt 2.4.2. Unntaket fra dette er hjemmeværende, pensjonister, og studenter (flere?) som godtgjøres etter punkt 2.4.3 (dagens punkt 2.4.2) Det er ikke mulig å kreve både refusjon for både trekk i lønn og tapt næringsinntekt. Maksimal utbetalt tapskompensasjon er kr 2000,-. Maksimalsatsen gjelder uansett om man har større tap enn denne og gjelder pr representant pr dag, uavhengig av om man har en eller flere inntektskilder. For møter som varer fire timer eller mindre, reduseres ovennevnte satser med en halvpart. 2.4.1 Lønnstakere Legitimert tapt arbeidsfortjeneste dekkes med inntil kr 2.000,- pr. dag og ytes til den som kan dokumentere et faktisk tap i arbeidsinntekten. Krav om tapt arbeidsfortjeneste på bakgrunn av foretatt lønnstrekk fra ansatte i offentlig eller privat sektor skal dokumenteres som følger: bekreftelse fra arbeidsgiver med firmaets navn og adresse, arbeidstid, tidsrommet de er trukket for, time- eller dagsatsen inkludert sosiale utgifter lønnsslipp fra arbeidsgiver(e) som viser at trekk i lønn er foretatt Ansatte i offentlig sektor skal i tillegg legge ved kravet en oppstilling som viser at dagene vedkommende har rett til permisjon med lønn, faktisk er brukt opp. Avregningen av disse dagene gjøres fra kalenderårets start. Sametinget kan utbetale tapt arbeidsfortjenesten direkte til arbeidsgiver på bakgrunn av et refusjonskrav. Kravet må inneholde følgende dokumentasjon: Etc, etc, Som dagens avsnitt om dette 2.4.2 Selvstendig næringsdrivende Selvstendig næringsdrivende som ikke kan legitimere trekk i lønn, får utbetalt inntil kr 2.000,- pr dag i kompensasjon for tapt næringsinntekt. Kravet må fremmes gjennom en egenmelding som sannsynliggjør tapet. Sannsynligheten i kravet avgjøres av møtelederskapet (?). Kravet skal fremsettes skriftlig til Sametinget innen to måneder etter avholdt møte. Eldre krav enn dette vil ikke bli imøtekommet. Arbeidsrapport Godtgjøring av folkevalgte medlemmer av Sametinget 15
Alternativ 2: Timegodtgjøring 2.4 Om tapt arbeidsfortjeneste Første to avsnitt som dagens reglement, deretter følgende avsnitt: Alle som ikke faller inn under punkt 2.4.1 i dette reglementet, godtgjøres etter punkt 2.4.2. Unntaket fra dette er hjemmeværende, pensjonister, og studenter (flere?) som godtgjøres etter punkt 2.4.3 (dagens punkt 2.4.2) Det er ikke mulig å kreve både refusjon for både trekk i lønn og tapt næringsinntekt. Maksimal utbetalt tapskompensasjon er kr 2.000,-. Maksimalsatsen gjelder uansett om man har større tap enn denne og gjelder pr representant pr dag, uavhengig av om man har en eller flere inntektskilder. For møter som varer fire timer eller mindre, reduseres ovennevnte satser med en halvpart. 2.4.1 Lønnstakere Legitimert tapt arbeidsfortjeneste dekkes med inntil kr 2.000,- pr. dag og ytes til den som kan dokumentere et faktisk tap i arbeidsinntekten. Krav om tapt arbeidsfortjeneste på bakgrunn av foretatt lønnstrekk fra ansatte i offentlig eller privat sektor skal dokumenteres som følger: bekreftelse fra arbeidsgiver med firmaets navn og adresse, arbeidstid, tidsrommet de er trukket for, time- eller dagsatsen inkludert sosiale utgifter lønnsslipp fra arbeidsgiver(e) som viser at trekk i lønn er foretatt Ansatte i offentlig sektor skal i tillegg legge ved kravet en oppstilling som viser at dagene vedkommende har rett til permisjon med lønn, faktisk er brukt opp. Avregningen av disse dagene gjøres fra kalenderårets start. Sametinget kan utbetale tapt arbeidsfortjenesten direkte til arbeidsgiver på bakgrunn av et refusjonskrav. Kravet må inneholde følgende dokumentasjon: Etc, etc, Som dagens avsnitt om dette 2.4.2 Selvstendig næringsdrivende Selvstendig næringsdrivende som ikke kan legitimere trekk i lønn, får utbetalt timegodtgjørelse på kr 200,- (?) pr time, maks kr 2.000,- pr dag. Utbetalingen gjøres for møter som avholdes mellom kl 09.00 og 17.00 i Sametingets regi. Grunnlag for utbetaling er lengden på møte/konferansen, avrundet til nærmeste hele time (1/2 time blir regnet som hel). Møte som varer over 5 timer, blir regnet som 1 dag (8 timer). Kravet skal fremsettes skriftlig til Sametinget innen to måneder etter avholdt møte. Eldre krav enn dette vil ikke bli imøtekommet. Arbeidsrapport Godtgjøring av folkevalgte medlemmer av Sametinget 16
Alternativ 3: Ligningsattest 2.4 Om tapt arbeidsfortjeneste Første to avsnitt som dagens reglement, deretter følgende avsnitt: Alle som ikke faller inn under punkt 2.4.1 i dette reglementet, godtgjøres etter punkt 2.4.2. Unntaket fra dette er hjemmeværende, pensjonister, og studenter (flere?) som godtgjøres etter punkt 2.4.3 (dagens punkt 2.4.2) Det er ikke mulig å kreve både refusjon for både trekk i lønn og tapt næringsinntekt. Maksimal utbetalt tapskompensasjon er kr 2.000,-. Maksimalsatsen gjelder uansett om man har større tap enn denne og gjelder pr representant pr dag, uavhengig av om man har en eller flere inntektskilder. For møter som varer fire timer eller mindre, reduseres ovennevnte satser med en halvpart. 2.4.1 Lønnstakere Legitimert tapt arbeidsfortjeneste dekkes med inntil kr 2.000,- pr. dag og ytes til den som kan dokumentere et faktisk tap i arbeidsinntekten. Krav om tapt arbeidsfortjeneste på bakgrunn av foretatt lønnstrekk fra ansatte i offentlig eller privat sektor skal dokumenteres som følger: bekreftelse fra arbeidsgiver med firmaets navn og adresse, arbeidstid, tidsrommet de er trukket for, time- eller dagsatsen inkludert sosiale utgifter lønnsslipp fra arbeidsgiver(e) som viser at trekk i lønn er foretatt Ansatte i offentlig sektor skal i tillegg legge ved kravet en oppstilling som viser at dagene vedkommende har rett til permisjon med lønn, faktisk er brukt opp. Avregningen av disse dagene gjøres fra kalenderårets start. Sametinget kan utbetale tapt arbeidsfortjenesten direkte til arbeidsgiver på bakgrunn av et refusjonskrav. Kravet må inneholde følgende dokumentasjon: Etc, etc, Som dagens avsnitt om dette 2.4.2 Selvstendig næringsdrivende Selvstendig næringsdrivende som ikke kan legitimere trekk i lønn, skal legitimere eventuelle tap ved ligningsattest fra siste år. Representanter som ønsker det kan få regnet ut en gjennomsnittlig årsinntekt fra siste tre års likninger. Inntektstapet blir regnet ut etter netto årsinntekt dividert på 260 dager. For legitimerte tap som er sannsynliggjort, gis det erstatning på opptil kr 2.000,- pr dag. Det gis ikke generell automatisk tapskompensasjon fordi man er på Sametinget. Tapet skal sannsynliggjøres ved egenmelding og kravet skal fremsettes skriftlig til Sametinget innen to måneder etter avholdt møte. Eldre krav enn dette vil ikke bli imøtekommet. Arbeidsrapport Godtgjøring av folkevalgte medlemmer av Sametinget 17
5. Avslutning Gjennomgangen i denne arbeidsrapporten viser at Sametinget totalt sett har godtgjørelsesordninger for folkevalgte på lokal og regionalt nivå som er meget gode, sannsynligvis best i Norge. Som nevnt i innledningen er det viktig å ha økonomiske ordninger som sikrer at den enkelte representant ikke taper økonomisk på sitt politiske engasjement. Samtidig er det grunn til sterkt å understreke den enkeltes folkevalgtes ombudsplikt. Det å være folkevalgt er ikke er arbeid som man mottar lønn for (så fremt man ikke er frikjøpt for å ha det som arbeid), men et verv som man mottar en godtgjørelse for å ha påtatt seg. Det betyr at man i utgangspunktet er politiker på fritiden og at dette er noe man har valgt å engasjere seg i. Mange kommuner sier derfor for eksempel at møter som skjer etter 17.00 ikke honoreres da dette er en del av fritiden din og at politisk arbeid først og fremst er en frivillig fritidsaktivitet. Hvis målsettingen er et system som er enkelt å håndheve og enkelt å forstå, vil KS-K anbefale at Sametinget tar i bruk et system med timegodtgjøring for folkevalgte som er selvstendig næringsdrivende. Dette er et system som er enkelt å forstå, enkelt å håndheve 8 og lett å kommunisere til omverdenen. Dette sett i sammenheng med den allerede høye generelle godtgjørelsen folkevalgte på Sametinget har, burde gjøre et slikt system mulig. 8 Utbetalinger gjøres på bakgrunn av møtebok. Arbeidsrapport Godtgjøring av folkevalgte medlemmer av Sametinget 18
KS-Konsulent AS Best på kommunal sektor kskonsulent@ks.no www.kskonsulent.no 24 13 26 00 Postboks 1378 Vika 0114 OSLO Arbeidsrapport Godtgjøring av folkevalgte medlemmer av Sametinget 19